Nyhetsstudio

Fra 2020 til 2025 ble 850 barn født under transport til sykehus i Norge. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet (FHI), som P4 har hentet inn.

Antallet har variert mellom 125 og 153 fødsler årlig i perioden. I 2025 ble 136 barn født under transport.

Tallene skiller ikke mellom fødsler i privatbil og ambulanse.

– Dette er fødsler som kan oppleves som veldig dramatiske, sier Helene Normann, spesialrådgiver og jordmor i Helsedirektoratet, til P4.

Hun viser til forskning om hvordan kvinner opplever å føde under transport.

– Kvinner beskriver at de både er redde, men at de også føler mestring og styrke, forteller Normann.

Senest 10. november ble en baby født i en bil på Puddefjordsbroen i Bergen. Ifølge politiet gikk det bra med både mor, barn og far.

Normann understreker betydningen av oppfølging etter slike hendelser.

– Det er viktig at alle som er involvert i slike fødsler blir fulgt opp godt i etterkant, sier hun.

Sykehuset Østfold foreslår å redusere ambulansekapasiteten ved stasjonene i Indre Østfold, Moss og Fredrikstad fra tre til to ambulanser mellom klokken 02 og 10. Forslaget skal gi en årlig besparelse på rundt to millioner kroner, melder NRK.

Samtidig vil sykehuset styrke beredskapen på dag- og kveldstid med en ekstra ressurs i fylket.

– Behovet for ambulanse på natt i Østfold er lavt, med under ett oppdrag per bil per natt. Tanken vår er å dreie beredskapen mot de tidspunktene der behovet er størst, forklarer klinikksjef Asbjørn Sorteberg til NRK.

Forslaget møter motstand fra de ansatte. Hans Erik Ringnes, hovedtillitsvalgt for Delta ved Sykehuset Østfold, frykter at færre ambulanser kan gi lengre responstid dersom flere hendelser oppstår samtidig.

– Å ha to ambulanser igjen i hvert distrikt etter klokka to på natta, mener vi er veldig sårbart, sier Ringnes.

Han stiller også spørsmål ved sykehusets opplysninger om antall oppdrag om natten og etterlyser tallgrunnlaget.

Sykehuset opplyser at forslaget skal risikovurderes i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte før det tas en endelig beslutning. Analysen skal blant annet omfatte antall nattoppdrag, varigheten og hvor ofte oppdrag skjer samtidig.

Det er bred politisk støtte i Danmark til å endre reglene slik at ambulansepersonell, brannfolk og politi ikke lenger skal få prikker i førerkortet ved enkelte mindre trafikkovertredelser under utrykningskjøring.

Det skriver BeredskabsInfo etter at Folketinget har behandlet regjeringens lovforslag for første gang.

Flere partier ønsker imidlertid å gå lenger. Dansk Folkeparti vil som hovedregel hindre at mindre kjørefeil under lovlig utrykning, der det bare oppstår materielle skader, fører til tap av førerretten. Unntaket skal være dersom føreren har handlet forsettlig eller grovt uforsvarlig.

Også Enhedslisten er åpen for ytterligere endringer. Partiet viser blant annet til en paramedisiner som fikk bot og betinget tap av førerretten etter en kollisjon med en lastebil under utrykning til en pasient med hjertestans. Ingen personer ble skadet.

Fagforbundet FOA mener regjeringens forslag ikke går langt nok, mens Danske Regioner påpeker at prikker i førerkortet er relativt sjeldne ved utrykningskjøring. Tap av førerretten kan derimot få direkte konsekvenser for ambulansepersonellets mulighet til å fortsette i jobben.

Regjeringen fastholder foreløpig forslaget om å lempe reglene for prikker i førerkortet, men ikke for bøter og tap av førerretten.

Lovforslaget skal etter planen ferdigbehandles i desember. Dersom det vedtas, skal reglene tre i kraft 1. januar 2027.

Statens havarikommisjon har startet en sikkerhetsundersøkelse etter at en militært ansatt person omkom i en ulykke med en militær ambulanse i Frigård skyte- og øvingsfelt i Stjørdal 29. oktober.

Ulykken skjedde under en øvelse i Forsvaret. En stillestående militær ambulanse kom i bevegelse på et gruslagt område med flere parkerte kjøretøy. Personen kom i klem under ambulansen og omkom.

Ifølge foreløpige opplysninger til Havarikommisjonen håndterte den omkomne mest sannsynlig ambulansen alene da kjøretøyet begynte å bevege seg.

Det var annet personell i nærheten, men ingen øyevitner til selve hendelsen. Førstehjelp ble iverksatt umiddelbart etter ulykken.

Havarikommisjonen skal nå undersøke hendelsesforløpet og årsaksforholdene, og vurdere mulige forbedringer av sikkerheten.

forbundet i Nordland reagerer på forslagene om å kutte rundt 25 millioner kroner i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset. Forbundet frykter konsekvensene for akuttberedskapen og krever grundige risikoanalyser før det tas beslutninger. Det skriver Fagbladet.

Forslagene kan innebære færre døgnbemannede ambulanser og endret drift i Andøy, Saltdal, Steigen, Tverlandet og Meløy. Enkelte ambulansestasjoner er også foreslått nedlagt.

– Hvis dette går igjennom, får befolkningen dårligere tilgang til akutt helsehjelp, sier Bjørn Roger Steen, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet i Nordland.

Forbundet krever blant annet at konsekvensene for responstid, pasientsikkerhet og beredskap dokumenteres, og at ansatte, tillitsvalgte og berørte kommuner involveres.

Klinikksjef Arne Johansen understreker at ingen av de fem aktuelle tiltakene er vedtatt.

– Gjennom risikovurderingene skal vi få bedre kunnskap om hvilke konsekvenser tiltakene kan få, og om det finnes løsninger som kan redusere risikoen, sier han.

Nordlandssykehuset har utvidet prosessen med rundt to måneder etter bekymringer fra kommuner og fagfolk om at arbeidet gikk for raskt.

Johansen avviser samtidig å sette utredningen på vent til den langsiktige planen for de prehospitale tjenestene er ferdig.

– Vi skal planlegge for framtidas tjenester, men vi må også ta ansvar for de utfordringene vi har i dagens drift, sier han.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bekrefter at kontraktsbestemmelser som skal sikre tilgang til norske ambulansefly i krise og krig, først skal utformes etter dialog med deltakerne i den kommende anbudskonkurransen.

Det kommer fram i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Erlend Larsen (H), som har spurt om regjeringen har stilt krav om at fly, materiell og flygere skal være tilgjengelige for Norge ved krise og krig.

Larsen mener det er nødvendig med egne krav i anbudet, også overfor eierne av flyene dersom operatøren leier dem fra andre selskaper.

Vestre viser til at de regionale helseforetakene 8. oktober fikk beskjed om å gjennomføre anskaffelsen som en konkurransepreget dialog. Det innebærer at det endelige konkurransegrunnlaget først utformes etter dialog med tilbyderne.

– Utformingen av kontraktbestemmelser som sikrer beredskapen og tilgang til ambulansefly også i krise og krig, vil derfor skje etter at også deltakerne i konkurransen har gitt sine innspill på hvordan dette kan sikres best mulig, skriver Vestre.

Han opplyser også at departementet skal holdes orientert om prosessen før konkurransegrunnlaget fastsettes, slik at det kan vurdere om kravene til blant annet beredskap er ivaretatt.

Kommunestyrerepresentant Stein-Håkon Eilertsen (Ap) i Andøy mener Nordlandssykehuset bør sette utredningen av mulige kutt i de prehospitale tjenestene på vent til Stortinget har behandlet forslagene fra Helsereformutvalget.

Det skriver han i et debattinnlegg publisert i Vesterålen Online 4. november.

Eilertsen viser til NOU 2026:12 «Én helsetjeneste», som ble lagt fram mandag. Utvalget anbefaler blant annet sterkere samarbeid mellom sykehus og kommuner og bedre bruk av ressursene nær der folk bor.

Han mener det vil være uklokt å gjennomføre omfattende endringer i ambulansetjenesten før den nasjonale helsereformen er avklart.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor Nordland skal gjennomføre omfattende kutt i en av de mest kritiske delene av helsetjenesten før Stortinget har behandlet forslagene og avklart hvilken retning norsk helsepolitikk skal ta, skriver Eilertsen.

Han trekker fram de store avstandene, krevende værforholdene og den spredte bosettingen i Nordland, og understreker betydningen av responstid og lokal beredskap.

Eilertsen mener beslutningene må bygge på faglige vurderinger og forventet behov, og oppfordrer Nordlandssykehuset til å avvente den politiske behandlingen av helsereformen.

Ambulansetjenesten St John på New Zealand utsetter beslutningen om å legge ned tre spesialiserte beredskapsgrupper som bistår politi og brannvesen under krevende operasjoner. Det melder Radio New Zealand (RNZ) på deres nettside.

Gruppene, kjent som Specialist Emergency Response Team (SERT), bistår først og fremst politiet under taktiske operasjoner, blant annet ved væpnede konfrontasjoner. De har også støttet brannvesenet ved hendelser i tunneler, bratte fjellområder og situasjoner med gassfare.

Personell fra gruppene deltok blant annet under terrorangrepene mot moskeene i Christchurch i 2019.

St John hadde opprinnelig besluttet å avvikle ordningen fra 20. desember 2026. Begrunnelsen var manglende øremerket finansiering og behovet for å prioritere kjerneoppgavene. Helsemyndighetene hadde avslått en søknad om finansiering.

Nå opplyser viseadministrerende direktør Dan Ohs at beslutningen er utsatt mens ytterligere forhold avklares. Dette ventes å ta flere uker.

Samtidig har regjeringen kunngjort 258 millioner newzealandske dollar i ekstra finansiering til St John. Pengene skal blant annet bidra til over 220 nye ansatte, inkludert ambulansepersonell, operatører og helsepersonell.

Det er ikke opplyst om den nye finansieringen vil omfatte de spesialiserte beredskapsgruppene.

Norge mangler en nasjonalt forankret beredskapsordning for spesialisert redningsarbeid ved store ulykker og naturkatastrofer, mener Svein Magnus Sønstelid, avsnittsleder i hundetjenesten i Oslo politidistrikt.

Overfor Politiforum tar han opp utfordringene etter en samvirkeøvelse i regi av Norsk Luftambulanse, der politi, brannvesen og helsepersonell trente på krevende redningsoperasjoner.

Fire brannvesen med kompetanse innen USAR (Urban Search and Rescue) var invitert til øvelsen, der nødetatene blant annet trente på søk etter mennesker i sammenraste bygninger.

Sønstelid mener dagens beredskap er for avhengig av lokale budsjetter.

– Det er ikke noe nasjonalt forankret beredskapssystem på dette. Det er litt opp til de fire kommunale brannvesenene og deres lokale budsjetter, sier han.

Han peker også på at spesialiserte helseressurser er etablert gjennom lokale initiativer.

– Beredskapsenheten til Ullevål universitetssykehus er heller ikke en nasjonal enhet. Det er noe sykehuset har bestemt seg for å ha, fordi de ser verdien av det, sier Sønstelid.

Han trekker fram redningsaksjonen etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, der samhandlingen mellom spesialiserte ressurser fra politi, brannvesen og helsevesen ble trukket fram som en suksessfaktor.

Ifølge Sønstelid har deler av beredskapen senere fått utfordringer med finansieringen. Han forteller at en beredskapsressurs i Oslo ikke fikk midler til å videreføre arbeidet.

– De fikk beskjed om at det ikke var penger til å videreføre det. Så har hele konseptet ligget litt brakk, sier han.

June Emilie Åsenden (48) hadde autorisasjon både som sykepleier og paramedisiner. Likevel måtte hun gi fra seg sykepleierautorisasjonen dersom hun skulle få samme særaldersgrense som kollegene i ambulansetjenesten. Nå har hun sluttet i ambulansen. Det skriver Sykepleien.

Åsenden jobbet i flere år ved ambulansestasjonen på Dombås. Hun ble utdannet sykepleier i 2007, tok fagbrev i ambulansefag i 2014 og fikk senere autorisasjon som paramedisiner.

Ambulansearbeidere og paramedisinere har særaldersgrense på 60 år, mens sykepleiere har 65 år.

Sykehuset Innlandet bekrefter at ansatte med begge autorisasjonene må gi fra seg sykepleierautorisasjonen for å bli omfattet av 60-årsgrensen.

– Lov om pensjon for sykepleiere trumfer tariffavtaler, opplyser HR-avdelingen ved sykehuset.

Åsenden ønsket ikke å gi fra seg autorisasjonen.

– Det er urettferdig at sykepleiere som gjør samme jobb som paramedisinere, ikke skal få samme pensjonsmulighet som kolleger som er utdannet paramedisinere eller ambulansearbeidere, sier hun.

Hun reagerer også på arbeidstidsordningen, der en døgnvakt på 24 timer kunne gi betaling for bare 16,54 timer dersom det ikke var nattkjøring.

I august sluttet hun i ambulansetjenesten og begynte på sykehjem.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund mener pensjonsreglene er urimelige. Hun opplyser at problemstillingen nå er løftet inn i forbundet for avklaring.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Nordkjosbotn i Troms forteller om gjentatte helseplager som de knytter til inneklimaet på arbeidsplassen. Nå har verneombudet meldt forholdene til Arbeidstilsynet, skriver Fagbladet.

Ambulansepersonellet forteller om hodepine, tett nese, sår hals, utslett og neseblod. Plagene oppstår når de oppholder seg på stasjonen, og avtar vanligvis etter at vakten er over.

– Det er ikke normalt å bli syk hver gang man er på jobb, sier ambulanselærling Synnøve Aronsen.

Ifølge verneombud Hanne Sofie Vangen har ansatte meldt avvik over lang tid. Det gjelder blant annet dårlig ventilasjon, luktproblemer, lave temperaturer og manglende skille mellom rene og urene soner.

I august sendte verneombudet en rapport til Arbeidstilsynet. Der står det blant annet at ventilasjonsanlegget ikke har vært kontrollert eller rengjort siden bygget ble oppført i 2006.

Det er foreløpig ikke dokumentert hva som forårsaker helseplagene.

Balsfjord kommune eier bygget, mens Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) leier lokalene.

UNN opplyser at kommunen har ansvar for drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegget etter leieavtalen. Kommunen har nå bestilt rensing av anlegget, som ifølge UNN skal gjennomføres i løpet av de neste to ukene.

Planene om en ny ambulansestasjon har tidligere stoppet opp. UNN skal lyse ut prosjektet på nytt, mens kommunen utreder en alternativ tomt.

AMK ved Helgelandssykehuset har meldt avvik til Rana kommune fordi pasienter kontakter nødnummeret 113 når de ikke får svar fra hjemmesykepleien.

Det skriver Rana Blad, som har fått innsyn i avviksmeldingen fra 10. oktober.

– Manglende tilgjengelighet hos hjemmesykepleien er et gjentakende problem for AMK, skriver enhetsleder Marita Synnøve Nygård ved Helgelandssykehuset til Rana Blad.

Bakgrunnen er blant annet en pasient som forsøkte å kontakte hjemmesykepleien uten å få svar, og derfor ringte 113.

Nygård mener slike henvendelser skaper unødvendig belastning på AMK og binder kapasitet på nødlinjen.

Rana kommune viser på sin side til at hjemmetjenesten ikke er en del av akuttkjeden.

– Vi er ikke rigget for plutselig å gjøre om på planlagte oppdrag, sier fagsjef Julia Gruben.

Hun opplyser at hjemmetjenesten stort sett er tilgjengelig på telefon døgnet rundt, men har begrenset telefontid i enkelte perioder. Begrunnelsen er blant annet at avbrytelser kan øke risikoen for feil under helsehjelp og medisinhåndtering.

Gruben understreker at legevakten er kommunens kontaktpunkt overfor AMK i akuttsituasjoner.

Kommunen ber nå Helgelandssykehuset dokumentere omfanget av problemet, blant annet med datoer og klokkeslett, og åpner for et møte om saken.

Stortingsrepresentant Seher Aydar (R) ber helse- og omsorgsministeren svare på om det er riktig å redusere ambulansetilbudet i Møre og Romsdal.

I et skriftlig spørsmål til statsråden viser Aydar til vedtakene om endringer i ambulansetjenesten på Harøy, Midsund, Geiranger og i Ulstein. Hun mener kuttene vil få store konsekvenser i et fylke med lange avstander og krevende værforhold.

Aydar trekker også fram brannvesenets rolle i akuttberedskapen.

– Brannvesenet er dyktige folk, men de kan ikke erstatte ambulansen. Det handler både om medisinsk utstyr, og riktig kompetanse for riktig behov, skriver hun.

På Harøy og Midsund er det vedtatt å erstatte døgnambulansene med enmannsbemannede utrykningsbiler som ikke kan transportere pasienter. En tilsvarende løsning er vedtatt i Geiranger utenom sommersesongen, mens driftstiden for ambulanse nummer to i Ulstein skal reduseres.

Spørsmålet ble sendt til helse- og omsorgsministeren 30. oktober og er foreløpig ikke besvart.

Finnmarkssykehuset har mottatt et stort antall varsler etter at helseforetaket opprettet en ekstern varslingskanal. Tre av fire varsler er sendt anonymt. Det melder NRK.

Varslene gjelder blant annet seksuell trakassering, arbeidsmiljø, ledelse, arbeidstid, taushetsplikt og pasientsikkerhet. Flere ansatte har varslet om de samme forholdene.

Den eksterne varslingskanalen ble opprettet etter at NRK avdekket 26 varsler om blant annet sexpress, nedsettende kvinnesyn, trusler og brudd på hviletidsbestemmelser i ambulansetjenesten i Finnmark. Flere av sakene var rettet mot ledere og involverte lærlinger. Omfanget av de nye varslene ble lagt fram under et styremøte onsdag.

Ifølge styredokumentene har to saker blitt henlagt fordi varslerne ønsket å være anonyme.

Etter NRKs tidligere avsløringer engasjerte Finnmarkssykehuset Deloitte til å gjennomgå håndteringen av sju varslingssaker. Gjennomgangen avdekket alvorlige svakheter ved helseforetakets varslingsrutiner. Deloitte undersøkte imidlertid ikke innholdet i selve varslene.

Tidligere varslere har uttrykt misnøye med dette og etterlyser fortsatt en ekstern gransking av forholdene de har varslet om.

Finnmarkssykehuset opplyser at det er satt i gang flere tiltak for å forbedre varslingsrutinene og arbeidsmiljøet.

15 ansatte ved ambulansestasjonen i Saltdal retter kraftig kritikk mot mulige kutt i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. De mener redusert beredskap kan føre til økt belastning på ansatte og lengre ventetid for pasientene. Det kommer fram i et debattinnlegg i Avisa Nordland.

Innlegget er et svar på et tidligere innlegg fra klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk, der han blant annet viste til bemanningsutfordringer, omfattende overtidsbruk og et budsjettavvik på rundt 55 millioner kroner i 2025.

De ansatte stiller spørsmål ved om løsningen på bemanningsproblemene kan være å redusere antallet operative ambulanser.

De advarer mot å vurdere beredskapen ut fra oppdragsmengden alene, og understreker at ledig kapasitet er nødvendig for å håndtere samtidige hendelser, lange transporter og krevende værforhold.

De utfordrer også argumentet om at AMK kan disponere ambulansene på tvers av stasjonsområder.

– AMK kan disponere ressursene. Men AMK kan ikke disponere ressurser som ikke finnes, skriver de.

De ansatte mener videre at det store budsjettavviket kan skyldes at tjenesten over tid har vært underbudsjettert, snarere enn at den har for mange ressurser.

Nordlandssykehuset arbeider med en langsiktig plan for de prehospitale tjenestene fram mot 2040. De ansatte mener framtidens beredskap må dimensjoneres etter forventet behov, ikke bare historiske oppdragstall.

En ny sørkoreansk studie viser at pasienter med hjertestans utenfor sykehus kan ha nytte av hjerte-lunge-redning med ECMO (ECPR), selv når behandlingen starter senere enn den ofte benyttede grensen på 60 minutter.

Studien er publisert i European Heart Journal – Acute Cardiovascular Care.

Forskerne analyserte data fra 58.668 pasienter med vedvarende hjertestans i perioden 2016–2023. Av disse fikk 909 ECPR, der en ECMO-maskin midlertidig overtar funksjonen til hjerte og lunger.

Blant pasientene som fortsatt fikk hjerte-lunge-redning 15 minutter etter ankomst akuttmottaket, var den justerte 30-dagersoverlevelsen 31 prosent ved ECPR, mot 16 prosent ved fortsatt konvensjonell HLR.

Ved 60 minutter var overlevelsen henholdsvis 10,9 og 3,2 prosent.

Forskerne fant også en sammenheng mellom ECPR og bedre nevrologiske resultater.

Effekten var størst ved tidlig oppstart, men den positive sammenhengen var fortsatt statistisk signifikant ved oppstart inntil 120 minutter etter ankomst sykehuset.

Forskerne mener derfor at en tidsgrense på 60 minutter kan være for restriktiv for enkelte pasienter.

Studien er observasjonsbasert og kan ikke fastslå at ECPR alene forklarer forskjellene i overlevelse.

Det amerikanske forsvarsdepartementet investerer rundt 41 millioner dollar i utviklingen av et ketaminpreparat som kan gis uten sprøyte. Målet er raskere smertelindring til sårede soldater. Det skriver ABC Nyheter, som viser til Defense News.

Legemiddelet, som har fått navnet Wafermine, utvikles av det Singapore-baserte selskapet iX Biopharma.

I stedet for å injisere ketamin legges en tynn legemiddelskive under tungen. Der løses den opp, og virkestoffet tas opp gjennom slimhinnen og over i blodet.

En studie fra 2023 viste at det amerikanske militæret i økende grad har brukt ketamin framfor opioider til smertelindring ved krigsskader.

Den nye administrasjonsformen skal gjøre det enklere å gi behandling under krevende forhold, blant annet når tilgang til helsepersonell og medisinsk utstyr er begrenset.

Det er foreløpig ikke avklart hvem som skal kunne administrere legemiddelet.

Pentagon ønsker å kunne ta preparatet i bruk før det har fått ordinær godkjenning fra det amerikanske legemiddeltilsynet FDA.

Amerikanske myndigheter har åpnet for nødgodkjenning av legemidler som skal dekke særskilte militære behov.

Ifølge Politico har utviklingsavtalen også møtt kritikk. Blant annet ble kontrakten inngått uten ordinær anbudskonkurranse.

På bare noen dager har nær 5.000 personer signert et opprop mot kuttene i ambulansetjenesten i Møre og Romsdal. Nå krever pasientorganisasjonen LHL at helseforetaket revurderer planene. Det skriver Tidens Krav.

Helse Møre og Romsdal skal spare 20 millioner kroner i de prehospitale tjenestene i 2026. Det tilsvarer kostnadene ved omtrent to døgnambulanser.

Det er allerede vedtatt å erstatte døgnambulansene på Harøy og Midsund med enmannsbemannede utrykningsbiler som ikke kan transportere pasienter. I Geiranger er en tilsvarende ordning vedtatt utenom sommersesongen, melder avisen.

I Ulstein skal driftstiden på ambulanse nummer to halveres fra 24 til 12 timer i døgnet.

– Det er forskjell på å få helsepersonell raskt frem til pasienten og å få pasienten raskt frem til sykehuset, sier Rolf Kåre Sæther, fylkesleder i LHL Møre og Romsdal.

Han frykter at endringene vil føre til lengre ventetid på ambulansetransport og svekket beredskap ved samtidige hendelser.

En arbeidsgruppe vurderer hvordan innsparingene skal gjennomføres. Rapporten skal etter planen sendes til kommunene for innspill før ytterligere beslutninger tas.

LHL vil overlevere underskriftene til ledelsen i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge, skriver Tidens Krav.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) ber helse- og omsorgsministeren legge fram en oversikt over alle endringer og sentraliseringer i ambulansetjenesten de siste fem årene.

Det kommer fram i et skriftlig spørsmål til statsråden, sendt 26. oktober.

Toppe ønsker en oversikt som omfatter samtlige helseforetak. Hun ber også om å få vite hvilke forslag om kutt og sentralisering som nå ligger til vurdering.

I begrunnelsen uttrykker hun bekymring for utviklingen i ambulansetjenesten.

Hun mener endringene i hovedsak ser ut til å være økonomisk motivert, snarere enn faglig begrunnet.

Toppe viser samtidig til at ingen av helseforetakene oppnår de faglig anbefalte responstidene for ambulansetjenesten.

Helse- og omsorgsministeren har foreløpig ikke besvart spørsmålet.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) avslutter prosessen med å etablere en ny ambulansestasjon i Nordkjosbotn. Årsaken er at den planlagte plasseringen ikke lenger er aktuell, skriver Nye Troms.

Allerede i 2021 fikk Målselv Eiendom AS kontrakten om å bygge stasjonen. Men reguleringsprosessen har vært komplisert, og i september vedtok Balsfjord kommunestyre at en alternativ plassering utenfor boligområdet skulle utredes.

UNN mener en flytting til en annen tomt vil være i strid med anskaffelsesregelverket. Derfor må det gjennomføres en ny anbudskonkurranse, forhåpentligvis tidlig i 2027.

Samtidig har ansatte ved dagens ambulansestasjon i flere år meldt om dårlige arbeidsforhold. Ifølge Nye Troms har ansatte blant annet opplevd dårlig luftkvalitet, neseblod og hodepine. I september fortalte ansatte at de nektet å overnatte på stasjonen.

– De ansatte ved stasjonen har ventet lenge, og jeg har stor forståelse for at en ny runde kan skape både skuffelse og frustrasjon, sier Dani Andre Karlsen, avdelingsleder for ambulanseavdelingen ved UNN til Nye Troms.

Han lover best mulige arbeidsforhold mens de ansatte venter på en ny stasjon.

En sykepleier i Region Skåne ønsket innsyn i navn og lønn til kolleger i ambulansetjenesten. Nå har en svensk ankedomstol avslått innsynskravet med henvisning til rikets sikkerhet. Det skriver svenske Dagens Medicin.

Sykepleieren ønsket å sammenligne sin egen lønn med lønningene til andre spesialsykepleiere i ambulansetjenesten.

Kammarrätten har imidlertid kommet til at opplysningene ikke kan utleveres. Begrunnelsen er at en navneliste over ansatte kan avsløre informasjon om ambulansetjenestens ressurser og dermed utgjøre en risiko for totalforsvaret.

Ifølge Dagens Medicin påvirkes ikke vurderingen av at sykepleieren allerede kjenner kollegene opplysningene gjelder. De skriver at saken ikke er unik.

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) ber helse- og omsorgsministeren avklare om det stilles krav om at norske ambulansefly, utstyr og flygere skal være tilgjengelige for staten ved krise og krig.

Spørsmålet ble sendt til statsråden 21. oktober, etter at regjeringen besluttet å videreføre konkurranse om driften av ambulanseflytjenesten.

Larsen understreker at Høyre støtter regjeringens beslutning, men mener en framtidig avtale må sikre at ambulanseflyene kan rekvireres til både sivile og militære formål i en krigssituasjon.

Han viser til erfaringene fra Ukraina i 2022, da fly og helikoptre ifølge Larsen ble hentet ut av landet av utenlandske eiere.

Larsen mener derfor at kravene ikke bare må gjelde operatøren, men også eierne av flyene, ettersom flyselskapene ofte leier fly fra andre selskaper.

Helse- og omsorgsministeren har foreløpig ikke besvart spørsmålet.

Stortingsrepresentant Kathy Lie (SV) har fremmet et forslag om at regjeringen skal legge fram en sak om statlig overtakelse av luftambulansetjenesten, med mål om å avskaffe anbud.

Forslaget ble fremmet 21. oktober, etter at regjeringen tidligere denne måneden besluttet å gå videre med konkurransepreget dialog om framtidig drift av ambulanseflyene.

Lie viser til erfaringene fra luftambulansekrisen med Babcock og de økonomiske utfordringene hos dagens operatør, Avincis. Hun mener konkurranseutsetting kan gjøre tjenesten sårbar og svekke den langsiktige beredskapen.

I forslaget trekkes også den sikkerhetspolitiske situasjonen fram. Lie mener det er betenkelig at en samfunnskritisk tjeneste drives av en kommersiell aktør med internasjonale eierinteresser.

Hun viser dessuten til at Arbeiderpartiet i sitt partiprogram har tatt til orde for statlig overtakelse av luftambulansen.

SV ber regjeringen utrede både statlig drift og mulige modeller for samarbeid med ideelle aktører.

Forslaget er foreløpig ikke behandlet av Stortinget.

I Adelaide i Australia skal ambulansepersonell samarbeide med fysioterapeuter og ergoterapeuter for å redusere antallet eldre som trenger gjentatt hjelp etter fallulykker, skriver The Hospital Research Foundation Group.

Hver dag trenger over 100 personer i delstaten Sør-Australia ambulansehjelp etter fall. Fallulykker utgjør rundt 13 prosent av oppdragene til SA Ambulance Service.

En gjennomgang viser at 41 prosent av pasientene over 65 år som ikke ble transportert til sykehus etter et fall i 2025, hadde behov for ambulansehjelp på nytt i løpet av de neste tolv månedene.

Nå prøves en ny modell der en paramedisiner rykker ut sammen med enten en fysioterapeut eller ergoterapeut. Mens paramedisineren undersøker og behandler pasienten, vurderer den andre helsearbeideren blant annet bevegelighet, fallrisiko og behov for hjelpemidler i hjemmet.

Målet er å forebygge nye fall, unødvendige ambulanseoppdrag og sykehusinnleggelser.

Pilotprosjektet startet 19. oktober og varer i sju uker. Teamet benytter en egen utrykningsbil og er tilgjengelig på dagtid, sju dager i uken.

Pasienter som trenger ordinær ambulanse, skal fortsatt få det. Den nye ressursen sendes bare til pasienter som vurderes som egnet for tilbudet.

Ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset har fått over 80 flere årsverk siden 2019. Likevel er tjenesten fortsatt avhengig av omfattende bruk av overtid og vikarer for å opprettholde beredskapen.

Det skriver klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk i et debattinnlegg i Saltenposten.

Ifølge Johansen har flere ansatte arbeidet mer overtid enn lovens grenser tillater, og ambulanser må tidvis tas ut av beredskap på grunn av personellmangel.

– En ambulansetjeneste kan ikke være avhengig av at ansatte år etter år skal arbeide så mye overtid som vi ser i dag, skriver han.

Nordlandssykehuset vurderer å redusere ambulanseberedskapen flere steder. Johansen viser til at ambulansetjenesten i 2025 brukte rundt 55 millioner kroner mer enn budsjettert.

Han understreker samtidig at de foreslåtte endringene ennå ikke er vedtatt.

Før beslutningene tas, skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser i samarbeid med berørte kommuner, fagpersoner, tillitsvalgte og vernetjenesten. Konsekvenser for responstid, tilgjengelighet og pasientsikkerhet skal vurderes.

– Vi skal fortsatt ha en desentralisert ambulansetjeneste i Salten, Lofoten og Vesterålen. Det ligger fast. Men det betyr ikke at alt nødvendigvis skal organiseres akkurat som i dag, skriver Johansen.

Et nytt forslag i det danske Folketinget skal beskytte ambulansepersonell, politi og brannvesen mot å miste førerkortet etter trafikkuhell under utrykning. Det skriver danske BeredskabsInfo.

Forslaget ble fremmet av Dansk Folkeparti 20. oktober. Partiet mener dagens regler kan få urimelig store konsekvenser for utrykningspersonell, som risikerer å miste både førerkortet og jobben etter en kjørefeil.

Forslaget innebærer at førerkortet som hovedregel ikke skal kunne inndras dersom kjøringen var en lovlig utrykning, hendelsen bare medførte materielle skader, og føreren verken handlet med vilje eller opptrådte særlig hensynsløst eller grovt uforsvarlig.

Partiet viser blant annet til en sak der en ambulanseansatt ble dømt etter en hendelse under utrykning til en pasient med hjertestans.

Forslagsstillerne frykter også at dagens regler kan føre til at utrykningspersonell kjører unødvendig forsiktig i situasjoner der rask fremkomst kan være avgjørende.

Forslaget innebærer ingen umiddelbar lovendring. Det må først vedtas av Folketinget, før regjeringen eventuelt fremmer et lovforslag.

Danmark planlegger en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid. Samtidig foreslår regjeringen å innføre en ny autorisert yrkesgruppe med tittelen «akutbehandler». Det vekker bekymring hos direktøren for Akutberedskabet i Region Hovedstaden, Thomas Reimann. Det skriver danske BeredskabsInfo.

Reimann mener bachelorutdanningen er et viktig fremskritt for ambulansetjenesten, men stiller spørsmål ved hvorfor myndighetene vil etablere en ny yrkesgruppe fremfor å videreutvikle den eksisterende paramedisinerprofesjonen.

Med den foreslåtte modellen vil Danmark få tre autoriserte yrkesgrupper i ambulansetjenesten: ambulansebehandlere, paramedisinere og akutbehandlere med bachelorutdanning.

– Vi har brukt år på å utvikle og profesjonalisere ambulansefaget og skape en tydeligere faglig struktur. Nå risikerer vi å introdusere enda en tittel og en parallell yrkesgruppe, skriver Reimann på LinkedIn, ifølge BeredskabsInfo.

Han understreker at detaljene i lovforslaget ennå ikke er kjent, men etterlyser en faglig begrunnelse for modellen og dialog med de prehospitale fagmiljøene før den endelige ordningen fastsettes.

Line Okkenhaug, leder for AMK ved Nordlandssykehuset, har sagt opp stillingen sin. Samtidig har AMK-lege Rune Åsheim bedt om permisjon.

Det melder NRK, som har vært i kontakt med Okkenhaug. Hun ønsker ikke å kommentere oppsigelsen.

Til Bodø Nu bekrefter Åsheim at permisjonssøknaden har sammenheng med den pågående kuttprosessen i ambulansetjenesten.

Nordlandssykehuset vurderer å redusere ambulanseberedskapen i fem kommuner som følge av store økonomiske underskudd.

Roger Østensen, ambulansearbeider og klinikktillitsvalgt i Delta ved Bodø ambulansestasjon, beskriver en krevende situasjon.

– Stemningen begynner å bli ganske dårlig, og det er lite informasjon fra ledelsen. Ansatte opplever at ting lekker til media før vi får vite det internt, sier Østensen til Bodø Nu.

Det er ikke kjent om Okkenhaugs oppsigelse har sammenheng med de planlagte kuttene.

Innbyggere og næringsliv på øyene utenfor Ålesund har tatt i bruk sosiale medier i kampen mot planlagte endringer i ambulansetjenesten. Gjennom korte filmer på Facebook og Instagram forteller de om frykten for å miste den lokale ambulansen, skriver NRK.

Helse Møre og Romsdal har vedtatt å erstatte ambulansene på Harøy, Midsund og i Geiranger med såkalte énredderressurser. Disse kan gi behandling på stedet, men ikke transportere pasienter.

Veronica Norvoll Longva fra Haramsøya er blant dem som deltar i filmene. Hun forteller om da sønnen på åtte år ble akutt syk, og hvor viktig det var at ambulansen kom raskt fram.

– En kan lure på om det skal gå liv før de skjønner alvoret, sier hun i en av filmene.

Også lokale bedrifter har bidratt økonomisk til kampanjen.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling i Helse Møre og Romsdal avviser at helseforetaket ikke lytter til innbyggernes bekymringer. Han understreker at foretaket har møter med berørte kommuner for å sikre et forsvarlig tilbud.

– Vi får mange tilbakemeldinger på pasientopplevelser, både gode og vonde, og det gjør inntrykk, sier Sjømæling til NRK.

Ambulansene i New York bruker stadig lengre tid på å nå pasientene. En ny rapport viser at responstiden ved livstruende medisinske hendelser har økt fra 9 minutter og 19 sekunder i 2015 til 13 minutter og 9 sekunder i 2026.

Det tilsvarer en økning på 41 prosent, ifølge en rapport publisert 16. oktober av New Yorks kommunale kontrollør, Mark Levine.

For mindre alvorlige hendelser er utviklingen enda mer markant. Her har gjennomsnittlig responstid økt fra 13 minutter og 48 sekunder til 28 minutter og 37 sekunder i samme periode.

Rapporten peker på flere årsaker, blant annet bemanningsutfordringer, færre tilgjengelige ambulanser og lengre tid før ambulansene kan forlate sykehusene etter pasientlevering.

Samtidig har antallet livstruende medisinske hendelser økt med nesten 23 prosent siden 2015, mens antallet paramedisinere har holdt seg omtrent uendret.

Rapporten avdekker også store utfordringer med å beholde personell. I perioden 2019–2026 forlot rundt 4300 ambulanseansatte sine stillingskategorier. Mange gikk over til andre stillinger i brannvesenet, der lønningene er betydelig høyere.

Etter fem og et halvt års tjeneste tjener en EMT i New York 68 700 dollar i grunnlønn, mot 105 146 dollar for en brannkonstabel.

Kontrolløren anbefaler betydelige lønnsøkninger for ambulansepersonellet for å redusere gjennomtrekken og sikre en mer stabil og erfaren arbeidsstyrke.

En 64 år gammel ambulansefører mistet livet i et russisk flyangrep mot den ukrainske byen Kherson lørdag 17. oktober. En kvinnelig paramedisiner ble også skadet i angrepene.

Det melder ukrainske Pravda og den ukrainske allmennkringkasteren Suspilne, som viser til opplysninger fra lederen for Khersons militæradministrasjon, Jaroslav Sjanko.

Ifølge myndighetene ble Korabelnyi-distriktet i Kherson angrepet med styrte flybomber. Paramedisineren ble skadet i et nytt angrep mot det samme området, omtalt som et såkalt dobbeltangrep.

Den 64 år gamle ambulanseføreren pådro seg dødelige skader. Det er ikke opplyst nærmere om omstendighetene rundt dødsfallet.

Også flere sivile ble skadet, blant dem en elleve år gammel jente og en familie med et én måned gammelt spedbarn. Familien befant seg i leiligheten sin da angrepet rammet.

Ifølge de siste opplysningene fra militæradministrasjonen ble én person drept og 13 skadet, inkludert to barn, i russiske angrep mot Kherson-området.

Flere LO-topper reagerer kraftig på regjeringens beslutning om å gjennomføre en ny konkurranse om ambulanseflytjenesten. De frykter konsekvenser for beredskapen, særlig i Nord-Norge, skriver FriFagbevegelse.

– Vi kan ikke gamble med pasientsikkerheten og helseberedskapen. Dette er en uklok beslutning som kan føre til nye kriser i beredskapen i Nord-Norge, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

LOs førstesekretær Ingerid Marie Utvik mener beslutningen bryter med Arbeiderpartiets partiprogram, mens Norsk Flygerforbund etterlyser en mer varig organisering av tjenesten.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre viser til at regjeringen har vurdert både statlig overtakelse og direktetildeling. Sistnevnte har imidlertid ikke vist seg mulig for ambulanseflyene. Han understreker at anskaffelsesprosessen må starte nå for å sikre ny operatør innen 2030.

Ansatte i Laerdal Medical skal gjennomføre en sammenhengende HLR-stafett i 24 timer, fra Brasil til Stavanger. Markeringen starter torsdag 15. oktober klokken 17 og avsluttes ett døgn senere, i forbindelse med verdensdagen for gjenoppliving og åpningen av selskapets nye hovedkontor.

Stafetten går gjennom en rekke land, blant annet USA, Australia, Japan, India, Kina og flere europeiske land. Ansatte skal utføre brystkompresjoner på treningsdukker, og hele stafetten sendes direkte internt i selskapet.

– Vi ville ikke at dette skulle være en feiring som bare tilhører Stavanger. Vi ville lage noe som samler kollegene våre over hele verden, og som samtidig minner alle på hvor enkelt det faktisk er å hjelpe noen, sier konsernsjef Alf-Christian Dybdahl i en pressemelding.

Den norske delen av stafetten foregår fredag mellom klokken 08 og 15, både ved fabrikken på Forus og i det nye hovedkontoret i Stavanger.

Stafetten avsluttes fredag klokken 17 under den offisielle åpningen, der nærmere 600 ansatte og gjester skal delta.

Fra 14. oktober har Region Västerbotten og Region Västernorrland tatt i bruk ordningen Sms-livräddare. Frivillige med opplæring i hjerte-lunge-redning kan dermed varsles om mistenkt hjertestans i nærheten.

Når nødsentralen SOS Alarm mottar en melding om mulig hjertestans, kan opptil 30 frivillige i området få varsel gjennom en app. Den viser både veien til pasienten og hvor nærmeste hjertestarter finnes. Målet er å få startet HLR før ambulansen og redningstjenesten kommer fram.

Ved oppstarten onsdag hadde rundt 3700 personer registrert seg i Västerbotten, melder SVT.

– Vi har mye spredt bebyggelse i regionen og lange avstander mellom ressursene. Både redningstjenesten og ambulansene har lang utrykningstid. Derfor er det svært positivt om så mange som mulig melder seg, sier Stian Kvalvik, leder for ambulansetjenesten i Västerbotten, til SVT.

Alle over 18 år med kunnskap om HLR kan registrere seg som frivillige.

Med de to nye regionene er 17 svenske regioner tilknyttet ordningen. Ifølge Region Västerbotten omfatter systemet dermed nærmere 90 prosent av Sveriges befolkning. Over 150.000 frivillige er registrert på landsbasis.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Svolvær advarer mot forhastede nedskjæringer i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. Selv om Lofoten ikke er berørt av de foreslåtte strakstiltakene, frykter de at nye kuttforslag kan ramme området neste år.

Nordlandssykehuset vurderer reduksjoner i ambulansetilbudet i Saltdal, Steigen, Tverlandet og Meløy, samt nedleggelse av ambulansestasjonen på Åse i Andøy.

Til Lofotposten forteller ansatte ved stasjonen i Åvika at de støtter kollegene som nå står i fare for å miste beredskapsressurser.

– Man føler seg aldri trygg. For to år siden var det oss i Lofoten, før det var det sykehusets akuttfunksjon. Nå etter et par år kommer det en lignende argumentasjon for å spare, ved å fjerne biler, sier ambulansearbeider Mattias Hörnquist til avisen.

Lofoten har rundt 50 ansatte som bemanner fem ambulanser i døgnberedskap, fordelt på Svolvær, Gravdal og Moskenes.

De ansatte peker på lange avstander, krevende værforhold og økende turisttrafikk. De understreker også at ambulansene må dekke opp for hverandre når flere oppdrag skjer samtidig.

Anne-Mari Vågsholm forteller at det nylig måtte bemannes opp to reserveambulanser fordi samtlige ambulanser i Lofoten var opptatt med oppdrag.

Nordlandssykehuset skal utarbeide en ny prehospital utviklingsplan neste år. De ansatte ber om at konsekvensene for beredskapen vurderes grundig før nye endringer gjennomføres.

Pasienter med dokumentert sepsismistanke prehospitalt fikk antibiotika tidligere i akuttmottaket enn pasienter uten slik dokumentasjon. Det viser en retrospektiv studie fra universitetssykehuset i Wien, publisert i Wiener klinische Wochenschrift 13. oktober.

Forskerne undersøkte 134 voksne pasienter som ble brakt til sykehuset med ambulansetjenesten og fikk en sepsisdiagnose i akuttmottaket mellom januar 2022 og juni 2025. Hos 30 pasienter, tilsvarende 22 prosent, var sepsismistanke dokumentert i den prehospitale journalen.

I denne gruppen fikk 63,3 prosent antibiotika innen én time etter ankomst, mot 19,2 prosent blant pasientene uten dokumentert sepsismistanke. Median tid til antibiotikabehandling var henholdsvis 32 og 124,5 minutter. Sammenhengen besto etter at forskerne tok hensyn til alder, kjønn og sykdomsalvorlighet målt med qSOFA.

Forskerne fremhever betydningen av systematisk sepsisscreening prehospitalt og av å formidle sepsismistanke tydelig ved overlevering til akuttmottaket.

Studien viser en sammenheng, men fastslår ikke årsak og virkning. Den er gjennomført ved ett sykehus, og muntlig formidlet sepsismistanke uten dokumentasjon kunne ikke fanges opp. Forskerne fant ingen signifikant forskjell i overlevelse, men studien var ikke dimensjonert for å undersøke dødelighet.

En dansk studie fra ambulansetjenesten i Region Midtjylland viste at en alternativ metode for defibrillering reduserte tiden uten brystkompresjoner fra 12,6 til 7,6 sekunder. Nå har to tyske fagpersoner gjennomgått dokumentasjonen og forklarer hvorfor metoden likevel ikke anbefales som rutine.

Metoden kalles «precharging» og innebærer at defibrillatoren lades før hjerterytmen analyseres. Hensikten er å redusere antallet avbrudd i brystkompresjonene under hjerte-lunge-redning.

Ved vanlig avansert HLR stoppes brystkompresjonene kort for å analysere hjerterytmen. Dersom rytmen er sjokkbar, fortsetter kompresjonene mens defibrillatoren lades. Deretter stoppes kompresjonene på nytt for å gi støt.

Med precharging lades defibrillatoren allerede mot slutten av den to minutter lange HLR-syklusen, mens brystkompresjonene fortsetter. Når kompresjonene stoppes for rytmeanalyse, er apparatet dermed klart til å gi støt umiddelbart dersom rytmen er sjokkbar.

På denne måten kan to korte avbrudd erstattes av ett.

I den danske studien fra 2021 ble metoden innført gjennom et strukturert opplæringsprogram i ambulansetjenesten. Resultatene viste en betydelig reduksjon i tiden uten brystkompresjoner.

Men det er fortsatt ikke dokumentert at metoden gir bedre overlevelse eller nevrologisk utfall. Forskerne påpeker også at den danske studien ble gjennomført før brystkompresjoner under lading var innført i den vanlige prosedyren. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til dagens praksis.

I en fagkommentar publisert i Notfall + Rettungsmedizin 13. oktober skriver Alexander Patrick Tabor og Felix Girrbach, begge tilknyttet German Resuscitation Council, at metoden krever god trening og koordinering.

Verken European Resuscitation Council (ERC) eller International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR) anbefaler precharging som rutine. Metoden kan likevel være aktuell i ambulansetjenester der den er systematisk innført og personellet trener regelmessig.

En mann i 30-årene fra Trøndelag er politianmeldt og ekskludert fra hjelpeorganisasjonen Ukraine Frontline Emergency Aid (UFEA) etter en omstridt handel med en ambulanse, skriver Trønder-Avisa.

Mannen bekrefter overfor avisen at han mottok 120.000 kroner på sin private bankkonto fra en svensk-ukrainsk frontsoldat. Pengene skulle gå til en firehjulsdrevet Amarok-ambulanse, men kjøretøyet ble aldri levert til kjøperen.

Saken har sammenheng med en svenskregistrert ambulanse som i september ble funnet forlatt ved Sjøåsen i Namsos, skriver Trønder-Avisa. Mannen bekrefter at han satte fra seg denne ambulansen, men avviser at det ble gjort for å skjule bevis.

UFEA opplyser at organisasjonens navn og dokumenter skal ha blitt brukt i en kjøretøytransaksjon som ikke var avklart med ledelsen, og at betalingen ikke gikk gjennom organisasjonens kontoer.

– Styret har enstemmig vedtatt at forholdet politianmeldes, sier daglig leder Fabian Falch til Trønder-Avisa.

Mannen sier at pengene fortsatt står på kontoen hans, og at han vil tilbakebetale et restbeløp etter at utgifter og utlegg er trukket fra. Partene er uenige om hva som var avtalt og hvilken rolle hjelpeorganisasjonen hadde i handelen.

En ambulansesjåfør og en paramedisiner ble skadet da en russisk drone traff en ambulanse på vei til et oppdrag i Sumy-regionen i Ukraina søndag morgen.

Hendelsen skjedde rundt klokken 05 i Jampil-området. Ambulansemannskapet var på vei til et oppdrag i Svesa da kjøretøyet ble truffet, melder det ukrainske nyhetsbyrået Ukrinform.

Ifølge lederen for den regionale militæradministrasjonen, Oleh Hryhorov, klarte mannskapet å komme seg ut av den skadde ambulansen på egen hånd.

Et annet ambulanseteam rykket deretter ut og evakuerte kollegene, til tross for faren for et nytt droneangrep.

Den 44 år gamle sjåføren og den 59 år gamle paramedisineren fikk medisinsk behandling. Skadene ble foreløpig vurdert som lettere.

Opplysningene er også gjengitt av Ukrainska Pravda og Interfax-Ukraina, som viser til den regionale militæradministrasjonen.

Alle kjøretøyene til den prehospitale tjenesten i Region Nordjylland skal utstyres med såkalte viltfløyter. Bakgrunnen er at tjenesten opplever en del påkjørsler av dyr under utrykningskjøring gjennom skog- og naturområder, skriver BeredskabsInfo.

Viltfløytene er små plastfløyter som monteres utvendig på kjøretøyene. Når ambulansen kjører, presses luft gjennom fløytene. Ifølge Den Præhospitale Virksomhed skaper dette en høyfrekvent lyd som mennesker ikke kan høre, men som skal skremme dyr bort fra veien på avstand.

Fløytene drives dermed av luftstrømmen under kjøring og krever verken strøm eller betjening fra ambulansepersonellet.

Den prehospitale tjenesten håper tiltaket kan redusere antallet farlige situasjoner under utrykning. Dyrepåkjørsler kan både utgjøre en risiko for personer i kjøretøyet og føre til skader på kjøretøy og dyr.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal undersøke om torsdagens omfattende feil i Telenors mobilnett har sammenheng med tidligere hendelser som har rammet nødnumrene.

Nkom varslet torsdag tilsyn med Telenor etter at problemer med taletrafikken førte til at mange fikk problemer med å kontakte nødetatene.

– En del av tilsynet vil være å undersøke om det finnes sammenhenger mellom denne hendelsen og tidligere hendelser i Telenors nett, inkludert tidligere feil som har påvirket nødmeldingstjenesten, opplyser Nkom.

Fire ganger høsten 2024 var nødnumrene helt eller delvis utilgjengelige i store deler av landet, ifølge NTB.

Nkom skal nå innhente dokumentasjon fra Telenor og undersøke blant annet hendelsesforløpet, årsaken til feilen, hvorfor konsekvensene ble så omfattende og om selskapet har oppfylt kravene i regelverket.

Det er fortsatt ikke kjent hvor mange kunder som ble rammet, eller hvor mange nødanrop som eventuelt ikke kom fram. Årsaken til feilen er heller ikke fastslått. Nkom opplyser at det foreløpig ikke er noe som tyder på en bevisst eller ondsinnet handling.

Torsdag omtalte Ambulanseforums nyhetsstudio en ny undersøkelse fra fagforbundet UNISON, der 59 prosent av ambulansearbeiderne oppga at de har opplevd at pasienter blir dårligere mens de venter på å bli overlevert til akuttmottaket.

Nå viser vinterplanen til East Midlands Ambulance Service (EMAS) at utfordringene ventes å fortsette gjennom vinteren. Ambulansetjenesten kan ikke forsikre om at pasienter konsekvent vil bli overlevert til sykehus innen maksimalt 45 minutter.

Målet er at ambulansepersonellet skal kunne overlevere pasienten innen 15 minutter, og at ingen overleveringer skal ta mer enn 45 minutter. EMAS har prosedyrer og eskaleringsrutiner på plass, men skriver at de ikke er sikre på at 45-minuttersgrensen kan overholdes ved alle sykehus. PB-26-171_-_Winter_Plan_2026-27.pdf

Forsinkelser ved sykehusene trekkes fram som en av de viktigste risikoene for ambulansetjenesten kommende vinter, sammen med blant annet økt 999-etterspørsel, sykefravær og utmattelse blant ansatte og dårlig vær.

EMAS har derfor endret turnusene slik at flere ambulanseressurser er tilgjengelige senere på dagen, når forsinkelsene ved sykehusene er størst. Tjenesten planlegger også 20 ekstra bemannede ambulanser gjennom hele natten i vinterperioden.

Vinterplanen gjelder fra 1. november til 31. mars.

LO og Fagforbundet reagerer kraftig på regjeringens beslutning om å gjennomføre en ny konkurranse om ambulanseflytjenesten. Regjeringen begrunner valget med at en direktetildeling innebærer betydelig juridisk risiko. LO og Fagforbundet mener tjenesten bør drives i statlig eller ideell regi.

– Vi kan ikke gamble med en så sentral del av vår helseberedskap, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

Organisasjonene viser til problemene ved forrige anbudsrunde i 2018 og 2019, da ambulansefly sto på bakken og staten måtte sette inn tiltak for å sikre beredskapen.

LO og Fagforbundet trekker også fram eierskapet i dagens operatør Avincis. De mener internasjonalt eierskap gir utfordringer med innsyn, og viser til luftambulansetjenestens betydning ved krise eller krig.

De viser samtidig til Arbeiderpartiets partiprogram for 2025–2029, hvor det ifølge Fagforbundet står at partiet vil gjennomføre statlig overtakelse av luftambulansen og se på modeller for samarbeid med ideell sektor.

– Det regjeringa nå gjør er stikk i strid med Arbeiderpartiets eget program, sier Skeibrok.

LO og Fagforbundet ber Stortinget gripe inn for å sikre statlig drift og kontroll over luftambulansetjenesten.

Telenor-kunder fikk torsdag problemer med å ringe nødnumrene etter en omfattende feil i mobilnettet. Både politiet og Helsedirektoratet meldte om store problemer med å få kontakt med nødetatene via mobiltelefon, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Feilen oppstod klokken 15.15 og rammet taletrafikken. Først klokken 17.25 gikk trafikken normalt igjen. SMS, mobildata og bredbånd var ikke berørt, ifølge Telenor.

Nødnettet, som brukes til kommunikasjon internt i nødetatene og med andre beredskapsaktører, fungerte som normalt under hendelsen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet beskriver hendelsen som alvorlig og varsler tilsyn med Telenor.

– Ekstra alvorlig er det når folk ikke når gjennom til nødetatene, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure.

Årsaken til feilen er foreløpig ikke kjent. Nkom opplyser at ingenting tyder på at problemene skyldtes en villet handling.

Forskningsprofessor Haakon Bryhni ved SimulaMet sier til NRK at et mobilnett skal ha reservesystemer som automatisk tar over dersom det oppstår feil.

– Dette bør løses automatisk på sekunder, sier Bryhni.

Nkom skal nå undersøke hendelsesforløpet og hvilke tiltak som må gjennomføres for å hindre tilsvarende feil.

Fagforeningen Victorian Ambulance Union foreslår at pasienter som er aggressive mot ambulansepersonell, kan få ambulansemedlemskapet sitt suspendert eller avsluttet. Forslaget skal bidra til å redusere vold og trusler mot ambulansepersonell i den australske delstaten Victoria.

Fagforeningsleder Danny Hill mener det i dag er få konsekvenser for personer som angriper, truer eller trakasserer ambulansepersonell.

– Jeg mener virkelig at det finnes mennesker der ute som utgjør en så stor risiko for våre medlemmer at de aldri burde få ambulanse igjen, sier Hill til ABC Radio Melbourne.

Forslaget innebærer at aggressive pasienter kan miste medlemskapet i Ambulance Victoria. ABC omtaler foreløpig forslaget som et initiativ fra fagforeningen.

Dansk Præhospital Selskab støtter planene om en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid, men reagerer på at de ferdigutdannede skal få tittelen akutbehandler i stedet for paramedisiner.

Selskapet, som er et faglig selskap for ambulanseutdannede i Danmark, hadde ønsket at bachelorutdanningen skulle innebære en videreutvikling av det eksisterende paramedisinerfaget.

– Dansk Præhospital Selskab har ønsket en opkvalifisering og videreutvikling av paramedisinerfaget, ikke etableringen av et nytt og parallelt fag, skriver selskapet, ifølge BeredskabsInfo.

Selskapet peker også på at betegnelsen akutbehandler allerede brukes om andre funksjoner, blant annet personer med ulike former for utvidet førstehjelps- og akuttkurs. De frykter derfor at den nye beskyttede tittelen kan skape uklarhet om kompetanse og faglig identitet.

Den danske regjeringen vil etablere akutbehandler som en ny autorisert faggruppe knyttet til den planlagte bachelorutdanningen. Dersom lovendringen blir vedtatt, vil Danmark dermed få tre autoriserte faggrupper på det prehospitale området: ambulansebehandlere, paramedisinere og akutbehandlere.

Dansk Præhospital Selskab vil nå ta spørsmålet om autorisasjonsmodellen og tittelen opp med danske myndigheter.

Ambulansepersonell i England rapporterer om lange ventetider før pasienter kan overleveres til akuttmottak. I en undersøkelse fra fagforbundet UNISON svarer 59 prosent at de har opplevd at pasientens tilstand har blitt dårligere mens de ventet.

Undersøkelsen omfatter 654 ansatte i ambulansetjenesten. 74 prosent oppgir at de det siste året har ventet med pasienter i ambulansen utenfor akuttmottaket. Like mange har ventet med pasienter i sykehuskorridorer.

For enkelte har ventetiden vært svært lang. 13 prosent oppgir å ha hatt ansvar for en pasient i seks timer mens de ventet på overlevering, mens sju prosent har opplevd ventetid på 12 timer.

Ifølge UNISON er målet at pasienten skal overleveres til akuttmottaket innen 15 minutter, og ingen overleveringer skal ta mer enn 45 minutter.

83 prosent av de spurte mener forsinkelsene går ut over pasientbehandlingen og pasientsikkerheten. 59 prosent oppgir at de har sett pasienter bli dårligere, mens tre prosent rapporterer at pasienter har dødd fordi de ikke kunne overleveres raskt nok.

Forsinkelsene rammer også ambulansepersonellet. 92 prosent har avsluttet vakter senere enn planlagt, 77 prosent har mistet pauser og 57 prosent oppgir at ventingen har påvirket deres psykiske helse. 34 prosent vurderer å slutte i jobben på grunn av situasjonen.

UNISON mener mangel på sengekapasitet og presset på det britiske helsevesenet har ført til at ambulanser i praksis brukes som midlertidige behandlingsrom.

– Ambulansepersonell kan ikke lenger gjøre jobben de er utdannet til, å redde liv ved å få pasientene til behandlingen de trenger. Mannskapene blir tvunget til å se syke og sårbare pasienter bli dårligere mens de venter i timevis, sier UNISONs Sharan Bandesha.

Sykehusinnkjøp forbereder en nasjonal anskaffelse av elektriske ambulansebårer, bærestoler, vakuummadrasser og vakuumspjelk til bruk i ambulansetjenesten. Anskaffelsen har en estimert verdi på 40 millioner kroner.

Helseforetakene har i dag en nasjonal avtale for kjøp av elektriske bårer med båreheis for innmontering i ambulanser. Denne avtalen utløper 19. oktober 2027.

For bærestoler, vakuummadrasser og vakuumspjelk finnes det derimot ingen nasjonale avtaler i dag. Enkelte helseforetak har lokale avtaler for deler av utstyret.

Sykehusinnkjøp ønsker derfor å undersøke muligheten for å etablere nasjonale avtaler også på disse områdene. Det er foreløpig ikke lyst ut noen konkurranse. Kunngjøringen gjelder en markedsdialog der leverandørene inviteres til å gi innspill om tilgjengelige løsninger før den kommende anskaffelsen utformes.

Sykehusinnkjøp gjennomfører prosessen på vegne av helseforetakene i Norge. Markedsdialogen ble publisert på Doffin 6. oktober.

Den danske regjeringen vil etablere en ny autorisert faggruppe kalt akutbehandler, knyttet til en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid, skriver BeredskabsInfo.

De ferdigutdannede skal ikke få tittelen paramedisiner. Akutbehandler blir i stedet en ny faggruppe ved siden av dagens ambulansebehandlere og paramedisinere.

Utdanningen er planlagt til tre år og to måneder, med omkring halvparten av tiden i praksis. Det legges opp til 200 studieplasser årlig, med første opptak i september 2027.

Akutbehandlerne skal kunne arbeide både i ambulansetjenesten og andre prehospitale funksjoner, men også blant annet i akuttmottak, kommunale akuttjenester og legevakt.

Lovforslaget om den nye autorisasjonsordningen må vedtas av Folketinget før ordningen kan innføres.

Alle ambulansemannskaper i Latvias statlige akuttmedisinske tjeneste, NMPD, er utstyrt med vernevest og hjelm. Utstyret er anskaffet som følge av den geopolitiske situasjonen og behovet for å beskytte helsepersonell under mulige kriser, skriver nyhetsbyrået LETA, gjengitt av Baltic News Network.

NMPD orienterte om tiltaket i et møte med fagforeningene om blant annet sikkerheten til de ansatte og tjenestens beredskap for ekstraordinære hendelser.

Samtidig vurderes det å innføre paramedisiner som yrkesgruppe i Latvia. Ifølge NMPD er dette blant tiltakene som vurderes for å tilpasse den akuttmedisinske tjenesten til dagens sikkerhetsutfordringer, blant annet mulig militær trussel og økende bruk av droner i væpnede konflikter.

Tjenesten har også kjøpt inn 19 nye ambulanser og etablert nye fasiliteter for ambulansemannskaper ved regionale beredskapssentre. Tre nye ambulansestøttesentre er under bygging

Høyres Erlend Svardal Bøe ber helse- og omsorgsministeren redegjøre for alle endringer og kutt i ambulansetilbudet de siste fem årene der økonomiske innsparinger har vært begrunnelsen.

I et skriftlig spørsmål ber stortingsrepresentanten også om at oversikten fordeles på tettbygde og spredtbygde strøk.

Bøe viser i begrunnelsen til at det nå kommer forslag om kutt i ambulansetilbudet i flere helseforetak, blant annet Helse Møre og Romsdal og Nordlandssykehuset.

Han viser også til at Stortinget tidligere i år ba regjeringen se på hele behandlingskjeden i helse- og omsorgstjenesten, fra utrykning til behandling, og skriver at dette arbeidet ennå ikke er levert.

Det skriftlige spørsmålet ble sendt til helse- og omsorgsministeren 5. oktober og er til behandling.

Nordlandssykehuset vurderer fem konkrete kutt i ambulansetjenesten for å redusere kostnadene. Forslagene omfatter døgnambulanser i Saltdal og Steigen, ambulansestasjonene på Tverlandet og Åse og dagambulansen i Meløy, skriver Avisa Nordland.

Styret har gitt ambulansetjenesten i oppdrag å kutte 25 millioner kroner i budsjettet for 2027. I 2025 hadde tjenesten et merforbruk på 55,3 millioner kroner, mens merforbruket per juli i år var 31 millioner kroner.

I Meløy har ambulansepersonell sendt en uttalelse til kommunen der de advarer mot å fjerne dagambulansen på Ørnes. De skriver blant annet at det jevnlig oppstår samtidighetskonflikter, og at fjerning av en ambulanse kan føre til mer beredskapsflytting, økt belastning på andre stasjoner og lengre responstid.

LO Meløy og tillitsvalgte i ambulansetjenesten arrangerer denne uken et møte om de foreslåtte kuttene.

Det norske selskapet Asamedic skal neste år lansere den hurtigvirkende hjertemedisinen Coxor i flere EU-land. Samtidig forbereder selskapet en emisjon på mellom 30 og 50 millioner kroner, skriver Finansavisen.

Coxor er et flytende preparat med acetylsalisylsyre som svelges ved mistanke om hjerteinfarkt. Produktet lansert i Norge for tre år siden.

Asamedic har nå solgt 120.000 doser til det rumenske selskapet Terapia. I Romania skal medisinen markedsføres under navnet Aspenter Acut. Terapia eies av det indiske legemiddelkonsernet Sun Pharma.

Asamedic har også en lisensavtale med Aspen Pharma om salg i opptil 45 land. Ifølge administrerende direktør Geir Ivar Westen skal Aspen i første omgang konsentrere seg om blant annet Finland, Danmark og andre EU-land neste år.

Medisinen produseres i Polen, med en oppgitt kapasitet på syv millioner doser i året.

De danske regionene planlegger å overta ansvaret for både Hjerteløberordningen og Hjertestarternetværket fra TrygFonden fra 1. januar 2028. Den samlede driften er beregnet å koste regionene rundt 16,2 millioner danske kroner i året, melder Beredskabsinfo.

Hjerteløberordningen er en landsdekkende ordning der registrerte hjerteløpere kan varsles ved hjertestans. De kan henvises til offentlig tilgjengelige hjertestartere som er registrert i Hjertestarternetværket. AMK-sentralene har tilgang til oversikten over de registrerte hjertestarterne.

Et felles sekretariat i Region Østdanmark skal stå for drift, utvikling og systemforvaltning på vegne av alle regionene. TrygFonden fortsetter driften ut 2027, og utgangspunktet er at ordningene skal fortsette som før etter overtakelsen.

Hjerteløberordningen hadde 61.450 registrerte hjerteløpere medio 2026, mens Hjertestarternetværket omfattet 26.869 registrerte hjertestartere i begynnelsen av september.

En mann i 40-årene ble torsdag innbrakt av politiet og satt i drukkenskapsarrest etter å ha vært svært beruset og truende i Tromsø sentrum.

Mannen skal også ha vært aggressiv mot ambulansepersonell som var på stedet for å ta hånd om en annen person. Det skal ikke ha vært snakk om skader, opplyser operasjonsleder Gunhild Skoglund til iTromsø.

Mannen blir anmeldt for ordensforstyrrelse, ifølge Politiloggen.

En bilfører fikk beslaglagt førerkortet etter å ha fulgt etter en ambulanse i utrykning på E6 i Oslo.

Politiet fikk melding fra AMK-sentralen om at bilen hadde lagt seg bak ambulansen, som var på vei mot sykehus, og fulgte ambulansens hastighet under utrykning.

Politiet lokaliserte og stanset bilen. Førerkortet ble beslaglagt, og det er opprettet sak, kommer det fram fra Politiloggen, Oslo politidistrikt.

Senterpartiet vil be Stortinget stanse prosesser som kan redusere eller sentralisere ambulansetjenesten, inntil Stortinget har behandlet en sak om helhetlig ambulanseberedskap i Norge.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer på prosesser flere steder i landet og trekker fram det han omtaler som et paradoks: Ifølge SSB var det 532 ambulansebiler i drift i Norge i 2025, mens tall Helse- og omsorgsdepartementet ga til VG i fjor, viste 641 direktører i helsesektoren.

– Det er helsebyråkratiet som gjennomfører det. Det er jo litt tilfeldig, men det er et paradoks at det nå er flere helsedirektører enn antall ambulanser i Norge, sier Vedum til NTB.

Forslaget skal fremmes under trontaledebatten neste uke. Senterpartiet vil be regjeringen stille prosesser som innebærer redusert tilbud, økt responstid eller sentralisering av ambulansetjenesten i bero.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier til NTB at sykehusene må holde seg innenfor budsjettene Stortinget har vedtatt, og at det noen ganger er behov for endringer.

– Alle vurderinger må bygge på faglig forsvarlighet, og hensyn som responstid, beredskap, geografi, samtidige hendelser og totalberedskap bør inngå i beslutningsgrunnlaget, sier Vestre.

To personer omkom og to ble fraktet til sykehus etter at et ambulansehelikopter styrtet utenfor Catalina Island i California onsdag kveld. En femte person er fortsatt savnet.

Ifølge Associated Press ble redningsmannskaper varslet like før klokken 20 lokal tid. Fire personer ble hentet opp av vannet. To ble erklært døde på stedet, mens to ble fraktet til sykehus på fastlandet i stabil tilstand.

Helikopteret skal ha styrtet kort tid etter avgang fra Catalina Island og ligger på rundt 73 meters dyp. Søk etter den savnede pågår.

National Transportation Safety Board (NTSB) har startet etterforskning av ulykken.

Estland planlegger å redusere bemanningen på enkelte ambulanser fra tre til to personer som del av en større reform av ambulansetjenesten. Det estiske forsvaret advarer mot endringen og mener tre personer er minimum ved alvorlige skader og hendelser med mange skadde, skriver ERR, gjengitt av Rīga TV.

Sosialdepartementet begrunner endringen med begrenset tilgang på både personell og penger. Målet er å kunne øke antallet ambulanseenheter uten å øke det samlede antallet helsepersonell.

Lederen for ambulansetjenesten i Tartu, Lauri Kõrgvee, mener samtidig at bemanningen må vurderes i lys av landets kriseberedskap. Han viser blant annet til erfaringene fra Ukraina og at helsepersonell med militære oppgaver kan bli etterspurt av flere deler av beredskapsapparatet samtidig.

Fra 1. oktober skal politiet varsles ved mistanke om hjertestans utenfor sykehus i Jämtlands län i Sverige. Politiet blir dermed en del av en respons som allerede omfatter ambulanse, redningstjeneste og SMS-livreddere, opplyser Region Jämtland Härjedalen.

Bakgrunnen er blant annet de lange avstandene i fylket. Politipatruljer kan enkelte ganger være først på stedet og skal kunne starte HLR og bruke hjertestarter på voksne.

Politiets regionsentral skal samarbeide med SOS Alarm om varslingen. Jämtland blir det første politiområdet i polisregion Nord, som også omfatter Västernorrland, Västerbotten og Norrbotten, der politiet varsles på denne måten.

Hillsborough County Fire Rescue i Florida skal ta i bruk droner for å levere fullblod til ambulansepersonell på skadested. Ordningen skal gjøre det mulig å starte blodtransfusjon før pasienten kommer til sykehus.

Ifølge JEMS skal dronene kunne levere én enhet fullblod på maksimalt tre og et halvt minutt, med en forventet gjennomsnittlig leveringstid på under tre minutter innenfor områdene som dekkes.

Blodet er beregnet på pasienter med alvorlige blødninger, blant annet etter trafikkulykker, skyting og knivstikking.

Programmet skal i første omgang dekke et område på rundt 180 kvadratkilometer. Dronene skal være stasjonert ved brannstasjoner i Seffner og Riverview, og pilotprosjektet er planlagt satt i drift i oktober.

Præhospitalet i Region Midtjylland innfører invasiv blodtrykksmåling under hjerte-lunge-redning på regionens akutlægebiler. Metoden gjør det mulig å måle blodtrykket mens HLR pågår og tilpasse hjertemassasjen til den enkelte pasient.

Præhospitalet opplyser at metoden allerede er prøvd i et forskningsprosjekt. Blodtrykket måles ved at et kateter med trykkmåler legges i en pulsåre, og målingene gir informasjon om hvorvidt HLR i tilstrekkelig grad driver blodet rundt i kroppen, eller om hjertemassasjen bør justeres.

Ifølge Præhospitalet har metoden i flere tilfeller allerede medvirket til at pasienter er blitt gjenopplivet. I en pressemelding fra Præhospitalet i Region Midtjylland, skriver de at tiltaket implementeres på akutlægebilene gjennom resten av året, med løpende opplæring av leger og legeassistenter.

Leder for Øvelse Nord, Erlend Hagenes, mener fagbevegelsen har kommet for sent i gang med arbeidet med totalberedskap. Han etterlyser særlig bedre forberedelser ute på den enkelte arbeidsplass, skriver Fagbladet.

Hagenes mener ansatte i førstelinjen må være forberedt på situasjoner der en alvorlig krise kan kreve langt større arbeidsinnsats over tid enn under normale forhold.

– Plutselig kan man bli nødt til å jobbe 80-timersuker. Det må man være forberedt på, sier Hagenes til Fagbladet.

Han trekker blant annet fram hvordan barnepass, strøm- og vannforsyning og andre praktiske forhold skal håndteres dersom ansatte må arbeide vesentlig mer under en krise.

– Beredskaps- og sikkerhetssatsingen til fagbevegelsen kan ikke bare være på Youngstorget. Den må ned til den enkelte arbeidsplass, sier Hagenes.

LO avviser at organisasjonen har vært passiv i beredskapsarbeidet. Førstesekretær Ingerid Marie Utvik sier LO og forbundene har arbeidet systematisk med totalberedskap over lang tid, men erkjenner samtidig at politikken må utvikles i takt med en raskt skiftende beredskapssituasjon.

Nesten hver sjette utrykning til mistenkt hjertestans i Region Syddanmark gikk til en pasient som hadde et legedokumentert fravalg av gjenoppliving i sykehusjournalen. Opplysningen var imidlertid ikke tilgjengelig for AMK eller det prehospitale personellet, skriver BeredskabsInfo.

Et nytt dansk studie omfatter 1695 akutte disponeringer til mistenkt hjertestans utenfor sykehus i 2024. Av disse hadde 266 pasienter, 15,7 prosent, et dokumentert fravalg av gjenoppliving.

Forskerne fant ingen signifikant forskjell i hvor mange prehospitale enheter som ble disponert og kom fram, mellom pasienter med og uten dokumentert fravalg.

Årsaken er ifølge studien at et legedokumentert fravalg som ligger i sykehusjournalen, ikke er tilgjengelig for AMK-sentralen eller det prehospitale helsepersonellet. Ved mistanke om hjertestans skal det etter danske regler sendes ambulanse med utrykning og hjerteløpere.

Av de 266 pasientene med dokumentert fravalg var det registrert at 126 hadde valgt dette selv.

Forskerne mener manglende tilgang til opplysningene reiser spørsmål både om pasientens selvbestemmelse, ressursbruk og sikkerheten til prehospitalt personell. De anbefaler at dokumenterte fravalg av gjenoppliving gjøres tilgjengelige for alle helseprofesjonelle, inkludert AMK og øvrig prehospitalt personell.

Studien er publisert i Resuscitation og er gjennomført av forskere fra blant annet Præhospital Syd, Syddansk Universitet og Odense Universitetshospital.

Den nye ambulansestasjonen på Egsjordet i Kristiansand skal være operativ fra 1. desember. Rundt 100 medarbeidere fra ambulanse- og akuttbiltjenesten får arbeidsplass i den nye stasjonen, opplyser Sørlandet sykehus.

Kristiansand ambulansestasjon har siden 1995 holdt til i det som opprinnelig skulle være midlertidige lokaler bak sykehuset. Disse ble revet i forbindelse med byggingen av akuttbygget, og siden mars har ambulansetjenesten holdt til i et tidligere psykiatribygg.

Den nye ambulanseseksjonen er på rundt 1400 kvadratmeter og inngår i et nytt helsebygg på totalt 5200 kvadratmeter. Ambulansene får inn- og utkjøring fra Egsveien.

– De nye lokalene vil gi bedre plass, flere arbeidsplasser, bedre øvingsfasiliteter og gode garasjeforhold for ambulansene. Plasseringen vil også bidra til mer effektiv utrykning, sier avdelingssjef for ambulansetjenesten Martin Hauge.

Bygget skal etter planen overtas 30. november. Prosjektet følger framdriftsplanen og forventes ferdigstilt innenfor vedtatt budsjett.

Styret i Sørlandet sykehus har ansatt Hilde Myhren som ny administrerende direktør. Hun har vært konstituert i stillingen siden mai.

Myhren er lege og spesialist i indremedisin og har doktorgrad i intensivmedisin fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere ledererfaring fra blant annet Oslo universitetssykehus og Helsedirektoratet.

Hun kom til Sørlandet sykehus fra stillingen som administrerende direktør ved Sunnaas sykehus, der hun ble ansatt høsten 2025.

– De månedene jeg har vært ved Sørlandet sykehus har motivert meg til å fortsette å løse de utfordrende, men også spennende oppgavene vi står overfor de neste årene, sier Myhren.

Det var 23 søkere til stillingen, opplyser Sørlandet sykehus.

Innsatsleder Arild Rasmussen i Salten Brann advarer mot å redusere ambulanseberedskapen i Salten. I et debattinnlegg i Avisa Nordland viser han til en hendelse sist helg der brannvesenet, ifølge Rasmussen, måtte transportere en pasient fordi det ikke var tilgjengelige ambulanseressurser.

Hendelsen involverte både brannvesenet, politiet og ambulansetjenesten.

– Likevel endte vi i en situasjon der det ikke var tilgjengelige ambulanseressurser til å transportere pasienten til sykehuset. Løsningen ble at vi måtte bruke en av våre kjøretøy til transport av pasient, skriver Rasmussen.

Rasmussen, som også har bakgrunn fra ambulansetjenesten, mener hendelsen illustrerer risikoen ved de mulige kuttene Nordlandssykehuset vurderer.

Han skriver at brannvesenet stadig oftere opplever at ressursene er strukket, og at terskelen for å sende brannvesenet på helseoppdrag blir lavere når ambulanse- eller andre helseressurser ikke er tilgjengelige.

– Det er en vesentlig forskjell på å bistå en samarbeidspartner og å kompensere for manglende kapasitet i en annen tjeneste, skriver Rasmussen.

Han oppfordrer Nordlandssykehuset til å lytte til ambulansepersonell, legevakter, kommuner, politi og brannvesen før det tas beslutninger om redusert ambulanseberedskap.

Omleggingen av akutt- og døgntilbudet ved sykehuset i Mosjøen gir Helgelandssykehuset en beregnet årlig ekstrakostnad på 14,2 millioner kroner for ambulansetjenesten, skriver Helgelendingen.

Akutt- og døgnfunksjoner er flyttet fra Mosjøen til Mo i Rana og Sandnessjøen. Omstillingen skulle opprinnelig gi en årlig besparelse på 45,8 millioner kroner, men økte kostnader til blant annet ambulanse og pasientreiser reduserer den faktiske innsparingen.

For ambulansetjenesten er den beregnede merkostnaden 1,2 millioner kroner i måneden. Ved utgangen av august var merforbruket kommet opp i 8,8 millioner kroner. I tillegg er økte kostnader til pasientreiser beregnet til fire millioner kroner i året.

Ifølge virksomhetsrapporten opprettholder ambulansetjenesten i Vefsn et høyt og krevende kjørenivå. Bare i august kjørte Mosjøen-ambulansen 17.173 kilometer.

Helgelandssykehuset hadde hittil i år spart 22,4 millioner kroner etter omstillingen. I august var innsparingen tre millioner kroner, mot opprinnelig beregnede 3,8 millioner kroner per måned.

Tallene framgår av virksomhetsrapporten som styret i Helgelandssykehuset skal behandle i dag, onsdag 23. september

Ambulansepersonell i Rochester kan nå gi blodtransfusjon før pasienten kommer til sykehus. Tjenesten er den første av sitt slag i delstaten New York, melder WHAM.

Den prehospitale blodtjenesten startet 14. september og er et samarbeid mellom University of Rochester Medicine, CHS Ambulance og blodbanken ved Strong Memorial Hospital. Blod kan gis både på skadestedet og under transport til sykehus.

Det er også etablert rutiner for å unngå at blod som ikke blir brukt prehospitalt, går til spille. Ambulansetjenesten får blod fra blodbanken og oppbevarer det i omtrent sju dager.

– Hvis det ikke blir brukt i løpet av denne perioden, returneres det til blodbanken, hvor det fortsatt kan brukes før det går ut på dato, forklarer Frank Manzo, operativ leder i CHS Ambulance.

Ambulansetjenesten får deretter blod med lengre gjenværende holdbarhet. Ifølge Manzo har arbeidet med å etablere tjenesten pågått i mer enn ett år.

Forsvarets sanitet (FSAN) og Folkehelseinstituttet (FHI) har inngått en samarbeidsavtale som skal styrke kunnskapsdeling, samhandling og beredskap.

Samarbeidet skal gjelde både i normalsituasjonen og ved krise eller krig. FHI har sentrale roller i den nasjonale CBRN-beredskapen, og partene vil blant annet samarbeide om beredskap mot biologiske helsetrusler, fra naturlige smitteutbrudd til uhell og tilsiktede hendelser.

– Når vi samtidig ikke vet hvilke helsetrusler vi vil møte i fremtiden, er samarbeidet med FHI svært viktig for oss, sier sjef for Forsvarets sanitet, brigader Petter Iversen.

Partene trekker også fram infeksjonsovervåking og evnen til å oppdage og forstå unormale mønstre før de utvikler seg til en krise. Tettere kontakt mellom fagmiljøene skal bidra til å styrke dette arbeidet.

Avtalen legger opp til årlige møter for å identifisere nye samarbeidsområder og ble signert av FHI og Forsvarets sanitet i begynnelsen av september, opplyser Forsvaret.

Jehovas vitner har endret sitt standpunkt til bruk av flere blodprodukter. Det enkelte medlem skal nå selv avgjøre om vedkommende vil motta røde blodceller, hvite blodceller, plasma eller blodplater, opplyser trossamfunnet.

Endringen ble kunngjort av Jehovas vitners styrende råd fredag 18. september og innebærer at avgjørelsen om å motta de fire hovedbestanddelene i blod heretter skal være et individuelt samvittighetsspørsmål.

Standpunktet til transfusjon av fullblod er ikke endret. Jehovas vitner avviser fortsatt transfusjon av fullblod av religiøse grunner.

– Vi anerkjenner at medisinske avgjørelser som involverer blodets bestanddeler, er et samvittighetsspørsmål mellom det enkelte vitne og deres Gud, Jehova, sier Paul Gillies, internasjonal talsmann for Jehovas vitner i en pressemelding.

Trossamfunnet viser til at det tidligere er gjort endringer som har overlatt avgjørelser om enkelte blodfraksjoner og bruk av pasientens eget blod under medisinske inngrep til det enkelte medlem. Den samme vurderingen utvides nå til røde blodceller, hvite blodceller, plasma og blodplater.

Endringen gjelder også blodgivning. Hvert enkelt medlem skal selv avgjøre om vedkommende vil donere blod med formål om at blodets bestanddeler eller fraksjoner skal brukes av andre.

Jehovas vitner understreker samtidig at menighetene ikke skal blande seg inn i slike individuelle avgjørelser.

– Menighetene blander seg ikke inn i personlige avgjørelser som hviler på den enkeltes samvittighet. Vi vil fortsette å respektere og støtte våre trosfellers personlige avgjørelser, fortsetter Gillies i pressemeldingen.

Det finnes ifølge Jehovas vitner over ni millioner medlemmer fordelt på mer enn 200 land. Jehovas vitner oppgir at trossamfunnet har 12.096 aktive forkynnere fordelt på 161 menigheter i Norge.

Planene om å redusere ambulanseberedskapen ved flere mindre ambulansestasjoner i Nordlandssykehuset skaper stor bekymring blant de ansatte, sier Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, til Bladet Vesterålen.

Nordlandssykehuset vurderer blant annet å endre beredskapen for døgnambulansen på Åse i Andøy. Ringlund reagerer på at dette vurderes samtidig som samfunnet ellers er opptatt av å styrke beredskapen.

– Når alle andre er opptatt av å styrke beredskap, sender det dårlige signaler å ta ned ambulanser, sier Ringlund til avisen.

Hun mener redusert beredskap ved én stasjon kan få konsekvenser også andre steder dersom ambulanser må flyttes for å dekke områder hvor beredskapen er redusert. Ringlund kritiserer også informasjonen til de ansatte og sier flere tillitsvalgte har fått kjennskap til prosessen gjennom mediene.

Klinikksjef Arne Johansen ved prehospital klinikk sier vurderingene ikke bare handler om økonomi. Han viser blant annet til høy overtidsbruk og belastning på deler av personellet.

– Lav aktivitet betyr derfor ikke at en ressurs er uten verdi. Samtidig må vi som helseforetak vurdere den samlede beredskapen i hele området og hvordan tilgjengelige ressurser best kan disponeres, sier Johansen.

Han erkjenner at ansatte og tillitsvalgte kunne vært informert tidligere. Det skal gjennomføres ROS-analyser før det tas beslutninger om de aktuelle tiltakene, og lokale tillitsvalgte og verneombud skal delta i arbeidet.

En ambulanse og en personbil kolliderte på Vestvågøy i Nordland lørdag. Fire personer var involvert i møteulykken, melder VG.

De to personene i personbilen ble fraktet til sykehus. Ambulansearbeiderne ble undersøkt av helsepersonell på stedet. Politiet hadde ikke opplysninger om skadegrad.

– Det er en personbil og en ambulanse som har kollidert. Begge bilene har store materielle skader, sier operasjonsleder May Wenche Hansen til VG.

Det var foreløpig uklart om ambulansen var under utrykning da ulykken skjedde, melder avisen.

En beredskapsøvelse med blant annet ambulanse, politi og brannvesen på Jørstadmoen militærleir utenfor Lillehammer gikk over i en reell hendelse da en røykgranat eksploderte i hånden på en ansatt, melder Gudbrandsdølen Dagningen.

Cyberforsvaret og de sivile nødetatene var samlet for å øve på samhandling ved kriser. Scenarioet omfattet eksplosjoner og giftig gass.

Under iscenesettelsen av øvelsen eksploderte en røykgranat uventet mens en ansatt håndterte den.

– Han fikk raskt helsehjelp av medisinsk personell på Jørstadmoen og det går etter forholdene bra. Hendelsen var ubehagelig og krevde rask skylling og rengjøring av øynene, sier øvelsesleder Carl Erik Bjørgemoen ved sanitetsavdelingen i Cyberforsvaret.

Øvelsen ble gjennomført i samarbeid mellom Cyberforsvaret, politi, brannvesen, ambulanse, legevakt og Røde Kors. Forsvaret skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen for at noe lignende skjer igjen.

Nordlandssykehuset vurderer å endre beredskapen for døgnambulansen på Åse i Andøy kommune. Det er foreløpig ikke besluttet hvordan en eventuell endring skal utformes, melder Bladet Vesterålen.

Før en beslutning tas skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse, der kommunen, lokale tillitsvalgte og verneombud inviteres til å delta.

– Det konkrete tiltaket vi utreder er ei mulig justering av beredskapen for døgnbilen på Åse. Derfor er det Andøy kommune vi har dialog med om dette tiltaket. En endring er ikke besluttet, sier klinikksjef Arne Johansen ved prehospital klinikk til Bladet Vesterålen.

I vurderingen skal Nordlandssykehuset blant annet bruke data om aktivitet, beredskapstid, samtidighet og utnyttelsesgrad. Muligheten for å bruke andre ambulanser gjennom aktiv flåtestyring og samhandlingen med legevakt og øvrige akuttmedisinske ressurser skal også vurderes.

På spørsmål om befolkningen fortsatt vil bli nådd innenfor krav til responstid, svarer Johansen at det ikke finnes et absolutt krav om at ambulansen skal være framme innen et bestemt antall minutter i alle oppdrag.

– Responstid er likevel en viktig kvalitetsindikator og vil inngå i vurderingen, sier Johansen.

Dersom ROS-analysen avdekker uakseptabel risiko, opplyser han at Nordlandssykehuset må vurdere risikoreduserende tiltak før en eventuell endring gjennomføres.

Air Ambulance Victoria i Australia har tatt i bruk sju nye håndholdte blodanalyseapparater som kan gi prøvesvar fra noen få dråper blod i løpet av ett til tre minutter, melder Ambulance Victoria.

Fem av apparatene er plassert i ambulansehelikoptre, ett i et ambulansefly og ett i en bil som brukes av MICA flight paramedics.

Apparatene kan blant annet analysere blodgasser, elektrolytter og laktat.

– Tradisjonelt kunne mange viktige blodprøver først tas etter at pasienten kom til sykehus. Disse blodanalyseapparatene gjør avgjørende klinisk informasjon tilgjengelig i løpet av minutter, i stedet for én eller to timer, sier Andy McKenzie, Senior Team Manager i Ambulance Victoria Helicopter Emergency Medical Service.

Ved traumer kan apparatene blant annet måle hemoglobin og hematokrit. Ambulance Victoria opplyser at resultatene, sammen med klinisk undersøkelse og ultralyd på stedet, kan bidra i vurderingen av blant annet indre blødninger og behov for erytrocyttkonsentrat.

Blodgassanalyse brukes også ved respiratorbehandling av pasienter etter RSI for å kunne tilpasse ventilasjonen.

De nye apparatene erstatter eldre utstyr for blodgassanalyse og utvider tilgangen til moderne pasientnær diagnostikk i Air Ambulance Victoria.

Ambulansehelikopteret i Kirkenes er uten bemanning i nær tre døgn denne uken etter at piloten er flyttet til en annen base på grunn av sykdom, melder NRK.

Luftambulansetjenesten HF opplyser at beslutningen om å flytte piloten fra Kirkenes er basert på en helhetsvurdering der blant annet oppdragsvolum og muligheten for å bruke ambulansefly, redningshelikopter og bilbaserte tjenester er vektlagt. Kirkenes har også et begrenset befolkningsgrunnlag sammenlignet med de øvrige 12 ambulansehelikopterbasene.

Medisinsk leder for ambulansehelikopteret i Kirkenes, Thomas Wilson, er bekymret for konsekvensene.

– Det er absolutt en risiko for at liv kan gå tapt her, sier Wilson til NRK.

Legebil og ambulansefly brukes som kompenserende ressurser, og ambulansehelikopteret fra Banak kan bistå. Mandag var imidlertid både Kirkenes- og Banak-helikopteret ute av beredskap samtidig i noen timer.

Kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, sier at ambulansefly kan bruke rundt én time lengre enn helikopter på transport fra Vadsø til Kirkenes.

– Hos en tidskritisk pasient teller hvert eneste minutt, sier Mehmi.

Yorkshire Ambulance Service i England skal gi opplæring i førstehjelp, HLR og bruk av hjertestarter i to lokalsamfunn som er valgt ut på bakgrunn av blant annet helsebehov, betydelige helseforskjeller og høy etterspørsel etter ambulansetjenester.

Prosjektet gjennomføres i Manningham i Bradford og Goldthorpe i Barnsley, melder Yorkshire Ambulance Service.

– Vi jobber med lokalsamfunn som vi ikke har hatt kontakt med tidligere, til tross for at etterspørselen etter tjenestene våre er høy og helseresultatene er blant de dårligste i regionen, sier Lewis Etoria, Senior Community Engagement Manager i Yorkshire Ambulance Service.

Ambulansetjenesten vil også gi deltakerne kompetanse og trygghet til selv å lære opp andre. Prosjektet skal samtidig øke kjennskapen til jobb- og frivillighetsmuligheter i ambulansetjenesten.

Tiltaket finansieres gjennom Yorkshire Ambulance Service Charity og skal blant annet støtte en egen stilling for samfunnskontakt og beredskap i to år.

Nødetatene rykket tirsdag ut med store ressurser til Kuben videregående skole i Oslo etter melding om knivstikking. Hendelsen ble definert som PLIVO, pågående livstruende vold, melder flere medier.

Politiet fikk melding om hendelsen klokken 12.12. Situasjonen var da uavklart, og politiet hadde mottatt mange nødtelefoner fra området. En antatt gjerningsperson ble pågrepet fem minutter senere.

– Da er det bedre å rykke ut med for mye styrke enn for få. Det er for å forhindre ytterligere skade, sier innsatsleder Tonje Brandrud til TV 2 om PLIVO-responsen.

En elev ble alvorlig skadet og fraktet til sykehus. Både den skadde og den pågrepne er elever ved skolen.

Politiet søkte etter eventuelle flere skadde, men fant ingen. Klokken 12.39 meldte politiet at de hadde kontroll på stedet, ifølge VG.

Kuben videregående skole har rundt 1800 elever, og mange var til stede da hendelsen skjedde.

Mandag 14. september klokken 12 ble driften flyttet fra den gamle ambulansestasjonen i Drammen til den nye stasjonen på Bangeløkka, melder Vestre Viken HF.

106 ansatte og 19 kjøretøy tilhører den nye stasjonen. Overgangen ble markert ved at ambulanser og legebil kjørte samlet fra den gamle stasjonen gjennom Drammen sentrum til Bangeløkka.

– Forskjellen på den nye stasjonen og den gamle er enorm. Det er som natt og dag, sier konstituert ambulansesjef Svend Espeseter.

Den nye stasjonen er på 2100 kvadratmeter, mot rundt 720 kvadratmeter ved den tidligere stasjonen, i tillegg til telt- og brakkeløsninger. Den har blant annet innendørs garasje for ni ambulanser og én legebil, desinfeksjons- og vaskehall, carport for åtte kjøretøy, simuleringsrom og 11 hvilerom.

Plasseringen på Bangeløkka ble blant annet valgt på grunn av nærheten til E134 og E18 og beskrives av Vestre Viken som viktig i beredskapssammenheng.

Den offisielle åpningen av ambulansestasjonen skjer 1. oktober.

Ambulansetjenesten Indianapolis EMS har gjennomført 50 blodtransfusjoner på skadested siden prehospital blodtransfusjon ble innlemmet i 911-systemet i Marion County i juni 2025, melder JEMS.

Av de 50 pasientene er 40 utskrevet fra sykehus eller forventes å bli utskrevet.

Programmet startet i 2022 i samarbeid med Eskenazi Health Transfusion Services. Spesialtrente paramedisinere fikk mulighet til å gi blod på skadested, og den første vellykkede transfusjonen ble gjennomført i 2024.

Ifølge Indianapolis EMS har programmet redusert tiden fra skade til blodtransfusjon med rundt 50 prosent sammenlignet med å vente til pasienten kommer til sykehus.

– Resultatene fra det prehospitale blodprogrammet understreker betydningen av å ha nødvendige ressurser og personell med riktig opplæring tilgjengelig, sier Patrick Sarette, medisinsk leder for spesialoperasjoner i Indianapolis EMS.

Etter at programmet ble en del av 911-systemet, er protokollen utvidet til også å omfatte skader som følge av stump vold og indre blødninger.

En ambulanse i Kherson ble søndag 13. september truffet direkte av en russisk drone. En 49 år gammel sjåfør og en 44 år gammel paramedisiner ble skadet, melder Ukrinform.

Ambulansen tok fyr og ble fullstendig ødelagt. De to skadde ble fraktet til sykehus. En kvinnelig pasient som ble transportert i ambulansen da den ble angrepet, ble også evakuert til sykehus.

Angrepet skjedde to dager etter at en annen ambulanse ble angrepet med drone i Kherson. Tre ambulansearbeidere på 63, 61 og 49 år ble skadet mens de var på vei ut på et oppdrag i Korabelnyi-distriktet, melder UNN, Ukrainian National News.

De tre befant seg i ambulansen da angrepet skjedde og fikk hjernerystelse og skader etter eksplosjonen.

Opplysningene om angrepet 13. september kommer fra lederen for den regionale militæradministrasjonen i Kherson, Oleksandr Prokudin. Opplysningene om angrepet 11. september kommer fra byrådet i Kherson og påtalemyndigheten i Kherson-regionen.

Thailand har 1790 paramedisinere og mangler tilstrekkelige standardiserte akuttmedisinske enheter i 2574 distrikter. En arbeidsgruppe i det thailandske senatet vil øke antallet paramedisinere til 7500 i løpet av fem år, melder Khaosod English.

Tall for 2025 viser at 4861 distrikter, tilsvarende 65,38 prosent, hadde standardiserte medisinske responsenheter, mens 2574, eller 34,62 prosent, ikke hadde tilstrekkelig dekning.

Landet har 5521 godkjente medisinske responsenheter, blant dem 4372 grunnenheter og 1102 avanserte enheter. I gjennomsnitt er det 1,76 avanserte enheter per 100.000 innbyggere.

Arbeidsgruppen peker blant annet på manglende dekning, for få avanserte enheter og mangel på personell, særlig paramedisinere.

For å øke antallet paramedisinere fra dagens 1790 til 7500 i løpet av fem år, vil arbeidsgruppen fremskynde utdanningen gjennom prosjektet «Paramedic Sandbox». Planen omfatter også flere utdanningssentre og utvikling av Community First Responders i områder som mangler akuttmedisinske responsenheter.

Forslagene skal nå behandles videre i det thailandske senatet.

Den nye ambulansestasjonen på Bangeløkka i Drammen ble overlevert til klinikk for prehospitale tjenester 7. september. Mandag 14. september flyttes driften fra den gamle stasjonen til den nye, melder Vestre Viken.

Stasjonen er på 2100 kvadratmeter, mot rundt 720 kvadratmeter ved den tidligere stasjonen, i tillegg til telt- og brakkeløsninger.

Den nye stasjonen har innendørs garasje med plass til ni ambulanser og én legebil, desinfeksjons- og vaskehall, carport for åtte kjøretøy og simuleringsrom. Den har også 11 hvilerom, kjøkken, pauseområder, kontorer og garderober.

Drammen ambulansestasjon er den største ambulansestasjonen i Vestre Viken og har et tjenesteområde på rundt 130.000 innbyggere. Over hundre ansatte har arbeidstilknytning til stasjonen.

Bygget eies av Ticon Eiendom. Vestre Viken har inngått en leieavtale på 20 år med opsjon på ytterligere ti år.

Mulige kutt i ambulansetjenesten i Nordland kan svekke beredskapen på en måte som ikke kommer fram i statistikken over antall oppdrag, skriver Maria Strandås, faggruppeleder for helseberedskap og akutt behandling ved Nord universitet, i Avisa Nordland.

Hun viser i innlegget i avisen til at først Saltdal og nå Meløy har fått signaler om mulige kutt i ambulansetjenesten.

– Beredskap kan ikke vurderes ut fra antall oppdrag alene, skriver Strandås.

Hun peker på at en ambulanse i mange distriktskommuner kan være borte i flere timer når den frakter en pasient til sykehus. Store geografiske områder kan dermed i perioder stå uten tilgjengelig ambulanse. Dersom det samtidig skjer en ny alvorlig hendelse, må hjelpen komme fra en nabokommune.

Strandås mener også at redusert ambulansekapasitet kan føre til at mer ansvar skyves over på kommunale helse- og omsorgstjenester.

Nordlandssykehuset har ifølge innlegget sagt at eventuelle endringer skal vurderes gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Strandås mener analysene blant annet må ta hensyn til samtidige hendelser, lange transportavstander, værforhold, næringsaktivitet og den samlede beredskapen i kommunene.

– Det avgjørende spørsmålet er hva som skjer dersom ressursene ikke er tilgjengelige når behovet oppstår, skriver Strandås i Avisa Nordland.

Fire helseforetak går sammen om anskaffelsen av seks nye syketransportbiler. Sykehusinnkjøp har lyst ut konkurransen på vegne av St. Olavs hospital, Helse Møre og Romsdal, Helse Førde og Sykehuset i Vestfold.

Anskaffelsen omfatter totalt seks kjøretøy til pasienttransport. I konkurransen er kjøretøyene klassifisert både som ambulanser og kjøretøy til pasienttransport.

Bilene skal leveres til helseforetak i fire fylker: Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Vestfold. Konkurransen gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse og ble kunngjort 7. september.

Det er ikke oppgitt noen estimert verdi på kontrakten. Anskaffelsen har en oppgitt varighet på 48 måneder, men er ikke en rammeavtale.

Interesserte leverandører har frist til 9. oktober klokken 12 med å levere tilbud. Tilbudene skal være bindende i seks måneder etter tilbudsfristen.

Kilde: Doffin.

Mer enn 30 kvinner har fortalt det irske aktualitetsprogrammet RTÉ Prime Time at de har opplevd seksuell trakassering, kvinnefiendtlige holdninger, mobbing eller trusler mens de arbeidet i landets nasjonale ambulansetjeneste.

Kvinnene er nåværende og tidligere paramedisinere og akuttmedisinske teknikere. Flere uttaler seg anonymt fordi de fortsatt arbeider i ambulansetjenesten.

En kvinne forteller at en mannlig kollega oppførte seg upassende mot henne tidlig i karrieren, samtidig som han hadde innflytelse på om hun fikk godkjent praksisperioden. En annen tidligere ansatt forteller at en senior kollega berørte henne på en upassende måte. Da hun vurderte å varsle, skal hun ha fått beskjed om at det ikke ville føre til noe.

Ifølge The Irish Times har Prime Time også fått tilgang til en upublisert intern gjennomgang fra det irske helsevesenet HSE. Den skal ha reist bekymring rundt kulturen og ledelsen i ambulansetjenesten, blant annet knyttet til mobbing og trakassering.

RTÉ har selv omtalt granskningen og bekrefter at HSE nå oppretter et eget program for å håndtere bekymringer om mobbing, diskriminering, trakassering og manglende tillit i NAS. Arbeidet skal ledes uavhengig av den pensjonerte generalmajoren Maureen O’Brien.

HSE skriver til de ansatte at slik oppførsel ikke har noen plass i organisasjonen. I løpet av de neste seks månedene skal det blant annet gjennomføres en undersøkelse blant ansatte, intervjuer, workshops og besøk ved arbeidssteder.

National Ambulance Service har over 2400 ansatte, ifølge The Irish Times.

Tirsdag møter aksjonsgruppen Redd Ullevål sykehus staten i Oslo tingrett i et nytt forsøk på å stanse utbyggingen av nye Rikshospitalet på Gaustad.

Aksjonistene mener miljøkonsekvensene ikke ble tilstrekkelig utredet før lokaliseringen ble bestemt, og at alternative løsninger ikke ble godt nok vurdert. De mener dermed at EØS-reglene er brutt, skriver Aftenposten.

Sentralt i saken står en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen fra april. Aksjonistene mener uttalelsen støtter deres syn om at miljøvurderinger skal gjennomføres mens ulike alternativer fortsatt reelt kan velges.

Staten avviser dette. Regjeringsadvokaten mener direktivet aksjonistene viser til ikke gjelder beslutningen om sykehuslokalisering eller reguleringsplanene, og at kravene uansett er oppfylt gjennom miljøutredningene som er gjennomført.

Dersom aksjonistene vinner frem, krever de at vedtakene som ligger til grunn for utbyggingen kjennes ugyldige og at lokaliseringen vurderes på nytt.

Nye Rikshospitalet er allerede under bygging på Gaustad og skal etter planen åpne i 2031. Ullevål sykehus skal etter dagens planer legges ned.

En tertiærundersøkelse av traumepasienter avdekket oversette skader hos 19 prosent av pasientene i en britisk studie, omtalt av NKT-Traume.

Forskerne gjennomgikk 293 pasienter med ISS på minst 9 og sykehusinnleggelse på over 24 timer. Til sammen ble det funnet 66 skader som ikke var blitt identifisert tidligere. Over halvparten var brudd, mens skader i ansikt og hode var den vanligste lokaliseringen.

Funnene var ikke nødvendigvis bagatellmessige. 24 prosent av pasientene med oversette skader hadde behov for kirurgi, og 76 prosent trengte videre oppfølging etter utskrivning.

Risikoen for at en skade var oversett økte med skadealvorlighet og dersom pasienten ankom utenfor normal arbeidstid. Dette til tross for at de aller fleste pasientene var helt våkne ved ankomst.

Tertiærundersøkelsen er en ny topp-til-tå-undersøkelse etter at primær- og sekundærundersøkelsen er gjennomført og de viktigste skadene håndtert. I Storbritannia er gjennomført tertiærundersøkelse innen 24 timer en nasjonal kvalitetsindikator.

Den samlede belastningen fra mange kritiske hendelser kan ha betydning for PTSD-symptomer hos ambulansepersonell over tid. Men sammenhengen ser ut til å være sterkest hos ansatte som også har opplevd sin verste hendelse som svært følelsesmessig belastende.

Det viser en dansk studie publisert i Psychological Trauma: Theory, Research, Practice, and Policy 13. august. Forskerne fulgte 451 ambulanseansatte med målinger ved oppstart og etter 3, 6, 9 og 12 måneder. Det skriver Beredskabsinfo.no.

Studien fant en sammenheng mellom hyppigere eksponering for kritiske hendelser og høyere nivå av posttraumatiske stressymptomer. Symptomnivået gikk ned over tid i alle gruppene, men nedgangen var mindre blant ansatte med høy eksponering.

Den langvarige sammenhengen var imidlertid bare til stede hos dem som også hadde opplevd sin verste hendelse som svært følelsesmessig belastende. Sammenhengen var fortsatt statistisk signifikant etter at forskerne justerte for andre faktorer og nye hendelser.

Forskerne mener resultatene viser at både tidligere eksponering og den følelsesmessige belastningen ved enkelthendelser bør tas med når man skal forstå utviklingen av PTSD-symptomer i ambulansetjenesten.

Den danske fagforeningen FOA mener funnene understreker behovet for å forebygge også belastninger som bygger seg opp gjennom det daglige arbeidet, skriver BeredskabsInfo.

Originalstudien: The lingering effect of prior critical incidents on today's operational work among ambulance workers: A longitudinal study

Et forskningsprosjekt undersøker om kvinner og menn med mistanke om hjerneslag har ulike symptomer. Og om de blir håndtert forskjellig av AMK, ambulansepersonell og i akuttmottaket.

Stipendiat Vilde Teigene Måløy i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal følge hele behandlingskjeden fra symptomene oppstår til pasienten kommer til sykehus. Det skriver Stiftelsen Norsk Luftambulanse i en omtale av forskningsprosjektet FeMaleNASPP.

Forskerne skal blant annet analysere lydlogger fra AMK og data om ambulansepersonellets håndtering av pasienter med mistanke om hjerneslag. Ambulansearbeidere og slagleger skal også intervjues om hvilke faktorer som påvirker vurderingen av kvinnelige pasienter.

Bakgrunnen er at internasjonale studier tyder på at kvinner, særlig under 70 år, oftere kan ha andre symptomer enn de klassiske tegnene på hjerneslag. Det kan blant annet være kvalme, hodepine, generell sykdomsfølelse og påvirket bevissthet.

Målet er å undersøke om slike forskjeller også finnes i Norge, og om økt kunnskap kan bidra til at flere hjerneslag oppdages tidligere.

Tillitsvalgte i ambulansetjenesten var ikke orientert før Nordlandssykehuset besluttet å redusere ambulanseberedskapen i Saltdal. Også ordførerne i Saltdal og Fauske reagerer på manglende involvering.

Ved sykefravær skal én av de to døgnambulansene i Saltdal kunne tas ut av drift som følge av langvarig personellmangel. Da vil det være én ambulanse igjen i området, skriver Avisa Nordland.

– Hovedmålet er å beholde to ambulanser i Saltdal. Hvordan vi kommer dit må vi se på. Vi må finne en løsning som passer for alle sammen, sier Victoria Eriksen Hansen, tillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer i ambulansetjenesten i området.

Heller ikke Delta var involvert i forkant, ifølge avisen. Tillitsvalgt Jostein Skinnvollen peker på et akutt høyt sykefravær og sier situasjonen også innebærer ekstra belastning for ansatte som må flyttes mellom stasjoner.

Klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset sier risiko og forsvarlighet er vurdert. Han mener det innebærer større risiko å fortsette dagens drift med høy overtidsbruk, stor belastning på personellet og utfordringer med arbeidstidsbestemmelsene.

Nordlandssykehuset mener beredskapen kan ivaretas gjennom blant annet aktiv flåtestyring og omdisponering av ambulanser, og vurderer løsningen som forsvarlig.

Ambulanseoperatørene i Region Sjælland i Danmark ligger an til å ta inn 60 ambulansebehandlerelever i 2026. Det er mer enn dobbelt så mange som operatørene er kontraktsforpliktet til.

Minimumskravet er 26 elever i året, mens Falck og den regionale operatøren Ambulance Sjælland samlet ligger an til å ta inn 60, skriver BeredskabsInfo. Det tilsvarer rundt 130 prosent flere enn minimumskravet.

Det høye opptaket ser ut til å fortsette. Også i 2027 forventes det 60 nye elever, fordelt likt mellom de to operatørene.

Region Sjælland peker på rekrutteringsutfordringer i den prehospitale tjenesten som bakgrunn for satsingen. Regionen mener et høyt elevopptak og god kvalitet i utdanningen er sentralt for å sikre nok ambulansepersonell framover.

Opptaket har ligget godt over minimumskravet de siste årene. I 2023 ble det tatt inn 61 elever, 57 i 2024 og 48 i 2025, skriver Beredskapsinfo.dk.

Politiet har opprettet sak mot en person som kjørte en leid svensk ambulanse i Tvedestrand tirsdag. En rustest på stedet ga positivt utslag.

Ambulansen ble oppdaget langs E18 på Songe etter at andre bilister reagerte på at den sto parkert på en uvanlig måte i veibanen, skriver Tvedestrandsposten.

Ifølge politikontakt Morten Tobiassen var den svenske ambulansen leid og ikke i bruk i forbindelse med et helseoppdrag.

Sjåføren ble tatt med til legevakt for blodprøve etter den positive rustesten. Politiet har opprettet sak på forholdet.

Flere kommuneoverleger på Østlandet har bedt brannvesen om å fjerne oksygenflasker fra brannbilene. Nå advarer to luftambulanseleger mot utviklingen.

I et debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver Åke Erling Andresen og Per Bredmose at de kjenner til minst to vedtak der kommuneoverleger har besluttet å fjerne oksygen fra brannbilenes utstyr.

Ifølge forfatterne kan begrunnelsene blant annet være spørsmål om nytten og effekten av oksygenbehandling og uklare ansvarsforhold.

De peker på at brannvesenet mange steder brukes som akutthjelpere ved tidskritiske hendelser og kan være framme før ambulansen. Ved flere brannstasjoner har bruk av oksygen inngått i opplæringen etter avtale med kommuneoverlegen.

Andresen og Bredmose mener oksygen fortsatt bør være en del av akutthjelpernes utstyr, og advarer mot å fjerne det uten kompenserende tiltak.

– Med økende omfang av naturkatastrofer og hybride trusler er ikke tiden inne for å bygge ned kompetanse og lokale beredskapstiltak hos brannvesenet, skriver de i Tidsskriftet

Norsk Luftambulanse Helikopter har inngått en avtale med norske Dragonfly om salg og tilbakeleie av 17 luftambulansehelikoptre.

Avtalen omfatter Airbus H135 og H145. Dragonfly overtar eierskapet til helikoptrene, mens Norsk Luftambulanse skal fortsette å operere dem gjennom en leasingavtale som starter i 2028 og kan vare i inntil ti år, ifølge en pressemelding fra Dragonfly.

Avtalen skal sikre finansieringen av helikopterflåten i den kommende luftambulansekontrakten.

– Vi er svært fornøyde med å ha kommet i mål med en avtale som gir oss en solid og langsiktig finansieringsløsning for flåten, sier administrerende direktør Leif Olstad i Norsk Luftambulanse i en pressemelding.

For Dragonfly er avtalen den største enkeltkontrakten i selskapets historie. Selskapet arbeider med eierskap, leasing og forvaltning av helikoptre innen blant annet helse, beredskap og offshore.

Ambulansearbeideren som ble rammet av eksplosjonen på Foldnes i Øygarden 25. august, ligger fortsatt på sykehus. Helse Bergen opplyser nå at vedkommende ble hardt skadet, men at tilstanden er stabil.

Ambulansepersonellet rykket ut etter en bekymringsmelding knyttet til en beboers psykiske helse da eksplosjonen skjedde. Én person omkom og to personer ble skadet.

– Den ansatte som var involvert i hendelsen, ble hardt skadet. Ligger fortsatt på sykehus, men er stabil, opplyser kommunikasjonsdirektør Erik Vigander i Helse Bergen til Bergens Tidende og Bergensavisen.

Politiet etterforsker årsaken til eksplosjonen. BT og BA skriver at en av politiets teorier er at den skyldtes gass fra en propanbeholder.

En ambulansearbeider og en beboer ble skadet i en eksplosjon og brann på Straume i Øygarden tirsdag ettermiddag. Begge ble fraktet til traumemottaket på Haukeland universitetssjukehus, melder NTB og Teknisk Ukeblad.

Nødetatene rykket ut til et bygg med fire leiligheter. Politiet ble opprinnelig varslet om hendelsen via AMK fordi de ikke fikk kontakt med en mann i 20-årene. Da nødetatene kom fram, ble de møtt av eksplosjon og brann.

Politiet opprettet en sikkerhetssone på 150 meter, og bombegruppen ble varslet. Årsaken til eksplosjonen og brannen var tirsdag ettermiddag fortsatt ukjent.

Politiet hadde kontroll på alle registrerte beboere bortsett fra mannen i 20-årene. Brannvesenet meldte at de hadde kontroll på brannen og at det ikke var fare for spredning.

En MC-fører i slutten av 40-årene fulgte etter en ambulanse under utrykning på E6 nordover gjennom Follo. Da politiet stanset mannen på Bryn i Oslo, ga han utslag på alkoholpåvirkning.

Ifølge Østlandets Blad hadde mannen «hengt på» ambulansen gjennom hele Follo. Han ble fremstilt for bevissikring, anmeldt og fikk førerkortet beslaglagt.

Oppdragsleder Thomas Khan i Oslo politidistrikt sier til avisen at det i seg selv er forbudt å legge seg etter nødetater under utrykning.

– Det forstyrrer ambulansen, og det er de som varsler. De er på et viktig oppdrag, og skal helst ikke bli forstyrret. Og når man i tillegg kjører i påvirket tilstand … det er ikke bra, og helt klart til fare. Det ser vi veldig, veldig alvorlig på, sier Khan til Østlandets Blad.

Mandag gjennomføres det vaktbytte på flere luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten HF opplyser at flygelederstreiken kan påvirke når enkelte fly- og helikopterressurser blir tilgjengelige.

Så langt har personellet kommet seg på jobb, men flere medarbeidere skal reise til vaktene sine senere mandag. Luftambulansetjenesten har foreløpig ikke mottatt rapporter om at luftambulanseoppdrag ikke er blitt gjennomført som normalt som følge av streiken.

Akutte og tidskritiske luftambulanseoppdrag skal kunne gjennomføres også når lufthavner eller luftrom er stengt for ordinær trafikk. Andre ambulanseflyginger, som ikke er akutte og tidskritiske, kan imidlertid bli forsinket.Luftambulansetjenesten og operatørene har tidligere opplyst at de vurderer tidligere utreise, alternative transportmidler og reservepersonell for å sikre bemanningen. Foretaket er fortsatt i grønn beredskap og rapporterer fortløpende til de regionale helseforetakene.

Ambulansepersonell i Region Gävleborg skal få et nytt verktøy for å vurdere risiko knyttet til pasienter. Tiltaket kommer etter drapet på en ambulansearbeider i Harmånger i fjor, melder Sveriges Radio P4 Gävleborg.

Etter sommeren skal det innføres en fargemarkering i journalsystemet. Når ambulansepersonell åpner journalen til en pasient, skal en markering i grønt, gult eller rødt vise hvor farlig pasienten er vurdert å være.

Løsningen forutsetter at ambulansepersonellet har pasientens fullstendige personnummer og åpner journalen.

En ambulansearbeider som Sveriges Radio har intervjuet anonymt, mener imidlertid at flere problemer gjenstår. Han peker blant annet på at personellet ikke alltid har tid til å gå gjennom journalen på vei til pasienten, og at mange vurderinger allerede må gjøres i stressende situasjoner.

Han stiller også spørsmål ved informasjon om at det skal være rolig på stedet:

– Noen ganger hender det at SOS Alarm har ringt til pasienten. Så ringer de oss og sier at det virker rolig på stedet. Da stiller jeg meg alltid spørsmålet: Hvem er det som sier at det er rolig på stedet? Er det gjerningspersonen?

Ambulansförbundet støtter kritikken fra ambulansepersonellet og mener fargemarkeringer i journalen ikke er tilstrekkelig.

–Brøset og ulike fargekoder i journalene er ikke løsningen. Vi trenger informasjonsutveksling med politiet og et hensiktsmessig vern hele veien, sier forbundsleder Lars Hansson., sier forbundsleder Lars Hansson.

Flere ambulansearbeidere opplyser også til Sveriges Radio at de ikke har fått informasjon om den nye fargemarkeringen.

Luftambulansetjenesten HF har satt grønn beredskap som følge av flygelederstreiken, men har fredag morgen ingen informasjon om at streiken påvirker luftambulansetjenestens oppdrag.

Avinor har opplyst at ambulanseflygninger skal prioriteres. Luftambulansetjenesten har også vært i kontakt med begge sine operatører, som ikke ser for seg operative konsekvenser.

Streiken kan likevel få følger dersom den påvirker den ordinære flytrafikken over tid. Piloter, redningsmenn og teknikere er avhengige av rutefly for å reise til og fra basene rundt om i landet.

Begrensninger i rutetrafikken kan derfor på sikt skape utfordringer med bemanningen enkelte steder, ifølge Luftambulansetjenesten.

Foretaket følger situasjonen sammen med operatørene og Avinor, og opplyser at det vil publisere daglige statusoppdateringer.

Et nytt dansk studie viser at flere tilgjengelige hjerteløpere bidrar til kortere responstid ved hjertestans. Forskerne fant en tydelig sammenheng mellom hvor mange hjerteløpere som er registrert i et område og hvor raskt den første kommer fram etter at ordningen er aktivert.

Danmark har nå 61.540 aktive hjerteløpere, tilsvarende 1.020 per 100.000 innbyggere. I første halvår 2026 var den nasjonale median responstiden 3 minutter og 30 sekunder fra alarmen gikk til første hjerteløper var framme.

Studien viser at ved en dekning på 800 hjerteløpere per 100.000 innbyggere kom den første hjerteløperen fram innen fem minutter ved nær halvparten av alarmene. Flere danske regioner ligger allerede over dette nivået, skriver danske Beredskabsinfo.

Forskerne understreker samtidig at en tidligere landsdekkende studie ikke kunne påvise en statistisk sikker forskjell i overlevelse mellom tilfeller der en alarmert hjerteløper kom fram før ambulansen og tilfeller der ambulansen kom først. Derimot var overlevelsen betydelig høyere når personer som allerede var til stede startet hjerte-lunge-redning umiddelbart.

Hjerteløperordningen ble landsdekkende i Danmark i 2020 og beskrives som verdens første landsdekkende ordning av sitt slag. Ved mistanke om hjertestans varsles frivillige hjerteløpere via en app, slik at de kan starte hjerte-lunge-redning eller hente hjertestarter før ambulansen kommer.

Det svært potente syntetiske opioidet cyklorfin er knyttet til 31 dødsfall i Europa og er også beslaglagt i Norge, skriver ABC Nyheter.

Ifølge overlege Lena Midtlyng ved Oslo universitetssykehus er stoffet sterkere enn fentanyl, og norske fagmiljøer følger utviklingen tett. Cyklorfin er foreløpig ikke påvist i biologiske prøver i Norge, men OUS utelukker ikke at forgiftningstilfeller kan ha blitt oversett fordi de fleste sykehuslaboratorier ikke analyserer rutinemessig for slike nye syntetiske opioider.

Ved overdose kan nalokson være effektiv motgift, men europeiske helsemyndigheter advarer om at det kan være behov for høyere eller gjentatte doser enn ved vanlige opioidoverdoser.

Politiets fellestjenester (PFT) arbeider med å utvikle en ny versjon av politiets operative arbeidsskjorte etter at ansatte igjen har meldt om problemer med varme og dårlig ventilasjon, skriver Politiforum.

Ifølge politiets hovedverneombud, Andreas Mikkelsen, opplever ansatte at skjortene blir klamme og lite komfortable, særlig i varme perioder. Inntil en ny skjorte er klar, har Politidirektoratet åpnet for at politidistriktene kan tillate bruk av lyseblå skjorter på spesielt varme dager.

PFT opplyser at erfaringene fra brukerne skal tas med i arbeidet med en ny arbeidsskjorte. Samtidig peker etaten på at den operative lettvesten er en viktig årsak til varmebelastningen, fordi den begrenser ventilasjonen.

En 87 år gammel mann ble liggende i to timer med store smerter etter en ulykke med elektrisk scooter før ambulansen kom, skriver Drammens Tidende.

Ifølge avisen ringte personer på stedet 113 fire ganger mens de ventet på ambulansen. Mannen hadde blant annet pådratt seg et skulderbrudd.

I etterkant erkjenner Vestre Viken at hendelsen ikke ble håndtert godt nok.

– I etterkant vurderes det at prioriteringen av ressursene skulle ha vært håndtert annerledes. Vi burde ha sendt en ressurs på et tidligere tidspunkt. Videre vurderer vi at vår kommunikasjon ikke var god nok, sier fagsjef for medisin i Klinikk for prehospitale tjenester, Hans-Christian Stoud Platou, til Drammens Tidende.

Helseforetaket opplyser at saken vil bli brukt i forbedringsarbeidet, og at rutinene skal gjennomgås.

Det svenske Ambulansförbundet ber fem regioner styrke sikkerheten for ambulansepersonell ved å bruke vaktselskaper som støtte ved oppdrag med kjent eller forventet risiko for trusler og vold.

Forbundet foreslår på deres Facebookside at særskilt opplærte sikkerhetsteam, ved behov med eskorte, kan følge ambulansebesetninger ved risikofylte oppdrag. Begrunnelsen er blant annet at politiet mange steder har lange utrykningstider og ikke alltid kan bistå raskt nok.

Ambulansförbundet peker også på store forskjeller mellom regionene når det gjelder sikkerhetsutstyr. De viser blant annet til at ambulansepersonell i Region Uppsala har tilgang til skuddsikre vester, ballistiske hjelmer og egen alarm, mens ansatte i naboregionen Gävleborg ifølge forbundet mangler tilsvarende beskyttelse.

Forbundet mener en pågående utredning om bedre informasjonsdeling om risikopasienter ikke er tilstrekkelig alene, og etterlyser også sterkere fysisk beskyttelse av ambulansepersonell.

Kommuneledelsen og kommuneleger advarte før sommeren mot redusert ambulanseberedskap på Nordkyn. Nå viser sommerens hendelser at flere av bekymringene ble reelle, skriver iFinnmark.

Da den eneste ambulansen var opptatt med et annet oppdrag, måtte en barnefar selv kjøre sin fødende samboer til Mehamn, hvor luftambulansen ventet. Barnet ble født ved Hammerfest sykehus rundt én time etter ankomst.

Lebesby kommune opplyser også at frivillige fra brannvesenet måtte rykke ut ved en annen akutt hendelse fordi ambulansen var opptatt. Kommunen opplyser at flere samtidige hendelser i løpet av sommeren har ført til avviksmeldinger til Finnmarkssykehuset og Statsforvalteren.

Ordfører Kristin Johnsen krever nå en grundig evaluering av sommerberedskapen før det tas stilling til framtidige løsninger for ambulansetjenesten på Nordkyn.

Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere saken så lenge den behandles av tilsynsmyndigheten, skriver iFinnmark/Helgelendingen.

En målrettet innsats mot personer som ringer 112 svært ofte har gitt store resultater i Region Nordjylland i Danmark, skriver Beredskabsinfo.

Regionen definerer hyppige innringere som personer som ringer nødnummeret mer enn fem ganger i løpet av seks måneder. I 2025 sto 219 personer for om lag 1.840 nødsamtaler, tilsvarende rundt åtte prosent av alle 112-anrop.

Prosjektet har blant annet omfattet individuelt tilpassede tiltak, samarbeid med fastleger, kommuner og botilbud, samt en felles patrulje med en helsefaglig AMK-visitator og en forebyggende politibetjent.

For seks personer som hadde avsluttet oppfølgingen, ble antallet registrerte henvendelser til AMK redusert fra 434 til 17. For tre personer som ble fulgt opp av den felles patruljen, falt antallet 112-anrop fra 1.834 til 44. Ved AMK-vaktsentralen ble antallet registrerte henvendelser fra de samme tre redusert fra 517 til to.

Evalueringen viser samtidig at innsatsen krever langvarig oppfølging og tett samarbeid mellom helsevesen, politi og kommuner. Regionen peker også på at dagens rammer ikke gir rom for å gjøre ordningen permanent uten nye bevilgninger.

USA: En utrangert amerikansk ambulanse har fått nytt liv som spesialbygd ekspedisjonsbil. Bak ombyggingen står Wess Lewis i Dark Wolf Artisans, som har beholdt mye av den opprinnelige ambulansestrukturen og bygget om bilen til en fullt utstyrt camper.

De tidligere utvendige utstyrsrommene brukes blant annet til verktøy, batteribank og tekniske installasjoner, mens interiøret er bygget om med kjøkken, soveplass og oppbevaring.

Se video:

Frivillige bak den vandrende blodbanken i Alta varsler folkemarkering 26. august i protest mot det de mener kan føre til nedleggelse av ordningen. Det skriver Altaposten.

Ifølge initiativtakerne er årsaken at Helse Nord og Finnmarkssykehuset vurderer å trekke den faglige og administrative støtten som ordningen er avhengig av. Uten denne støtten kan den vandrende blodbanken ikke videreføres.

Den vandrende blodbanken i Alta ble etablert i 2023 og bygger på frivillige blodgivere og lokalt helsepersonell. Ordningen brukes ved akutte, livstruende blødninger.

Benjamin Lucas Pettersen (27) studerte paramedisin og jobbet i ambulansetjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge da han fikk diagnosen testikkelkreft med spredning til mage og lunge. Det skriver Nordlys.

Etter operasjon og cellegift fullførte han bachelorgraden i paramedisin og er nå autorisert paramedisiner. Denne sommeren jobber han fulltid i ambulansetjenesten.

Pettersen sier sykdomsforløpet har påvirket hvordan han møter pasienter.

– Det er min ambulanse som er sendt ut på oppdrag, men det er denne personen det handler om. De har et stort behov for informasjon og betryggelse uansett hva situasjonen er, sier han til Nordlys.

Tolv personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i juli. Dermed har 55 personer druknet så langt i år, seks flere enn i hele 2025, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk.

Åtte av drukningsulykkene i juli skjedde under bading. Alle de omkomne var menn, og halvparten av badeulykkene rammet personer som var 70 år eller eldre.

– Vi ser det samme mønsteret flere somre på rad: Mange av dem som omkommer under bading, er eldre. Selv med god erfaring kan dagsform, helse og forholdene i vannet påvirke hva man mestrer, sier fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet, Tanja Krangnes.

Redningsselskapet mener den nasjonale handlingsplanen mot drukning må følges opp med tydelig ansvar, finansiering og konkrete tiltak, og understreker at også august er en måned med høy risiko for drukningsulykker.

Reaksjonene fortsetter etter at Færder kommune vedtok å droppe en skrogforlengelse av Veierlandsferga, noe som betyr at ambulanser fortsatt ikke kan fraktes med ferga. Det skriver Tønsbergs Blad.

Fastboende og hytteeiere mener vedtaket svekker beredskapen, og reagerer på at kommunen nylig har innført boplikt på øya samtidig som muligheten for å få en ambulanse over med ferga uteblir.

Flere har tatt til orde for en privat kronerulling for å finansiere skrogforlengelsen. Også næringslivet beskriver store praktiske utfordringer fordi større kjøretøy fortsatt ikke kan benytte ferga.

Fem av de 66 som har fått tilbud om plass på Politihøgskolens nye årsstudium i etterforskning, har utdanningsbakgrunn innen samlegruppen medisin, odontologi, helse- og sosialfag.

Studiet skal gjøre det mulig for personer uten politiutdanning å kvalifisere seg til stillinger som sivile etterforskere i politiet. Totalt søkte 1919 personer, hvorav 1547 oppfylte opptakskravene.

Den største gruppen blant dem som fikk tilbud om studieplass, har bakgrunn fra samfunnsfag og psykologi, med 20 personer. Politihøgskolen opplyser at målet er å styrke politiets etterforskningsarbeid ved å rekruttere personer med kompetanse fra flere fagområder.

Færder kommune skal bruke 18,2 millioner kroner på å oppgradere ferga til Veierland etter krav fra Sjøfartsdirektoratet. Likevel blir det ikke plass til å frakte ambulanse om bord. Det skriver NRK.

For å få plass til en ordinær ambulanse måtte ferga vært forlenget med to meter. Det ville kostet ytterligere 2,5 millioner kroner, men kommunen har sagt nei.

Det vekker reaksjoner blant de fastboende på den bilfrie øya. Velforeningen mener manglende plass til ambulanse svekker beredskapen og vurderer nå en kronerulling for å finansiere forlengelsen.

Ordfører Tom Mello (H) viser til en presset kommuneøkonomi og sier kommunen ikke har råd til den ekstra investeringen. Han mener samtidig at bruk av helikopter kan veie opp for at ambulanser ikke kan fraktes med ferga.

Ifølge NRK har Veierland rundt 85 fastboende, mens øya kan ha opptil 5.000 besøkende på sommerdager.

Kommuneoverlege Berit Grandaunet har sendt en bekymringsmelding til Helse Nord-Trøndelag om ambulansetjenesten og den akutte helseberedskapen i Indre Namdal og Nærøysund. Statsforvalteren i Trøndelag har fått kopi av brevet. Det skriver Namdalsavisa.

Bakgrunnen er at leger flere ganger har måttet håndtere akutte pasienter uten at ambulanse var til stede. I ett tilfelle ble en pasient med mulig hjertestans fraktet til legekontoret i brannbil og observert av lege og sykepleiere i 45 minutter før ambulansen kom.

Grandaunet mener et lite antall ambulanser dekker et stort geografisk område, og advarer om at responstiden kan bli lang når flere ressurser er bundet opp samtidig. Hun frykter også at økonomiske innsparinger i Helse Nord-Trøndelag kan svekke akuttberedskapen ytterligere.

I bekymringsmeldingen etterlyser kommuneoverlegen blant annet risikoanalyser, tydeligere samarbeid mellom kommunene og helseforetaket og avklaringer om ansvar, bemanning og finansiering i den akuttmedisinske beredskapen.

Fungerende fagdirektør Paul Georg Skogen i Helse Nord-Trøndelag bekrefter overfor Namdalsavisa at helseforetaket har mottatt bekymringsmeldingen og opplyser at spørsmålene vil bli besvart etter ferieavviklingen.

Avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Telemark sykehus, Knut Inge B. Skoland, mener ambulansetjenesten trenger en dimensjoneringsforskrift – ikke lovfestede responstider. Det sier han til Rjukan Arbeiderblad.

Skoland viser til at 86,2 prosent av ambulanseoppdragene i grisgrendte områder i Telemark nådde det veiledende målet på 25 minutter i 2025, og sier fylket er «best i Helse Sør-Øst i grisgrendt strøk».

Han er samtidig kritisk til LHLs kampanje for forskriftsfestede responstider. Ifølge Skoland anbefalte en nasjonal utredning i Helsedirektoratet i 2022 at responstider ikke burde forskriftsfestes. Han peker på at ambulansen er ett av flere ledd i den akuttmedisinske kjeden, og at responstidsmålingene ikke tar hensyn til blant annet luftambulanse og legevaktbil som kan være først på stedet.

I stedet mener han Norge bør innføre en dimensjoneringsforskrift, tilsvarende den brannvesenet har, der antall ambulanser bestemmes ut fra blant annet innbyggertall, risikoområder og avstand til sykehus.

– Det jeg mener at vi trenger i Norge er en dimensjoneringsforskrift, lignende det brannvesenet har, sier Skoland til avisen.

Verneombud Terje Holen, som representerer rundt 40 ambulanseansatte i Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll, advarer om at usikkerheten rundt foreslåtte kutt i ambulansetjenesten påvirker både arbeidsmiljøet og beredskapen. Det skriver Tidens Krav.

Holen mener den langvarige usikkerheten stjeler oppmerksomhet fra den faglige jobben, og frykter økt sykefravær, dårligere rekruttering og at erfarne ansatte søker seg bort.

Han peker særlig på forslaget om å fjerne dagambulansen i Kristiansund. Ifølge Holen vil det øke risikoen for samtidighetskonflikter når flere pasienter trenger hjelp samtidig, og føre til at ambulanser fra nabostasjoner må dekke opp.

Verneombudet er også kritisk til planene om enredder-løsninger enkelte steder i fylket. Han mener slike løsninger vil være sårbare og en stor belastning for de ansatte.

– For at vi skal kunne gi trygghet til innbyggerne når de trenger akutt hjelp, må vi først ha trygghet og forutsigbarhet på jobb, sier Holen til Tidens Krav.

Sør-Øst politidistrikt har besluttet å fase ut sin MC-tjeneste. Det opplyser justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i et skriftlig svar til Stortinget, omtalt av Politiforum.

Ifølge statsråden disponerer Sør-Øst politidistrikt i dag én motorsykkel. Hun opplyser samtidig at MC-tjenesten er redusert i flere politidistrikter de siste ti årene, og at flere distrikter enten bruker motorsykler sporadisk eller har avviklet tjenesten.

I dag er MC-tjenesten organisert som en nasjonal ressurs i Utrykningspolitiet, mens seks politidistrikter fortsatt har egen MC-tjeneste.

Stortingsrepresentant Helene Røsholt (H) tok opp saken etter bekymring for utviklingen i Sør-Øst politidistrikt. Hun peker blant annet på lange avstander, populære motorsykkelstrekninger og betydningen av MC-tjenesten for trafikksikkerhet, beredskap og synlighet.

Sju personer mistet livet i trafikken i løpet av de seks første dagene av juli. Statens vegvesen frykter at sommeren 2026 kan utvikle seg til en ny tragediesommer på norske veier.

Så langt i år har 52 personer omkommet i trafikken. Det er seks flere enn på samme tid i fjor. Tre av de sju som har omkommet i juli var motorsyklister.

– Vi ser en utvikling som gjør oss både bekymret og fortvilte. Hver eneste dødsulykke etterlater seg mennesker som må leve videre med et tap resten av livet. Når dødstallene øker samtidig som vi går inn i sommerens mest trafikkerte periode, er det umulig å ikke kjenne på uro, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Pasienter har i enkelte tilfeller måttet bruke hørselsvern under ambulansetransport fordi støyen fra dårlige veier har vært så kraftig. Det opplyser klinikksjef Eli Aunøien i Helse Nord-Trøndelag til NRK.

Ifølge helseforetaket er enkelte ambulanser også blitt etterisolert, og ansatte har fått spesialtilpassede ørepropper for å redusere belastningen under transport.

Opplysningene kommer fram i en NRK-reportasje om hvordan dårlig veistandard påvirker ambulansetjenesten flere steder i landet. Kartleggingen viser at utfordringene ikke bare handler om komfort, men også om pasientbehandling, utstyr og beredskap.

Finnmarkssykehuset opplyser at telehiv, hull og ujevne veier fører til lengre transporttid, økt belastning for pasientene og større slitasje på ambulanser. Sykehuset viser også til at dette gir høyere vedlikeholdskostnader. I tillegg opplyser sykehuset at det er etablert praksis å spørre pasienter om de kan kjøre i møte med ambulansen når det vil gi raskere kontakt med helsepersonell.

Helse Sør-Øst opplyser på sin side at rystelser fra dårlige veier kan føre til skader på medisinsk-teknisk utstyr, og at fartsdumper flere steder gjør at ambulansene må redusere hastigheten betydelig – også under akuttoppdrag.

Bakgrunnen for NRKs kartlegging er blant annet historien om en pasient i Karasjok som beskriver en ambulansetransport på en hullete vei som «verdens undergang». Han forteller at ristingen var så kraftig at han ikke kunne ligge på båren, men måtte sitte mens ambulansepersonellet utførte undersøkelser.

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, mener ambulansepersonell i større grad bør registrere avvik når dårlig veistandard påvirker oppdrag eller fører til skader på utstyr. Hun mener dette vil gi helseforetakene et bedre grunnlag for å dokumentere problemene overfor veimyndighetene.

Les hele saken hos NRK.

Ambulansepersonell i Canberra i Australia opplevde mer enn 190 tilfeller av vold og trusler i regnskapsåret 2025–2026, tilsvarende mer enn én hendelse annenhver dag. Det opplyser ACT Ambulance Service, ifølge australske ABC News.

Ifølge ambulansesjef David Dutton har flere hendelser de siste månedene ført til at ambulansepersonell selv har måttet behandles på sykehus.

– Ingen skal måtte bli utsatt for skjellsord, spytting, trusler eller slag på jobb. Når ambulansepersonell ikke er trygge, kan det også gå ut over pasientsikkerheten, sier Dutton.

ABC News skriver at ambulansetjenesten samtidig har utfordringer med bemanning, noe fagforeningen mener forsterker belastningen på tjenesten.

Kun tre norske badestrender har bemannede strandlivreddere i sommer, og alle ligger i Oslo. Det skriver NRK.

Ifølge Norges Livredningsselskap er det behov for strandlivreddere flere steder i landet, særlig etter at drukningstallene har økt. Samtidig er tilbudet redusert i Oslo, der to strender og fem livredderstillinger er kuttet sammenlignet med i fjor.

Oslo kommune peker på at det ikke er mulig å bemanne alle badeplasser, og understreker at kommunene selv må vurdere behovet. Regjeringen har ingen planer om å øremerke midler til strandlivreddere, men viser til at drukningsforebygging også handler om svømmeopplæring, holdningsarbeid og beredskap.

Den omkomne redningsdykkeren Adrian Willyson Brask er tildelt FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) pris IMO Award for Exceptional Bravery at Sea 2026.

Brask var redningsdykker og overstyrmann i Redningsselskapet. Han får utmerkelsen for innsatsen under redningsaksjonen i Nappstraumen i Lofoten 26. september 2025, da han gikk i vannet for å lete etter en savnet jente etter at en turistbåt kantret. Brask mistet selv livet under redningsforsøket.

Brask ble nominert av Norge og Den internasjonale skipsførerføderasjonen (IFSMA). Tildelingen ble godkjent av IMOs råd, og prisen deles ut under møtet i IMOs sjøsikkerhetskomité i London 14. desember.

– Adrian Willyson Brask utviste et mot og en selvoppofrelse det står dyp respekt av. Denne internasjonale anerkjennelsen er en verdig heder til hans innsats og minne, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim i en pressemelding.

En ambulansearbeider i Cleveland County i delstaten North Carolina i USA omkom mandag etter at ambulansen hun arbeidet i ble påkjørt bakfra under transport av en pasient.

Ifølge lokale medier arbeidet Ashley Moore med pasienten i behandlingsrommet da ambulansen veltet etter kollisjonen. Hun ble kastet ut av kjøretøyet og døde på stedet, melder Shelby Star.

Politiet opplyser at føreren av bilen som traff ambulansen er siktet for blant annet andregradsdrap, promillekjøring, hensynsløs kjøring og manglende bruk av bilbelte. Ifølge politiet kjørte bilen i høy hastighet da den traff ambulansen bakfra.

Moore hadde arbeidet i Cleveland County EMS i ni år og var også veileder for nye medarbeidere. Pasienten og de øvrige involverte overlevde ulykken.

Tokyo Fire Department registrerte 24 tilfeller av vold, trusler eller skadeverk mot ambulansepersonell i 2025 – det høyeste antallet de siste fem årene. Allerede ved utgangen av mai i år var det registrert 15 nye hendelser, melder The Japan Times.

I 2025 omfattet 11 av sakene fysisk vold mot ansatte, mens 11 gjaldt skadeverk på blant annet ambulanser og utstyr. I to tilfeller ble redningsarbeidet hindret av truende oppførsel.

I en hendelse i mai ble en ambulansearbeider slått og sparket gjentatte ganger av en pasient, som også fremsatte drapstrusler. To ambulansearbeidere måtte behandles på sykehus, og hendelsen satte ambulanseteamet ut av drift i om lag fem timer.

Tokyo brannvesen opplyser at de ikke vil nøle med å anmelde vold og trusler mot ambulansepersonell. Samtidig peker etaten på at antallet ambulanseoppdrag økte til over 930.000 i 2025, blant annet som følge av en aldrende befolkning og flere varmerelaterte sykdomstilfeller.

Sykehuset Telemark styrker ambulanseberedskapen i Kragerø med en ekstra ambulanse på lørdager og søndager i juli. Endringen kommer etter en evaluering av fjorårets sommersesong, skriver Kragerø Blad Vestmar.

Ifølge ambulansesjef Knut Inge Brekka Skoland må helseforetaket dekke kostnaden innenfor eget budsjett. Til tross for at befolkningen i Kragerø øker fra rundt 10.500 til opptil 60.000 i sommermånedene, utløser ikke sesongturismen ekstra statlige midler.

Skoland mener samtidig at dagens responstidsmål er et dårlig styringsverktøy for ambulansetjenesten. Han tar til orde for en egen dimensjoneringsforskrift, etter modell fra brannvesenet, der bemanningen i større grad baseres på innbyggertall, sesongvariasjoner, avstand til sykehus og lokale forhold – fremfor responstid alene.

Helse Sør-Øst opplyser til avisen at de har tillit til at helseforetakene tilpasser ambulansedekningen etter sesongvariasjoner

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for en ambulansearbeider? Det forsøker Drammens Tidende å gi et innblikk i gjennom en reportasje der avisen fulgte ambulansearbeider Merete Eidal Olsen og makkeren Ingrid Kristensen gjennom en tolv timers vakt.

I løpet av vakten rykket de blant annet ut til en pasient som hadde falt om, en pasient med brystsmerter og flere transportoppdrag. Ifølge Olsen består arbeidshverdagen av langt mer enn blålys og alvorlige ulykker.

– De fleste tror nok at vi kjører mer blålys og at det er flere stygge ulykker og død. Men det blir en del transportoppdrag. Jeg tror ikke så mange vet at vi holder på med sånt, sier hun til avisen.

Ifølge statistikk Drammens Tidende har fått tilgang til, håndterer ambulansetjenesten i Drammen i gjennomsnitt rundt 15 akuttoppdrag med blålys, 13 hasteoppdrag og åtte transportoppdrag i døgnet.

Olsen peker også på at arbeidet krever stor evne til å tilpasse seg ulike pasienter og situasjoner, og at de mest alvorlige oppdragene kan sette spor. Samtidig understreker hun betydningen av å snakke sammen og støtte hverandre etter krevende hendelser.

South Western Ambulance Service (SWASFT) mottok 3.941 nødanrop onsdag, det høyeste antallet tjenesten noen gang har registrert. Rekorden kommer under den pågående hetebølgen i Sørvest-England, melder BBC.

Ifølge ambulansetjenesten var antallet henvendelser rundt 1.000 høyere enn på samme dag i fjor. Mange av oppdragene gjaldt fallulykker, pustevansker, besvimelser og bevisstløse personer. Det ble også registrert en del henvendelser om solbrenthet.

Operasjonsdirektør Wayne Darch beskriver aktivitetsnivået som «ikke bærekraftig» og opplyser at ambulansetjenesten må prioritere de mest alvorlig syke pasientene, noe som kan gi lengre ventetid for andre.

Fagforeningen Unison oppfordrer samtidig arbeidsgivere til å tilpasse arbeidsforholdene under ekstremvarmen, blant annet ved å sørge for drikkevann, pauser og kjøling av ambulansekjøretøyene. Kilde: BBC.

LHL Møre og Romsdal ber Helse Møre og Romsdal redegjøre for når den akuttmedisinske beredskapen ikke lenger kan anses som faglig forsvarlig.

I et leserinnlegg i Tidens Krav viser fylkesleder Rolf K. Sæther til at helseforetaket omtaler beredskapen som «trygg og fagleg forsvarleg», samtidig som han peker på at 56 prosent av ambulansene i fylket når målet om å være framme innen 12 minutter i tettbygde strøk.

Sæther spør hvor grensen går for det helseforetaket vil anse som faglig uforsvarlig, og om Helse Møre og Romsdal opererer med andre krav til akuttmedisinsk beredskap enn de nasjonale målene.

En ny studie basert på data fra Nasjonalt traumeregister og Reseptregisteret viser at de fleste norske traumepasienter ikke får utlevert opioider verken før eller etter en skade. Etter traumet øker opioidutleveringene, men hovedsakelig som korttidsbehandling, og nivået faller med om lag 70 prosent fra første til andre kvartal etter skaden.

Studien omfatter pasienter registrert i Nasjonalt traumeregister fra 2015 til 2018 og fulgte opioidutleveringer fra seks måneder før til to år etter skaden.

Forskerne fant samtidig at omtrent halvparten av dem som brukte opioider langvarig etter skaden, ikke hadde vært langtidsbrukere før traumet. Samtidig hadde rundt to tredeler av langtidsbrukerne allerede brukt opioider før skaden, noe som ifølge forskerne tyder på at tidligere opioidbruk er en viktig risikofaktor.

Den vanligste årsaken til langvarig opioidbruk etter traume var langvarige smerter. Forskerne mener funnene understreker behovet for en rasjonell opioidbehandling som tar hensyn til pasientens opioidbruk før skaden og bygger på en tydelig medisinsk indikasjon.

Studien er omtalt av NKT-Traume og publisert i British Journal of Anaesthesia.

Tre styremedlemmer i Helse Nord måtte fratre da styret behandlet tidligere unntatte styredokumenter om økt betaling til operatøren av de norske ambulanseflyene. Det skriver Nord24.

Ifølge avisen vedtok Helse Nord og de øvrige regionale helseforetakene å øke den årlige betalingen til Avincis Aviation Norway med 115,5 millioner kroner etter at en gjennomgang viste store underskudd på kontrakten. Det ble samtidig vurdert som en betydelig risiko at operatøren kunne gå konkurs eller miste driftstillatelsen dersom det ikke ble funnet en løsning.

De tre styremedlemmene ble vurdert som inhabile fordi de har styreverv eller nære relasjoner til ledelsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som ble vurdert som en mulig alternativ operatør dersom Avincis ikke kunne videreføre driften.

Ifølge Nord24 skal Helse Nord dekke 69,6 prosent av den økte kostnaden.

15 personer omkom i drukningsulykker i juni. Dermed har totalt 42 personer druknet i Norge i første halvår 2026, mot 17 på samme tid i fjor, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk.

Juni var den nest dødeligste junimåneden siden Redningsselskapet begynte å føre statistikk for ti år siden. Ni av dødsulykkene skjedde i forbindelse med fritidsbåt eller kano, fire under bading og to etter fall fra land.

39 av de 42 omkomne hittil i år er menn, og 17 var over 60 år. Over halvparten av drukningsulykkene har skjedd i sjø.

– Dette er svært bekymringsfullt. Når vi går inn i fellesferien med så høye tall, er det en trist påminnelse om at drukningsforebygging trenger sterkere oppfølging fra myndighetene og mer systematisk innsats, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Finnmarkssykehuset har ansatt anestesilege Øyvind Skraastad som ny klinikksjef for prehospitale tjenester.

Skraastad kommer fra Oslo universitetssykehus, der han ledet Akutt- og prehospital klinikk fra 2008 til 2025. Han har også vært spesialrådgiver innen teknologi og virksomhetsstyring, og har siden 2008 hatt vakter som flylege i luftambulansen.

– Jeg har stor respekt for størrelsen av utfordringene som finnes for å gi et godt og likeverdig helsetilbud for Finnmarks befolkning, og gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sier Skraastad i en pressemelding.

Han peker på arbeidet med utviklingsplanen for ambulansetjenesten som en av de viktigste oppgavene fremover, i tillegg til å bli kjent med organisasjonen og behovene i fylket. Skraastad har siden januar vært tilknyttet Finnmarkssykehuset som rådgiver.

Det er foreløpig ikke avklart når han tiltrer stillingen. Fram til da fortsetter Ellen Kalstad som konstituert klinikksjef.

Volkswagen Nyttekjøretøy har inngått et samarbeid med LHL om å tilby hjertestarter som tilvalg i nye varebiler.

Hjertestarteren monteres på skilleveggen i kupeen og leveres ferdig installert. Kunder som velger løsningen får også et klistremerke som viser at bilen har hjertestarter om bord.

Ifølge LHL forsøkes rundt 3000 personer hvert år gjenopplivet etter plutselig hjertestans utenfor sykehus i Norge. Organisasjonen mener rask tilgang til hjertestarter, sammen med tidlig hjerte-lungeredning, kan være avgjørende før ambulansen kommer fram.

Ambulansetjenesten i Sørvest-England mottok onsdag 3941 nødanrop, det høyeste antallet som er registrert på én dag. Den tidligere rekorden ble satt under hetebølgen i mai.

Ifølge ambulansetjenesten var det rundt 1000 flere henvendelser enn på samme dag i fjor. Mange av oppdragene gjaldt fallulykker, pustevansker og personer som hadde besvimt eller mistet bevisstheten, melder BBC.

Operasjonsdirektør Wayne Darch beskriver aktivitetsnivået som uholdbart og sier ambulansetjenesten må prioritere de sykeste pasientene. Andre pasienter må derfor regne med lengre ventetid.

Fagforeningen Unison oppfordrer arbeidsgiverne til å tilpasse arbeidsforholdene under hetebølgen, blant annet ved å sørge for tilstrekkelig drikkevann, pauser og god kjøling i ambulansene.

Vestre Viken har tatt i bruk en pilot med DIPS Arena på mobil, som gir ambulansepersonell og luftambulanseleger tilgang til sentral pasientinformasjon allerede på vei til oppdrag.

Løsningen gir blant annet tilgang til behandlingsplaner, behandlingsbegrensninger, oppdaterte legemiddellister, allergier, nærmeste pårørende og tidligere behandlingsforløp.

– Ambulansepersonell arbeider ofte i uoversiktlige situasjoner med begrenset informasjon. Med denne løsningen kan vi i mange tilfeller møte pasienten bedre forberedt ved å sette oss inn i viktig informasjon allerede på vei til oppdraget, sier klinikkdirektør for prehospitale tjenester Snorre Gundersen på nettsiden til Vestre Viken HF.

Ifølge Vestre Viken kan løsningen bidra til raskere beslutninger, bedre behandling og økt pasientsikkerhet. Den skal også styrke samhandlingen med blant annet legevaktsleger.

Piloten gjennomføres ved ambulansestasjonene på Sætre, Kongsberg og Ål. Målet er full innføring i løpet av høsten.

Forekomsten av abdominale traumer i Norge øker, særlig blant eldre, men også blant barn. Det skriver overlege Johannes Wiik Larsen ved Stavanger universitetssjukehus i en fagartikkel publisert av NKT-Traume.

Artikkelen bygger på en analyse av 7086 traumetilfeller registrert i Nasjonalt traumeregister fra 2015 til 2023. Trafikkulykker var den vanligste skademekanismen, etterfulgt av fall. Hos eldre var fall den dominerende årsaken til skadene.

Samtidig viser analysen at andelen av de mest alvorlige traumene har gått ned, mens 30-dagers dødeligheten har vært stabil på 3,4 prosent gjennom hele studieperioden.

Ifølge artikkelen vil en aldrende og mer kompleks pasientgruppe stille nye krav til traumebehandling, samtidig som det er viktig å opprettholde beredskap og kompetanse for håndtering av sjeldnere, men alvorlige traumer. Studien er publisert i The Lancet Regional Health Europe.

Kostnadene til ambulanseflytjenesten øker kraftig, og Helse Nord anslår at utgiftene blir om lag 80 millioner kroner høyere enn ventet i 2026. I økonomiplanen legges det også opp til tilsvarende eller enda større kostnadsøkninger de kommende årene.

Ifølge styredokumenter kan de økte utgiftene føre til at Helse Nord må omprioritere ressurser eller øke effektiviseringskravene i den øvrige sykehusdriften dersom det ikke kommer ekstra finansiering. Også Helse Midt-Norge forventer økte kostnader til luftambulansetjenesten.

Helse Nord vil ikke opplyse hva som er hovedårsaken til kostnadsveksten og viser til styredokumenter som er unntatt offentlighet. Samtidig fremgår det at økte drivstoffpriser som følge av internasjonal uro bidrar til høyere driftskostnader for ambulanseflyene, skriver Nord24.

En tidligere ambulansearbeider og leder i ambulansetjenesten i Finnmark sier han angrer på at han ikke gjorde mer for å motarbeide det han beskriver som en ukultur i tjenesten.

Til NRK forteller Morten Kvammen, som blant annet har vært faglig ansvarlig for ambulanselærlinger i Finnmark, at han gjennom flere år opplevde en kultur der unge kvinnelige kolleger ble omtalt på en måte han mener var uakseptabel. Han hevder også at han varslet om ukultur og håndteringen av en alvorlig sak, men opplevde at han ikke ble tatt på alvor.

Kvammen mener eldre og erfarne ansatte har et særlig ansvar overfor unge lærlinger og kolleger. Han understreker samtidig at det store flertallet av ambulansepersonell opptrer profesjonelt, men mener noen få har fått ødelegge både arbeidsmiljøet og tilliten til tjenesten.

Finnmarkssykehuset opplyser til NRK at de tar alle sakene på alvor. Helseforetaket har satt i gang en ekstern gjennomgang av flere varslingssaker og vil vurdere håndteringen når rapporten foreligger.

Saken er en del av NRKs omfattende dekning av varslene om seksuell trakassering og ukultur i ambulansetjenesten i Finnmark.

God samhandling mellom AMK, ambulansetjenesten og legevakt er avgjørende for at pasientene skal få riktig hjelp, mener allmennlege og forsker Magnus Hjortdahl og professor Guttorm Brattebø i et debattinnlegg i Dagens Medisin.

De skriver at standardiserte prosedyrer er nødvendige når pasienter er kritisk syke, men peker samtidig på at mange pasienter har sammensatte tilstander som ikke passer inn i faste algoritmer. Forfatterne mener derfor at akuttmedisin trenger både høy prosedyrekompetanse og klinisk skjønn, og etterlyser mer felles trening, bedre kjennskap til hverandres roller og sterkere samhandling mellom ambulansetjenesten, AMK og legevakt.

Nato-øvelsen Vigorous Warrior i Estland brukes til å teste ny teknologi for medisinsk evakuering, blant annet ambulansedroner og robotambulanser som kan lokalisere og hente ut skadde fra slagfeltet, skriver Sykepleien.

Øvelsen samler 3500 deltakere fra 38 land. Ifølge Sykepleien deltar også norske representanter fra Forsvarets sanitet og den norske sykepleieren Mette Strengen Melsås, som leder det daglige arbeidet i Natos øverste rådgivende organ for militærmedisinske spørsmål (COMEDS). Hun peker på mangel på sykepleiere i Nato og mener ny teknologi blir viktig for å kunne løse flere oppgaver med færre helsepersonell. Under øvelsen vises blant annet den nye ambulansedronen Grille X4 og automatiserte robotambulanser som allerede er tatt i bruk i Ukraina. Forsvarets sanitet følger også øvelsen for å hente erfaringer knyttet til større feltsykehus enn Forsvaret har i dag.

Ambulansepersonell ble angrepet under et oppdrag i Haag onsdag, dagen etter at et annet ambulansemannskap ble utsatt for vold i samme by.

Onsdag rykket ambulansen ut til en medisinsk hendelse i en bolig da en kvinne skal ha dyttet en av ambulansearbeiderne. Kvinnen ble pågrepet, og politiet har opprettet sak om vold mot nødetatspersonell.

Natt til tirsdag ble et annet ambulansemannskap utsatt for vold i Velpsestraat i Haag. Også i den saken ble en mann pågrepet, ifølge NL Times.

Senterparti-politiker Odd Helge Gangstad varsler at han vil politianmelde Helse Møre og Romsdal og helseministeren dersom liv går tapt som følge av de vedtatte endringene i ambulansetilbudet på Midsund.

Bakgrunnen er styrets vedtak om å erstatte døgnambulansen på Midsund med en en-redder-ressurs som en del av helseforetakets omstillingstiltak. Gangstad mener løsningen er uforsvarlig og skriver på Facebook at han vil anmelde «Helseforetak og Helseminister for overlagt drap ved første anledning der vi veit at liv gikk tapt pga nedlegging».

Også Moldes ordfører Trygve Grydeland er kritisk til endringene. Han mener en en-redder-ressurs ikke vil gi innbyggerne på Midsund tilstrekkelig beredskap, men tar avstand fra trusselen om politianmeldelse.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling i Helse Møre og Romsdal sier til NRK at helseforetaket forstår uroen lokalt, men understreker at målet har vært å finne løsninger som i minst mulig grad svekker den samlede akuttmedisinske beredskapen.

Politiets fellestjenester har inngått nye avtaler med Volvo Car Norway og Bertel O. Steen om levering av patruljebiler til norsk politi i perioden 2027–2033. Den samlede kontraktsverdien er på 1,1 milliarder kroner.

Volvo XC60 T8 blir politiets nye patruljebil, mens Mercedes-Benz Vito 124 Tourer Pro 4M blir ny cellebil. Ifølge Politiets fellestjenester er kjøretøyene valgt etter en vurdering av blant annet operativ egnethet, funksjonalitet, sikkerhet og driftskostnader. Brukere fra flere politidistrikter og tjenesteområder har deltatt i testingen.

Arbeidet med prototyper starter etter sommeren. De nye kjøretøyene skal gjennom en test- og verifiseringsperiode før de kan bestilles fra våren 2027.

Politiets fellestjenester opplyser samtidig at det til høsten skal lyses ut en ny konkurranse om andre patruljebiler, blant annet til innsatsledere, hundetjenesten og utrykningsenheten.

27 personer har druknet i Norge hittil i år. Det er nesten en dobling sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, ifølge tall fra Redningsselskapet og Sjøfartsdirektoratet som Frende Forsikring viser til i en pressemelding torsdag.

Rogaland har registrert flest drukningsulykker så langt i år med sju omkomne. Møre og Romsdal, Nordland og Vestland følger med tre hver.

Frende peker på at drukningsulykkene skjer både fra land og i forbindelse med fritidsbåter. Selskapet oppfordrer folk til å unngå å oppholde seg alene ved vann og understreker viktigheten av å bruke redningsvest.

Ifølge Frende brukte 61 prosent av dem som omkom i fritidsbåtulykker i 2025 ikke redningsvest. Selskapet peker også på at eldre menn fortsatt er overrepresentert i drukningsstatistikken.

Varaordfører Linda Dalseg Høvik (Ap) i Kristiansund mener dagambulansen i byen må bevares etter at styret i Helse Møre og Romsdal utsatte beslutningen om tilbudet.

I et debattinnlegg i Tidens Krav skriver hun at dagambulansen er blitt enda viktigere etter at helseforetaket vedtok flere andre endringer i ambulansetjenesten. Hun mener tilbudet er en viktig del av beredskapen når andre ambulanser er opptatt med oppdrag eller lange transporter.

Høvik trekker også frem følgetjenesten for gravide etter nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund. Hun mener helseforetaket må redegjøre for hvordan trygg transport og beredskap for fødende skal ivaretas dersom dagambulansen blir fjernet.

Antallet personer som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten for hjerte- og karsykdom fortsetter å øke. I 2025 mottok over 412.000 pasienter behandling, en økning på ni prosent sammenlignet med 2021, viser nye tall fra Hjerte- og karregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).

FHI beskriver økningen som betydelig og peker på at hjerte- og karsykdom berører en stor del av befolkningen. Samtidig viser tallene ulike utviklingstrekk for de enkelte sykdommene.

Mens forekomsten av akutt hjerteinfarkt fortsetter å falle, øker antallet pasienter med høyt blodtrykk og hjertesvikt. For atrieflimmer, hjerneslag og TIA forklares økningen i stor grad av at befolkningen blir eldre.

FHI anslår at én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050, noe som ventes å gi økt belastning på helsetjenestene. Registeret viser også at flere mottar avansert behandling. I 2025 fikk over 5.300 personer implantert eller byttet permanent pacemaker.

Stiftelsen Ambulotta opplyser at figuren Ambulotta blir hovedperson i en ny TV-serie på NRK Super.

Ifølge stiftelsen er målet å nå ut til flere barn med kunnskap som kan skape trygghet i møte med ambulansetjenesten og helsevesenet. Serien skal også bidra til økt kunnskap om førstehjelp blant barn.

Produksjonsselskapet Fenomen står bak serien. Innspillingen starter i august, og serien er planlagt sendt på NRK Super høsten 2027. Det skriver stiftelsen Ambulotta på deres Instagram-side.

I serien skal Ambulotta og makkeren Elias rykke ut på ulike oppdrag og hjelpe til der det trengs.

Helse Sør-Øst har inngått avtaler verdt 180 millioner kroner om KI-verktøy som kan lytte til samtaler mellom pasient og helsepersonell, skrive dem ut i tekstform og lage oppsummeringer.

Målet er å redusere tiden helsepersonell bruker på journalføring etter konsultasjoner. Oppsummeringene må gjennomgås og godkjennes av helsepersonellet før de lagres, skriver NRK.

KI-gründer Henrik Haaland Jahren mener imidlertid at slike løsninger i praksis kan fungere som beslutningsstøtte for helsepersonell, og at det derfor kan være spørsmål om de burde omfattes av strengere krav til medisinsk utstyr.

Helse Sør-Øst avviser kritikken. Direktør for teknologi og digitalisering, Rune Simensen, understreker overfor NRK at verktøyene kun skal lage sammendrag av samtaler og ikke foreslå diagnoser, behandling eller kliniske vurderinger.

Helsetilsynet sier til NRK at det fortsatt er uklart hvor grensen går for hva som regnes som beslutningsstøtte, og viser til at spørsmålet nå diskuteres i EU.

Luftambulanse- og redningsoperatøren Avincis har inngått avtaler om kjøp av 30 nye helikoptre som skal leveres i perioden 2028–2031.

Bestillingen omfatter 15 Airbus H145, fem Leonardo AW139 og ti Leonardo AW169. Helikoptrene skal brukes til blant annet luftambulansetjenester, søk- og redningsoppdrag, medisinske evakueringer og oppdrag for offshoresektoren.

Tre av de nye AW169-helikoptrene er øremerket Sverige. De skal inngå i en ny luftambulansekontrakt for regionene Uppsala og Västra Götaland.

Avincis opplyser i en pressemelding at selskapet i dag har en flåte på om lag 210 luftfartøy, hvorav rundt 170 helikoptre. Selskapet opererer luftambulanse-, rednings- og beredskapstjenester i flere europeiske land, og står også for driften av ambulanseflyene til Luftambulansetjenesten HF i Norge.

Konsernsjef John Boag sier investeringen skal støtte selskapets videre vekst og møte framtidige behov innen luftbårne beredskapstjenester.

En motorsyklist i slutten av 40-årene ble stanset av politiet etter å ha fulgt etter en ambulanse under utrykning på E6 nordover fra Follo.

Ifølge Oslo politidistrikt ble mannen kontrollert ved Bryn i Oslo. En test ga utslag på alkoholpåvirkning, og føreren ble framstilt for bevissikring. Politiet opplyser at mannen er anmeldt og har fått førerkortet beslaglagt.

Oppdragsleder Thomas Khan i Oslo politidistrikt sier til Østlandets Blad at det er forbudt å legge seg etter nødetater på utrykning.

– Det forstyrrer ambulansen. De er på et viktig oppdrag og skal helst ikke bli forstyrret. Og når man i tillegg kjører i påvirket tilstand, er det helt klart til fare. Det ser vi veldig alvorlig på, sier Khan.

Trond Bjørke, avdelingstillitsvalgt for båt- og bilambulanse i Norsk Sykepleierforbund i Helse Møre og Romsdal, går hardt ut mot forslaget om å erstatte døgnambulanser i Geiranger, Harøya og Midsund med en-redder-løsninger.

I et debattinnlegg i Tidens Krav skriver Bjørke at en-redder-biler ikke kan erstatte en ordinær ambulanse ved tidskritiske tilstander som hjerneslag, hjerteinfarkt, alvorlige infeksjoner, store skader og hjertestans.

Bjørke, som har deltatt i arbeidsgruppen som har vurdert innsparinger i ambulansetjenesten, mener forslaget er økonomisk begrunnet og ikke faglig forankret. Han advarer også mot å basere beredskapen på at andre ressurser, som ambulanser fra naboområder eller luftambulansen, skal være tilgjengelige når behovet oppstår.

Styret i Helse Møre og Romsdal skal behandle forslagene 17. juni. Bjørke oppfordrer styret til å beholde dagens ambulanseberedskap og mener forslagene om en-redder-løsninger bør legges bort.

Norge står foran en kraftig aldring av befolkningen. Ifølge nye befolknings-framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil antallet personer over 70 år øke betydelig i årene som kommer, samtidig som andelen over 80 år nærmest dobles fram mot 2050.

Et symbolsk vendepunkt kommer allerede i 2032. Da ventes antallet personer over 65 år å bli høyere enn antallet under 20 år på landsbasis. Flere fylker har allerede passert dette punktet.

SSB anslår at rundt én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050. Samtidig øker andelen som er 80 år eller eldre fra om lag fem prosent i dag til over ti prosent.

Demograf Ane Tømmerås i SSB peker på at eldrebølgen vil prege samfunnet i stadig større grad.

– Vi ser at den såkalte eldrebølgen vil prege årene fremover i større grad enn i dag, sier hun.

Ifølge SSB er aldringen av befolkningen den mest sikre utviklingstrenden i framskrivingene. De fleste som vil fylle 70 eller 80 år i 2050 bor allerede i Norge i dag.

Utviklingen ventes å bli særlig tydelig i distriktene. Flere fylker har allerede flere eldre enn unge, og forskjellen vil øke de kommende tiårene.

Præhospitalet i Region Midtjylland og Regionshospitalet Horsens har startet et nytt samarbeid som skal gjøre det mulig å undersøke og følge opp enkelte pasienter hjemme etter utskrivning fra sykehus.

Ordningen innebærer at paramedisinere og ambulansebehandlere kan rykke ut til pasientens hjem, mens sykehusleger deltar via telefon og video. Sammen kan de vurdere pasienten og legge planer for videre oppfølging eller behandling.

Tiltaket retter seg særlig mot eldre og skrøpelige pasienter som nylig er skrevet ut fra sykehus. Ifølge partene bak samarbeidet kan løsningen bidra til at flere får nødvendig helsehjelp hjemme og unngår kortvarige reinnleggelser på sykehus.

Prosjektet startet ifølge en pressemelding 1. juni og skal i første omgang vare i ett år ved medisinsk avdeling og akuttavdelingen ved Regionshospitalet Horsens. Målet er på sikt å utvide ordningen til flere avdelinger.

Den nye ambulansestasjonen på Sortland er ventet å stå klar til innflytting i oktober. Men ambulansearbeider Jarle Edvardsen mener bygget ikke er tilpasset dagens behov.

Til Bladet Vesterålen sier Edvardsen at de ansatte burde vært mer involvert i planleggingen, og at stasjonen blant annet ikke er dimensjonert for øving og kursing. Han er også kritisk til det han mener er mangelfulle smittevernløsninger.

– Det er ingen reell oppdeling mellom ren og skitten sone med tanke på en ny pandemi. For en ny pandemi – den vil komme, sier Edvardsen til avisen.

Klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset avviser kritikken. Han opplyser at stasjonen bygges etter standardtegninger med lokale tilpasninger, og at ansatte har medvirket i prosessen i tråd med arbeidsmiljøloven.

Johansen understreker også at den nye ambulansestasjonen oppfyller alle krav fra Arbeidstilsynet, og beskriver den som den største ambulansestasjonen som er bygget for formålet i Nordlandssykehuset.

Ordførerne i Lødingen og Kvæfjord reagerer sterkt på Universitetssykehuset Nord-Norges beslutning om å ta dagambulansen i Lødingen ut av drift fra 15. juni og ut året.

Ifølge Bladet Vesterålen mener de lokale politikerne at kuttet vil ramme innbyggere i flere kommuner, blant annet Lødingen, Kvæfjord, Hadsel og Tjeldsund.

UNN begrunner tiltaket med vedvarende høyt sykefravær ved ambulansestasjonen. Helseforetaket opplyser at om lag 80 prosent av langtidsfraværet er svangerskapsrelatert, og at dagambulansen ikke har vært bemannet nesten halvparten av de siste drøyt 100 dagene.

Lødingen-ordfører Hugo Jacobsen (Ap) mener beslutningen er dramatisk og stiller spørsmål ved hvordan situasjonen har fått utvikle seg. Sammen med Kvæfjord-ordfører Birger Holand (Sp) peker han på at området har store avstander, gjennomgangstrafikk og mange tilreisende.

UNN opplyser at døgnambulansen videreføres som normalt, og at beredskapen skal ivaretas gjennom samarbeid med omkringliggende ambulansestasjoner. Helseforetaket beskriver tiltaket som midlertidig og opplyser at det gjelder fram til 31. desember 2026.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Namsos ber om å få bli en del av det planlagte beredskapssenteret som skal samle legevakt, fastleger og brannvesen.

Ifølge Namdalsavisa mener fagutvikler og paramedisiner Tormod Holien at dagens ambulansestasjon på Spillum ikke er tilpasset dagens krav til hygiene og arbeidsmiljø. Han viser blant annet til manglende skille mellom ren og uren sone, plassmangel, manglende nødstrøm og at stasjonen ikke har egen vaskehall.

Holien og foretakstillitsvalgt Lena Blomli mener samlokalisering med legevakt og brannvesen vil gi bedre samhandling, sterkere fagmiljø og bedre beredskap. De peker også på at ambulansetjenesten i dag er bundet til lokalene på Spillum gjennom en leiekontrakt som varer til 2038.

– Nå går toget for vår del. Vi ble ikke med da brannvesenet bygde nytt sist, og vi har ikke råd til å bli sittende igjen på utsida denne gangen også, sier Blomli til avisen.

Anestesilege Per Kristian Hyldmo har brukt store deler av yrkeslivet på å utvikle norsk prehospital akuttmedisin. Nå ønsker han å bruke resten av karrieren på å styrke ambulansetjenesten gjennom undervisning, simulering, forskning og fagutvikling.

I et intervju med Tidsskriftet sier Hyldmo at gode ambulansetjenester har stor betydning for befolkningen. Han beskriver ambulansepersonell som en yrkesgruppe som er «grovt underkjent» i helsevesenet, og trekker fram bredden i oppgavene de håndterer.

Hyldmo er medisinskfaglig rådgiver ved ambulansetjenesten på Sørlandet sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han mener framtidens helsevesen må bruke kompetansen i ambulansetjenesten enda bedre, blant annet ved å gi personellet større muligheter til å vurdere pasienter hjemme i samarbeid med lege via telefon eller video.

Han har også lang erfaring fra internasjonalt arbeid, blant annet i Gaza, hvor han nylig deltok i gjenoppbygging av helsetjenester gjennom organisasjonen NORWAC.

Gamvik-ordfører Ragnhild Vassvik retter kraftig kritikk mot Finnmarkssykehuset etter beslutningen om å samordne ambulansestasjonene i Mehamn og Kjøllefjord i sommer.

I perioden fra uke 25 til 32 skal én ambulanse dekke både Gamvik og Lebesby kommune. Finnmarkssykehuset begrunner tiltaket med rekrutteringsproblemer og mangel på kvalifiserte sommervikarer.

– De bruker sitt eget rekrutteringsproblem som røykteppe for å kutte i beredskapen, sier Vassvik til iFinnmark.

Hun mener det ikke er tilstrekkelig å vise til at løsningen er risikovurdert.

– Det holder ikke å bare påstå at det er forsvarlig. Det må dokumenteres, sier hun.

Konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester i Finnmarkssykehuset, Ellen Kalstad, sier til avisen at helseforetaket mener beredskapen vil være ivaretatt også med én bil i drift.

– Tiltaket er risikovurdert i henhold til foretakets rutiner for risikostyring, det er gjort avbøtende tiltak, og konklusjonen er at beredskapen er ivaretatt, sier Kalstad.

Administrerende direktør Ole Hope opplyste allerede i april at samdrift mellom stasjonene ble vurdert som følge av bemanningssituasjonen. Han viste samtidig til at luftambulansetjenesten kan bli brukt oftere dersom ordningen blir gjennomført.

Både Vassvik og Lebesby-ordfører Kristin Johnsen har tidligere uttrykt sterk skepsis til planene.

28 personer mistet livet i trafikken i løpet av årets fire første måneder. Det er ti flere enn på samme tid i fjor, ifølge en pressemelding fra NAF.

– Dette er dramatisk. NAF har lenge etterlyst mer synlig politi langs veiene, sier rådgiver Jan Harry Svendsen i NAF.

NAF peker på at flere av ulykkene har vært preget av svært høy hastighet. Organisasjonen mener derfor at mer synlig politi og bedre veivedlikehold vil ha større effekt enn å senke fartsgrensene flere steder.

Svendsen viser samtidig til tall fra Riksrevisjonen, som i 2023 anslo at rundt 30 dødsulykker årlig kan knyttes til drift og vedlikehold av veinettet.

NAF uttrykker også bekymring for sommermånedene, som er høysesong for alvorlige trafikkulykker. Motorsyklister trekkes fram som spesielt utsatt.

Etter nær 30 år i ambulansetjenesten går Jarle Edvardsen av med pensjon. I et intervju med Bladet Vesterålen forteller han om sterke møter med pasienter, dramatiske hendelser og store endringer i helsevesenet gjennom karrieren.

Edvardsen startet i ambulansetjenesten i 1996, og har jobbet på Stokmarknes, Sortland og i Harstad. Han beskriver jobben som svært meningsfull.

– Man er med på å berge liv, og det setter helt klart sine spor, sier han til avisen.

Han trekker fram makkerskapet i ambulansen som avgjørende, og forteller samtidig om belastende opplevelser gjennom yrkeslivet. Blant annet var han først på stedet da hans egen far døde.

Ambulanseveteranen uttrykker også bekymring for utviklingen i helsevesenet, særlig innen rus og psykiatri, og mener mange pasienter faller mellom to stoler.

Han reagerer dessuten på utviklingen i ambulanseberedskapen i Vesterålen.

– Det er halvparten så mange ambulansebiler i Vesterålen som det var i 1995. Og nå nettopp ble det kjent at Lødingen mister dagambulansen sin. Utviklinga er urovekkende, sier Edvardsen til Bladet Vesterålen.

Stortinget stemte tirsdag ned forslagene om å avvikle Helseplattformen. Dermed blir journalsystemet videreført, melder NRK.

Forslaget om å skrote systemet var fremmet av Miljøpartiet De Grønne. Partiets stortingsrepresentant Marius Langballe Dalin uttalte til NRK at han mener Norge nå binder seg til amerikanske teknologiselskaper og at det blir vanskeligere å frigjøre seg fra dem senere.

Et forslag fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fikk flertall. Forslaget innebærer at regjeringen skal sørge for en uavhengig analyse av Helseplattformen for å bidra til læring, videre forbedring og videreutvikling av systemet.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sa til NRK at Helseplattformen er krevende, men at systemet ikke bør skrotes nå.

Helseplattformen ble innført ved St. Olavs hospital i 2022. Systemet brukes nå av helseforetakene i Midt-Norge og av 34 kommuner.

Riksrevisjonen konkluderte i 2024 med at journalsystemet truet pasientsikkerheten og reduserte effektiviteten i pasientbehandlingen. Samtidig viste revisjonen til at innføringen i Helse Møre og Romsdal hadde gått bedre enn ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune.

Minst seks paramedisinere og ett barn skal ha blitt drept i israelske luftangrep sør i Lebanon fredag, ifølge landets helsedepartement.

Nyhetsbyrået Associated Press skriver at fire paramedisinere tilknyttet Islamic Health Association ble drept i landsbyen Hanouiyeh. I et annet angrep mot Deir Qanoun al Nahr skal ytterligere to paramedisinere ha mistet livet.

Ifølge helsedepartementet ble også flere personer skadet, blant dem annet helsepersonell.

Verdens helseorganisasjon, World Health Organization, opplyste torsdag at det siden den siste krigen mellom Israel og Hezbollah startet er registrert 169 angrep mot helsepersonell og helseinstitusjoner i Libanon. Disse skal ha ført til 116 dødsfall.

Samtidig har ambulansearbeidere og annet helsepersonell flere steder i Libanon gjennomført streiker og markeringer i protest mot angrepene

Det israelske militæret opplyser ifølge AP at angrepene var rettet mot Hezbollah-infrastruktur og personer tilknyttet gruppen. Militæret sier samtidig at de undersøker opplysninger om at andre personer kan ha blitt rammet.

En ambulanse og Bybanen kolliderte tirsdag på Danmarks plass i Bergen.

Ifølge Vest politidistrikt ble nødetatene varslet klokken 12.33. Politiet opplyser at det ikke skal være personskader verken på Bybanen eller blant dem som satt i ambulansen.

Politiet meldte samtidig om trafikale problemer på stedet, og at trafikken mot Åsane ble stengt. Bilberger ble rekvirert til ambulansen.

Bergensavisen opplyser at det ble full stans på Bybanens linje 1 mellom sentrum og Bergen lufthavn etter ulykken.

Flere ordførere og varaordførere fra Senterpartiet i Møre og Romsdal går nå hardt ut mot foreslåtte innsparinger i ambulansetjenesten i fylket.

I et leserinnlegg i Romsdals Budstikke advarer lokalpolitikerne om at redusert ambulansekapasitet kan gi lengre responstid, større beredskapshull og økt belastning på kommunale helse- og legevakttjenester.

Politikerne peker særlig på konsekvensene i distriktene, med lange avstander, ferjesamband og krevende værforhold. De mener kutt i Kristiansund vil kunne påvirke beredskapen på Nordmøre, mens endringer i Molde kan få konsekvenser for ytre Romsdal og øyområdene. Redusert kapasitet i Ålesund trekkes også fram som en mulig svekkelse av beredskapen på Sunnmøre.

I innlegget vises det også til at en eventuell enredder-løsning i Geiranger kan binde opp nærmeste ambulanse over lange avstander.

Senterparti-politikerne skriver samtidig at ordninger med førstehjelpsressurser og frivillige ikke kan erstatte ordinær ambulanseberedskap.

– Når ambulansetjenesten blir redusert, blir risiko og ansvar i realiteten flyttet ned til kommunene, uten finansiering, uten tilstrekkelig personell og uten klare juridiske rammer, skriver de.

Innlegget er signert av flere Sp-ordførere og varaordførere i fylket, blant annet fra Haram, Gjemnes, Fjord, Smøla, Tingvoll, Volda, Surnadal og Vanylven.

Universitetssykehuset Nord-Norge opplyser i en pressemelding, omtalt av NRK, at dagambulansen i Lødingen tas ut av drift fra 15. juni.

Bakgrunnen skal være langvarige rekrutteringsproblemer og høy belastning på ansatte, med mye overtid. Lødingen vil fortsatt ha én døgnbemannet ambulanse i beredskap.

Avdelingsleder Dani André Karlsen sier at pasientsikkerheten skal ivaretas gjennom samarbeid med nabokommunene.

Ifølge sykehuset er målet å gjenoppta ordinær drift innen utgangen av 2026.

Rettssaken mellom en tidligere ambulansearbeider og Sykehuset Telemark fortsatte tirsdag i Nedre Telemark tingrett. Der kom det fram at kvinnelige kolleger varslet sykehuset om det de beskrev som upassende atferd og seksuelle undertoner fra den oppsagte ansatte.

Ifølge Telemarksavisa viste sykehusets advokat til varsler fra 2024, der kvinnelige kolleger beskrev blant annet klyping på lår, meldinger med seksuelle undertoner, klemmer og stryking på kinn.

En av kvinnene skal ha forklart at hun opplevde vaktene sammen med mannen som belastende, og beskrev det som å måtte «overleve» vakten. En annen kollega skal ha reagert på meldinger og kommentarer hun oppfattet som upassende.

Den tidligere ambulansearbeideren avviser påstandene.

Under rettssaken viste sykehuset også til flere avvik og tilbakemeldinger gjennom flere år, blant annet knyttet til samarbeid, kommunikasjon og faglige vurderinger i oppdrag.

Sykehuset mener summen av forholdene gjorde at tilliten til den ansatte ble svekket, og at oppsigelsen var nødvendig av hensyn til pasientsikkerheten.

Den oppsagte ambulansearbeideren fastholder på sin side at oppsigelsen bygger på feilaktige opplysninger. Han beskrev samtidig arbeidsmiljøet ved ambulansestasjonen i Skien som preget av mobbing, trakassering og dårlig kultur.

Rettssaken fortsetter onsdag med videre partsforklaring og vitneførsel.

En tidligere ambulansearbeider ved Sykehuset Telemark har saksøkt sykehuset etter å ha blitt sagt opp i 2025. Denne uken møttes partene i Nedre Telemark tingrett.

Ifølge Telemarksavisa mener den tidligere ansatte at oppsigelsen bygger på feilaktige opplysninger og mangelfullt grunnlag. Under rettssaken hevdet mannens advokat at arbeidsmiljøet ved ambulansestasjonen i Skien over tid var preget av trakassering, mobbing og psykisk belastning.

Advokat Geir Jesinsky opplyste i retten at klienten blant annet skal ha opplevd å finne stifter i skoene sine, samt at klær forsvant fra garderobeskap. Det ble også vist til en legeerklæring som beskrev PTSD-lignende symptomer knyttet til arbeidsmiljøet. Sykehuset bestred imidlertid erklæringen, og retten valgte foreløpig å legge den til side.

Sykehuset Telemark avviser at oppsigelsen skyldes forhold ved arbeidsmiljøet. Sykehusets advokater mener saken handler om vedvarende samarbeidsproblemer, konflikter og forhold som skal ha påvirket pasientsikkerheten.

– Det dreier seg om atferd og opptreden som har utviklet seg over flere år, sa advokat Navlofar Anwar under rettsforhandlingene, ifølge avisen.

Sykehuset mener det har vært gjennomført oppfølging og tiltak over tid, men at den ansatte ikke har samarbeidet om dette.

Rettssaken er satt av over fire dager og fortsetter med partsforklaringer og vitneførsel.

Den internasjonale fagmessen RETTmobil International 2026 samlet rundt 30.000 fagbesøkende og cirka 500 utstillere fra 28 land i Fulda i Tyskland tidligere i mai.

Messen regnes som en av Europas største møteplasser for prehospital tjeneste, redningstjeneste og katastrofeberedskap. Årets arrangement hadde blant annet fokus på kunstig intelligens, telemedisin, digital hendelsesledelse og nye løsninger innen sivil beredskap.

Ifølge arrangøren ble det vist fram alt fra nye ambulanser og pasienttransportløsninger til teknologi for telelege, digital dokumentasjon og krisehåndtering. Også robotikk, sambandsteknologi og personlig verneutstyr var blant temaene under messen.

Under arrangementet ble det gjennomført flere større redningsøvelser og fagdemonstrasjoner. Blant annet viste redningsmannskaper fram frigjøring av en person fastklemt i en renovasjonsbil, basert på en reell hendelse fra 2023.

Arrangøren peker samtidig på økende interesse for sivil beredskap og samarbeid mellom nødetater og myndigheter, blant annet som følge av dagens sikkerhetssituasjon i Europa.

Over halvparten av utstillerne skal allerede ha reservert plass til jubileumsmessen i 2027, som blir 25. gang RETTmobil arrangeres.

En motorsyklist i slutten av 40-årene ble stanset av politiet etter å ha fulgt etter en ambulanse under utrykning på E6 gjennom Follo, skriver Østlandets Blad.

Ifølge Oslo politidistrikt ble mannen stoppet ved Bryn senter i Oslo fredag ettermiddag i juni 2024. Politiet opplyser at føreren ga utslag på alkoholpåvirkning.

– Han hang på gjennom hele Follo. Vi fikk fanget ham opp og stanset ham på Bryn, sa oppdragsleder Thomas Khan til avisen.

Mannen ble fremstilt for bevissikring, anmeldt og fikk førerkortet beslaglagt.

Politiet understreker at det er forbudt å følge etter nødetater under utrykning.

– Det forstyrrer ambulansen, og det er de som varsler. De er på et viktig oppdrag, og skal helst ikke bli forstyrret. Og når man i tillegg kjører i påvirket tilstand, er det veldig alvorlig, uttalte Khan.

Ambulansearbeider Gro-Anita Olsen Sætrum mener hun ble møtt med press og skriftlig advarsel etter å ha varslet om det hun beskriver som lovbrudd i ambulansetjenesten i Finnmark. Det kommer fram i en større reportasje fra NRK.

Sætrum, som tidligere har vært verneombud ved Alta ambulansestasjon, forteller til NRK at hun over flere år varslet om brudd på hviletidsregler, arbeidsforhold og forhold hun mente kunne gå utover pasientsikkerheten.

Temaene har også tidligere vært omtalt av Ambulanseforum. I 2023 intervjuet magasinet Sætrum om bekymringer knyttet til beredskap, hviletid og bemanning i Alta, og i 2024 omtalte Ambulanseforum saken etter at hun ble innkalt til møte med arbeidsgiver etter et Facebook-innlegg om forholdene i tjenesten.

I 2023 konkluderte Arbeidstilsynet med at ambulansearbeidere i flere tilfeller hadde fått mindre enn åtte timers sammenhengende hvile, noe tilsynet beskrev som helsefarlig og ikke tillatt.

Bakgrunnen for møtet med ledelsen var et Facebook-innlegg der Sætrum skrev at Finnmarkssykehuset måtte «svare for lovbrudd som blir begått i tjenesten og dekke over sannheten».

Kort tid senere ble hun innkalt til et møte med representanter fra Finnmarkssykehuset. Under møtet gjorde hun et hemmelig lydopptak som NRK senere har fått tilgang til.

I reportasjen beskriver Sætrum møtet som konfronterende og sier hun opplevde det som et avhør. Sykehuset ga henne senere en skriftlig advarsel. Ifølge NRK mente Finnmarkssykehuset at deler av Facebook-innlegget var uprofesjonelt og skadelig for tilliten til arbeidsplassen.

Professor i arbeidsrett Alexander Sønderland Skjønberg sier til NRK at advarselen kan være ulovlig gjengjeldelse dersom Facebook-innlegget regnes som varsling etter arbeidsmiljøloven.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm i Finnmarkssykehuset avviser overfor NRK at sykehuset driver med gjengjeldelse. Han opplyser samtidig at saken til Sætrum skal vurderes på nytt, og at et eksternt selskap er engasjert for å undersøke tidligere varslingssaker ved sykehuset.

LO og Spekter ble tirsdag kveld enige i de sentrale A2-forhandlingene for ansatte i sykehusene. Det betyr nye lønnstillegg for blant annet ambulansepersonell, helsefagarbeidere og paramedisinere.

Ansatte i stillingsgruppe 2 og 3, som blant annet omfatter fagarbeidere og autorisert personell, får et generelt tillegg på 19.000 kroner. Ansatte i stillingsgruppe 4 og 5 får et tillegg på 3,4 prosent.

Alle tillegg gis fra 1. mai.

I tillegg skal det nå gjennomføres lokale forhandlinger ute i helseforetakene, med virkning fra 1. juni.

Partene ble også enige om å sette ned et utvalg som skal se på hvordan relevant fagskoleutdanning kan følges opp med støtte, tilrettelegging og eventuelt justeringer i lønnssystemet.

– Jeg er foreløpig ganske fornøyd, selv om vi ikke fikk det slik jeg håpet vedrørende fagskoleutdanning. Men nå er det B-dels forhandlinger, altså lokale forhandlinger, så vi er ikke ferdig ennå, sier Christin Haslestad i Fagforbundet til Ambulanseforum.

LOs forhandlingsleder Svend Morten Voldsrud sier til Fagbladet at oppgjøret skal sikre reallønnsvekst for medlemmene.

En tidligere ambulansearbeider har saksøkt Sykehuset Telemark etter å ha blitt sagt opp i juli 2025. Rettssaken starter i Nedre Telemark tingrett 19. mai, skriver Telemarksavisa.

Den tidligere ansatte mener oppsigelsen er ugyldig og bygger på feilaktige opplysninger. I sluttinnlegget fra arbeidstakerens advokat heter det at oppsigelsen bygger på «subjektive fortolkninger og tredjepartsberetninger», og at vedkommende ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene.

Sykehuset Telemark avviser dette og mener oppsigelsen er saklig begrunnet. Sykehusets advokat viser til vedvarende samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, alvorlige svikt i faglige vurderinger og manglende etterlevelse av prosedyrer.

Sykehuset hevder også at flere hendelser «har hatt alvorlige konsekvenser eller medført betydelig risiko for pasientsikkerheten».

Det er satt av fire dager til saken, og totalt er 22 vitner innkalt.

Politikere i Bergen og Politiets Fellesforbund ønsker å utrede en samlokalisering av politi, brannvesen og luftambulansetjeneste ved Storavatnet i Loddefjord.

Bakgrunnen er planene om ny brannstasjon i området. Nå foreslås det også å bygge ny politistasjon samme sted, skriver Bergens Tidende.

Forslaget støttes blant annet av politikere fra Arbeiderpartiet, Venstre og MDG.

Målet er å samle flere nødetater under samme tak og samtidig åpne for etablering av både ambulansehelikopter og eventuelt politihelikopter.

– Det handler om potensielt samarbeid mellom etatene. Det gir bedre kapasitet ved hendelser eller kriser, sier bystyrerepresentant Linn Kristin Engø (Ap) til avisen.

Politiets Fellesforbund omtaler løsningen som framtidsrettet og peker på at lignende samarbeid vurderes flere steder på Vestlandet.

Ap fremmer nå forslag i bystyret om å utrede samlokaliseringen, inkludert muligheten for helikopterkapasitet knyttet til området.

Forslaget kommer samtidig som Vest politidistrikt vurderer større endringer i politistrukturen i regionen.

Ambulansförbundet retter kraftig kritikk mot svenske myndigheters tolkning av EUs regler om døgnhvile.

Bakgrunnen er nye arbeidstidsregler som ble innført i Sverige høsten 2023, og som blant annet har ført til endringer i ambulansetjenestens vaktordninger.

Ifølge VK mener forbundssekretær Henrik Johansson at Sveriges Kommuner och Regioner har tolket regelverket altfor strengt.

– Ingen andre gjør denne tolkningen. I våre nordiske naboland og ellers i EU jobber ambulansepersonell som før. Den tolkningen SKR nå gjør er horribel, sier Johansson til Tidningarnas Telegrambyrå.

Ambulansförbundet mener samfunnskritiske tjenester som ambulansetjenesten i praksis kan omfattes av unntak i EU-direktivet, og peker på at mange steder tidligere har brukt døgnvakter.

Ifølge fagforbundet har endringene ført til personalmangel og at ambulanser blir stående.

På Facebook hevder forbundet også at regionene bruker regelverket som begrunnelse for ikke å ansette nok personell, og kritiserer det de omtaler som en «hemlig nämnd» for dispensordninger.

SKR avviser kritikken og mener unntakene i regelverket må tolkes restriktivt. Organisasjonen viser til at Sverige tidligere har fått kritikk knyttet til arbeidstidsordninger og mener dagens praksis bygger på juridiske vurderinger og rettspraksis.

Ambulansförbundet varsler at de ønsker å prøve saken rettslig.

Mens et klart flertall av legene fortsatt er misfornøyde med Helseplattformen, er sykepleierne blitt langt mindre kritiske.

Det skriver Sykepleien med henvisning til Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025.

78 prosent av legene i Helse Midt-Norge oppga at de var misfornøyde med journalsystemet i 2025. I 2023 var tallet 85 prosent.

Blant sykepleierne svarte 30 prosent at de var misfornøyde i 2025, mot 56 prosent i 2023.

Undersøkelsen omfatter 163 leger og 240 sykepleiere i regionen.

Saken kommer før Stortinget skal behandle forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å avvikle Helseplattformen.

Under høringen i helse- og omsorgskomiteen uttrykte legeforeningene fortsatt sterk kritikk av systemet, mens Norsk Sykepleierforbund pekte på både utfordringer og gevinster.

Sykepleierforbundet løftet blant annet fram bedre informasjonsdeling mellom sykehus og kommuner, bedre samhandling og bedre oversikt over pasientforløp.

Legeforeningen mener derimot fortsatt at systemet skaper store belastninger og fungerer dårlig flere steder.

Representanter fra Sosialistisk Venstreparti advarer mot forslag om å erstatte ordinære ambulanser med én-redder-løsninger i deler av Møre og Romsdal.

I et debattinnlegg i Sunnmørsposten skriver fylkesleder Mariann Ulvestad og gruppeleder Marit Aklestad at slike løsninger ikke gir likeverdig beredskap.

De viser til forslag om innsparinger i de prehospitale tjenestene i Helse Møre og Romsdal, der én-redder-modell vurderes flere steder i fylket.

Ifølge SV-politikerne kan én person ikke samtidig vurdere, behandle, overvåke og klargjøre transport av alvorlig syke eller skadde pasienter.

De peker særlig på utfordringer i distrikter med lange avstander, ferjeavhengighet og begrenset tilgang på andre ressurser, og nevner blant annet Geiranger, Harøy og Midsund.

– Tilgjengelighet uten reell kapasitet er en falsk trygghet, skriver de.

Innlegget retter også kritikk mot at ansvar i større grad kan bli skjøvet over på legevakt, kommunehelsetjeneste og pårørende dersom ambulansene ikke er fullt bemannet.

Over tusen pasienter i høyrisikogrupper har ventet mer enn én time på ambulanse i Skottland de siste fem årene.

Tallene er hentet fra en innsynsbegjæring analysert av Scottish Liberal Democrats, omtalt av The Scotsman.

Blant de mest kritisk syke pasientene, kategorisert som «purple», ventet 61 pasienter over én time i perioden 2020 til 2025. 29 av disse ventet mer enn 90 minutter.

I kategorien «red», som også gjelder pasienter med høy risiko, ventet 1512 pasienter over én time, mens 548 ventet mer enn 90 minutter.

Ifølge Scottish Ambulance Service kan lange responstider henge sammen med at pasienter først blir vurdert i en lavere hastegrad og senere oppgradert.

Ambulansetjenesten opplyser at median responstid nasjonalt er seks minutter og 22 sekunder for de mest kritiske oppdragene, og åtte minutter og 58 sekunder for nest høyeste hastegrad.

Saken er løftet inn i valgkampen i Skottland, der responstid og press på helsetjenesten er blant hovedtemaene.

En arbeidsgruppe i Helse Møre og Romsdal vil anbefale å legge ned en dagambulanse i Kristiansund.

Det er de ansatte ved ambulansestasjonen på Løkkemyra som er informert om forslaget, ifølge Tidens Krav.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling opplyser at rapporten fra arbeidsgruppen er ferdigstilt, og at den skal sendes på høring til berørte kommuner.

Bakgrunnen er et krav om å spare 20 millioner kroner i 2026 i de prehospitale tjenestene. Det tilsvarer om lag to døgnambulanser.

Forslaget innebærer at en av tre akuttambulanser i Kristiansund kan bli fjernet. Det gjelder en 12-timers dagambulanse som ble opprettet før åpningen av det nye sykehuset på Hjelset.

Ifølge avisen kan forslaget ha sammenheng med en evaluering fra i fjor høst, der behovet for tre akuttbiler ble vurdert som lavere enn tidligere antatt.

Saken kommer samtidig som helseforetaket er i en krevende økonomisk situasjon, og det er ifølge avisen frykt internt for at tiltaket kan bli gjennomført allerede før sommeren.

Hilde Myhren er konstituert som administrerende direktør ved Sørlandet sykehus frem til en fast leder er på plass. Det vedtok styret i Sørlandet sykehus.

Myhren tiltrer stillingen 11. mai. Hun er i dag administrerende direktør ved Sunnaas sykehus, men går midlertidig inn i lederrollen på Sørlandet.

Bakgrunnen er at tidligere administrerende direktør Nina Mevold gikk av etter styremøtet i mars. I en overgangsperiode har økonomidirektør Torhild Einstabland fungert i rollen.

– Sørlandet sykehus har mange dyktige medarbeidere, men vi er i en situasjon med utfordringer i driften av klinikker og store prosjekter, blant annet nytt akuttbygg på Eg. Styret har derfor valgt å gå eksternt, sier styreleder Herlof Nilssen.

Han opplyser at det er arbeidet gjennom Helse Sør-Øst for å finne en erfaren helseleder til midlertidig å lede foretaket.

– Jeg er veldig glad for at Hilde Myhren og ledelsen ved Sunnaas sykehus trer inn for å avhjelpe Sørlandet sykehus i en periode der vi trenger ekstra kraft, sier Nilssen.

Myhren sier hun har takket ja til oppgaven av hensyn til helsetjenesten.

– Dette er ikke et valg jeg tar lett på. Jeg har sagt ja fordi jeg mener vi som ledere i spesialisthelsetjenesten også har et ansvar for å bidra når foretak trenger ekstra drahjelp, sier hun.

Hun sier hun ser frem til å arbeide sammen med ansatte ved Sørlandet sykehus, blant annet med pasientsikkerhet og tillit til tjenestene.

Myhren tiltrådte som administrerende direktør ved Sunnaas sykehus 1. januar i år, og kom da fra stillingen som divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun er utdannet lege, spesialist i indremedisin og har doktorgrad i intensivmedisin fra Universitetet i Oslo.

To paramedisinere bistod ved en fødsel om bord på et passasjerfly på vei til Portland International Airport i USA.

Hendelsen skjedde på en flyvning med Delta Air Lines fra Atlanta, ifølge The Oregonian.

Kvinnen gikk i fødsel underveis, og kabinpersonalet etterlyste helsepersonell. To paramedisinere, som var passasjerer på flyet, meldte seg og tok ansvar for situasjonen.

Fødselen skjedde kort tid før landing, uten tilgang til fødeutstyr. Ifølge paramedisinerne måtte de improvisere med tilgjengelige hjelpemidler om bord. Blant annet ble skolisser brukt, og en passasjer bidro med et teppe til å ta imot barnet.

– Det var ikke fødeutstyr om bord», opplyser paramedisinerne til avisen.

Barnet ble født like før flyet landet, og både mor og barn beskrives som friske.

Fødsler om bord på fly er sjeldne. Internasjonale oversikter anslår at det totalt har vært litt over 70 slike hendelser siden kommersiell luftfart startet.

Ifølge paramedisinerne var samarbeidet med kabinbesetningen godt, og passasjerene reagerte først etter landing.

– Folk begynte å applaudere, forteller de.

Norge viderefører samarbeidet med EU om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina, og forlenger ordningen ut 2027.

Siden august 2022 har Norge som eneste land hatt faste ukentlige flyvninger for å evakuere pasienter til behandling i Europa. Gjennom nærmere 200 flyoperasjoner er totalt 2850 pasienter evakuert fra Ukraina. Av disse har 512 fått behandling ved norske sykehus.

– Norges innsats med å evakuere sårede er en bærebjelke i den europeiske Medevac-støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ordningen skjer i samarbeid mellom flere aktører, blant annet de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Forsvaret, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Pasientene transporteres først ut av Ukraina til et knutepunkt i Polen, før de flys videre til sykehus i Europa. Mange av pasientene har krigsskader eller kreft, men også andre tilstander behandles.

– Hver enkelt person som kan evakueres og tilbys helsehjelp betyr mye for den enkelte og er viktig i den store sammenhengen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i samme pressemelding.

Borgere i Lemvig og Herning kan nå få antibiotika direkte i blodåren i eget hjem, uten forutgående innleggelse. Tilbudet er en utvidelse av behandlingsmodellen «Flex IV Care» fra Akutafdelingen ved Regionshospitalet Gødstrup.

Behandlingen startes etter vurdering av lege i samarbeid med pasientens fastlege. Spesialutdannede paramedisinere gir de første dosene antibiotika, tar blodprøver og gjør kliniske observasjoner i hjemmet.

Deretter kan behandlingen videreføres av kommunale sykepleiere i samarbeid med sykehus og fastlege, når det vurderes som faglig forsvarlig.

Tilbudet gjelder voksne pasienter med utvalgte infeksjoner, som for eksempel urinveisinfeksjon og lungebetennelse, der behandling hjemme kan erstatte innleggelse.

Ifølge prosjektleder og forskningsansvarlig Gitte Boier Tygesen bygger utvidelsen på gode erfaringer fra Ringkøbing-Skjern kommune.

– Det er et viktig skritt, at tilbuddet nå også blir en mulighet i Lemvig og Herning. Vi gleder oss til å følge erfaringene, sier hun.

Paramedisinerne har en sentral rolle i oppstarten av behandlingen, blant annet ved å etablere intravenøs tilgang og gi de første dosene antibiotika.

Tiltaket er utviklet i samarbeid mellom Akutafdelingen, Præhospitalet, kommunene og allmennleger i Vestjylland.

Ambulansepersonell bør i større grad håndtere akutte oppdrag knyttet til psykisk sykdom, fremfor at politiet rykker ut.

Det skriver psykolog Mette Kvaale Moe i et debattinnlegg i Politiforum.

Hun viser til at flere politidistrikter melder om økning i oppdrag knyttet til psykisk syke personer, samtidig som det er fremmet forslag på Stortinget om at slike oppdrag i større grad bør håndteres av helsevesenet.

Moe stiller spørsmål ved om politibistand alltid er nødvendig i situasjoner der personen er rolig, samarbeider eller selv har bedt om hjelp. Hun viser til at regelverket legger til grunn at politiet først og fremst skal bistå der det er behov for maktbruk eller avverging av fare.

Ifølge henne kan bruk av politi i slike situasjoner oppleves stigmatiserende og lite verdig for pasientene. Hun peker på at ambulanse eller psykiatriske akutteam bør håndtere akutte oppdrag, også ved psykisk krise.

Moe mener ambulansepersonell bør få tilstrekkelig opplæring i akuttpsykiatriske oppdrag, og viser til at ambulanser med psykiatrifaglig kompetanse kan bidra til mer skånsom håndtering og samtidig avlaste politiet.

I dag finnes psykiatriambulanser blant annet i Bergen og Stavanger, og hun peker på at slike tilbud er blitt godt mottatt.

Sørlandet sykehus flytter midlertidig deler av det akutte gastrokirurgiske tilbudet fra Arendal til Kristiansand.

Bakgrunnen er bemanningssituasjonen innen gastrokirurgi og traumatologi. Traumemottaket er allerede besluttet flyttet fra Sørlandet sykehus Arendal til Kristiansand i perioden 1. mai til 1. oktober.

I tillegg blir pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp innen gastrokirurgi behandlet ved sykehuset i Kristiansand i en avgrenset periode fra 5. mai kl. 12 til 7. mai kl. 08.

Sykehuset opplyser at øvrig aktivitet i Arendal ikke påvirkes av omleggingen, som kun gjelder den gastrokirurgiske delen av tilbudet.

Frp-politikere i Bergen reagerer kraftig på at Helse Bergen vurderer å flytte helikopterbasen ut av byen.

Bakgrunnen er at dagens base på Grønneviksøren må flyttes, og at planene om ny base på Nygårdstangen ble skrinlagt etter at prosjektet ble vurdert som for kostbart. Nå vurderes også alternativer i Bjørnafjorden og Øygarden.

Helsebyråd Marte Monstad og utvalgsleder Christian Haugen (Frp) mener økonomi blir prioritert foran pasientsikkerhet, og ber helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre gripe inn.

Ifølge Bergensavisen advarer ansatte ved basen om at en flytting ut av sentrum kan gi økt responstid, blant annet for legebil, og dermed få konsekvenser for pasientbehandlingen.

Administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen sier at de fortsatt ønsker en sentral plassering, men at tidligere foreslått tomt var både kostbar og krevende å bygge på. Foretaket vurderer nå innspill til nye lokasjoner og vil konkludere senere.

Holtålen kommune har spilt inn tre mulige lokasjoner for en permanent ambulansebase til St. Olavs hospital, som nå skal vurdere videre prosess.

Ifølge Arbeidets Rett er dagens midlertidige base i gamle Ålen barnehage ett av alternativene. I tillegg er områder ved Circle K og nord for helsetunet foreslått.

Ordfører Dag Knudsen opplyser at kommunen har vært i dialog med sykehusets eiendomsselskap, som har bedt om konkrete forslag. Nå ligger saken til vurdering hos St. Olav, blant annet knyttet til interne avklaringer og om etableringen må ut på anbud.

Kommunen peker samtidig på at dagens løsning er midlertidig, med en avtale som utløper om litt over ett år. Det gjør framdriften i saken viktig i tiden fremover.

Helse Midt-Norge RHF advarer mot å avvikle Helseplattformen, og mener konsekvensene vil bli store for både pasientbehandling og drift.

Under en høring i Stortingets helse- og omsorgskomité tirsdag sa administrerende direktør Jan Frich at et systemskifte vil innebære «svært høy risiko» for negative konsekvenser i flere år fremover. Han pekte også på at et nytt journalsystem vil binde opp betydelige ressurser og ledelseskapasitet.

Ifølge helseforetaket er det ikke grunnlag for å hevde at pasientsikkerheten er truet som følge av dagens løsning, eller at kvaliteten på pasientbehandlingen er dårligere enn i andre regioner. Samtidig erkjenner de at brukervennligheten er en utfordring, og opplyser at forbedringsarbeidet har høyeste prioritet.

Helse Midt-Norge viser også til at et eventuelt systemskifte vil være kostbart og ta om lag sju år å gjennomføre.

Helseplattformen er innført ved alle sykehus i regionen og i 34 kommuner, og brukes daglig av rundt 40.000 ansatte.

Avdelingssykepleier Aslaug Olavsdatter Henneseid har sagt opp stillingen ved akuttmottaket ved Drammen sykehus etter 26 år.

Ifølge Drammens Tidende informerte hun ansatte i en e-post mandag morgen. Hun tar ferie og avspasering i oppsigelsestiden og går dermed i praksis av på dagen. Til avisen sier hun at hun ikke ønsker å kommentere saken.

Henneseid har tidligere varslet om forhold ved akuttmottaket, blant annet gjennom et varsel til Statsforvalteren og en henvendelse til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Hun har også stilt opp i media om det hun har beskrevet som utfordringer i avdelingen etter innflytting i nytt sykehus.

Klinikkdirektør Mai Bente Myrvold i Vestre Viken HF sier til avisen at oppsigelsen kom overraskende, og avviser at det er snakk om å kvitte seg med en kritisk ansatt.

Hun opplyser samtidig at det er iverksatt tiltak for å forbedre situasjonen ved akuttmottaket.

Ifølge NRK har varsler om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i Finnmark nådd toppledelsen i Finnmarkssykehuset, til tross for at direktør Ole Hope tidligere har uttalt at slike saker har stoppet opp i systemet.

NRK skriver at de har dokumenter som viser at toppledere har vært involvert i behandlingen av åtte av elleve varsler i perioden 2015 til 2025. Blant disse er saker som tidligere er omtalt, blant annet om en ambulansevikar som varslet om press til seksuelle handlinger fra en leder, og en lærling som opplevde truende meldinger etter å ha blitt gravid.

Ifølge NRK har blant annet HR-sjef og klinikksjefer vært kjent med flere av varslene. Samtidig har Finnmarkssykehuset tidligere opplyst at de kun har behandlet én varslingssak om seksuell trakassering i samme periode.

Direktør Ole Hope sier til NRK at han ikke vet hvorfor enkelte saker ikke er blitt håndtert som varsler, men viser til at det nå er satt i gang en ekstern gjennomgang.

– Om vi har gjort feil, åpner vi for å se på sakene på nytt, slik at det blir riktig, sier Hope til NRK.

En professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier til NRK at det fremstår som «oppsiktsvekkende», og stiller spørsmål ved om varsler kan ha blitt omdefinert.

Finnmarkssykehuset har overfor NRK opplyst at de ikke kan kommentere enkeltsaker av hensyn til personvern, men at en ekstern gjennomgang nå er igangsatt.

Les hele saken hos NRK

En egen beredskapsenhet ved Oslo universitetssykehus er trent til å gi helsehjelp i krevende og potensielt farlige situasjoner der ordinært ambulansepersonell må vente.

Enheten består av ambulansearbeidere og paramedisinere som til daglig jobber i den ordinære tjenesten, men som kan operere i såkalte «warm» og «hot zones». Det innebærer at de kan gi behandling tett på hendelser som ras, høyder og andre komplekse redningssituasjoner.

ABC Nyheter som har laget reportasje om enheten, skriver at dette kan bidra til at behandling starter tidligere, før pasienten er fraktet ut av fareområdet. Arbeidet skjer i tett samarbeid med brannvesen, politi og andre ressurser.

Bakgrunnen for satsingen er blant annet behovet for tettere samhandling og raskere tilgang til pasient i risikoområder, erfaringer som også ble tydelige etter Terrorangrepene 22. juli 2011.

Enheten øver jevnlig sammen med andre nødetater for å håndtere alvorlige og uvanlige hendelser.

En ny rapport fra SINTEF og NTNU støtter arbeidet med å forbedre brukervennligheten i Helseplattformen, ifølge Helse Midt-Norge RHF.

Helseplattformen er en felles journalløsning for rundt 40.000 helsepersonell i Midt-Norge. Det er etablert et eget toårig program for å bedre brukervennligheten, og følgeforskning fra SINTEF og NTNU følger arbeidet tett.

Rapporten viser at programmet arbeider metodisk riktig, og peker på tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder.

– Metodikken vi arbeider etter innebærer at løsningen forbedres kontinuerlig. Vi må arbeide med både utvikling av systemet, opplæring og ledelsesforankring av arbeidsflyt og oppgavefordeling, sier programleder Heidi Østbyhaug i en pressemelding.

I første fase er det blant annet testet ny arbeidsflyt for oppfølging og epikriser etter poliklinikk, samt verktøy for legemiddelsamstemming som skal legge bedre til rette for oppgavedeling mellom leger og annet helsepersonell.

Ifølge SINTEF er det avgjørende å kombinere teknisk utvikling med innsikt i klinisk praksis.

– Hvis man kun arbeider med teknisk utvikling, er det lett å miste viktige perspektiver fra klinisk praksis, som arbeidsflyt og faktisk bruk, sier seniorforsker Kjartan Anthun.

Et sentralt prinsipp i arbeidet er å utvikle avgrensede forbedringer som testes i klinisk praksis før de rulles ut bredere. Programmet jobber også med såkalte «spesialitetssprinter», der forbedringer utvikles målrettet innen ett fagområde av gangen.

– Mange små forbedringer i riktig retning gir over tid en merkbar bedre arbeidshverdag, sier Trude Basso, direktør for helsefag i Helse Midt-Norge RHF.

Samtidig peker rapporten på behov for videre arbeid med mer gjennomgripende utfordringer, blant annet knyttet til legemidler, dokumentasjon og effektivisering av poliklinisk arbeid.

Minst tre ambulansearbeidere ble drept i det libanesiske myndigheter omtaler som flere angrep i Sør-Libanon.

Ifølge helsemyndighetene i Libanon ble første utrykningsteam fra Islamic Health Association angrepet da de forsøkte å hjelpe skadde i Mayfadoun i Nabatieh-regionen. Én ambulansearbeider ble drept, og en annen er savnet.

Deretter ble et nytt team sendt til stedet, som også ble angrepet, med flere skadde. Senere ble to ambulanser fra Risala Scout Association og Nabatieh Ambulance Service truffet. To ambulansearbeidere ble drept og tre skadet, ifølge BBC.

Libanons helsemyndigheter omtaler hendelsene som en «åpenbar forbrytelse» og hevder helsepersonell er blitt direkte mål i konflikten.

Israelske myndigheter har ikke kommentert hendelsen, skriver BBC.

Al Jazeera er det fire ambulansearbeidere skriver at det er fire ambulansearbeidere som er drept, i det som omtales som triple tap.

Ifølge libanesiske helsemyndigheter er over 2100 personer drept og 7000 såret siden krigen startet 2. mars. Tallene skiller ikke mellom sivile og stridende, og inkluderer minst 260 kvinner og 172 barn. Myndighetene opplyser også at 91 helsearbeidere er drept og 208 såret, og at det er registrert mer enn 120 angrep mot ambulanser og medisinske fasiliteter.

Over 2000 ansatte i National Ambulance Service varsler streik i mai i en langvarig konflikt om lønn.

Ifølge fagforeningen SIPTU planlegges en 24 timers streik 12. mai, etterfulgt av 48 timer 19. mai og 72 timer fra 26. mai. Det er også varslet nye aksjoner i juni.

Bakgrunnen er at lønnsnivået ikke er oppdatert i takt med økt ansvar og arbeidsoppgaver de siste 20 årene. En gjennomgang av roller og ansvar ble publisert i 2020, men anbefalingene er ikke fulgt opp.

– Våre medlemmer har ikke hatt noe annet valg enn å varsle streik, sier John McCamley i SIPTU til The Irish Times.

Fagforeningen viser til at tjenesten har utviklet seg fra transport til avansert prehospital behandling, der ansatte utøver klinisk skjønn, gir medisiner og utfører livreddende tiltak.

Arbeidsgiveren Health Service Executive opplyser at de fortsatt ønsker dialog, og mener streiken kan få konsekvenser for tjenestetilbudet til pasientene.

International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies fordømmer det de omtaler som et angrep på en ambulanse under oppdrag i Sør-Libanon.

Paramedic Hasan Badawi fra Lebanese Red Cross ble drept, og en kollega skadet, da de rykket ut etter et tidligere luftangrep i Beit Yahoun i Bint Jbeil-distriktet.

Ifølge IFRC var både ambulanse og mannskap tydelig merket med Røde Kors-emblemet, og oppdraget var varslet gjennom etablerte kanaler, blant annet via UNIFIL.

– Humanitært personell er ikke et mål, uttaler IFRC.

Organisasjonen opplyser at dette er den andre frivillige fra Lebanese Red Cross som er drept under tjeneste siden opptrappingen av konflikten 2. mars.

Danmark vil halvere antallet drukningsulykker gjennom et nytt nasjonalt initiativ, skriver BeredskabsInfo.

Tiltaket, kalt Drowning Prevention Academy, skal samle relevante aktører for å dele evidens og beste praksis, og for å identifisere og implementere forbedringer i arbeidet med drukneforebygging.

Bak satsingen står Dansk Råd for Genoplivning i samarbeid med TrygFonden.

Initiativet bygger på samme modell som tidligere er brukt innen hjertestans og slag, der nasjonale fagmiljøer har samarbeidet om kunnskapsdeling og utvikling av konkrete tiltak.

– Våre erfaringer med Resuscitation Academy har vært en suksess, og derfor etablerer vi nå et tilsvarende initiativ på drukneområdet, sier direktør Stine Strandkjær til utgivelsen.

Ifølge artikkelen rykker beredskapen ut rundt 750 ganger i året til hendelser i vann, og rundt 100 personer dør årlig i forbindelse med drukning i Danmark.

Elleve personer har mistet livet i drukningsulykker i Norge så langt i år, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk for mars. På samme tid i fjor var tallet seks. Alle de omkomne er menn, og åtte av ulykkene skjedde etter fall fra land.

Flere av ulykkene skjedde ved sjøfront, brygger og havneområder. I Rogaland ble to personer funnet livløse i sjøen, henholdsvis i Haugesund og i Sandnes. I Oslo ble en mann funnet omkommet ved Langkaia, og i Agder ble en mann i 80-årene funnet livløs ved en småbåthavn i Flekkefjord.

Redningsselskapet påpeker at drukningsstatistikken for året så langt ligger betydelig høyere enn fjoråret, og oppfordrer til økt oppmerksomhet nå som båtsesongen starter.

Antallet anmeldelser for vold og trusler mot politiet nådde i 2025 sitt høyeste registrerte nivå, med 2 573 anmeldelser. Det viser HMS-årsrapporten for 2025, omtalt av Politiforum. Til sammenligning ble det registrert 1 963 anmeldelser i 2016.

Leder for HR-seksjonen i Politidirektoratet, Rune Pedersen, peker på flere mulige årsaker til økningen.

– Samfunnet virker hardere. Det virker som det er mindre respekt for politiet og myndigheter og lavere terskel for vold, sier Pedersen til fagtidskriftet.

Patrulje og ordenstjeneste er den gruppen som er hardest eksponert. Politidirektoratet jobber med flere tiltak, blant annet innføring av bodycam og bedre muligheter for å skjerme ansattes identitet.

En undersøkelse ved Stavanger universitetssjukehus viser at 21 prosent av pasienter over 65 år som ble akuttinnlagt, hadde eller utviklet delirium i løpet av sykehusoppholdet. Tilstanden er kraftig underdiagnostisert, melder NRK. Bare åtte prosent av dem som fikk diagnosen, hadde den dokumentert i epikrisen.

Delirium, også kalt akutt hjernesvikt eller akutt forvirring, utvikles i løpet av timer eller få dager og utløses av akutt kroppslig sykdom, legemiddelbivirkninger eller abstinens. Pasienter med tilstanden hadde dobbelt så lang liggetid som andre, og 52 prosent døde innen ni måneder mot 14 prosent blant pasienter uten delirium. Statens helsetilsyn starter i år et landsomfattende tilsyn for å kartlegge hvordan norske sykehus avdekker, forebygger og behandler tilstanden.

Ambulanseforum har tidligere skrevet om den prehospitale betydningen av tidlig delirium-kartlegging, blant annet om 4AT-prosjektet ved Sykehuset i Vestfold, der ambulansepersonell screener pasienter over 75 år allerede før ankomst til sykehus.

23 personer har mistet livet i trafikken så langt i år. Det er ti flere enn på samme tid i fjor, opplyser Trygg Trafikk.

I mars omkom seks personer, to flere enn i samme måned i fjor. Ifølge Trygg Trafikk har antall dødsulykker økt nesten hver måned det siste året.

– Vi har nå snart et helt år der hver måned viser flere omkomne enn samme måned året før, sier fagdirektør Tanja Loftsgarden.

Halvparten av dødsulykkene i mars skjedde i mørket. Samtidig peker organisasjonen på at vårsesongen gir økt risiko, blant annet på grunn av skiftende føreforhold og flere myke trafikanter.

Trygg Trafikk oppfordrer derfor til å tilpasse farten og være særlig oppmerksom i overgangen mellom vinter og vår.

Så langt i år er det flest trafikkdrepte i Akershus, med fem omkomne.

En møteulykke skjedde på Kjøkøysund bru lørdag ettermiddag etter at en ambulanse kom på utrykning, ifølge Fredriksstad Blad.

– En bil stanser for å slippe frem ambulansen. Da kjører bilen bak over i motgående felt og kolliderer med møtende bil, opplyser operasjonsleder Henrik Larsen i politiet til avisen.

Ulykken ble meldt av Øst 110-sentralen. Politiet opplyste at veien ble fysisk sperret, og at ambulansen var først på stedet. Det oppsto lange køer i begge retninger.

Føreren som kjørte over i motgående felt fikk førerkortet beslaglagt på stedet, ifølge avisen. Lokalavisen opplyser at en person ble kjørt til Kalnes for sjekk, mens den andre ble fulgt opp ved legevakt. Ingen fremsto som hardt skadd, opplyser oppdragsleder Kristian Rasmussen i Øst politidistrikt.

En avvikling av Helseplattformen kan koste 14,2 milliarder kroner og ta opptil sju år. Det opplyser Helse Midt-Norge RHF.

Vurderingen er gjort i en ekstern rapport fra konsulentselskapet Sopra Steria, som er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse Midt-Norge advarer samtidig om at en avvikling vil få store konsekvenser for drift og pasientbehandling.

– Jeg anerkjenner kritikken knyttet til innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge og at løsningen er krevende å bruke, spesielt for leger, sier administrerende direktør Jan Frich.

Ifølge rapporten vil et systemskifte innebære en omfattende prosess med parallell drift, opplæring og koordinering mellom sykehus og kommuner, med mulig ferdigstillelse først rundt 2032–2033.

Styret i Helse Midt-Norge mener et slikt systemskifte ikke er tilrådelig nå, og understreker at eventuelle merkostnader må kompenseres fullt ut dersom en avvikling blir besluttet.

Helse Møre og Romsdal vurderer å kutte 20 millioner kroner i ambulansetjenesten. Det skaper uro lokalt, skriver NRK.

Hvor kuttene vil komme er ikke avklart, men i Sunndal frykter både ansatte og lokale myndigheter konsekvensene.

– Vi er bekymra for jobbane våre, men kanskje mest for befolkninga. Det er jo pasientsikkerheita dette vil gå ut over, sier ambulansearbeider Ingrid Helene Moe Tangen til NRK.

Ordfører Ståle Refstie (Ap) reagerer også og kaller mulige kutt uakseptable.

– Ambulansetenesta er vår livslinje til sjukehusa, sier han.

Bakgrunnen er en krevende økonomisk situasjon i helseforetaket, som totalt skal spare over 400 millioner kroner i år. I et lengre perspektiv skal det kuttes opptil én milliard kroner.

Klinikksjef for prehospitale tjenester, Lars Erik Sjømæling, sier alle deler av tjenesten vurderes.

– Her skal alle under same lupe, og vi skal finne dei plassane der ein kan redusere beredskapen, sier han til NRK.

Ambulansepersonell i området mener det er behov for to døgnambulanser, blant annet på grunn av store avstander og risiko for samtidige hendelser.

Regjeringen har besluttet å forlenge ordningen med medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til ut 2027.

Siden august 2022 har Norge gjennomført nærmere 200 flyoperasjoner og evakuert 2850 pasienter. Av disse har 512 fått behandling ved norske sykehus.

– Norges innsats med å evakuere sårede er en bærebjelke i den europeiske Medevac-støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Pasientene transporteres først ut av Ukraina til et knutepunkt i Polen, før de flys videre til sykehus i Europa, ofte med fly operert av SAS i samarbeid med Forsvaret.

– Hver enkelt person som kan evakueres og tilbys helsehjelp betyr mye for den enkelte og er viktig i den store sammenhengen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Ordningen er et samarbeid mellom blant annet helseforetakene, Forsvaret, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og inngår i EUs sivile beredskapssamarbeid.

Les mer på Regjerigen.no.

Ansatte ved ambulansetjenesten i Vadsø varsler om det de beskriver som alvorlige arbeidsforhold, med manglende renhold, slitte bygg og tekniske problemer med ambulanser.

Ifølge iFinnmark må personell ved 15 av 17 stasjoner i Finnmark selv stå for renholdet. Flere opplyser at de vasker toaletter og dusjer i samme uniform som brukes i pasientbehandling.

– Vi drar med oss bakterier fra alle miljøer inn på stasjonen, og så tar vi dem med oss hjem til våre egne familier, sier en ansatt til avisen.

Ansatte beskriver også mangelfulle fasiliteter for vask av uniformer, blant annet vaskemaskin plassert i garasje uten skille mellom rene og urene soner.

I tillegg opplyses det at ambulansepersonell selv må utføre oppgaver som dekkskift og enklere vedlikehold på kjøretøy.

Verneombud Arne-Willy Aune-Henriksen sier til avisen at ansatte i årevis har forsøkt å få profesjonelt renhold på anbud.

Finnmarkssykehuset skriver i en kommentar at renholdet kvalitetssikres gjennom foretakets hygiene- og smittevernrutiner, og at praksisen også finnes ved andre stasjoner med lav aktivitet.

Statens vegvesen advarer mot konsekvensene av varslede kjør sakte-aksjoner på E18 og E39 fredag før palmehelgen.

Aksjonene er planlagt på flere strekninger, blant annet E39 mellom Kvinesdal og Mandal og E18 mellom Arendal og Lillesand. Samtidig er dette en av årets største utfartsdager, med høy trafikk og kø.

– Fremkommeligheten er viktig for alle som ferdes på vegene, men E39 og E18 er viktige veger for blålysetatene. For politi, brannvesen og ambulanser teller hvert sekund når de kjører utrykning. At trafikken går i 40 km/t vil kunne hindre at de kommer raskt frem, sier avdelingsdirektør Marianne Øhrn i Statens vegvesen.

Vegvesenet uttrykker bekymring både for trafikksikkerhet og fremkommelighet.

– Når mange er på vegen samtidig kan små feil fort bli alvorlige. En kjør sakte-aksjon kan gi mange frustrerte trafikanter som ikke kommer seg dit de skal, sier Øhrn.

Statens vegvesen oppfordrer trafikanter til å vurdere alternative reisetidspunkt for å unngå kø og forsinkelser.

Vegvesenet har samarbeidet med politiet og Norges Lastebileier-Forbund i forkant av aksjonene.

Luftambulansetjenesten HF forbereder en ny offentlig anskaffelse av ambulanseflytjenester, ifølge en veiledende kunngjøring på Doffin.

Anskaffelsen omfatter en komplett operasjon ved luftambulansebaser, inkludert luftfartøy, drift, bemanning, vedlikehold, beredskap og trening. Operasjonen skal omfatte ni ambulansefly.

Avtalen er foreløpig satt til å gjelde fra1. juli 2030 til 30. juni 2036, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år.

Som del av forarbeidet ber oppdragsgiver om innspill fra markedet, blant annet om tidsplan, valg av luftfartøy og kostnader. Det bes også om innspill til om jetfly i kategori 2 kan erstattes med turboprop med tilsvarende kapasitet.

Det planlegges ikke store endringer i kvalitet sammenlignet med dagens tjeneste. Fristen for innspill er satt til 30. mars 2026.

93 prosent av pasientene oppgir at de i høy eller svært høy grad er fornøyde med den prehospitale hjelpen i Danmark. Det viser en nasjonal spørreundersøkelse omtalt av Beredskapsinfo.

Totalt har 12.133 pasienter svart på undersøkelsen, som omfatter både 1-1-2-henvendelser og planlagt pasienttransport.

Tilfredsheten er høyest i Region Nordjylland med 95 prosent, mens Region Sjælland og Region Hovedstaden ligger lavest med 92 prosent.

Pasientene gir høyest score til ambulancepersonellets væremåte. Spørsmålet om hvorvidt ambulansepersonellet var vennlige og imøtekommende får en gjennomsnittsscore på 4,71 av 5.

Også trygghet og informasjon scorer høyt. Pasientene oppgir blant annet 4,64 i snitt på trygghet i håndteringen og 4,61 på informasjon underveis.

Samlet sett gir pasientene en vurdering på 4,52 av 5 for hele forløpet fra 112-samtale til overlevering på sykehus, opplyser Beredskapsinfo.

Fire ambulanser tilhørende den frivillige jødiske organisasjonen Hatzola ble natt til mandag påtent i Golders Green i Nord-London, skriver The Guardian.

Ifølge politiet behandles saken som mulig antisemittisk hatkriminalitet. Brannen oppsto ved en synagoge, og nødetatene rykket ut etter melding om hendelsen rundt klokken 01.40 lokal tid.

Ingen personer er rapportert skadet, men flere kjøretøy ble ødelagt i brannen. Politiet opplyser at de er på jakt etter tre personer i forbindelse med hendelsen.

Forekomsten av hjerneslag i Norge har gått ned med 36 prosent de siste 20 årene. Samtidig øker forekomsten av hjerneinfarkt blant unge menn. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Totalt ble det registrert 229 857 nye slagtilfeller i perioden 2001 til 2021. Nedgangen gjelder både hjerneinfarkt, hjerneblødning og uspesifisert hjerneslag, og gjelder for befolkningen samlet.

– Jevnt over ser vi mye positivt. Når vi ser på alle aldersgrupper samlet, går forekomsten ned for alle slagtyper, sier postdoktor Elisabeth Kvalvaag ved FHI.

Ifølge studien skyldes nedgangen særlig en tydelig reduksjon blant personer over 55 år. Færre røyker, og bedre forebygging og behandling av risikofaktorer som høyt blodtrykk og kolesterol trekkes frem som mulige forklaringer.

Samtidig viser studien en annen utvikling blant yngre. For kvinner og menn i alderen 35–54 år har forekomsten av hjerneinfarkt vært stabil de siste årene. Blant menn i alderen 15–34 år er det derimot en økning.

– Vi ser en bekymringsfull økning i hjerneinfarkt hos yngre menn, sier Kvalvaag.

Hjerneslag i ung alder er fortsatt sjeldent. Hvert år rammes rundt 30–40 menn i denne aldersgruppen. Økningen tilsvarer om lag 1,6 prosent årlig, noe som utgjør omtrent et halvt til ett nytt tilfelle mer per år.

Studien har ikke undersøkt årsaken til økningen. Forskerne peker likevel på at enkelte risikofaktorer har økt i befolkningen, blant annet overvekt og fedme, lite fysisk aktivitet og bruk av sentralstimulerende rusmidler.

Tidligere studier fra forskergruppen viser også økning i atrieflimmer blant unge menn, som er en kjent risikofaktor for hjerneslag.

Studien er basert på data fra Norsk pasientregister, historiske sykehusdata og Dødsårsaksregisteret, og omfatter alle personer over 15 år bosatt i Norge i perioden 2001 til 2021.

Ringerike ambulansestasjon har fått tre nye ambulanser. De ansatte peker på bedre plass, bedre oversikt og mindre belastning i arbeidshverdagen. Det skriver Ringerikes Blad.

De nye bilene er av typen Mercedes-Benz Sprinter 4x4, og erstatter mindre ambulanser basert på blant annet Volvo XC90 og Volkswagen Amarok.

– Det er helt supert å få nye biler. Her har vi større plass og bedre oversikt, sier sykepleier Espen Nesheim Nordstrøm til avisen.

Ifølge paramedisiner Veronika Berg gir de nye bilene også bedre arbeidsforhold ved pasienten.

– Før hadde vi manuelle bårer. De nye er bedre for pasienten og mindre belastende for oss, sier hun.

Ambulansene er større og registrert som lett lastebil, noe som krever C1-førerkort for personellet.

– Dette blir nok gullstandarden fremover, sier Nordstrøm.

Ifølge stasjonsledelsen har de ansatte ventet på oppgraderingen i lang tid, og bilene er nå satt i drift ved stasjonen, som har tre operative ambulanser og to reservebiler.

Leder i LHL Møre og Romsdal frykter konsekvensene dersom Helse Møre og Romsdal gjennomfører kutt i ambulansetjenesten. Det skriver Tidens Krav.

Bakgrunnen er at helseforetaket har varslet kommunene om et arbeid med å redusere kostnadene i båt- og bilambulansetjenesten. Målet er å spare 20 millioner kroner i 2026.

Ifølge helseforetaket tilsvarer dette om lag to døgnambulanser. Én døgnambulanse utgjør rundt åtte årsverk og har en årlig kostnad på cirka ti millioner kroner.

– Når responstidsmålene allerede ikke nås, er det vanskelig å forstå at løsningen skal være å svekke beredskapen ytterligere, sier fylkesleder Rolf Kåre Sæther i LHL til avisen.

Tall fra Helsedirektoratet viser at 69 prosent av akutte hendelser i tettbygde strøk i Helse Midt-Norge hadde responstid innen 12 minutter i 2024. Målet er 90 prosent.

Sæther peker også på at det nye sykehuset på Hjelset har gitt lengre reisevei til sykehus for mange.

– Når avstanden til sykehus øker, må beredskapen utenfor sykehuset være sterkere – ikke svakere, sier han.

I 2024 rykket ambulanse ut til 4921 hendelser i grisgrendte strøk og 2330 i tettbygde strøk i fylket. Gjennomsnittlig responstid var 13,8 minutter i grisgrendte strøk og 11 minutter i tettbygde områder.

Helseforetaket har opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan innsparingene kan gjennomføres og hvilke konsekvenser det vil få. Rapporten skal sendes til kommunene før eventuelle vedtak.

12 helsearbeidere ble drept da et primærhelsetilbud i Sør-Libanon ble rammet av et israelsk angrep. Det skriver nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge Reuters opplyser Verdens helseorganisasjon at tolv helsearbeidere ble drept i angrepet på et primærhelsetilbud i landsbyen Burj Qalawiya i Bint Jbeil-distriktet.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver at tolv helsearbeidere ble drept i angrepet. Uttalelsen er omtalt av Reuters.

Reuters skriver at de drepte var medisinsk personell ved helsesenteret.

Også avisen The Guardian omtaler hendelsen. Ifølge avisen ble et helsesenter i Sør-Libanon truffet av et israelsk angrep der tolv helsearbeidere mistet livet.

Ifølge Reuters opplyser libanesiske helsemyndigheter at angrepet rammet et primærhelsetilbud i landsbyen Burj Qalawiya nær grensen til Israel.

Spanias utenriksdepartement omtaler også hendelsen. I en uttalelse skriver departementet at den spanske regjeringen fordømmer angrepet på en medisinsk institusjon i Bint Jbeil-området i Sør-Libanon og at tolv medlemmer av medisinsk personell ble drept.

Ifølge Reuters opplyser libanesiske helsemyndigheter også at et annet angrep samme dag rammet et paramedisinsk senter i en annen landsby i Sør-Libanon, der to paramedisinere ble drept.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver ifølge Reuters at angrep på helsepersonell og helseinstitusjoner må opphøre.

En mann i 50-årene er dømt til fengsel etter å ha befølt en ambulansearbeider under transport til sykehus i Drammen. Det skriver Drammens Tidende.

Hendelsen skjedde en kveld i fjor vår da ambulansetjenesten rykket ut til en mann som var så beruset at han ikke klarte å ta vare på seg selv. Mannen ble lagt på båre og fraktet til sykehus for helsesjekk.

Ifølge ambulansearbeideren la mannen hånden på låret hennes under transporten. Hun fjernet hånden, men mannen tok kontakt igjen. Senere kløp han henne i brystet. Hun måtte til slutt holde hendene hans for å hindre at han tok på henne igjen.

Den kvinnelige ambulansearbeideren forklarte i retten at hun ble svært satt ut av hendelsen, og at hun aldri tidligere hadde opplevd noe lignende i jobben.

Retten i Drammen fant ingen grunn til å tvile på forklaringen hennes og dømte mannen for seksuell handling.

Mannen ble dømt til 95 dagers fengsel. Han er også dømt for flere andre forhold, blant annet vold og knivbæring, skriver Drammens Tidende.

Vestre Viken HF har inngått en ny samarbeidsavtale med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om såkalte grønne transporter. Avtalen innebærer at frivillige kan bistå med planlagte pasienttransporter som ikke krever akuttmedisinsk behandling.

Det kan for eksempel være transport fra sykehus til sykehjem eller hjem til pasientens bolig.

Ifølge helseforetaket skal ordningen bidra til å frigjøre ambulanser til akutte oppdrag.

– Ved å bruke frivillige på grønne transporter kan vi konsentrere oss om kjerneoppgavene våre, akuttmedisin og behandling, sier ambulansesjef Lillian Solbakken i Vestre Viken HF.

Avtalen regulerer hvilke typer oppdrag som kan utføres, hvordan transportene skal rekvireres og hvilke krav som stilles til mannskap og utstyr.

Representanter for Røde Kors og Norsk Folkehjelp sier samarbeidet gjør det tydeligere hvordan de frivillige organisasjonene kan bidra i helsetjenesten.

Partene ønsker også å styrke samarbeidet gjennom mer dialog og felles øvelser.

Ifølge Vestre Viken kan samarbeidet få særlig betydning i større eller langvarige hendelser, der frivillige ressurser kan bidra til å avlaste ambulansetjenesten.

Finnmarkssykehuset vil gjennomføre en ekstern faktaundersøkelse etter at NRK de siste dagene har publisert flere saker om håndteringen av varsler i ambulansetjenesten.

Granskingen skal belyse hvordan saker om blant annet uønsket seksuell oppmerksomhet er blitt håndtert i foretaket de siste årene.

– Vi ser svært alvorlig på det som har kommet frem. Vi skal ha nulltoleranse for seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet i foretaket. Hvis ansatte opplever eller ser noe som ikke er greit, skal de vite at det er riktig og viktig å si fra, sier administrerende direktør Ole Hope i en pressemelding.

Undersøkelsen lyses ut gjennom Sykehusinnkjøps rammeavtale for gransking og faktaundersøkelser. Den skal blant annet vurdere om sakene som nå er omtalt i media, er blitt håndtert på en faglig forsvarlig måte.

Samtidig etablerer Finnmarkssykehuset flere tiltak. Foretaket oppretter en ekstern varslingskanal som skal fungere parallelt med den interne ordningen.

Sykehuset etablerer også et eget nettverk for kvinnelige ansatte. Nettverket skal bidra til at erfaringer med uønsket oppmerksomhet og maktubalanse i relasjoner blir kjent og fulgt opp.

Som første tiltak inviteres alle kvinnelige ansatte i prehospitale tjenester til en digital samling kommende uke. Senere skal tilbudet utvides til hele foretaket.

NRK har i en serie saker undersøkt hvordan Finnmarkssykehuset har håndtert varsler fra ansatte i ambulansetjenesten gjennom flere år.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil styrke bruken av Nødnett i totalforsvaret. Under øvelsen Cold Response tester Forsvaret nye måter å bruke systemet på, blant annet i logistikkarbeid knyttet til mottak av allierte styrker.

Nødnett brukes i dag av nødetater, kommuner og en rekke sivile beredskapsaktører. Deler av Forsvaret benytter også systemet når de bistår sivile myndigheter, for eksempel gjennom militærpoliti, Heimevernet eller Forsvarets sanitet.

DSB mener imidlertid at Nødnett kan brukes mer aktivt også når sivile aktører støtter militære operasjoner. Det kan blant annet gjelde koordinering mellom statsforvaltere, nødetater, havner, Statens vegvesen, Mattilsynet og andre aktører som er involvert i mottak av allierte styrker og materiell til Norge.

– For å utvide bruken av Nødnett har vi kontaktet forsvarsavdelinger som ikke tidligere har brukt systemet. Det gjør at Forsvarets logistikkorganisasjon nå tester bruk av Nødnett før og under Cold Response, sier Bjørn Morten Skudsveen, seksjonsleder i avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.

Ifølge Forsvarets logistikkorganisasjon kan systemet bidra til bedre samordning i situasjoner der mange aktører må samarbeide samtidig.

– Nødnett styrker operativ logistikk ved å knytte totalforsvaret og Forsvaret tettere sammen. Dette gjør at nødvendig koordinering blir enklere i sanntid samtidig som det etablerer situasjonsforståelse mellom aktørene, sier generalmajor Anders Jernberg.

Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer peker DSB også på at Norge kan få en viktig rolle som transittland for allierte styrker. Nødnett er allerede koblet til nødnettene i Sverige og Finland, slik at nødetater og beredskapsaktører kan kommunisere direkte på tvers av landegrensene.

Erfaringene fra testingen under Cold Response og andre aktiviteter i det såkalte totalforsvarsåret i 2026 skal også brukes i arbeidet med å utvikle neste generasjon Nødnett.

Sørlandet sykehus avlyser planlagt helgestenging av akutt gastro- og traumekirurgi ved Sørlandet sykehus Arendal kommende helg.

Forrige helg ble pasienter innen gastrokirurgi og traumekirurgi sendt til Kristiansand på grunn av alvorlig personellmangel ved Kirurgisk avdeling.

Ifølge konstituert klinikkdirektør Susanne Hernes er situasjonen nå forbedret etter at bemanningen er styrket, og sykehuset mener det er tilstrekkelig personell til å opprettholde tilbudet gjennom helgen.

Sykehuset understreker samtidig at det fortsatt er usikkert om bemanningen fremover vil være tilstrekkelig til å holde gastrokirurgi og traumekirurgi åpent døgnet rundt.

Administrerende direktør Nina Mevold sier det ikke er ønskelig å måtte omorganisere tilbudet slik som forrige helg, men at tiltaket da var nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten.

Et lovforslag fra Danmarks transportminister Thomas Danielsen får kritikk fra landets regioner. Forslaget skal gjøre det lettere for førere av utrykningskjøretøy å unngå prikker i førerkortet etter hendelser under utrykning. Det skriver Ekstra Bladet.

Bakgrunnen er blant annet en sak der en paramedic ble dømt til bot, prikk i førerkortet og betinget inndragning etter en ulykke da han kjørte over rødt lys under utrykning.

I høringssvaret fra de prehospitale organisasjonene i regionene heter det at endringen ikke løser det viktigste problemet. Ifølge regionene er det sjelden at førere av prehospitale utrykningskjøretøy får prikker i førerkortet etter ulykker.

Det avgjørende er i stedet at ansatte fortsatt risikerer betinget eller ubetinget tap av førerretten dersom det skjer en hendelse under utrykning.

Transportminister Thomas Danielsen avviser kritikken. Han sier lovforslaget følger opp et ønske fra fagforeningene om å fjerne prikker i førerkortet for mindre overtredelser, men at alvorlige overtredelser fortsatt må behandles etter vanlige trafikkregler.

Målet er at de nye reglene skal tre i kraft 1. juli, skriver Ekstra Bladet.

En 27 år gammel ambulansearbeider i Italia er under etterforskning etter mistanke om at flere eldre pasienter kan ha blitt drept under ambulanseoppdrag.

Ifølge italienske påtalemyndigheter undersøker politiet minst fem dødsfall som skjedde under eller kort tid etter transport av pasienter i området rundt Forlì i Nord-Italia. Pasientene var eldre og ble fraktet mellom sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og omsorgsboliger.

Etterforskningen startet etter dødsfallet til en 85 år gammel kvinne som fikk hjertestans under transport i 2025. Familien ba om obduksjon, noe som førte til at påtalemyndigheten åpnet sak.

Ifølge etterforskerne kan pasientene ha fått i seg skadelige stoffer under transporten. Politiet undersøker nå om flere lignende dødsfall kan knyttes til den samme ambulansearbeideren.

Mannen arbeidet for den italienske Røde Kors-organisasjonen og er suspendert fra tjeneste mens etterforskningen pågår. Han er foreløpig ikke pågrepet, og advokaten hans avviser anklagene.

Påtalemyndigheten utelukker ikke at etterforskningen kan bli utvidet dersom flere mistenkelige dødsfall dukker opp, ifølge AOL.

Administrerende direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, tar selvkritikk etter NRKs avsløring om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i Finnmark.

I et innlegg publisert på helseforetakets nettsider skriver Hope at Finnmarkssykehuset har nulltoleranse for seksuell trakassering.

– La meg først slå fast at atferd som innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering er fullstendig uakseptabel, skriver han.

NRK har de siste dagene publisert den første av flere saker om hvordan alvorlige varsler i ambulansetjenesten i Finnmark er blitt håndtert. Flere av varslene gjelder ifølge NRK ledere som skal ha trakassert yngre kvinnelige ansatte.

Hope skriver at han er «spesielt rystet» over saker der det fremstår som skjeve maktforhold mellom erfarne menn og yngre kvinnelige ansatte.

– Der erfarne menn, i noen tilfeller ledere, har trakassert yngre kvinner. Det skal rett og slett ikke skje.

Samtidig erkjenner direktøren at oppfølgingen av varslere ikke alltid har vært god nok.

– Dessverre har vi ikke i alle tilfeller klart å holde varsleren informert om fremdrift og avslutning av saken. Det har helt sikkert bidratt til usikkerhet om hvorvidt varslene faktisk er fulgt opp, skriver Hope.

En tidligere ambulansevikar i Finnmark varslet Finnmarkssykehuset HF etter hendelser hun beskriver som press til sex fra en leder i ambulansetjenesten. I dag jobber hun ikke lenger i yrket. Det kommer fram i en omfattende gjennomgang NRK har publisert.

Kvinnen arbeidet som lærling og senere tilkallingsvikar ved en ambulansestasjon i Finnmark. Lederen hun varslet om var tidligere veilederen hennes og senere hennes overordnede.

Ifølge NRK sendte hun et varsel til Finnmarkssykehuset der hun beskrev hendelser hun opplevde som press til seksuelle handlinger.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at varselet skulle gjøre det verre for meg, sier hun til NRK.

I et møte med arbeidsgiveren ble hun spurt om hun hadde følt seg tvunget til å ha sex. Ifølge møtereferatet svarte hun ja. Hun opplevde senere at det var vanskelig å forstå hvorfor saken likevel ikke ble stoppet eller tatt videre som en mulig straffbar hendelse.

Tre måneder senere fikk hun brev om at saken var behandlet. Finnmarkssykehuset opplyste at det var innført tiltak overfor lederen, men har ikke opplyst hva disse besto av.

Varslingsekspert Birthe Maria Eriksen sier til NRK at saken, slik den er beskrevet, kan indikere misbruk av stilling og burde vært vurdert for politianmeldelse.

Finnmarkssykehuset opplyser til NRK at de av hensyn til taushetsplikt ikke kan kommentere enkeltsaker, men at varsler behandles i tråd med lovverk og interne rutiner.

Les hele saken hos NRK.

Et pilotprosjekt i Storbritannia har testet røntgenundersøkelser hjemme hos pasienter etter utrykninger.

Prosjektet er gjennomført av South East Coast Ambulance Service i samarbeid med Ashford and St Peter’s Hospitals NHS Foundation Trust. I forsøket rykket en avansert paramedic sammen med en radiograf ut til utvalgte nødoppdrag, ofte etter fallskader, med bærbart røntgenutstyr.

I løpet av den fire måneder lange piloten ble 38 pasienter undersøkt hjemme. Av disse kunne 25 bli værende hjemme etter undersøkelsen. Hos 21 ble det ikke funnet brudd, mens fire hadde mindre brudd som kunne behandles uten sykehusinnleggelse.

Bildene ble sendt digitalt til St Peter’s Hospital for vurdering. Ordningen sparte også 34,5 timer ambulansekapasitet, opplyser Emergency Services Times.

Etter pilotperioden utvides tilbudet til fem dager i uken fra februar til mai.

En ny funksjon fra bilprodusenten Skoda skal varsle bilførere om ambulanser, politi og andre utrykningskjøretøy før de selv kan se blålys eller høre sirener. Det skriver Elbil24.

Løsningen heter Approaching Emergency Vehicle Alert og er integrert i bilens infotainmentsystem gjennom appen Traffication. Når et utrykningskjøretøy aktiverer varsellys, sendes posisjonen til en skybasert plattform. Systemet kan deretter varsle førere i nærheten om at et utrykningskjøretøy nærmer seg bakfra.

Varslingen skjer på bilens skjerm og kan blant annet vise avstand og retning til kjøretøyet. Ifølge Skoda er målet å gi bilister noen ekstra sekunder til å reagere og skape plass i trafikken.

Systemet kan også vise animasjoner som veileder føreren til å danne redningskorridor. Teknologien bygger på samarbeid med Safety Cloud-plattformen fra HAAS Alert, ifølge Elbil24.

Det er foreløpig ikke kjent når funksjonen eventuelt blir tilgjengelig i Norge.

IT-kostnadene i Helse Midt-Norge RHF er på vei ned etter flere år med høye investeringer knyttet til innføringen av Helseplattformen.

Ifølge Helsedirektoratets rapport Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten 2024 utgjorde IT-kostnadene 7,8 prosent av de totale driftskostnadene i regionen i 2022. I 2024 var nivået redusert til 6,5 prosent.

Direktør for teknologi og digitalisering i Helse Midt-Norge, Bjørn K. Villa, sier utviklingen viser en normalisering etter perioden med innføring av nytt journalsystem.

Rapporten viser samtidig at kostnader til driftsovervåking, tjenestekontinuitet og digital sikkerhet har økt kraftig i hele helsetjenesten. Siden 2020 har slike kostnader økt med 85 prosent nasjonalt.

Helse Midt-Norge opplyser også at bruken av innleid IT-kompetanse nå er på sitt laveste nivå siden 2018, samtidig som andelen faste IT-årsverk har økt.

Sørlandet sykehus flytter akutt gastro- og traumekirurgi fra Arendal til Kristiansand kommende helg på grunn av kritisk bemanningssituasjon.

Omleggingen gjelder ved Sørlandet sykehus Arendal fra fredag 6. mars klokken 12.00 til mandag 9. mars klokken 08.00. Pasienter med behov for gastrokirurgi eller traumekirurgi vil i denne perioden bli transportert til Sørlandet sykehus Kristiansand.

Ifølge konstituert klinikkdirektør Susanne Hernes dreier det seg erfaringsmessig om rundt 13 pasienter i løpet av en helg.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at endringen også vil påvirke ambulansetjenesten.

– Vi vil måtte sette inn ekstra ambulansekapasitet for å kjøre pasienter fra Østre Agder til Kristiansand, sier hun.

Andre kirurgiske behandlinger ved sykehuset i Arendal skal gå som normalt, opplyses det i en pressemelding fra Sørlandet Sykehus HF. Sykehuset vil etter helgen evaluere situasjonen og vurdere om tiltaket må videreføres.

Stortinget har vedtatt at Forsvaret skal overta som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø.

Overtakelsen er planlagt når kontrakten med dagens sivile operatør utløper, og det tas sikte på at Forsvaret overtar ansvaret i løpet av 2030. Vedtaket følger opp et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om å forberede en slik overgang.

Samtidig har Stortinget vedtatt en tilleggsbevilgning i statsbudsjettet for 2026 på 688 millioner kroner til redningshelikoptertjenesten. Midlene skal blant annet gjøre det mulig å utløse en opsjon på kjøp av nye redningshelikoptre og dekke gjennomføringskostnader.

Stortinget har også gitt Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å pådra staten forpliktelser på inntil 4,177 milliarder kroner for anskaffelse av to nye redningshelikoptre og tiltak knyttet til operatørskiftet.

Et forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe fire nye redningshelikoptre fikk ikke flertall.

Paramedic er blant dem som har en av de mest krevende jobbene i USA, ifølge en ny meningsmåling omtalt av New York Post.

Undersøkelsen, gjennomført blant 2000 yrkesaktive voksne, viser hvilke yrker folk oppfatter som mest fysisk og psykisk krevende. I rangeringen havner paramedic på sjetteplass.

På topp av listen står brannmann, etterfulgt av politi og bygningsarbeidere.

Respondentene peker særlig på tre forhold som gjør jobber krevende: å stå på beina hele dagen (40 prosent), arbeid i alle typer vær (38 prosent) og håndtering av traumatiske eller belastende situasjoner (34 prosent).

Tre av fire mener dessuten at det å stå hele dagen kan få konsekvenser for helsen på lang sikt.

Dette oppfattes som de mest krevende jobbene i USA:

1. Brannmann

2. Politi

3. Bygningsarbeider

4. Gruve- eller oljearbeider

5. Sykepleier

6. Paramedic

7. Landbruks- eller gårdsarbeider

8. Lege

9. Taktekker

10. Helseassistent / omsorgsarbeider

Ifølge undersøkelsen oppgir 57 prosent at den vanskeligste delen av jobben deres noen ganger er hvor mye tid de må stå. Seks av ti sier de har hatt smerter i føttene etter lange arbeidsdager, mens 59 prosent opplever ryggplager.

Undersøkelsen er gjennomført av OnePoll, og publisert i New York Post.

Fire personer mistet livet i drukningsulykker i februar, ifølge nye tall fra Redningsselskapet. Så langt i år har sju personer druknet i Norge.

To av dødsfallene skjedde da to menn i 60-årene gikk gjennom isen under en skøytetur på Aksdalsvannet i Tysvær kommune. De to øvrige ulykkene gjaldt fall fra land. En mann i 50-årene ble funnet omkommet i sjøen i Bergen sentrum etter å ha blitt meldt savnet, og en eldre mann ble funnet død i sjøen på Finnsnes i Senja kommune.

Tall fra Varsom.no viser at det så langt i år er registrert 56 fall gjennom isen i Norge. Dette inkluderer både alvorlige hendelser og tilfeller der personer har reddet seg selv eller blitt reddet av andre.

Redningsselskapet advarer om at overgangen mellom vinter og vår gir skiftende isforhold, og peker på at fall fra land er den vanligste årsaken til drukning i mars.

Ulykkene i februar

Ulykkene i februar skjedde i Rogaland, Vestland og Troms.

Rogaland: To menn i 60-årene omkom etter å ha gått gjennom isen under en skøytetur på Aksdalsvannet i Tysvær kommune.

Vestland: En mann i 50-årene ble funnet omkommet i sjøen i Bergen sentrum etter å ha blitt meldt savnet.

Troms: En eldre mann ble funnet død i sjøen etter å ha blitt meldt savnet på Finnsnes i Senja kommune.

En mann i 45-årene har politianmeldt Region Kalmar län i Sverige for det han mener er ulovlig inntreden i bolig, etter at ambulansepersonell tok seg inn i leiligheten hans og vekket ham. Det skriver Dagens Kalmar.

Ifølge politiet rykket to ambulansearbeidere ut lørdag formiddag etter at kolleger av mannen hadde varslet bekymring for ham. Mannen hevder i anmeldelsen at ambulansepersonellet tok seg inn i leiligheten uten lov og på ukjent måte mens han sov, og at dette var umotivert.

Politiet bekrefter at anmeldelsen gjelder det som i Sverige betegnes som «hemfridsbrott». Det er ikke opplyst hvordan ambulansepersonellet tok seg inn i boligen.

Debatten om samiske veinavn har blusset opp i Porsanger kommune etter at en hytteeier har klaget på navnet Leaibevuonjohka og mener det skaper problemer for blant annet politi og ambulanse. Det skriver NRK.

Klageren hevder at utrykningskjøretøy har kjørt feil, og mener veinavnet bør endres til et norsk navn. Ordfører Jo Inge Hesjevik (H) sier til NRK at kommunen må ta klagene på alvor, og peker på at stedsnavnets hovedoppgave er at folk skal finne fram.

Ambulansetjenesten i området kjenner seg imidlertid ikke igjen i problemstillingen. Konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester, Jan Arne Moen, sier at de ikke har fått meldinger om at ambulanser har problemer med å finne adresser. Han viser til at ambulansene bruker digitale kart og GPS, og får opp adressen direkte på skjerm.

Saken inngår i en bredere debatt om språk og stedsnavn i den trespråklige kommunen.

Ambulansetjenesten mangler både beskyttelsesutstyr og tilstrekkelig opplæring for å operere i væpnet konflikt. Det skriver ambulansesykepleier Torbjörn Lindau i et debattinnlegg i det svenske fagbladet Vårdfokus.

Lindau mener svensk totalforsvar legger til grunn at hele samfunnet skal fungere i krise og krig, men at ambulansetjenesten i praksis behandles som en fredstidsfunksjon. Han viser til erfaringer fra krigen i Ukraina, og skriver at moderne konflikt innebærer en flytende frontlinje der også helsepersonell opererer i høyrisikoområder.

Ifølge Lindau mangler ambulansetjenesten i de fleste svenske regioner grunnleggende beskyttelsesutstyr som kroppspanser og ballistiske hjelmer. Han peker også på at opplæringen i stor grad er tilpasset fredstidsulykker, og i liten grad omfatter taktisk sanitet, arbeid under beskytning og samvirke med militære styrker. Han mener det er urimelig å forvente at ambulansetjenesten skal fungere i væpnet konflikt uten riktig utstyr og kompetanse.

Bilder og videoer av beboere ved et sykehjem i Kristiansand er spredt i sosiale medier. Ifølge NRK viser materialet beboere i det kommunen omtaler som «uverdige situasjoner». I ett av tilfellene skal en ansatt ha tatt bilde av en beboer som ble håndtert av ambulanse.

Kommunalsjef Anne Sofie Hellebø i Kristiansand kommune sier til NRK at det er snakk om klare brudd på lover, reglement og yrkesetiske retningslinjer. Videoene skal blant annet vise beboere som fremstår forvirret, og minst én beboer uten bukse og i bleie. Den ansatte har opplyst at telefonen skal ha blitt utsatt for dataangrep, og er nå sykmeldt. Det opprettes også personalsak.

Agder politidistrikt bekrefter at anmeldelse er mottatt og at saken vil bli etterforsket. Pasientombudet i Agder sier til NRK at hendelsen viser manglende forståelse for taushetsplikt og regler om samtykke til fotografering.

RS Sjøredningsskolen har inngått avtale om kjøp av HUET-simulator for trening på evakuering fra havarerte helikoptre under vann. Leveransen er planlagt sommeren 2026.

Simulatoren skal brukes i sikkerhets- og beredskapstrening for blant annet helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer. Ifølge skolen vil den være kompatibel med flere helikoptertyper og gi mer realistiske treningsforhold.

Investeringen omtales som et strategisk løft for skolens utdanningskapasitet og skal styrke sikkerhets- og beredskapstreningen for sjøfolk, offshorearbeidere og helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer.

St. Olavs hospital klatrer 71 plasser på Newsweeks liste over verdens beste sykehus og går fra 133. til 62. plass. Det gjør sykehuset til det høyest rangerte i Norge i 2026-utgaven av rangeringen.

Listen, World’s Best Hospitals 2026, utarbeides av Newsweek i samarbeid med analyseselskapet Statista. Ifølge Newsweek er over 2500 sykehus i 32 land vurdert. Rangeringen bygger på fire datakilder: Anbefalinger fra medisinske eksperter, kvalitetsindikatorer for sykehus, eksisterende data om pasienterfaringer og en egen undersøkelse om bruk av pasientrapporterte resultatmål (PROMs).

I årets metode gis det økt vekt til kvalitetsmålinger og pasientrapporterte resultater. PROMs beskrives som standardiserte spørreskjemaer der pasienter selv vurderer funksjon, helse og livskvalitet etter behandling.

Blant de norske sykehusene følger Oslo universitetssykehus på 70. plass, Haukeland universitetssjukehus på 136. plass, Universitetssykehuset i Nord-Norge på 161. plass og Stavanger universitetssjukehus på 181. plass. Mayo Clinic topper listen internasjonalt.

Se hele listen (ekstern lenke)

Leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, advarer mot å bemanne politiets operasjonssentraler med personell uten politifaglig bakgrunn, og viser til AMK som eksempel på en tjeneste der slik praksis ikke ville blitt akseptert.

I en kronikk i Politiforum skriver Skatvold at beslutninger i nødmeldesentraler ofte handler om liv og død, og at faglig forankring og operativ erfaring derfor må være en forutsetning. Hun mener ingen ville akseptert at AMK-sentraler ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning, og bruker dette som sammenligning i debatten om bemanningskrise og kompetanse i politiet.

Ifølge Skatvold har politiet i dag for få politiutdannede til å bemanne operasjonssentralene, og advarer mot å tilpasse oppgaver til den kompetansen som er tilgjengelig. Hun mener utviklingen skjer samtidig som beredskapsbehovet øker i det hun omtaler som totalforsvarsåret 2026.

Norske Redningshunder markerer i dag sitt 70-årsjubileum. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1956 på Finse under navnet Foreningen Norske Lavinehunder.

Siden oppstarten har arbeidet utviklet seg fra lavineberedskap til også å omfatte ettersøkning og urban søk- og redning (USAR). I dag har organisasjonen flest godkjente ekvipasjer innen ettersøkning.

Jubileet markeres blant annet med en film som løfter fram historien fra lavinehunden Heidi, hjelpekorpsmannen Kaare Skalstad og miljøet som grunnla foreningen, til dagens beredskap med hunder og mannskaper over hele landet. Filmen er en hyllest til hundeførere, instruktører, operative ledere og øvrige frivillige som gjennom 70 år har stilt opp for mennesker i nød.

Nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset i Mosjøen høsten 2025 ble blant annet begrunnet med behov for robuste fagmiljøer og en forventet økonomisk effekt. Omleggingen innebar at pasienter i større grad må transporteres til Mo i Rana og Sandnessjøen, samtidig som ambulansetjenesten og prehospitale tiltak skulle styrkes.

I et skriftlig svar til Stortinget opplyser helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at den økonomiske effekten av endringene så langt ligger om lag i tråd med beregningene. Det var tidligere anslått en forventet årseffekt på 45,8 mill. kroner. Ifølge rapportering til styret i Helgelandssykehuset utgjorde resultateffekten 3,6 mill. kroner i oktober, 3,8 mill. kroner i november og 3 mill. kroner i desember 2025.

Statsråden viser til at det per nå ikke foreligger indikasjoner på vesentlige avvik fra de økonomiske forutsetningene. Helse Nord opplyser samtidig at økte kostnader i prehospital klinikk er inkludert i den samlede effekten av omleggingen.

Etableringen av intermediærpost i Mosjøen er imidlertid ikke tatt med i de oppgitte beregningene.

Ambulanseforum har den siste tiden omtalt flere sider ved situasjonen etter omleggingen, blant annet økt belastning på ambulansetjenesten, lengre transporter og utfordringer knyttet til fasiliteter og arbeidsforhold ved ambulansestasjonen i Mosjøen. Helse Nord har bedt om en evaluering av pasientforløp og pasientsikkerhet høsten 2026.

Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune har signert kontrakt med Veidekke om bygging av nytt akuttbygg og helsehus på Eg i Kristiansand. Kontrakten har en verdi på 1,644 milliarder kroner, og byggearbeidet starter umiddelbart.

Totalrammen for prosjektet er på 2,503 milliarder kroner. Nybygget skal samle flere av sykehusets og kommunens akuttfunksjoner under samme tak og gi et mer samordnet tilbud til pasienter og ansatte. Bygget skal blant annet romme akuttmottak, intensiv, operasjonsstuer og nyfødtintensiv, samt landingsplass for redningshelikopter på taket. Helsehuset skal blant annet inneholde legevakt, øyeblikkelig hjelp døgntilbud og korttidsplasser.

Ifølge Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune skal samarbeidet omfatte både drift, utstyr, teknologi og kompetansedeling. Målet er at pasientene skal oppleve bedre sammenheng i tjenestene og tryggere overganger mellom sykehus og kommune.

Nybygget er planlagt ferdigstilt i mai 2029, med ombyggingsarealer klare senere samme år. Om lag 500 ansatte fra sykehuset og rundt 100 fra kommunale tjenester skal få arbeidsplass i de nye byggene. På det meste vil 200 til 250 personer være i arbeid på byggeplassen samtidig.

Paramedisinstudenter ved OsloMet oppnådde sterke resultater da de for første gang tok samme nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi som sykepleierstudentene.

Av 62 studenter som møtte til eksamen fikk 22 karakteren A og like mange fikk B. Kun én student strøk. Til sammenligning var den nasjonale strykprosenten for sykepleierstudentene 27, skriver Sykepleien.

Undervisere ved paramedisinutdanningen ved OsloMet opplyser til fagmagasinet at studentene er motiverte og legger ned betydelig innsats gjennom semesteret. De viser også til at mindre studentgrupper gir bedre mulighet for tett oppfølging, og at studiet bruker jevnlige tester og fokusoppgaver for å følge progresjonen og justere undervisningen underveis.

Studentene har blant annet hatt «passeringsprøver» for å avdekke utfordringer tidlig, og arbeidet med oppgaver som knytter teori til praksisnære pasientsituasjoner. Opptak til studiet krever gode karakterer og bestått fysisk opptaksprøve.

Bachelorutdanningen i paramedisin ved OsloMet ble etablert i 2014. Dette er første gang studentene ved studiet har gjennomført samme nasjonale deleksamen som sykepleierstudentene.

En tidligere lærling i ambulansetjenesten forteller til Tønsbergs Blad at vedkommende ikke følte seg ivaretatt i opplæringsperioden og til slutt sluttet. Lærlingen, som er anonymisert i avisen, opplyser at vedkommende startet med stor motivasjon, men etter hvert opplevde et arbeidsmiljø preget av lite veiledning og manglende inkludering.

Ifølge avisen beskriver lærlingen at tonen fra veileder ble mer kritisk over tid, og at tryggheten forsvant. Vedkommende forteller at det etter hvert førte til usikkerhet, søvnproblemer og sykemelding. Under et møte med arbeidsgiver ble det foreslått å skrive under på oppsigelse etter at lærlingen selv nevnte at vedkommende hadde vurdert å slutte.

Lærlingen sier til avisen at hensikten med å stå fram er å belyse et systemproblem, og at lærlinger i et presset yrke er avhengige av tydelig veiledning og støtte for å kunne lære.

Avdelingssjef Christoffer Strandly og klinikksjef Else-Marie Ringvold ved Sykehuset i Vestfold sier til Tønsbergs Blad at det er leit at vedkommende har hatt denne opplevelsen, og at de mener det finnes flere sider ved saken enn det som kommer fram. De ønsker ikke en offentlig dialog i avisen, men sier de gjerne tar en samtale med den tidligere lærlingen for å finne ut hva som har skjedd og om noe kunne vært gjort annerledes.

Alexander M. Grande fra Voss er i ferd med å bytte karriere etter flere år som ambulansearbeider. Til sommeren er han ferdig utdannet toller, skriver avisa Hordaland.

35-åringen tok fagbrev som ambulansearbeider i 2016 etter å ha vært lærling i to år. Han har arbeidet i ambulansetjenesten i Bergen, men har også hatt tre opphold i Florida der han jobbet som servitør i Disney World. I 2023 startet han på bachelorstudiet Toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger.

Grande sier til avisen at ønsket om nye utfordringer og inspirasjon fra venner i Tolletaten bidro til karrierevalget. Han trekker også fram likheter mellom ambulanseyrket og tollarbeid, blant annet arbeid for å bidra til samfunnet og behovet for god kommunikasjon med mennesker i ulike situasjoner.

Når utdanningen er fullført, ønsker han å få fast jobb i Tolletaten, helst på Vestlandet.

Fødende i Alta skal likevel få tilbud om å føde lokalt i sommer. Det opplyser Finnmarkssykehuset i en pressemelding.

– Vi har spesielt merket oss at vårt opprinnelige forslag har skapt uro og usikkerhet blant de som har termin i sommermånedene. Derfor har vi kommet frem til at de fortsatt skal få mulighet til å føde i Alta. Det løser vi ved å sette inn ekstra personell, sier administrerende direktør Ole Hope.

I forrige uke la Finnmarkssykehuset fram et forslag om at jordmødre ved fødestuen i Alta skulle jobbe noen uker ved fødeenheten i Hammerfest for å øke kompetansen. Forslaget innebar at rundt ti planlagte fødsler i den aktuelle perioden skulle overføres til Hammerfest, mens svangerskapskontroller og annen oppfølging skulle gå som normalt i Alta.

Ifølge foretaket har klinikkledelsen i Alta nå kommet opp med en løsning som sikrer at alle fødsler kan gjennomføres som planlagt i Alta. Samtidig skal jordmødrene få gjennomført kompetansehevende tiltak i tråd med nasjonale retningslinjer.

– Målet med dette forslaget er å styrke kompetansen i fødetilbudet i Finnmark. Det er viktig at våre dyktige jordmødre i Alta får erfaring med flere og mer kompliserte fødsler, sier Hope.

Det reviderte forslaget skal behandles videre med involvering av tillitsvalgte og verneombud før endelig drøfting på foretaksnivå.

Ifølge Finnmarkssykehuset fødes det årlig rundt 690 barn i fylket, hvorav cirka 390 i Hammerfest og 70 i Alta. Om lag 200 fødende fra altaregionen føder hvert år i Hammerfest.

Drammen sykehus har gått i gul beredskap etter vedvarende problemer med telefoniløsningen ved sykehuset. Ifølge Drammens Tidende ble problemene oppdaget onsdag kveld og var fortsatt ikke løst fredag morgen.

– Det betyr at vi kan gjennomføre omdisponeringer eller kalle ut ekstra ressurser i et begrenset omfang, sier kommunikasjonssjef i Vestre Viken, Hege Frostad Dahle, til avisen.

Også ledelsen og teknologiavdelingen i Vestre Viken har gått i gul beredskap, mens øvrige sykehus i helseforetaket er satt i grønn beredskap for å kunne bistå. Det kan innebære at andre sykehus må ta imot pasienter som ellers ville blitt behandlet i Drammen.

Telefonproblemene påvirker både innkommende henvendelser fra pasienter og intern kommunikasjon mellom ansatte. Sykehuset har innført nødrutiner og oppfordrer pasienter til å ringe via sentralbordet i Vestre Viken for å bli satt over til riktig avdeling. Situasjonen kan vare gjennom helgen.

MDG vil ikke støtte Senterpartiets forslag om å instruere regjeringen til å opprettholde ortopedisk avdeling ved Lærdal sjukehus. Partiet varsler i stedet et eget forslag om responstider for ambulansetjenesten, skriver Ytre Sogn.

Helsepolitisk talsperson i MDG, Marius Dalin, sier til avisen at partiet vil fremme forslag om hvordan ambulansetjenestene i distriktene kan utvikles. Han peker spesielt på Ytre Sogn som bakgrunn for at partiet ser på nye løsninger.

Ifølge Dalin har kravene fra Arbeidstilsynet til kasernerte vakter og ambulansestasjoner blitt så omfattende og kostbare at det er vanskelig å finne gode løsninger for dekning og responstid i distriktene. MDG ser for seg en modell med «load and go», der ambulanser med basal førstehjelp kan kjøre mer utrustede ambulanser i møte. Dalin mener en slik løsning kan redusere tiden fra nødnummeret ringes til pasient transporteres til sykehus, og samtidig bidra til å opprettholde kompetanse i tjenesten.

MDG varsler at de vil stemme for to av punktene i Senterpartiets forslag, blant annet om å sikre barseltilbud og skadepoliklinikk i Lærdal og på Nordfjordeid.

Statsforvalteren i Nordland har bedt Vefsn kommune fatte et nytt vedtak i saken om Helgelandssykehuset sin planlagte ambulansegarasje ved sykehuset i Mosjøen, ifølge Helgelendingen.

Formannskapet avslo i august 2025 en dispensasjonssøknad fra sykehuset om å bygge 90 centimeter over en kommunal byggegrense. Avslaget ble blant annet begrunnet med at prosjektet ville ta parkeringsplasser og stride mot bestemmelser i en kommunedelplan. Sykehuset klaget, og etter at klagen ble avvist lokalt havnet saken hos Statsforvalteren, som nå mener kommunen gjorde en mangelfull vurdering av fordeler og ulemper.

Enhetsleder for plan og utvikling i Vefsn kommune, Oddrun Sofie Bårdgård, sier til Helgelendingen at administrasjonen vil levere et saksframlegg med mer teknisk og saklig begrunnelse. Hun understreker at det fortsatt er mulig for politikerne å lande på både ja og nei, men at vedtaket må begrunnes innenfor det Statsforvalteren etterspør.

Formannskapet skal på befaring ved sykehuset 24. februar. Selve saksbehandlingen skjer i formannskapsmøte 13. mars.

En ambulanse med pasient om bord ble stjålet i Wisconsin i USA tirsdag kveld, noe som utløste en 40 minutter lang politijakt.

Ambulansen sto parkert mens brann- og ambulansepersonell behandlet en pasient ved en bolig i Wisconsin Rapids. To paramedisinere befant seg i pasientrommet da en person hoppet inn i førersetet og kjørte av gårde. Begge måtte forlate kjøretøyet av hensyn til egen sikkerhet, mens pasienten fortsatt lå fastspent på båren i ambulansen.

Politiet fulgte etter ambulansen i rundt 18 miles før den ble stanset ved hjelp av piggstrips i Pittsville. Sjåføren, identifisert som Benjamin Feltz, ble pågrepet uten at verken han eller pasienten ble skadet.

Mannen er siktet for blant annet kjøretøytyveri og ordensforstyrrelse. Ambulansen fikk mindre materielle skader, ifølge FOX6 News.

En ambulanse under utrykning kjørte onsdag kveld av fylkesvei 84 i Spansdalen i Lavangen og havnet i Spanselva. Det opplyser politiet i Troms, ifølge Nordlys.

Ifølge operasjonsleder Christian Andreassen var det ikke pasient i ambulansen da ulykken skjedde. To personer befant seg i kjøretøyet og ble kjørt til sykehus etter hendelsen.

Politiet omtaler ikke skadene som alvorlige.

Vegvesenet stengte veien etter ulykken, men ett kjørefelt ble senere åpnet. Politiet har iverksatt etterforskning av trafikkuhellet.

Det er sendt forespørsel om gransking og tilsyn etter nedleggelsen av akuttfunksjonene ved Mosjøen sykehus 1. oktober 2025.

I et leserinnlegg i Helgelendingen opplyser Atle Jørgensen i For Vefsn Tverrpolitiske Parti at han har bedt Statsforvalteren, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Nord og Helgelandssykehuset vurdere om omleggingen av akuttberedskapen på Helgeland er i tråd med lovkravene til forsvarlige helsetjenester.

Han ber blant annet om at beslutningsgrunnlaget for nedleggelsen og organiseringen av pasienttransporten etterpå blir gjennomgått. Jørgensen mener forutsetningene om styrket prehospital beredskap og pasienttransport ikke er fullt ut oppfylt, og at dette kan ha svekket beredskapen for befolkningen i regionen.

I innlegget vises det også til at det er bedt om vurdering av om det foreligger systemsvikt, og om det er grunnlag for videre tilsyn eller gransking.

Ambulanseforum har nylig omtalt flere sider ved situasjonen i Mosjøen, blant annet økt belastning på ambulansetjenesten, lengre transporter og utfordringer knyttet til stasjonsfasiliteter og arbeidsforhold etter omleggingen av akuttberedskapen.

Helse Bergen viderefører reduksjonen i ambulansetilbudet ved Knarvik ambulansestasjon etter at tiltaket ifølge foretaket ikke har ført til store konsekvenser for beredskapen. Det skriver Nordhordland.

Avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen, Tommy Nybakk, sier til avisen at reduksjonen har vært gjeldende i to år uten at den generelle responstiden er påvirket eller at det er dokumentert økt pasientrisiko.

Kuttet innebærer at det er én ambulanse om natten ved Knarvik ambulansestasjon mandag til torsdag. Fredag til søndag er det fortsatt to ambulanser i beredskap om natten. Ifølge Nybakk har antallet ambulanseoppdrag i området gått ned, og ved behov har ambulanse fra Åsane eller nærmeste enhet blitt sendt ut.

Helse Bergen opplyser til Nordhordland at det fortsatt gjøres løpende vurderinger av konsekvensene av redusert beredskap, blant annet gjennom møter med legekontoret i Knarvik og oppfølging av hendelser i ambulansetilbudet.

Vest-Finnmarkrådet ber Finnmarkssykehuset involvere kommunene tettere i arbeidet med fremtidens prehospitale tjenester og endringer i fødetilbudet i Alta.

I en pressemelding uttrykker rådsleder Jan Morten Hansen bekymring for manglende tidlig dialog med kommunene i arbeidet med reorganiseringsprogrammet og revisjon av opptrappingsplanen for ambulanseavdelingen. Kommunene mener de ikke er involvert verken politisk, administrativt eller gjennom kommuneoverlegene, og viser til at tidlig dialog er en forutsetning i samhandlingsavtalen.

Vest-Finnmarkrådet reagerer også på uttalelser om framtidig organisering av prehospitale tjenester som er gitt i media før styret har behandlet saken. De ber om en skriftlig redegjørelse for prosessen, og om at videre arbeid skjer med tidlig involvering av kommunene og bred forankring før eventuelle endringer i beredskap og tilbud.

En bilfører er ilagt forelegg etter å ha fulgt tett bak en ambulanse under utrykning på E16 fra Dale til Voss.

Ifølge Vaksdalposten la føreren seg bak ambulansen og fulgte etter i samme fart gjennom trafikken, og kjørte også forbi andre biler mens ambulansen var under utrykning. Politiet fikk stanset kjøretøyet på Voss. Føreren er meldt og har fått et forelegg på 10.750 kroner.

Politiet understreker for lokalavisen at det er forbudt å legge seg på hjul etter utrykningskjøretøy og opplyser at de ser alvorlig på hendelsen. De peker også på at slik kjøring kan skape farlige situasjoner for både ambulansepersonell og andre trafikanter.

En person ble oppdaget hengende på utsiden av en ambulanse i fart på motorveien I-90 i Spokane i delstaten Washington.

Ifølge EMS1 ble ambulansepersonellet varslet av andre bilister som oppdaget personen på baksiden av kjøretøyet tidlig om morgenen. Mannskapet stanset deretter ambulansen på en trygg måte og varslet AMK-sentralen. Politiet ble kontaktet, men personen forlot stedet før patruljen ankom.

Ambulansetjenesten AMR opplyser i en uttalelse at hendelsen er «svært sjelden», og understreker at sikkerheten til pasienter, mannskap og publikum alltid har høyeste prioritet. Identiteten til personen er foreløpig ukjent, ifølge EMS1.

Tiden fra symptomer på alvorlig hjerteinfarkt til pasienter kommer til sykehus har ikke blitt kortere de siste 20 årene. Det viser en svensk studie av nær 90.000 pasienter.

Studien er basert på data fra kvalitetsregisteret SWEDEHEART og omfatter pasienter med ST-elevasjonsinfarkt mellom 1998 og 2017. Resultatene viser at tiden fra symptomdebut til sykehus i gjennomsnitt er rundt to timer og tretti minutter, ifølge forskerne.

Forskerne peker på at behandlingskjeden inne i sykehus er blitt mer effektiv, men at den største forsinkelsen fortsatt skjer før pasienten kontakter helsevesenet. Lengre tid til sykehus var også knyttet til økt dødelighet. For hver ekstra time økte risikoen for å dø med om lag to prosent de første 14 dagene og rundt én prosent på lengre sikt.

Ifølge studien brukte kvinner, eldre og personer med diabetes i gjennomsnitt rundt 30 minutter lengre tid før de kom til sykehus. Funnene omtales av Örebronyheter, som viser til forskning basert på SWEDEHEART-registeret.

Styret i Helse Sør-Øst har godkjent forprosjektet for nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus Kristiansand. Dermed kan planleggingen av bygget gå videre, opplyser helseforetaket.

Det nye bygget skal blant annet romme nytt akuttmottak, intensiv- og intermediæravdeling, postoperativ enhet og skadepoliklinikk. Ifølge Helse Sør-Øst skal bygget gi bedre pasientflyt, økt kapasitet og mer moderne behandlingsrom innen akutt- og intensivmedisin. Det planlegges blant annet 29 plasser i akuttmottaket og 16 intensiv- og intermediærplasser.

Prosjektet har en styringsramme på 1 884 millioner kroner og er planlagt ferdigstilt i løpet av 2029. Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune samarbeider om utviklingen av både akuttbygget og et nytt helsehus som bygges vegg i vegg.

Planlagt stenging av Tromsøbrua fra 7. april til 1. november skaper bekymring for framkommelighet for nødetatene, melder NRK. Politikere i Tromsø frykter at ambulanse, politi og brann kan få utfordringer dersom også Tromsøysundtunnelen skulle bli stengt i samme periode.

Troms fylkeskommune planlegger å stenge brua i sju måneder for vedlikehold og utvidelse av sykkelfelt. Busser skal kunne passere i rushtiden, mens øvrig biltrafikk må gå via tunnelen. Frps gruppeleder i Tromsø, Bjørn-Gunnar Jørgensen, mener en så lang stenging kan få alvorlige konsekvenser for beredskapen i byen.

Fylkeskommunen opplyser til NRK at det er gjort vurderinger av beredskap og framkommelighet, og at arbeidet er nødvendig av hensyn til sikkerheten både for trafikanter og nødetater. Politikerne har bedt om flere avklaringer og vil få saken tilbake til behandling i formannskapet.

SVERIGE: Lagmannsretten i Nedre Norrland opprettholder dommen på 18 års fengsel for mannen som drepte en kvinnelig ambulansearbeider i Sverige i september i fjor, melder SVT Nyheter. Både påtalemyndigheten og pårørende ønsket livstid, men retten fant ikke tilstrekkelig grunnlag for å skjerpe straffen.

Ifølge SVT ringte den 26 år gamle mannen selv etter ambulanse til Harmånger nord for Hudiksvall. Da ambulansen kom fram, gikk han til angrep og knivstakk en av ambulansearbeiderne. Tre dager tidligere hadde han også angrepet en annen ambulansearbeider med et balltre.

Mannen ble i tingretten dømt til 18 års fengsel for drapet. Lagmannsretten har nå fastslått samme straff.

Sykepleiere ved det nye akuttmottaket ved Drammen sykehus varsler om daglig overbelegg og pasienter i korridorene, ifølge Dagbladet. Avdelingssykepleier Aslaug Olavsdatter Henneseid sier hun sendte bekymringsmelding til sykehusdirektøren etter én måned med drift, og beskriver en situasjon der pasienter «ligger strødd i alle kriker og kroker».

Akuttmottaket har 23 sengeplasser, men har ifølge avisen jevnlig nærmere 30 pasienter innlagt samtidig, og korridorplasser brukes nesten daglig. Tillitsvalgte og ledere har sendt varsel til Statsforvalteren om forholdene. Statsforvalteren opplyser til Dagbladet at de har funnet grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging og har bedt sykehuset redegjøre for hvordan forholdene skal følges opp.

Klinikkdirektør Mai Bente Myrvold ved Drammen sykehus sier til Dagbladet at ledelsen er kjent med de arealmessige utfordringene, og at bekymringsmeldingene tas på alvor. Hun opplyser at det ikke har vært alvorlige pasienthendelser etter innflytting i nytt sykehus.

Også Drammens Tidende har tidligere omtalt presset i mottaket. En pasient fortalte til avisen at han ble lagt i korridoren uten privatliv og med støy fra gjennomgangstrafikk. Sykehuset har beklaget pasientopplevelser og opplyst at det er satt i gang strakstiltak for å bedre situasjonen, blant annet knyttet til bemanning, arealbruk og pasientflyt.

Det opplyser avdelingsleder Dani Andre Karlsen til Folkebladet. Han sier at det var ansatte ved ambulansestasjonen som oppdaget tyveriet.

Ifølge NRK opplyser Troms politidistrikt at det ble stjålet medikamenter og annet gods fra ambulansestasjonen. Tyveriet ble oppdaget ved ni-tiden søndag morgen.

Politiet pågrep tre menn senere samme dag og har funnet medikamenter som stammer fra tyveriet. Det er opprettet sak på hendelsen.

Den finske trafikkmyndigheten Fintraffic innfører i juli et nytt intelligent trafiklyssystem som automatisk skal gi grønt lys til utrykningskjøretøy. Målet er å redusere responstiden i nødsituasjoner.

Systemet registrerer kjøretøyenes posisjon og styrer trafikklysene slik at ambulanser, brannbiler og andre utrykningsenheter får fri passasje. I en pilotperiode som omfattet rundt 700 veikryss og 300 kjøretøy, ble det ifølge Fintraffic ikke rapportert om ulykker.

– Dette viser at systemet fungerer i praksis, og effekten merkes særlig i rushtid, hvor hvert sekund er kritisk for redningsenheter og den prehospitale akuttmedisinske tjenesten, sier produktsjef Juho Neuvonen i Fintraffic til Security Worldmarket.

All informasjon sendes via et beskyttet og kryptert myndighetsnettverk, opplyser Fintraffic.

Styret i Helse Midt-Norge RHF har fått presentert en gjennomgang av kvaliteten på behandlingen av akutt hjerteinfarkt i Møre og Romsdal og Trøndelag. Rapporten konkluderer med at behandlingen av STEMI-hjerteinfarkt er god i regionen.

Ifølge Helse Midt-Norge viser rapporten, som bygger på tall fra Norsk hjerteinfarktregister, god kvalitet med hensyn til overlevelse og forekomst av hjertesvikt uavhengig av bosted og hvilken akuttbehandling som er gitt. Samtidig pekes det på at flere pasienter kan få effektiv behandling raskere, og det er satt i gang arbeid for å forbedre hele behandlingskjeden.

Akutt hjerteinfarkt behandles enten med perkutan koronar intervensjon (PCI) eller med trombolyse, som kan gis prehospitalt i ambulanse før pasienten transporteres videre til PCI. Valg av behandling påvirkes blant annet av reisevei til sykehus med PCI-tilbud. I Midt-Norge er PCI organisert som en døgnkontinuerlig regionsfunksjon ved St. Olavs hospital.

Styret tok rapporten til etterretning og ber om at arbeidet med å redusere tiden til oppstart av behandling ved STEMI prioriteres. Samtidig skal organiseringen av PCI-tilbudet i regionen vurderes på nytt når en nasjonal faglig retningslinje for behandling av hjerteinfarkt foreligger.

Norge har nå tatt imot over 500 pasienter som er medisinsk evakuert fra Ukraina. Det opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

Siden 2022 er over 2750 pasienter transportert fra Ukraina til Norge og andre europeiske land gjennom den europeiske sivile beredskapsmekanismen. Av disse er 504 pasienter evakuert til Norge. Bare Tyskland har tatt imot flere, ifølge departementet.

Evakueringene skjer gjennom et samarbeid mellom flere departementer, de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet, i tillegg til Forsvarets luftevakueringsgruppe, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Pasientene får behandling ved sykehus ulike steder i landet.

Departementet opplyser også at Norge har donert 58 ambulanser til Ukraina i perioden 2022–2025, i tillegg til legemidler, vaksiner og annet medisinsk utstyr.

Den danske transportministeren har besluttet å utvide ordningen med grønne varsellys til flere redningstjenester, til tross for sterk kritikk i høringsrunden, skriver den danske fagnettavisen Beredskabsinfo.

Fra 1. februar kan også redningspersonell i kystredningstjenesten bruke grønt blink når de er på vei til oppdrag der en person kan være i livsfare. Ordningen har siden mars 2025 gjeldt for hjerteløpere og akuthjelpere. Ifølge transportminister Thomas Danielsen skal varsellyset gjøre det lettere for andre trafikanter å vise hensyn og bidra til en roligere fremkjøring til livreddende hendelser.

Flere sentrale beredskaps- og helseorganisasjoner har imidlertid advart mot utvidelsen. Dansk Råd for Genoplivning, Danske Beredskaber og Reddernes Fagforening mener ifølge Beredskabsinfo at økt bruk av grønne varsellys kan skape forvirring i trafikken og i verste fall svekke respekten for blålys. De peker også på at frivillige ikke har opplæring i utrykningskjøring, og at dette kan utsette både trafikanter og redningspersonell for økt risiko.

Til tross for kritikken valgte transportministeren å gjennomføre utvidelsen. Ifølge Beredskabsinfo fikk forslaget støtte fra kun én bransjeaktør i høringen, mens flere andre avga kritiske eller forbeholdne uttalelser.

Haugesund lufthavn Karmøy har inngått ny avtale med Avinor Flysikring som gjør det mulig å gjenoppta beredskap for ambulansefly på nattestid. Beredskapen ble avsluttet 1. januar, men kan nå gjeninnføres gjennom hjemmevaktordninger og operativ klarering.

Ifølge Lufthavndrift AS dekker avtalen nødvendige flysikringstjenester, men kostnadene på rundt seks millioner kroner årlig må fortsatt bæres lokalt. Selskapet understreker at dagens løsning ikke er bærekraftig på sikt, og viser til at tilsvarende beredskap andre steder i landet finansieres av staten.

Lufthavndrift AS opplyser for Haugesunds Avis at dialogen med regionale og nasjonale myndigheter fortsetter for å finne en varig finansieringsløsning for ambulansefly-beredskapen.

En mann i 20-årene er dømt til 18 dagers ubetinget fengsel for vold mot ambulansearbeider, etter at han bet en ambulansearbeider under et oppdrag i Stavanger. Hendelsen skjedde i januar 2025, og dommen ble avsagt i Sør-Rogaland tingrett i januar i år.

Ifølge dommen, som er skrevet om i Østlandets Blad, var mannen sterkt beruset da ambulansepersonell rykket ut etter melding om bevisstløs person. Under helsehjelpen tok mannen tak i ambulansearbeiderens arm og bet, og forsøkte deretter å bite igjen. Retten la til grunn at ambulansearbeideren var i uniform og tydelig identifisert som helsepersonell.

Retten vurderte handlingen som vold mot særlig utsatt yrkesgruppe etter straffeloven paragraf 286. Beruselse ble ikke ansett som straffritakende, ettersom mannen frivillig hadde inntatt alkohol. Dommen er rettskraftig.

Sunndal Arbeiderparti advarer mot at økonomiske kutt i Helse Møre og Romsdal kan ramme ambulansetjenesten og pasientsikkerheten. I et debattinnlegg i Tidens Krav skriver partiet at helseforetaket står overfor et underskudd på rundt 541 millioner kroner, og at det er behov for kutt på om lag 410 millioner kroner for å komme i balanse i 2026.

Ifølge innlegget skal innsparingene i hovedsak tas gjennom lavere lønnskostnader og færre ansatte. Sunndal Arbeiderparti peker på at dette skaper uro for bemanning, arbeidsmiljø og kvalitet i tjenestene, og viser til at det i Sunndal er vurdert å ta ned en ambulanse.

Partiet ber staten ta et større ansvar for finansieringen av sykehusene, og skriver at regjeringen ikke kan love styrking av helsetjenestene samtidig som det aksepteres kutt som kan true pasientsikkerheten.

Ti personer mistet livet i trafikken i januar. Åtte av dødsulykkene var møteulykker, og tungbil var involvert i fire av dem, viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.

Syv menn og tre kvinner omkom i totalt ni trafikkulykker. Seks av de omkomne var over 50 år. Ifølge Statens vegvesen skjedde ni av ulykkene i siste halvdel av januar, etter at vinterforholdene fikk feste over hele landet.

Avdelingsdirektør for trafikksikkerhet Guro Ranes sier at det høye antallet møteulykker kan tyde på at fører har mistet kontroll over kjøretøyet og kommet over i motgående kjøreretning. Hun understreker at dybdeanalysene ennå ikke er gjennomført, og at det derfor er for tidlig å fastslå konkrete årsaksforhold. Samtidig peker hun på at flere av ulykkene skjedde på snø- og isdekte veier.

Omkomne i trafikken i januar 2026:

Akershus: To omkommet, en fotgjenger og en i møteulykke

Buskerud: En omkommet i utforkjøring

Innlandet: En omkommet i møteulykke

Rogaland: To omkommet i møteulykker

Trøndelag: En omkommet i møteulykke

Troms: To omkommet i samme møteulykke

Østfold: En omkommet i møteulykke

Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykker sterk bekymring etter rapporter om angrep på helsepersonell, helseinstitusjoner og prehospitale tjenester i Iran. I et innlegg på X skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus at helsearbeidere er blitt angrepet, og at minst fem leger er pågrepet mens de behandlet skadde pasienter.

Ifølge Ghebreyesus har WHO bekreftet at Khomeini-sykehuset i Ilam ble angrepet tidligere i januar. Han viser også til skader på prehospitale akuttposter flere steder i landet. Ti prehospitale enheter skal være rammet, mer enn 50 paramedikere skadet og over 200 ambulanser ødelagt. Det er i tillegg rapportert om bruk av tåregass ved Sina-sykehuset i Teheran.

WHO-sjefen understreker at helseinstitusjoner og helsepersonell må beskyttes, og at de må kunne levere kritiske helsetjenester uten hindringer. «Helse skal aldri være et mål», skriver han. Kilde: Tedros Adhanom Ghebreyesus, innlegg på X.

Flertallet i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har sagt nei til et forslag fra Fremskrittspartiet om å etablere døgnåpent PCI-tilbud i Bodø og Ålesund. I dag er PCI-senteret ved Nordlandssykehuset i Bodø kun åpent på dagtid.

Fylkesrådsleder i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H), reagerer kraftig på vedtaket og retter kritikk også mot sitt eget parti. I en pressemelding, omtalt i Avisa Nordland, sier hun at komiteen hadde mulighet til å rette opp det hun omtaler som en åpenbar urett, men at denne sjansen ikke ble tatt. Kvensjø mener flertallet svikter pasientene i Nordland og Møre og Romsdal.

I stedet for å støtte forslaget om døgnåpent PCI-tilbud, samlet Høyre, Arbeiderpartiet og SV flertall for å be regjeringen gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge, med sikte på en nasjonal plan bedre tilpasset norske forhold.

Kvensjø sier hun vil følge saken videre fram mot behandling i Stortingets plenum, og peker på at manglende døgnåpent tilbud kan få alvorlige konsekvenser. Hun retter også kritikk mot helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), som hun mener har det overordnede ansvaret for at utredningen gjennomføres raskt.

Ordfører Rune Krutå i Vefsn mener det er alvorlig at avbøtende tiltak ikke er på plass etter at akuttfunksjonene ved sykehuset i Mosjøen ble flyttet til Sandnessjøen og Mo i Rana.

Til Helgelendingen sier Krutå at verken bemanning og antall operative ambulanser, ny ambulansestasjon, intermediær sengepost eller planlagt rehabiliteringstjeneste er etablert slik det ble forutsatt. Han viser til vedtak i Helse Nord, der det heter at nødvendig styrking av pre- og inhospital beredskap skulle være på plass før akutt- og døgnfunksjonene ble flyttet.

Også tillitsvalgte og verneombud i ambulansetjenesten i Mosjøen har sendt bekymringsmelding til sykehusledelsen. Tidligere styremedlem i Helse Nord, Kari Baadstrand Sandnes, har uttalt at styrkingen av den prehospitale tjenesten ikke var ment å begrenses til én ekstra ambulanse.

Krutå sier til Helgelendingen han vil følge saken opp politisk, og understreker at Helgelandssykehuset må levere i tråd med vedtakene som er fattet.

Fagforeningen Hennepin County Association of Paramedics and EMTs advarer om at økt føderal tilstedeværelse knyttet til immigrasjonskontroller legger betydelig press på den akuttmedisinske beredskapen i Minneapolis og omegn.

I en uttalelse til EMS1 skriver fagforeningen, som organiserer paramedics, EMT-er og medisinske nødoperatører i Hennepin EMS, at de opplever en markant økning i oppdragsmengde. Ifølge foreningen henger dette sammen med pågående føderale operasjoner fra Immigration and Customs Enforcement, demonstrasjoner og bruk av tåregass og pepperspray.

Fagforeningen peker på at noen innbyggere utsetter eller unngår å søke helsehjelp av frykt, samtidig som ambulansepersonell må håndtere flere potensielt farlige situasjoner uten tilstrekkelig samvirke med politi. Dette, skriver foreningen, påvirker både responsevne og grunnleggende akuttmedisinske tjenester i hverdagen.

HCAPE understreker at deres medlemmer skal yte helsehjelp til alle, uavhengig av bakgrunn, men advarer om at dagens situasjon gjør dette arbeidet stadig mer krevende.

MDG-representant Marius Langballe Dalin har stilt skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om konsekvensene av å legge ned konvensjonelle, bakkebaserte navigasjonssystemer ved norske lufthavner.

Bakgrunnen er et vedtak i Vestland fylkesting, som uttrykker bekymring for økt sårbarhet i luftfarten som følge av forstyrrelser i satellittbasert navigasjon (GNSS). I vedtaket pekes det særskilt på konsekvenser for kortbanenettet og ambulanseflytjenesten, og fylkestinget ber om at videre nedlegging av konvensjonelle navigasjonssystemer stanses inntil konsekvensene er grundig utredet og lagt fram for Stortinget.

I sitt svar skriver samferdselsministeren at GNSS-forstyrrelser i Norge per i dag i hovedsak er begrenset til Øst-Finnmark. Han opplyser at Avinor som følge av dette har revidert sine planer for utfasing av navigasjonsutstyr i dette området, og at det arbeides med en nasjonal navigasjonsplan som skal revideres i lys av endrede sikkerhetspolitiske rammer. Planen skal godkjennes av Luftfartstilsynet.

Nygård viser videre til at Avinor har gjennomført risikovurderinger i samarbeid med flyselskapene, og at konklusjonen er at flysikkerheten skal være like god også der enkelte konvensjonelle anlegg fases ut. Samtidig understrekes det at alternative navigasjonskilder og prosedyrer skal være tilgjengelige i tilstrekkelig grad, basert på risikovurderinger, også for flyoperasjoner til kortbaneflyplasser.

Når det gjelder økonomi, opplyser statsråden at Avinor har beregnet en innsparing på om lag 500 millioner kroner over ti år ved utfasing av bakkebasert navigasjonsutstyr. En stans i denne prosessen vil, ifølge Nygård, kunne få betydning for de planlagte innsparingsgevinstene.

Samferdselsministeren skriver også at Avinor ikke har registrert betydelige problemer knyttet til GNSS-forstyrrelser ved andre lufthavner enn i Finnmark, og understreker at flysikkerhet og beredskap, inkludert ambulanseflyoperasjoner, fortsatt er høyeste prioritet.

Les spørsmål og svar i sin helhet her (ekstern lenke)

Framtida til AMK-sentralen i Namsos skal nå utredes. Sykehusledelsen i Helse Nord-Trøndelag har bestilt en rapport som skal vurdere fordeler og ulemper ved å videreføre lokal drift av 113-sentralen, sammenlignet med en regional organisering av AMK-tjenesten i Midt-Norge, med mulig samlokalisering i Trondheim.

Utredningen skjer samtidig som helseforetaket står overfor betydelige økonomiske utfordringer. For å få realisert planene om nye akuttmottak i Namsos og Levanger, har Helse Midt-Norge stilt krav om omfattende økonomisk omstilling innen juni 2026. Mandatet for prosjektet, kalt AMK – vegen videre, legger derfor opp til å vurdere mer ressurseffektive løsninger.

Klinikksjef for prehospitale tjenester, Eli Aunøien, opplyser for Namdalsavisa at kartleggingen skal ferdigstilles i løpet av våren 2026. Hun peker på endrede forutsetninger som redusert oppdragsmengde etter at legevakttelefonene er flyttet til kommunene, begrenset tilgang på kompetanse framover og strammere økonomiske rammer.

Tillitsvalgte ved Sykehuset Namsos uttrykker bekymring for konsekvensene av en eventuell regionalisering. De advarer mot tap av lokalkunnskap, styring og fagkompetanse, og mener dette kan svekke både utviklingen av AMK-tjenesten og den akuttmedisinske beredskapen i regionen. Kartleggingen skal beskrive både fordeler og ulemper ved de ulike modellene, og danne grunnlag for eventuelle videre beslutninger skriver Namdalsavisa.

Nødetater over hele landet opplever at bilister kjører for fort forbi ulykkessteder, til tross for tydelig markering med blålys, ulykkesskilt og midlertidig nedsatt fartsgrense. Det går fram av en sak publisert av NRK.

Utrykningsleder Andreas Røsche i Grenland Brann og Redning sier mannskaper ofte jobber med svært små marginer når biler passerer bare én til to meter unna i høy fart. Også brann- og redningsledere i Trøndelag, Bergen, Kristiansand og Vestfold beskriver en negativ utvikling, med mer uoppmerksomme bilister og mindre respekt for midlertidige fartsgrenser.

Trygg Trafikk advarer mot at høy fart forbi ulykkessteder kan føre til nye ulykker og utgjør en alvorlig HMS-risiko for nødetatene. Også Statens vegvesen peker på at manglende etterlevelse av fartsgrensene kan hindre nødetatene i å utføre livreddende arbeid.

– Når de ser nødetatene, bør det være et tydelig signal om at her skal farten ned, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen til NRK.

Brannmannskapet i Lavik og Vadheim har besluttet å trekke den kollektive oppsigelsen som ble levert i november, og fortsetter i stillingene sine også etter 1. februar. Det opplyser leder for Høyanger brannvesen avdeling Lavik/Vadheim, Frode Akse, til Ytre Sogn.

Oppsigelsen ble begrunnet med manglende fremdrift i flere saker, blant annet kjøp av ny brannbil og usikkerhet rundt den videre driften av døgnambulansen i Lavik. Akse sier beslutningen om å fortsette henger sammen med at de ansatte nå opplever økt fremdrift fra kommunen.

Ordfører i Høyanger, Petter Sortland, sier kommunen er glad for avklaringen og viser til at det jobbes både med ny brannbil og med å legge press på Helse Førde i ambulansesaken. Akse håper samtidig at utviklingen kan munne ut i et felles beredskapsbygg i Lavik, som kan huse både brannvesen og prehospitale tjenester.

– Vi er innstilt på å trekke den kollektive oppsigelsen. Nå har det begynt å skje mye i kommunal sammenheng, og ting blir tatt tak i, sier Akse til Ytre Sogn.

Finnmarkssykehuset styrker ambulanseberedskapen i Alta. Den tidligere dagambulansen settes i døgnkontinuerlig drift. Det betyr at Alta fra nå av har tre ambulansebiler operative 24 timer i døgnet, sju dager i uken.

Ifølge assisterende klinikksjef i prehospital avdeling, Jan Arne Moen, har manglende sengeplasser ved stasjonen vært hovedårsaken til at ordningen har latt vente på seg. En ny leieavtale med Helsebadet, like ved ambulansestasjonen, har gjort det mulig å etablere tilstrekkelige soverom for mannskap på døgnvakt.

Tillitsvalgt for Delta i Alta bilambulanse, Lars Clemens, sier til Kronstadposten at dette er en etterlengtet styrking av tjenesten.

– Dette har vi jobbet for i mer enn 20 år. Nå er vi endelig i mål, sier han til avisen.

Uenighet mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge gjør at pasienter nå fraktes rundt 150 meter med ambulanse eller taxi mellom Helsehuset og sykehuset i Harstad. Gangen mellom byggene er ferdig frem til sykehusveggen, men arbeidet står stille på grunn av strid om kostnadsfordelingen.

Ifølge senterleder for drift og eiendom ved UNN, Gina Johansen, skal kommunen dekke hele regningen på rundt 15 millioner kroner. Hun viser til en tomtekjøpsavtale som slår fast at kommunen har ansvar for tiltak som knytter Helsehuset fysisk til sykehuset.

Kommunedirektør Lasse Hagerupsen avviser at dette er avklart. Han sier til NRK at partene ikke har avtalt noe konkret om kostnadsfordelingen, og at dette nå er gjenstand for forhandlinger.

Det svenske arbeidsmiljøverket (Arbetsmiljöverket) retter kraftig kritikk mot Region Gävleborgs arbeidsmiljøarbeid etter ambulansedrapet i Harmånger, der ambulansearbeider Helena Löfgren ble drept. Ifølge SVT Nyheter mener tilsynsmyndigheten at regionen ikke har gjort tilstrekkelige undersøkelser av de bakenforliggende arbeidsmiljøfaktorene.

Arbeidsmiljøverket varsler overtredelsesgebyr på til sammen 300.000 svenske kroner dersom regionen ikke gjennomfører pålagte tiltak. I sitt vedtak skriver Arbeidsmiljøverket at regionen i for stor grad har fokusert på individuelle forhold, og i for liten grad på systemsvikt og forebyggende tiltak.

Videre kritiseres regionen for ikke å ha iverksatt konkrete tiltak som på kort sikt kan redusere risikoen for nye alvorlige voldshendelser mot ambulansepersonell. Arbeidsmiljøverket avviser også regionens henvisning til pasientsekretess, og understreker at arbeidsmiljøloven må oppfylles parallelt med annet regelverk.

Region Gävleborg har frist til 23. februar med å gjennomføre en grundig årsaksanalyse. Dersom dette ikke skjer, kan regionen ilegges et gebyr på 100.000 kroner. Ytterligere 200.000 kroner kan ilegges dersom det innen 23. mars ikke er gjennomført en risikovurdering og utarbeidet en handlingsplan for å forebygge vold og trusler, melder SVT Nyheter.

En mann i 30-årene fra Vestfold er dømt for å ha sendt en alvorlig trussel til ansatte i psykisk helsevern ved Sykehuset i Vestfold. Trusselen ble sendt via Helsenorge i august 2024, og var rettet mot helsepersonell ved klinikk for psykisk helse.

I meldingen skrev mannen blant annet at han ville drepe de ansatte dersom han ikke fikk utredning og behandling. Retten slår fast at meldingen utgjorde en klar og alvorlig trussel mot en særlig utsatt yrkesgruppe, og at den kunne skape frykt blant de ansatte.

Mannen erkjente straffskyld i retten, men forklarte at han var i en vanskelig livssituasjon og angret umiddelbart. Retten la vekt på lang saksbehandlingstid og at mannen nå får oppfølging i helsevesenet og Nav. Straffen ble satt til 24 dagers betinget fengsel med to års prøvetid, skriver Tønsbergs Blad.

Seks ordførere i kommunene rundt Sognefjorden advarer mot planene om å legge ned døgnbemanningen ved ambulansestasjonen i Lavik. I et felles debattinnlegg i Sogn Avis skriver ordførerne i Høyanger, Hyllestad, Gulen, Sogndal, Askvoll og Fjaler at en nedleggelse vil svekke pasientsikkerheten og den prehospitale beredskapen i regionen.

De viser til Helse Førde sin saksutredning og tilhørende risiko- og sårbarhetsanalyser, som ifølge ordførerne dokumenterer lengre responstid, lavere kapasitet og økt sårbarhet i alle alternative løsninger som er vurdert. Spesielt pekes det på risiko for samtidighetskonflikter og betydelig økt responstid ved akutte oppdrag.

Ordførerne ber styret i Helse Førde holde fast ved vedtaket fra 2021 om fullverdig ambulansestasjon i Lavik, og ber om at saken eventuelt utsettes og vurderes på nytt i samarbeid med kommunene.

– Når alle alternativene er dårligere enn dagens løsning, mener vi det er uforsvarlig å gå videre med en nedleggelse, skriver ordførerne i innlegget i Sogn Avis.

Helse Førde vurderer å legge ned døgnbemanningen ved ambulansestasjonen i Lavik. Dersom dette vedtas, vil Høyanger ambulansestasjon få ansvar for hele området fra Balestrand til Hyllestad.

Forslaget har skapt sterke reaksjoner lokalt. Varaordfører i Sogndal, Frode Bøthun, advarer mot økte responstider og mener konsekvensene for innbyggerne i Balestrand og omkringliggende områder ikke er godt nok utredet. Over tusen innbyggere i Sogndal kommune kan bli berørt av endringen.

Ifølge Helse Førde-direktør Arve Varden vurderes tiltaket som del av nødvendige kostnadsreduksjoner. Han sier til Sogn Avis at endringen innebærer risiko for beredskapen, men at helseforetaket mener løsningen er gjennomførbar. Det foretrukne alternativet gir en beregnet innsparing på rundt 5,6 millioner kroner.

Sogndal kommune er ikke formell høringspart i saken, men Helse Førde opplyser at kommunen har vært i dialog med foretaket, og at et eventuelt vedtak skal evalueres i etterkant.

– Det er nok at ambulansen i Høyanger er på oppdrag, så har vi ikke ambulanse. Dette må jo bare legges vekk. Vi får hjerteinfarkt i Balestrand også, faktisk. Da trenger vi ambulanse, sier varaordfører Frode Bøthun til Sogn Avis.

Fremskrittspartiets forslag om døgnåpen PCI-behandling ved Nordlandssykehuset i Bodø og etablering av et nytt PCI-tilbud ved Ålesund sjukehus får trolig ikke flertall i Stortinget, ifølge NRK. SV varsler at partiet neppe vil støtte forslaget, som nå behandles i helse- og omsorgskomiteen.

I dag er det sju sykehus i Norge som tilbyr døgnkontinuerlig PCI-behandling ved akutt hjerteinfarkt. Nordlandssykehuset i Bodø utfører PCI kun på dagtid i ukedager. Utenom åpningstid må pasienter flys til Tromsø, noe som ifølge NRK kan forsinke behandlingen med flere timer. Pasienter i Møre og Romsdal må i dag transporteres til Trondheim for tilsvarende behandling.

Fremskrittspartiet har foreslått å etablere døgnåpent PCI-tilbud i Bodø og et nytt PCI-senter i Ålesund. Forslaget har fått støtte fra blant andre Senterpartiet og Rødt, men SV skriver til NRK at partiet mener det er feil at Stortinget peker ut konkrete sykehus uten en samlet faglig utredning.

Arbeiderpartiet, Høyre og SV har samlet flertall på Stortinget, og kan dermed stanse forslaget. Samtidig har helseminister Jan Christian Vestre bedt Helsedirektoratet utarbeide nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt, noe Frp mener kan brukes til å utsette en politisk beslutning.

Fagmiljøer, blant annet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, har tidligere advart mot at flere PCI-sentre kan gi for lavt pasientvolum og svekket kompetanse. Den norske legeforening skriver i sitt høringssvar at PCI er en høyt spesialisert tjeneste som bør vurderes i sammenheng med den samlede akuttmedisinske beredskapen, ifølge NRK.

Redningsselskapet gjennomførte 767 søk- og redningsoppdrag (SAR) i 2025. Det er en nedgang på nær 14 prosent sammenlignet med året før, da det ble registrert 888 slike oppdrag.

Samtidig økte aktiviteten knyttet til ambulansebåt. Redningsselskapet opererer fire ambulansebåter i Nordland. Disse fartøyene alene stod for 2491 ambulansebåtoppdrag i fjor. Det tilsvarer en økning på over 13 prosent fra året før.

SAR-oppdragene utgjør kun én del av Redningsselskapets virksomhet. Når losoppdrag og ambulansebåtoppdrag tas med, økte det samlede antallet oppdrag fra 9657 i 2024 til 10.167 i 2025. Uten los- og ambulansebåtoppdrag var det derimot en svak nedgang i det totale antallet utrykninger.

Geografisk var det flest oppdrag i Vestfold og Østfold, med henholdsvis 750 og 690 oppdrag i løpet av året. Agder fulgte med 614 oppdrag. Nordland skilte seg ut med høy aktivitet knyttet til ambulansebåttjenesten.

Redningsselskapet peker på at selv om antallet klassiske søk- og redningsaksjoner gikk ned, er behovet for maritim beredskap fortsatt stort. Økningen i ambulansebåtoppdrag understreker betydningen av sjøbasert prehospital tjeneste, særlig i områder med lange avstander og begrenset veiforbindelse.

Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å redusere antall styremedlemmer i fem helseforetak i regionen. Bakgrunnen er krav om effektivisering i statsbudsjettet for 2026.

Styrene i Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuspartner HF og Sørlandet sykehus HF reduseres fra elleve til åtte medlemmer når nye styrer oppnevnes i februar. Totalt innebærer vedtaket 15 færre styremedlemmer i regionen, kommer det fram av en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Flere helseforetak beholder elleve styremedlemmer. Det gjelder Sykehuset Innlandet HF, Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF, som ifølge Helse Sør-Øst står foran store omstillinger.

Skatteetaten mottok over 11.000 tips om feil adresse i Folkeregisteret i 2025. Nå har etaten gjort det enklere å varsle om personer som står registrert på feil bosted, noe som også har betydning for ambulansetjenesten og andre nødetater.

Ifølge Skatteetaten er korrekt adresse avgjørende for at helsevesenet og nødetatene raskt skal finne fram i en nødsituasjon. Feil opplysninger kan føre til tap av verdifull tid når ambulanse eller andre ressurser rykker ut.

– Hvis vi ikke har riktig adresse på befolkningen, kan dette få store konsekvenser. For eksempel er det viktig for helsevesenet og nødetatene å vite hvor du bor, slik at de ikke mister verdifull tid i en nødsituasjon, sier avdelingsdirektør Roar Sellevoll.

Både offentlige virksomheter og privatpersoner kan melde fra om avvik i Folkeregisteret. Skatteetaten understreker at flytting skal meldes senest åtte dager etter at man har flyttet, og at det er gratis å gjøre dette direkte via Skatteetaten eller Posten.

Foreløpige tall fra Redningsselskapet viser at 49 personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i 2025. Det er en nedgang på 48 prosent sammenlignet med 2024, da 95 personer omkom. Nedgangen er den største som er registrert siden Redningsselskapet overtok den nasjonale drukningsstatistikken i 2017.

– Nedgangen i 2025 er positiv, men den forplikter. Skal vi klare å holde drukningstallene nede over tid, må det forebyggende arbeidet styrkes og videreføres, sier fagsjef for drukningsforebygging Tanja Krangnes.

Som tidligere år er menn og eldre mest utsatt. 88 prosent av de omkomne var menn, og 57 prosent var 61 år eller eldre. Ingen barn under sju år mistet livet i drukningsulykker i 2025, for første gang siden 2018. Juli var måneden med flest drukningsulykker, mens resten av året hadde uvanlig lave tall.

Vestland hadde flest drukningsulykker med 11 omkomne, mens den største nedgangen kom i Agder, der antallet sank fra 21 i 2024 til fem i 2025.

Janne T. Morstøl fratrer som administrerende direktør i Bliksund. Fra 1. februar 2026 tiltrer hun som leder for Innovasjon Norges kontor i Paris. Det opplyser Bliksund i en pressemelding.

Morstøl begynte i Bliksund i 2020 og har vært administrerende direktør siden 2021. I denne perioden har selskapet vokst fra å være en norsk leverandør hovedsakelig rettet mot ambulansetjenesten, til å levere digitale løsninger til rundt 3000 kunder i 30 land. Bliksund har i dag kontorer i Norge, Danmark, Nederland, Vietnam, Storbritannia og Frankrike. Selskapet har gjennomført tre oppkjøp, og de årlige gjentakende inntektene har økt fra 20 millioner kroner til over 100 millioner kroner.

– Det har vært et privilegium å lede Bliksund gjennom en spennende periode med internasjonal vekst og skalering. Jeg har stor tro på selskapets videre utvikling, sier Morstøl i pressemeldingen.

Styreleder Thomas Bill Revland trekker fram at selskapet under Morstøls ledelse har gått fra å levere digitale verktøy primært til prehospital sektor i Norge, til å tilby løsninger for nødetater globalt, inkludert ambulanse, brann og redning, politi, samfunnssikkerhet og forsvar.

Martin Kasseth tiltrer som konstituert administrerende direktør. Han har vært Chief Product Officer i Bliksund siden 2021, og styret starter nå arbeidet med å rekruttere en permanent toppsjef.

Et ambulanseoppdrag ved Akershus universitetssykehus endte i konflikt da ambulansepersonell ble ringt opp av en lege 43 minutter etter at en pasient med brystsmerter var levert. Ifølge en avviksmelding skal legen ha anklaget ambulansepersonellet for å være ukollegiale og kommet med ufine kommentarer i telefonsamtalen, skriver Romerikes Blad.

Avisen skriver at ambulansepersonellet hadde insistert på innleggelse, mens legen mente pasienten burde vært kjørt til legevakt. Ledelsen i ambulansetjenesten reagerer sterkt på legens opptreden og omtaler samtalen som uakseptabel. Samtidig får ambulansepersonellet støtte både fra egen ledelse og fra sykehuset, som slår fast at det var riktig å frakte pasienten til sykehus.

Statsforvalteren i Agder har opprettet en ny tilsynssak mot en jordmor på Sørlandet etter hjemmefødsler i privat regi, melder NRK. Jordmoren risikerer å miste autorisasjonen dersom saken ender med administrativ reaksjon fra Statens helsetilsyn.

Ifølge NRK er dette andre gang jordmoren granskes. I den første tilsynssaken fra 2020 konkluderte Statsforvalteren med uforsvarlig behandling, etter at hun ventet flere timer med å sende en fødende kvinne til sykehus da det oppsto komplikasjoner. I den saken ble ambulanse rekvirert av sykehuset, etter at jordmoren opprinnelig hadde planlagt å transportere kvinnen i egen bil.

NRK skriver at jordmoren valgte å kjøre etter ambulansen i privatbil i stedet for å være med under transporten. Underveis fikk kvinnen blødninger, og ambulansen måtte stanse slik at jordmoren kunne bistå. Hun får også kritikk for at det ikke var lagt veneflon før transport, noe Statsforvalteren mener innebar at nødvendig medisinsk beredskap ikke var sikret under ambulanseoppdraget.

Den nye tilsynssaken ble åpnet etter at Sørlandet sykehus sendte en bekymringsmelding i april i fjor, også denne knyttet til hjemmefødsel, opplyser NRK. Statsforvalteren har varslet at saken vil bli vurdert i sammenheng med den tidligere tilsynssaken. Jordmoren har sagt opp sin stilling ved sykehuset, men driver fortsatt privat virksomhet som hjemmejordmor, ifølge NRK.

Helse Sør-Øst har besluttet å etablere nye landingsplasser for redningshelikoptrene SAR Queen ved tre sykehus utenfor Oslo. Landingsplassene skal bygges i tilknytning til pågående og planlagte sykehusprosjekter i regionen.

De nye landingsplassene kommer ved Sykehuset Østfold på Kalnes, Sørlandet sykehus i Kristiansand og ved det planlagte Mjøssykehuset i Innlandet. Sammen med eksisterende og planlagte landingsplasser i Oslo vurderer Helse Sør-Øst at dette gir tilstrekkelig regional kapasitet for redningshelikoptre, ifølge helseforetaket.

SAR Queen har vært i operativ drift fra redningshelikopterbasen på Rygge siden desember 2023. Det er allerede etablert landingsplasser ved Rikshospitalet og Ullevål, og det planlegges nye landingsplasser ved Aker og Rikshospitalet i forbindelse med nybyggene der, opplyser Helse Sør-Øst.

Det er også gjennomført prøvelandinger med SAR Queen ved Sykehuset Telemark i Skien og Sykehuset i Vestfold i Tønsberg. Helse Sør-Øst vurderer at den regionale kapasiteten er tilstrekkelig uten å oppgradere landingsplassene ved disse sykehusene.

Helseforetaket peker samtidig på at SAR Queen er store helikoptre og at etablering av landingsplasser er kostnadskrevende. De mindre luftambulansehelikoptrene kan lande langt flere steder og står for hoveddelen av pasienttransporten i luften. Denne tjenesten skal også styrkes, blant annet gjennom etablering av en ny helikopterbase i Elverum, ifølge Helse Sør-Øst.

Minst fire personer ble drept og flere skadet da Russland natt til fredag gjennomførte et omfattende luftangrep mot Kyiv og Lviv, melder Dagbladet og TV 2, med henvisning til ukrainske myndigheter og NTB.

Ifølge Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko ble en akuttmedisiner drept da en boligblokk i Kyiv ble truffet av droner i to omganger. Akuttmedisinsk personell var på stedet for å hjelpe sivile da det andre angrepet traff, opplyser Klitsjko, gjengitt av Dagbladet.

Angrepene førte også til store ødeleggelser på kritisk infrastruktur, med strøm- og vannbrudd i deler av hovedstaden. Rundt halvparten av Kyivs boligbygg skal ha vært uten varme som følge av angrepet, ifølge TV 2, som siterer lokale myndigheter.

Russland har bekreftet at de brukte hypersoniske Oresjnik-missiler i nattens angrep, ifølge det russiske forsvarsdepartementet, meldt av TV 2. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha omtaler angrepet som en alvorlig trussel mot europeisk sikkerhet og varsler at allierte vil bli informert, skriver Dagbladet.

Sigurd Mydske disputerer 29. januar 2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Active external rewarming in prehospital accidental hypothermia. Avhandlingen tar for seg hvordan nedkjølte pasienter best kan behandles utenfor sykehus, særlig i ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten og redningstjenesten, skriver Universitetet i Bergen på deres nettside.

Funnene viser at aktiv tilførsel av varme bidrar mindre enn forventet til å øke kjernetemperaturen, men kan redusere ytterligere temperaturfall ved bevegelse, såkalt «afterdrop». Studien peker også på at bruk av dampsperre som innerste lag ved innpakking kan gi raskere oppvarming av hud og bedre effekt av øvrige materialer. Samtidig advares det mot at enkelte varmetepper kan bli så varme at de kan gi brannskader dersom de legges direkte på huden.

Avhandlingen bygger på fire arbeider fra tre studier med utgangspunkt i Haukeland universitetssjukehus, inkludert to randomiserte kontrollerte studier og én laboratoriestudie.

Sykehuset Innlandet har hevet beredskapen ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer til grønt nivå, melder Oppland Arbeiderblad. Opptrappingen skjedde fredag 2. januar, og situasjonen vurderes fortløpende videre. Det bekrefter Eivind Opsahl, som er midlertidig avdelingssjef for akuttmedisin ved de to sykehusene.

Bakgrunnen er høyt pasientbelegg og stor tilstrømning av både medisinske og kirurgiske pasienter. Grønn beredskap er et nivå over ordinær drift og innebærer økt ledelsesberedskap når hendelser ikke kan håndteres innenfor vanlige rammer. Enkelte funksjoner kan også forsterkes, ifølge informasjon på helseforetakets egen hjemmeside. Opsahl opplyser til Oppland Arbeiderblad at det allerede er gjort flere tiltak, blant annet endringer i pasientflyten mellom sykehusene i regionen, bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten og bemanningsmessige grep.

– Vi har tatt konkrete skritt for å hjelpe på situasjonen, sier Opsahl til Oppland Arbeiderblad.

Ambulansepersonell i Sandviken varslet politiet natt til mandag etter at det ble avfyrt fyrverkeri mot ambulansen de rykket ut med. Politiet har sikret spor på stedet, og det er opprettet anmeldelse for sabotasje mot blålysvirksomhet.

Hendelsen skjedde like før klokken 01.00. Ingen personer er så langt pågrepet. Det melder TV4.se.

Foreløpige tall viser at 111 personer mistet livet på norske veier i 2025. Det er en kraftig økning fra året før, da 87 mennesker omkom i trafikken. Ifølge Trygg Trafikk gjør utviklingen det krevende å nå det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i trafikken innen 2030.

I desember alene omkom ni personer. Ser man året under ett, er menn sterkt overrepresentert i ulykkesstatistikken. Av de 111 omkomne var 94 menn og 17 kvinner. Ikke siden 2016 har så mange menn mistet livet i trafikken.

– Det er trist å se at vi igjen har en betydelig økning i antall drepte. Det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i 2030 skal holde hardt med denne utviklingen i feil retning, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Trygg Trafikk peker på at menn kjører mer enn kvinner og tilbringer flere kilometer bak rattet hvert år. Samtidig viser tidligere dybdeanalyser at for høy fart etter forholdene, uoppmerksomhet, ruspåvirkning og manglende førerdyktighet ofte er medvirkende faktorer i dødsulykker.

– Det er for tidlig å si hva som førte til dødsulykkene i 2025, men erfaringene fra tidligere år gir grunn til bekymring, sier Johansen.

Nesten halvparten av de omkomne i 2025 var trafikanter uten beskyttende karosseri. Ubeskyttede trafikanter utgjorde 47 prosent av de drepte. Antallet omkomne syklister økte til 11, mens 10 fotgjengere mistet livet. I tillegg omkom fire personer på ATV og to på elsparkesykkel.

Antallet motorsykkelulykker gir også grunn til bekymring. I 2025 mistet 24 MC-førere livet. Siden 2022 har antallet MC-drepte ligget stabilt høyt, rundt 20 personer årlig.

Det var store fylkesvise forskjeller i ulykkestallene. Vestland hadde flest trafikkdrepte med 16 personer, etterfulgt av Innlandet med 14. Finnmark og Østfold hadde færrest, med henholdsvis to og tre omkomne.

Kraftig uvær og strømbrudd førte i helgen til at Helgelandsbrua ble stengt, etter at vindvarslingsanlegget sluttet å fungere. For å sikre at ambulanser likevel kunne krysse brua, stilte Alstahaug brannvesen med tankbil og eskorterte ambulansebilene side om side over brua.

Ifølge iSandnessjøen fungerte tankbilen som et skjold mot vindkast på over 30 meter per sekund. Brannvesenet gjennomførte totalt seks eskorteoppdrag lørdag, blant annet mellom Mosjøen, Leirfjord og Sandnessjøen. Ordningen er etablert prosedyre og ble koordinert via AMK-sentralen.

Enhetsleder i Ytre Helgeland Brann og Redning opplyser at eskorteringen ikke gikk på bekostning av øvrig beredskap, og understreker at tiltaket er viktig for å opprettholde akuttberedskapen når værforholdene gjør normal trafikk uforsvarlig.

Fra 1. januar 2026 blir ketamin og esketamin ført opp på den norske narkotikalisten. Bakgrunnen er økende beslag og ulovlig bruk, både i Norge og internasjonalt. Endringen innebærer strengere kontroll med import, eksport og medbringelse på reise.

For forskrivere endres ikke regelverket. Ketamin og esketamin forblir i reseptgruppe A og kan fortsatt brukes i medisinsk behandling, blant annet innen anestesi, akuttmedisin og psykiatri. Samtidig får stoffene formelt narkotikastatus. Esketamin er en variant av ketamin som brukes som legemiddel, blant annet i behandling av pasienter med behandlingsresistent depresjon, og gis under tett medisinsk oppfølging.

Innføringen skjer parallelt med at norsk spesialisthelsetjeneste har åpnet for bruk av ketamin ved behandlingsresistent depresjon. Dette har utløst debatt om balansen mellom behovet for innovativ behandling og risikoen for misbruk, skriver Healthtalk.

Nordlandssykehuset følger situasjonen tett etter at Leknes lufthavn ikke kan ta imot ambulansefly som følge av ødelagte vindmålere etter uvær.

Ifølge beredskapssjef Janne Sofie Øyesvold ivaretas akuttberedskapen foreløpig ved at redningshelikopteret SAR Queen kan lande, og ved behov kan ambulansefly benytte Svolvær lufthavn. Hun opplyser at situasjonen per nå er rolig, men at beredskapen vil bli trappet opp dersom antall hendelser øker.

Leknes lufthavn ventes å være stengt i flere dager. Flyplassen kan fortsatt ta imot helikoptre, men verken rutefly eller ambulansefly kan lande. Helse Nord opplyser at det søndag ettermiddag ikke var registrert driftsforstyrrelser i helsetjenesten, og at det derfor ikke er iverksatt egne tiltak, skriver Lofot-Tidende.

Helse Nord har satt av midler til videre drift av vandrende blodbank i Finnmark gjennom hele 2026. Det opplyser spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Helse Nord, Bent-Ove Jamtli til Sykepleien.

Ordningen videreføres i Alta, Vadsø og Berlevåg, og gjør det mulig å gi nødblod lokalt ved akutte situasjoner når transport til sykehus tar tid eller luftambulanse ikke kan benyttes. Også Longyearbyen på Svalbard har vandrende blodbank.

Sykepleien skriver at Helse Nord har samtidig varslet at konseptet skal gjennom en helhetlig vurdering, og peker på behovet for en mer langsiktig og forutsigbar finansieringsordning.

Ambulanseforum har nylig omtalt hvordan Karasjok er neste kommune ut med egen vandrende blodbank, etter et omfattende arbeid med rekruttering, opplæring og kvalitetssikring av frivillige nødblodgivere og tappere i lokalsamfunnet.

En mann i 20-årene er tiltalt for brudd på strålevernloven etter at han i juli skal ha rettet laserlys mot et ambulansehelikopter i Bergen. Ifølge tiltalen ble helikopterbesetningen utsatt for risiko for blending og distraksjon under flyging.

Samme dag ble også flere sivile fly på vei til og fra Bergen lufthavn Flesland truffet av laserlys. Lufthavndirektør Helge Eidsnes har tidligere uttalt at slike handlinger kan sette flysikkerheten, samt liv og helse, i alvorlig fare.

Saken er berammet for Hordaland tingrett i mars, melder NRK.

Antallet varsler om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten har mer enn doblet seg siden 2020. I fjor mottok Statens helsetilsyn 2011 varsler, melder NRK. Mange av hendelsene kunne vært unngått, ifølge Helsetilsynet.

NRK skriver at en ny rapport peker særlig på utfordringer i den prehospitale delen av helsetjenesten, inkludert legevaktsentraler og AMK. Hvert år mottar AMK om lag 800 000 henvendelser, mens legevaktene håndterer over tre millioner. I fjor førte rundt 150 av disse til varsler om alvorlige hendelser.

Helsetilsynet identifiserer tre gjennomgående sviktområder. For det første misforståelser mellom innringer og operatør, der viktig informasjon ikke fanges opp eller tolkes feil. For det andre overses tegn på alvorlig sykdom, ofte omtalt som «røde flagg». I halvparten av fjorårets varslingssaker var slike tegn ikke fanget opp. For det tredje forsvinner kritisk informasjon i samhandlingen mellom ulike deler av tjenesten, som mellom AMK og legevakt.

Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, sier til NRK at forbedringsarbeidet må rettes mot systemene rundt operatørene, ikke bare individene. Hun peker på behov for bedre bemanning, mer stabile stillinger, tydeligere nasjonale standarder og bedre tekniske løsninger for informasjonsdeling i den medisinske nødmeldetjenesten.

Ifølge Helsetilsynet betyr økningen i varsler ikke nødvendigvis at det skjer flere alvorlige hendelser, men at varslingsplikten er bedre kjent. Samtidig understrekes det at mange av hendelsene kunne vært forebygget gjennom bedre systemer, kompetanse og samhandling i den prehospitale tjenesten.

En nasjonal studie omtalt av NKT-Traume avdekker flere svakheter i helseberedskapen ved norske traumesykehus ved masseskadehendelser og katastrofer. Studien omfatter både traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon, og viser stor variasjon i hvordan beredskapsarbeidet er organisert og fulgt opp.

Ifølge studien mangler mange sykehus formell beredskapskompetanse hos beredskapsansvarlige, og det er begrenset trening og kursing i katastrofemedisin. Kun et mindretall av sykehusene har gjort beregninger av maksimal kapasitet ved større hendelser, såkalt surge capacity, de siste årene.

Undersøkelsen viser også manglende standardisering i arbeidsmetoder under beredskap, ulik praksis for triage ved masseskader og varierende rutiner for beredskapslager og evaluering etter øvelser og reelle hendelser.

Forfatterne konkluderer med at det finnes flere forbedringsområder i helseberedskapen ved norske traumesykehus, og peker på behov for tydeligere nasjonale standarder, minimumskrav og bedre oppfølging av beredskapsarbeidet.

En ny studie basert på data fra det svenske traumeregisteret SweTrau viser tydelige endringer i hvilke typer alvorlige skader som behandles ved store svenske traumesentre. I perioden 2013–2021 økte andelen pasienter utsatt for penetrerende vold fra 12,4 til 19,6 prosent ved Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm og Akademiska sjukhuset i Uppsala. Samtidig gikk andelen trafikkrelaterte skader ned.

Studien omfatter 10 587 alvorlig skadde pasienter og viser at økningen i penetrerende vold hovedsakelig skyldes flere kniv- og skuddskader. Overfall økte fra 14,7 til 21,4 prosent i løpet av perioden. Pasienter med penetrerende skader var i gjennomsnitt yngre, oftere menn og hadde lavere skadealvorlighet målt med NISS enn pasienter utsatt for stump vold.

Til tross for økningen i vold forble den samlede tretti dagers mortaliteten relativt stabil gjennom hele studieperioden. Studien viser også at innleggelser på intensivavdeling gikk ned i flere pasientgrupper, særlig fra 2020 og utover. Forfatterne peker på at funnene dokumenterer et skifte i skadeårsakene blant alvorlig skadde pasienter i Sverige, med økende andel voldsskader og færre trafikkulykker.

Studien er publisert som fagfellevurdert artikkel med tittelen Penetrating trauma on the rise – nine-year trends of severe trauma in Sweden, basert på data fra det svenske traumeregisteret SweTrau. Funnene er også omtalt av NKT-Traume.

Prehospital klinikk og Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten er tildelt Nordlandssykehusets Pasientsikkerhetspris 2025 for prosjektet «Trygg akuttmedisin». Prisen ble delt ut under direktørens juletale torsdag.

– Jeg kjenner at jeg er skjelven i knærne. Dette er stort og betyr veldig mye, sa prosjektleder Ragnhild Hegg Bergan da hun mottok prisen.

Pasientsikkerhetsprisen har vært delt ut årlig siden 2013 og går til forbedringsprosjekter som har ført til bedre pasientsikkerhet i Nordlandssykehuset. Årets pris ble delt ut av viseadministrerende direktør Beate Sørslett.

– Jeg vil si vi har mange vinnere her i dag, men årets vinner er en klar favoritt fra brukersiden, sa Sørslett før hun ropte opp «Trygg akuttmedisin» som vinner.

Prosjektet «Trygg akuttmedisin» er et kvalitetsforbedringsprosjekt som skal styrke den akuttmedisinske håndteringen av sepsis, hjerteinfarkt og hjerneslag i hele Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten. Målet er at alle ledd i den akuttmedisinske kjeden, fra hjemmetjeneste og legevakt til ambulansetjenesten, AMK og sykehus, skal arbeide etter standardiserte pasientforløp og en felles kommunikasjonsprotokoll i nødnett.

Prosjektet skal redusere variasjon i praksis, gi mer presis og strukturert beslutningsstøtte og bidra til raskere og tryggere pasientforløp ved tidskritiske tilstander.

Juryen begrunner tildelingen med at prosjektet har bidratt til tydelige praksisendringer på tvers av nivåene i helsetjenesten, hatt bred involvering av samarbeidspartnere og brukermedvirkning, og rettet innsatsen direkte mot faktorer som har betydning for pasientutfall.

Nordlanssykehuset opplyser på deres nettside at totalt var fem prosjekter nominert til årets pris. I fjor gikk Pasientsikkerhetsprisen til «Simuleringsdager i Nordlandssykehuset».

Styret i Helse Midt-Norge RHF har besluttet å utsette godkjenningen av konseptfasen og lånesøknaden for nye akuttmottak ved sykehusene i Levanger og Namsos. Saken vil bli behandlet på nytt i løpet av 2026.

Styret anerkjenner at utvidelse og ombygging av akuttmottakene er viktig for videre drift og utvikling av sykehusene i Helse Nord-Trøndelag, men viser til en krevende økonomisk situasjon og begrenset handlingsrom i regionen. Helse Nord-Trøndelag HF bes derfor om å intensivere omstillingsarbeidet gjennom 2026 for å oppnå økonomisk balanse og nødvendig bæreevne for investeringene.

En oppdatert konseptrapport skal legges fram for styret i Helse Midt-Norge RHF i oktober 2026, med sikte på investeringsbeslutning og søknad om statlig lån samme år.

Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt å samlokalisere ambulansebiltjenesten i Sømna og Brønnøysund ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland. Vedtaket ble fattet onsdag, med én stemme imot.

I vedtaket understreker styret at det forventes tett dialog og samhandling mellom prehospital klinikk og Sømna kommune om den videre utviklingen av den akuttmedisinske beredskapen i kommunen.

Saken ble behandlet som del av styremøtet i Helgelandssykehuset.

En ung mann er tiltalt for vold mot ambulansearbeider etter en hendelse på et oppdrag i Stavanger i januar. Ifølge tiltalen skal mannen ha tatt tak i armen til ambulansearbeideren og bitt ham, før han deretter forsøkte å bite en gang til uten å treffe.

Forholdet er tiltalt etter straffeloven paragraf 286, som gjelder bruk av vold for å påvirke yrkesutøvelsen til personer i særlig utsatte yrkesgrupper. Strafferammen er inntil tre års fengsel.

Saken er berammet for Sør-Rogaland tingrett i januar, med én rettsdag, melder RA Stavanger.

Fra 1. januar 2026 slår avdeling for DPS Sunnmøre sammen ACT- og allmennteamene i både Volda og Ålesund. De nye teamene skal arbeide etter FACT-modellen, som innebærer fleksibel og aktiv oppsøkende behandling.

Helse Møre og Romsdal opplyser at sammenslåingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene og tydeligere ansvar for pasientforløpene til pasienter med psykoselidelser. Omstillingsarbeidet har pågått siden august, og beslutningen ble tatt i starten av november.

Foretaket understreker at ingen pasienter mister tilbudet sitt ved årsskiftet. Overgangen til FACT-modellen skal skje gradvis, men kan på sikt føre til endringer i omfanget eller nivået på enkelte tjenester. Samtidig vil Klinikk for psykisk helsevern og rus si opp samarbeidsavtalene om kommunal medbetalingsplikt fra 1. januar 2026.

Etter et skriftlig spørsmål fra Fremskrittspartiets Anette Carnarius Elseth slår helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fast at regjeringen ikke vil åpne for særskilte unntak fra taushetsplikten som gir politiet tilgang til informasjon om pasientutfall etter livreddende innsats. Spørsmålet ble reist med bakgrunn i politiets behov for læring og bearbeiding etter psykisk belastende hendelser, der helsevesenet overtar pasienten.

I sitt svar viser Vestre til at pasientopplysninger er underlagt streng taushetsplikt etter helsepersonelloven, og at adgangen til å dele slike opplysninger er snever. Regjeringen har nylig foreslått endringer i regelverket om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger, men ingen av forslagene åpner for deling med politiet i situasjoner som de Elseth beskriver. Ministeren understreker at han ikke har planer om å igangsette nytt lovarbeid for et slikt unntak.

Vestre peker samtidig på at pasienter eller pårørende kan samtykke til deling av opplysninger. Og at spørsmål om informasjonsutveksling kan tas opp i lokalt samarbeid mellom politi og helsetjeneste. Han viser også til at læring og bearbeiding kan gjennomføres på systemnivå uten deling av personidentifiserbare opplysninger, blant annet gjennom anonymisert informasjon og faglig oppfølging fra helsepersonell.

Les spørsmål og svar i sin helhet (ekstern lenke til Stortinget)

Finnmarkssykehuset HF styrer mot budsjettbalanse i 2025 etter et positivt resultat på 12,7 millioner kroner i november. Det er fjerde måned på rad med overskudd, og prognosen per november tilsier økonomisk balanse ved årets slutt.

Ifølge foretaket er det samlede negative resultatet for 2025 redusert til minus 16,3 millioner kroner, en forbedring på nær 68 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Redusert innleie fra bemanningsbyråer og lavere driftskostnader trekkes fram som viktige årsaker.

Samtidig rapporteres det om kortere ventetider, færre fristbrudd og økt aktivitet. Antallet langtidsventende pasienter er redusert betydelig, og flere pasienter får behandling gjennom digitale konsultasjoner. Finnmarkssykehuset omtaler i en pressemelding utviklingen som den beste økonomiske situasjonen siden 2016, og peker på 2026 som et år for konsolidering og videre utvikling.

Hjelpeaksjonen «Håp for ukrainere» sender en ambulanse fra Gjøvik til Ukraina, der den skal knyttes til et lokalt sykehus i Lviv-regionen. Det melder Telen.

Ambulansen er kjøpt for 106 000 kroner ved hjelp av et lån fra en anonym, lokal bidragsyter. Ifølge aksjonsleder Ragnar Engebretsen er kjøretøyet i god stand og har fortsatt lang levetid, til tross for høy kjørelengde. Tidligere har aksjonen også sendt både brannbil og tankbil til Ukraina.

Hjelpesendingen går fra Notodden i januar, og i tillegg til ambulansen tas det med nødhjelpsutstyr og klær til sivile i krigsrammede områder, skriver Telen.

Helse Møre og Romsdal må kutte 410 millioner kroner i 2026 for å få økonomien i balanse. Det går fram av saksdokumentene til styremøtet 17. desember, som NRK omtaler.

Ifølge oversikten skal Klinikk for prehospitale tjenester redusere bemanningen med sju årsverk neste år. Kuttene skjer i en situasjon der tillitsvalgte allerede peker på marginal bemanning og høy belastning i flere deler av helseforetaket. Totalt planlegges det å spare 275 årsverk på tvers av klinikkene i 2026.

Administrerende direktør Olav Lødemel advarer om at det fortsatt mangler konkrete tiltak for deler av innsparingene, og at risikoen er høy for ytterligere grep dersom målene ikke nås, melder NRK.

En beruset mann ble søndag formiddag innbrakt til arrest på Eg i Kristiansand etter å ha forstyrret ambulansepersonell under arbeid med en pasient.

Ifølge politiet skal mannen ha opptrådt forstyrrende mens ambulansepersonell utførte oppdraget. Han blir anmeldt for ordensforstyrrelse, opplyser operasjonsleder Ronny Aateigen Andersen i Agder politidistrikt til Avisen Kristiansand.

Forprosjektrapporten for nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus Kristiansand er ferdigstilt og legges fram for styrebehandling 18. desember. Administrerende direktør Nina Mevold anbefaler at prosjektet videreføres og at Helse Sør-Øst bes om lånefinansiering.

Ifølge Sørlandet sykehus er prosjektet innenfor kostnadsrammen og gir løsninger som styrker pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og samhandling mellom akuttfunksjonene. Akuttbygget skal samlokaliseres med Kristiansand kommunes helsehus, med ferdigstillelse planlagt i mai 2029.

Forprosjektet viser at byggeperioden blir seks måneder lengre enn tidligere antatt, blant annet fordi byggingen skal skje parallelt med ordinær drift i sykehuset. Den totale prosjektkostnaden er beregnet til 1839 millioner kroner, innenfor en styringsramme på 1884 millioner kroner.

Direktoratet for medisinske produkter advarer mot risiko for alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall, dersom traneksamsyre ved en feil gis intratekalt eller epiduralt. Legemiddelet er kun godkjent til intravenøs bruk.

Ifølge direktoratet har det forekommet tilfeller der traneksamsyre er blitt forvekslet med lokalbedøvelse til injeksjon og gitt via feil administrasjonsvei. Slike feil har ført til alvorlige pasientskader, forlenget sykehusinnleggelse og dødsfall. Rapporterte bivirkninger inkluderer sterke smerter, kramper, generaliserte anfall og hjertearytmier.

Preparatomtale og pakningsvedlegg er nå oppdatert med tydeligere advarsler. I tillegg er det sendt ut et «Kjære helsepersonell»-brev til anestesileger, anestesisykepleiere, sykehusapotek og sykehusfarmasøyter. Direktoratet understreker behovet for tydelig merking av sprøyter med teksten «kun til intravenøs bruk» og at traneksamsyre oppbevares atskilt fra lokalanestetika for injeksjon.

Direktoratet for medisinske produkter oppfordrer helsepersonell til å utvise stor forsiktighet ved håndtering og administrering av traneksamsyre, og til å melde mistenkte bivirkninger for å sikre kontinuerlig overvåking av legemidlets nytte og risiko. Les mer hos Direktoratet for medisinske produkter.

Ambulanser i USA blir stjålet oftere enn før, og nye hendelser viser at situasjonen har blitt mer alvorlig. Ifølge EMS1 skjer det nå i snitt et tyveri omtrent annenhver uke. De siste tilfellene omfatter blant annet stjålne ambulanser med både pasienter og ambulansearbeidere i bakrommet, bilforfølgelser med skudd, og ulykker som har ført til skader og omfattende materielle ødeleggelser.

I Michigan ble en ambulanse tatt fra et skadested mens både en paramedic og en pasient var inne i bilen. I Illinois ble en stjålet ambulanse forfulgt av politiet under live skuddveksling før den krasjet. Hendelser i Oklahoma, South Carolina, Tampa og San Diego viser samme mønster, at kjøretøy tas mens de står åpne, ubevoktet og med motoren i gang.

Ifølge EMS1 er tekniske løsninger som startsperrer, automatisk låsing, nøkkelfri immobilisering og krav til at fører må være beltefestet for å starte kjøretøyet både rimelige og tilgjengelige. Flere amerikanske fagmiljøer mener derfor at manglende sikring av ambulanser nå er i ferd med å bli et spørsmål om systemsvikt, ikke enkelthendelser.

En 26 år gammel mann er dømt til 18 års fengsel for drapet på ambulansearbeider Helena Löfgren i Harmånger i september. Det melder svenske medier, blant dem TV4, Vårdfokus og Sveriges Radio.

Mannen ringte selv nødnummeret og ba om hjelp. Til tross for at han tre dager tidligere hadde angrepet ambulansearbeider Per Brinkberg med et baseballbat, ble det sendt en ambulanse uten politifølge. Da Helena Löfgren og en kollega kom til boligen hans, gikk mannen til angrep med kniv. Löfgren døde av skadene.

Hälsinglands tingsrätt dømte mannen til 18 års fengsel for drap og for vold mot tjenestemann etter angrepet på Brinkberg. Retten viser til at det ikke kunne bevises at han fullt ut handlet med hensikt om å drepe, og gav derfor tidsbestemt straff i stedet for livstid.

Drapet har rystet svensk beredskapstjeneste. Ambulansförbundet mener hendelsen kunne vært unngått og etterlyser et system for å flagge farlige pasienter. Per Brinkberg sier til Vårdfokus at han er preget av hendelsen og kritisk til at informasjon om den tidligere volden ikke ble videreformidlet.

Sveriges Radio melder at ambulansearbeider Tobias Andersson i Mariestad er fornøyd med straffeutmålingen, men at saken har gjort ham mer forsiktig på oppdrag.

Justis- og beredskapsdepartementet har forlenget opsjonsfristen for kjøp av flere AW101 SAR Queen-redningshelikoptre med to måneder. Ifølge pressemeldingen skal forlengelsen sikre tid til å vurdere alle alternativer og kostnader knyttet til redningshelikopterbasen i Tromsø.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har tidligere understreket at det haster å få militære redningshelikoptre på plass ved basen, som i 2021 ble vedtatt overført til Forsvaret.

Luftambulansedagene 2026 arrangeres i midten av mars i Oslo, med totalforsvar og beredskap som hovedtema. Luftambulansetjenesten HF og Oslo universitetssykehus står bak konferansen, som samler aktører fra nødetater og helsetjenesten i en tid preget av økt usikkerhet.

Programmet inneholder innlegg fra blant andre helsedirektør Cathrine Marie Lofthus om helseberedskap i krise og krig, og Jonny Brodersen fra Helse Nord om beredskap i en mørkere verden. Det blir også operative og medisinske parallellseksjoner, med temaer som fysiologistyrt AHLR og bruk av tvang på luftambulanseoppdrag.

Konferansen er gratis, men krever påmelding, og arrangørene minner i en oppdatering på Luftambulanse.no om at fjorårets arrangement ble fulltegnet.

En ambulanse fikk flere punkteringer etter å ha kjørt på kantstein langs Knudstadveien ved Skoppum mandag kveld. Det opplyser Sør-Øst politidistrikt. Politiet bistod med trafikkregulering mens bilberger var på vei. Gjengangeren skrivar at ifølge operasjonsleder Vegard Dale Møane var situasjonen avklart innen en halv time, og hendelsen får ingen videre oppfølging.

Fritt Ukraina har levert to fullt utstyrte medisinske containere til ukrainske styrker. Enhetene er utviklet av Podtown i samarbeid med Ferno Norden Military og Fritt Ukraina, og skal gi trygg, kirurgisk behandling svært nær frontlinjen der både militære enheter og feltsykehus er utsatt for artilleri og presisjonsangrep.

Containerne fungerer som mobile akuttmottak som tåler trykkbølger, fragmentering og ekstreme temperaturer. De kan kamufleres, graves ned og operere off-grid i flere døgn. Innvendig er de utstyrt for både kirurgi og akutt stabilisering, med ventilasjon, strømforsyning, oksygen, lys og monitoreringsutstyr. Målet er å redusere tiden fra skade til behandling, noe som kan være avgjørende for overlevelse.

Flexipod-enhetene er ISO-standardiserte, hurtig deployerbare og bygget i materialer som er testet for å motstå både brann og militære belastninger. De to containerne inngår nå i evakueringskjeden mellom TCCC-behandling (Tactical Combat Casualty Care) på skadestedet og kirurgi lenger bak.

Løsningen er utviklet etter behov meldt fra ukrainske sanitetsteam. Den ene containeren er finansiert av supportere i Sportsklubben Brann, den andre av Leif og Lucy Høegh Stiftelse. Begge er bestilt av det ukrainske forsvaret og levert som del av Fritt Ukrainas hundrede leveranse.

Fagbladet minner om hvilke rettigheter som gjelder i jule- og nyttårsturnusen. Når julaften og nyttårsaften faller på en onsdag, utløses helligdagstillegg fra klokken 12 for ansatte i avtaler som KS, Spekter Helse og flere Virke-avtaler. Ordinært arbeid på helligdag, eller fra klokken 12 på julaften og nyttårsaften, gir 133,3 prosent tillegg.

Noen avtaler, som NHOs pleie- og omsorgsoverenskomst, gir 100 prosent tillegg. Lokale særavtaler kan ligge høyere, og tillitsvalgte kan gi oversikt over hva som gjelder lokalt.

Sykefravær på røde dager kan gi rett på sykelønn inkludert tillegg, dersom tariffavtalen åpner for det. For andre arbeidstakere gjelder folketrygdens regler med eventuelle arbeidsgiverordninger.

Arbeidsmiljøloven slår fast at den som jobber en søndag eller helligdag, skal ha fri den neste. Julaften og første juledag regnes som ett helligdagsdøgn, og gir derfor ikke automatisk rett til fridag første juledag. Det kan også være mulig å jobbe flere røde dager på rad dersom arbeidsplassen bruker gjennomsnittsberegning av røde dager over et halvt år, skriver Fagbladet.

Redningsselskapet registrerte to drukningsulykker i november. Hittil i år har 47 personer omkommet i drukning i Norge, betydelig færre enn de 90 som hadde omkommet på samme tidspunkt i fjor.

I Solund i Vestland ble en mann i 90-årene funnet død i sjøen etter sannsynlig fall fra kai. I Mosjøen i Nordland ble en 15 år gammel gutt funnet omkommet i elva Vefsna etter en leteaksjon.

Drukning etter fall fra land og fritidsbåt dominerer i vintermånedene, og tre av fire som omkommer er alene når ulykken skjer. Redningsselskapet advarer spesielt glatt føre, mørke og iskaldt vann gjør små feilskritt farlige.

Datatilsynet konkluderer med at journalløsningen Helseplattformen har vesentlige mangler i både organisering og tekniske løsninger. Etter et tilsyn i 2024 varsles det nå et formelt pålegg om retting.

Tilsynet avdekker brudd på flere krav i personvernregelverket, blant annet uklare ansvarsforhold, mangler i styringssystemet og tekniske svakheter. Helseplattformen AS, som har behandlingsansvaret for løsningen, må utarbeide en plan for hvordan feilene skal rettes.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen, særlig helseforetakene, har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier Datatilsynets direktør Line Coll på nyhetssiden til Datatilsynet.

Bakgrunnen for kontrollen er en stor mengde avviksmeldinger og bekymringer knyttet til personopplysningssikkerhet. Tilsynet bygger på undersøkelser hos Helseplattformen AS, St. Olavs hospital og Melhus kommune.

Datatilsynet understreker at tilsynet ikke har vurdert forhold som direkte gjelder pasientsikkerhet, som manglende henvisninger. Slike forhold håndteres av Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag.

Dette er foreløpig et varsel om vedtak. Helseplattformen AS kan uttale seg før endelig avgjørelse. Datatilsynet vil samtidig følge opp tekniske forhold som tilgangsstyring, logging og avvikshåndtering.

Stavanger universitetssjukehus (SUS) ligger rundt 200 millioner kroner over budsjettet ved utgangen av oktober, melder NRK. Administrerende direktør Helle Schøyen beskriver situasjonen som svært alvorlig og varsler ekstraordinære tiltak. Ifølge NRK vurderer sykehuset nå ansettelsesstopp, der stillinger ikke blir erstattet når ansatte slutter eller går i permisjon.

Schøyen sier til NRK at en ansettelsesstopp må vurderes fra tilfelle til tilfelle for å sikre at pasientsikkerheten ivaretas. Lønn står for store deler av merforbruket, og SUS peker på at flyttingen til det nye sykehuset på Ullandhaug har bidratt til økte kostnader.

Foretakstillitsvalgt Gunn Elin Rosseland i Norsk Sykepleierforbund viser til over 900.000 timer i overtid og merarbeid hittil i år. Hun mener dette illustrerer behovet for flere ansatte, og advarer om risiko for slitasje og økt sykefravær.

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) mener rammene har vært for svake og ber regjeringen sikre tilstrekkelig finansiering. Styret skal behandle forslaget om ansettelsesstopp 15. desember. Sykehusledelsen forventer noe bedre tall for november som følge av redusert aktivitet og ekstra arbeid knyttet til innflytting i nytt bygg.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har gitt svar på et skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) om rutiner, praksis og kostnader ved bruk av pasientfly mellom Vigra og Værnes.

I svaret viser ministeren til en redegjørelse fra Helse Midt-Norge RHF. Ambulanseflyet på Vigra brukes i hovedsak til å frakte pasienter mellom sykehus i regionen, enten til St. Olavs hospital for spesialisert behandling eller tilbakeføring til lokalsykehus. Bruken vurderes av flylege i Ålesund og/eller på Lørenskog, i samråd med rekvirerende og mottakende avdeling.

I 2024 ble 569 pasienter fraktet med ambulansefly til St. Olavs hospital. Av disse hadde 565 en NACA-skår på 3 eller høyere. 85 prosent hadde skår 4, som er potensielt livstruende. Det var samtidig 536 tilbakeføringer samme år, hvor 506 hadde NACA 3 eller høyere.

Helse Midt-Norge opplyser at pasienter med lavere skår (NACA 1–2) kun fraktes med ambulansefly når andre forhold tilsier det, som tverrsnittskade, langtkommen kreftsykdom eller bruk av hjemmerespirator. Ambulanseflyet av typen Beech B250 King Air har begrenset plass, og medisinsk utstyr prioriteres foran pasientbagasje.

Kostnadene faktureres fra Luftambulansetjenesten HF til de regionale helseforetakene. Innad i Helse Midt-Norge fordeles kostnadene etter en fast nøkkel, og ikke etter faktisk forbruk. St. Olavs hospital betaler mest i regionen.

Ministerens svar viser også at pasientgruppen det gjelder ikke kan benytte rutefly, og at vanlige pasientreiser derfor ikke er et alternativ. I 2024 ble det registrert 2321 pasientreiser med rutefly mellom Vigra og Værnes. Det brukes også buss mellom Ålesund og Trondheim når det er mulig.

Helgelandssykehuset vurderer å flytte ambulansen som i dag er stasjonert i Sømna til Brønnøysund. Forslaget har møtt sterk lokal motstand, og i november samlet et fakkeltog flere hundre innbyggere i protest.

Nå får planene også kritikk fra flere opposisjonspartier på Stortinget. Under spørretimen onsdag blir helseminister Jan Christian Vestre utfordret av Rødts Seher Aydar, Frps Dagfinn Olsen og Senterpartiets Bent-Joacim Bentzen og Kjersti Toppe, melder NRK.

– Målet er at ambulansen blir bevart. Det er det vi ønsker. Jeg håper hvert fall at han tar seg tid til å sette seg inn i saken og ser på ROS-analysen som sier at de prehospitale tjenestene på Sømna blir svekket, sier Bentzen til kanalen.

Ambulansförbundet i Sverige mener det haster med tiltak som kan beskytte blålysansatte bedre. Uttalelsene kommer på dag to av rettssaken mot mannen som er mistenkt for å ha drept ambulansesjukvårdaren Helena Löfgren i Harmånger i september, melder Sveriges Radio.

Sven-Gunnar Lundin fra Ambulansförbundet sier til kanalen at Helenas død trolig kunne vært unngått. Han peker på at en kollega tidligere skal ha blitt mishandlet av den samme mannen uten at dette ble formidlet videre.

– Vi må få på plass flaggingen som vi har snakket om lenge. Sikkerheten må ikke stå over ambulansepersonalets liv, sier Lundin til Sveriges Radio.

Sveriges sosialdepartement har besluttet å sette ned en hurtigutredning som skal gå gjennom hvordan informasjon kan deles mellom regioner, politi og SOS Alarm. Arbeidet skal starte våren 2026.

Lundin og Helenas pårørende ber om at farlige personer kan flagges, slik at lignende hendelser ikke skjer igjen.

Statsforvalteren i Nordland har gjennomført en større test av nødkommunikasjon på tvers av landegrensene i nord. High North Cooperation samlet 25. november nødetater fra Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland for å prøve ut kommunikasjonen mellom landenes TETRA-radionett: Nødnett, Rakel og Virve.

Statsforvalteren i Nordland hadde ansvar for planleggingen. Øvelsen var en funksjonstest uten scenario, der deltakerne først brukte felles talegrupper før de gikk over til nasjonale grupper for å sjekke stabilitet og feilretting.

Fylkesberedskapssjef Asgeir Jordbru sier at god samhandling er avgjørende i nordområdene, og at hendelser ikke stopper ved grensen. Han peker på at kommunikasjon er selve grunnlaget for beredskap.

Det deltok 24 organisasjoner fra helse, brann og redning, politi, regionale myndigheter og nasjonale etater. Øvelsen omtales som vellykket, og mindre tekniske utfordringer følges opp videre.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har startet arbeidet med en nasjonal krigsveileder som skal klargjøre roller og ansvar for kommuner og fylkeskommuner i væpnet konflikt, krigsfare eller tilsvarende situasjoner. Det skriver Sykepleien.

Ifølge Jan Greve, juridisk utredningsleder i DSB, skal veilederen beskrive hvordan kommunene skal ivareta sine oppgaver i krig, inklusive utfordringer knyttet til vertslandsstøtte, militær mobilitet og konsekvenser av potensielle kamphandlinger. Målet er å styrke totalforsvaret lokalt og regionalt.

Vertslandsstøtte omfatter kommunenes rolle når NATO-styrker skal tas imot og videreføres gjennom landet. Styrkene trenger blant annet mat, drikke, strøm og elektronisk kommunikasjon, og all forflytning skjer via kommunene. Det samme gjelder mobilisering av norske styrker.

Sykepleien skriver at DSB har bedt etater om innspill, blant annet om hva som forventes av kommunenes evne til å opprettholde omsorgstjenester i krig. Veilederen som skal være klar sommeren 2026 skal være digital, og hver sektor skal produsere sitt eget faglige innhold.

Vefsn kommune har åpnet sin egen legevaktsentral, ti år etter at kommunen gikk inn i en felles ordning i Sandnessjøen. Helgelendingen omtaler åpningen, der kommunalsjef Karin Ingebrigtsen markerte startskuddet med snorklipping på Vefsn sykehjem.

Prosjektleder Tom Roger Strøm, som har ledet arbeidet det siste året, sier etableringen ble nødvendig etter at Helgelandssykehuset la ned akuttfunksjonene i Mosjøen. Den nye modellen innebærer døgnkontinuerlig bemanning med sykepleiere og egen nattlege, noe Strøm mener gir bedre vurderinger, større trygghet og tettere faglig støtte enn tidligere.

Legevaktsentralen skal også styrke samarbeidet med ambulansetjenesten gjennom felles kurs og trening. Målet er at pasienter kan sluses direkte til legevakt også på dagtid, med planlagt innføring i løpet av 2026.

Strøm understreker at sentralen ikke erstatter de tidligere akuttfunksjonene ved sykehuset, men at den bidrar til bedre pasientflyt, lokal kompetanse og flere arbeidsplasser. Legevaktsentralen har nær åtte årsverk og samarbeider tett med korttidsavdelingen på Vefsn sykehjem, skriver Helgelendingen.

En pasient kontaktet Bodø legevakt om natten og ba om hjelp på grunn av pustevansker. Klokken På morgenen ble pasienten funnet død. Avisa Nordland omtaler saken, som de skriver nå granskes som en grov svikt.

Legevaktens interne gjennomgang viser at operatøren gjorde det som omtales som en alvorlig feilvurdering. I loggen skriver operatøren at samtalen burde vært satt i konferanse med AMK. Legevakta omtaler lydopptaket som sterkt, og operatøren skal ha forstått feilen ved gjennomlytting.

– Jeg gjorde en grov feilvurdering. Jeg burde satt oss i konferanse med AMK, skriver operatøren i loggen, som er gjengitt i regionsavisen.

Pårørende reagerer svært kraftig, og beskriver pasienten som «forkommen, syk, redd og hjelpetrengende». De mener operatøren opptrådte kaldt og anklagende, og peker blant annet på at det ble notert at innringeren hadde «sutrestemme». De mener journalnotatene gir et forvrengt bilde av situasjonen.

Legevaktsjef Raymond Dokmo beklager utfallet og håndteringen av de pårørende. Bodø legevakt har meldt saken til Statens helsetilsyn, og Statsforvalteren har åpnet tilsyn. Det er innført tiltak som utvidet stikkprøvekontroll av lydlogger, med fokus på triage og kommunikasjon.

Legevakta ønsker ikke å kommentere saken ytterligere før tilsynet er avsluttet, skriver Avisa Nordland.

En ambulanse under utrykning kolliderte med en personbil i Arendal lørdag ettermiddag, ifølge politiloggen. Ambulansen fortsatte oppdraget, mens personbilen fikk materielle skader. Det oppsto trafikale problemer på stedet, men det er ikke meldt om personskader.

Politiet rykket ut for å bistå. Bilberging ble varslet, og politiet opplyser at det opprettes sak på forholdet.

Våganavisa har sett tilbake på hvordan ambulansetjenesten i Vågan startet – i en tid da transport av syke var både krevende og improvisert. Før et reelt ambulansetilbud fantes, kunne pasienter bli fraktet i drosje, eller i en sykekurv bak bilen, under åpen himmel. I noen tilfeller ble pasientene sendt med hurtigruten og båret om bord i sykelugar.

På slutten av 1950-tallet ble det kjøpt inn en drosje som kunne fungere som «sjukebil», men først da Røde Kors’ hjelpekorps i Svolvær samlet inn penger til en egen ambulanse, kom det store løftet. Innsamlingen skjedde på mange måter, blant annet ved at frivillige plasserte røde kors på fjelltoppene for kartverket, som betalte for arbeidet.

Resultatet ble en Citroën-ambulanse som ga et markant bedre tilbud til befolkningen. Ifølge sjåfør Gunnar Krane betydde den at pasientene kom fram til sykehuset i live. Røde Kors-redningsgruppen fikk etter hvert flere slike biler, og de var i bruk fram til rundt 1970, da ambulansedriften ble overtatt av private aktører.

Våganavisa trekker fram at disse tidlige ambulansene i stor grad var et resultat av lokal innsats, dugnad og frivillig arbeid. Og at de representerte et viktig steg i utviklingen av prehospital beredskap i Lofoten.

Sykehuset i Vestfold skriver at Helse Sør-Øst har konkludert med at sykehuset ikke trenger å tilrettelegge helikopterplassen i Tønsberg for permanent bruk av redningshelikopter SAR Queen AW101. Dagens løsning, der AW101 lander på Jarlsberg flyplass, vurderes som tilstrekkelig for forsvarlig pasientbehandling.

HSØ viser til at det allerede finnes godkjente landingsplasser for AW101 ved Ullevål og Rikshospitalet, og at nye plasser planlegges ved Mjøssykehuset, Sørlandet sykehus og Sykehuset Østfold. Luftambulansens lettere helikoptre lander fortsatt på helikopterplassen ved SiV.

Ved en testlanding i november 2024 ble det avdekket at omfattende tiltak måtte til for sikre trygg bruk av AW101 ved sykehuset. Plassen er godkjent for bruk ved ekstraordinære hendelser, men vil da kreve særskilte sikkerhetstiltak.

Spesialister i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) kan snart få rett til å forskrive medisiner. Det opplyste helseminister Jan Christian Vestre da han besøkte Sykepleierkongressen i Bergen, skriver Sykepleien.

Forskrivningsretten er tenkt for sykepleiere med masterutdanning og spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie, i såkalt legenær praksis. Det vil si både på fastlegekontor, legevakt og andre steder der sykepleiere jobber tett med lege.

Vestre ber nå Helsedirektoratet utrede hvordan en slik ordning kan innføres på en forsvarlig måte. Målet er bedre tilgjengelighet for pasienter med store og sammensatte behov, og at spesialsykepleiere kan bruke kompetansen sin fullt ut.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen kaller dette en seier for pasientene, og AKS-faggruppeleder Kine Myhre-Nilsen peker på at endringen vil gi sykepleierne større ansvar i hele pasientforløpet, inkludert medisinering og avmedisinering.

Ordningen vil ligne den internasjonale «nurse practitioner»-rollen. Flere i fagfeltet har etterlyst dette i mange år. Spesialist i allmennsykepleie Jan-Eilert Pedersen mener det er på høy tid at dagens delegert praksis blir formalisert.

AKS er den eneste spesialistutdanningen i sykepleie som per i dag har en egen spesialistgodkjenning, ifølge Sykepleien.

Sykehuset Østfold har i november sendt fem utrangerte, men oppgraderte ambulanser til Ukraina. Bilene er hentet fra flere lokasjoner i foretaket og har kjørt rundt 400.000 kilometer. Før avreise blir de kontrollert, reparert og levert komplett med både sommer- og vinterdekk, opplyser assisterende avdelingssjef i prehospital avdeling, Trond Pehrsen, på sykehusets nettsider. Departementet dekker kostnader til kontroll og utbedringer.

Det er andre gangen sykehuset sender ambulanser til Ukraina. I 2023 ble seks biler sendt etter forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere avdelinger ved Sykehuset Østfold har også gitt utstyr og forbruksmateriell som ikke lenger brukes, eller som er av eldre dato. Det gjelder blant annet operasjonsbord, respiratorer, CTG-maskiner, defibrillatorer, pasientløftere og en rekke andre hjelpemidler. En del av utstyret er allerede levert til sykehus og et rehabiliteringssenter i Drohobytsj, mens annet fordeles til blant annet Odessa, Kharkiv og Kherson.

Intensivsykepleier Linda Ribbegårdh samarbeider tett med hjelpeorganisasjonen Direct Help for Ukraine, som frakter utstyret helt frem til mottakerne. Hun forteller at sykehuset vil fortsette å sende utstyr så lenge krigen pågår, og understreker at donasjonene kommer til reell nytte.

Sykehuset Østfold deltar også i MEDEVAC-prosjektet og tar imot pasienter fra Ukraina innen blant annet kreftbehandling og ortopedi. I tillegg bidrar foretaket med opplæring og faglig samarbeid med sykehuset i Rivne.

Styret i Helse Nord har enstemmig vedtatt å regulere lønnen til administrerende direktør Marit Lind opp med 4,2 prosent fra 1. januar 2025. Det framgår av styresak 126-2025.

I 2024 hadde Lind en årslønn på 2.556.000 kroner, i tillegg til annen godtgjørelse på 301.000 kroner og pensjonskostnader på 364.000 kroner. Styret skriver i vedtaket at de er «svært godt fornøyd» med direktørens arbeid, og mener lønnsnivået reflekterer ansvar, arbeidsmengde og kompetanse.

Altinget skriver at Lind har også en avtalt rett til fast stilling i foretaket og en garantilønn på 85 prosent av direktørlønnen dersom hun selv fratrer etter fylte 62 år.

Lederlønningene i helseforetakene har vært gjenstand for kritikk i en periode med stram økonomi. På Stortinget har Arbeiderpartiets parlamentariske leder Tonje Brenna fått gjennomslag for at regjeringen skal gå gjennom utviklingen i lederlønningene. Kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord gikk tidligere i høst frivillig ned over 100.000 kroner i lønn etter offentlig press.

Helsepersonell i Nordsjøen kan nå gjennomføre ultralydundersøkelser direkte på installasjonene, i tett samarbeid med spesialister på land. Det opplyser Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

Løsningen gjør at pasienter kan vurderes og behandles raskere uten å måtte evakueres til land, noe som kan redusere både komplikasjoner og dødsfall.

Prosjektet, utviklet sammen med Equinor, er belønnet med den internasjonale Human Energy Health and Wellbeing Award 2025 på én million dollar. Forskningsarbeidet viser hvordan fjernveiledning og kompetanseheving gir bedre beslutningsstøtte i akutte situasjoner der avstanden til sykehus er stor.

Prosjektet inkluderer også en utdanningssatsing som skal gi flere yrkesgrupper, blant annet paramedisinere og sykepleiere, opplæring i ultralyddiagnostikk. Universitetet i Stavanger melder om stor interesse og planlegger å utvide tilbudet med midlene fra prisen.

Ambulanseforbundet tar til orde for et forbud mot filming av skadede på ulykkessteder, skriver Aftenposten. Bakgrunnen er hendelsen på Jernbanetorget mandag, der en hardt skadet person ble filmet av en folkemengde mens noen lo. Innsatsledere i både brann- og ambulansetaten beskriver filming som et utbredt problem.

Styreleder Silje Ringlund i Ambulanseforbundet mener Norge bør følge Tyskland, hvor det er ulovlig å fotografere på ulykkessteder. Hun peker på hensyn til personvern, sikkerhet og respekt for enkeltmennesket, og anslår at filming forekommer ved flertallet av utrykninger.

Innsatsleder Eirik Håheim Pedersen i Oslo brann- og redningsetat støtter ønsket om bedre folkeskikk, men mener et forbud kan gjøre det vanskelig å dokumentere alvorlige hendelser i offentlig rom. Redaktørforeningen advarer også mot strenge begrensninger og understreker betydningen av dokumentasjon i ettertid, skriver Aftenposten.

Vest-Finnmarkrådet og Øst-Finnmarkrådet ber Stortinget og regjeringen ta over finansieringen av nødsentralen i Finnmark, skriver Radio Nordkapp. Kostnadene har økt betydelig siden samlokaliseringen av 110-, 112- og 113-sentralene i Kirkenes ble etablert i 2020.

Ifølge regionrådene er driftskostnadene beregnet til 27,5 millioner kroner i 2027, opp fra 14,5 millioner i 2020. Økte krav fra DSB til respons, bemanning og utdanning, samt kommunenes ansvar for investeringer i IKT-systemer, har løftet kostnadene med 50 prosent utover prisstigningen.

De peker på at Finnmark er det eneste fylket med tilknytningsplikt, og kommunene kan ikke velge bort deltakelse. Samtidig mener rådene at samlokaliseringen er strategisk viktig, særlig etter krigen i Ukraina og det økte behovet for samvirke mellom nødetater og forsvar.

Regionrådene ber derfor om at staten tar det økonomiske ansvaret, og viser til at Finnmark politidistrikts særskilte rolle ved Schengen-grensen krever nasjonal finansiering, melder Radio Nordkapp.

Finnmarkssykehuset, skriver VG. Hun sier at bemanningen på enkelte vakter ikke er tilstrekkelig, og at personell uten nok trening kan bli hentet inn ved akutte situasjoner i fødsel.

– I aller verste fall kan liv gå tapt, både det nyfødte liv og mor, sier Dagslott til avisen. Hun beskriver en arbeidshverdag der ansatte føler seg utrygge, og hvor teamet i perioder må håndtere flere samtidige fødsler uten tilstrekkelige ressurser.

Kritikken kommer etter at sykehuset har innført tiltak for å effektivisere driften og bruke ansatte på tvers av avdelinger. Dagslott mener dette kan føre til at personer uten nødvendig kompetanse settes inn i krevende situasjoner.

Klinikksjef Tonje Elisabeth Hansen avviser påstandene og sier til VG at kvaliteten ved avdelingen er god, at bemanningen er tilstrekkelig, og at helsepersonell ikke settes til oppgaver de ikke er kvalifisert for. Hun viser også til gode nasjonale kvalitetsresultater og etablert praksis for å skaffe ekstra personell ved behov.

Les hele saken hos VG.

Etter at en ambulansesykepleier ble drept i tjenesten tidligere i høst, setter den svenske regjeringen nå i gang en hasteutredning, melder Sveriges Radio.

Utredningen skal være ferdig innen seks måneder og blant annet vurdere et varslingssystem som kan advare ambulansepersonell om farlige pasienter.

Sveriges sykehusminister Elisabet Lann sier at oppdraget også omfatter muligheten for å gi ambulansetjenesten tilgang til politiets registre over dømte og mistenkte personer, noe som i dag krever lovendring. Ifølge Lann skal utredningen kartlegge hvordan informasjon deles internt i regionene og mellom aktører som SOS Alarm og politiet.

Flere regioner arbeider parallelt med egne tiltak, blant annet planer om å innføre journalløsninger i ambulansene. Lann sier til Sveriges Radio at situasjonen er alvorlig, og at ambulansepersonell altfor ofte møter truende hendelser i tjenesten.

Brønnøysunds Avis skriver at styret i Helgelandssykehuset skal ta stilling til forslaget om å flytte ambulansen fra Sømna til Brønnøysund på møtet 17. desember.

Saken kommer etter at flere hundre deltok i et fakkeltog onsdag kveld i protest mot en eventuell nedlegging av ambulansestasjonen i Sømna.

Assisterende klinikksjef for prehospitale tjenester, Monica Storkjørren, sier til avisa at reaksjonene er forståelige.

– Helgelandssykehuset skal sikre at saken er tilstrekkelig belyst, og så skal forslaget behandles på vanlig måte, skriver Brønnøysunds Avis.

Folkehelseinstituttet melder i uke 46-rapporten at influensaaktiviteten øker tidligere enn vanlig denne sesongen. Andelen prøver med påvist influensa er nå fem prosent nasjonalt, med høyest andeler i Oslo og Trøndelag der nivået ligger rundt ti prosent. Økningen har pågått siden uke 41.

Det er influensa A som dominerer, og nesten alle påviste H3N2-virus tilhører den såkalte K-varianten. Antall sykehusinnleggelser med influensa er registrert til 60 i uke 46, etter 76 i uke 45 og 43 i uke 44.

Samtidig fortsetter covid-19 å falle. Fire prosent av prøvene var positive i uke 46, og det ble registrert 74 sykehusinnleggelser, ned fra 89 uken før. Også rhinovirus-aktiviteten synker, med 15 prosent positive prøver i uke 46.

FHI vurderer situasjonen som et tidlig sesongbrudd og forventer betydelig mer influensasykdom før jul enn normalt. Instituttet understreker at det haster med vaksinasjon av risikogrupper og helsepersonell med pasientkontakt. Foreløpige analyser fra Storbritannia tyder på at årets vaksine også gir moderat beskyttelse mot den nye H3N2-varianten.

Troms fylkeskommune har vedtatt å legge ned to påbyggsklasser ved Senja videregående skole for å opprettholde IB-linjen, skriver Nordlys. Dermed forsvinner tilbudet som har gitt ambulansefagelever et tredje år med praksis og tilleggsfag, slik at de kunne oppnå nødvendige sertifikater før lærlingtid.

Elever på ambulansefag reagerer kraftig og mener vedtaket kan føre til at flere søker lærlingplasser i andre fylker. De peker på at Troms ikke tilbyr lærlingløp direkte etter vg2, og at påbyggåret ved Senja har vært eneste vei videre.

Rektor Stein-Erik Svendsen sier til Nordlys at skolen er skuffet og at praksistilbudet ved ambulansestasjoner har vært viktig for elevene. Alternativet som nå tilbys, påbygg ved Bardufoss eller Sjøvegan, kommer uten ambulansefag som tilleggsfag.

Ifølge Nordlys er vedtaket enstemmig fra Hovedutvalg kompetanse 18. november 2025.

Helgelandssykehuset planlegger å flytte ambulansen fra Sømna til Brønnøysund, men flere hundre innbyggere møtte onsdag opp i fakkeltog for å protestere, skriver Brønnøysunds Avis.

Etter toget ble det holdt appeller.

– Jeg vil takke alle sambygdinger for at dere stiller opp i dag. I Sømna bor det cirka 2000 små og store mennesker, og alle har de et krav om å bli ivaretatt på en trygg og forsvarlig måte, sa initiativtaker Norma Moen til Brønnøysunds Avis.

– Den tryggheten er nå i ferd med å smuldre bort mellom fingrene våre. Dette kan vi ikke godta, la hun til.

Coxor, den norskutviklede acetylsalisylsyre-løsningen for akutte hjerteinfarkt, skal nå distribueres internasjonalt. TV 2 skriver at Asamedic har inngått avtale med Aspen Pharma, som omfatter 45 land i Europa og Midtøsten.

Per Erik Stribolt-Halvorsen utviklet medisinen etter at både faren og broren døde av hjerteinfarkt. Coxor gir acetylsalisylsyre i flytende form, som tas raskere opp i blodet enn tabletter.

– En betydelig andel av dem som dør av hjerteinfarkt, dør mens de venter på medisinsk hjelp. Tilgangen til en slik oppløsning vil kunne redde liv, sa Steinar Madsen i Legemiddelverket da medisinen ble lansert i Norge, skriver TV 2.

Ifølge produsenten kan medisinen gi pasienter ekstra tid mens ambulansen er på vei. Hjertelege Wasim Zahid peker på at tid er avgjørende ved akutt hjerteinfarkt, og viser til at virkestoffet er det samme som i Aspirin.

Fagforbundets Ingunn Reistad Jacobsen mener regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å styrke yrkesskadedekningen. Stortinget ba blant annet om at belastningslidelser skulle kunne godkjennes som yrkesskade, at flere kreftformer skulle inn i yrkessykdomslista, og at skader under øvelse og trening skulle omfattes av regelverket.

Fagbladet skriver at regjeringens høringsutkast kun gjør mindre justeringer i loven. Jacobsen mener dette skaper fortsatt utrygghet for ansatte, og er kritisk til at endringene ikke skal gjelde tilbake i tid.

LOs første nestleder Henriette Jevnaker gir regjeringen klar beskjed om å begynne på nytt. LO mener forslaget svekker ansattes rettigheter, blant annet gjennom innføringen av begrepet «overstiger livets alminnelige risiko», som ifølge LO kan gjøre det vanskeligere å få skader godkjent som arbeidsulykke, skriver Fagbladet.

Tre dager før drapet på ambulansarbeider Helena Löfgren i Harmånger ble en kollega angrepet av samme pasient med baseballkølle. Opplysningene nådde ledelsen, men ble ikke formidlet videre til personalet, skriver TV4.se.

– Kan være så ille at det er brudd på arbeidsmiljølovgivningen, sier

kriminolog og forfatter Leif GW Persson i Nyhetsmorgon.

Han peker på at Helena Löfgren kunne vært beskyttet dersom hun hadde hatt følge av politi, slik som ved enkelte utrykninger. Kollegens avviksmelding fulgte rutinen, men Region Gävleborg informerte ikke ansatte om risikoen.

Regionen etterlyser nå et automatisk system for flagging av farlige pasienter, men svarer ikke på hvorfor Helena ikke ble varslet før oppdraget, skriver TV4.se.

Kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus Arendal har over tid hatt rekrutterings- og bemanningsutfordringer, med høy arbeids- og vaktbelastning for legene. Det er nå problemer med å opprettholde kirurgisk vaktberedskap, skriver Sykepleien.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at sykehuset har laget en beredskapsplan. Den omfatter blant annet plan for å kunne håndtere et midlertidig bortfall av traumemottak og akuttkirurgisk behandling i Arendal dersom sykehuset mangler kirurgisk døgnvakt i en periode på fire til åtte uker.

Foretakstillitsvalgt Signelill Møklegård Phil peker på at bemanningsutfordringene også berører sykepleierne, og at kontinuerlig opplæring av nye ansatte gir økt belastning. Sykehuset opplyser at situasjonen kan bedres noe i 2026, blant annet ved ansettelse av to nye leger i spesialisering fra 1. mars, skriver Sykepleien.

Kristoffer Samuelsen, sykepleier og student i paramedisin, har fortsatt utestående feriepenger etter konkursen i vikarbyrået Nordic Nurse i september 2025. Han har krav på drøyt 32.000 kroner og får nå bistand fra Fagforbundets advokater, skriver Fagbladet.

Samuelsen opplyser at problemene startet da feriepengene for oppdrag i 2024 uteble. Han fikk forklart at utbetaling skulle skje etter sommeren, men pengene kom aldri.

– Jeg forsto etter hvert at de ikke hadde planer om å betale ut noe, sier han.

Kort tid før konkursen tok daglig leder ut over tre millioner kroner i lønn. – Det er sleipt når det går utover folk som har krav på lønn og feriepenger, sier Samuelsen, ifølge Fagbladet.

Nord-Troms og Senja tingrett har bevilget midler til å undersøke mistanke om straffbare forhold i forbindelse med konkursen. Daglig leder møtte ikke til skiftesamlingen på grunn av sykdom.

Mannen som er mistenkt for drapet på en ambulansearbeider i Harmånger 20. september, skal seks uker tidligere ha sagt at han hadde en drift til å drepe. Ambulanspersonell meldte fra til nærmeste leder, men ansatte ble ikke advart om at pasienten kunne være farlig, skriver Göteborgs-Posten via TT.

Tre dager før drapet angrep mannen en annen ambulansearbeider med baseballkølle. Heller ikke da ble personalet varslet. Arbeidsmiljøekspert Tommy Iseskog mener Region Gävleborg brøt arbeidsmiljøloven og sier risikoen skulle vært formidlet til de ansatte.

Regionen ønsker ikke å forklare hvorfor advarsler uteble og viser til pågående utredninger, skriver Göteborgs-Posten.

Sykehuset Østfold har inngått en ny rammeavtale som åpner for langvakter opptil 12,5 timer. Ordningen gjelder i første omgang for sykepleiere og andre stillingsgrupper ved sykehuset, men omfatter ikke prehospitale tjenester.

Foretakstillitsvalgt Øyvind Moksness i Norsk Sykepleierforbund peker på at ambulansepersonell allerede jobber lange vakter, men utenfor det nye rammeverket.

– Vi har langvakter prehospitalt som ikke omfattes av dette rammeverket. Vi ønsker at godtgjørelsen treffer likt. Dette er ikke tariff-forhandlinger, men et spørsmål om organisering av arbeidstid, sier han til Sykepleien.

Moksness mener det er behov for en mer helhetlig tilnærming, slik at arbeidstidsordninger og godtgjøring harmoniseres mellom avdelinger som i praksis har lignende vaktlengder og belastning.

En pasient med alvorlige hjernesymptomer døde på Rikshospitalet etter en uavklart transport mellom sykehusene høsten 2023. Ambulansen brukte over 30 minutter i telefon med Ahus for å avklare mottak, og pasienten ble værende 1 time og 18 minutter på Ahus før videre transport, skriver Ås Avis.

Ambulansepersonellet meldte saken til Statens helsetilsyn og beskrev hendelsen som en systemsvikt.

– Vi fikk inntrykk av at pasienten ble «glemt» mellom utallige telefonsamtaler mellom både Rikshospitalet og Ullevål sykehus om hva som skulle skje videre, heter det i varselet.

Ambulansesjef Ola Borstad ved Oslo universitetssykehus sier de har sett en økning i tilfeller der pasienter med alvorlige symptomer først blir henvist til legevakt.

– Uavklarte, kritisk syke pasienter må få komme raskt og direkte til sykehus, sier Borstad til avisen.

Avdelingsleder Tormod Fladby ved Ahus beskriver hendelsen som et svært uheldig pasientforløp og bekrefter at sykehuset har innført nye rutiner. – Nevrologisk overlege kan nå dirigere ambulanser direkte til OUS uten forsinkende mellomledd. Etter endringen har vi ikke hatt lignende hendelser, sier Fladby, ifølge Ås Avis.

Sykehuset i Vestfold har meldt en alvorlig hendelse til Statens helsetilsyn etter at en pasient ble akutt dårlig under transport 10. oktober. Ambulansen måtte returnere i all hast kort tid etter avreise, skriver Tønsbergs Blad.

Pasienten ble vurdert som stabil nok til å transporteres uten legefølge, men AMK-lege ble varslet da pasienten fikk problemer underveis. Ved retur til sykehuset var tilstanden så alvorlig at medisinsk team ble tilkalt.

Helsetilsynet har oversendt saken til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, som skal vurdere videre oppfølging.

– I begynnelsen av oktober oppsto det en alvorlig komplikasjon under en transport mellom Sykehuset i Vestfold og et høyere behandlingsnivå. Saken er meldt inn for uavhengig gransking, skriver klinikksjef Else-Marie Ringvold ved akuttklinikken, ifølge Tønsbergs Blad.

Helsedirektoratet gjennomfører nå en nasjonal undersøkelse som skal gi bedre innsikt i hvordan landets kommunale legevakter oppleves av pasientene. Rundt 70 000 personer som nylig har vært i kontakt med legevakt, får tilsendt spørreskjema via Helsenorge.

– Vi ønsker å få bedre innsikt i hvordan legevaktene fungerer sett fra pasientens ståsted, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus. Hun oppfordrer alle som får undersøkelsen til å svare. – Legevakt er en viktig del av førstelinjen for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Tjenesten skal være tilgjengelig for alle, og kommunene har ansvar for at krav til kompetanse og organisering følges opp, slik at vi får god pasientsikkerhet.

Undersøkelsen sendes ut omtrent fire uker etter kontakt med legevakten, og omfatter både telefonkontakt, fysisk oppmøte og videosamtaler. Den består av 65 spørsmål om blant annet tilgjengelighet, ventetid, møte med helsepersonell, informasjon og helserelatert livskvalitet.

Resultatene skal samles i et digitalt dashboard som gjør det mulig for kommuner og legevakter å følge egne resultater og sammenligne seg med andre. Målet er å identifisere forbedringsområder og bidra til målrettet kvalitetsforbedring i den akuttmedisinske tjenesten.

Dette er første gang en slik landsomfattende kartlegging av pasienterfaringer ved legevakt blir gjennomført. Tidligere ble det gjort en begrenset brukerundersøkelse i 2012, som viste høy tilfredshet blant pasientene, men også pekte på behov for bedre informasjon og organisering.

Barn under 16 år er ikke inkludert i undersøkelsen, som kun gjennomføres digitalt. Resultatene skal publiseres på Helsedirektoratets nettsider.

En ambulanse måtte onsdag kveld gripe inn da en bil kjørte nordover i sørgående felt på E39 Åsaneveien i Eidsvåg. Hendelsen førte til full stans i trafikken.

Politiet opplyser at føreren først ble meldt å kjøre en mopedbil, men det viste seg å være en vanlig personbil.

– Bilføreren har fått førerkortet beslaglagt, sier operasjonsleder i politiet, Steinar Hausvik.

Veien ble åpnet for fri ferdsel kort tid etter hendelsen, skriver Åsane Tidende.

DANMARK: Ambulance Syd forventer først å ha full bemanning på alle ambulansene ved utgangen av 2026. Mangelen på personell rammer særlig Fyn, hvor regionens mål for responstid ikke blir oppfylt, skriver beredskabsinfo.dk.

Region Syddanmark har som mål at 95 prosent av akutte A-oppdrag skal nås innen 15 minutter. På Fyn klarer ambulansene 94,2 prosent innen fristen. For de mindre akutte B-oppdragene er målet 30 minutter, men bare 93,1 prosent når frem i tide.

Regionen opplyser at utfordringene ble forsterket under sommerferieavviklingen og skyldes vedvarende rekrutteringsproblemer. Ambulance Syd håper et økt opptak av ambulanseelever i 2024 og 2025 vil bedre situasjonen, men full bemanning ventes først mot slutten av 2026, skriver beredskabsinfo.dk.

En pasient døde etter hjertestans kort tid etter kontakt med AMK Innlandet og en kommunal legevakt i Innlandet. Statsforvalteren slår fast at både Sykehuset Innlandet og legevakten ga uforsvarlig helsehjelp, skriver NRK.

Pasienten kontaktet først AMK med akutte ryggsmerter og ble satt over til legevakten, som foreslo smertelindring og ba pasienten ringe igjen ved forverring. Da pasienten senere ringte på nytt, svarte vedkommende bare på tiltale. Ambulanse ble sendt, men tre minutter etter ankomst ble det meldt om hjertestans.

Statsforvalteren mener ambulanse skulle vært sendt allerede ved første henvendelse, og at legevaktens vurdering var mangelfull. Sykehuset Innlandet har ikke kommentert saken, mens kommunen opplyser at den følges opp i tråd med rutiner, skriver NRK.

Halden legevakt har fått en ny, helelektrisk legebil som skal bidra til at flere pasienter kan få hjelp hjemme. Målet er å gi raskere hjelp og redusere behovet for transport til legevakt eller sykehus, skriver Halden Arbeiderblad.

– Dette kommer til å bety mye for innbyggerne i Halden og Aremark. Den nye legevaktbilen er et løft og en kvalitetsutvikling for legevakta, sier enhetsleder for Helsehuset og legevakta, Solfrid Ramdal.

Bilen, som ble satt i drift 3. november, har rekkevidde på 52 mil, firehjulstrekk og er tilpasset akutte vurderinger og hjemmebesøk. Den skal brukes ved såkalte «gule turer», der pasientens tilstand er akutt, men ikke livstruende.

– Vi skal komme tidligere inn, gi riktig hjelp raskere og unngå unødige transporter. Dette er et viktig tiltak for pasientsikkerhet og beredskap, sier legevaktleder Helene Lavoillotte.

Legebilen vil ikke bruke blålys. Kommunen fokuserer på oppdrag der legevakta kan rykke ut selv, mens ambulanse håndterer de mest akutte situasjonene, skriver Halden Arbeiderblad.

Brannfolk i små lokalsamfunn opplever ofte en ekstra psykisk belastning fordi de kjenner personene de rykker ut til, viser ny forskning fra Universitetet i Innlandet, omtalt på Forskning.no.

Forsker Marthe Maritsdatter Granlund har intervjuet brannmannskaper i Innlandet for å forstå hvordan stress og håndtering av alvorlige hendelser varierer mellom by og bygd. Hun fant at brannfolk i distriktene ikke bare står overfor lange avstander og deltidsstillinger, men også nære relasjoner til dem som rammes.

– I lokalsamfunnets øyne er du alltid brannkonstabelen. Det gjør det vanskelig å skru av, sier Granlund.

Brannsjef Torgeir Lysholm Dybvig i Hedmarken brannvesen kjenner seg igjen i funnene. Etter den dødelige brannen i Hamar i september, der fire unge jenter mistet livet, innførte brannvesenet felles debrief med politi og ambulansepersonell.

– Sjansen for at du kjenner folk du rykker ut til, er stor. Da må oppfølgingen være ekstra god, sier Dybvig til Forskning.no.

Granlund foreslår at oppfølging og stressmestring bør systematiseres bedre i brannvesenet, og at psykisk beredskap vektlegges mer i opplæring og rekruttering.

Vandrende blodbanker i Finnmark kan bli lagt ned dersom finansieringen uteblir, advarer Bent-Ove Jamtli, spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Helse Nord, i et intervju med Sykepleien.

Ordningen finnes i dag i Alta, Vadsø og Berlevåg, samt i Longyearbyen på Svalbard. Der er lokalt helsepersonell opplært i nødblodtapping, og frivillige blodgivere rekruttert blant innbyggerne.

Ifølge Jamtli viser evalueringsrapporten fra Prosjekt Blodberedskap, pilot Finnmark at tiltaket er trygt og effektivt, men at driften koster rundt 500.000 kroner i året per kommune. Han frykter kommunene ikke har økonomi til å prioritere dette uten øremerkede midler.

Finnmarkssykehuset har opplyst at de vil inngå driftsavtaler dersom finansiering til styrket bemanning ved blodbankene i Kirkenes og Hammerfest blir vedtatt.

Torunn Oveland Apelseth, leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), sier at ordningen ikke må legges ned:

– Vi må fortsette å utvikle den slik at den kan tas i bruk overalt der behovet er størst. Krigsberedskap bygger på hverdagsberedskap, sier hun til Sykepleien.

Helgelandssykehuset bekrefter overfor Helgelendingen at planene om ny ambulansestasjon i Mosjøen fortsatt står fastlåst. Drifts- og eiendomssjef Bjørn Bech-Hanssen opplyser at både budsjettoverskridelser og et avslag fra Vefsn kommune har satt prosjektet på vent.

Anbudet som ble lagt ut i sommer sprengte kostnadsrammen på 35 millioner kroner, og ble derfor avlyst. Samtidig har Statsforvalteren i Nordland fortsatt ikke avgjort klagen etter at kommunen sa nei til rammesøknaden fordi bygget overskred reguleringsgrensen med 90 centimeter.

Bech-Hanssen sier til avisen at sykehuset nå vurderer å redusere prosjektet og integrere flere funksjoner i eksisterende sykehusbygg for å kutte kostnader.

– Vi har ikke midler til å bygge en helt ny stasjon på en ny tomt, skriver han i en e-post til Helgelendingen.

I investeringsplanen for de neste årene ligger også en ny ambulansestasjon i Sandnessjøen inne med 20 millioner kroner i 2029. Kostnadsestimatet er imidlertid 60 millioner kroner, og Bech-Hanssen påpeker at prosjektet verken er finansiert eller endelig vedtatt.

Mens norske ambulanser følger strenge nasjonale standarder for farger og merking, får barn i delstaten Wyoming i USA være med og bestemme hvordan de lokale bilene skal se ut.

Ifølge Oil City News arrangerer Banner Wyoming Medical Center for femte år på rad en tegnekonkurranse der skolebarn foreslår hvilket dyr som skal pryde neste generasjon ambulanser.

Tidligere vinnere har gitt flåten regnbueørret, svartfotilder, ville hester og rev på bilsiden, i tillegg til bjørn, elg, bison, puma og storhornsau. Sykehuset opplyser at ideen har gjort ambulansene både lett gjenkjennelige og populære i lokalmiljøet.

En ambulanse var natt til torsdag involvert i en viltpåkjørsel ved Kreklingan i Nærøysund, skriver Namdalsavisa. Ingen personer ble skadet, og viltnemnda ble varslet, opplyser operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt, Trond Volden, til avisen.

Senere på natten ble et rådyr også påkjørt på fylkesveg 17 i Namdalseid. Heller ikke her ble noen personer skadet, ifølge politiet.

Når helsepersonell mister autorisasjonen, er Helsepersonellnemnda siste klageinstans. Rundt 16 prosent får medhold, ifølge tall som Fagbladet har omtalt.

Fagkoordinator Rune Tjøsvoll i nemnda forklarer at det ofte kommer nye opplysninger etter at Helsetilsynet har behandlet saken.

– Den vanligste årsaken til at vedtak blir endret, er nettopp at det kommer fram nye fakta, sier han til Fagbladet.

Nemnda kan også legge vekt på informasjon fra politiet i saker som gjelder for eksempel overgrep eller rus. De ser på hele tidslinjen, også opplysninger som er kommet til etter tilsynets avgjørelse.

– Den vanligste «gravejobben» er at parten får legge fram nye opplysninger, sier Tjøsvoll.

Helsepersonellnemnda består av jurister, leger, sykepleiere og brukerrepresentanter, og fungerer som et uavhengig klageorgan. Vanligvis behandles sakene skriftlig, men sekretariatet kan ha dialog med helsepersonell på telefon eller video.

Ifølge Fagbladet har saksbehandlingstiden de siste årene gått ned fra over ett år til rundt seks–sju måneder. Nemnda har kontor i Bergen og håndterer klager fra hele landet.

Helgelandssykehuset har avlyst anbudet for bygging av en ny ambulansestasjon ved sykehuset i Mosjøen. Totalt ni entreprenører, hvorav to lokale, leverte tilbud før sykehuset valgte å stoppe prosessen. Det skriver Helgelendingen.

Bakgrunnen er både kostnadsnivået og at Vefsn kommune avslo rammesøknaden for bygget. Klagen er nå til behandling hos Statsforvalteren i Nordland. Den planlagte stasjonen skulle inneholde garasjer, garderober og fasiliteter for ambulansepersonell, og var budsjettert til 35 millioner kroner.

Sykehuset opplyser at det arbeides med å redusere kostnadene før en ny anbudsutlysning. Samtidig viser styrepapirene at investeringsbehovet i Helgelandssykehuset er omfattende – totalt 867 millioner kroner de neste ti årene, hvorav 330 millioner vurderes som nødvendig innen fem år.

Behovet er størst i Sandnessjøen med et oppgraderingsbehov på 104 millioner kroner, tett fulgt av Mosjøen med 103 millioner.

Også planene for en ny ambulansestasjon i Sandnessjøen er skjøvet ut i tid. Prosjektet ligger inne i investeringsplanen med 20 millioner kroner, men er utsatt til 2029. Kostnadsrammen for en ny stasjon i kystbyen er beregnet til 60 millioner kroner. I tillegg foreslås investeringer på 14 millioner kroner i 2026 for å oppgradere MR-funksjonen i Mo i Rana og Sandnessjøen.

I Mosjøen er det satt av 5,3 millioner kroner i 2027 og 14,7 millioner kroner i 2028 til samme formål. MR-maskinen der har kostet halvannen million kroner i reparasjoner i år, og burde vært byttet ut for ti år siden, ifølge saksframlegget som er gjengitt i Helgelendingen.

Etter svakere resultat enn ventet gjør Falck endringer i organisasjonen og kutter i administrasjon og ledelse. Målet er å forenkle strukturen og øke effektiviteten.

Ifølge BeredskabsInfo.dk nedjusterer Falck samtidig forventningene til årets vekst og overskudd. Selskapet melder om økt aktivitet innen ambulanse og pasienttransport, særlig i Tyskland, Polen og Skandinavia, men svakere inntjening enn planlagt.

I en pressemelding fra Falck opplyses det at selskapet går fra sju forretningsområder til fire geografiske regioner: Europa, Skandinavia, Latin-Amerika og USA. – Vi endrer organisasjonen for å kunne skalere nye helseløsninger bedre og redusere kompleksitet, sier konsernsjef Jakob Riis i pressemeldingen.

Falck understreker at kuttene ikke vil ramme personell som jobber ute i tjenesten.

Falck er et dansk selskap med virksomhet innen ambulanse, pasienttransport og redning i mer enn 25 land.

Det danske Ministeriet for Samfundssikkerhed og Beredskab har nedsatt et ekspertpanel for å styrke landets beredskap, men uten representanter fra det prehospitale helsevesenet. Det møter sterk kritikk fra Reddernes Fagforening, som i Ingeniøren mener at ambulansetjenesten er en helt sentral del av samfunnets beredskap.

Ifølge fagforeningen håndterte ambulansetjenesten rundt 460 000 oppdrag i 2023, og vil få en nøkkelrolle i enhver krisesituasjon. Forbundets chefkonsulent Martin Nielsen peker på at tjenesten fungerer som en rullende akuttmottak, med ansvar for triage, stabilisering og pasientflyt slik at sykehusene ikke bryter sammen under press.

Nielsen advarer mot sårbarheter som manglende reserveflåte, bemanningsmangel, GPS-jamming på Bornholm og risiko for cyberangrep mot den prehospitale pasientjournalen. Han mener at Danmark bør følge eksempler fra Storbritannia og Norge, der ambulansetjenesten er fast representert i nasjonale beredskapsfora, og oppfordrer myndighetene til å gi prehospital ekspertise en plass i arbeidet med å styrke landets beredskap.

Politi og helsevesen må bli flinkere til å dele informasjon om personer med alvorlige psykiske lidelser, skriver politioverbetjent og psykolog Henrik Storjord Ramstad i Politiforum.

Han mener taushetsplikten ofte blir en hindring når personer både har psykiske lidelser og begår lovbrudd.

– Jeg synes begrepet «å falle på to stoler» er bedre enn «å falle mellom to stoler» når vi snakker om disse menneskene. De er for syke til å straffes, men ikke syke nok til å få behandling, skriver Ramstad.

Han mener samarbeidet mellom politi og helse må styrkes, og at lovverket bør brukes til å nå et felles mål, et tryggere samfunn for alle, inkludert pasienten.

– Politiet og helsevesenet må rett og slett bli bedre til å dele informasjon når det er åpenbart at vi har å gjøre med personer som faller på to stoler. Informasjonsdeling er nøkkelen til en felles forståelse, skriver han i Politiforum.

Finnmarkssykehuset brukte 31,9 millioner kroner på konsulenttjenester i 2024, inkludert 3,2 millioner kroner for å leie inn medisinsk direktør Eystein Hauge. Det viser fakturaer fra KPMG som Altaposten har fått innsyn i, og som VG har sett.

Hauge er kommuneoverlege i Voss og ble leid inn i en 80 prosents stilling gjennom sitt eget konsulentselskap via KPMG. Finnmarkssykehuset har selv anslått verdien av avtalen til maksimalt 12 millioner kroner over tre år, dersom kontrakten forlenges.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere summen, men sier til VG at medisinsk kompetanse er kostbart:

– Når vi skal kjøpe ut leger til administrative stillinger, må vi betale det det koster. Dette er en midlertidig kostnad, men vi har oppnådd gode resultater for pasientene og ansatte i perioden, sier Palm til VG.

Sykehuset har tidligere fått kritikk etter at en gransking avdekket brudd på anskaffelsesreglene ved kjøp av konsulenttjenester, blant annet ved overskridelse av avtaler med KPMG.

Kommunikasjonen mellom ambulanser og sykehus i Stockholm lå nede en hel helg fordi leverandøren Dedalus Sweden ikke hadde betalt sine regninger, avslører Sveriges Radio P4 Stockholm.

Feilen førte til at ambulansepersonell ikke kunne sende EKG-målinger og annen kritisk informasjon til sykehusene. Ifølge kilder ble mellom 20 og 40 ambulanser berørt.

Årsaken var ubetalte telefonregninger som hadde gått til inkasso. Siden 2022 har selskapet hatt en rekke betalingsanmærkninger hos Kronofogden, ifølge P4 Stockholm.

Region Stockholm og Telenor skylder på hverandre for hendelsen. Regionen hevder Telenor burde holdt systemet i drift, mens Telenor avviser at slike rutiner eksisterer. Ingen pasienter skal ha blitt skadet som følge av systemstansen.

Etter nesten ett års stans kan luftambulansene igjen lande ved Sykehuset Telemark i Skien. Landingsplassen har vært stengt på grunn av byggingen av nytt akuttsenter og energisentral, men åpnet igjen mandag, melder Telemarksavisa.

Den nye løsningen inkluderer en lukket gangbru som skjermer pasienter og personell mot vær og vind. Ifølge flyplassjef Roger Hallgren har helikoptrene i mellomtiden måttet lande på Geiteryggen. Rundt 80–90 prosent av flyvningene gjelder pasienter som hentes fra Skien og flys videre til større sykehus, ofte Ullevål.

De nye redningshelikoptrene av typen SAR Queen er for store til å lande ved sykehuset og må fortsatt bruke Geiteryggen. Det nye akuttsenteret skal etter planen stå klart sommeren 2026.

Finnmarkssykehuset har redusert antall ledere med over 20 prosent siden 2024. Foretaket skriver i en pressemelding at omorganiseringen har gitt kortere ventetider, færre fristbrudd og bedre økonomisk kontroll. For andre måned på rad leveres det et positivt driftsresultat.

Samtidig melder NRK om økende uro blant ansatte i forkant av styrebehandlingen av omfattende kutt. Ifølge NRK skal foretaket redusere kostnader med 300 millioner kroner, og mange ansatte frykter at nødvendige tilbud vil bli rammet.

– Vi som jobber med pasientene er ikke godt nok informert, sier overlege Svenne Naumann ved Barneavdelingen i Hammerfest sykehus til NRK. Hun beskriver usikkerheten som belastende for arbeidslysten.

Tillitsvalgt for overlegene, Christel Eriksen, sier til NRK at ingen fullt ut vet hvordan omstillingen vil påvirke den enkelte ansatte.

Administrerende direktør Ole Hope opplyser at tillitsvalgte og fagfolk er involvert i prosessen, og at målet er å redusere uroen ved å fatte beslutninger raskt.

Hope sier foretaket er på riktig vei, og trekker fram at flere pasienter får helsehjelp samtidig som ventetiden går ned. I september var gjennomsnittlig ventetid i somatikken 53 dager – kortere enn både i fjor og før pandemien. Innen øre-nese-hals og øye er ventetiden halvert fra 124 til 61 dager.

Antall ledere på nivå 3 og 4 er redusert fra 95 til 73. HR-sjef Kenneth Grav understreker at lederne nå jobber fullt med ledelse og oppfølging, og at alle skal gjennom et lederutviklingsprogram.

Foretaket melder også om 5 500 flere konsultasjoner i somatikken og 1 300 flere i psykiatrien enn i fjor. Bruken av digitale konsultasjoner ligger over nasjonale mål, noe som reduserer behovet for reise og gir raskere tilgang til helsehjelp.

Finnmarkssykehuset planlegger nå å styrke kvalitet og utvikling videre. Direktøren har utfordret klinikksjefene til å løfte foretaket til toppnivå nasjonalt innen ti utvalgte fagområder.

Planene om å flytte ambulansen i Sømna til DMS-et i Brønnøysund møtte stor motstand i kommunestyret i Sømna. Politikerne gikk enstemmig imot Helgelandssykehusets forslag og ber i stedet om utredning av en ny ambulansestasjon i kommunen. Det skriver Brønnøysunds avis i tirsdagens papiravis.

Kommunalsjef for helse og velferd, Heinz Diehl, slakter i sin saksutredning sykehusets ROS-analyse, som han omtaler som mangelfull og dominert av sykehusansatte. Han mener pasientsikkerheten ikke er tilstrekkelig vurdert, og advarer mot at lavt antall akutte hendelser brukes som argument for flytting:

– Lav frekvens betyr ikke lav risiko. Konsekvensene av én hendelse uten rask hjelp kan være fatale, skriver Diehl.

Flere politikere kalte prosessen en «skinnprosess». Tidligere ambulansearbeider Arne Finseth (Tverrpolitisk) kalte ROS-analysen «et bestillingsverk» og mente grunnlaget for flytting ikke holder mål. Andre pekte på økt responstid, dårligere beredskap og én sårbar veiforbindelse mellom Sømna og Brønnøysund.

Kommunestyret vedtok enstemmig at Sømna ikke godtar flytting av ambulansen, men ønsker dialog om å bygge en ny base lokalt.

Helgelandssykehuset har på sin side argumentert for at samling av tjenesten skal gi bedre rekruttering, sterkere fagmiljø og bedre ressursutnyttelse. Klinikkdirektør Jørgen Nilsen understreker at det ennå ikke er tatt endelig beslutning, og at kommunen har frist til 29. oktober for å komme med innspill.

I et nytt debattinnlegg i Innherred retter Roald Bergstrøm, som tidligere har vært IT-sjef ved Levanger sykehus, kraftig kritikk mot Helseplattformen og det han beskriver som et system som har gitt ansatte en langt mer krevende arbeidshverdag.

Han peker på tre hovedproblemer: Økonomi, brukervennlighet og manglende åpenhet.

Han skriver at de samlede IT-utgiftene i Helse Midt-Norge økt fra 984 millioner kroner i 2019 til 2,8 milliarder i 2024, mens antall IT-ansatte er mer enn doblet. Forventede gevinster uteblir, og produktiviteten går ned fordi systemet oppleves som tungvint og komplisert.

Brukervennligheten skal heller ikke ha blitt bedre, og én av tre ansatte ved Helse Møre og Romsdal oppgir at Helseplattformen går ut over egen helse, ifølge Helseplattformens egne undersøkelser.

Skribenten kritiserer også det han omtaler som en «informasjonskamp», der kritikere av systemet har blitt stemplet som illojale. Han viser til tidligere St. Olavs-direktør Grethe Aasved, som i NRK Debatten fortalte at hun ble presset til å innføre systemet til tross for alvorlige feil.

Når det gjelder ambulansetjenesten, påpeker han i innlegget at Bliksund fortsatt brukes som journalsystem i Midt-Norge, og at Helseplattformens løsning for ambulansejournaler ikke er tatt i bruk. Han skriver at når kommunikasjonssjefen hevder ambulansene bruker HP så skaper han bevist et feil inntrykk.

– Økonomien halter, gevinstene uteblir og de ansatte har fått en utfordrende hverdag med et system mange føler de ikke behersker, skriver innleggsforfatteren, i debattinnlegget hos Innherred, som advarer om at problemene vil prege helsetjenesten i Midt-Norge i mange år framover.

Etter at en ambulansearbeider ble drept under et oppdrag i Sverige 20. september, har både fagforbund og arbeidsgivere krevd bedre varslingssystemer for farlige personer. Likevel viser det seg at det allerede er mulig å dele slik informasjon, men bare én region gjør det i praksis.

Ifølge Arbetsvärlden har Region Kronoberg gitt ambulansepersonell tilgang til sykehusjournaler der opplysninger om voldelig adferd og anbefalinger om politibistand kan registreres. Det er et system som Socialstyrelsen mener flere regioner bør innføre umiddelbart for å redusere risikoen for vold og trusler mot ambulansepersonell.

– Dette kan innføres på få uker eller måneder. Hvis det ikke gir bedre sikkerhet, må flagging av pasienter vurderes, sier Anders Nordlund, utredningsleder i Socialstyrelsen.

I Region Gävleborg, der den drepte ambulansearbeideren jobbet, har ambulansepersonell bare hatt tilgang til egne journaler – og først etter at pasienten er identifisert. Etter drapet har reglene blitt midlertidig myket opp.

– Vi må vurdere alt som kan gjøre arbeidet tryggere. Ingen skal dø på jobb, sier Martin Andersson, direktør i Region Gävleborg.

Ambulansearbeider Christian Rékalos i Malmö etterlyser nasjonale regler for informasjonsdeling og mener regionene tolker lovverket altfor ulikt.

– Her får vi knapt se noe som helst. Det handler om vår sikkerhet – uansett om du står i Malmö eller ute på landsbygda, sier han til Arbetsvärlden.

Han mener også at tilgang til politiets registre over farlige personer må på plass:

– Folk som er markert som farlige for politiet, er som regel farlige for oss også

Alle landets 16 AMK-sentraler har systemer for å flagge pasienter som kan utgjøre en voldsrisiko – men praksisen varierer kraftig. Det viser en kartlegging gjort av VG.

Antallet flaggede pasienter spenner fra ingen i Finnmark til over hundre i Oslo, og fraværet av nasjonale retningslinjer fører til store lokale forskjeller. Flere AMK-sentraler beskriver vold og trusler som et økende problem.

– Vi registrerer at det er mer våpen blant pasientene, sier Hans-Christian Stoud Platou, medisinsk fagsjef ved Vestre Viken AMK i Drammen.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim bekrefter avdelingsleder Christoffer Strøm samme utvikling:

– Det bekymringsfulle er at det oftere er fysiske angrep, spytting, slag, spark, lugging og bitt, sier han til VG.

I dag finnes det ingen nasjonal standard for flagging av potensielt farlige pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de har foreslått endringer i reglene for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, slik at informasjon lettere kan deles mellom helsevesenet og politiet.

Ambulanseforum har tidigere skrevet om avdelingsoverlege Kari Colling Westerbø ved AMK Oslo, som etterlyser nasjonale føringer. Hun oppfordrer ambulansepersonell til å stille krav til sin ledelse om bedre ordninger.

… Det er ikke godt nok med lokale tolkninger av lovverket. Alle ambulansearbeidere må være sikret lik tilgang på nødvendig informasjon, sa hun til Ambulanseforum i september,

Helsedirektoratet oppfordrer alle ansatte i helsetjenesten med pasientkontakt til å ta årets influensavaksine. Vaksinen beskytter ikke bare pasientene dine, men også familien din og deg selv. Ved å vaksinere deg bidrar du til å redusere smittespredning og sikre en tryggere helsetjeneste gjennom influensasesongen.

- Vi vet at helsepersonell og andre ansatte i helsetjenesten er utsatt for smitte. Helsepersonell som tar vaksine, beskytter sårbare pasienter og pasientgrupper, reduserer risikoen for å bli syke og for å smitte pasienter. Helsepersonell behandler og har omsorg for mange i risikogruppene, som eldre og barn i risikogruppene. Disse må vi beskytte. Det er viktig å redusere risikoen for å bære smitte til pasientene på jobb, sier avdelingsdirektør Knut Berglund i Helsedirektoratet i en pressemelding.

Helsedirektoratet påpeker videre at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten har plikt til å legge til rette for gratis vaksinering i arbeidstiden. Og for å oppnå høyere vaksinasjonsdekning blant helsepersonell, er det viktig at kommuner og helseforetak sørger for at influensavaksine er lett tilgjengelig på arbeidsplassene når ansatte er på jobb.

Ambulanseforbundet ALARM i Sverige mener det er på høy tid å etablere egne sikkerhetsklassede ambulanser og taktiske enheter som kan håndtere farlige miljøer. Bakgrunnen er økende vold, trusler og våpenrelaterte hendelser mot ambulansepersonell.

– Vi møter i dag stadig oftere trusler, vold og våpen. Likevel mangler både utstyr, rutiner og opplæring for å håndtere farlige miljøer, skriver Henrik Johansson, forbundssekretær i ALARM-Ambulansförbundet, i et debattinnlegg i Arbetsvärlden.

Han viser til den nylige SVT-dokumentaren Mordet och Malå, der en mann døde etter at ambulansepersonell ventet på politiet før de gikk inn i en bolig. Ifølge Johansson skyldes slike situasjoner blant annet manglende politiberedskap i distriktene og utilstrekkelig sikkerhetsforståelse hos arbeidsgivere.

ALARM mener det trengs taktiske ambulanseenheter med beskyttelsesutstyr som skuddsikre vester, ballistiske hjelmer og mulighet for å samarbeide med væpnede sikkerhetsressurser fram til politiet ankommer.

– Mange arbeidsgivere viser stor risikoblindhet. Det er på tide å realisere taktisk akuttmedisin i hele landet, skriver Johansson.

Det har den siste uken vært debatt rundt lederlønningene i helsesektoren. Mens ansatte må betale for egen kaffe, tjener flere direktører og ledere mer enn helse- og omsorgsministeren. Ifølge en oversikt NRK har hentet inn, tjener alle de øverste lederne i de fire regionale helseforetakene mellom 2,4 og 3,2 millioner kroner i året.

Fædrelandsvennen har sjekket lederlønningene ved Sørlandet sykehus. Tolv personer i toppledelsen hadde millionlønn i 2024, viser lønnsstatistikk som Agderposten har fått innsyn i.

Administrerende direktør Nina Mevold tjente mest, med 2,27 millioner kroner, en økning på 5,2 prosent fra året før. Hun fikk også lønnet permisjon i forbindelse med deltakelse på Forsvarets sjefskurs. Til sammenligning tjener helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) 1 734 020 kroner for ministerjobben, ifølge Sykepleien.

Blant øvrige ledere ved Sørlandet sykehus tjente fagdirektør Susanne S. Hernes 1,86 millioner kroner, mens klinikkdirektør for prehospitale tjenester, Espen Jarle Hansen, hadde en årslønn på 1,45 millioner kroner.

Styreleder Herlof Nilssen sier til Agderposten at lønnsnivået skal vurderes i neste styremøte, men understreker at sykehuset ikke skal være lønnsledende:

– Vi skal tilby konkurransedyktige betingelser, men samtidig vise moderasjon, sier Nilssen til Fædrelandsvennen.

Ambulansepersonell i Sverige opplever økende uro for vold og farlige situasjoner etter drapet på en ambulansesykvårdare i Harmånger i september. Samtidig tar Vårdförbundet avstand fra bruk av skuddsikre vester i tjenesten. Forbundet mener dette kan skape en falsk trygghet.

– Risikoen er at man tror man kan gå inn i farlige situasjoner og klare seg, men vesten beskytter verken mot slag mot hodet eller knivstikk i magen, sier Jani Stjernström, ambulanse­sykepleier og nestleder i Vårdförbundet, til Aftonbladet. Vårdförbundet i Sverige organiserer blant annet sykepleiere, jordmødre, bioingeniører og radiografer.

Stjernström understreker at ambulansepersonell aldri skal arbeide i situasjoner der det er behov for skuddsikre vester.

– Ved trusler, vold eller utagerende pasienter skal vi alltid ha politiet med oss. Vi må stoppe der og vente til politiet kommer, sier hun.

Vårdförbundet ber i stedet regionene om å ta større ansvar for sikkerheten ved å avvikle ensamarbeid i ambulansetjenesten og sørge for bedre informasjonsdeling. De ønsker at ambulansepersonell skal få tilgang til pasientjournaler for å vurdere risiko, samt at lovverket endres slik at de kan få informasjon om adresser der det foreligger fare for vold eller trusler.

Ifølge Stjernström er det bekymringsfullt at enkelte ansatte nå kjøper inn egne skuddsikre vester.

– Vi er redde for at arbeidsgivere da vil tenke at de ansatte er trygge og unnlater å gjøre nødvendige tiltak, sier hun til Aftonbladet.

To palestinske ambulansearbeidere er blant 55 helsearbeidere som ifølge organisasjonen Healthcare Workers Watch nylig er løslatt fra israelsk fangenskap. Det opplyses i en pressemelding fra organisasjonen.

De krever fortsatt løslatelse av over hundre helsearbeidere som de hevder holdes i israelske fengsler etter arrestasjoner fra Gazastripen. Sju leger, 24 sykepleiere og to ambulansearbeidere ble løslatt i mandagens fangeutveksling, ifølge Healthcare Workers Watch. 44 av de 55 helsearbeiderne som ble løslatt, ble tatt til fange av israelske soldater mens de jobbet på sykehus i Gaza.

– Disse fengslingene er vilkårlige og ulovlige, hevder organisasjonen i meldingen. Ifølge palestinske helsemyndigheter er rundt 1700 helsearbeidere drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, viser en oversikt gjengitt av FN

Helgelandssykehuset har ennå ikke fattet endelig vedtak om å flytte ambulansen i Sømna til DMS Brønnøysund. Det bekrefter klinikksjef for prehospitale tjenester, Jørgen Nilsen, etter at kommunen trodde flyttingen ville skje 1. november.

Brønnøysunds avis skriver at bakgrunnen er et brev fra september, der Nilsen skrev at ambulansetjenesten i Sømna vil bli samlokalisert med Brønnøysund fra 1. november. Brevet var imidlertid del av saksgrunnlaget og ikke et endelig vedtak, forklarer klinikksjefen til Brønnøysunds Avis.

– Det brevet var et forslag med dato, men ingen beslutning. Kommunen har fått frist til 29. oktober for å komme med sine synspunkter, og det ville ikke vært riktig å flytte ambulansen før det, sier Nilsen til avisen.

Ordfører Gunder Strømberg sier han er fornøyd med avklaringen.

– Under forutsetning av at det ikke er gjort vedtak, og at de nå kommer til oss for å finne veien videre, så er jeg glad for det, sier han.

Kommunedirektør Ben Andre Graven opplyser at Sømna kommune skal behandle saken politisk denne uken. Kommunen vil ikke støtte sykehusets anbefaling om flytting og mener den tilhørende ROS-analysen er ufullstendig.

Etter at en ambulansesykepleier ble drept under utrykning i Harmånger, retter svensk ambulansepersonell kraftig kritikk mot at de må rykke ut til potensielt farlige situasjoner uten politibeskyttelse.

– Vi er helt ubeskyttet i slike situasjoner, sier ambulansesykepleier Luis Monroy i Hudiksvall til SVT.

Han peker på at ambulansepersonell ofte sendes ut til berusede personer eller pasienter med psykiske lidelser – situasjoner som kan bli uforutsigbare og farlige. Monroy mener ambulansetjenesten ikke er trent for å håndtere vold eller alvorlige psykiske kriser.

Politiet opplyser at de vurderer fra sak til sak om patruljer skal følge ambulanseoppdrag, og at regionene kan be om bistand. Ifølge SOS Alarm er det alarmoperatørene som avgjør om et nødanrop gjelder helse eller politi.

En eldre pasient døde etter å ha blitt transportert med Helseekspressen fra Mo i Rana til Sandnessjøen i januar. Statens helsetilsyn har konkludert med at verken helsehjelpen eller transporten var uforsvarlig, skriver Brønnøysunds Avis.

Helsetilsynet mener pasienten burde vært vurdert ved akuttmottaket i Mo i Rana, ettersom blodprøver tydet på akutt nyresvikt og lavt blodtrykk kunne indikere utvikling av sjokk. Pasienten ble likevel sendt med Helseekspressen tilbake til Sandnessjøen, hvor vedkommende døde dagen etter.

Rapporten peker på at Helseekspressen ikke tilbyr medisinsk behandling underveis, og at informasjonen om busstilbudet tidligere har vært uklar. Helgelandssykehuset har i etterkant presisert at bussen kun er et transportmiddel med bussvert, ikke ambulansepersonell.

Helsedirektoratet la denne uken frem sin mest omfattende brukerundersøkelse av fødselsomsorgen til nå. Over 13 000 kvinner svarte, og åtte av ti er fornøyde med fødselsomsorgen. Særlig får jordmødrene høy tillit og gode skårer.

Jordmorforbundet mener likevel at Helsedirektoratets nye fødselsundersøkelse ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen i Norge.

– Kvinner med lang reisevei, eller som føder under transport uten jordmor til stede, er en viktig gruppe som også må høres, sier forbundsleder Hanne Charlotte Schjelderup i Dagsnytt 18.

Hør sendingen (ekstern lenke)

– De kvinnene som har mest grunn til å være misfornøyde med landets fødselsomsorg, er de som har lang reisevei til fødested – ofte en dagsreise – eller som føder underveis uten jordmorfølge. De er en viktig gruppe vi må høre stemmene til, fortsatte Schjelderup.

Hun peker også på at undersøkelsen ikke omfatter kvinner som har mistet barnet sitt før, under eller etter fødselen.

– Vi må sørge for at alle kvinner som føder blir hørt, også de som opplever komplikasjoner eller dramatiske hendelser under transport, sa hun.

Schjelderup understreker at Jordmorforbundet ikke stiller seg kritisk til selve initiativet, men til avgrensningen.

– Undersøkelsen er viktig, men den mangler vesentlige perspektiver. Særlig må kvinner som føder i de travleste periodene – våren og sommeren – inkluderes. Det er da vi ser flest avvik og varsler om uforsvarlige forhold, sa hun.

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus påpeker at transportfødsler utgjør om lag en halv prosent av alle fødsler i Norge, og at denne gruppen derfor ikke ble inkludert i den nasjonale kartleggingen. En egen undersøkelse fra sommermånedene er ventet ved årsskiftet, og en ny hovedundersøkelse kommer i 2027.

– Barseloppfølgingen får lavest skår, og der har vi mest å ta tak i sammen med helsemyndighetene. Vi skal selvsagt bidra i det videre arbeidet, sa Schjelderup.

Fakta:

Hvordan får man 500 tenåringsgutter interessert i helsefag? På Universitetet i Tromsø tok arrangørene alle virkemidler i bruk da de inviterte til arrangementet Gutter til helsefag, skriver iTromsø.

Guttene fikk teste realistiske øvelser, fra hjertekompresjoner og intubering til å sette veneflon og sy sår i kunstig hud. Målet er å vekke nysgjerrighet for yrker som ambulansearbeider, lege, sykepleier og farmasøyt.

Lokalavisen iTromsø skriver at Paramedisinstudent Emil Haugli Endresen lærte ungdommene riktig teknikk for hjertekompresjon og lot dem konkurrere på tid, mens medisinstudenter og helsepersonell veiledet på de andre stasjonene.

– Mange gutter har ikke helsefag på radaren i det hele tatt. Dette handler om å så noen frø for framtida, sier prosjektleder Astri Ernstsen Prytz ved Universitetet i Tromsø til avisen.

Hun peker på at rekruttering av gutter er viktig for framtidas helsetjeneste, særlig i Nord-Norge, der behovet for helsepersonell er stort.

– Kjønnsbalanse handler både om arbeidsmiljø, om pasientenes trygghet og om at de som jobber i helsetjenesten skal speile befolkningen, sier Prytz til iTromsø.

Da Frode Vadla Risa leste om Strandbuens Stine Hasfjord, som sto alene da sønnen hennes fikk feberkramper langs veien, gikk det kaldt nedover ryggen for ham. Ingen stoppet for å hjelpe.

– Det er steintøft å stå i en sånn situasjon alene. Man gjør aldri noe feil hvis man stopper for folk som trenger hjelp, sier Vadla Risa til Strandbuen.

Etter over 30 år i ambulansetjenesten og mange år i Norsk Folkehjelp, vet han hvor mye det betyr at noen tør å gripe inn før ambulansen er på plass. Han har selv opplevd at folk kjører forbi. Eller filmer, i stedet for å tilby hjelp.

– Bare det å være der og gi trygghet betyr mye. Folk trenger ikke kunne alt, men de må tørre å stoppe, sier han.

Historien til Hasfjord fikk ham til å reagere, og til å handle. Nå arrangerer han gratis førstehjelpskurs for å senke terskelen for å gripe inn når noen trenger hjelp. Kurset vil ta for seg hva man kan gjøre mens man venter på nødetatene, og hvordan man best kan bidra i en akutt situasjon.

– Folk er generelt flinke, men mange blir usikre og får tunnelsyn. Derfor må vi minne folk om at man ikke kan gjøre feil ved å hjelpe. Å stoppe kan redde liv, sier Vadla Risa.

Mens ambulansestillinger kuttes i distriktet er det blitt kjent at Helse Nords nye kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal tjener 1,85 millioner kroner. Helse Nord nekter å forklare hvorfor, når NRK tar opp nettopp dette.

I en tidligere artikkel skriver NRK at lønnen til kommunikasjonsdirektøren er 10.000 kroner mer i måneden enn helseministeren. Det var Avisa Nordland som først omtalte saken, om at den nye kommunikasjonsdirektøren får 1,85 millioner og gratis bolig i Bodø. Dette er 230.000 kroner mer enn forgjengeren. Avisen skriver at Hannisdal er bosatt i Oslo, men får som en del av arbeidsavtalen dekket reiser til og fra Bodø, nødvendige overnattinger, og eventuelt leie av møblert leilighet eller hotell av Helse Nord RHF. Han får også 12 ekstra fridager som kompensasjon for mer- og ubekvem arbeidstid. Hannisdal skal lede kommunikasjonsavdelingen i Helse Nord, som består av fire medarbeidere inkludert direktøren.

Sykepleier på Nordlandssykehuset i Vesterålen, Vidar Pedersen, sier til NRK at den høye lønnen skaper distanse og avsky for alle som står på gulvet i sykdom, liv og død.

– Vi forstår ikke helt hva direktøren gjør eller hvilken funksjon han skal ha. Er vi et PR-byrå eller et helseforetak, spør han, og fortsetter:

– Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset kommuniserer at de har røde tall og underskudd. Det er ikke mer enn to år siden før vi måtte krangle oss til å beholde sykehuset i Lofoten. Nå kuttes masse ambulansestillinger i distriktene i Troms. Da blir det en merkelig dobbeltkommunikasjon at administrasjonen eser ut og lønningene øker, sier Pedersen til NRK.

Høyre-representant Hanne H. Kristensen tar opp de varslede kuttene i Helse Førde i fylkestinget. Hun mener helseforetakene må få bedre økonomiske rammer for å opprettholde nødvendige tjenester.

– Vi peker på viktigheten av at helseforetakene er godt nok finansiert til å sørge for gode tilbud til innbyggerne våre, sier Kristensen til Fjordenes Tidende.

Helse Førde vurderer blant annet å redusere tilbudet ved sykehusene i Lærdal og Nordfjord til kun lovpålagte tjenester, samt å se på prehospitale tjenester og antall ambulansestasjoner med mål om nedbemanning. I tillegg foreslås færre senger ved medisinske sengeposter og pasienthotell, og redusert bemanning i helgene.

Kristensen mener omfanget av kuttene vil få store konsekvenser for både pasienter og ansatte. Hun ber fylkesordfører Jon Askeland ta initiativ for å sikre at etablerte tilbud ikke legges ned.

Forslaget hennes til vedtak er at fylkestinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene får god nok finansiering til å opprettholde dagens tilbud.

Et ambulansehelikopter med tre personer om bord styrtet mandag kveld på motorvei Ui Sacramento, California, melder NBC News og CBS News.

De tre om bord en pilot, en sykepleier og en paramedisiner, ble alle fraktet til sykehus med kritiske skader, ifølge Sacramento Fire Department. Ingen biler på veien ble involvert i ulykken.

Helikopteret tilhørte selskapet REACH Air Medical Services og hadde ingen pasient om bord. Ifølge brannvesenet ble to av de skadde funnet på veibanen, mens en tredje person var fastklemt under vraket. Det meldes at forbipasserende klarte å løfte helikopteret for å få personen fri.

Bilder fra ulykkesstedet viser helikopteret liggende på siden med knust cockpit og vrakrester spredt over flere kjørefelt. Én kjørebane ble åpnet for trafikk senere på kvelden, opplyser California Highway Patrol.

Årsaken til ulykken er foreløpig ukjent. Både California Highway Patrol og Sacramento County Sheriff’s Office bistår i etterforskningen.

En ambulanse veltet søndag ettermiddag etter en trafikkulykke i Hillevågsveien i Stavanger, melder Rogalands Avis.

Ifølge politiets operasjonsleder Roger Litlatun var både en ambulanse og en personbil involvert i ulykken. To personer satt i ambulansen og to i personbilen – alle ble undersøkt av helsepersonell på stedet, men ingen skal ha blitt alvorlig skadet.

Innsatsleder Morten Helland opplyser til avisen at ulykken skjedde mens ambulansen var på utrykning. Noen av de involverte ble sendt til legevakt for sjekk.

Hillevågsveien ble midlertidig stengt i begge retninger etter ulykken, men åpnet igjen rundt klokken 15. Politiet har avhørt begge bilførerne. Ingen førerkort er beslaglagt, og videre etterforskning skal avklare skyldspørsmålet.

Sortland får ny ambulansestasjon som del av et nytt «blålyskvartal» i Strandgata 48, skriver Vesterålen Online. På samme tomt skal også politistasjonen bygges, sammen med den eksisterende brannstasjonen.

Rivingen av den gamle sementvarefabrikken på tomta er allerede i gang. Byggestart for ambulansestasjonen er planlagt i november 2025, med ferdigstillelse i oktober neste år.

Det er Bjørn Dæhlies selskap Sisa Invest som har fått anbudet på leveransen, mens Sortland Entreprenør står for byggingen. Skissene er tegnet av Vårdal arkitekter, og Andreas Markussen blir prosjektleder.

Are Bergsvein Tvinnereim er ansatt som ny klinikkdirektør for Prehospital klinikk i Sykehuset Innlandet. Han tiltrer mandag 6. oktober, melder helseforetaket.

Tvinnereim er lege med spesialisering i anestesiologi. Han har bakgrunn som anestesilege og leder ved Oslo universitetssykehus, og har siden 2021 hatt lederstillinger ved Sykehuset Innlandet, sist som assisterende direktør i divisjon Gjøvik-Lillehammer.

Han etterfølger Geir Kristoffersen, som gikk av med pensjon 1. oktober. Kristoffersen har ledet divisjon Prehospitale tjenester, som nå omdøpes til Prehospital klinikk i forbindelse med omorganiseringen til fagbaserte klinikker fra 2026.

Sykehuset Innlandet endrer da sin struktur fra geografiske divisjoner til klinikker organisert etter fag, som ledd i forberedelsene til nytt sykehusbygg.

Styret i Helse Førde har gitt administrerende direktør Arve Varden grønt lys til å utrede en rekke tiltak for å spare 65 millioner kroner. Ett av de mest inngripende forslagene gjelder de prehospitale tjenestene.

I styrevedtaket heter det at helseforetaket skal vurdere å redusere antallet ambulansestasjoner. Målet er å samle ressursene mer effektivt, men samtidig sikre et forsvarlig ambulansetilbud i regionen.

– Denne planen må iverksettes ut fra hva som er mulig innenfor budsjettet, sier administrerende direktør Arve Varden til Firda i papirutgaven.

Tiltaket er en del av en større plan for perioden 2026–2036, der også endringer i skadepoliklinikker, barseltilbud og psykiatriske tjenester inngår.

Påtalemyndigheten har åpnet etterforskning av arbeidsgiveren etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept under et oppdrag i Harmånger 20. september. Det bekrefter aktor Åse Schoultz til Hudiksvalls Tidning.

Saken etterforskes som arbeidsmiljølovbrudd med mulig «vållande till annans död» (uaktsomt drap gjennom brudd på arbeidsmiljøloven). Ifølge Sveriges Radio er det foreløpig uklart om etterforskningen omfatter hele Region Gävleborg eller kun den aktuelle ambulanseenheten.

Helsedirektoratet advarer mot falske e-poster og SMS-er som utgir seg for å være fra direktoratet. Svindelmeldingene inneholder lenker til sider som forsøker å samle inn sensitiv informasjon og ber mottaker betale en falsk faktura på 1000 kroner.

Direktoratet understreker at de aldri vil be om sensitiv informasjon via e-post eller SMS, og råder folk til å slette meldingene umiddelbart og ikke klikke på lenkene.

Helse Bergen har vedtatt å samlokalisere fem ambulansestasjoner i ett prehospitalt bygg. Vedtaket er en del av den nye planen for de prehospitale tjenestene i perioden 2026–2036, skriver Bergensavisen.

Planen innebærer at stasjonene i sentrum, Åsane, Fana, Godvik og Os erstattes av ett felles bygg, kombinert med beredskapspunkter i bynære områder og forsterkede stasjoner i distriktene. Ifølge Helse Bergen vil løsningen være mest bærekraftig og kostnadseffektiv over tid.

Ordfører i Bjørnafjorden, Terje Søviknes (Frp), er sterkt kritisk til omleggingen, som innebærer at ambulansestasjonen på Moberg blir erstattet med et mindre beredskapspunkt uten overnattingsfasiliteter. Han frykter økte utrykningstider og en svekkelse av dagens blålyssenter på Moberg.

Sykehussjef Eivind Hansen i Helse Bergen understreker at tilbudet på Os skal styrkes, men medgir at innføringen av planen avhenger av økonomiske rammer og derfor kan ta tid.

En hjertesyk pasient kom 5. september ti minutter for sent til PCI-laben i Bodø. Laboratoriet var stengt, og pasienten måtte derfor flys til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø for behandling. Helsetilsynet har varslet at behandlingen ikke var optimal fordi pasienten fikk forlenget tid med blokkert blodåre, skriver Avisa Nordland.

Stortingsrepresentant og leder i Nordland Ap, Mona Nilsen, reagerer sterkt på hendelsen. Hun mener den viser hvor alvorlig situasjonen er for hjertepasienter i Nordland og tar til orde for en uavhengig tredjepart som kan kvalitetssikre fakta i PCI-striden.

– Kartet og kompasset stemmer ikke overens, sier hun til avisen, med henvisning til at Helse Nord og fagmiljøene gir ulike versjoner av virkeligheten.

Uenigheten om PCI-tilbudet i Bodø har skapt stor debatt. Flere pasientsaker er meldt til tilsynsmyndighetene, og Helsetilsynet understreker at alle pasienter med store hjerteinfarkt bør få PCI innen 90 minutter. I dag er PCI-laben i Bodø kun åpen på hverdager mellom klokka 08 og 16. Når pasienter ankommer utenfor åpningstid, blir de fløyet til Tromsø.

Helse Nord anslår at et døgnåpent PCI-tilbud i Bodø vil koste flere hundre millioner kroner i investeringer og mellom 70 og 80 millioner kroner i årlige driftsutgifter. Helseminister Jan Christian Vestre viser til at Helse Nord har sørge-for-ansvaret, men møter krav både fra politikere og pasientorganisasjoner om å sikre et døgnåpent tilbud.

– De sakene vi har sett de siste dagene understreker hvor viktig det er å utvide til døgnkontinuerlig drift. Det er vårt klare mål framover, sier Mona Nilsen til Avisa Nordland.

Helsetilsynet og Statsforvalteren har slått fast at Nordlandssykehuset og Bodø legevakt brøt loven etter at et spedbarn døde i 2024, skriver NRK.

En ambulanse var på plass åtte minutter etter at foreldrene ringte 113. Ambulansepersonellet forsøkte å måle vitale tegn, men fikk ingen verdier. Det tok deretter ytterligere åtte minutter før det ble avklart hvor barnet skulle sendes, etter diskusjon mellom AMK og barnelege. Først etter 31 minutter kjørte ambulansen til sykehuset, der barnet ble erklært dødt.

Tilsynsrapportene peker på alvorlige svikt i kommunikasjon og opplæring. Blant annet ble legevaktlegen aldri varslet, og ansatte i ambulansetjenesten hadde i flere år ytret bekymring over manglende opplæring i behandling av små barn.

NRK melder at Nordlandssykehuset har nå skjerpet rutinene, med mer trening i hjerte- og lungeredning på barn, og bedre kommunikasjon mellom AMK, ambulanse og legevakt.

Etter flere utsettelser og milliardkostnader er Helseplattformen nå i drift ved alle sykehusene i Midt-Norge.

Styret i Helse Midt-Norge RHF fikk torsdag 25. september en full gjennomgang av innføringsprosjektet og veien videre. Innføringen, som har pågått siden 2019, er nå formelt avsluttet som prosjekt – og har holdt seg innenfor de økonomiske rammene.

– Dette er en milepæl for vårt oppdrag om å sørge for gode og trygge helsetjenester for innbyggerne i Midt-Norge, sier administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding.

Prosjektet har hatt en krevende historie. Opprinnelig skulle den nye journalløsningen tas i bruk i løpet av tre og et halvt år, men det endelige innføringsløpet endte først i 2025, to år på overtid. Innføringen har ifølge styresaken vært preget av omfattende tekniske utfordringer, lav brukervennlighet og flere kritiske feilsituasjoner.

Totalt har innføringsprosjektet kostet nær tre milliarder kroner for spesialisthelsetjenesten. I tillegg har det regionale innføringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag en budsjettramme på 522 millioner kroner, som ifølge prognosene blir holdt.

Samtidig er det fremdeles flere restanser i løsningen, blant annet for fastleger og legevakt. I forhandlinger med leverandøren Epic er det blitt enighet om et tilgodehavende på 42 millioner kroner. Pengene skal brukes til å forbedre brukervennligheten og rette opp mangler i systemet.

Helseplattformen er nå i daglig bruk ved ni sykehus, 34 kommuner, to fastlegekontor og to legevakter i Midt-Norge.

– Jeg mener det er grunn til å berømme det betydelige arbeidet som er lagt ned under innføringen fra alle involverte, sier Frich.

Flagging av risikoadresser og farlige pasienter kan gi ambulansepersonell en falsk trygghet, mener Andreas Norling, virksomhetssjef for ambulansen i Region Värmland.

– Risikoene blir ikke mindre av flagging. Det kan være en hjelp på veien, men det kan også gi en falsk trygghet, sier han ifølge Sveriges Radio P4 Värmland.

Vårdförbundets hovedverneombud i regionen, Joakim Törnqvist, ønsker mer samkjøring av registre og journaler for å kunne forberede ambulansepersonell bedre på farlige situasjoner.

Norling mener i stedet at mannskapene selv må være sitt eget verneombud og aktivt forebygge risiko, blant annet ved å ringe pasienter eller pårørende før ankomst, be pasienten møte utenfor eller sikre seg en fluktvei.

Ambulanspersonell i Västra Götalands län har begynt å kjøpe egne skuddsikre vester etter økende trusler og vold mot ansatte, melder Dagens Medicin i Sverige.

– Vi trenger verneutstyr på lik linje med andre yrkesgrupper. Akkurat som bygningsarbeidere bruker hjelm og sele, må vi ha utstyr som beskytter vår sikkerhet, sier Martin Hulldin, styremedlem i Vårdförbundet Västra Götaland, til P4 Göteborg.

En undersøkelse Vårdförbundet har gjort viser at et flertall av ambulansearbeiderne ønsker å ta i bruk beskyttelsesvester i jobben. Region Uppsala var først i landet til å innføre skuddsikre vester i 2024, og Kalmar fulgte etter i april 2025.

Diskusjonen har fått ny aktualitet etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept under en utrykning i Harmånger i Gävleborg lørdag.

Etter drapet på en kvinnelig ambulansearbeider i Nordanstig i helgen sier Sveriges helseminister Elisabet Lann (KD) at regionene må bruke verktøyene som allerede finnes for å beskytte ambulansepersonell.

Ifølge Aftonbladet viser hun til at ambulansepersonell kan gis tilgang til pasientjournaler, men at dette brukes svært sjelden.

– Vi kan ikke bare vente på nye lover. Regionene må bruke de mulighetene som finnes nå, sier Lann til Aftonbladet.

Drapet har aktualisert debatten om såkalt flaggning av adresser eller personer som kan utgjøre en trussel mot ambulansepersonell. Socialstyrelsen er imidlertid skeptisk, og peker på juridiske utfordringer. De anbefaler i stedet økt tilgang til pasientjournaler for å gi bedre grunnlag for risikovurderinger.

Lann utelukker ikke lovendringer framover, men understreker at det viktigste er å styrke sikkerheten for ambulansepersonell umiddelbart.

Helseminister Jan Christian Vestre avviste i Stortinget etablering av en ny ambulansehelikopterbase i Mosjøen, skriver Brønnøysunds Avis.

Bård Ludvig Thorheim (H) har spurt om Vestre ville ta initiativ til en utredning, med bakgrunn i en rapport som viser at dagens base i Brønnøysund har landets høyeste andel kanselleringer på grunn av vær, særlig for oppdrag på indre Helgeland.

Vestre viste i sitt svar til vurderingen fra Helse Nord RHF, som mener kapasiteten i både bakketransport og luftambulanse er robust. Han viste også til at tilgjengeligheten på fartøy i Brønnøysund er høy, og at utnyttelsesgraden er forholdsvis lav.

En ny base i Mosjøen er beregnet å koste om lag 200 millioner kroner i investeringer og 70–80 millioner kroner i årlige driftsutgifter.

– Helse Nord vurderer at det er større behov for prioritering av andre deler av tjenesten, svarte Vestre.

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, sier til Dagsavisen at vold og trusler mot ambulansearbeidere i Norge skjer daglig. Hun mener drapet på en kvinnelig ambulansearbeider i Sverige lørdag like gjerne kunne skjedd her i landet.

Ringlund forteller at trusler med våpen, kvelertak og situasjoner der ambulansearbeidere må flykte fra pasienter, er blitt en del av hverdagen.

– Mens slike hendelser tidligere var månedlige eller ukentlige, skjer de nå daglig, sier hun.

Hun peker på at Norge har 16 AMK-sentraler, men ingen nasjonale retningslinjer for hvordan oppdrag med risiko for vold skal håndteres. Dermed varierer praksis fra sted til sted.

– Vi kan aldri velge bort et oppdrag, og ofte vet vi lite om hva vi møter, sier Ringlund til Dagsavisen.

Hun etterlyser bedre systemer for risikovurdering, samt mer opplæring og øvelse i å håndtere voldssituasjoner.

En mann i 50-årene fra Vennesla må møte i Sør-Rogaland tingrett etter å ha kjørt tett bak en ambulanse under utrykning, skriver Fædrelandsvennen.

Hendelsen skjedde på E39 i Stavanger og Sandnes i januar 2024. Ifølge politiet fulgte mannen ambulansen i opptil 130 km/t over en strekning på 19 kilometer. Han fikk et forelegg på 20.000 kroner for uaktsom kjøring.

Mannen nekter å betale boten. Saken kommer dermed opp for retten torsdag denne uken. Dersom han blir dømt, øker boten til 30.000 kroner.

En pasient døde kort tid etter å ha vært på legevakten i Arendal med brystsmerter, skriver Fædrelandsvennen i papirutgaven. Pasienten ble fraktet dit med ambulanse, men sendt hjem. Kort tid etter fikk vedkommende hjertestans og døde.

Statsforvalteren har åpnet tilsyn for å undersøke om pasienten fikk forsvarlig helsehjelp, og om legevakten har evaluert hendelsen.

I sitt svar til Statsforvalteren beklager fagansvarlig overlege ved legevakten dypt at pasienten ikke ble lagt inn for nærmere undersøkelse. Legevakten opplyser at de vil rette seg etter Statsforvalterens vurdering og krav.

Urd Berntsen, enhetsleder ved forebyggende tjenester i Arendal kommune, sier til avisen at kommunen ikke kan kommentere saken før tilsynet er ferdig.

En ambulanse i utrykning var søndag kveld involvert i en kollisjon med en personbil på Riksvei 80 i Storgaten på Fauske, melder Avisa Nordland.

Politiets operasjonssentral opplyser at ulykken ikke fremstår som alvorlig, men at det er betydelige materielle skader på kjøretøyene. Ett kjørefelt ble stengt og trafikken dirigert forbi stedet.

Politiet foretar avhør for å få klarhet i hendelsesforløpet, skriver avisen.

En kvinnelig ambulansarbeider ble lørdag drept i tjeneste etter et overfall i Nordanstig kommune i Gävleborgs län, melder Aftonbladet og Expressen.

Politiet mottok klokken 11.38 et overfallslarm fra ambulansen. Ifølge politiets pressekontakt Maria Hall ble kvinnen skadet med et vasst gjenstand av en mann på stedet. Hun ble fraktet til sykehus, men døde av skadene.

En mann i 25-årsalderen ble senere funnet i en bolig på stedet og pågrepet, mistenkt for drap.

Ifølge Expressen ble et større område sperret av, og nasjonale innsatsstyrker ble sendt til stedet. Beboere i området ble bedt om å holde seg innendørs under aksjonen.

Et vitne forteller til Expressen at hun først hørte et skrik fra trappehuset og deretter så ambulansarbeideren ligge på bakken. Hun beskriver at hjerte- og lungeredning ble forsøkt på stedet før politiet kom til.

Sveriges helseminister Elisabet Lann skriver i en kommentar til TT at hun følger utviklingen tett:

– Jeg har mottatt den tragiske nyheten om at en person som arbeidet som ambulansepersonell har mistet livet i tjenesten. Mine tanker går først og fremst til pårørende og kolleger.

Regionstyrets leder Patrik Stenvard (M) uttaler til Expressen at hendelsen er sjokkerende:

– Det er en fryktelig hendelse. Vi har fullt fokus på å gi krisestøtte til personalgruppen.

Årsaken til at ambulansen opprinnelig rykket ut til adressen er foreløpig ukjent. Politiet etterforsker saken som drap.

Fra 6. oktober mister legebilen i Skien døgnberedskapen. Sykehuset Telemark har besluttet at bilen kun skal være bemannet fram til klokken 20.00..

– I løpet av det siste året har vi hatt rundt 230 oppdrag etter klokka 20.00. Vår erfaring og dokumenterte behov viser at det er bruk for oss også på natten, sier anestesilege Håvard Djupedal til Telemarksavisa. Han peker på at ambulansepersonell ofte ber om bistand fra legebilen ved kritiske hendelser som krever tiltak de ikke kan utføre alene, som blodtransfusjon, respiratorbehandling eller kunstig koma.

Sykehusdirektør Tom Helge Rønning bekrefter kuttet, og viser til at døgnberedskapen har vært et midlertidig tiltak mens helikopterlandingsplassen i Skien var stengt.

– Når plattformen nå åpner igjen, går vi tilbake til ordinær åpningstid, sier han til Telemarksavisa.

Leger og ambulansearbeidere frykter særlig konsekvensene for Øvre-Telemark, som har lengre avstander til sykehus og er mer avhengig av legebil i døgnberedskap.

Tolv Ap-ordførere i Sogn og Fjordane har sendt et opprop til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. De ber ham gripe inn i prosessen der Helse Førde vurderer omfattende kutt, skriver Fjordenes Tidende.

Blant tiltakene er reduksjon i antall ambulansestasjoner, i tillegg til forslag om å legge ned skadepoliklinikkene i Lærdal og Nordfjord, konsentrere ortopedi- og barseltilbud til Førde og endre psykiatritilbudet i regionen.

Ordførerne mener nedlegging av ambulansestasjoner vil svekke beredskapen og øke reisetiden betydelig for pasienter og pårørende. De frykter også at kutt i tilbudene vil ramme rekruttering og undergrave tilliten til helsetjenestene i distriktene.

– Vår appell til deg er å gripe inn i prosessen, skriver ordførerne i oppropet til Vestre.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 14 405 hjortevilt ble drept i løpet av 2024 og 2025. Av disse omkom 60 prosent etter påkjørsler av motorkjøretøy – tilsvarende 8 672 dyr.

Frende Forsikring peker på at høsten er en særlig risikoperiode. – Nå som det blir mørkere og hjortedyr er mer i bevegelse, må bilister være ekstra oppmerksomme, sier fagsjef Roger Ytre-Hauge.

For nødetatene, inkludert ambulansetjenesten, kan dette gjøre utrykningskjøring mer krevende. Frende anbefaler lavere fart i områder med fareskilt for vilt, hyppig bruk av langlys, og å melde fra til politiet dersom en påkjørsel skjer.

Oversikten under viser hvilke fylker der flest hjortevilt har blitt drept av motorkjøretøy eller tog, i 2024 og 2025.

1. Innlandet
2. Trøndelag
3. Akershus
4. Østfold
5. Møre og Romsdal
6. Agder
7. Vestfold
8. Buskerud
9. Telemark
10. Vestland
11. Nordland
12. Rogaland
13. Troms
14. Oslo
15. Finnmark

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disse blir oftest påkjørt

Rådyr: 6801 i 2024 og til nå i 2025

Elg: 980

Hjort: 890

Villrein: 1

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Økonomidirektør i Helseplattformen AS, Per Magne Reitbakken, avviser i Innherred at selskapet står i fare for konkurs eller at kommunene må dekke milliarder i underskudd. Han svarer på påstander om at Helseplattformen har opparbeidet en gjeld på 3,4 milliarder kroner og har tapt egenkapital.

Reitbakken understreker at gjelden er statlige lån som skal betales tilbake over 18 år, og at negativ egenkapital skyldes at kostnadene kommer før inntektene. Kommunene har ifølge ham betalt sin andel ved innføringen og betaler nå kun årlige drifts- og lisenskostnader.

Fra 2026 vil regnskapet vise overskudd, som skal brukes til nedbetaling av lån og oppbygging av egenkapital, skriver Reitbakken i Innherred.

900 ansatte i ambulansetjenesten i Region Stockholm får fra 1. oktober en ny 24/7-avtale, skriver Dagens Medicin i Sverige. Avtalen gir blant annet høyere tillegg for nattarbeid, en årlig bonus for å bli værende i jobben, og mulighet til å samle opp arbeidstid i en egen tidbank (ATK-tid).

Ifølge Socialdemokraterna i Region Stockholm kan en ansatt som jobber 20 prosent natt og to av fem helger få opptil 7 000 svenske kroner mer i måneden, i tillegg til en bonus på 10 000 kroner ved årets slutt.

Avtalen har tidligere omfattet regionansatte, men ikke ambulansepersonell, ettersom deler av tjenesten har vært drevet av private aktører. Etter at Region Stockholm i vår tok over all drift, gjelder avtalen nå for alle i det regioneide selskapet Aisab.

Skadepoliklinikk, barseltilbud og ambulansestasjoner står i fare når Helse Førde må spare hundrevis av millioner.

Helse Førde har allerede et underskudd på over 100 millioner kroner i år, og ledelsen varsler omfattende kutt de neste årene. I Nordfjord foreslås det blant annet å legge ned skadepoliklinikken og store deler av barseltilbudet, i tillegg til å vurdere reduksjon i antall ambulansestasjoner.

Ifølge Fjordenes Tidende frykter lokalbefolkningen økte reiseavstander, dårligere beredskap og svekket trygghet for gravide og akuttpasienter dersom tilbudene fjernes. Flere peker også på konsekvenser for rekruttering, bosetting og tilliten til helseforetaket.

– Om sykehus og helseforetak virkelig skal behandles som bedrifter, må eieren ta ansvar når tallene blir røde. Ingen bedrift overlever når eieren vender ryggen til, skriver avisen i en lederartikkel.

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) skriver i en pressemelding at en fagjury har valgt ut ti finalister til kåringen av landets dårligste fylkesvei. Juryen har lagt vekt på sikkerhet, fremkommelighet og veienes betydning for beredskap, næringsliv og dagligliv.

Blant finalistene finner vi strekninger fra hele landet – fra Kystriksveien i Nordland/Trøndelag til rasutsatte og smale fylkesveier i Vestland, Troms og Finnmark. Hele listen er lagt ut på norgesveier.no, der publikum nå kan stemme. Vinneren offentliggjøres 8. oktober.

– Finalistene viser på hver sin måte hvordan manglende vedlikehold gjør veiene farlige, lite fremkommelige og ubrukelige, sier juryleder Torill Eidsheim i OFV. i pressemeldingen Hun understreker at dårlige veier også rammer nødetater som politi og ambulanse.

En rapport fra OFV viser at nær fire av ti fylkesveier har dårlig dekkestandard, og at vedlikeholdsetterslepet nærmer seg 100 milliarder kroner.

Forberedelsene til bygging av ny ambulansestasjon på Evenskjer er i gang, og byggingen starter om få dager, skriver Harstad Tidende i papiravisen.

Byggherre er Sisa Invest AS, eid av skikongen Bjørn Dæhlie. Stasjonen skal leies ut til Universitetssykehuset i Nord-Norge. Totalkostnaden er beregnet til rundt 30 millioner kroner.

Grovfjord Bygg AS er valgt som totalentreprenør, og prosjektet regnes som et viktig løft for Tjeldsund kommune. Kommunedirektør Bjørn Tore Sørensen sier til avisa at lokaliseringen er gunstig, blant annet fordi ambulansen raskt får tilgang til fylkesveien.

I Kragerø dekker én ambulanse hele kommunen med rundt 60 000 mennesker i turistsesongen. NRK skriver at en pasient måtte vente 93 minutter på ambulanse i sommer.

– Når det er snakk om liv og død, er dette et kjempeproblem, sier Monica Lillehaug, varaordfører i Kragerø, til NRK. Hun mener situasjonen er uforsvarlig.

NRK skriver videre at kommunene mangler innsyn i responstidene for sin egen befolkning. Tallene er ikke tilgjengelige på kommunenivå, og det gjør det vanskelig å følge opp hvor godt tilbudet fungerer lokalt.

Helsedirektoratet viser til at dagens nasjonale mål er 12 minutter i tettbygde strøk og 25 minutter i grisgrendte strøk i 90 prosent av tilfellene, men i Kragerø‐tilfellet var ventetiden langt over dette.

Ifølge NRK har også lokale helsearbeidere slått alarm. De mener at mangelen på ambulanser og manglende oversikt over responstider setter liv og helse i fare.

Les hele saken hos NRK

En delegasjon fra LHL og Nordland Legeforening har overlevert 20.000 underskrifter til Helse- og omsorgsdepartementet med krav om døgnåpen PCI-behandling ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Tilbudet er i dag begrenset til dagtid mandag–fredag, noe som betyr at pasienter med akutte hjerteinfarkt utenom åpningstid må sendes til Tromsø. Statsforvalteren har tidligere konkludert med at dagens ordning bryter spesialisthelsetjenesteloven.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) tok imot underskriftene fem dager før valget og understreket at brukernes stemmer blir tatt på alvor.

– Vi skal etterstrebe å ha det best mulige tilbudet, også for hjertepasienter i Nordland, sier han til NRK.

Helsejurist Anne Kjersti Befring mener saken viser at Helse Nord ikke fullt ut tar sitt juridiske ansvar for akuttmedisinske tilbud i landsdelen.

Helgelandssykehuset starter overføringen av døgn- og akuttfunksjoner fra Mosjøen til Mo i Rana og Sandnessjøen den 15. september. Målet er å sikre en kontrollert overgang i forkant av 1. oktober, når akuttfunksjonene i Mosjøen formelt legges ned.

– En samlet overføring på én dato ville utfordret kapasiteten i både ambulansetjenesten og akuttmottakene. Ved å starte gradvis får vi en smidigere overgang, sier medisinsk direktør Hege Sjåvik i en pressemelding.

For ambulansetjenesten betyr dette at pasientflyten endres allerede fra midten av september. Inntak til døgnopphold og akuttmottak i Mosjøen stopper fra 15. september, med unntak av akutt urologi som videreføres fram til 1. oktober. Intensivtilbud og slagbehandling i Mosjøen opprettholdes også til samme dato, før Prehospital klinikk tar over ansvaret.

Helgelandssykehuset understreker at gradvis innfasing gir både ansatte og samarbeidspartnere bedre tid til å tilpasse seg nye rutiner.

Dette er timeplanen

• 15. september klokken 00:01 stopper innleggelser av pasienter til døgnopphold i Mosjøen.
• 15. september klokken 00:01 stopper inntak av pasienter til akuttmottak i Mosjøen, med unntak av akutt urologi.
• Døgntilbud/akutt urologi avsluttes i Mosjøen 1. oktober klokken 08.00, og overtas samtidig i Sandnessjøen.
• Intensiv Mosjøen drives frem til 1. oktober klokken 08.00, men kan sannsynligvis redusere kapasitet i tråd med at døgnaktivitet tas imot i Sandnessjøen og Mo i Rana fra 15. september.
• Hjerneslag mottas som vanlig inntil 1. oktober kl. 08.00, etter det overtar Prehospital klinikk ansvaret.
• Pasienter skrives fortløpende ut fra Mosjøen når de er ferdigbehandlet. Inneliggende pasienter som fortsatt har behov for døgnbehandling etter 30. september overføres til sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana.

Raset på E6 nord for Åsen har ført til store utfordringer for ambulansetjenesten i Trøndelag, skriver Midtnorsk Næringsliv. Seksjonsleder ved ambulansebasen i Stjørdal, Vidar Furunes, forteller at det ble sendt ut katastrofemelding for å få inn ekstra bemanning lørdag morgen.

– Det er veldig sjeldent at vi rykker ut på sånne ting. Det var en spesiell situasjon, sier Furunes. Et tosifret antall ambulansemedarbeidere fra Stjørdal jobbet ved rasstedet i mange timer.

Stengingen av E6 gjør at ambulansene nå må bruke smale og svingete omkjøringsveier. Det gir en forsinkelse på 5–10 minutter. Kritiske pasienter fra Åsen og sørover blir derfor sendt til St. Olavs hospital i Trondheim, mens øvrige pasienter fortsatt kjøres til Levanger.

Basen i Stjørdal har også overtatt mer av ansvaret fra Levanger, inkludert Frosta og Åsen. – Det blir nok et større press på oss fremover, men folk skal ikke bekymre seg, sier Furunes til MN24.no.

GLT-kommunene (Gjøvik, Land og Toten) har sammen med prehospitale tjenester ved Sykehuset Innlandet startet et prøveprosjekt med legevaktsbil. Målet er å redusere unødvendige ambulansetransporter og gi eldre pasienter hjelp hjemme.

En erfaren sykepleier skal bemanne bilen, som kan rykke ut og vurdere pasienter på stedet. Dermed slipper mange eldre å bli fraktet til legevakt i Gjøvik for undersøkelser.

– Ambulansetjenesten har ulik kompetanse, og de har ofte blitt presset til å gjøre diagnostiske vurderinger som egentlig ikke er en del av deres arbeidsområde. Nå kan de heller konsentrere seg om de akutte hendelsene, sier Håvard Åsengen fra prehospitale tjenester til Oppland Arbeiderblad.

Prosjektet skal vare i tre måneder og evalueres både gjennom tall på sparte ambulanseoppdrag og tilbakemeldinger fra pasienter og helsepersonell. Håpet er at ordningen kan bli permanent.

Det er stabil tilvekst av helsepersonell i Helse Sør-Øst, men behovet for kvalifiserte fagfolk øker – og konkurransen om dem blir hardere.

– Selv om det ikke er grunn til å rope krise nå, må vi forberede oss på en mer utfordrende fremtid, sier Svein Tore Valsø, direktør for personal og kompetanseutvikling i Helse Sør-Øst RHF.

En fersk analyse fra foretaksgruppen viser en årlig turnover på rundt 10 prosent i sykehusene, lavere enn både kommunehelsetjenesten og internasjonale nivåer. Likevel peker analysen på økt konkurranse fra kommunal sektor, private aktører og bemanningsbyråer – særlig innen psykisk helsevern.

De vanligste årsakene til at ansatte slutter, er blant annet drift, lønn, manglende utviklingsmuligheter, ubalanse mellom jobb og privatliv og svak støtte i arbeidet. Helse Sør-Øst har derfor satt i gang tiltak for å styrke rekruttering og beholdning, blant annet gjennom ledelsesutvikling, bedre karriereveier og faglig satsing.

– Det er summen av tiltak som teller. Vi må gjøre sykehusene til foretrukne arbeidsplasser for å møte fremtidens behov, sier Valsø. Les mer hos Helse Sør-Øst.

Et redningshelikopter av typen SAR Queen fra 330 skvadron, avdeling Bodø, landet onsdag for første gang på Jan Mayen. Turen på 486 nautiske mil tok fire timer over åpent hav.

– Det er krevende, og det er ikke mange minutter hvor man sitter uvirksom på en slik tur, sier fartøysjef Remi Olsen til Forsvarets forum.

Flyvningen var planlagt dagen før, men måtte utsettes på grunn av tåke. For å spare drivstoff ble helikopteret fløyet med én av tre motorer nedstengt – ifølge Olsen første gang dette er gjort med SAR Queen.

Forsvaret understreker at dette ikke blir en standard operasjon, men at forsøket viser at medisinsk evakuering og søk- og redning rundt Jan Mayen kan gjennomføres med riktig planlegging.

Mimi Bing Øverlie (93) har viet store deler av livet til Ullevål sykehus – 48 år som ansatt i administrasjon og ledelse, og senere frivillig ved museet. Nå står hun på liste for det nystartede partiet Redd Ullevål sykehus foran høstens stortingsvalg.

– De kan ikke legge ned Ullevål. Det er en umulighet det, sier Øverlie til Journalen.

Planen er å legge ned sykehuset rundt 2031, når nybygg på Aker og Rikshospitalet står klare. Men partiet mener kampen langt fra er over, og har både rettssak og valgkamp på gang.

Journalen skrivar at ifølge pressevakt ved Oslo universitetssykehus, Anders Bayer, vil endringene gi «mer moderne lokaler og bedre løsninger for pasienter og ansatte». Partiet på sin side hevder konsekvensene kan bli stordriftsulemper og dårligere pasientflyt.

Under en utrykning i Arnatveit landet luftambulansen på en parkeringsplass rett ved huset til Geir Ove Borge. Rotorvinden virvlet opp bark fra hagen hans og spredte den over plenen, terrassen, bilen og vinduene til papiravisen Bygdanytt.

– Jeg har full forståelse for at hvert sekund teller, men skulle ønske helikopteret landet 10–15 meter lenger unna, sier Borge, som er sykepleier. Han brukte åtte timer på å rydde opp og har sendt en skriftlig klage til Helse Bergen.

Vakthavende flyger Øyvind Fjeld beklager ulempen og understreker at helikopteret kun lander så nært når det anses som livreddende.

Den eldre pasienten som utløste utrykningen, ble fraktet videre til Haukeland sykehus med ambulanse.

Malwina Elina Olsen (17) flyttet fra Harstad til Finnfjordbotn for å følge drømmen om å bli ambulansearbeider. Hun går nå ambulansefag ved Senja videregående skole det eneste stedet i Troms med dette tilbudet.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å hjelpe mennesker, og ønsker en variert og meningsfull arbeidshverdag, sier hun til Folkebladet.

Men i fjor høst vurderte Troms fylkeskommune å legge ned linja, til tross for at den hadde rundt 80 søkere til 15 plasser. Det vakte reaksjoner fra både elever, ansatte og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Generalsekretær Stephen Sollid og sjeflege Hilde Wara mente utdanningen må bevares og ikke kan erstattes av paramedisin.

Malwina Elina Olsen er en av mange som har flyttet hjemmefra for å gå ambulansefag.

– Jeg er villig til å flytte hvor enn jeg må for denne drømmen, sier hun til Folkebladet.

Tirsdag denne uken åpnet et nytt akuttmottak for rusavhengige ved Nye Drammen sykehus på Brakerøya. Pasienter i Vestre Viken får nå et spesialisert tilbud tett integrert med somatikk og psykiatri, med lav terskel for hjelp.

Mottaket skal ta imot pasienter i akutt ruskrise – som alvorlige abstinenser, rusutløst psykose eller farlig høyt alkoholinntak. Pasienter kan komme frivillig eller henvises fra blant annet legevakt og ambulansetjenesten.

– Dette er en viktig milepæl, aller mest for pasientene og deres pårørende, sier seksjonsleder Elisabeth Tande på nettsiden til Vestre Viken HF.

33 ansatte fra legevakta og ambulansetjenesten i Moss stiller til start når Soon Tryathlon arrangeres 6. september, melder Vestby Avis.

Initiativet kom fra sykepleier i ambulansetjenesten, Øistein Johansen, som ønsket å gjøre noe sosialt på tvers av tjenestene. Legevakta og ambulansen i Moss har fått mye oppmerksomhet for sitt tette samarbeid, ofte omtalt som «Mossemodellen». Nå tas samarbeidet til nye høyder – i våtdrakt, sykkelshorts og løpesko.

– Som team building er dette helt topp. Vi blander kjønn og faggrupper på alle lagene, sier Johansen til avisa.

Triatlonet i Son samler både mosjonister og elite, og for helsepersonellet er målet først og fremst å delta.

Dårlige fylkesveier handler ikke bare om humpete kjøring for folk flest – det handler om beredskap, fremkommelighet og sikkerhet for utrykningskjøretøy. Når ambulanser ikke kommer raskt nok fram, kan det stå om liv.

Over 1500 nordmenn har allerede nominert sin kandidat til «Norges dårligste fylkesvei», melder Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Fristen for å sende inn forslag går ut 29. august.

– Dette er et kraftig varsku. Når så mange tar seg tid til å melde inn sin vei, viser det hvor frustrerende situasjonen på landets fylkesveier er. Her handler det ikke bare om asfalt – når politibiler, ambulanser eller Forsvaret ikke kommer frem, står det om liv og sikkerhet, sier Torill Eidsheim i OFV i en pressemelding.

Noen av hovedfunnene fra rapporten:

• Verst tilstand er målt i Nordland, Vestland og Buskerud
• Over én av ti fylkesveier mangler fast dekke i Østfold, Innlandet, Agder og Trøndelag
• I Troms og Innlandet har over 20 prosent så lav bæreevne at tunge kjøretøy må redusere lasten
• I Vestland og Rogaland er over 20 prosent av veiene så smale og svingete at kjøretøylengden må begrenses
• Rundt 2000 km av veinettet har over 5000 kjøretøy i døgnet – særlig i Akershus, Rogaland, Vestland og Vestfold

Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er en del av initiativet Norgesveier.no. De skriver i pressemeldingen at kåringen skjer i september, etter at en fagjury har vurdert forslagene.

Sør-Aurdal beredskapssenter i Bagn kan få både brann- og ambulansestasjon under samme tak. Prosjektet startet i 2021 som plan for ny brannstasjon, men i 2022 ble også ambulanse tatt inn i planene.

Kostnadsrammen er nå 75 millioner kroner dersom ambulansestasjon inkluderes, mot 56 millioner uten. Sykehuset Innlandet har gitt positive signaler til å dekke leiekostnaden som tilsvarer merkostnaden.

– Vi mener det er strategisk klokt å bygge med ambulanse, for å sikre tilbudet i Sør-Aurdal på lang sikt, sa bygningsingeniør Oddleiv Juvkam til Hedalen.no.

Kommunestyret behandler saken 2. oktober. Byggestart er planlagt våren 2026, med ferdigstillelse året etter.

Etter dødsulykken på fylkesveg 60 i Hornindal 7. juni har Helse Møre og Romsdal sendt avviksmelding. Den handler om hvordan vitner og pårørende ble ivaretatt på ulykkesstedet, og om belastningen for ambulansepersonell.

En mann i 60-årene fra Østlandet omkom, mens en annen motorsyklist ble hardt skadet. Ambulansearbeiderne fikk i tillegg ansvar for tolv motorsyklister i reisefølget og en barnefamilie som var vitne til ulykken, skriver Fjordabladet i deres papiravis.

I avviksmeldingen beskrives hvordan ambulansepersonell, sammen med brannvesenet, forsøkte å få de involverte til kommunehuset på Grodås der kriseteamet ventet. Men politiet holdt dem igjen på ulykkesstedet i over to og en halv time for vitneavhør.

– Vi opplevde at vitner og pårørende ble holdt igjen altfor lenge, heter det i meldingen, som gjengis i Fjordbladet.

Dermed måtte ambulansearbeiderne selv ivareta de pårørende, i tillegg til pasientbehandling og samarbeid med øvrige nødetater. Kriseteamet i Volda kommune kunne ikke møte, og legevakt og ambulansepersonell måtte fungere som kriseteam.

Visepolitimester Ingmar Farstad erkjenner i sitt svar at dette ble en stor belastning, og at særlig familien som var vitne burde fått komme til en samleplass tidligere.

Når Drammen sykehus skal flytte alle inneliggende pasienter til det nye sykehuset på Brakerøya 5. oktober, skal det skje på én dag. Rundt 100 pasienter skal forflyttes, med ambulanse, i løpet av få timer.

For å teste planene gjennomførte sykehuset nylig en detaljert prøveflytting. Tre pasientscenarier ble simulert: en sengeliggende pasient, et prematurt barn i kuvøse og en intensivpasient på respirator. Flyttingen krevde både avansert medisinsk utstyr, koordinering mellom leger, sykepleiere og ambulansepersonell, og millimeterpresisjon i logistikken, skriver Vestre Viken HF på deres nettside.

En kanadisk konsulentgruppe, HCR, som har deltatt i mer enn 500 sykehusflyttinger globalt, overvåket generalprøven. Hver bevegelse, hver stopp og hvert oksygenbytte ble notert ned for å finjustere planen. Ifølge rådene fra HCR skal pasientene fraktes i et kontinuerlig løp, én pasient hvert tredje til femte minutt. Totalt vil 14 ambulanser være i sving, hvorav fire er dedikert til intensiv- og kuvøsetransporter.

Målet er at alle pasientene skal være trygt overført til Brakerøya tidlig på ettermiddagen. Samtidig skal akuttberedskapen opprettholdes – etter klokken 05.00 denne dagen vil alle akutte pasienter kjøres direkte til det nye sykehuset.

En gjennomgang Fagbladet har gjort viser at ambulansearbeidere skiller seg ut fra andre helsearbeidere når det gjelder årsaker til tap av autorisasjon.

Mens «annen atferd utenfor yrkesutøvelsen» står bak 38,5 prosent av sakene for ambulansearbeidere, gjelder dette bare 10,5 prosent i resten av helsevesenet. Det betyr at hendelser på fritida får langt større konsekvenser for dem som jobber i ambulansetjenesten enn for andre helsearbeidere.

I tillegg er rusmiddelbruk og legemiddeltyveri en hyppig grunn til avskilting.

Hele 54 prosent av tilfellene blant ambulansearbeidere skyldes dette, sammenlignet med 41,5 prosent i andre helsefaglige yrker.

Ifølge Helsetilsynet er årsaken til tap av autorisasjon alltid en konkret vurdering, men felles for alle sakene er at handlingene svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Tall fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet viser at det i perioden 2018–2024 var 22 ambulansearbeidere som mistet autorisasjonen. Fagbladet skriver i artikkelen at over tre firedeler av disse var menn, og de fleste var i alderen 20 til 51 år.

Ålesund kommune har godkjent planer om ny ambulansestasjon i Smibakken 1, der et tidligere bilverksted skal bygges om til hovedstasjon for ambulansetjenesten i byen. Det skriver Sunnmørsposten.

Bygget, som tidligere huset Voldsund Motor AS, skal delvis rives og erstattes med nybygg. Stasjonen blir dimensjonert for fem ambulanser og døgnkontinuerlig bemanning, med overnattingsmuligheter for vakthavende personell.

Plasseringen har vært omdiskutert. Både Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunens egne etater har pekt på trafikale utfordringer i krysset Smibakken–Lerstadvegen. Det er registrert ni trafikkulykker i området de siste 22 årene. Etter åpningen av den nye E136 Breivika–Lerstad skal Lerstadvegen imidlertid nedklassifiseres til kommunal vei, og trafikkmengden ventes å bli redusert.

Sykehusinnkjøp HF har på vegne av Helse Midt-Norge inngått avtale med Veibust AS om bygging av stasjonen. Den vil erstatte dagens base i Lerstadvegen 519.

Mandag møttes Helse Nord og styret i Helgelandssykehuset til foretaksmøte om oppfølging av sykehusstrukturen på Helgeland, skriver Avisa Hemnes. Temaet var oppdrag og tydeliggjøring etter strukturvedtakene fra 2024 og 2025.

Fra 1. oktober flyttes døgn- og akuttvirksomheten i Mosjøen til Mo i Rana og Sandnessjøen. Pasienter fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal skal tas imot ved de to akuttsykehusene.

I en pressemelding opplyser Helgelandssykehuset at opptrapping av prehospitale tjenester er i sluttfasen:

– Nye ambulanser er på plass, og ambulansepersonell til å bemanne de nye bilene er ansatt. Prosedyrearbeid og opplæring pågår, og ambulansetjenesten skal være godt forberedt til økt aktivitet og ny struktur 1. oktober.

Foretaksmøtet bekreftet også at Helgelandssykehusets ledelse og administrasjon skal ha sitt hovedarbeidssted i Sandnessjøen. En plan for hvordan dette skal realiseres skal legges frem innen 1. november.

Administrerende direktør Lena Nielsen sier at planleggingsarbeidet startet før sommeren, og at ledelsen samarbeider med tillitsvalgte og vernetjeneste før endelig plan skal styrebehandles i oktober.

Debatten om fødetilbud og sykehus i Alta fortsetter. Arbeiderpartiet på fylkesnivå mener døren ikke er helt stengt for verken fødeavdeling eller beredskapssykehus.

– Finnmark Ap har krevd at Klinikk Alta blir beredskapssykehus. Helseministeren har bedt Helse Nord om å kartlegge beredskapssituasjonen med særlig fokus på Finnmark. Vi forventer en helhetlig analyse som omfatter både fredstid og krise/krig, sier andrekandidat Sigurd Kvammen Rafaelsen til Altaposten.

Han får støtte fra førstekandidat Marianne Sivertsen Næss og Altas ordfører Monica Nielsen, som begge står bak budskapet om at Klinikk Alta skal få styrket beredskapsfunksjon. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere avvist et tredje sykehus i Finnmark, men Rafaelsen avviser at dette betyr et nei til beredskapssykehus i Alta.

Regjeringen har øremerket 40 millioner kroner årlig til utvikling av Klinikk Alta. Ap lover samtidig å sikre og forbedre spesialisthelsetjenester i Alta, Hammerfest, Kirkenes og Karasjok.

London Ambulance Service (LAS) har redusert sine responstider til nødanrop, viser nye tall fra NHS England.

I juli 2025 nådde tjenesten pasienter i kategori to, blant annet slag, pustevansker og brystsmerter med åtte minutter raskere enn i juli 2024. For kategori én, som er livstruende hendelser som hjertestans var responstiden omtrent 30 sekunder raskere.

I samme måned mottok LAS nesten 192 000 nødtelefoner til 999, en økning på rundt sju prosent sammenlignet med året før. Det tilsvarer 400 flere samtaler daglig.

Gjennomsnittlig responstid på kategori én var i juli 2025 seks minutter og 56 sekunder, mot sju minutter og 25 sekunder året før.

LAS opplyser at forbedringen blant annet skyldes endringer i hvordan utstyr klargjøres, raskere pasientoverlevering til sykehus og økt telefonvurdering for å henvise pasienter til riktig helsehjelp. I juli ble 27 500 pasienter behandlet over telefon av LAS-klinikere, mot 22 700 året før.

– Våre ansatte har hatt stort fokus på å nå de sykeste pasientene enda raskere, til tross for en sommer med økt pågang, sier LAS-sjef Jason Killens til BBC.

En betydelig andel av luftambulansetjenestens oppdrag i Sør-Norge er knyttet til transport av hjertepasienter fra Møre og Romsdal til behandling i Trondheim. Det skriver lokalavisen Driva i papiravisen. Tall fra basene viser at omtrent hver femte pasient som flys med ambulansefly i regionen, er en hjertepasient fra fylket.

Ambulansehelikopteret i Ålesund har årlig rundt hundre transporter av pasienter med mistenkt eller bekreftet hjerteinfarkt. Ambulanseflyet på Vigra har om lag 400 slike oppdrag i året. Mange av pasientene sendes til Trondheim for vurdering og eventuell PCI-behandling.

Seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre ved Vigra-basen påpeker for Driva at dagens organisering betyr at en stor del av kapasiteten brukes til disse transportene. Han understreker at mange pasienter heller ikke får anbefalt behandling innen anbefalt tidsvindu. Ifølge Vestre ville etablering av et PCI-senter i Møre og Romsdal kunne gitt raskere behandling for pasientene lokalt, samtidig som det ville frigjort betydelige ressurser i luftambulansetjenesten til andre akutte oppdrag.

Kartverket har satt opp en ny vannstandsmåler i Drammensfjorden som gir kommunen mer presise data når flom truer. Tidligere målte Drammen kun vannstanden i elva, men nå kan beredskapen følge utviklingen i fjorden separat.

For nødetatene, inkludert ambulansetjenesten, betyr dette bedre grunnlag for å planlegge ruter når veier står i fare for å bli oversvømt. Kombinasjonen av målere i elv og fjord gir et mer komplett bilde av flomrisikoen, og dataene er tilgjengelige i sanntid via Kartverkets Se havnivå-tjeneste.

– Det viktige er å vite hvor og når flommen blir verst, og hvor høyt vannet kommer til å stå. Da kan vi vurdere om flomvernene er tilstrekkelige, sier beredskapssjef Sten Petter Aamodt i Drammen kommune.

Da Christian Vik fant moren sin livløs i juli 2020, ringte han 113 og startet hjerte- og lungeredning. Ambulanse og lege ankom, men livet sto ikke til å redde. Etter at politiet hadde avklart at det ikke lå noe kriminelt bak, fikk han beskjed om å kontakte begravelsesbyrå selv skriver Nettavisen.

Ambulansepersonellet forlot stedet, og legen dro da politiet kom. Christian og forloveden ble stående alene med moren til begravelsesbyrået ankom.

– Jeg er ikke ute etter å peke på noen, men det ser ut som det er behov for en mer lik praksis for hvordan pårørende følges opp i slike situasjoner, sier Vik i en artikkel som også er gjengitt i Telemarksavisa.

Assisterende ambulansesjef ved Stavanger Universitetssykehus, Robert Egeland, sier at ambulansens oppdrag normalt avsluttes når pasienten er erklært død, og at videre oppfølging som regel ivaretas av fastlege eller legevakt. Han legger til at ambulansepersonell kan tilby støtte og hjelpe med å kontakte begravelsesbyrå dersom familien ønsker det.

Brannsjef Thoralf Bjørnbakk Juva i Østre Agder brannvesen opplyser at de stadig oftere er først på ulykkessteder i Vegårshei og Tvedestrand. Oppdragene omfatter blant annet hjertestans, slag og andre alvorlige hendelser. Mange av utrykningene skjer med deltidsansatte brannkonstabler, som ifølge Juva får mindre tid til å trene på brannfaglig arbeid.

Ordfører Marianne Landaas (H) mener stasjonering av ambulanse, for eksempel ved Grenstøl, kunne avhjulpet situasjonen. Hun peker på ulykkesbelastningen på E18 og strekningen til Vinterkjærkrysset. Fylkesordfører Arne Thomassen (H) sier han vil følge opp saken overfor statlige myndigheter.

Avdelingsleder for ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus, Martin Hauge, opplyser at ambulansestasjonene er plassert for å nå flest mulig innbyggere, og at nærmeste ledige ambulanse tar oppdraget. Han understreker for Agderposten at brannvesenet er representert i hver kommune og derfor kan være raskere på stedet enn andre nødetater.

I en ny fagartikkel i Sykepleien trekkes det frem hvordan feil i legemiddelhåndtering, dokumentasjon og kommunikasjon kan få alvorlige følger – også i akuttmedisinske situasjoner. Mange av feilene skyldes ikke enkeltpersoner, men komplekse arbeidsforhold, tidspress og systemsvikt.

Artikkelen beskriver blant annet hendelser der overdosering, uteglemt dokumentasjon av forverrede symptomer eller manglende registrering av legemiddelallergier har ført til kritiske situasjoner. Når viktige opplysninger ikke dokumenteres eller formidles korrekt, øker risikoen for forsinket behandling eller livstruende reaksjoner.

Sjekklister og feilrapporteringssystemer løftes frem som effektive verktøy for å forebygge slike feil. Effekten er størst når sjekklistene er tilpasset den kliniske hverdagen, brukes systematisk og kombineres med en åpen rapporteringskultur der målet er læring, ikke skyld.

Ifølge artikkelen kan dette være avgjørende både i sykehus og prehospitalt arbeid – i alt fra legemiddelhåndtering og pasientovervåkning til strukturert overlevering mellom team.

Østre Agder brannvesen rykker ut til stadig flere helseoppdrag og er ofte først på stedet ved alvorlige hendelser. Brannsjef Thoralf Bjørnbakk Juva er bekymret.

– Det kan ikke fortsette å øke, det går ikke, sier Juva til Agderposten.

Brannvesenet dekker syv kommuner i Agder og har hittil i år hatt 42 helserelaterte oppdrag. En kraftig økning fra 16 oppdrag i samme periode i 2016. NRK melder at det på fylkesnivå dreier seg om 243 helseoppdrag så langt i år, mot 83 for ni år siden.

Oppdragene inkluderer alt fra bærehjelp og støtte til hjemmetjeneste, til akutte situasjoner med hjertestans eller slag. Brannvesenet er ofte nærmeste ressurs, særlig i ytre strøk der ambulanseberedskapen er begrenset. Verken Vegårshei eller Tvedestrand har egen ambulansestasjon.

– Konstablene våre er ute på heftige oppdrag med sterke inntrykk. Dette er ikke nødvendigvis det de så for seg da de ble brannkonstabler, sier Juva.

Ordfører i Tvedestrand, Marianne Landaas (H), har i lang tid tatt til orde for å få ambulanse stasjonert i kommunen.

– Brannvesenet gjør en formidabel innsats, men det er ikke deres hovedoppgave å håndtere akutte helseoppdrag. Dette fører til ekstra kostnader for kommunene, sier Landaas.

Brannsjefen er enig i at helseoppdragene tar tid og ressurser fra kjerneoppgavene, som brannberedskap og trening.

– Det er en lei utvikling. Vi ønsker å gjøre en god jobb, men da må vi også få tid til å trene på det vi skal kunne, sier Juva til Agderposten.

En kveld i april 2024 gikk en mann bevæpnet med machete inn i en annens bolig i Østfold. Kort tid etter var offeret dødelig skadet, og ambulanse ble tilkalt. På vei til sykehuset spurte den pågrepne mannen ambulansepersonell:

– Har jeg drept ham? Da han ikke fikk svar, fortsatte han gråtende:

– Han ville drepe meg.

Uttalelsene i ambulansen ble senere trukket inn som bevis i retten. Ambulansepersonell forklarte seg om det som ble sagt under transporten, og retten vurderte om utsagnet kunne støtte tiltaltes forklaring om nødverge. Det ble avvist. Tingretten fant det bevist at tiltalte selv oppsøkte fornærmedes hjem, og at han skar ham i halsen med vilje. Drapet ble beskrevet som brutalt og uventet, og straffen ble satt til 13 års fengsel.

Ifølge dommen hadde tiltalte høy promille og sendt tekstmeldinger tidligere på kvelden med utsagn som «jeg skal drepes jævla narkomane». Fornærmede ble funnet livstruende skadet av naboer som tok seg inn etter å ha hørt rop om hjelp. En forsøkte livreddende trykk mot halsen, mens de andre hindret tiltalte i å forlate stedet.

Ambulanse kom raskt til, men livet sto ikke til å redde.

Fire og et halvt år etter at Målselv Eiendom AS var klar til å bygge ny ambulansestasjon i Nordkjosbotn, har UNN fremdeles ikke kommet til enighet med utbygger, skriver Nye Troms.

Dagens stasjon ble reist i 2007 og har ifølge ansatte hatt vedvarende problemer, som dårlig luftkvalitet, manglende skille mellom ren og skitten sone, og trange arbeidsforhold. Arbeidstilsynet har også kommet med flere pålegg.

UNN opplyser at det fortsatt pågår en intern prosess der juridiske og økonomiske forhold vurderes. Når byggingen kan starte, er fortsatt uklart. Senterleder Gina Marie Johansen sier UNN er klar over at prosessen har tatt lang tid, og at de beklager overfor både ansatte og tilbyder.

UNN fastholder at ambulansestasjonen skal ligge sentralt i Nordkjosbotn, skriver Nye Troms.

Da et nært familiemedlem ble akutt syk, fikk Kjell Hast beskjed om at det ikke var noen ambulanse tilgjengelig i Kristiansund. Opplevelsen, som fant sted i slutten av mai, beskriver han overfor Tidens Krav som preget av hjelpeløshet og uro.

Legevakten forsøkte å hjelpe ved å gi en hastetime hos fastlegen, og pasienten ble deretter sendt videre til SNR Hjelset – i privat bil. Underveis passerte de flere ambulanser, og opplevelsen av ikke å få nødvendig hjelp i en akutt situasjon sitter fortsatt sterkt i.

– Å sitte alene i bil i over 30 minutter med en som er potensielt dødssyk, er en fryktelig opplevelse, sier Hast.

Helse Møre og Romsdal viser til at det var sju ambulanseoppdrag det døgnet, og at alle anrop til AMK loggføres. Klinikkleder Lars Erik Sjømæling sier til Nettavisen at de ikke kan kommentere enkeltsaker uten navn og klokkeslett.

Både legevakten og helseforetaket peker på at ressursene må prioriteres til de mest alvorlige tilfellene. Samtidig pågår det en prøveperiode med økt beredskap etter flyttingen til det nye sykehuset på Hjelset, inkludert én ekstra ambulanse i Kristiansund.

Hast mener befolkningen på Nordmøre må ha det samme ambulansetilbudet som før sykehuset ble flyttet.

– Den ekstra transporttiden kan i verste fall være forskjellen på liv og død, sier han.

Ambulanse- og pendlerruta mellom Haugsholmen, Storholmen, Kvamsøy, Voksa, Åram og Larsnes er innstilt tirsdag og onsdag denne uka. Årsaken er planlagt vedlikehold på ambulansebåten «Liv».

Ifølge Vestlandsnytt er det Fjord Shuttle AS som opplyser om at båten tas ut av drift i to dager.

En reservebåt er satt inn for å opprettholde ambulansetjenesten i området, men denne vil ikke frakte passasjerer.

Ambulanseflyet på Vigra og helikopteret i Ålesund bruker store ressurser på å fly hjertepasienter til Trondheim. Seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre mener det er på høy tid med et eget PCI-senter i Møre og Romsdal.

– Av alle som flys med ambulansefly i Sør-Norge, er hver femte en hjertepasient i Møre og Romsdal som skal til eller fra Trondheim, sier Vestre til Driva. Han opplyser at ambulansehelikopteret i Ålesund frakter om lag hundre slike pasienter i året, mens ambulanseflyet på Vigra har rundt 400 oppdrag med hjertepasienter.

– Til sammen utgjør dette mellom 500 og 600 PCI-behandlinger per år ved St. Olav. Det er godt over det europeiske retningslinjer anbefaler for å opprette et eget senter, sier han.

Vestre viser til at både vær og tilgjengelighet begrenser luftambulansetjenesten. Alternativet kan være mange timer i ambulansebil eller å vente.

– Det er frustrerende når vi ikke får pasienten raskt nok frem til diagnostikk og behandling.

Han får støtte fra seksjonsleder Frode Lindseth ved ambulanseflyet, som viser til at Bodø og Tromsø har fått PCI-tilbud, og mener løsningen bør være å sende invasive kardiologer til fylket.

– Vi mener det er på tide å tenke nytt, og heller bruke noe av ressursene på å etablere et PCI-senter i Møre og Romsdal, sier Vestre til Driva.

Redningsselskapets telefon 02016 mottok 3494 henvendelser i juli. Det er nær 800 flere enn i fjor. Det førte til hele 1812 oppdrag, en økning på 30,7 prosent sammenlignet med juli 2024.

Den travleste dagen var 17. juli, med 236 registrerte oppdrag , nesten ett hvert sjette minutt, opplyser Redningsselskapet.

Redningsselskapet peker på at flere tar kontakt før situasjonen blir kritisk, og at varmt vær bidrar til økt båttrafikk og flere hendelser. Organisasjonen har 1600 redningsfolk fordelt på 58 redningsskøyter langs kysten.

Den eneste kjente ambulanse som overlevde The Blitz i London under andre verdenskrig er nå i kjørbar stand igjen, skriver London Ambulance Service. Den 90 år gamle Talbot-ambulansen tilhører London Ambulance Service Historic Collection og har stått stille siden 1950-tallet.

Takket være frivillig innsats fra Talbot Owners Club og økonomiske bidrag fra publikum, er kjøretøyet nå reparert og klar for nye oppdrag – denne gang i formidlingsøyemed. Ambulansen dukket nylig opp i Channel 5-serien The Blitz med Rob Rinder og Ruth Goodman, der programlederne fikk oppleve forholdene innsatsmannskapene jobbet under under krigen.

Talbot-ambulansen ble opprinnelig produsert i 1935 og brukt i Londons gater under flyangrep. I dag er den en viktig del av formidlingen av ambulansetjenestens historie.

Ambulansen skal vises fram på Imperial War Museum i Duxford senere i august, skriver London Ambulance Service.

Det er det høyeste antallet trafikkdrepte i juli siden 2016. Totalt har 68 personer omkommet så langt i år, skriver Trygg Trafikk i en pressemelding.

– Sommeren er dessverre høysesong for alvorlige trafikkulykker, og denne sommeren er intet unntak. Det er fryktelig trist at så mange mister livet på veien, og vi må gjøre det vi kan for å unngå flere alvorlige dødsfall i trafikken, sier regionleder i Trygg Trafikk Vestland, Knut Olav Røssland Nestås.

Det er først og fremst menn som har omkommet i trafikken i år, det høyeste antallet siden 2016 med totalt 56 menn. Det er også det høyeste antallet omkomne bilførere siden 2018.

– Mannlige sjåfører i sin beste alder preger ulykkesstatistikken i år. Det er også de som kjører mest. Vi kjenner foreløpig ikke til årsaken bak ulykkene, men det er møteulykker og utforkjøringer som dominerer, med over 80 prosent av dødsulykkene. Basert på tidligere ulykker, vet vi at for høy fart etter forholdene er en gjenganger i denne type ulykker, sier Røssland Nestås.

I tillegg til åtte bilførere, har tre motorsyklister, to syklister, en bilpassasjer, en mopedist, en fotgjenger og en elsparkesyklist omkommet i juli.

Så langt i år er det desidert flest trafikkdrepte i Vestland og Innlandet med henholdsvis tolv og ti personer. Deretter er det Oslo med seks omkomne.

Mobiltelefoner og smartklokker kan automatisk varsle nødsentralen ved ulykker. I Sverige viser tall at de fleste slike varsler er falske alarmer.

Ifølge TV4 mottok SOS Alarm i Sverige rundt 800 automatlarm i 2024. Tre av fire var utløst ved en feil.

– Dersom det kommer inn et unødvendig varsel og det sendes ut redningstjeneste og ambulanse, kan det bli et stort problem hvis noen andre i nærheten faktisk trenger hjelp, sier Björn Skoglund, spesialist i SOS Alarm til TV4.

Funksjonen er ment å varsle ved fall eller kollisjoner, men kan også utløses av for eksempel skiturer, berg-og-dalbaner eller en mobil som glir ned fra biltaket.

Skoglund understreker for TV4 at funksjonen har reddet liv, men oppfordrer brukere til å være bevisste på funksjonen.

Røde Kors Hjelpekorps melder om økt pågang i sommer, med flere redningsoppdrag i fjellet enn tidligere år. Bare i Svolvær har hjelpekorpset hatt tolv oppdrag i juni og juli. Fem flere enn i fjor.

– Det er et stort trykk på hjelpekorpset, i hvert fall her lokalt i Lofoten, sier Kim Ole Gudøy, operativ leder i Svolvær Røde Kors Hjelpekorps, til TV 2.

Nasjonalt har hjelpekorpsene hatt 339 oppdrag mellom 1. juni og 28. juli, mot 260 i samme periode i fjor. Vanlige årsaker er skader i krevende terreng, ofte knyttet til dårlig fottøy, manglende forberedelser og raskt værskifte.

Gudøy anbefaler å bruke Hjelp 113-appen og ta med ekstra klær, godt fottøy og å si ifra hvor man skal. Han understreker at det ikke er noen skam å snu eller å be om hjelp.

I Wales er det startet et felles initiativ der helsevesenet, politi, brannvesen og påtalemyndigheter samarbeider for å bekjempe vold mot ansatte i nødetatene. Anti-Violence Collaborative Wales (AVCW) tar sikte på å skape varig endring.

Initiativet ledes av paramedisiner Jonathan Webb, som også er sikkerhetsansvarlig i NHS Wales, og tidligere etterforsker Gareth Lewis, som i dag jobber i NHS Shared Services. Sammen har de utviklet en helhetlig strategi der målet er å gi alle etater praktiske verktøy og felles standarder for forebygging og oppfølging, skriver Emergency Services Times.

– «Nulltoleranse» har vært et slagord, men ansatte har opplevd at det ikke har skjedd noe. Da mister det all verdi, sier Gareth Lewis i podkasten For Every Response, som igjen refereres av Emergency Services Times.

I tillegg til formelle rettslige virkemidler, satser samarbeidet på forebygging, analyse og oppfølging, blant annet gjennom verktøy for å vurdere samtykkekompetanse ved psykiske helseutfordringer, og deling av data mellom nødetatene for å kunne målrette tiltakene.

Nye lover i Wales gir nå også helsepersonell myndighet til å fjerne personer som utgjør en trussel eller forstyrrer driften, uten å måtte tilkalle politiet umiddelbart. Dette er en ordning som allerede finnes i England.

I et sommerintervju med Sykepleien løfter Trine Møgster Jørgensen fram behovet for flere vurderingsbiler bemannet med kompetent personell, som kan vurdere eldre pasienter hjemme og hindre unødvendige transporter og sykehusinnleggelser.

– Dette kan forebygge sykehusinfeksjoner, spare ambulanseressurser og avlaste legevaktpersonell, sier Jørgensen, som i sommer jobber både i ambulansetjenesten ved Innlandet HF og som medisinsk operatør ved AMK Oslo.

Hun overtar i august som dekan for Fakultet for helsevitenskap ved VID vitenskapelige høgskole, og har tidligere fått arbeidsmiljøpris for sitt arbeid med å skape et trygt og konstruktivt arbeidsmiljø ved Oslomet.

Tobias Halland Johannessen kolliderte med en ambulanse under Tour de France etter at en tilskuer smalt inn i bilen, som måtte bråbremse. Halland Johannessen syklet rett inn i den.

– Helvete ass. Jeg krasjet, sier Halland Johannessen når han møter støtteapparatet sitt etter hendelsen.

Han forteller at han har vondt i høyre skulder, men beroliger TV 2s reporter med at han fortsetter rittet.

– Jeg lå bak en ambulanse. Så var det en tilskuer som klinte til ambulansen, og den bråbremset. Jeg klinte inn i ambulansen.

– Hjelpen var jo ganske nærme da, kan du si. Så de fikk stablet meg opp på sykkelen igjen, sier Halland Johannessen til TV 2.

Politiet etterforsker tyveriet av en medisinveske fra en ambulanse på Brekstad i Ørland natt til onsdag. Politistasjonssjef Hallgeir Stjern i Fosen politistasjonsområde sier til Fosna-Folket at ambulansepersonellet oppdaget at vesken var borte.

– Noen har tatt seg inn i ambulansen og tatt medisinvesken med seg. Det som er i kofferten kan være farlig for tredjeperson som ikke vet hva stoffene er, sier Stjern i Fosna-Folkets papiravis.

Politiet har fått inn observasjoner av to personer som var i nærheten av ambulansen i det aktuelle tidsrommet. De ber om tips fra publikum i saken.

Ambulansetjenesten i Indre Østfold advarer mot forslaget om å stoppe brøyting og vedlikehold av private veier. I et høringssvar til kommunen uttrykker de bekymring for at forslaget vil svekke pasientsikkerheten.

– Effektiv akuttmedisinsk respons forutsetter rask tilgang til pasienter, uavhengig av geografisk beliggenhet, skriver seksjonsleder Geir Kristiansen og verneombud Frida Solem Ruberg ved Ambulansetjenesten Indre Østfold til Fredrikstad Blad.

De frykter dårligere fremkommelighet og økt risiko, særlig vinterstid, og mener det i ytterste konsekvens kan gjøre enkelte områder utilgjengelige for utrykningskjøretøy. De anbefaler derfor sterkt at veinettet forblir offentlig.

Dr. Yuko Nakajima, medisinsk direktør for Metro Atlanta Ambulance Service og førsteamanuensis ved Emory University i Georgia, er kåret til én av ni «Women of the Year 2025» av Nikkei, Japans ledende finansavis, med støtte fra den japanske regjeringen.

Utmerkelsen gis til kvinner som har gjort banebrytende arbeid på sine fagområder og som fremstår som forbilder i det japanske samfunnet. Dr. Nakajima er den eneste prisvinneren innen akuttmedisin i årets utvalg, skriver EMS1. Hun har ansvar for den kliniske oppfølgingen av ambulansearbeidere og er en del av EMS Medical Directors Advisory Council for delstaten Georgia.

I tillegg til prisen er Nakajima omtalt som forsideprofil i Doctor’s Magazine, et av Japans mest respekterte medisinske tidsskrifter

Ambulansesjef og hovedverneombud Emil Skoglund slår alarm om en akutt bemanningskrise i Stockholm. Ifølge Dagens Nyheter var det tirsdag kveld bare én ambulanse i drift i hele indre by.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende, ikke engang under pandemien. Det finnes rett og slett ingen biler, sier Skoglund til avisen.

Han forteller at det ikke fantes ambulanser tilgjengelig ved en drukningsulykke i Nord-Stockholm. Kolleger har måttet rykke ut alene til hjertestans. Skoglund peker på sommerferier og en omorganisering av ambulansetjenesten som årsak. Etter at tjenesten ble lagt under det regionale ambulanseselskapet AISAB 1. mai, har startlønnen sunket, og flere ferdigutdannede spesialsykepleiere har avslått fast ansettelse.

Etter at Skoglund publiserte et varsel i sosiale medier, ble han kontaktet av regionråd Talla Alkurdi fra Socialdemokraterna. Ifølge Dagens Nyheter ble det holdt krisemøte onsdag.

Også Kristdemokraterna og Moderaterna i regionen reagerer kraftig. Kristoffer Tamsons (Moderaterna) sier det handler om liv og død, og krever en akutt kriseplan.

Les hele artikkelen hos Dagens Nyheter

En og en halv time etter at de første riene startet, kom lille Sara til verden i en ambulanse på en bensinstasjon i Sysle. Familien rakk ikke fram til sykehuset , men ble møtt av ambulanse og jordmor i siste liten, skriver NRK.

Det var ambulansepersonellet fra Noresund og Drammen, sammen med jordmor Trine Bache-Gabrielsen, som tok imot jenta i ambulansen mandag ettermiddag. Mor Trifa Abdulkader hadde tidligere hatt lange fødsler og trodde ikke jordmoren da hun sa fødselen var nært forestående.

– Jeg trodde ikke på henne. Men bare 2–3 minutter etter at hun kom, så fødte jeg, sier Trifa.

Ambulanselærling Georg forteller at han aldri hadde vært med på en fødsel i ambulanse tidligere.

– Det var et nydelig øyeblikk. En av de beste dagene jeg har hatt på jobb, sier han til NRK.

Lille Sara ble født 21. juli klokken 13:47 og fikk med seg en knallgul lue fra ambulansen. Når hun blir eldre, skal familien ta henne med tilbake til bensinstasjonen der hun ble født – og gi henne lua på nytt.

Ambulansetjenesten i Wales innfører i vinter en ny «oransje» hastegrad for det som der er 999-anrop, spesielt rettet mot pasienter med hjerneslag og visse typer hjerteinfarkt (STEMI). Målet er å gi raskere og mer målrettet behandling.

Pasienter med disse tilstandene har tidligere blitt klassifisert i den brede «gule» kategorien, som omfatter rundt 70 prosent av alle nødanrop. Med den nye ordningen vil spesialutdannede sykepleiere og paramedisinere vurdere innringerne for å identifisere dem som trenger rask innsats og spesialisert behandling før innleggelse.

Helseminister Jeremy Miles sier til BBC at tiltaket er avgjørende. Selv om det ikke er knyttet konkrete responstidskrav til «oransje»-kategorien, vil gjennomsnittlig og lengste responstid bli registrert og overvåket.

Samtidig prøves det ut en videobasert triage-ordning i fem områder, der ambulansepersonell kan rådføre seg med slageksperter ved sykehuset i sanntid.

Endringen skjer parallelt med en bredere omlegging av det walisiske systemet for prioritering av nødanrop. Blant annet er det innført en ny «lilla» kategori for pasienter i hjertestans og en «rød» for livstruende hendelser som større traumer.

En sykepleier ved Skien legevakt er sagt opp etter en rekke klager fra pasienter, pårørende og helsepersonell, skriver Telemarksavisa. Avisen skriver at hun skal ha opptrådt uforsvarlig i samtaler med innringere og gitt medisinske råd som lå utenfor kompetanse. Kommunen mener oppførselen har vært en direkte fare for pasientsikkerheten.

Blant episodene er tilfeller der pasienter i sterke smerter ble avvist over telefon, samt at pårørende og hjemmesykepleie ble møtt med uforskammet tone og avvisning. Sykepleieren ble tidligere advart og innkalt til samtale, men klagene fortsatte. Telemarksavisa skriver at referatet fra samtalen står det blant annet at hun «fremstår skråsikker og gir medisinske råd ikke legevakten kan stå inne for.»

Kommunen har nå meldt henne til Statsforvalteren, som vurderer to separate tilsynssaker. En av sakene er allerede oversendt Statens helsetilsyn, som skal vurdere om hun kan få en administrativ reaksjon, i ytterste konsekvens tap av autorisasjon.

Yuliia Pakhushcha er utdannet ambulanselege fra Ukraia. Hun har jobbet i akuttmedisinen under krigen i hjemlandet. Nå bor hun i Levanger, men får ikke jobb i helsevesenet. Dette til tross for at hun har fått midlertidig lisens, skriver Adresseavisen.

– Jeg søkte om opptak til paramedic-utdanning her i Norge. Det betyr at jeg mister legeautorisasjonen permanent og blir paramedic-student, sier hun i tirsdagens papiravis.

Utdanningen hennes er fra et land utenfor EU/EØS, og selv med lisens opplever hun, som mange andre ukrainske leger, at arbeidsgivere ikke griper muligheten til å ansette. Helsedirektoratet har oppfordret helseforetakene til å ta i bruk personell med lisens, men foreløpig har hun ikke fått napp.

– Vi har stor erfaring. Vi kan ikke sitte hjemme, sier Yuliias svigerfar Viktor Topolenko, som også er lege.

Sammen med ektefellen og flere andre leger i Levanger har de sendt hundrevis av søknader, uten å få jobb.

Nye studier fra UiT Norges arktiske universitet viser at alvorlig nedkjølte pasienter kan ha hjertestans i flere timer og likevel overleve, fordi kroppen bruker betydelig mindre oksygen ved lav temperatur.

– Det viktigste funnet er at en kan være klinisk død mye lenger når en er alvorlig nedkjølt, sammenlignet med ved normal kroppstemperatur, sier lege og ph.d.-stipendiat Torstein Lindahl Schanche til NRK.

Forskningen er utført på forsøksdyr og viser at det er mulig å få hjertet i gang igjen etter opptil tre timer med hjerte-lungeredning. Til sammenligning er det normale tidsvinduet kun 20 minutter ved vanlig kroppstemperatur. Målet med studiene har vært å skaffe kunnskap som kan brukes i livreddende behandling av mennesker i for eksempel ulykker, skiturer eller drukningssituasjoner.

– Når temperaturen synker, reduseres behovet for oksygen. Det gir oss mer tid til å få pasienten til sykehus, forklarer professor emeritus Torkjel Tveita, som har ledet forskningsprosjektet, til NRK.

Ifølge Universitetssykehuset Nord-Norge er det kun noen få pasienter årlig som trenger oppvarming med hjerte-lungemaskin, som finnes på større sykehus.

Politiet i Nordland rykket mandag ut til det som først ble meldt som en trafikkulykke i Velfjord. Alarmen viste seg å stamme fra en mobiltelefon som hadde falt ned fra et biltak.

– Det er trolig mobiltelefonen som har ringt politiet automatisk når den falt fra høyde, sier operasjonsleder Ina Selfors til Brønnøysunds Avis i papiravisen.

Meldingen kom via bilens eCall-system, som automatisk varsler nødetatene med posisjon ved ulykker. Hendelsen ble raskt avklart , og politiet fikk kontakt med noen som fant mobilen.

– Det er ganske ofte folk legger mobil eller lommebok på taket av bilen og glemmer det. Dette er andre gang i dag det skjer, sier Selfors.

Også tidligere på dagen rykket politiet ut til en lignende melding, hvor telefonen enten falt ned eller ble kjørt over. Hendelsen i Velfjord skjedde ved Sandbukta nær Hommelstø.

En medisinkoffert ble natt til onsdag meldt stjålet fra en ambulanse på Brekstad i Ørland kommune. Politiet i Fosen etterforsker saken og advarer om at innholdet kan være farlig i feil hender.

– Noen har tatt seg inn i ambulansen og tatt kofferten med seg, sier politistasjonssjef Hallgeir Stjern til Fosna-Folket.

Det skal ikke være gjort innbrudd, men Stjern understreker at det uansett ikke er akseptabelt å gå inn i et utrykningskjøretøy.

– Det som er i kofferten kan være farlig for tredjeperson som ikke vet hva stoffene er, sier han til Fosna-Folket.

Politiet har fått inn observasjoner av to personer i nærheten av ambulansen i det aktuelle tidsrommet og ber publikum om tips.

Sørlandet sykehus HF har ansatt to nye klinikkdirektører. Ansettelsene skjer i en tid med store utfordringer knyttet til økonomi, vedlikeholdsetterslep og kapasitetsbehov.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at den medisinske serviceklinikken (MSK) er blitt delt i to: Klinikk for medisinsk diagnostikk og klinisk service (DKS) og Klinikk for intern service og eiendom (ISE). Samtidig er kommunikasjonsavdelingen lagt direkte under foretaksledelsen.

– Vedlikeholdsetterslepet er på 4,3 milliarder kroner, og vi jobber med å etablere et nytt akuttbygg. Endringene er nødvendige for å styrke ledelsen i en krevende situasjon, sier Mevold.

Therese Ademola (49) blir ny direktør for DKS. Hun er utdannet fysioterapeut og har ledererfaring fra det britiske helsevesenet. I dag leder hun en stor klinikk i East Sussex Healthcare NHS Trust med 1300 ansatte.

– Hun har erfaring med akuttjenester og brukerinvolvering, og kommer inn med solid lederbakgrunn og pasientfokus, sier Mevold.

Rune Berntsen (58) tiltrer som direktør for ISE. Han er sivilingeniør fra NTNU og har hatt lederroller i Kruse Smith Eiendom og Rambøll Norge.

– Berntsen har erfaring med store byggeprosjekter og vil være sentral i arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet og utvikle internservice-funksjonene, sier Mevold.

Begge direktørene tiltrer i løpet av høsten, skriver Sørlandet Sykehus HF i en pressemelding.

Ambulansestasjonen i Kongsvinger mangler både tilstrekkelig garasjeplass og nødvendige fasiliteter for mannskapet. Oslo universitetssykehus, som har ansvaret for stasjonen, ønsker å utvide dagens lokaler, men har fått avslag fra kommunen på grunn av fare for flom. Som følge av det kan stasjonen bli nødt til å flytte. Avisen Glåmdalen skriver at ambulansestasjonen i dag verken har egnede fasiliteter for ambulansebilene eller ansatte.

– Behovet er akutt, men så lenge det er uenighet, får vi ikke justert tingene våre ansatte har behov for, sier ambulansesjef Ola Borstad til Glåmdalen. Han viser til at bygget ikke oppfyller Arbeidstilsynets krav til arbeidsmiljø og fasiliteter.

Ambulansetjenesten har ønsket å ta i bruk et tilstøtende lokale som ny garasje, men kommunen har avslått søknaden med henvisning til at eiendommen ligger i en 1000-års flomsone. Ifølge kommunen må bygg for samfunnskritisk infrastruktur som ambulanse, brann og politi ligge utenfor slike soner. Oslo universitetssykehus mener på sin side at utstyr og biler raskt kan evakueres ved en eventuell flom, og har foreslått alternative midlertidige løsninger.

– En forflytning vil være dyrt, ha lang prosjekteringstid og bety at vi ikke kan oppfylle kravene før om lenge, sier Borstad.

Dispensasjonssøknaden er avslått etter anbefalinger fra både NVE, Statsforvalteren og Innlandet fylkeskommune. Kongsvinger kommune mener at flomsikkerheten må veie tyngst, og at fordelene ved utvidelse ikke overstiger ulempene. Dermed står ambulansetjenesten overfor et krevende valg, enten finne ny lokasjon, eller vente på en mulig løsning som fortsatt lar vente på seg, skriver Glåmdalen.

Det norske rederiet GulenSkyss er solgt til InfraRed Capital Partners, en internasjonal aktør innen infrastrukturinvesteringer med base i London. Maritimt Magasin skriver at oppkjøpet omfatter hundre prosent av virksomheten og markerer et strategisk steg for InfraRed inn i det norske transportmarkedet. Transaksjonen er gjennomført gjennom et value-add fond forvaltet av InfraRed.

GulenSkyss driver i dag en flåte på 15 fartøy, inkludert hurtigbåter, bilferger, losbåter og ambulansebåter. Selskapet har konsesjonsbaserte kontrakter med offentlige oppdragsgivere, og tilbyr kritiske transport- og beredskapstjenester langs den norske kysten. Et nytt fartøy er også under bygging.

Ifølge InfraRed skal oppkjøpet danne grunnlag for videre ekspansjon i det norske markedet. Selskapet fremhever GulenSkyss’ regionale forankring, driftssikkerhet og erfarne ledelse som sentrale styrker. I løpet av det siste året har GulenSkyss vunnet viktige anbud, blant annet for bilferjesambandene Breistein–Valestrand og Solfjellsjøen–Vandve.

– Dette er en spennende investering i en etablert virksomhet med betydelig vekstpotensial, sier Sven Stubican, partner i InfraRed til Maritimt Magasin. Han viser til selskapets erfaring fra lignende investeringer, som Vancouver Island Ferries i Canada.

GulenSkyss’ administrerende direktør Frode Sønstabø betegner oppkjøpet som en unik mulighet til å videreutvikle selskapet.

– Vi ser frem til et tett samarbeid med InfraRed for å levere enda bedre resultater for kunder og ansatte, sier han til Maritimt Magasin.

Klinikksjef Lena Heimvik ved Stavanger universitetssjukehus mener norsk helsevesen mangler tydelige føringer for hvordan sykehusene skal rustes for krig og kriser. I et debattinnlegg i Dagens Medisin 14. juli peker hun på behovet for nasjonale standarder, øremerkede midler og bedre samordning mellom sivil og militær helsetjeneste.

– Skal vi lykkes med å forberede helsevesenet på krig, kan ikke beredskap overlates til lokale vurderinger og driftsbudsjetter, skriver Heimvik i innlegget.

Hun viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i stortingsmelding 23 (2024–2025) ber helseforetakene kartlegge sin beredskap i lys av en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Ifølge Heimvik er dette et viktig initiativ, men hun advarer mot at kartleggingen kan gi svært ulike resultat uten nasjonale krav og forventninger å støtte seg på.

I innlegget etterlyser hun konkrete tiltak som:

– Nasjonale krav til materiellberedskap i de prehospitale tjenestene

– En plan for forsterket bemanning og reservepersonell ved krise

– Bedre samordning mellom helsevesenet og Forsvaret

– Egne budsjettmidler til øvelser, utstyr og opplæring

Heimvik viser til at norsk beredskap ofte evalueres grundig etter store hendelser, men at gjennomføring uteblir når tiltak ikke er finansiert.

– Forutsetningen om at beredskap skal dekkes innenfor ordinære rammer, svekker gjennomføringsevnen, skriver hun.

Klinikksjefen trekker fram eksempler fra Finland og USA der egne beredskapslagre og personellreserver er etablert som en del av totalforsvaret. WHO og NATO fremhever også verdien av sivilt-militært samarbeid gjennom felles øvelser og strukturer.

For å styrke helseberedskapen, foreslår Heimvik fire grep: tydelige nasjonale standarder, øremerkede midler, kvantifiserte krav til materiell og lager, samt etablering av bemanningsreserver. Hun mener det haster med en tydelig retning og reell vilje til å investere.

– Helseberedskap handler ikke om frykt, men om ansvar. Skal vi ha et helsevesen som tåler det utenkelige, må vi bygge det nå, konkluderer hun i innlegget i Dagens Medisin.

Den danske telebransjen har innført et nytt sikkerhetstiltak som skal sikre at 112-anrop alltid kan gjennomføres, også ved delvis nettutfall hos en mobiloperatør. Tiltaket kommer som følge av en hendelse 28. november 2024, da det oppsto problemer i TDC NETs nettverk og enkelte brukere ikke fikk ringt nødnummeret.

Eksisterende løsninger dekker i dag fullstendig nettutfall, ved blant annet automatisk roaming til andre operatørers nettverk og fallback fra 4G til 2G. Men når nettet delvis fungerer – slik at telefonen fortsatt er koblet til operatørens nett – aktiveres ikke disse sikkerhetsmekanismene. Det nye tiltaket gir derfor operatørene mulighet til å blokkere 112-trafikk i sitt eget kjernenett i krisesituasjoner, slik at anropene tvinges over på andre operatørers nettverk.

– Terminalen vil da tro at nettet er utilgjengelig og automatisk koble seg på et annet nettverk hvor 112-anrop kan gjennomføres, heter det i kunngjøringen fra Teleindustrien.

Tiltaket er et supplement til dagens løsninger og skal sikre uavbrutt tilgang til nødnummeret. Alle operatører i Danmark har sluttet seg til ordningen og akseptert at deres nett kan benyttes ved behov. Den tekniske løsningen for 4G er allerede klar, og felles prosedyre for aktivering skal være implementert innen 1. august 2025. En av grunnene til at 112-nummeret ble utilgjengelig under utfallet i november var at utfallet ikke var totalt. Dermed ble ikke roaming-løsningen som skal sørge for at 112-samtaler blir rutet til andre operatørers nettverk aktivert.

En ny analyse fra Trygg Trafikk og MA - Rusfri Trafikk viser at sommermånedene er særlig utsatt for dødsulykker i trafikken der rus er en medvirkende faktor. Hele 35 prosent av slike ulykker skjer i juni, juli og august, til tross for at disse månedene kun utgjør 25 prosent av året.

– Tallene viser at sommeren er en utsatt periode når det gjelder ruspåvirket kjøring og trafikksikkerhet generelt. Det skjer uforholdsmessig mange dødsulykker med rus nettopp i sommermånedene, sier Anders Havdal, generalsekretær i MA - Rusfri Trafikk i en pressemelding.

Tallene er hentet fra Statens vegvesens ulykkesanalyserapporter fra 2017 til 2023. I 2023 inntraff 58 prosent av rusulykkene i løpet av sommeren, og året før var andelen 48 prosent. I snitt over sju år skjer én av tre dødsulykker med rus i løpet av sommeren.

– Når så mange dødsulykker med rus skjer i løpet av sommeren, må vi erkjenne at dette er et konkret sommerproblem, ikke bare en generell trafikksikkerhetsutfordring, sier Marianne Mittet Solbraa, regionleder i Trygg Trafikk Innlandet.

Sommeren er preget av feriereiser, sene kvelder og ofte alkoholbruk. I tillegg til mer trafikk og ukjente veier, øker også risikoen når mange kjører med barn i bilen og har lange kjørestrekninger.

Politiets KUPP-undersøkelser viser at promillekjøring er mest utbredt på morgenen i helgene, noe som tyder på at enkelte setter seg bak rattet for tidlig etter fest.

Nøkkeltall fra analysen (UAG 2017–2023):

Gjennomsnitt: Av alle dødsulykker gjennom året skjer 35% i sommermånedene (juni, juli, august).

Av alle dødsulykker (januar-desember), har ca 20 % rus som medvirkende faktor de siste årene.

Det betyr: 35% av rusulykkene skjer på 25% av året.

2023: 11 av 19 rusulykker skjedde i sommeren = 58 %

2022: 10 av 21 rusulykker skjedde i sommeren = 48 %

2021: 2 av 14 rusulykker skjedde på sommeren = 14 %

2020: 8 av 23 rusulykker skjedde på sommeren 35 %

2019: 4 av 20 rusulykker skjedde på sommeren 20%

2018: 8 av 34 rusulykker skjedde på sommeren 24 %

2017: 9 av 20 rusulykker skjedde i sommeren = 45 %

Kilde: Trygg trafikk

Etter et besøk i Ukraina sender helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ut et oppdrag til alle landets helseforetak: De skal kartlegge kapasitet og behov for helseberedskap i tilfelle krig. Målet er å styrke spesialisthelsetjenestens evne til å håndtere en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon – også med militære behov for helsetjenester.

– Vi kan ikke være naive. Norge må være forberedt på at krig kan ramme oss, sier Vestre til VG. Han har besøkt blant annet et bombet barnesykehus og skadde soldater i Ukraina, og kaller inntrykkene han tar med seg «grusomme».

Oppdraget består av to deler. Det ene er å kartlegge dagens beredskap, rollefordeling og logistikkbehov mellom sykehus og helseregioner. Det andre er å vurdere hvordan norske helseinstitusjoner kan samarbeide tettere med ukrainske aktører, og bidra med kompetanse og utstyr. Vestre understreker at erfaringene fra Ukraina bør brukes til å styrke norsk planverk.

Finnmark nevnes spesielt som et område med store avstander og tidligere utfordringer med intensivkapasitet. I Tromsø skriver at Helse Nord får derfor et mer målrettet oppdrag, blant annet knyttet til å sikre kapasiteten ved akuttsykehusene i Kirkenes og Hammerfest og videreutvikle klinikk Alta.

Vestre varsler at oppdraget kan få konsekvenser for ressursfordeling og prioriteringer i helsetjenesten fremover, også innenfor kommunehelsetjenesten. – Det er alvor nå. Dette er den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier han.

I en lederartikkel publisert 4. juli retter lokalavisen Selbyggen søkelyset mot ambulansearbeidernes sentrale rolle i helseberedskapen. Med utgangspunkt i en sak fra Østfold, der en 15-åring med åpenbart brukket arm ble oversett i akuttmottaket, løfter avisen frem hvordan en forbipasserende ambulansearbeider grep inn og sørget for at gutten fikk nødvendig hjelp.

Avisen peker på at ambulansepersonell ofte er de første til å møte pasientene, med ro, kunnskap og evne til å gi behandling allerede før sykehuset overtar.

– De er ikke bare transportører, men høyt utdannede fagfolk med kompetanse som i mange tilfeller redder liv, skriver redaksjonen i lederartikkelen.

Selbyggen etterlyser politisk vilje til å satse på ambulansetjenesten og peker på erfaringer fra andre land, der ambulanser fungerer som mobile akuttmottak.

– Ambulansearbeiderne er de urokkelige bærerne av vår akuttberedskap. Der helsevesenet svikter, stiller de opp, heter det i lederen, som avsluttes med en klar beskjed: Hjelpen starter idet nøkkelen vris om og motoren starter.

Luftambulansebasen på Stangnes i Harstad blir stående midlertidig frem til juli 2028. Det bekrefter eierdirektør i Helse Nord, Hilde Rolandsen, i en e-post til Vesterålen Online. Den permanente plasseringen er ennå ikke avgjort, og Rolandsen understreker at beslutningen vil ta tid, og må ta hensyn til behov for ny infrastruktur.

– Vi må ha en hensiktsmessig tidshorisont som gir arbeidsro, sier Rolandsen til avisen. I mellomtiden har Hadsel kommune signalisert ønske om å bli vertskommune, men Helse Nord har ikke vurdert dette konkret. Styret i Helse Nord opphevet tidligere vedtak om base på Evenes etter at miljøgifter i grunnen gjorde tomten uegnet.

Et område sør for Tjeldsund bru peker seg ut som mest aktuelt, ifølge en tidligere utredning. Derfra kan helikopteret fly lavt over havet og dekke store deler av befolkningen med høy medisinsk effekt og færre avbrudd. Likevel er det ikke fattet noen formell beslutning, og Helse Nord viser til at flere overordnede utredninger har påvirket fremdriften, skriver avisen.

Bliksund har vunnet et nasjonalt anbud i Luxembourg og skal levere en ny digital rapporterings- og journalløsning til landets samlede brann- og redningstjeneste, Corps Grand-Ducal d’Incendie et de Secours (CGDIS). Prosjektet innebærer integrasjon med medisinsk utstyr fra Corpulse og skal bidra til effektiv og sømløs dokumentasjon under ambulanse- og redningsoppdrag.

CGDIS ble etablert i 2018 for å styrke samordningen av nødetater og har i dag nærmere 7 000 frivillige og flere hundre ansatte i drift. Med 96 brann- og redningsstasjoner, seks ambulansebaser og ti spesialstyrker dekker organisasjonen hele landet. – Det nye systemet vil forbedre effektiviteten og kvaliteten på vår operative datahåndtering, sier logistikkdirektør Alain Di Genova i CGDIS.

– Vi er stolte over å bli valgt til å støtte CGDIS i deres viktige arbeid. Prosjektet styrker Bliksunds posisjon internasjonalt, sier Janne T. Morstøl, CEO i Bliksund.

Bliksund er en norsk leverandør av digitale løsninger for nødetater og helsetjenester. Selskapet har i over ti år levert programvare for dokumentasjon, operativ støtte og samhandling, og har hovedkontor i Grimstad samt kontorer i Oslo, Danmark, Nederland og Vietnam.

15 personer har omkommet i drukningsulykker i Norge så langt i år, ifølge Redningsselskapets halvårsstatistikk. Det er det laveste antallet registrert, og en kraftig nedgang fra 41 druknede i samme periode i fjor.

– Vi håper denne utviklingen fortsetter gjennom sommeren, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet i en pressemelding.

Flesteparten av ulykkene skjedde fra fritidsbåt, og det er særlig eldre menn som er rammet. Ingen barn har druknet så langt i år. Redningsselskapet peker på kjølig vær og færre aktivitetsdager som mulige forklaringer, men understreker at forebygging må styrkes videre.

– En enkelt hendelse kan endre bildet dramatisk, advarer Krangnes.

Antall hjerteinfarkt i Norge har falt med fire prosent årlig siden 2015, ifølge en ny rapport fra Norsk hjerteinfarktregister. Nedgangen er størst blant kvinner. Samtidig viser rapporten at dødeligheten etter hjerteinfarkt er lavere enn noen gang, og lavest i Nord-Norge, med ni prosent ett år etter infarktet, mot 11 prosent nasjonalt.

– Dette er et veldig godt skussmål til hele behandlingskjeden i landsdelen, sier Per B. Rønning, leder for fagrådet for hjertemedisin i Nord-Norge og klinikkleder ved UNN i Tromsø til NRK. Han viser til godt utbygde tjenester fra ambulanse og legevakt til sykehus som forklaring på resultatene.

Rapporten kommer samtidig med den pågående debatten om PCI-tilbudet i Nord-Norge. Til tross for tidligere uenighet om organiseringen, viser resultatene ifølge Helse Nord-direktør Kim Hannisdal at behandlingskvaliteten i regionen er helt i toppsjiktet.

Statens havarikommisjon (SHK) har avdekket svakheter i regelverket for baksetesikkerhet etter en møteulykke på rv. 7 i Flå 21. mai 2024. En personbil med fem personer kolliderte med et vogntog etter å ha kommet over i motgående kjørefelt i cirka 60 km/t. To personer i baksetet ble kritisk skadet, mens de øvrige fikk lettere skader.

Undersøkelsen viser at bakseteryggen i bilen kollapset under kollisjonen, til tross for at både bilbelter og baksetekonstruksjon tilfredsstilte gjeldende krav. SHK mener dagens regelverk ikke ivaretar samspillet mellom bilbelter, bakseterygg og last i bagasjerom ved en kollisjon. Tester SHK utførte i etterkant, viste at innfestingen av bakseteryggen kunne svikte allerede ved relativt lav belastning.

SHK retter nå to sikkerhetstilrådinger: Tesla Norge bes vurdere forbedringer i bilmodellens konstruksjon, og Statens vegvesen oppfordres til å ta opp problemstillingen i Euro NCAP for å sikre bedre beskyttelse av baksetepassasjerer.

For første gang er den norskutviklede medisinkofferten 113KIT tatt i bruk i en reell akutt situasjon. Hendelsen fant sted i Vestfold og Telemark etter at AMK Vestfold-Telemark sendte ut frivillige fra Røde Kors til en livløs person. Gjennom videoledet støtte fra AMK ble det gitt legemiddel fra 113KIT før ambulansen ankom 12 minutter senere.

– Etter dialog mellom AMK-operatør og akutthjelper ble et av legemidlene gitt, med god og sikkert skadebegrensende effekt for pasienten, sier overlege Jon Erik Steen-Hansen ved Sykehuset i Vestfold i en pressemelding.

113KIT er utviklet for at AMK skal kunne igangsette behandling før ambulansepersonell er på plass. Kofferten inneholder reseptbelagte legemidler som kan fjernåpnes av AMK og benyttes av frivillige etter nøye prosedyrer. Ifølge Aidencys daglige leder Trond T. Lauritsen er hendelsen en viktig milepæl for systemet, som hittil er tatt i bruk i Vestfold, Telemark og Møre og Romsdal.

Helgelandssykehuset har innført en midlertidig endring i ambulansetjenesten i Lurøy og Nesna som følge av langvarige bemanningsutfordringer og lav vikartilgang. Endringen trådte i kraft 30. juni og gjelder ut året. Det skal gjennomføres evalueringer i løpet av høsten i samarbeid med de berørte kommunene.

– Vi kan ikke utsette våre ansatte for økt overtidsarbeid som kan true pasientsikkerheten. En slik løsning er ikke bærekraftig, sier Jørgen Nilsen, klinikksjef for prehospital klinikk ved Helgelandssykehuset, i en pressemelding.

Personell fra ambulansebilen på Tonnes er flyttet til ambulansebåten på Kvarøy og til bilen på Nesna. Ambulansebilen på Lurøy blir stående klar til bruk ved behov. Nilsen beskriver dette som en styrking av den samlede beredskapen i Rødøy- og Lurøybassenget, samtidig som belastningen på de ansatte reduseres.