27 drukningsulykker hittil i år – frykter en alvorlig sommer

Ambulansepersonell ble angrepet under et oppdrag i Haag onsdag, dagen etter at et annet ambulansemannskap ble utsatt for vold i samme by.

Onsdag rykket ambulansen ut til en medisinsk hendelse i en bolig da en kvinne skal ha dyttet en av ambulansearbeiderne. Kvinnen ble pågrepet, og politiet har opprettet sak om vold mot nødetatspersonell.

Natt til tirsdag ble et annet ambulansemannskap utsatt for vold i Velpsestraat i Haag. Også i den saken ble en mann pågrepet, ifølge NL Times.

Senterparti-politiker Odd Helge Gangstad varsler at han vil politianmelde Helse Møre og Romsdal og helseministeren dersom liv går tapt som følge av de vedtatte endringene i ambulansetilbudet på Midsund.

Bakgrunnen er styrets vedtak om å erstatte døgnambulansen på Midsund med en en-redder-ressurs som en del av helseforetakets omstillingstiltak. Gangstad mener løsningen er uforsvarlig og skriver på Facebook at han vil anmelde «Helseforetak og Helseminister for overlagt drap ved første anledning der vi veit at liv gikk tapt pga nedlegging».

Også Moldes ordfører Trygve Grydeland er kritisk til endringene. Han mener en en-redder-ressurs ikke vil gi innbyggerne på Midsund tilstrekkelig beredskap, men tar avstand fra trusselen om politianmeldelse.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling i Helse Møre og Romsdal sier til NRK at helseforetaket forstår uroen lokalt, men understreker at målet har vært å finne løsninger som i minst mulig grad svekker den samlede akuttmedisinske beredskapen.

Politiets fellestjenester har inngått nye avtaler med Volvo Car Norway og Bertel O. Steen om levering av patruljebiler til norsk politi i perioden 2027–2033. Den samlede kontraktsverdien er på 1,1 milliarder kroner.

Volvo XC60 T8 blir politiets nye patruljebil, mens Mercedes-Benz Vito 124 Tourer Pro 4M blir ny cellebil. Ifølge Politiets fellestjenester er kjøretøyene valgt etter en vurdering av blant annet operativ egnethet, funksjonalitet, sikkerhet og driftskostnader. Brukere fra flere politidistrikter og tjenesteområder har deltatt i testingen.

Arbeidet med prototyper starter etter sommeren. De nye kjøretøyene skal gjennom en test- og verifiseringsperiode før de kan bestilles fra våren 2027.

Politiets fellestjenester opplyser samtidig at det til høsten skal lyses ut en ny konkurranse om andre patruljebiler, blant annet til innsatsledere, hundetjenesten og utrykningsenheten.

Varaordfører Linda Dalseg Høvik (Ap) i Kristiansund mener dagambulansen i byen må bevares etter at styret i Helse Møre og Romsdal utsatte beslutningen om tilbudet.

I et debattinnlegg i Tidens Krav skriver hun at dagambulansen er blitt enda viktigere etter at helseforetaket vedtok flere andre endringer i ambulansetjenesten. Hun mener tilbudet er en viktig del av beredskapen når andre ambulanser er opptatt med oppdrag eller lange transporter.

Høvik trekker også frem følgetjenesten for gravide etter nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund. Hun mener helseforetaket må redegjøre for hvordan trygg transport og beredskap for fødende skal ivaretas dersom dagambulansen blir fjernet.

Antallet personer som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten for hjerte- og karsykdom fortsetter å øke. I 2025 mottok over 412.000 pasienter behandling, en økning på ni prosent sammenlignet med 2021, viser nye tall fra Hjerte- og karregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).

FHI beskriver økningen som betydelig og peker på at hjerte- og karsykdom berører en stor del av befolkningen. Samtidig viser tallene ulike utviklingstrekk for de enkelte sykdommene.

Mens forekomsten av akutt hjerteinfarkt fortsetter å falle, øker antallet pasienter med høyt blodtrykk og hjertesvikt. For atrieflimmer, hjerneslag og TIA forklares økningen i stor grad av at befolkningen blir eldre.

FHI anslår at én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050, noe som ventes å gi økt belastning på helsetjenestene. Registeret viser også at flere mottar avansert behandling. I 2025 fikk over 5.300 personer implantert eller byttet permanent pacemaker.

Stiftelsen Ambulotta opplyser at figuren Ambulotta blir hovedperson i en ny TV-serie på NRK Super.

Ifølge stiftelsen er målet å nå ut til flere barn med kunnskap som kan skape trygghet i møte med ambulansetjenesten og helsevesenet. Serien skal også bidra til økt kunnskap om førstehjelp blant barn.

Produksjonsselskapet Fenomen står bak serien. Innspillingen starter i august, og serien er planlagt sendt på NRK Super høsten 2027. Det skriver stiftelsen Ambulotta på deres Instagram-side.

I serien skal Ambulotta og makkeren Elias rykke ut på ulike oppdrag og hjelpe til der det trengs.

Helse Sør-Øst har inngått avtaler verdt 180 millioner kroner om KI-verktøy som kan lytte til samtaler mellom pasient og helsepersonell, skrive dem ut i tekstform og lage oppsummeringer.

Målet er å redusere tiden helsepersonell bruker på journalføring etter konsultasjoner. Oppsummeringene må gjennomgås og godkjennes av helsepersonellet før de lagres, skriver NRK.

KI-gründer Henrik Haaland Jahren mener imidlertid at slike løsninger i praksis kan fungere som beslutningsstøtte for helsepersonell, og at det derfor kan være spørsmål om de burde omfattes av strengere krav til medisinsk utstyr.

Helse Sør-Øst avviser kritikken. Direktør for teknologi og digitalisering, Rune Simensen, understreker overfor NRK at verktøyene kun skal lage sammendrag av samtaler og ikke foreslå diagnoser, behandling eller kliniske vurderinger.

Helsetilsynet sier til NRK at det fortsatt er uklart hvor grensen går for hva som regnes som beslutningsstøtte, og viser til at spørsmålet nå diskuteres i EU.

Luftambulanse- og redningsoperatøren Avincis har inngått avtaler om kjøp av 30 nye helikoptre som skal leveres i perioden 2028–2031.

Bestillingen omfatter 15 Airbus H145, fem Leonardo AW139 og ti Leonardo AW169. Helikoptrene skal brukes til blant annet luftambulansetjenester, søk- og redningsoppdrag, medisinske evakueringer og oppdrag for offshoresektoren.

Tre av de nye AW169-helikoptrene er øremerket Sverige. De skal inngå i en ny luftambulansekontrakt for regionene Uppsala og Västra Götaland.

Avincis opplyser i en pressemelding at selskapet i dag har en flåte på om lag 210 luftfartøy, hvorav rundt 170 helikoptre. Selskapet opererer luftambulanse-, rednings- og beredskapstjenester i flere europeiske land, og står også for driften av ambulanseflyene til Luftambulansetjenesten HF i Norge.

Konsernsjef John Boag sier investeringen skal støtte selskapets videre vekst og møte framtidige behov innen luftbårne beredskapstjenester.

En motorsyklist i slutten av 40-årene ble stanset av politiet etter å ha fulgt etter en ambulanse under utrykning på E6 nordover fra Follo.

Ifølge Oslo politidistrikt ble mannen kontrollert ved Bryn i Oslo. En test ga utslag på alkoholpåvirkning, og føreren ble framstilt for bevissikring. Politiet opplyser at mannen er anmeldt og har fått førerkortet beslaglagt.

Oppdragsleder Thomas Khan i Oslo politidistrikt sier til Østlandets Blad at det er forbudt å legge seg etter nødetater på utrykning.

– Det forstyrrer ambulansen. De er på et viktig oppdrag og skal helst ikke bli forstyrret. Og når man i tillegg kjører i påvirket tilstand, er det helt klart til fare. Det ser vi veldig alvorlig på, sier Khan.

Trond Bjørke, avdelingstillitsvalgt for båt- og bilambulanse i Norsk Sykepleierforbund i Helse Møre og Romsdal, går hardt ut mot forslaget om å erstatte døgnambulanser i Geiranger, Harøya og Midsund med en-redder-løsninger.

I et debattinnlegg i Tidens Krav skriver Bjørke at en-redder-biler ikke kan erstatte en ordinær ambulanse ved tidskritiske tilstander som hjerneslag, hjerteinfarkt, alvorlige infeksjoner, store skader og hjertestans.

Bjørke, som har deltatt i arbeidsgruppen som har vurdert innsparinger i ambulansetjenesten, mener forslaget er økonomisk begrunnet og ikke faglig forankret. Han advarer også mot å basere beredskapen på at andre ressurser, som ambulanser fra naboområder eller luftambulansen, skal være tilgjengelige når behovet oppstår.

Styret i Helse Møre og Romsdal skal behandle forslagene 17. juni. Bjørke oppfordrer styret til å beholde dagens ambulanseberedskap og mener forslagene om en-redder-løsninger bør legges bort.

Norge står foran en kraftig aldring av befolkningen. Ifølge nye befolknings-framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil antallet personer over 70 år øke betydelig i årene som kommer, samtidig som andelen over 80 år nærmest dobles fram mot 2050.

Et symbolsk vendepunkt kommer allerede i 2032. Da ventes antallet personer over 65 år å bli høyere enn antallet under 20 år på landsbasis. Flere fylker har allerede passert dette punktet.

SSB anslår at rundt én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050. Samtidig øker andelen som er 80 år eller eldre fra om lag fem prosent i dag til over ti prosent.

Demograf Ane Tømmerås i SSB peker på at eldrebølgen vil prege samfunnet i stadig større grad.

– Vi ser at den såkalte eldrebølgen vil prege årene fremover i større grad enn i dag, sier hun.

Ifølge SSB er aldringen av befolkningen den mest sikre utviklingstrenden i framskrivingene. De fleste som vil fylle 70 eller 80 år i 2050 bor allerede i Norge i dag.

Utviklingen ventes å bli særlig tydelig i distriktene. Flere fylker har allerede flere eldre enn unge, og forskjellen vil øke de kommende tiårene.

Præhospitalet i Region Midtjylland og Regionshospitalet Horsens har startet et nytt samarbeid som skal gjøre det mulig å undersøke og følge opp enkelte pasienter hjemme etter utskrivning fra sykehus.

Ordningen innebærer at paramedisinere og ambulansebehandlere kan rykke ut til pasientens hjem, mens sykehusleger deltar via telefon og video. Sammen kan de vurdere pasienten og legge planer for videre oppfølging eller behandling.

Tiltaket retter seg særlig mot eldre og skrøpelige pasienter som nylig er skrevet ut fra sykehus. Ifølge partene bak samarbeidet kan løsningen bidra til at flere får nødvendig helsehjelp hjemme og unngår kortvarige reinnleggelser på sykehus.

Prosjektet startet ifølge en pressemelding 1. juni og skal i første omgang vare i ett år ved medisinsk avdeling og akuttavdelingen ved Regionshospitalet Horsens. Målet er på sikt å utvide ordningen til flere avdelinger.

Den nye ambulansestasjonen på Sortland er ventet å stå klar til innflytting i oktober. Men ambulansearbeider Jarle Edvardsen mener bygget ikke er tilpasset dagens behov.

Til Bladet Vesterålen sier Edvardsen at de ansatte burde vært mer involvert i planleggingen, og at stasjonen blant annet ikke er dimensjonert for øving og kursing. Han er også kritisk til det han mener er mangelfulle smittevernløsninger.

– Det er ingen reell oppdeling mellom ren og skitten sone med tanke på en ny pandemi. For en ny pandemi – den vil komme, sier Edvardsen til avisen.

Klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset avviser kritikken. Han opplyser at stasjonen bygges etter standardtegninger med lokale tilpasninger, og at ansatte har medvirket i prosessen i tråd med arbeidsmiljøloven.

Johansen understreker også at den nye ambulansestasjonen oppfyller alle krav fra Arbeidstilsynet, og beskriver den som den største ambulansestasjonen som er bygget for formålet i Nordlandssykehuset.

Ordførerne i Lødingen og Kvæfjord reagerer sterkt på Universitetssykehuset Nord-Norges beslutning om å ta dagambulansen i Lødingen ut av drift fra 15. juni og ut året.

Ifølge Bladet Vesterålen mener de lokale politikerne at kuttet vil ramme innbyggere i flere kommuner, blant annet Lødingen, Kvæfjord, Hadsel og Tjeldsund.

UNN begrunner tiltaket med vedvarende høyt sykefravær ved ambulansestasjonen. Helseforetaket opplyser at om lag 80 prosent av langtidsfraværet er svangerskapsrelatert, og at dagambulansen ikke har vært bemannet nesten halvparten av de siste drøyt 100 dagene.

Lødingen-ordfører Hugo Jacobsen (Ap) mener beslutningen er dramatisk og stiller spørsmål ved hvordan situasjonen har fått utvikle seg. Sammen med Kvæfjord-ordfører Birger Holand (Sp) peker han på at området har store avstander, gjennomgangstrafikk og mange tilreisende.

UNN opplyser at døgnambulansen videreføres som normalt, og at beredskapen skal ivaretas gjennom samarbeid med omkringliggende ambulansestasjoner. Helseforetaket beskriver tiltaket som midlertidig og opplyser at det gjelder fram til 31. desember 2026.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Namsos ber om å få bli en del av det planlagte beredskapssenteret som skal samle legevakt, fastleger og brannvesen.

Ifølge Namdalsavisa mener fagutvikler og paramedisiner Tormod Holien at dagens ambulansestasjon på Spillum ikke er tilpasset dagens krav til hygiene og arbeidsmiljø. Han viser blant annet til manglende skille mellom ren og uren sone, plassmangel, manglende nødstrøm og at stasjonen ikke har egen vaskehall.

Holien og foretakstillitsvalgt Lena Blomli mener samlokalisering med legevakt og brannvesen vil gi bedre samhandling, sterkere fagmiljø og bedre beredskap. De peker også på at ambulansetjenesten i dag er bundet til lokalene på Spillum gjennom en leiekontrakt som varer til 2038.

– Nå går toget for vår del. Vi ble ikke med da brannvesenet bygde nytt sist, og vi har ikke råd til å bli sittende igjen på utsida denne gangen også, sier Blomli til avisen.

Anestesilege Per Kristian Hyldmo har brukt store deler av yrkeslivet på å utvikle norsk prehospital akuttmedisin. Nå ønsker han å bruke resten av karrieren på å styrke ambulansetjenesten gjennom undervisning, simulering, forskning og fagutvikling.

I et intervju med Tidsskriftet sier Hyldmo at gode ambulansetjenester har stor betydning for befolkningen. Han beskriver ambulansepersonell som en yrkesgruppe som er «grovt underkjent» i helsevesenet, og trekker fram bredden i oppgavene de håndterer.

Hyldmo er medisinskfaglig rådgiver ved ambulansetjenesten på Sørlandet sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han mener framtidens helsevesen må bruke kompetansen i ambulansetjenesten enda bedre, blant annet ved å gi personellet større muligheter til å vurdere pasienter hjemme i samarbeid med lege via telefon eller video.

Han har også lang erfaring fra internasjonalt arbeid, blant annet i Gaza, hvor han nylig deltok i gjenoppbygging av helsetjenester gjennom organisasjonen NORWAC.

Gamvik-ordfører Ragnhild Vassvik retter kraftig kritikk mot Finnmarkssykehuset etter beslutningen om å samordne ambulansestasjonene i Mehamn og Kjøllefjord i sommer.

I perioden fra uke 25 til 32 skal én ambulanse dekke både Gamvik og Lebesby kommune. Finnmarkssykehuset begrunner tiltaket med rekrutteringsproblemer og mangel på kvalifiserte sommervikarer.

– De bruker sitt eget rekrutteringsproblem som røykteppe for å kutte i beredskapen, sier Vassvik til iFinnmark.

Hun mener det ikke er tilstrekkelig å vise til at løsningen er risikovurdert.

– Det holder ikke å bare påstå at det er forsvarlig. Det må dokumenteres, sier hun.

Konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester i Finnmarkssykehuset, Ellen Kalstad, sier til avisen at helseforetaket mener beredskapen vil være ivaretatt også med én bil i drift.

– Tiltaket er risikovurdert i henhold til foretakets rutiner for risikostyring, det er gjort avbøtende tiltak, og konklusjonen er at beredskapen er ivaretatt, sier Kalstad.

Administrerende direktør Ole Hope opplyste allerede i april at samdrift mellom stasjonene ble vurdert som følge av bemanningssituasjonen. Han viste samtidig til at luftambulansetjenesten kan bli brukt oftere dersom ordningen blir gjennomført.

Både Vassvik og Lebesby-ordfører Kristin Johnsen har tidligere uttrykt sterk skepsis til planene.

28 personer mistet livet i trafikken i løpet av årets fire første måneder. Det er ti flere enn på samme tid i fjor, ifølge en pressemelding fra NAF.

– Dette er dramatisk. NAF har lenge etterlyst mer synlig politi langs veiene, sier rådgiver Jan Harry Svendsen i NAF.

NAF peker på at flere av ulykkene har vært preget av svært høy hastighet. Organisasjonen mener derfor at mer synlig politi og bedre veivedlikehold vil ha større effekt enn å senke fartsgrensene flere steder.

Svendsen viser samtidig til tall fra Riksrevisjonen, som i 2023 anslo at rundt 30 dødsulykker årlig kan knyttes til drift og vedlikehold av veinettet.

NAF uttrykker også bekymring for sommermånedene, som er høysesong for alvorlige trafikkulykker. Motorsyklister trekkes fram som spesielt utsatt.

Etter nær 30 år i ambulansetjenesten går Jarle Edvardsen av med pensjon. I et intervju med Bladet Vesterålen forteller han om sterke møter med pasienter, dramatiske hendelser og store endringer i helsevesenet gjennom karrieren.

Edvardsen startet i ambulansetjenesten i 1996, og har jobbet på Stokmarknes, Sortland og i Harstad. Han beskriver jobben som svært meningsfull.

– Man er med på å berge liv, og det setter helt klart sine spor, sier han til avisen.

Han trekker fram makkerskapet i ambulansen som avgjørende, og forteller samtidig om belastende opplevelser gjennom yrkeslivet. Blant annet var han først på stedet da hans egen far døde.

Ambulanseveteranen uttrykker også bekymring for utviklingen i helsevesenet, særlig innen rus og psykiatri, og mener mange pasienter faller mellom to stoler.

Han reagerer dessuten på utviklingen i ambulanseberedskapen i Vesterålen.

– Det er halvparten så mange ambulansebiler i Vesterålen som det var i 1995. Og nå nettopp ble det kjent at Lødingen mister dagambulansen sin. Utviklinga er urovekkende, sier Edvardsen til Bladet Vesterålen.