Kollisjon mellom ambulanse og bil i Arendal

En pasient kontaktet Bodø legevakt om natten og ba om hjelp på grunn av pustevansker. Klokken På morgenen ble pasienten funnet død. Avisa Nordland omtaler saken, som de skriver nå granskes som en grov svikt.

Legevaktens interne gjennomgang viser at operatøren gjorde det som omtales som en alvorlig feilvurdering. I loggen skriver operatøren at samtalen burde vært satt i konferanse med AMK. Legevakta omtaler lydopptaket som sterkt, og operatøren skal ha forstått feilen ved gjennomlytting.

– Jeg gjorde en grov feilvurdering. Jeg burde satt oss i konferanse med AMK, skriver operatøren i loggen, som er gjengitt i regionsavisen.

Pårørende reagerer svært kraftig, og beskriver pasienten som «forkommen, syk, redd og hjelpetrengende». De mener operatøren opptrådte kaldt og anklagende, og peker blant annet på at det ble notert at innringeren hadde «sutrestemme». De mener journalnotatene gir et forvrengt bilde av situasjonen.

Legevaktsjef Raymond Dokmo beklager utfallet og håndteringen av de pårørende. Bodø legevakt har meldt saken til Statens helsetilsyn, og Statsforvalteren har åpnet tilsyn. Det er innført tiltak som utvidet stikkprøvekontroll av lydlogger, med fokus på triage og kommunikasjon.

Legevakta ønsker ikke å kommentere saken ytterligere før tilsynet er avsluttet, skriver Avisa Nordland.

Våganavisa har sett tilbake på hvordan ambulansetjenesten i Vågan startet – i en tid da transport av syke var både krevende og improvisert. Før et reelt ambulansetilbud fantes, kunne pasienter bli fraktet i drosje, eller i en sykekurv bak bilen, under åpen himmel. I noen tilfeller ble pasientene sendt med hurtigruten og båret om bord i sykelugar.

På slutten av 1950-tallet ble det kjøpt inn en drosje som kunne fungere som «sjukebil», men først da Røde Kors’ hjelpekorps i Svolvær samlet inn penger til en egen ambulanse, kom det store løftet. Innsamlingen skjedde på mange måter, blant annet ved at frivillige plasserte røde kors på fjelltoppene for kartverket, som betalte for arbeidet.

Resultatet ble en Citroën-ambulanse som ga et markant bedre tilbud til befolkningen. Ifølge sjåfør Gunnar Krane betydde den at pasientene kom fram til sykehuset i live. Røde Kors-redningsgruppen fikk etter hvert flere slike biler, og de var i bruk fram til rundt 1970, da ambulansedriften ble overtatt av private aktører.

Våganavisa trekker fram at disse tidlige ambulansene i stor grad var et resultat av lokal innsats, dugnad og frivillig arbeid. Og at de representerte et viktig steg i utviklingen av prehospital beredskap i Lofoten.

Sykehuset i Vestfold skriver at Helse Sør-Øst har konkludert med at sykehuset ikke trenger å tilrettelegge helikopterplassen i Tønsberg for permanent bruk av redningshelikopter SAR Queen AW101. Dagens løsning, der AW101 lander på Jarlsberg flyplass, vurderes som tilstrekkelig for forsvarlig pasientbehandling.

HSØ viser til at det allerede finnes godkjente landingsplasser for AW101 ved Ullevål og Rikshospitalet, og at nye plasser planlegges ved Mjøssykehuset, Sørlandet sykehus og Sykehuset Østfold. Luftambulansens lettere helikoptre lander fortsatt på helikopterplassen ved SiV.

Ved en testlanding i november 2024 ble det avdekket at omfattende tiltak måtte til for sikre trygg bruk av AW101 ved sykehuset. Plassen er godkjent for bruk ved ekstraordinære hendelser, men vil da kreve særskilte sikkerhetstiltak.

Spesialister i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) kan snart få rett til å forskrive medisiner. Det opplyste helseminister Jan Christian Vestre da han besøkte Sykepleierkongressen i Bergen, skriver Sykepleien.

Forskrivningsretten er tenkt for sykepleiere med masterutdanning og spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie, i såkalt legenær praksis. Det vil si både på fastlegekontor, legevakt og andre steder der sykepleiere jobber tett med lege.

Vestre ber nå Helsedirektoratet utrede hvordan en slik ordning kan innføres på en forsvarlig måte. Målet er bedre tilgjengelighet for pasienter med store og sammensatte behov, og at spesialsykepleiere kan bruke kompetansen sin fullt ut.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen kaller dette en seier for pasientene, og AKS-faggruppeleder Kine Myhre-Nilsen peker på at endringen vil gi sykepleierne større ansvar i hele pasientforløpet, inkludert medisinering og avmedisinering.

Ordningen vil ligne den internasjonale «nurse practitioner»-rollen. Flere i fagfeltet har etterlyst dette i mange år. Spesialist i allmennsykepleie Jan-Eilert Pedersen mener det er på høy tid at dagens delegert praksis blir formalisert.

AKS er den eneste spesialistutdanningen i sykepleie som per i dag har en egen spesialistgodkjenning, ifølge Sykepleien.

Sykehuset Østfold har i november sendt fem utrangerte, men oppgraderte ambulanser til Ukraina. Bilene er hentet fra flere lokasjoner i foretaket og har kjørt rundt 400.000 kilometer. Før avreise blir de kontrollert, reparert og levert komplett med både sommer- og vinterdekk, opplyser assisterende avdelingssjef i prehospital avdeling, Trond Pehrsen, på sykehusets nettsider. Departementet dekker kostnader til kontroll og utbedringer.

Det er andre gangen sykehuset sender ambulanser til Ukraina. I 2023 ble seks biler sendt etter forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere avdelinger ved Sykehuset Østfold har også gitt utstyr og forbruksmateriell som ikke lenger brukes, eller som er av eldre dato. Det gjelder blant annet operasjonsbord, respiratorer, CTG-maskiner, defibrillatorer, pasientløftere og en rekke andre hjelpemidler. En del av utstyret er allerede levert til sykehus og et rehabiliteringssenter i Drohobytsj, mens annet fordeles til blant annet Odessa, Kharkiv og Kherson.

Intensivsykepleier Linda Ribbegårdh samarbeider tett med hjelpeorganisasjonen Direct Help for Ukraine, som frakter utstyret helt frem til mottakerne. Hun forteller at sykehuset vil fortsette å sende utstyr så lenge krigen pågår, og understreker at donasjonene kommer til reell nytte.

Sykehuset Østfold deltar også i MEDEVAC-prosjektet og tar imot pasienter fra Ukraina innen blant annet kreftbehandling og ortopedi. I tillegg bidrar foretaket med opplæring og faglig samarbeid med sykehuset i Rivne.

Styret i Helse Nord har enstemmig vedtatt å regulere lønnen til administrerende direktør Marit Lind opp med 4,2 prosent fra 1. januar 2025. Det framgår av styresak 126-2025.

I 2024 hadde Lind en årslønn på 2.556.000 kroner, i tillegg til annen godtgjørelse på 301.000 kroner og pensjonskostnader på 364.000 kroner. Styret skriver i vedtaket at de er «svært godt fornøyd» med direktørens arbeid, og mener lønnsnivået reflekterer ansvar, arbeidsmengde og kompetanse.

Altinget skriver at Lind har også en avtalt rett til fast stilling i foretaket og en garantilønn på 85 prosent av direktørlønnen dersom hun selv fratrer etter fylte 62 år.

Lederlønningene i helseforetakene har vært gjenstand for kritikk i en periode med stram økonomi. På Stortinget har Arbeiderpartiets parlamentariske leder Tonje Brenna fått gjennomslag for at regjeringen skal gå gjennom utviklingen i lederlønningene. Kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord gikk tidligere i høst frivillig ned over 100.000 kroner i lønn etter offentlig press.

Helsepersonell i Nordsjøen kan nå gjennomføre ultralydundersøkelser direkte på installasjonene, i tett samarbeid med spesialister på land. Det opplyser Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

Løsningen gjør at pasienter kan vurderes og behandles raskere uten å måtte evakueres til land, noe som kan redusere både komplikasjoner og dødsfall.

Prosjektet, utviklet sammen med Equinor, er belønnet med den internasjonale Human Energy Health and Wellbeing Award 2025 på én million dollar. Forskningsarbeidet viser hvordan fjernveiledning og kompetanseheving gir bedre beslutningsstøtte i akutte situasjoner der avstanden til sykehus er stor.

Prosjektet inkluderer også en utdanningssatsing som skal gi flere yrkesgrupper, blant annet paramedisinere og sykepleiere, opplæring i ultralyddiagnostikk. Universitetet i Stavanger melder om stor interesse og planlegger å utvide tilbudet med midlene fra prisen.

Ambulanseforbundet tar til orde for et forbud mot filming av skadede på ulykkessteder, skriver Aftenposten. Bakgrunnen er hendelsen på Jernbanetorget mandag, der en hardt skadet person ble filmet av en folkemengde mens noen lo. Innsatsledere i både brann- og ambulansetaten beskriver filming som et utbredt problem.

Styreleder Silje Ringlund i Ambulanseforbundet mener Norge bør følge Tyskland, hvor det er ulovlig å fotografere på ulykkessteder. Hun peker på hensyn til personvern, sikkerhet og respekt for enkeltmennesket, og anslår at filming forekommer ved flertallet av utrykninger.

Innsatsleder Eirik Håheim Pedersen i Oslo brann- og redningsetat støtter ønsket om bedre folkeskikk, men mener et forbud kan gjøre det vanskelig å dokumentere alvorlige hendelser i offentlig rom. Redaktørforeningen advarer også mot strenge begrensninger og understreker betydningen av dokumentasjon i ettertid, skriver Aftenposten.

Vest-Finnmarkrådet og Øst-Finnmarkrådet ber Stortinget og regjeringen ta over finansieringen av nødsentralen i Finnmark, skriver Radio Nordkapp. Kostnadene har økt betydelig siden samlokaliseringen av 110-, 112- og 113-sentralene i Kirkenes ble etablert i 2020.

Ifølge regionrådene er driftskostnadene beregnet til 27,5 millioner kroner i 2027, opp fra 14,5 millioner i 2020. Økte krav fra DSB til respons, bemanning og utdanning, samt kommunenes ansvar for investeringer i IKT-systemer, har løftet kostnadene med 50 prosent utover prisstigningen.

De peker på at Finnmark er det eneste fylket med tilknytningsplikt, og kommunene kan ikke velge bort deltakelse. Samtidig mener rådene at samlokaliseringen er strategisk viktig, særlig etter krigen i Ukraina og det økte behovet for samvirke mellom nødetater og forsvar.

Regionrådene ber derfor om at staten tar det økonomiske ansvaret, og viser til at Finnmark politidistrikts særskilte rolle ved Schengen-grensen krever nasjonal finansiering, melder Radio Nordkapp.

Finnmarkssykehuset, skriver VG. Hun sier at bemanningen på enkelte vakter ikke er tilstrekkelig, og at personell uten nok trening kan bli hentet inn ved akutte situasjoner i fødsel.

– I aller verste fall kan liv gå tapt, både det nyfødte liv og mor, sier Dagslott til avisen. Hun beskriver en arbeidshverdag der ansatte føler seg utrygge, og hvor teamet i perioder må håndtere flere samtidige fødsler uten tilstrekkelige ressurser.

Kritikken kommer etter at sykehuset har innført tiltak for å effektivisere driften og bruke ansatte på tvers av avdelinger. Dagslott mener dette kan føre til at personer uten nødvendig kompetanse settes inn i krevende situasjoner.

Klinikksjef Tonje Elisabeth Hansen avviser påstandene og sier til VG at kvaliteten ved avdelingen er god, at bemanningen er tilstrekkelig, og at helsepersonell ikke settes til oppgaver de ikke er kvalifisert for. Hun viser også til gode nasjonale kvalitetsresultater og etablert praksis for å skaffe ekstra personell ved behov.

Les hele saken hos VG.

Etter at en ambulansesykepleier ble drept i tjenesten tidligere i høst, setter den svenske regjeringen nå i gang en hasteutredning, melder Sveriges Radio.

Utredningen skal være ferdig innen seks måneder og blant annet vurdere et varslingssystem som kan advare ambulansepersonell om farlige pasienter.

Sveriges sykehusminister Elisabet Lann sier at oppdraget også omfatter muligheten for å gi ambulansetjenesten tilgang til politiets registre over dømte og mistenkte personer, noe som i dag krever lovendring. Ifølge Lann skal utredningen kartlegge hvordan informasjon deles internt i regionene og mellom aktører som SOS Alarm og politiet.

Flere regioner arbeider parallelt med egne tiltak, blant annet planer om å innføre journalløsninger i ambulansene. Lann sier til Sveriges Radio at situasjonen er alvorlig, og at ambulansepersonell altfor ofte møter truende hendelser i tjenesten.

Brønnøysunds Avis skriver at styret i Helgelandssykehuset skal ta stilling til forslaget om å flytte ambulansen fra Sømna til Brønnøysund på møtet 17. desember.

Saken kommer etter at flere hundre deltok i et fakkeltog onsdag kveld i protest mot en eventuell nedlegging av ambulansestasjonen i Sømna.

Assisterende klinikksjef for prehospitale tjenester, Monica Storkjørren, sier til avisa at reaksjonene er forståelige.

– Helgelandssykehuset skal sikre at saken er tilstrekkelig belyst, og så skal forslaget behandles på vanlig måte, skriver Brønnøysunds Avis.

Folkehelseinstituttet melder i uke 46-rapporten at influensaaktiviteten øker tidligere enn vanlig denne sesongen. Andelen prøver med påvist influensa er nå fem prosent nasjonalt, med høyest andeler i Oslo og Trøndelag der nivået ligger rundt ti prosent. Økningen har pågått siden uke 41.

Det er influensa A som dominerer, og nesten alle påviste H3N2-virus tilhører den såkalte K-varianten. Antall sykehusinnleggelser med influensa er registrert til 60 i uke 46, etter 76 i uke 45 og 43 i uke 44.

Samtidig fortsetter covid-19 å falle. Fire prosent av prøvene var positive i uke 46, og det ble registrert 74 sykehusinnleggelser, ned fra 89 uken før. Også rhinovirus-aktiviteten synker, med 15 prosent positive prøver i uke 46.

FHI vurderer situasjonen som et tidlig sesongbrudd og forventer betydelig mer influensasykdom før jul enn normalt. Instituttet understreker at det haster med vaksinasjon av risikogrupper og helsepersonell med pasientkontakt. Foreløpige analyser fra Storbritannia tyder på at årets vaksine også gir moderat beskyttelse mot den nye H3N2-varianten.

Troms fylkeskommune har vedtatt å legge ned to påbyggsklasser ved Senja videregående skole for å opprettholde IB-linjen, skriver Nordlys. Dermed forsvinner tilbudet som har gitt ambulansefagelever et tredje år med praksis og tilleggsfag, slik at de kunne oppnå nødvendige sertifikater før lærlingtid.

Elever på ambulansefag reagerer kraftig og mener vedtaket kan føre til at flere søker lærlingplasser i andre fylker. De peker på at Troms ikke tilbyr lærlingløp direkte etter vg2, og at påbyggåret ved Senja har vært eneste vei videre.

Rektor Stein-Erik Svendsen sier til Nordlys at skolen er skuffet og at praksistilbudet ved ambulansestasjoner har vært viktig for elevene. Alternativet som nå tilbys, påbygg ved Bardufoss eller Sjøvegan, kommer uten ambulansefag som tilleggsfag.

Ifølge Nordlys er vedtaket enstemmig fra Hovedutvalg kompetanse 18. november 2025.

Helgelandssykehuset planlegger å flytte ambulansen fra Sømna til Brønnøysund, men flere hundre innbyggere møtte onsdag opp i fakkeltog for å protestere, skriver Brønnøysunds Avis.

Etter toget ble det holdt appeller.

– Jeg vil takke alle sambygdinger for at dere stiller opp i dag. I Sømna bor det cirka 2000 små og store mennesker, og alle har de et krav om å bli ivaretatt på en trygg og forsvarlig måte, sa initiativtaker Norma Moen til Brønnøysunds Avis.

– Den tryggheten er nå i ferd med å smuldre bort mellom fingrene våre. Dette kan vi ikke godta, la hun til.

Coxor, den norskutviklede acetylsalisylsyre-løsningen for akutte hjerteinfarkt, skal nå distribueres internasjonalt. TV 2 skriver at Asamedic har inngått avtale med Aspen Pharma, som omfatter 45 land i Europa og Midtøsten.

Per Erik Stribolt-Halvorsen utviklet medisinen etter at både faren og broren døde av hjerteinfarkt. Coxor gir acetylsalisylsyre i flytende form, som tas raskere opp i blodet enn tabletter.

– En betydelig andel av dem som dør av hjerteinfarkt, dør mens de venter på medisinsk hjelp. Tilgangen til en slik oppløsning vil kunne redde liv, sa Steinar Madsen i Legemiddelverket da medisinen ble lansert i Norge, skriver TV 2.

Ifølge produsenten kan medisinen gi pasienter ekstra tid mens ambulansen er på vei. Hjertelege Wasim Zahid peker på at tid er avgjørende ved akutt hjerteinfarkt, og viser til at virkestoffet er det samme som i Aspirin.

Fagforbundets Ingunn Reistad Jacobsen mener regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å styrke yrkesskadedekningen. Stortinget ba blant annet om at belastningslidelser skulle kunne godkjennes som yrkesskade, at flere kreftformer skulle inn i yrkessykdomslista, og at skader under øvelse og trening skulle omfattes av regelverket.

Fagbladet skriver at regjeringens høringsutkast kun gjør mindre justeringer i loven. Jacobsen mener dette skaper fortsatt utrygghet for ansatte, og er kritisk til at endringene ikke skal gjelde tilbake i tid.

LOs første nestleder Henriette Jevnaker gir regjeringen klar beskjed om å begynne på nytt. LO mener forslaget svekker ansattes rettigheter, blant annet gjennom innføringen av begrepet «overstiger livets alminnelige risiko», som ifølge LO kan gjøre det vanskeligere å få skader godkjent som arbeidsulykke, skriver Fagbladet.

Tre dager før drapet på ambulansarbeider Helena Löfgren i Harmånger ble en kollega angrepet av samme pasient med baseballkølle. Opplysningene nådde ledelsen, men ble ikke formidlet videre til personalet, skriver TV4.se.

– Kan være så ille at det er brudd på arbeidsmiljølovgivningen, sier

kriminolog og forfatter Leif GW Persson i Nyhetsmorgon.

Han peker på at Helena Löfgren kunne vært beskyttet dersom hun hadde hatt følge av politi, slik som ved enkelte utrykninger. Kollegens avviksmelding fulgte rutinen, men Region Gävleborg informerte ikke ansatte om risikoen.

Regionen etterlyser nå et automatisk system for flagging av farlige pasienter, men svarer ikke på hvorfor Helena ikke ble varslet før oppdraget, skriver TV4.se.

Kirurgisk avdeling ved Sørlandet sykehus Arendal har over tid hatt rekrutterings- og bemanningsutfordringer, med høy arbeids- og vaktbelastning for legene. Det er nå problemer med å opprettholde kirurgisk vaktberedskap, skriver Sykepleien.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at sykehuset har laget en beredskapsplan. Den omfatter blant annet plan for å kunne håndtere et midlertidig bortfall av traumemottak og akuttkirurgisk behandling i Arendal dersom sykehuset mangler kirurgisk døgnvakt i en periode på fire til åtte uker.

Foretakstillitsvalgt Signelill Møklegård Phil peker på at bemanningsutfordringene også berører sykepleierne, og at kontinuerlig opplæring av nye ansatte gir økt belastning. Sykehuset opplyser at situasjonen kan bedres noe i 2026, blant annet ved ansettelse av to nye leger i spesialisering fra 1. mars, skriver Sykepleien.