Tidligere ambulansearbeider saksøker Sykehuset Telemark etter oppsigelse

Politikere i Bergen og Politiets Fellesforbund ønsker å utrede en samlokalisering av politi, brannvesen og luftambulansetjeneste ved Storavatnet i Loddefjord.

Bakgrunnen er planene om ny brannstasjon i området. Nå foreslås det også å bygge ny politistasjon samme sted, skriver Bergens Tidende.

Forslaget støttes blant annet av politikere fra Arbeiderpartiet, Venstre og MDG.

Målet er å samle flere nødetater under samme tak og samtidig åpne for etablering av både ambulansehelikopter og eventuelt politihelikopter.

– Det handler om potensielt samarbeid mellom etatene. Det gir bedre kapasitet ved hendelser eller kriser, sier bystyrerepresentant Linn Kristin Engø (Ap) til avisen.

Politiets Fellesforbund omtaler løsningen som framtidsrettet og peker på at lignende samarbeid vurderes flere steder på Vestlandet.

Ap fremmer nå forslag i bystyret om å utrede samlokaliseringen, inkludert muligheten for helikopterkapasitet knyttet til området.

Forslaget kommer samtidig som Vest politidistrikt vurderer større endringer i politistrukturen i regionen.

Ambulansförbundet retter kraftig kritikk mot svenske myndigheters tolkning av EUs regler om døgnhvile.

Bakgrunnen er nye arbeidstidsregler som ble innført i Sverige høsten 2023, og som blant annet har ført til endringer i ambulansetjenestens vaktordninger.

Ifølge VK mener forbundssekretær Henrik Johansson at Sveriges Kommuner och Regioner har tolket regelverket altfor strengt.

– Ingen andre gjør denne tolkningen. I våre nordiske naboland og ellers i EU jobber ambulansepersonell som før. Den tolkningen SKR nå gjør er horribel, sier Johansson til Tidningarnas Telegrambyrå.

Ambulansförbundet mener samfunnskritiske tjenester som ambulansetjenesten i praksis kan omfattes av unntak i EU-direktivet, og peker på at mange steder tidligere har brukt døgnvakter.

Ifølge fagforbundet har endringene ført til personalmangel og at ambulanser blir stående.

På Facebook hevder forbundet også at regionene bruker regelverket som begrunnelse for ikke å ansette nok personell, og kritiserer det de omtaler som en «hemlig nämnd» for dispensordninger.

SKR avviser kritikken og mener unntakene i regelverket må tolkes restriktivt. Organisasjonen viser til at Sverige tidligere har fått kritikk knyttet til arbeidstidsordninger og mener dagens praksis bygger på juridiske vurderinger og rettspraksis.

Ambulansförbundet varsler at de ønsker å prøve saken rettslig.

Mens et klart flertall av legene fortsatt er misfornøyde med Helseplattformen, er sykepleierne blitt langt mindre kritiske.

Det skriver Sykepleien med henvisning til Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025.

78 prosent av legene i Helse Midt-Norge oppga at de var misfornøyde med journalsystemet i 2025. I 2023 var tallet 85 prosent.

Blant sykepleierne svarte 30 prosent at de var misfornøyde i 2025, mot 56 prosent i 2023.

Undersøkelsen omfatter 163 leger og 240 sykepleiere i regionen.

Saken kommer før Stortinget skal behandle forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å avvikle Helseplattformen.

Under høringen i helse- og omsorgskomiteen uttrykte legeforeningene fortsatt sterk kritikk av systemet, mens Norsk Sykepleierforbund pekte på både utfordringer og gevinster.

Sykepleierforbundet løftet blant annet fram bedre informasjonsdeling mellom sykehus og kommuner, bedre samhandling og bedre oversikt over pasientforløp.

Legeforeningen mener derimot fortsatt at systemet skaper store belastninger og fungerer dårlig flere steder.

Representanter fra Sosialistisk Venstreparti advarer mot forslag om å erstatte ordinære ambulanser med én-redder-løsninger i deler av Møre og Romsdal.

I et debattinnlegg i Sunnmørsposten skriver fylkesleder Mariann Ulvestad og gruppeleder Marit Aklestad at slike løsninger ikke gir likeverdig beredskap.

De viser til forslag om innsparinger i de prehospitale tjenestene i Helse Møre og Romsdal, der én-redder-modell vurderes flere steder i fylket.

Ifølge SV-politikerne kan én person ikke samtidig vurdere, behandle, overvåke og klargjøre transport av alvorlig syke eller skadde pasienter.

De peker særlig på utfordringer i distrikter med lange avstander, ferjeavhengighet og begrenset tilgang på andre ressurser, og nevner blant annet Geiranger, Harøy og Midsund.

– Tilgjengelighet uten reell kapasitet er en falsk trygghet, skriver de.

Innlegget retter også kritikk mot at ansvar i større grad kan bli skjøvet over på legevakt, kommunehelsetjeneste og pårørende dersom ambulansene ikke er fullt bemannet.

Over tusen pasienter i høyrisikogrupper har ventet mer enn én time på ambulanse i Skottland de siste fem årene.

Tallene er hentet fra en innsynsbegjæring analysert av Scottish Liberal Democrats, omtalt av The Scotsman.

Blant de mest kritisk syke pasientene, kategorisert som «purple», ventet 61 pasienter over én time i perioden 2020 til 2025. 29 av disse ventet mer enn 90 minutter.

I kategorien «red», som også gjelder pasienter med høy risiko, ventet 1512 pasienter over én time, mens 548 ventet mer enn 90 minutter.

Ifølge Scottish Ambulance Service kan lange responstider henge sammen med at pasienter først blir vurdert i en lavere hastegrad og senere oppgradert.

Ambulansetjenesten opplyser at median responstid nasjonalt er seks minutter og 22 sekunder for de mest kritiske oppdragene, og åtte minutter og 58 sekunder for nest høyeste hastegrad.

Saken er løftet inn i valgkampen i Skottland, der responstid og press på helsetjenesten er blant hovedtemaene.

En arbeidsgruppe i Helse Møre og Romsdal vil anbefale å legge ned en dagambulanse i Kristiansund.

Det er de ansatte ved ambulansestasjonen på Løkkemyra som er informert om forslaget, ifølge Tidens Krav.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling opplyser at rapporten fra arbeidsgruppen er ferdigstilt, og at den skal sendes på høring til berørte kommuner.

Bakgrunnen er et krav om å spare 20 millioner kroner i 2026 i de prehospitale tjenestene. Det tilsvarer om lag to døgnambulanser.

Forslaget innebærer at en av tre akuttambulanser i Kristiansund kan bli fjernet. Det gjelder en 12-timers dagambulanse som ble opprettet før åpningen av det nye sykehuset på Hjelset.

Ifølge avisen kan forslaget ha sammenheng med en evaluering fra i fjor høst, der behovet for tre akuttbiler ble vurdert som lavere enn tidligere antatt.

Saken kommer samtidig som helseforetaket er i en krevende økonomisk situasjon, og det er ifølge avisen frykt internt for at tiltaket kan bli gjennomført allerede før sommeren.

Hilde Myhren er konstituert som administrerende direktør ved Sørlandet sykehus frem til en fast leder er på plass. Det vedtok styret i Sørlandet sykehus.

Myhren tiltrer stillingen 11. mai. Hun er i dag administrerende direktør ved Sunnaas sykehus, men går midlertidig inn i lederrollen på Sørlandet.

Bakgrunnen er at tidligere administrerende direktør Nina Mevold gikk av etter styremøtet i mars. I en overgangsperiode har økonomidirektør Torhild Einstabland fungert i rollen.

– Sørlandet sykehus har mange dyktige medarbeidere, men vi er i en situasjon med utfordringer i driften av klinikker og store prosjekter, blant annet nytt akuttbygg på Eg. Styret har derfor valgt å gå eksternt, sier styreleder Herlof Nilssen.

Han opplyser at det er arbeidet gjennom Helse Sør-Øst for å finne en erfaren helseleder til midlertidig å lede foretaket.

– Jeg er veldig glad for at Hilde Myhren og ledelsen ved Sunnaas sykehus trer inn for å avhjelpe Sørlandet sykehus i en periode der vi trenger ekstra kraft, sier Nilssen.

Myhren sier hun har takket ja til oppgaven av hensyn til helsetjenesten.

– Dette er ikke et valg jeg tar lett på. Jeg har sagt ja fordi jeg mener vi som ledere i spesialisthelsetjenesten også har et ansvar for å bidra når foretak trenger ekstra drahjelp, sier hun.

Hun sier hun ser frem til å arbeide sammen med ansatte ved Sørlandet sykehus, blant annet med pasientsikkerhet og tillit til tjenestene.

Myhren tiltrådte som administrerende direktør ved Sunnaas sykehus 1. januar i år, og kom da fra stillingen som divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun er utdannet lege, spesialist i indremedisin og har doktorgrad i intensivmedisin fra Universitetet i Oslo.

To paramedisinere bistod ved en fødsel om bord på et passasjerfly på vei til Portland International Airport i USA.

Hendelsen skjedde på en flyvning med Delta Air Lines fra Atlanta, ifølge The Oregonian.

Kvinnen gikk i fødsel underveis, og kabinpersonalet etterlyste helsepersonell. To paramedisinere, som var passasjerer på flyet, meldte seg og tok ansvar for situasjonen.

Fødselen skjedde kort tid før landing, uten tilgang til fødeutstyr. Ifølge paramedisinerne måtte de improvisere med tilgjengelige hjelpemidler om bord. Blant annet ble skolisser brukt, og en passasjer bidro med et teppe til å ta imot barnet.

– Det var ikke fødeutstyr om bord», opplyser paramedisinerne til avisen.

Barnet ble født like før flyet landet, og både mor og barn beskrives som friske.

Fødsler om bord på fly er sjeldne. Internasjonale oversikter anslår at det totalt har vært litt over 70 slike hendelser siden kommersiell luftfart startet.

Ifølge paramedisinerne var samarbeidet med kabinbesetningen godt, og passasjerene reagerte først etter landing.

– Folk begynte å applaudere, forteller de.

Norge viderefører samarbeidet med EU om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina, og forlenger ordningen ut 2027.

Siden august 2022 har Norge som eneste land hatt faste ukentlige flyvninger for å evakuere pasienter til behandling i Europa. Gjennom nærmere 200 flyoperasjoner er totalt 2850 pasienter evakuert fra Ukraina. Av disse har 512 fått behandling ved norske sykehus.

– Norges innsats med å evakuere sårede er en bærebjelke i den europeiske Medevac-støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ordningen skjer i samarbeid mellom flere aktører, blant annet de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Forsvaret, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Pasientene transporteres først ut av Ukraina til et knutepunkt i Polen, før de flys videre til sykehus i Europa. Mange av pasientene har krigsskader eller kreft, men også andre tilstander behandles.

– Hver enkelt person som kan evakueres og tilbys helsehjelp betyr mye for den enkelte og er viktig i den store sammenhengen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i samme pressemelding.

Borgere i Lemvig og Herning kan nå få antibiotika direkte i blodåren i eget hjem, uten forutgående innleggelse. Tilbudet er en utvidelse av behandlingsmodellen «Flex IV Care» fra Akutafdelingen ved Regionshospitalet Gødstrup.

Behandlingen startes etter vurdering av lege i samarbeid med pasientens fastlege. Spesialutdannede paramedisinere gir de første dosene antibiotika, tar blodprøver og gjør kliniske observasjoner i hjemmet.

Deretter kan behandlingen videreføres av kommunale sykepleiere i samarbeid med sykehus og fastlege, når det vurderes som faglig forsvarlig.

Tilbudet gjelder voksne pasienter med utvalgte infeksjoner, som for eksempel urinveisinfeksjon og lungebetennelse, der behandling hjemme kan erstatte innleggelse.

Ifølge prosjektleder og forskningsansvarlig Gitte Boier Tygesen bygger utvidelsen på gode erfaringer fra Ringkøbing-Skjern kommune.

– Det er et viktig skritt, at tilbuddet nå også blir en mulighet i Lemvig og Herning. Vi gleder oss til å følge erfaringene, sier hun.

Paramedisinerne har en sentral rolle i oppstarten av behandlingen, blant annet ved å etablere intravenøs tilgang og gi de første dosene antibiotika.

Tiltaket er utviklet i samarbeid mellom Akutafdelingen, Præhospitalet, kommunene og allmennleger i Vestjylland.

Ambulansepersonell bør i større grad håndtere akutte oppdrag knyttet til psykisk sykdom, fremfor at politiet rykker ut.

Det skriver psykolog Mette Kvaale Moe i et debattinnlegg i Politiforum.

Hun viser til at flere politidistrikter melder om økning i oppdrag knyttet til psykisk syke personer, samtidig som det er fremmet forslag på Stortinget om at slike oppdrag i større grad bør håndteres av helsevesenet.

Moe stiller spørsmål ved om politibistand alltid er nødvendig i situasjoner der personen er rolig, samarbeider eller selv har bedt om hjelp. Hun viser til at regelverket legger til grunn at politiet først og fremst skal bistå der det er behov for maktbruk eller avverging av fare.

Ifølge henne kan bruk av politi i slike situasjoner oppleves stigmatiserende og lite verdig for pasientene. Hun peker på at ambulanse eller psykiatriske akutteam bør håndtere akutte oppdrag, også ved psykisk krise.

Moe mener ambulansepersonell bør få tilstrekkelig opplæring i akuttpsykiatriske oppdrag, og viser til at ambulanser med psykiatrifaglig kompetanse kan bidra til mer skånsom håndtering og samtidig avlaste politiet.

I dag finnes psykiatriambulanser blant annet i Bergen og Stavanger, og hun peker på at slike tilbud er blitt godt mottatt.

Sørlandet sykehus flytter midlertidig deler av det akutte gastrokirurgiske tilbudet fra Arendal til Kristiansand.

Bakgrunnen er bemanningssituasjonen innen gastrokirurgi og traumatologi. Traumemottaket er allerede besluttet flyttet fra Sørlandet sykehus Arendal til Kristiansand i perioden 1. mai til 1. oktober.

I tillegg blir pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp innen gastrokirurgi behandlet ved sykehuset i Kristiansand i en avgrenset periode fra 5. mai kl. 12 til 7. mai kl. 08.

Sykehuset opplyser at øvrig aktivitet i Arendal ikke påvirkes av omleggingen, som kun gjelder den gastrokirurgiske delen av tilbudet.

Frp-politikere i Bergen reagerer kraftig på at Helse Bergen vurderer å flytte helikopterbasen ut av byen.

Bakgrunnen er at dagens base på Grønneviksøren må flyttes, og at planene om ny base på Nygårdstangen ble skrinlagt etter at prosjektet ble vurdert som for kostbart. Nå vurderes også alternativer i Bjørnafjorden og Øygarden.

Helsebyråd Marte Monstad og utvalgsleder Christian Haugen (Frp) mener økonomi blir prioritert foran pasientsikkerhet, og ber helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre gripe inn.

Ifølge Bergensavisen advarer ansatte ved basen om at en flytting ut av sentrum kan gi økt responstid, blant annet for legebil, og dermed få konsekvenser for pasientbehandlingen.

Administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen sier at de fortsatt ønsker en sentral plassering, men at tidligere foreslått tomt var både kostbar og krevende å bygge på. Foretaket vurderer nå innspill til nye lokasjoner og vil konkludere senere.

Holtålen kommune har spilt inn tre mulige lokasjoner for en permanent ambulansebase til St. Olavs hospital, som nå skal vurdere videre prosess.

Ifølge Arbeidets Rett er dagens midlertidige base i gamle Ålen barnehage ett av alternativene. I tillegg er områder ved Circle K og nord for helsetunet foreslått.

Ordfører Dag Knudsen opplyser at kommunen har vært i dialog med sykehusets eiendomsselskap, som har bedt om konkrete forslag. Nå ligger saken til vurdering hos St. Olav, blant annet knyttet til interne avklaringer og om etableringen må ut på anbud.

Kommunen peker samtidig på at dagens løsning er midlertidig, med en avtale som utløper om litt over ett år. Det gjør framdriften i saken viktig i tiden fremover.

Helse Midt-Norge RHF advarer mot å avvikle Helseplattformen, og mener konsekvensene vil bli store for både pasientbehandling og drift.

Under en høring i Stortingets helse- og omsorgskomité tirsdag sa administrerende direktør Jan Frich at et systemskifte vil innebære «svært høy risiko» for negative konsekvenser i flere år fremover. Han pekte også på at et nytt journalsystem vil binde opp betydelige ressurser og ledelseskapasitet.

Ifølge helseforetaket er det ikke grunnlag for å hevde at pasientsikkerheten er truet som følge av dagens løsning, eller at kvaliteten på pasientbehandlingen er dårligere enn i andre regioner. Samtidig erkjenner de at brukervennligheten er en utfordring, og opplyser at forbedringsarbeidet har høyeste prioritet.

Helse Midt-Norge viser også til at et eventuelt systemskifte vil være kostbart og ta om lag sju år å gjennomføre.

Helseplattformen er innført ved alle sykehus i regionen og i 34 kommuner, og brukes daglig av rundt 40.000 ansatte.

Avdelingssykepleier Aslaug Olavsdatter Henneseid har sagt opp stillingen ved akuttmottaket ved Drammen sykehus etter 26 år.

Ifølge Drammens Tidende informerte hun ansatte i en e-post mandag morgen. Hun tar ferie og avspasering i oppsigelsestiden og går dermed i praksis av på dagen. Til avisen sier hun at hun ikke ønsker å kommentere saken.

Henneseid har tidligere varslet om forhold ved akuttmottaket, blant annet gjennom et varsel til Statsforvalteren og en henvendelse til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Hun har også stilt opp i media om det hun har beskrevet som utfordringer i avdelingen etter innflytting i nytt sykehus.

Klinikkdirektør Mai Bente Myrvold i Vestre Viken HF sier til avisen at oppsigelsen kom overraskende, og avviser at det er snakk om å kvitte seg med en kritisk ansatt.

Hun opplyser samtidig at det er iverksatt tiltak for å forbedre situasjonen ved akuttmottaket.

Ifølge NRK har varsler om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i Finnmark nådd toppledelsen i Finnmarkssykehuset, til tross for at direktør Ole Hope tidligere har uttalt at slike saker har stoppet opp i systemet.

NRK skriver at de har dokumenter som viser at toppledere har vært involvert i behandlingen av åtte av elleve varsler i perioden 2015 til 2025. Blant disse er saker som tidligere er omtalt, blant annet om en ambulansevikar som varslet om press til seksuelle handlinger fra en leder, og en lærling som opplevde truende meldinger etter å ha blitt gravid.

Ifølge NRK har blant annet HR-sjef og klinikksjefer vært kjent med flere av varslene. Samtidig har Finnmarkssykehuset tidligere opplyst at de kun har behandlet én varslingssak om seksuell trakassering i samme periode.

Direktør Ole Hope sier til NRK at han ikke vet hvorfor enkelte saker ikke er blitt håndtert som varsler, men viser til at det nå er satt i gang en ekstern gjennomgang.

– Om vi har gjort feil, åpner vi for å se på sakene på nytt, slik at det blir riktig, sier Hope til NRK.

En professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier til NRK at det fremstår som «oppsiktsvekkende», og stiller spørsmål ved om varsler kan ha blitt omdefinert.

Finnmarkssykehuset har overfor NRK opplyst at de ikke kan kommentere enkeltsaker av hensyn til personvern, men at en ekstern gjennomgang nå er igangsatt.

Les hele saken hos NRK

En egen beredskapsenhet ved Oslo universitetssykehus er trent til å gi helsehjelp i krevende og potensielt farlige situasjoner der ordinært ambulansepersonell må vente.

Enheten består av ambulansearbeidere og paramedisinere som til daglig jobber i den ordinære tjenesten, men som kan operere i såkalte «warm» og «hot zones». Det innebærer at de kan gi behandling tett på hendelser som ras, høyder og andre komplekse redningssituasjoner.

ABC Nyheter som har laget reportasje om enheten, skriver at dette kan bidra til at behandling starter tidligere, før pasienten er fraktet ut av fareområdet. Arbeidet skjer i tett samarbeid med brannvesen, politi og andre ressurser.

Bakgrunnen for satsingen er blant annet behovet for tettere samhandling og raskere tilgang til pasient i risikoområder, erfaringer som også ble tydelige etter Terrorangrepene 22. juli 2011.

Enheten øver jevnlig sammen med andre nødetater for å håndtere alvorlige og uvanlige hendelser.

En ny rapport fra SINTEF og NTNU støtter arbeidet med å forbedre brukervennligheten i Helseplattformen, ifølge Helse Midt-Norge RHF.

Helseplattformen er en felles journalløsning for rundt 40.000 helsepersonell i Midt-Norge. Det er etablert et eget toårig program for å bedre brukervennligheten, og følgeforskning fra SINTEF og NTNU følger arbeidet tett.

Rapporten viser at programmet arbeider metodisk riktig, og peker på tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder.

– Metodikken vi arbeider etter innebærer at løsningen forbedres kontinuerlig. Vi må arbeide med både utvikling av systemet, opplæring og ledelsesforankring av arbeidsflyt og oppgavefordeling, sier programleder Heidi Østbyhaug i en pressemelding.

I første fase er det blant annet testet ny arbeidsflyt for oppfølging og epikriser etter poliklinikk, samt verktøy for legemiddelsamstemming som skal legge bedre til rette for oppgavedeling mellom leger og annet helsepersonell.

Ifølge SINTEF er det avgjørende å kombinere teknisk utvikling med innsikt i klinisk praksis.

– Hvis man kun arbeider med teknisk utvikling, er det lett å miste viktige perspektiver fra klinisk praksis, som arbeidsflyt og faktisk bruk, sier seniorforsker Kjartan Anthun.

Et sentralt prinsipp i arbeidet er å utvikle avgrensede forbedringer som testes i klinisk praksis før de rulles ut bredere. Programmet jobber også med såkalte «spesialitetssprinter», der forbedringer utvikles målrettet innen ett fagområde av gangen.

– Mange små forbedringer i riktig retning gir over tid en merkbar bedre arbeidshverdag, sier Trude Basso, direktør for helsefag i Helse Midt-Norge RHF.

Samtidig peker rapporten på behov for videre arbeid med mer gjennomgripende utfordringer, blant annet knyttet til legemidler, dokumentasjon og effektivisering av poliklinisk arbeid.