Vestre sier nei til helikopterbase i Mosjøen

Etter flere utsettelser og milliardkostnader er Helseplattformen nå i drift ved alle sykehusene i Midt-Norge.

Styret i Helse Midt-Norge RHF fikk torsdag 25. september en full gjennomgang av innføringsprosjektet og veien videre. Innføringen, som har pågått siden 2019, er nå formelt avsluttet som prosjekt – og har holdt seg innenfor de økonomiske rammene.

– Dette er en milepæl for vårt oppdrag om å sørge for gode og trygge helsetjenester for innbyggerne i Midt-Norge, sier administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding.

Prosjektet har hatt en krevende historie. Opprinnelig skulle den nye journalløsningen tas i bruk i løpet av tre og et halvt år, men det endelige innføringsløpet endte først i 2025, to år på overtid. Innføringen har ifølge styresaken vært preget av omfattende tekniske utfordringer, lav brukervennlighet og flere kritiske feilsituasjoner.

Totalt har innføringsprosjektet kostet nær tre milliarder kroner for spesialisthelsetjenesten. I tillegg har det regionale innføringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag en budsjettramme på 522 millioner kroner, som ifølge prognosene blir holdt.

Samtidig er det fremdeles flere restanser i løsningen, blant annet for fastleger og legevakt. I forhandlinger med leverandøren Epic er det blitt enighet om et tilgodehavende på 42 millioner kroner. Pengene skal brukes til å forbedre brukervennligheten og rette opp mangler i systemet.

Helseplattformen er nå i daglig bruk ved ni sykehus, 34 kommuner, to fastlegekontor og to legevakter i Midt-Norge.

– Jeg mener det er grunn til å berømme det betydelige arbeidet som er lagt ned under innføringen fra alle involverte, sier Frich.

Flagging av risikoadresser og farlige pasienter kan gi ambulansepersonell en falsk trygghet, mener Andreas Norling, virksomhetssjef for ambulansen i Region Värmland.

– Risikoene blir ikke mindre av flagging. Det kan være en hjelp på veien, men det kan også gi en falsk trygghet, sier han ifølge Sveriges Radio P4 Värmland.

Vårdförbundets hovedverneombud i regionen, Joakim Törnqvist, ønsker mer samkjøring av registre og journaler for å kunne forberede ambulansepersonell bedre på farlige situasjoner.

Norling mener i stedet at mannskapene selv må være sitt eget verneombud og aktivt forebygge risiko, blant annet ved å ringe pasienter eller pårørende før ankomst, be pasienten møte utenfor eller sikre seg en fluktvei.

Ambulanspersonell i Västra Götalands län har begynt å kjøpe egne skuddsikre vester etter økende trusler og vold mot ansatte, melder Dagens Medicin i Sverige.

– Vi trenger verneutstyr på lik linje med andre yrkesgrupper. Akkurat som bygningsarbeidere bruker hjelm og sele, må vi ha utstyr som beskytter vår sikkerhet, sier Martin Hulldin, styremedlem i Vårdförbundet Västra Götaland, til P4 Göteborg.

En undersøkelse Vårdförbundet har gjort viser at et flertall av ambulansearbeiderne ønsker å ta i bruk beskyttelsesvester i jobben. Region Uppsala var først i landet til å innføre skuddsikre vester i 2024, og Kalmar fulgte etter i april 2025.

Diskusjonen har fått ny aktualitet etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept under en utrykning i Harmånger i Gävleborg lørdag.

Etter drapet på en kvinnelig ambulansearbeider i Nordanstig i helgen sier Sveriges helseminister Elisabet Lann (KD) at regionene må bruke verktøyene som allerede finnes for å beskytte ambulansepersonell.

Ifølge Aftonbladet viser hun til at ambulansepersonell kan gis tilgang til pasientjournaler, men at dette brukes svært sjelden.

– Vi kan ikke bare vente på nye lover. Regionene må bruke de mulighetene som finnes nå, sier Lann til Aftonbladet.

Drapet har aktualisert debatten om såkalt flaggning av adresser eller personer som kan utgjøre en trussel mot ambulansepersonell. Socialstyrelsen er imidlertid skeptisk, og peker på juridiske utfordringer. De anbefaler i stedet økt tilgang til pasientjournaler for å gi bedre grunnlag for risikovurderinger.

Lann utelukker ikke lovendringer framover, men understreker at det viktigste er å styrke sikkerheten for ambulansepersonell umiddelbart.

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, sier til Dagsavisen at vold og trusler mot ambulansearbeidere i Norge skjer daglig. Hun mener drapet på en kvinnelig ambulansearbeider i Sverige lørdag like gjerne kunne skjedd her i landet.

Ringlund forteller at trusler med våpen, kvelertak og situasjoner der ambulansearbeidere må flykte fra pasienter, er blitt en del av hverdagen.

– Mens slike hendelser tidligere var månedlige eller ukentlige, skjer de nå daglig, sier hun.

Hun peker på at Norge har 16 AMK-sentraler, men ingen nasjonale retningslinjer for hvordan oppdrag med risiko for vold skal håndteres. Dermed varierer praksis fra sted til sted.

– Vi kan aldri velge bort et oppdrag, og ofte vet vi lite om hva vi møter, sier Ringlund til Dagsavisen.

Hun etterlyser bedre systemer for risikovurdering, samt mer opplæring og øvelse i å håndtere voldssituasjoner.

En mann i 50-årene fra Vennesla må møte i Sør-Rogaland tingrett etter å ha kjørt tett bak en ambulanse under utrykning, skriver Fædrelandsvennen.

Hendelsen skjedde på E39 i Stavanger og Sandnes i januar 2024. Ifølge politiet fulgte mannen ambulansen i opptil 130 km/t over en strekning på 19 kilometer. Han fikk et forelegg på 20.000 kroner for uaktsom kjøring.

Mannen nekter å betale boten. Saken kommer dermed opp for retten torsdag denne uken. Dersom han blir dømt, øker boten til 30.000 kroner.

En pasient døde kort tid etter å ha vært på legevakten i Arendal med brystsmerter, skriver Fædrelandsvennen i papirutgaven. Pasienten ble fraktet dit med ambulanse, men sendt hjem. Kort tid etter fikk vedkommende hjertestans og døde.

Statsforvalteren har åpnet tilsyn for å undersøke om pasienten fikk forsvarlig helsehjelp, og om legevakten har evaluert hendelsen.

I sitt svar til Statsforvalteren beklager fagansvarlig overlege ved legevakten dypt at pasienten ikke ble lagt inn for nærmere undersøkelse. Legevakten opplyser at de vil rette seg etter Statsforvalterens vurdering og krav.

Urd Berntsen, enhetsleder ved forebyggende tjenester i Arendal kommune, sier til avisen at kommunen ikke kan kommentere saken før tilsynet er ferdig.

En ambulanse i utrykning var søndag kveld involvert i en kollisjon med en personbil på Riksvei 80 i Storgaten på Fauske, melder Avisa Nordland.

Politiets operasjonssentral opplyser at ulykken ikke fremstår som alvorlig, men at det er betydelige materielle skader på kjøretøyene. Ett kjørefelt ble stengt og trafikken dirigert forbi stedet.

Politiet foretar avhør for å få klarhet i hendelsesforløpet, skriver avisen.

En kvinnelig ambulansarbeider ble lørdag drept i tjeneste etter et overfall i Nordanstig kommune i Gävleborgs län, melder Aftonbladet og Expressen.

Politiet mottok klokken 11.38 et overfallslarm fra ambulansen. Ifølge politiets pressekontakt Maria Hall ble kvinnen skadet med et vasst gjenstand av en mann på stedet. Hun ble fraktet til sykehus, men døde av skadene.

En mann i 25-årsalderen ble senere funnet i en bolig på stedet og pågrepet, mistenkt for drap.

Ifølge Expressen ble et større område sperret av, og nasjonale innsatsstyrker ble sendt til stedet. Beboere i området ble bedt om å holde seg innendørs under aksjonen.

Et vitne forteller til Expressen at hun først hørte et skrik fra trappehuset og deretter så ambulansarbeideren ligge på bakken. Hun beskriver at hjerte- og lungeredning ble forsøkt på stedet før politiet kom til.

Sveriges helseminister Elisabet Lann skriver i en kommentar til TT at hun følger utviklingen tett:

– Jeg har mottatt den tragiske nyheten om at en person som arbeidet som ambulansepersonell har mistet livet i tjenesten. Mine tanker går først og fremst til pårørende og kolleger.

Regionstyrets leder Patrik Stenvard (M) uttaler til Expressen at hendelsen er sjokkerende:

– Det er en fryktelig hendelse. Vi har fullt fokus på å gi krisestøtte til personalgruppen.

Årsaken til at ambulansen opprinnelig rykket ut til adressen er foreløpig ukjent. Politiet etterforsker saken som drap.

Fra 6. oktober mister legebilen i Skien døgnberedskapen. Sykehuset Telemark har besluttet at bilen kun skal være bemannet fram til klokken 20.00..

– I løpet av det siste året har vi hatt rundt 230 oppdrag etter klokka 20.00. Vår erfaring og dokumenterte behov viser at det er bruk for oss også på natten, sier anestesilege Håvard Djupedal til Telemarksavisa. Han peker på at ambulansepersonell ofte ber om bistand fra legebilen ved kritiske hendelser som krever tiltak de ikke kan utføre alene, som blodtransfusjon, respiratorbehandling eller kunstig koma.

Sykehusdirektør Tom Helge Rønning bekrefter kuttet, og viser til at døgnberedskapen har vært et midlertidig tiltak mens helikopterlandingsplassen i Skien var stengt.

– Når plattformen nå åpner igjen, går vi tilbake til ordinær åpningstid, sier han til Telemarksavisa.

Leger og ambulansearbeidere frykter særlig konsekvensene for Øvre-Telemark, som har lengre avstander til sykehus og er mer avhengig av legebil i døgnberedskap.

Tolv Ap-ordførere i Sogn og Fjordane har sendt et opprop til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. De ber ham gripe inn i prosessen der Helse Førde vurderer omfattende kutt, skriver Fjordenes Tidende.

Blant tiltakene er reduksjon i antall ambulansestasjoner, i tillegg til forslag om å legge ned skadepoliklinikkene i Lærdal og Nordfjord, konsentrere ortopedi- og barseltilbud til Førde og endre psykiatritilbudet i regionen.

Ordførerne mener nedlegging av ambulansestasjoner vil svekke beredskapen og øke reisetiden betydelig for pasienter og pårørende. De frykter også at kutt i tilbudene vil ramme rekruttering og undergrave tilliten til helsetjenestene i distriktene.

– Vår appell til deg er å gripe inn i prosessen, skriver ordførerne i oppropet til Vestre.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 14 405 hjortevilt ble drept i løpet av 2024 og 2025. Av disse omkom 60 prosent etter påkjørsler av motorkjøretøy – tilsvarende 8 672 dyr.

Frende Forsikring peker på at høsten er en særlig risikoperiode. – Nå som det blir mørkere og hjortedyr er mer i bevegelse, må bilister være ekstra oppmerksomme, sier fagsjef Roger Ytre-Hauge.

For nødetatene, inkludert ambulansetjenesten, kan dette gjøre utrykningskjøring mer krevende. Frende anbefaler lavere fart i områder med fareskilt for vilt, hyppig bruk av langlys, og å melde fra til politiet dersom en påkjørsel skjer.

Oversikten under viser hvilke fylker der flest hjortevilt har blitt drept av motorkjøretøy eller tog, i 2024 og 2025.

1. Innlandet
2. Trøndelag
3. Akershus
4. Østfold
5. Møre og Romsdal
6. Agder
7. Vestfold
8. Buskerud
9. Telemark
10. Vestland
11. Nordland
12. Rogaland
13. Troms
14. Oslo
15. Finnmark

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disse blir oftest påkjørt

Rådyr: 6801 i 2024 og til nå i 2025

Elg: 980

Hjort: 890

Villrein: 1

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Økonomidirektør i Helseplattformen AS, Per Magne Reitbakken, avviser i Innherred at selskapet står i fare for konkurs eller at kommunene må dekke milliarder i underskudd. Han svarer på påstander om at Helseplattformen har opparbeidet en gjeld på 3,4 milliarder kroner og har tapt egenkapital.

Reitbakken understreker at gjelden er statlige lån som skal betales tilbake over 18 år, og at negativ egenkapital skyldes at kostnadene kommer før inntektene. Kommunene har ifølge ham betalt sin andel ved innføringen og betaler nå kun årlige drifts- og lisenskostnader.

Fra 2026 vil regnskapet vise overskudd, som skal brukes til nedbetaling av lån og oppbygging av egenkapital, skriver Reitbakken i Innherred.

900 ansatte i ambulansetjenesten i Region Stockholm får fra 1. oktober en ny 24/7-avtale, skriver Dagens Medicin i Sverige. Avtalen gir blant annet høyere tillegg for nattarbeid, en årlig bonus for å bli værende i jobben, og mulighet til å samle opp arbeidstid i en egen tidbank (ATK-tid).

Ifølge Socialdemokraterna i Region Stockholm kan en ansatt som jobber 20 prosent natt og to av fem helger få opptil 7 000 svenske kroner mer i måneden, i tillegg til en bonus på 10 000 kroner ved årets slutt.

Avtalen har tidligere omfattet regionansatte, men ikke ambulansepersonell, ettersom deler av tjenesten har vært drevet av private aktører. Etter at Region Stockholm i vår tok over all drift, gjelder avtalen nå for alle i det regioneide selskapet Aisab.

Skadepoliklinikk, barseltilbud og ambulansestasjoner står i fare når Helse Førde må spare hundrevis av millioner.

Helse Førde har allerede et underskudd på over 100 millioner kroner i år, og ledelsen varsler omfattende kutt de neste årene. I Nordfjord foreslås det blant annet å legge ned skadepoliklinikken og store deler av barseltilbudet, i tillegg til å vurdere reduksjon i antall ambulansestasjoner.

Ifølge Fjordenes Tidende frykter lokalbefolkningen økte reiseavstander, dårligere beredskap og svekket trygghet for gravide og akuttpasienter dersom tilbudene fjernes. Flere peker også på konsekvenser for rekruttering, bosetting og tilliten til helseforetaket.

– Om sykehus og helseforetak virkelig skal behandles som bedrifter, må eieren ta ansvar når tallene blir røde. Ingen bedrift overlever når eieren vender ryggen til, skriver avisen i en lederartikkel.

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) skriver i en pressemelding at en fagjury har valgt ut ti finalister til kåringen av landets dårligste fylkesvei. Juryen har lagt vekt på sikkerhet, fremkommelighet og veienes betydning for beredskap, næringsliv og dagligliv.

Blant finalistene finner vi strekninger fra hele landet – fra Kystriksveien i Nordland/Trøndelag til rasutsatte og smale fylkesveier i Vestland, Troms og Finnmark. Hele listen er lagt ut på norgesveier.no, der publikum nå kan stemme. Vinneren offentliggjøres 8. oktober.

– Finalistene viser på hver sin måte hvordan manglende vedlikehold gjør veiene farlige, lite fremkommelige og ubrukelige, sier juryleder Torill Eidsheim i OFV. i pressemeldingen Hun understreker at dårlige veier også rammer nødetater som politi og ambulanse.

En rapport fra OFV viser at nær fire av ti fylkesveier har dårlig dekkestandard, og at vedlikeholdsetterslepet nærmer seg 100 milliarder kroner.

Forberedelsene til bygging av ny ambulansestasjon på Evenskjer er i gang, og byggingen starter om få dager, skriver Harstad Tidende i papiravisen.

Byggherre er Sisa Invest AS, eid av skikongen Bjørn Dæhlie. Stasjonen skal leies ut til Universitetssykehuset i Nord-Norge. Totalkostnaden er beregnet til rundt 30 millioner kroner.

Grovfjord Bygg AS er valgt som totalentreprenør, og prosjektet regnes som et viktig løft for Tjeldsund kommune. Kommunedirektør Bjørn Tore Sørensen sier til avisa at lokaliseringen er gunstig, blant annet fordi ambulansen raskt får tilgang til fylkesveien.

I Kragerø dekker én ambulanse hele kommunen med rundt 60 000 mennesker i turistsesongen. NRK skriver at en pasient måtte vente 93 minutter på ambulanse i sommer.

– Når det er snakk om liv og død, er dette et kjempeproblem, sier Monica Lillehaug, varaordfører i Kragerø, til NRK. Hun mener situasjonen er uforsvarlig.

NRK skriver videre at kommunene mangler innsyn i responstidene for sin egen befolkning. Tallene er ikke tilgjengelige på kommunenivå, og det gjør det vanskelig å følge opp hvor godt tilbudet fungerer lokalt.

Helsedirektoratet viser til at dagens nasjonale mål er 12 minutter i tettbygde strøk og 25 minutter i grisgrendte strøk i 90 prosent av tilfellene, men i Kragerø‐tilfellet var ventetiden langt over dette.

Ifølge NRK har også lokale helsearbeidere slått alarm. De mener at mangelen på ambulanser og manglende oversikt over responstider setter liv og helse i fare.

Les hele saken hos NRK

En delegasjon fra LHL og Nordland Legeforening har overlevert 20.000 underskrifter til Helse- og omsorgsdepartementet med krav om døgnåpen PCI-behandling ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Tilbudet er i dag begrenset til dagtid mandag–fredag, noe som betyr at pasienter med akutte hjerteinfarkt utenom åpningstid må sendes til Tromsø. Statsforvalteren har tidligere konkludert med at dagens ordning bryter spesialisthelsetjenesteloven.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) tok imot underskriftene fem dager før valget og understreket at brukernes stemmer blir tatt på alvor.

– Vi skal etterstrebe å ha det best mulige tilbudet, også for hjertepasienter i Nordland, sier han til NRK.

Helsejurist Anne Kjersti Befring mener saken viser at Helse Nord ikke fullt ut tar sitt juridiske ansvar for akuttmedisinske tilbud i landsdelen.