Relatert innhold
Prehospital klinikk vant Pasientsikkerhetsprisen
Prehospital klinikk og Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten er tildelt Nordlandssykehusets Pasientsikkerhetspris 2025 for prosjektet «Trygg akuttmedisin». Prisen ble delt ut under direktørens juletale torsdag.
– Jeg kjenner at jeg er skjelven i knærne. Dette er stort og betyr veldig mye, sa prosjektleder Ragnhild Hegg Bergan da hun mottok prisen.
Pasientsikkerhetsprisen har vært delt ut årlig siden 2013 og går til forbedringsprosjekter som har ført til bedre pasientsikkerhet i Nordlandssykehuset. Årets pris ble delt ut av viseadministrerende direktør Beate Sørslett.
– Jeg vil si vi har mange vinnere her i dag, men årets vinner er en klar favoritt fra brukersiden, sa Sørslett før hun ropte opp «Trygg akuttmedisin» som vinner.
Prosjektet «Trygg akuttmedisin» er et kvalitetsforbedringsprosjekt som skal styrke den akuttmedisinske håndteringen av sepsis, hjerteinfarkt og hjerneslag i hele Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten. Målet er at alle ledd i den akuttmedisinske kjeden, fra hjemmetjeneste og legevakt til ambulansetjenesten, AMK og sykehus, skal arbeide etter standardiserte pasientforløp og en felles kommunikasjonsprotokoll i nødnett.
Prosjektet skal redusere variasjon i praksis, gi mer presis og strukturert beslutningsstøtte og bidra til raskere og tryggere pasientforløp ved tidskritiske tilstander.
Juryen begrunner tildelingen med at prosjektet har bidratt til tydelige praksisendringer på tvers av nivåene i helsetjenesten, hatt bred involvering av samarbeidspartnere og brukermedvirkning, og rettet innsatsen direkte mot faktorer som har betydning for pasientutfall.
Nordlanssykehuset opplyser på deres nettside at totalt var fem prosjekter nominert til årets pris. I fjor gikk Pasientsikkerhetsprisen til «Simuleringsdager i Nordlandssykehuset».
Nye akuttmottak i Nord-Trøndelag behandles på nytt i 2026
Styret i Helse Midt-Norge RHF har besluttet å utsette godkjenningen av konseptfasen og lånesøknaden for nye akuttmottak ved sykehusene i Levanger og Namsos. Saken vil bli behandlet på nytt i løpet av 2026.
Styret anerkjenner at utvidelse og ombygging av akuttmottakene er viktig for videre drift og utvikling av sykehusene i Helse Nord-Trøndelag, men viser til en krevende økonomisk situasjon og begrenset handlingsrom i regionen. Helse Nord-Trøndelag HF bes derfor om å intensivere omstillingsarbeidet gjennom 2026 for å oppnå økonomisk balanse og nødvendig bæreevne for investeringene.
En oppdatert konseptrapport skal legges fram for styret i Helse Midt-Norge RHF i oktober 2026, med sikte på investeringsbeslutning og søknad om statlig lån samme år.
Styret vedtok å flytte ambulansen fra Sømna
Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt å samlokalisere ambulansebiltjenesten i Sømna og Brønnøysund ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland. Vedtaket ble fattet onsdag, med én stemme imot.
I vedtaket understreker styret at det forventes tett dialog og samhandling mellom prehospital klinikk og Sømna kommune om den videre utviklingen av den akuttmedisinske beredskapen i kommunen.
Saken ble behandlet som del av styremøtet i Helgelandssykehuset.
Tiltalt for å bite ambulansearbeider i Stavanger
En ung mann er tiltalt for vold mot ambulansearbeider etter en hendelse på et oppdrag i Stavanger i januar. Ifølge tiltalen skal mannen ha tatt tak i armen til ambulansearbeideren og bitt ham, før han deretter forsøkte å bite en gang til uten å treffe.
Forholdet er tiltalt etter straffeloven paragraf 286, som gjelder bruk av vold for å påvirke yrkesutøvelsen til personer i særlig utsatte yrkesgrupper. Strafferammen er inntil tre års fengsel.
Saken er berammet for Sør-Rogaland tingrett i januar, med én rettsdag, melder RA Stavanger.
DPS Sunnmøre samler ambulante team i FACT-modell
Fra 1. januar 2026 slår avdeling for DPS Sunnmøre sammen ACT- og allmennteamene i både Volda og Ålesund. De nye teamene skal arbeide etter FACT-modellen, som innebærer fleksibel og aktiv oppsøkende behandling.
Helse Møre og Romsdal opplyser at sammenslåingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene og tydeligere ansvar for pasientforløpene til pasienter med psykoselidelser. Omstillingsarbeidet har pågått siden august, og beslutningen ble tatt i starten av november.
Foretaket understreker at ingen pasienter mister tilbudet sitt ved årsskiftet. Overgangen til FACT-modellen skal skje gradvis, men kan på sikt føre til endringer i omfanget eller nivået på enkelte tjenester. Samtidig vil Klinikk for psykisk helsevern og rus si opp samarbeidsavtalene om kommunal medbetalingsplikt fra 1. januar 2026.
Vil ikke åpne for deling av pasientopplysninger med politiet
Etter et skriftlig spørsmål fra Fremskrittspartiets Anette Carnarius Elseth slår helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fast at regjeringen ikke vil åpne for særskilte unntak fra taushetsplikten som gir politiet tilgang til informasjon om pasientutfall etter livreddende innsats. Spørsmålet ble reist med bakgrunn i politiets behov for læring og bearbeiding etter psykisk belastende hendelser, der helsevesenet overtar pasienten.
I sitt svar viser Vestre til at pasientopplysninger er underlagt streng taushetsplikt etter helsepersonelloven, og at adgangen til å dele slike opplysninger er snever. Regjeringen har nylig foreslått endringer i regelverket om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger, men ingen av forslagene åpner for deling med politiet i situasjoner som de Elseth beskriver. Ministeren understreker at han ikke har planer om å igangsette nytt lovarbeid for et slikt unntak.
Vestre peker samtidig på at pasienter eller pårørende kan samtykke til deling av opplysninger. Og at spørsmål om informasjonsutveksling kan tas opp i lokalt samarbeid mellom politi og helsetjeneste. Han viser også til at læring og bearbeiding kan gjennomføres på systemnivå uten deling av personidentifiserbare opplysninger, blant annet gjennom anonymisert informasjon og faglig oppfølging fra helsepersonell.
Les spørsmål og svar i sin helhet (ekstern lenke til Stortinget)
Finnmarkssykehuset nær budsjettbalanse etter flere år med underskudd
Finnmarkssykehuset HF styrer mot budsjettbalanse i 2025 etter et positivt resultat på 12,7 millioner kroner i november. Det er fjerde måned på rad med overskudd, og prognosen per november tilsier økonomisk balanse ved årets slutt.
Ifølge foretaket er det samlede negative resultatet for 2025 redusert til minus 16,3 millioner kroner, en forbedring på nær 68 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Redusert innleie fra bemanningsbyråer og lavere driftskostnader trekkes fram som viktige årsaker.
Samtidig rapporteres det om kortere ventetider, færre fristbrudd og økt aktivitet. Antallet langtidsventende pasienter er redusert betydelig, og flere pasienter får behandling gjennom digitale konsultasjoner. Finnmarkssykehuset omtaler i en pressemelding utviklingen som den beste økonomiske situasjonen siden 2016, og peker på 2026 som et år for konsolidering og videre utvikling.
Sender ambulanse fra Gjøvik til Ukraina
Hjelpeaksjonen «Håp for ukrainere» sender en ambulanse fra Gjøvik til Ukraina, der den skal knyttes til et lokalt sykehus i Lviv-regionen. Det melder Telen.
Ambulansen er kjøpt for 106 000 kroner ved hjelp av et lån fra en anonym, lokal bidragsyter. Ifølge aksjonsleder Ragnar Engebretsen er kjøretøyet i god stand og har fortsatt lang levetid, til tross for høy kjørelengde. Tidligere har aksjonen også sendt både brannbil og tankbil til Ukraina.
Hjelpesendingen går fra Notodden i januar, og i tillegg til ambulansen tas det med nødhjelpsutstyr og klær til sivile i krigsrammede områder, skriver Telen.
Helse Møre og Romsdal varsler kutt også i prehospitale tjenester
Helse Møre og Romsdal må kutte 410 millioner kroner i 2026 for å få økonomien i balanse. Det går fram av saksdokumentene til styremøtet 17. desember, som NRK omtaler.
Ifølge oversikten skal Klinikk for prehospitale tjenester redusere bemanningen med sju årsverk neste år. Kuttene skjer i en situasjon der tillitsvalgte allerede peker på marginal bemanning og høy belastning i flere deler av helseforetaket. Totalt planlegges det å spare 275 årsverk på tvers av klinikkene i 2026.
Administrerende direktør Olav Lødemel advarer om at det fortsatt mangler konkrete tiltak for deler av innsparingene, og at risikoen er høy for ytterligere grep dersom målene ikke nås, melder NRK.
Mann innbrakt etter å ha forstyrret ambulansepersonell
En beruset mann ble søndag formiddag innbrakt til arrest på Eg i Kristiansand etter å ha forstyrret ambulansepersonell under arbeid med en pasient.
Ifølge politiet skal mannen ha opptrådt forstyrrende mens ambulansepersonell utførte oppdraget. Han blir anmeldt for ordensforstyrrelse, opplyser operasjonsleder Ronny Aateigen Andersen i Agder politidistrikt til Avisen Kristiansand.
Styret skal avgjøre nytt akuttbygg i Kristiansand
Forprosjektrapporten for nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus Kristiansand er ferdigstilt og legges fram for styrebehandling 18. desember. Administrerende direktør Nina Mevold anbefaler at prosjektet videreføres og at Helse Sør-Øst bes om lånefinansiering.
Ifølge Sørlandet sykehus er prosjektet innenfor kostnadsrammen og gir løsninger som styrker pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og samhandling mellom akuttfunksjonene. Akuttbygget skal samlokaliseres med Kristiansand kommunes helsehus, med ferdigstillelse planlagt i mai 2029.
Forprosjektet viser at byggeperioden blir seks måneder lengre enn tidligere antatt, blant annet fordi byggingen skal skje parallelt med ordinær drift i sykehuset. Den totale prosjektkostnaden er beregnet til 1839 millioner kroner, innenfor en styringsramme på 1884 millioner kroner.
Sykehusets akuttbygg og Kristiansand kommunes helsehus står ferdig i mai 2029. Illustrasjon: Bølgeblikk Arkitekter. Advarer mot alvorlige bivirkninger ved feil bruk av traneksamsyre
Direktoratet for medisinske produkter advarer mot risiko for alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall, dersom traneksamsyre ved en feil gis intratekalt eller epiduralt. Legemiddelet er kun godkjent til intravenøs bruk.
Ifølge direktoratet har det forekommet tilfeller der traneksamsyre er blitt forvekslet med lokalbedøvelse til injeksjon og gitt via feil administrasjonsvei. Slike feil har ført til alvorlige pasientskader, forlenget sykehusinnleggelse og dødsfall. Rapporterte bivirkninger inkluderer sterke smerter, kramper, generaliserte anfall og hjertearytmier.
Preparatomtale og pakningsvedlegg er nå oppdatert med tydeligere advarsler. I tillegg er det sendt ut et «Kjære helsepersonell»-brev til anestesileger, anestesisykepleiere, sykehusapotek og sykehusfarmasøyter. Direktoratet understreker behovet for tydelig merking av sprøyter med teksten «kun til intravenøs bruk» og at traneksamsyre oppbevares atskilt fra lokalanestetika for injeksjon.
Direktoratet for medisinske produkter oppfordrer helsepersonell til å utvise stor forsiktighet ved håndtering og administrering av traneksamsyre, og til å melde mistenkte bivirkninger for å sikre kontinuerlig overvåking av legemidlets nytte og risiko. Les mer hos Direktoratet for medisinske produkter.
USA: Ambulanser stjeles oftere - flere hendelser med pasienter i bilen
Ambulanser i USA blir stjålet oftere enn før, og nye hendelser viser at situasjonen har blitt mer alvorlig. Ifølge EMS1 skjer det nå i snitt et tyveri omtrent annenhver uke. De siste tilfellene omfatter blant annet stjålne ambulanser med både pasienter og ambulansearbeidere i bakrommet, bilforfølgelser med skudd, og ulykker som har ført til skader og omfattende materielle ødeleggelser.
I Michigan ble en ambulanse tatt fra et skadested mens både en paramedic og en pasient var inne i bilen. I Illinois ble en stjålet ambulanse forfulgt av politiet under live skuddveksling før den krasjet. Hendelser i Oklahoma, South Carolina, Tampa og San Diego viser samme mønster, at kjøretøy tas mens de står åpne, ubevoktet og med motoren i gang.
Ifølge EMS1 er tekniske løsninger som startsperrer, automatisk låsing, nøkkelfri immobilisering og krav til at fører må være beltefestet for å starte kjøretøyet både rimelige og tilgjengelige. Flere amerikanske fagmiljøer mener derfor at manglende sikring av ambulanser nå er i ferd med å bli et spørsmål om systemsvikt, ikke enkelthendelser.
26-åring dømt til 18 års fengsel for ambulansedrapet i Sverige
En 26 år gammel mann er dømt til 18 års fengsel for drapet på ambulansearbeider Helena Löfgren i Harmånger i september. Det melder svenske medier, blant dem TV4, Vårdfokus og Sveriges Radio.
Mannen ringte selv nødnummeret og ba om hjelp. Til tross for at han tre dager tidligere hadde angrepet ambulansearbeider Per Brinkberg med et baseballbat, ble det sendt en ambulanse uten politifølge. Da Helena Löfgren og en kollega kom til boligen hans, gikk mannen til angrep med kniv. Löfgren døde av skadene.
Hälsinglands tingsrätt dømte mannen til 18 års fengsel for drap og for vold mot tjenestemann etter angrepet på Brinkberg. Retten viser til at det ikke kunne bevises at han fullt ut handlet med hensikt om å drepe, og gav derfor tidsbestemt straff i stedet for livstid.
Drapet har rystet svensk beredskapstjeneste. Ambulansförbundet mener hendelsen kunne vært unngått og etterlyser et system for å flagge farlige pasienter. Per Brinkberg sier til Vårdfokus at han er preget av hendelsen og kritisk til at informasjon om den tidligere volden ikke ble videreformidlet.
Sveriges Radio melder at ambulansearbeider Tobias Andersson i Mariestad er fornøyd med straffeutmålingen, men at saken har gjort ham mer forsiktig på oppdrag.
Forlenger frist for mulig kjøp av flere redningshelikoptre
Justis- og beredskapsdepartementet har forlenget opsjonsfristen for kjøp av flere AW101 SAR Queen-redningshelikoptre med to måneder. Ifølge pressemeldingen skal forlengelsen sikre tid til å vurdere alle alternativer og kostnader knyttet til redningshelikopterbasen i Tromsø.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har tidligere understreket at det haster å få militære redningshelikoptre på plass ved basen, som i 2021 ble vedtatt overført til Forsvaret.
Totalforsvar og beredskap på agendaen under Luftambulansedagene
Luftambulansedagene 2026 arrangeres i midten av mars i Oslo, med totalforsvar og beredskap som hovedtema. Luftambulansetjenesten HF og Oslo universitetssykehus står bak konferansen, som samler aktører fra nødetater og helsetjenesten i en tid preget av økt usikkerhet.
Programmet inneholder innlegg fra blant andre helsedirektør Cathrine Marie Lofthus om helseberedskap i krise og krig, og Jonny Brodersen fra Helse Nord om beredskap i en mørkere verden. Det blir også operative og medisinske parallellseksjoner, med temaer som fysiologistyrt AHLR og bruk av tvang på luftambulanseoppdrag.
Konferansen er gratis, men krever påmelding, og arrangørene minner i en oppdatering på Luftambulanse.no om at fjorårets arrangement ble fulltegnet.
Ambulanse punkterte etter å ha truffet kantstein
En ambulanse fikk flere punkteringer etter å ha kjørt på kantstein langs Knudstadveien ved Skoppum mandag kveld. Det opplyser Sør-Øst politidistrikt. Politiet bistod med trafikkregulering mens bilberger var på vei. Gjengangeren skrivar at ifølge operasjonsleder Vegard Dale Møane var situasjonen avklart innen en halv time, og hendelsen får ingen videre oppfølging.
Norske medisinske containere settes inn nær fronten i Ukraina
Fritt Ukraina har levert to fullt utstyrte medisinske containere til ukrainske styrker. Enhetene er utviklet av Podtown i samarbeid med Ferno Norden Military og Fritt Ukraina, og skal gi trygg, kirurgisk behandling svært nær frontlinjen der både militære enheter og feltsykehus er utsatt for artilleri og presisjonsangrep.
Containerne fungerer som mobile akuttmottak som tåler trykkbølger, fragmentering og ekstreme temperaturer. De kan kamufleres, graves ned og operere off-grid i flere døgn. Innvendig er de utstyrt for både kirurgi og akutt stabilisering, med ventilasjon, strømforsyning, oksygen, lys og monitoreringsutstyr. Målet er å redusere tiden fra skade til behandling, noe som kan være avgjørende for overlevelse.
Flexipod-enhetene er ISO-standardiserte, hurtig deployerbare og bygget i materialer som er testet for å motstå både brann og militære belastninger. De to containerne inngår nå i evakueringskjeden mellom TCCC-behandling (Tactical Combat Casualty Care) på skadestedet og kirurgi lenger bak.
Løsningen er utviklet etter behov meldt fra ukrainske sanitetsteam. Den ene containeren er finansiert av supportere i Sportsklubben Brann, den andre av Leif og Lucy Høegh Stiftelse. Begge er bestilt av det ukrainske forsvaret og levert som del av Fritt Ukrainas hundrede leveranse.
Jobber du julehøytiden? Dette må du vite om tilleggene
Fagbladet minner om hvilke rettigheter som gjelder i jule- og nyttårsturnusen. Når julaften og nyttårsaften faller på en onsdag, utløses helligdagstillegg fra klokken 12 for ansatte i avtaler som KS, Spekter Helse og flere Virke-avtaler. Ordinært arbeid på helligdag, eller fra klokken 12 på julaften og nyttårsaften, gir 133,3 prosent tillegg.
Noen avtaler, som NHOs pleie- og omsorgsoverenskomst, gir 100 prosent tillegg. Lokale særavtaler kan ligge høyere, og tillitsvalgte kan gi oversikt over hva som gjelder lokalt.
Sykefravær på røde dager kan gi rett på sykelønn inkludert tillegg, dersom tariffavtalen åpner for det. For andre arbeidstakere gjelder folketrygdens regler med eventuelle arbeidsgiverordninger.
Arbeidsmiljøloven slår fast at den som jobber en søndag eller helligdag, skal ha fri den neste. Julaften og første juledag regnes som ett helligdagsdøgn, og gir derfor ikke automatisk rett til fridag første juledag. Det kan også være mulig å jobbe flere røde dager på rad dersom arbeidsplassen bruker gjennomsnittsberegning av røde dager over et halvt år, skriver Fagbladet.