Sverige: Ambulansförbundet vil ha sikkerhetsvakter med på risikofylte oppdrag

Kommuneledelsen og kommuneleger advarte før sommeren mot redusert ambulanseberedskap på Nordkyn. Nå viser sommerens hendelser at flere av bekymringene ble reelle, skriver iFinnmark.

Da den eneste ambulansen var opptatt med et annet oppdrag, måtte en barnefar selv kjøre sin fødende samboer til Mehamn, hvor luftambulansen ventet. Barnet ble født ved Hammerfest sykehus rundt én time etter ankomst.

Lebesby kommune opplyser også at frivillige fra brannvesenet måtte rykke ut ved en annen akutt hendelse fordi ambulansen var opptatt. Kommunen opplyser at flere samtidige hendelser i løpet av sommeren har ført til avviksmeldinger til Finnmarkssykehuset og Statsforvalteren.

Ordfører Kristin Johnsen krever nå en grundig evaluering av sommerberedskapen før det tas stilling til framtidige løsninger for ambulansetjenesten på Nordkyn.

Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere saken så lenge den behandles av tilsynsmyndigheten, skriver iFinnmark/Helgelendingen.

En målrettet innsats mot personer som ringer 112 svært ofte har gitt store resultater i Region Nordjylland i Danmark, skriver Beredskabsinfo.

Regionen definerer hyppige innringere som personer som ringer nødnummeret mer enn fem ganger i løpet av seks måneder. I 2025 sto 219 personer for om lag 1.840 nødsamtaler, tilsvarende rundt åtte prosent av alle 112-anrop.

Prosjektet har blant annet omfattet individuelt tilpassede tiltak, samarbeid med fastleger, kommuner og botilbud, samt en felles patrulje med en helsefaglig AMK-visitator og en forebyggende politibetjent.

For seks personer som hadde avsluttet oppfølgingen, ble antallet registrerte henvendelser til AMK redusert fra 434 til 17. For tre personer som ble fulgt opp av den felles patruljen, falt antallet 112-anrop fra 1.834 til 44. Ved AMK-vaktsentralen ble antallet registrerte henvendelser fra de samme tre redusert fra 517 til to.

Evalueringen viser samtidig at innsatsen krever langvarig oppfølging og tett samarbeid mellom helsevesen, politi og kommuner. Regionen peker også på at dagens rammer ikke gir rom for å gjøre ordningen permanent uten nye bevilgninger.

USA: En utrangert amerikansk ambulanse har fått nytt liv som spesialbygd ekspedisjonsbil. Bak ombyggingen står Wess Lewis i Dark Wolf Artisans, som har beholdt mye av den opprinnelige ambulansestrukturen og bygget om bilen til en fullt utstyrt camper.

De tidligere utvendige utstyrsrommene brukes blant annet til verktøy, batteribank og tekniske installasjoner, mens interiøret er bygget om med kjøkken, soveplass og oppbevaring.

Se video:

Frivillige bak den vandrende blodbanken i Alta varsler folkemarkering 26. august i protest mot det de mener kan føre til nedleggelse av ordningen. Det skriver Altaposten.

Ifølge initiativtakerne er årsaken at Helse Nord og Finnmarkssykehuset vurderer å trekke den faglige og administrative støtten som ordningen er avhengig av. Uten denne støtten kan den vandrende blodbanken ikke videreføres.

Den vandrende blodbanken i Alta ble etablert i 2023 og bygger på frivillige blodgivere og lokalt helsepersonell. Ordningen brukes ved akutte, livstruende blødninger.

Benjamin Lucas Pettersen (27) studerte paramedisin og jobbet i ambulansetjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge da han fikk diagnosen testikkelkreft med spredning til mage og lunge. Det skriver Nordlys.

Etter operasjon og cellegift fullførte han bachelorgraden i paramedisin og er nå autorisert paramedisiner. Denne sommeren jobber han fulltid i ambulansetjenesten.

Pettersen sier sykdomsforløpet har påvirket hvordan han møter pasienter.

– Det er min ambulanse som er sendt ut på oppdrag, men det er denne personen det handler om. De har et stort behov for informasjon og betryggelse uansett hva situasjonen er, sier han til Nordlys.

Tolv personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i juli. Dermed har 55 personer druknet så langt i år, seks flere enn i hele 2025, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk.

Åtte av drukningsulykkene i juli skjedde under bading. Alle de omkomne var menn, og halvparten av badeulykkene rammet personer som var 70 år eller eldre.

– Vi ser det samme mønsteret flere somre på rad: Mange av dem som omkommer under bading, er eldre. Selv med god erfaring kan dagsform, helse og forholdene i vannet påvirke hva man mestrer, sier fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet, Tanja Krangnes.

Redningsselskapet mener den nasjonale handlingsplanen mot drukning må følges opp med tydelig ansvar, finansiering og konkrete tiltak, og understreker at også august er en måned med høy risiko for drukningsulykker.

Reaksjonene fortsetter etter at Færder kommune vedtok å droppe en skrogforlengelse av Veierlandsferga, noe som betyr at ambulanser fortsatt ikke kan fraktes med ferga. Det skriver Tønsbergs Blad.

Fastboende og hytteeiere mener vedtaket svekker beredskapen, og reagerer på at kommunen nylig har innført boplikt på øya samtidig som muligheten for å få en ambulanse over med ferga uteblir.

Flere har tatt til orde for en privat kronerulling for å finansiere skrogforlengelsen. Også næringslivet beskriver store praktiske utfordringer fordi større kjøretøy fortsatt ikke kan benytte ferga.

Fem av de 66 som har fått tilbud om plass på Politihøgskolens nye årsstudium i etterforskning, har utdanningsbakgrunn innen samlegruppen medisin, odontologi, helse- og sosialfag.

Studiet skal gjøre det mulig for personer uten politiutdanning å kvalifisere seg til stillinger som sivile etterforskere i politiet. Totalt søkte 1919 personer, hvorav 1547 oppfylte opptakskravene.

Den største gruppen blant dem som fikk tilbud om studieplass, har bakgrunn fra samfunnsfag og psykologi, med 20 personer. Politihøgskolen opplyser at målet er å styrke politiets etterforskningsarbeid ved å rekruttere personer med kompetanse fra flere fagområder.

Færder kommune skal bruke 18,2 millioner kroner på å oppgradere ferga til Veierland etter krav fra Sjøfartsdirektoratet. Likevel blir det ikke plass til å frakte ambulanse om bord. Det skriver NRK.

For å få plass til en ordinær ambulanse måtte ferga vært forlenget med to meter. Det ville kostet ytterligere 2,5 millioner kroner, men kommunen har sagt nei.

Det vekker reaksjoner blant de fastboende på den bilfrie øya. Velforeningen mener manglende plass til ambulanse svekker beredskapen og vurderer nå en kronerulling for å finansiere forlengelsen.

Ordfører Tom Mello (H) viser til en presset kommuneøkonomi og sier kommunen ikke har råd til den ekstra investeringen. Han mener samtidig at bruk av helikopter kan veie opp for at ambulanser ikke kan fraktes med ferga.

Ifølge NRK har Veierland rundt 85 fastboende, mens øya kan ha opptil 5.000 besøkende på sommerdager.

Kommuneoverlege Berit Grandaunet har sendt en bekymringsmelding til Helse Nord-Trøndelag om ambulansetjenesten og den akutte helseberedskapen i Indre Namdal og Nærøysund. Statsforvalteren i Trøndelag har fått kopi av brevet. Det skriver Namdalsavisa.

Bakgrunnen er at leger flere ganger har måttet håndtere akutte pasienter uten at ambulanse var til stede. I ett tilfelle ble en pasient med mulig hjertestans fraktet til legekontoret i brannbil og observert av lege og sykepleiere i 45 minutter før ambulansen kom.

Grandaunet mener et lite antall ambulanser dekker et stort geografisk område, og advarer om at responstiden kan bli lang når flere ressurser er bundet opp samtidig. Hun frykter også at økonomiske innsparinger i Helse Nord-Trøndelag kan svekke akuttberedskapen ytterligere.

I bekymringsmeldingen etterlyser kommuneoverlegen blant annet risikoanalyser, tydeligere samarbeid mellom kommunene og helseforetaket og avklaringer om ansvar, bemanning og finansiering i den akuttmedisinske beredskapen.

Fungerende fagdirektør Paul Georg Skogen i Helse Nord-Trøndelag bekrefter overfor Namdalsavisa at helseforetaket har mottatt bekymringsmeldingen og opplyser at spørsmålene vil bli besvart etter ferieavviklingen.

Avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Telemark sykehus, Knut Inge B. Skoland, mener ambulansetjenesten trenger en dimensjoneringsforskrift – ikke lovfestede responstider. Det sier han til Rjukan Arbeiderblad.

Skoland viser til at 86,2 prosent av ambulanseoppdragene i grisgrendte områder i Telemark nådde det veiledende målet på 25 minutter i 2025, og sier fylket er «best i Helse Sør-Øst i grisgrendt strøk».

Han er samtidig kritisk til LHLs kampanje for forskriftsfestede responstider. Ifølge Skoland anbefalte en nasjonal utredning i Helsedirektoratet i 2022 at responstider ikke burde forskriftsfestes. Han peker på at ambulansen er ett av flere ledd i den akuttmedisinske kjeden, og at responstidsmålingene ikke tar hensyn til blant annet luftambulanse og legevaktbil som kan være først på stedet.

I stedet mener han Norge bør innføre en dimensjoneringsforskrift, tilsvarende den brannvesenet har, der antall ambulanser bestemmes ut fra blant annet innbyggertall, risikoområder og avstand til sykehus.

– Det jeg mener at vi trenger i Norge er en dimensjoneringsforskrift, lignende det brannvesenet har, sier Skoland til avisen.

Verneombud Terje Holen, som representerer rundt 40 ambulanseansatte i Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll, advarer om at usikkerheten rundt foreslåtte kutt i ambulansetjenesten påvirker både arbeidsmiljøet og beredskapen. Det skriver Tidens Krav.

Holen mener den langvarige usikkerheten stjeler oppmerksomhet fra den faglige jobben, og frykter økt sykefravær, dårligere rekruttering og at erfarne ansatte søker seg bort.

Han peker særlig på forslaget om å fjerne dagambulansen i Kristiansund. Ifølge Holen vil det øke risikoen for samtidighetskonflikter når flere pasienter trenger hjelp samtidig, og føre til at ambulanser fra nabostasjoner må dekke opp.

Verneombudet er også kritisk til planene om enredder-løsninger enkelte steder i fylket. Han mener slike løsninger vil være sårbare og en stor belastning for de ansatte.

– For at vi skal kunne gi trygghet til innbyggerne når de trenger akutt hjelp, må vi først ha trygghet og forutsigbarhet på jobb, sier Holen til Tidens Krav.

Sør-Øst politidistrikt har besluttet å fase ut sin MC-tjeneste. Det opplyser justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i et skriftlig svar til Stortinget, omtalt av Politiforum.

Ifølge statsråden disponerer Sør-Øst politidistrikt i dag én motorsykkel. Hun opplyser samtidig at MC-tjenesten er redusert i flere politidistrikter de siste ti årene, og at flere distrikter enten bruker motorsykler sporadisk eller har avviklet tjenesten.

I dag er MC-tjenesten organisert som en nasjonal ressurs i Utrykningspolitiet, mens seks politidistrikter fortsatt har egen MC-tjeneste.

Stortingsrepresentant Helene Røsholt (H) tok opp saken etter bekymring for utviklingen i Sør-Øst politidistrikt. Hun peker blant annet på lange avstander, populære motorsykkelstrekninger og betydningen av MC-tjenesten for trafikksikkerhet, beredskap og synlighet.

Sju personer mistet livet i trafikken i løpet av de seks første dagene av juli. Statens vegvesen frykter at sommeren 2026 kan utvikle seg til en ny tragediesommer på norske veier.

Så langt i år har 52 personer omkommet i trafikken. Det er seks flere enn på samme tid i fjor. Tre av de sju som har omkommet i juli var motorsyklister.

– Vi ser en utvikling som gjør oss både bekymret og fortvilte. Hver eneste dødsulykke etterlater seg mennesker som må leve videre med et tap resten av livet. Når dødstallene øker samtidig som vi går inn i sommerens mest trafikkerte periode, er det umulig å ikke kjenne på uro, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Pasienter har i enkelte tilfeller måttet bruke hørselsvern under ambulansetransport fordi støyen fra dårlige veier har vært så kraftig. Det opplyser klinikksjef Eli Aunøien i Helse Nord-Trøndelag til NRK.

Ifølge helseforetaket er enkelte ambulanser også blitt etterisolert, og ansatte har fått spesialtilpassede ørepropper for å redusere belastningen under transport.

Opplysningene kommer fram i en NRK-reportasje om hvordan dårlig veistandard påvirker ambulansetjenesten flere steder i landet. Kartleggingen viser at utfordringene ikke bare handler om komfort, men også om pasientbehandling, utstyr og beredskap.

Finnmarkssykehuset opplyser at telehiv, hull og ujevne veier fører til lengre transporttid, økt belastning for pasientene og større slitasje på ambulanser. Sykehuset viser også til at dette gir høyere vedlikeholdskostnader. I tillegg opplyser sykehuset at det er etablert praksis å spørre pasienter om de kan kjøre i møte med ambulansen når det vil gi raskere kontakt med helsepersonell.

Helse Sør-Øst opplyser på sin side at rystelser fra dårlige veier kan føre til skader på medisinsk-teknisk utstyr, og at fartsdumper flere steder gjør at ambulansene må redusere hastigheten betydelig – også under akuttoppdrag.

Bakgrunnen for NRKs kartlegging er blant annet historien om en pasient i Karasjok som beskriver en ambulansetransport på en hullete vei som «verdens undergang». Han forteller at ristingen var så kraftig at han ikke kunne ligge på båren, men måtte sitte mens ambulansepersonellet utførte undersøkelser.

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, mener ambulansepersonell i større grad bør registrere avvik når dårlig veistandard påvirker oppdrag eller fører til skader på utstyr. Hun mener dette vil gi helseforetakene et bedre grunnlag for å dokumentere problemene overfor veimyndighetene.

Les hele saken hos NRK.

Ambulansepersonell i Canberra i Australia opplevde mer enn 190 tilfeller av vold og trusler i regnskapsåret 2025–2026, tilsvarende mer enn én hendelse annenhver dag. Det opplyser ACT Ambulance Service, ifølge australske ABC News.

Ifølge ambulansesjef David Dutton har flere hendelser de siste månedene ført til at ambulansepersonell selv har måttet behandles på sykehus.

– Ingen skal måtte bli utsatt for skjellsord, spytting, trusler eller slag på jobb. Når ambulansepersonell ikke er trygge, kan det også gå ut over pasientsikkerheten, sier Dutton.

ABC News skriver at ambulansetjenesten samtidig har utfordringer med bemanning, noe fagforeningen mener forsterker belastningen på tjenesten.

Kun tre norske badestrender har bemannede strandlivreddere i sommer, og alle ligger i Oslo. Det skriver NRK.

Ifølge Norges Livredningsselskap er det behov for strandlivreddere flere steder i landet, særlig etter at drukningstallene har økt. Samtidig er tilbudet redusert i Oslo, der to strender og fem livredderstillinger er kuttet sammenlignet med i fjor.

Oslo kommune peker på at det ikke er mulig å bemanne alle badeplasser, og understreker at kommunene selv må vurdere behovet. Regjeringen har ingen planer om å øremerke midler til strandlivreddere, men viser til at drukningsforebygging også handler om svømmeopplæring, holdningsarbeid og beredskap.

Den omkomne redningsdykkeren Adrian Willyson Brask er tildelt FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) pris IMO Award for Exceptional Bravery at Sea 2026.

Brask var redningsdykker og overstyrmann i Redningsselskapet. Han får utmerkelsen for innsatsen under redningsaksjonen i Nappstraumen i Lofoten 26. september 2025, da han gikk i vannet for å lete etter en savnet jente etter at en turistbåt kantret. Brask mistet selv livet under redningsforsøket.

Brask ble nominert av Norge og Den internasjonale skipsførerføderasjonen (IFSMA). Tildelingen ble godkjent av IMOs råd, og prisen deles ut under møtet i IMOs sjøsikkerhetskomité i London 14. desember.

– Adrian Willyson Brask utviste et mot og en selvoppofrelse det står dyp respekt av. Denne internasjonale anerkjennelsen er en verdig heder til hans innsats og minne, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim i en pressemelding.

En ambulansearbeider i Cleveland County i delstaten North Carolina i USA omkom mandag etter at ambulansen hun arbeidet i ble påkjørt bakfra under transport av en pasient.

Ifølge lokale medier arbeidet Ashley Moore med pasienten i behandlingsrommet da ambulansen veltet etter kollisjonen. Hun ble kastet ut av kjøretøyet og døde på stedet, melder Shelby Star.

Politiet opplyser at føreren av bilen som traff ambulansen er siktet for blant annet andregradsdrap, promillekjøring, hensynsløs kjøring og manglende bruk av bilbelte. Ifølge politiet kjørte bilen i høy hastighet da den traff ambulansen bakfra.

Moore hadde arbeidet i Cleveland County EMS i ni år og var også veileder for nye medarbeidere. Pasienten og de øvrige involverte overlevde ulykken.