Fikk medaljer – luftevakueringen fortsetter

I snart tre år har Forsvaret bistått med evakuering av sårede og syke ukrainske pasienter og deres pårørende til sykehus i hele Europa. Nå har Norge evakuert totalt 3318 mennesker, i det som er den største luftevakueringen landet har gjennomført. Evakueringen skjer i samarbeid mellom flere departementer, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, Forsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og SAS.

Hver uke reiser norsk helsepersonell til flyplassen i Rzeszow i Polen, hvor pasientene ankommer i ambulanser, enten direkte fra Ukraina eller via et medisinsk samlingssted. Evakueringen foregår med et SAS-fly innredet som en luftambulanse, hvor pasientene får nødvendig medisinsk behandling underveis. Også kritisk syke pasienter som krever respiratorbehandling kan transporteres.

Forsvaret skriver at siden oppstarten i juni 2022 er det gjennomført 156 oppdrag, hvor 458 pasienter og 264 pårørende har blitt brakt til Norge. Totalt er pasienter evakuert til ti land. Ved ankomst fordeles pasientene til sykehus gjennom EUs ordning for sivil beredskap.

Evakueringen avlaster helsetjenesten i Ukraina og gir pasientene tilgang til livreddende behandling. I Norge er det koordineringssenteret ved Ullevål universitetssykehus som sammen med de regionale helseforetakene avgjør hvor pasientene skal behandles, basert på behov og kapasitet. Forsvaret opplyser at pårørende følger som hovedregel med på samme fly, noe som bidrar til bedre oppfølging og mindre belastning for pasientene.

Over 150 aktører fra Forsvaret, nødetater, næringsliv og Kongsberg sykehus skal førstkommende tirsdag delta i en omfattende CBRNE-øvelse på Kongsberg. Øvelsen starter i Næringsparken før pasienter fraktes til Kongsberg sykehus.

Vestre Viken skriver at målet med øvelsen er å styrke samhandlingen mellom sivilt og militært personell ved håndtering av større beredskapssituasjoner. Deltakerne skal teste planverk, prosedyrer, kommunikasjon og logistikk for å sikre best mulig pasientbehandling.

Øvelsen skal simulere to scenarioer som er relevante og bygger på reelle trusselvurderinger. Kongsberg sykehus og Kongsberg interkommunale legevakt må sammen håndtere en stor tilstrømning av pasienter med behov for dekontaminering, mens sivile og militære ressurser bistår med behandling på skadested, transport, sikkerhet og medisinsk støtte.

London’s Air Ambulance har etablert det som kalles ECAT, som står for Endovascular Cardiac Arrest Team. Dette er et samarbeid med London Ambulance Service og Barts Health NHS Trust. Målet er å tilby ECMO-behandling til pasienter i refraktær hjertestans før de ankommer sykehus. ECMO står for extracorporeal membrane oxygenation, og er en avansert livredningsteknologi som midlertidig overtar funksjonen til hjerte og/eller lunger. OUS skriver på dere nettside at blodet tas ut fra en samleåre, tilføres oksygen og pumpes tilbake i en annen samleåre. Ofte brukes blodårene i lysken, men maskinen kan også kobles til åre på halsen.

London’s Air Ambulance skriver på deres nettside at teamet rykker ut med helikopter eller utrykningsbil, og kan starte kunstig hjertefunksjon hos pasienter som ikke responderer på konvensjonell hjerte-lunge-redning. Ifølge prosjektleder Dr. Ben Singer kan ECMO i slike tilfeller utgjøre forskjellen mellom liv og død. Han viser til erfaringer fra Minnesota i USA, der over 40 prosent av pasientene som fikk ECMO innen 60 minutter etter hjertestans, overlevde med god nevrologisk funksjon.

Initiativet er gjort mulig gjennom støtte fra blant annet Barts Charity og Getinge. Klinisk og operativt personell ved tjenestene er trent i å utføre ECMO-oppstart i felt. Dr. Tom Hurst, medisinsk direktør i London’s Air Ambulance, understreker at målet er å skape en mulighet for overlevelse der det tidligere ikke fantes noen. Ifølge medisinsk direktør i London Ambulance Service, Dr. Fenella Wrigley, kan rask ECMO-behandling også bedre hjernens prognose etter hjertestans.

Ved ankomst Barts Heart Centre overtas pasienten av spesialistteam. Dr. Andrew Wragg ved St Bartholomew’s Hospital sier ECAT representerer et viktig bindeledd mellom førsteinnsats og spesialisert behandling, og at erfaringene fra prosjektet kan bidra til forbedringer nasjonalt, skriver London’s Air Ambulance.

I årsrapporten for 2024 skriver Direktoratet for medisinske produkter (DMP) at de har fått et vesentlig utvidet ansvar for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr. Direktoratet, som tidligere var Statens legemiddelverk, har i løpet av året etablert et nasjonalt utvalg for forsyningssikkerhet og tatt i bruk en ny hjemmel for å kunne rasjonere legemidler ved mangel.

Arbeidet med å sikre befolkningen tilgang til nødvendige medisinske produkter er et av tre hovedmål i tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet. DMP rapporterer at de har levert godt på dette området, men understreker samtidig at det gjenstår mye arbeid for å møte de nasjonale behovene fullt ut – spesielt når det gjelder metodevurdering og forsyningssikkerhet.

– Det vi har fått til i 2024 er først og fremst takket være våre drivende flinke og høykompetente medarbeidere, samt våre mange gode samarbeidspartnere, skriver direktør Trygve Ottersen i rapporten.

Han peker også på behovet for fortsatt utvikling i lys av pandemien og en skjerpet sikkerhetssituasjon: – Vi må styrke nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter, i lys av koronapandemien og ikke minst sikkerhetssituasjonen.

DMP samarbeider tett med andre nordiske og europeiske myndigheter og har en sentral rolle i det europeiske arbeidet for å sikre tilgang på legemidler og utstyr, både i normalsituasjoner og ved kriser. Du kan lese hele årsrapporten som PDF på nettsiden til DMP.

OSLO (Aftenposten) Ambulansepersonell over hele landet slår alarm om kritiske feil og mangler i pasientenes kjernejournaler, skriver Aftenposten.

– Vi har sett flere avvikssaker der pasientbehandlingen har sviktet som følge av manglende eller feil informasjon, sier klinikkleder Steinar Olsen ved Oslo universitetssykehus til Aftenposten. Han får støtte av AMK-leder Tanja Hande og ambulansepersonell som alle peker på det samme: Journalene inneholder ofte utdaterte eller mangelfulle opplysninger.

Når ambulanse rykker ut, skal kritisk helseinfo hentes fra pasientens kjernejournal via skjerm i bilen. Men i praksis er kvaliteten ofte for dårlig, noe som kan føre til feilmedisinering og unødvendige omveier.

– Det kan koste liv, sier lege og anestesilege Margrethe von Tangen i ambulansetjenesten i OUS. Hun peker på eksempler der pasienter ikke har fått gjenopplivning fordi journalen feilaktig indikerte HLR-minus, til tross for at vedtaket var omgjort.

Problemet skyldes blant annet at oppdatering av kjernejournal krever manuell dobbeltføring. Ifølge Helsedirektoratet gjør dette at registreringene ikke gjøres systematisk. Først fra 1. mai i år ble det forskriftsfestet plikt til å melde inn kritisk informasjon, dersom systemene støtter det.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) sier til avisen at kjernejournal er en prioritert del av regjeringens digitaliseringssatsing, og at ny lovgivning om informasjonsdeling og taushetsplikt er på vei.

Inntil videre jobber ambulansepersonell i et risikobilde der livsviktig informasjon ofte mangler.

– Når vi ikke får informasjonen vi trenger, flytter vi pasienter i stedet for informasjon. Det er et samfunnsproblem, sier Steinar Olsen til Aftenposten.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har avlyst anbudskonkurransen om leie av ny ambulansestasjon på Evenskjer etter at det ble oppdaget en formell feil i utlysningen. Nå varsler sykehuset at ny utlysning er like rundt hjørnet, skriver Harstad Tidende.

Konkurransen ble opprinnelig lyst ut i august 2024, etter gjentatte forsøk på å få inn tilbud på bygging av ny stasjon. Da det ikke kom inn tilbud i 2023, ble det bestemt å gå ut med ny åpen konkurranse om leieavtale. Målet er å få på plass en stasjon med tilstrekkelig areal til både to ambulanser og nødvendig personell.

Feilen som førte til avlysningen i januar, var at konkurransegrunnlaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretok en forskriftsendring som trådte i kraft fra 1. januar 2024. Endringen innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser.

– Vi vurderte i ettertid at vilkårene for unntak ikke var oppfylt, og måtte derfor avlyse. Vi beklager feilen, sier Gina Johansen, leder ved UNNs drifts- og eiendomssenter til avisen.

Ny utlysning er nå under arbeid i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, og vil bli publisert i Doffin i løpet av få dager.

Dagens stasjon på Evenskjer er sentralt plassert, men tilfredsstiller ikke kravene til sonedeling mellom rent og urent, og mangler blant annet egnede soverom. Dette er blant forholdene UNN har fått pålegg om å utbedre, skriver Harstad Tidende.

TROMS: Et samlet lag av ordførere i distriktskommuner retter nå kraftig kritikk mot planene om å redusere antall ambulansebiler i Troms i et leserinnlegg i Framtid i Nord. Etter sterk lokal motstand er kuttene satt på vent, men ordførerne advarer mot at økonomiske hensyn skal styre livsviktig beredskap.

– Vi er bekymret for at det nå er i hovedsak økonomi som skal gjelde når akutte situasjoner oppstår, skriver blant andre Kåfjords ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad i et leserinnlegg i Fremtid i Nord. Med seg har han ordførerne i Gratangen, Lavangen, Karlsøy, Salangen, Lødingen og Senja.

Forslaget om nedlegging av ambulansestasjoner kom etter at UNN ble pålagt å kutte 47 millioner kroner i akuttmedisinsk klinikk. Ordførerne reagerer på at prosessen ble satt i gang uten lokal forankring og at kommunene først ble involvert etter press.

– Vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten. Tid er avgjørende i akuttmedisin, og responstiden må være kort der folk faktisk bor, påpeker de i leserinnlegget.

De viser til stortingsmeldingen «Fornye, forsterke, forbedre» (Meld. St. 23) og understreker at styrket akuttkjede ikke kan bety at kommunene alene skal overta ansvaret. – Hvis brannvesenet og åpen omsorg blir første helsepersonell på stedet, er vi tilbake til før 1999, før tomannsbemannet ambulanse ble standard.

Ordførerne advarer mot å organisere akuttberedskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper. – En god lokal akuttberedskap er god distriktspolitikk. Det er her i ytterkanten mye av verdiskapingen skjer.

Deres budskap til helsemyndighetene er tydelig:

– Innsatsen for akuttberedskap må økes, ikke reduseres.

USA/NEW JERSEY: University Hospital i Newark er først ut blant New Jerseys statsgodkjente traumesentre til å innføre helblodstransfusjon i ambulanser. Målet er å øke overlevelsen hos pasienter med alvorlig blødning ved å starte behandling før pasienten er framme på sykehus.

Programmet gjør det mulig for spesialtrent ambulansepersonell å gi blod direkte i ambulansen, og bygger på både forskning og praksiserfaring. Ifølge sykehusets assisterende medisinske leder for EMS, Dr. Scott Pasichow, skjer nesten halvparten av dødsfallene etter store traumer før pasienten rekker fram til behandling, ofte innen fem minutter.

– Å gi blod på stedet kan være forskjellen på liv og død, sier Pasichow i en pressemelding.

Ambulansene er utstyrt med temperaturovervåkede beholdere for trygg transport av blodprodukter, og både ambulanse-, akutt- og traumeteam ved sykehuset er gitt grundig opplæring.

Det vises til fersk forskning som viser at dødeligheten øker med 11 prosent for hvert minutt behandling med blod forsinkes. I 2023 kunne 191 pasienter i University Hospitals system ha hatt nytte av helblod i ambulansen.

– Dette er en milepæl for akuttberedskapen vår, sier EMS-direktør Jason Brady i pressemeldingen, og fortsetter:

– Det har tatt tre år å få på plass rutiner og sikkerhet. Nå er vi klare til å redde flere liv.

LHL-leder Paul Dahlø i Troms og Finnmark er tilfreds med at prosessen om å kutte i ambulanseer i regionen nå er satt på vent. Han peker på at dette gir mulighet for en ny vurdering, med sikkerhet og geografi som avgjørende faktorer. Det skriver lokalavisen Folkebladet.

Det var forslag fra ledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) om å redusere antall dagambulanser som utløste sterk motstand lokalt. Nå er saken satt på vent i påvente av at Helsedirektoratets veileder for ambulansetjenesten skal revideres.

– Når helseministeren peker på den utredningen, viser det at dette er alvorlig og må vurderes grundig, sier Dahlø til Folkebladet.

Han understreker at gjentatte forslag om kutt i ambulansetjenesten, kombinert med manglende måloppnåelse på responstid, har skapt uro både blant ansatte og innbyggere.

– Det er en utfordring at trygghet og responstid settes opp mot økonomi. Vi forstår at bemannede stasjoner er kostbare, men kan ikke gå på akkord med sikkerheten, sier han.

Dahlø minner om at dagens ordning ble etablert etter et omfattende arbeid tidlig på 2000-tallet, med høy faglig standard og en sterk prehospital innsats allerede i bilen.

– Det var et kvantesprang den gangen. Nå må også den geografiske dimensjonen i Nord-Norge få tyngde i økonomiske prioriteringer, sier han.

Selv med økt tilgang på helikopter, understreker han at lokalambulanser fortsatt er helt avgjørende – både som primærressurs og som ledd i videre transport til helikopter eller sykehus.

– Jeg håper helseministerens signal blir fulgt opp med konkret politikk, avslutter Dahlø for Folkebladet.

I april omkom sju førere, seks menn og én kvinne. Trygg Trafikk skriver i en pressemelding at vi ser en økning i antall omkomne menn sammenlignet med 2024 per april, 19 menn mot 16 i fjor. Kvinner har derimot en markant nedgang – 4 mot 12 i samme periode.

I 2024 omkom 20 personer på motorsykkel, de første i mai (6). Nå har allerede 3 mistet livet i april. I tillegg omkom to MC-førere i går – 1. mai.

– MC-førere er avhengig av å bli sett og forstått av andre trafikanter. Derfor er det ekstra viktig at motorsykkelførere er «påskrudd» og hele tiden jobber med hva som kan skje, hvor og når. Sikker kjøring avhenger også av presis kjøreteknikk. Dette er ferskvare og må stadig friskes opp og finpusses. Dette er spesielt viktig etter «vinterdvalen», sier Bård Morten Johansen, fagsjef trafikksikkerhet i Trygg Trafikk i pressemeldingen.

Mai ble også en brutal start, da 1. mai ble preget av flere MC-ulykker, og to av dem ble dødsulykker. Dagbladet skriver at torsdagen ble ble to MC-førere sendt til sykehus etter en ulykke i Falkentunnelen i Østre Toten der også to biler var involvert. Og i Åsene i Bergen fikk to motorsyklister behandling av ambulansepersonell etter en trafikkulykke ved en påkjøringsrampe ved E16. To MC-ulykker i i Sola i Rogaland, og i Hjartdal i Telemark endte som dødsulykker. Lokalavisen Telen har snakket med vitner som forteller at at MC-føreren må ha hatt veldig uflaks, for vi oppfattet det ikke som at det var noen råkjøring» og at «veien er ganske dårlig med mye telehiv.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har åpnet en høring om doseringsenhet for injeksjonspreparater. Spørsmålet er om legemidler som i dag oppgis i milliliter (ml), i stedet bør merkes med milligram (mg). Høringsfristen er 30. august.

Bakgrunnen er flere henvendelser som peker på forvirring og risiko knyttet til at ulike preparater oppgis med ulike doseringsenheter. I 2021 ble doseringen for morfinpreparater endret fra ml til mg, etter tilbakemeldinger fra helsepersonell. Endringen ble gjort for å tydeliggjøre virkestoffmengde og redusere risikoen for feil.

Nå vurderer DMP om denne praksisen bør utvides til flere legemidler – spesielt opioider og andre injeksjonspreparater som ofte brukes sammen med morfin i blant annet palliativ behandling. Et sentralt poeng i høringsnotatet er at dagens blanding av «ml» og «mg» som doseringsenheter kan skape uklarheter og i verste fall føre til feilbehandling.

Tre hovedalternativer vurderes:

1. Beholde dagens praksis, med «ml» for de fleste injeksjonspreparater og «mg» for morfin.
2. Gå tilbake til tidligere praksis og bruke «ml» også for morfin.
3. Innføre «mg» som standard for alle injeksjonspreparater.

DMPs foreløpige vurdering er at det tredje alternativet – å bruke «mg» som felles doseringsenhet gir størst grad av klarhet og pasientsikkerhet.

I listen over høringsinstanser finner man blant annet helseforetak, fagforeninger (ikke ambulanse), apotek, EPJ-leverandører og nasjonale helsemyndigheter.

Telia risikerer et overtredelsesgebyr på 10 millioner kroner etter at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har avdekket manglende leveranser i et kritisk beredskapsprogram. Mellom 2015 og 2021 mottok selskapet 74 millioner kroner for å etablere basestasjoner med forsterket ekom – tiltak som skal sikre elektronisk kommunikasjon, som mobil- og datanett, i minimum 72 timer ved strømbrudd.

I 39 av 58 kommuner er de avtalte løsningene ikke levert. Ifølge Nkom mangler disse basestasjonene nødvendige redundante tilkoblinger. Det ble avdekket etter tre større ekom-utfall i oktober 2024. Telia har selv rapportert at løsningene var på plass.

– Det er et alvorlig tillitsbrudd at Telia over tid har feilrapportert til myndighetene, og mottatt penger fra staten for tiltak som ikke er gjennomført, sier Svein Scheie, sikkerhetsdirektør i Nkom.

Ekom står for elektronisk kommunikasjon og omfatter blant annet telefoni, mobilnett og internett. Programmet for forsterket ekom er finansiert over statsbudsjettet og skal sikre at befolkning og samfunnskritiske tjenester, som AMK og andre nødetater, opprettholder kommunikasjon ved lengre bortfall av strøm. Uten slike tiltak kan både nødanrop og kommunikasjon mellom etatene svikte.

Telia har fått frist til 1. november 2025 med krav om å fullføre tiltakene. Nkom varsler dagbøter på 5000 kroner per kommune dersom feilene ikke er rettet innen fristen.

Dette er de 39 kommunene hvor redundante løsninger ikke var på plass: Alta, Aremark, Aurland, Berlevåg, Bykle, Bømlo, Båtsfjord, Dønna, Evje og Hornes, Gamvik, Gjerstad, Hægebostad, Iveland, Lebesby, Lom, Måsøy, Nesseby, Nord-Odal, Nordreisa, Porsanger, Sel, Sirdal, Skjåk, Solund, Sulldal, Sør-Odal, Tønsberg, Tana, Træna, Valle, Vardø, Vegårdshei, Vikna, Vågå, Våler, Åmli, Årdal, Åseral, Åsnes.

BERGEN: Psykiatriambulansen i Bergen har vært i drift siden 2005 og er fortsatt en av få slike tjenester i Norge. Som Ambulanseforum tidligere har omtalt, er bilen bemannet med en psykiatrisk sykepleier i tillegg til ambulansearbeidere . Den skiller seg fra vanlige ambulanser ved at utstyret er skjult for å skape et tryggere miljø for pasientene.

Tjenesten har fått stor anerkjennelse for å kunne tilby bedre akuttpsykiatrisk hjelp direkte på stedet. Både helsepersonell og politi forteller at pasienter ofte roer seg når de blir møtt av psykiatriambulansen, som også kan bidra med viktige kliniske vurderinger og avlastning for øvrige ambulanser.

En reportasje fra Mentalt Perspektiv at antallet ansatte i psykiatriambulansen i Bergen er redusert sammenlignet med tidligere. Fra tidligere å være to psykiatriske sykepleiere på bilen, er det i dag én, kombinert med to ambulansearbeidere. Tjenesten dekker et stort område fra Voss til Øygarden, og kapasiteten strekker ofte ikke til.

Samtidig har det vært en kraftig økning i helseoppdrag som krever politibistand, spesielt på grunn av flere trusler og voldssituasjoner. Ambulanseseksjonen ved Haukeland sykehus ønsker å utvide psykiatriambulansen til en døgnåpen tjeneste, og både helsepersonell og politiet understreker behovet for flere slike enheter.

Psykiatriambulansen har fortsatt en sentral rolle for akuttpsykiatrisk helsehjelp i Bergen. Erfaringen fra både Stavanger og Bergen viser at slike team bidrar til bedre kommunikasjon, færre maktanvendelser og tryggere overganger til behandling.

Søkerlisten til stillingen som ny helsedirektør er klar. Blant de 14 søkerne finner vi Lars Martin Granli, stasjonsleder ved Drammen ambulansestasjon.

Granli er en av flere kandidater fra helsetjenesten som har søkt på toppjobben i Helsedirektoratet. Andre kjente navn på listen er tidligere assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og departementsråd Cathrine M. Lofthus, som begge er blant søkerne til det seksårige åremålet.

Stillingen har vært ledig siden Bjørn Guldvog gikk av i januar. Fram til nå har Mariann Hornnes vært konstituert helsedirektør, også hun søker fast ansettelse.

På grunn av omfattende inhabilitet i Helse- og omsorgsdepartementet, er det nedsatt en ekstern gruppe som håndterer ansettelsesprosessen.

Søkerliste til stilling som helsedirektør:

• Åse Rømma (59), fastlege, Kristiansand
• Lars Martin Granli (28), stasjonsleder Drammen ambulansestasjon, Oslo
• Rose Joner (45), regionleder, Oslo
• Johan G. R. Torgersen (50), avdelingsdirektør/fagdirektør, Oslo
• Mariann Hornnes (60), direktør/assisterende direktør, Lillestrøm
• Espen Rostrup Nakstad (50), tidligere assisterende helsedirektør, Oslo
• Hilde Myhren (54), divisjonsdirektør, Oslo
• Sidra Mobeen Ahmad (27), bestyrer, Oslo
• Cathrine M. Lofthus (54), departementsråd, Oslo
• Mann (52), unntatt offentlighet
• Lars Ivar Grømer (66), TX kirurg, Oslo
• Sturla Owren Solheim (51), spesialrådgiver 50 prosent, Oslo
• Atle Klovning (61), ph.d., Oslo
• Mann (48), unntatt offentlighet

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

KANSAS CITY: En ambulansearbeider/brannkonstabel ble drept under transport av en pasient til sykehus søndag kveld. Hendelsen skjedde da en kvinne som tidligere var observert gående langs motorveien, ble fraktet i ambulanse. Under transporten ble ambulansearbeideren knivstukket og påført livstruende skader. Til tross for livreddende innsats fra kolleger og personell ved North Kansas City Hospital, døde ambulansearbeideren kort tid etter.

Den mistenkte, en 38 år gammel kvinne, er nå siktet for overlagt drap og ulovlig væpnet handling. Hun ble pågrepet på stedet etter at ambulansen ble stanset, og kniven ble beslaglagt. Ifølge lokale medier var kvinnen tidligere samme uke arrestert for å ha bitt en politibetjent, men ble løslatt mot kausjon før helgen.

Lokale myndigheter beskriver hendelsen som en meningsløs tragedie. Brannsjefen i byen understreket at den drepte ambulansearbeideren var en dedikert og medfølende fagperson, og fremhevet vedkommendes sterke engasjement for arbeidet.

Hendelsen har utløst en bredere diskusjon om sikkerheten til ambulansepersonell, spesielt i møte med pasienter som kan utgjøre en fare. Det er varslet at det vil bli gjennomført en grundig gjennomgang av rutiner og sikkerhetstiltak for å beskytte ambulansearbeidere i fremtiden, skriver EMS 1.

OSLO: En 35 år gammel mann er i Oslo tingrett dømt til tre års fengsel etter flere alvorlige våpenlovbrudd og farlig kjøring. I Granfosstunnelen i Oslo la han seg etter en ambulanse med blålys – og pekte med pistol mot den.

Hendelsen fant sted 14. mai 2024 i Granfosstunnelen, der mannen kjørte i hastigheter opp mot 136 km/t mens han var bevæpnet med en ladd pistol. Ifølge dommen fra Oslo tingrett filmet han seg selv mens han kjørte, og pekte på et tidspunkt med våpenet mot en ambulanse under utrykning.

Retten vurderte kjøremønsteret som grovt uaktsomt. Tiltalte holdt pistolen i den ene hånden, telefonen i den andre, og hadde en sigarett i munnen. Video fra hendelsen viser at han skjøt et skudd med skarp ammunisjon ut av vinduet og inn i tunnelveggen.

– Det er skremmende for allmennheten at skudd avfyres i trafikken, uttaler retten i dommen.

Mannen ble dømt for en rekke lovbrudd, blant annet ulovlig besittelse og bruk av skytevåpen, brudd på veitrafikkloven, kjøring uten førerkort og bruk av mobiltelefon under kjøring. Ifølge retten har tiltalte hatt lav terskel for å bevæpne seg og avfyre våpen – også for underholdning eller for å tøffe seg.

Han ble ikke dømt til å betale erstatning eller saksomkostninger. Dommen er enstemmig.

UKRAINA: En ambulanse ble truffet av eksplosiver fra en russisk drone i landsbyen Komyshany i Kherson-regionen 22. april, ifølge Khersons regionale statsadministrasjon. Hendelsen fant sted mens ambulansepersonell var på vei tilbake fra et oppdrag.

Ingen i mannskapet ble skadet, men kjøretøyet ble påført skader, melder det ukrainske nyhetsbyrået UNN, som er det offisielle nettstedet til nyhetsbyrået Ukrainian National News (UNN), et uavhengig ukrainsk nyhetsbyrå med base i Kyiv.

Samme dag ble over 30 bosetninger i regionen beskutt, og det er meldt om én død og flere sårede. Tidligere har også et sykehus i Kherson blitt angrepet med droner, der fire menn ble skadet.

HOKKSUND (Eikernytt): Kommunestyret i Øvre Eiker har gitt grønt lys til å starte forprosjektet for en ny teknisk sentral i Hokksund. Her skal det legges til rette for en ny ambulansestasjon, i tillegg til ny brannstasjon og bedre fasiliteter for vei- og parkavdelingen.

Ambulansetjenesten til Vestre Viken holder i dag til i den eksisterende sentralen fra 1970, som ikke tilfredsstiller dagens krav, skriver lokalavisen Eikernytt. I forprosjektet vurderes det å plassere ambulansestasjonen på gateplan, mens brannstasjonen flyttes til underetasjen. Dette begrunnes med at ambulansetjenesten har langt flere utrykninger enn brannvesenet, og derfor har størst behov for rask utkjøring.

Prosjektet er del av en større samlokalisering av blålysetater i Hokksund. Politiet har allerede overtatt sine nye lokaler på Sundmoen, og det er ønskelig å få ambulanse og brannvesen inn i moderne lokaler i samme område.

Forprosjektet skal resultere i anbudsdokumenter, kalkyler og løsninger som kommunestyret skal ta stilling til våren 2026. Ambulansetjenesten blir en sentral leietaker og bidragsyter i det videre arbeidet, skriver Eikernytt.

ENGLAND (Emergency services times): NHS England finansierer inntil 80 nye el-ambulanser frem til mars 2026 som en del av arbeidet med å kutte utslipp i ambulansetjenesten. Investeringen på 14,4 millioner pund omfatter ambulanser fordelt på sju helseforetak over hele England.

Emergency services times skriver at London Ambulance Service har allerede to el-ambulanser i drift. I løpet av inneværende år får ytterligere 23 kjøretøy plass hos ulike tjenester, og neste år skal 55 til fases inn. London får totalt ni kjøretøy.

Ifølge Paul Leach, leder for innovasjon i ambulansetjenesten i NHS England, er det fortsatt en viss skepsis til el-ambulanser, særlig knyttet til rekkevidde i rurale områder. Han oppfordrer helseforetakene til å prøve dem ut i praksis, for eksempel på 12-timers vakter, før man øker bruken gradvis.

Opplæring og innføring er sentralt, og det jobbes med å få hele økosystemet på plass, inkludert sykehus og lokale samarbeidspartnere. Erfaringer og data fra kjøretøyenes telematikksystemer skal bidra til å finjustere bruken.

Emergency services times skriver videre at foreløpig er det kun én tilgjengelig modell: En Ford-modell tilpasset ambulansebruk. Den mangler rampe på grunn av batteriplasseringen, men to ulike bårer uten behov for rampe er tilgjengelige. Konverteringen skjer hos enten WAS i Tyskland eller Wilker i Storbritannia. Etter hvert vil alle fem aktører i konverteringsrammeverket kunne utføre el-konverteringer.

Satsingen bygger videre på ZEEV Pathfinder-programmet fra 2022, som ga 2,1 millioner pund i støtte til el-overgang for ikke-ambulanse kjøretøy i åtte helseforetak. Programmet har ifølge Leach gitt økt tillit til elbilskiftet, spesielt for responsebiler.

For å lykkes fullt ut må også ladeinfrastrukturen på plass. NHS England arbeider med finansieringssøknader for å møte ambulanseforetakenes behov. Samtidig melder produsenter at de går over til kun el fra 2028, noe som øker presset på en raskere overgang, skriver Emergency services times.