Flygelederstreiken: Vaktbytte kan påvirke luftambulanseberedskapen

Ambulansepersonell i Region Gävleborg skal få et nytt verktøy for å vurdere risiko knyttet til pasienter. Tiltaket kommer etter drapet på en ambulansearbeider i Harmånger i fjor, melder Sveriges Radio P4 Gävleborg.

Etter sommeren skal det innføres en fargemarkering i journalsystemet. Når ambulansepersonell åpner journalen til en pasient, skal en markering i grønt, gult eller rødt vise hvor farlig pasienten er vurdert å være.

Løsningen forutsetter at ambulansepersonellet har pasientens fullstendige personnummer og åpner journalen.

En ambulansearbeider som Sveriges Radio har intervjuet anonymt, mener imidlertid at flere problemer gjenstår. Han peker blant annet på at personellet ikke alltid har tid til å gå gjennom journalen på vei til pasienten, og at mange vurderinger allerede må gjøres i stressende situasjoner.

Han stiller også spørsmål ved informasjon om at det skal være rolig på stedet:

– Noen ganger hender det at SOS Alarm har ringt til pasienten. Så ringer de oss og sier at det virker rolig på stedet. Da stiller jeg meg alltid spørsmålet: Hvem er det som sier at det er rolig på stedet? Er det gjerningspersonen?

Ambulansförbundet støtter kritikken fra ambulansepersonellet og mener fargemarkeringer i journalen ikke er tilstrekkelig.

–Brøset og ulike fargekoder i journalene er ikke løsningen. Vi trenger informasjonsutveksling med politiet og et hensiktsmessig vern hele veien, sier forbundsleder Lars Hansson., sier forbundsleder Lars Hansson.

Flere ambulansearbeidere opplyser også til Sveriges Radio at de ikke har fått informasjon om den nye fargemarkeringen.

Luftambulansetjenesten HF har satt grønn beredskap som følge av flygelederstreiken, men har fredag morgen ingen informasjon om at streiken påvirker luftambulansetjenestens oppdrag.

Avinor har opplyst at ambulanseflygninger skal prioriteres. Luftambulansetjenesten har også vært i kontakt med begge sine operatører, som ikke ser for seg operative konsekvenser.

Streiken kan likevel få følger dersom den påvirker den ordinære flytrafikken over tid. Piloter, redningsmenn og teknikere er avhengige av rutefly for å reise til og fra basene rundt om i landet.

Begrensninger i rutetrafikken kan derfor på sikt skape utfordringer med bemanningen enkelte steder, ifølge Luftambulansetjenesten.

Foretaket følger situasjonen sammen med operatørene og Avinor, og opplyser at det vil publisere daglige statusoppdateringer.

Et nytt dansk studie viser at flere tilgjengelige hjerteløpere bidrar til kortere responstid ved hjertestans. Forskerne fant en tydelig sammenheng mellom hvor mange hjerteløpere som er registrert i et område og hvor raskt den første kommer fram etter at ordningen er aktivert.

Danmark har nå 61.540 aktive hjerteløpere, tilsvarende 1.020 per 100.000 innbyggere. I første halvår 2026 var den nasjonale median responstiden 3 minutter og 30 sekunder fra alarmen gikk til første hjerteløper var framme.

Studien viser at ved en dekning på 800 hjerteløpere per 100.000 innbyggere kom den første hjerteløperen fram innen fem minutter ved nær halvparten av alarmene. Flere danske regioner ligger allerede over dette nivået, skriver danske Beredskabsinfo.

Forskerne understreker samtidig at en tidligere landsdekkende studie ikke kunne påvise en statistisk sikker forskjell i overlevelse mellom tilfeller der en alarmert hjerteløper kom fram før ambulansen og tilfeller der ambulansen kom først. Derimot var overlevelsen betydelig høyere når personer som allerede var til stede startet hjerte-lunge-redning umiddelbart.

Hjerteløperordningen ble landsdekkende i Danmark i 2020 og beskrives som verdens første landsdekkende ordning av sitt slag. Ved mistanke om hjertestans varsles frivillige hjerteløpere via en app, slik at de kan starte hjerte-lunge-redning eller hente hjertestarter før ambulansen kommer.

Det svært potente syntetiske opioidet cyklorfin er knyttet til 31 dødsfall i Europa og er også beslaglagt i Norge, skriver ABC Nyheter.

Ifølge overlege Lena Midtlyng ved Oslo universitetssykehus er stoffet sterkere enn fentanyl, og norske fagmiljøer følger utviklingen tett. Cyklorfin er foreløpig ikke påvist i biologiske prøver i Norge, men OUS utelukker ikke at forgiftningstilfeller kan ha blitt oversett fordi de fleste sykehuslaboratorier ikke analyserer rutinemessig for slike nye syntetiske opioider.

Ved overdose kan nalokson være effektiv motgift, men europeiske helsemyndigheter advarer om at det kan være behov for høyere eller gjentatte doser enn ved vanlige opioidoverdoser.

Politiets fellestjenester (PFT) arbeider med å utvikle en ny versjon av politiets operative arbeidsskjorte etter at ansatte igjen har meldt om problemer med varme og dårlig ventilasjon, skriver Politiforum.

Ifølge politiets hovedverneombud, Andreas Mikkelsen, opplever ansatte at skjortene blir klamme og lite komfortable, særlig i varme perioder. Inntil en ny skjorte er klar, har Politidirektoratet åpnet for at politidistriktene kan tillate bruk av lyseblå skjorter på spesielt varme dager.

PFT opplyser at erfaringene fra brukerne skal tas med i arbeidet med en ny arbeidsskjorte. Samtidig peker etaten på at den operative lettvesten er en viktig årsak til varmebelastningen, fordi den begrenser ventilasjonen.

En 87 år gammel mann ble liggende i to timer med store smerter etter en ulykke med elektrisk scooter før ambulansen kom, skriver Drammens Tidende.

Ifølge avisen ringte personer på stedet 113 fire ganger mens de ventet på ambulansen. Mannen hadde blant annet pådratt seg et skulderbrudd.

I etterkant erkjenner Vestre Viken at hendelsen ikke ble håndtert godt nok.

– I etterkant vurderes det at prioriteringen av ressursene skulle ha vært håndtert annerledes. Vi burde ha sendt en ressurs på et tidligere tidspunkt. Videre vurderer vi at vår kommunikasjon ikke var god nok, sier fagsjef for medisin i Klinikk for prehospitale tjenester, Hans-Christian Stoud Platou, til Drammens Tidende.

Helseforetaket opplyser at saken vil bli brukt i forbedringsarbeidet, og at rutinene skal gjennomgås.

Det svenske Ambulansförbundet ber fem regioner styrke sikkerheten for ambulansepersonell ved å bruke vaktselskaper som støtte ved oppdrag med kjent eller forventet risiko for trusler og vold.

Forbundet foreslår på deres Facebookside at særskilt opplærte sikkerhetsteam, ved behov med eskorte, kan følge ambulansebesetninger ved risikofylte oppdrag. Begrunnelsen er blant annet at politiet mange steder har lange utrykningstider og ikke alltid kan bistå raskt nok.

Ambulansförbundet peker også på store forskjeller mellom regionene når det gjelder sikkerhetsutstyr. De viser blant annet til at ambulansepersonell i Region Uppsala har tilgang til skuddsikre vester, ballistiske hjelmer og egen alarm, mens ansatte i naboregionen Gävleborg ifølge forbundet mangler tilsvarende beskyttelse.

Forbundet mener en pågående utredning om bedre informasjonsdeling om risikopasienter ikke er tilstrekkelig alene, og etterlyser også sterkere fysisk beskyttelse av ambulansepersonell.

Kommuneledelsen og kommuneleger advarte før sommeren mot redusert ambulanseberedskap på Nordkyn. Nå viser sommerens hendelser at flere av bekymringene ble reelle, skriver iFinnmark.

Da den eneste ambulansen var opptatt med et annet oppdrag, måtte en barnefar selv kjøre sin fødende samboer til Mehamn, hvor luftambulansen ventet. Barnet ble født ved Hammerfest sykehus rundt én time etter ankomst.

Lebesby kommune opplyser også at frivillige fra brannvesenet måtte rykke ut ved en annen akutt hendelse fordi ambulansen var opptatt. Kommunen opplyser at flere samtidige hendelser i løpet av sommeren har ført til avviksmeldinger til Finnmarkssykehuset og Statsforvalteren.

Ordfører Kristin Johnsen krever nå en grundig evaluering av sommerberedskapen før det tas stilling til framtidige løsninger for ambulansetjenesten på Nordkyn.

Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere saken så lenge den behandles av tilsynsmyndigheten, skriver iFinnmark/Helgelendingen.

En målrettet innsats mot personer som ringer 112 svært ofte har gitt store resultater i Region Nordjylland i Danmark, skriver Beredskabsinfo.

Regionen definerer hyppige innringere som personer som ringer nødnummeret mer enn fem ganger i løpet av seks måneder. I 2025 sto 219 personer for om lag 1.840 nødsamtaler, tilsvarende rundt åtte prosent av alle 112-anrop.

Prosjektet har blant annet omfattet individuelt tilpassede tiltak, samarbeid med fastleger, kommuner og botilbud, samt en felles patrulje med en helsefaglig AMK-visitator og en forebyggende politibetjent.

For seks personer som hadde avsluttet oppfølgingen, ble antallet registrerte henvendelser til AMK redusert fra 434 til 17. For tre personer som ble fulgt opp av den felles patruljen, falt antallet 112-anrop fra 1.834 til 44. Ved AMK-vaktsentralen ble antallet registrerte henvendelser fra de samme tre redusert fra 517 til to.

Evalueringen viser samtidig at innsatsen krever langvarig oppfølging og tett samarbeid mellom helsevesen, politi og kommuner. Regionen peker også på at dagens rammer ikke gir rom for å gjøre ordningen permanent uten nye bevilgninger.

USA: En utrangert amerikansk ambulanse har fått nytt liv som spesialbygd ekspedisjonsbil. Bak ombyggingen står Wess Lewis i Dark Wolf Artisans, som har beholdt mye av den opprinnelige ambulansestrukturen og bygget om bilen til en fullt utstyrt camper.

De tidligere utvendige utstyrsrommene brukes blant annet til verktøy, batteribank og tekniske installasjoner, mens interiøret er bygget om med kjøkken, soveplass og oppbevaring.

Se video:

Frivillige bak den vandrende blodbanken i Alta varsler folkemarkering 26. august i protest mot det de mener kan føre til nedleggelse av ordningen. Det skriver Altaposten.

Ifølge initiativtakerne er årsaken at Helse Nord og Finnmarkssykehuset vurderer å trekke den faglige og administrative støtten som ordningen er avhengig av. Uten denne støtten kan den vandrende blodbanken ikke videreføres.

Den vandrende blodbanken i Alta ble etablert i 2023 og bygger på frivillige blodgivere og lokalt helsepersonell. Ordningen brukes ved akutte, livstruende blødninger.

Benjamin Lucas Pettersen (27) studerte paramedisin og jobbet i ambulansetjenesten ved Universitetssykehuset Nord-Norge da han fikk diagnosen testikkelkreft med spredning til mage og lunge. Det skriver Nordlys.

Etter operasjon og cellegift fullførte han bachelorgraden i paramedisin og er nå autorisert paramedisiner. Denne sommeren jobber han fulltid i ambulansetjenesten.

Pettersen sier sykdomsforløpet har påvirket hvordan han møter pasienter.

– Det er min ambulanse som er sendt ut på oppdrag, men det er denne personen det handler om. De har et stort behov for informasjon og betryggelse uansett hva situasjonen er, sier han til Nordlys.

Tolv personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i juli. Dermed har 55 personer druknet så langt i år, seks flere enn i hele 2025, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk.

Åtte av drukningsulykkene i juli skjedde under bading. Alle de omkomne var menn, og halvparten av badeulykkene rammet personer som var 70 år eller eldre.

– Vi ser det samme mønsteret flere somre på rad: Mange av dem som omkommer under bading, er eldre. Selv med god erfaring kan dagsform, helse og forholdene i vannet påvirke hva man mestrer, sier fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet, Tanja Krangnes.

Redningsselskapet mener den nasjonale handlingsplanen mot drukning må følges opp med tydelig ansvar, finansiering og konkrete tiltak, og understreker at også august er en måned med høy risiko for drukningsulykker.

Reaksjonene fortsetter etter at Færder kommune vedtok å droppe en skrogforlengelse av Veierlandsferga, noe som betyr at ambulanser fortsatt ikke kan fraktes med ferga. Det skriver Tønsbergs Blad.

Fastboende og hytteeiere mener vedtaket svekker beredskapen, og reagerer på at kommunen nylig har innført boplikt på øya samtidig som muligheten for å få en ambulanse over med ferga uteblir.

Flere har tatt til orde for en privat kronerulling for å finansiere skrogforlengelsen. Også næringslivet beskriver store praktiske utfordringer fordi større kjøretøy fortsatt ikke kan benytte ferga.

Fem av de 66 som har fått tilbud om plass på Politihøgskolens nye årsstudium i etterforskning, har utdanningsbakgrunn innen samlegruppen medisin, odontologi, helse- og sosialfag.

Studiet skal gjøre det mulig for personer uten politiutdanning å kvalifisere seg til stillinger som sivile etterforskere i politiet. Totalt søkte 1919 personer, hvorav 1547 oppfylte opptakskravene.

Den største gruppen blant dem som fikk tilbud om studieplass, har bakgrunn fra samfunnsfag og psykologi, med 20 personer. Politihøgskolen opplyser at målet er å styrke politiets etterforskningsarbeid ved å rekruttere personer med kompetanse fra flere fagområder.

Færder kommune skal bruke 18,2 millioner kroner på å oppgradere ferga til Veierland etter krav fra Sjøfartsdirektoratet. Likevel blir det ikke plass til å frakte ambulanse om bord. Det skriver NRK.

For å få plass til en ordinær ambulanse måtte ferga vært forlenget med to meter. Det ville kostet ytterligere 2,5 millioner kroner, men kommunen har sagt nei.

Det vekker reaksjoner blant de fastboende på den bilfrie øya. Velforeningen mener manglende plass til ambulanse svekker beredskapen og vurderer nå en kronerulling for å finansiere forlengelsen.

Ordfører Tom Mello (H) viser til en presset kommuneøkonomi og sier kommunen ikke har råd til den ekstra investeringen. Han mener samtidig at bruk av helikopter kan veie opp for at ambulanser ikke kan fraktes med ferga.

Ifølge NRK har Veierland rundt 85 fastboende, mens øya kan ha opptil 5.000 besøkende på sommerdager.

Kommuneoverlege Berit Grandaunet har sendt en bekymringsmelding til Helse Nord-Trøndelag om ambulansetjenesten og den akutte helseberedskapen i Indre Namdal og Nærøysund. Statsforvalteren i Trøndelag har fått kopi av brevet. Det skriver Namdalsavisa.

Bakgrunnen er at leger flere ganger har måttet håndtere akutte pasienter uten at ambulanse var til stede. I ett tilfelle ble en pasient med mulig hjertestans fraktet til legekontoret i brannbil og observert av lege og sykepleiere i 45 minutter før ambulansen kom.

Grandaunet mener et lite antall ambulanser dekker et stort geografisk område, og advarer om at responstiden kan bli lang når flere ressurser er bundet opp samtidig. Hun frykter også at økonomiske innsparinger i Helse Nord-Trøndelag kan svekke akuttberedskapen ytterligere.

I bekymringsmeldingen etterlyser kommuneoverlegen blant annet risikoanalyser, tydeligere samarbeid mellom kommunene og helseforetaket og avklaringer om ansvar, bemanning og finansiering i den akuttmedisinske beredskapen.

Fungerende fagdirektør Paul Georg Skogen i Helse Nord-Trøndelag bekrefter overfor Namdalsavisa at helseforetaket har mottatt bekymringsmeldingen og opplyser at spørsmålene vil bli besvart etter ferieavviklingen.

Avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Telemark sykehus, Knut Inge B. Skoland, mener ambulansetjenesten trenger en dimensjoneringsforskrift – ikke lovfestede responstider. Det sier han til Rjukan Arbeiderblad.

Skoland viser til at 86,2 prosent av ambulanseoppdragene i grisgrendte områder i Telemark nådde det veiledende målet på 25 minutter i 2025, og sier fylket er «best i Helse Sør-Øst i grisgrendt strøk».

Han er samtidig kritisk til LHLs kampanje for forskriftsfestede responstider. Ifølge Skoland anbefalte en nasjonal utredning i Helsedirektoratet i 2022 at responstider ikke burde forskriftsfestes. Han peker på at ambulansen er ett av flere ledd i den akuttmedisinske kjeden, og at responstidsmålingene ikke tar hensyn til blant annet luftambulanse og legevaktbil som kan være først på stedet.

I stedet mener han Norge bør innføre en dimensjoneringsforskrift, tilsvarende den brannvesenet har, der antall ambulanser bestemmes ut fra blant annet innbyggertall, risikoområder og avstand til sykehus.

– Det jeg mener at vi trenger i Norge er en dimensjoneringsforskrift, lignende det brannvesenet har, sier Skoland til avisen.

Verneombud Terje Holen, som representerer rundt 40 ambulanseansatte i Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll, advarer om at usikkerheten rundt foreslåtte kutt i ambulansetjenesten påvirker både arbeidsmiljøet og beredskapen. Det skriver Tidens Krav.

Holen mener den langvarige usikkerheten stjeler oppmerksomhet fra den faglige jobben, og frykter økt sykefravær, dårligere rekruttering og at erfarne ansatte søker seg bort.

Han peker særlig på forslaget om å fjerne dagambulansen i Kristiansund. Ifølge Holen vil det øke risikoen for samtidighetskonflikter når flere pasienter trenger hjelp samtidig, og føre til at ambulanser fra nabostasjoner må dekke opp.

Verneombudet er også kritisk til planene om enredder-løsninger enkelte steder i fylket. Han mener slike løsninger vil være sårbare og en stor belastning for de ansatte.

– For at vi skal kunne gi trygghet til innbyggerne når de trenger akutt hjelp, må vi først ha trygghet og forutsigbarhet på jobb, sier Holen til Tidens Krav.