Sveits: Flere utrykninger i høyfjellet – færre alvorlig skadde

Elisabet E. Storvoll er ansatt som ny assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet. Hun har doktorgrad i psykologi og har vært i ulike lederstillinger i FHI siden 2011, blant annet som leder for området psykisk og fysisk helse. Storvoll har fungert i stillingen siden 1. januar.

– Jeg gleder meg til å bidra med ledelse av en stadig viktigere kunnskapsinstitusjon, sier Storvoll i pressemeldingen.

FHI-direktør Guri Rørtveit sier hun ser frem til et tett samarbeid. Storvolls forskning har blant annet handlet om alkoholrelaterte skader, ungdoms rusbruk og forebygging.

Et ambulansekjøretøy ombygd fra pave Frans’ tidligere popemobil står fast ved grenseovergangen Rafah til Gaza. Kjøretøyet var utstyrt som en mobil klinikk for barn og skulle gi helsehjelp i områder der sykehus er ødelagt eller overbelastet.

Pave Frans donerte kjøretøyet til Caritas Jerusalem før sin død tidligere i år. Oppdraget var å bringe medisinsk hjelp til barn i Gaza, der den humanitære situasjonen er svært alvorlig. Nesten én million barn mangler tilgang på rent vann, mat og helsetjenester.

Ambulansen har tidligere vært i bruk hos brannvesenet i Japan, og er fullt utstyrt og i god stand. Den ble sendt fra Japan i mars og fraktet sjøveien og over land gjennom Europa. Nå er den stoppet av stengte grenser og byråkratiske hindringer.

– Vi samarbeider med myndighetene, men grensene er stengt, og i mine øyne ser det ikke ut til at det vil endre seg med det første, sier Harout Bedrossian i Caritas Jerusalem til nyhetssiden Aleteia, som omtaler saken med flere medier, inkludert Reuters, The Guardian og The Washington Post.

Caritas sier at han har fremdeles håp om å få kjøretøyet inn i Gaza, men understreker at nødhjelpen i området i økende grad hemmes av militære restriksjoner og tregt arbeid med innreisetillatelser.

To forslag om å stanse nedleggelsen av Ullevål sykehus ble behandlet i Stortinget denne uken. Representantene bak forslagene ønsket å sikre at Ullevål beholdes som sykehustomt og at planene for nye Oslo universitetssykehus revurderes. Begge forslagene ble avvist.

Det ene forslaget ble fremmet av representanter fra Rødt, Senterpartiet, SV, Pasientfokus og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. Det andre kom fra Venstre. Regjeringspartiene og Høyre viste til at byggeprosjektene på Aker og Gaustad er langt framskredne, og at vedtak allerede er gjort.

Flertallet pekte på at det nå er viktig å sikre gjennomføring av nye sykehus i Oslo og understreket at pasientsikkerhet og kapasitet vil bli ivaretatt.

Norge går sammen med Estland, Finland, Litauen, Nederland og Sverige om anskaffelse av nye CV90-stormpanservogner. Etter planen skal Norge anskaffe rundt 80 nye vogner, ifølge Forsvarsdepartementet.

Stormpanservognen CV90 brukes blant annet til å frakte soldater, gi ildstøtte i kamp – og til ambulanseoppdrag. Med felles tekniske spesifikasjoner, kanon og ammunisjon, skal det bli enklere å øve og operere på tvers av landegrensene.

Vognene produseres av svenske BAE Systems Hägglunds AB.

Før sommeren er i gang, får Vestre Viken to nye Helseekspresser og to nye Helsebusser. Geilo Turbusser har vunnet anbudet og skal levere tjenesten i en ny syvårig kontraktsperiode.

De to nye Helseekspressene skal trafikkere strekningene Hallingdal–Ringerike–Oslo og Kongsberg–Drammen–Oslo. Hver ekspress har båreplasser og overvåkningsutstyr i tillegg til sitteplasser til opptil 20 pasienter, og det er alltid to helsearbeidere om bord.

De nye Helsebussene går Geilo–Numedal–Kongsberg–Drammen og Hallingdal–Drammen–Oslo. De er spesialtilpasset med blant annet rullestolheis og ekstra god komfort.

Bussene blir nå registrert som utrykningskjøretøy og kan inngå i beredskapen. I 2024 ble 23 500 sittende pasienter fraktet med tilbudet, i tillegg til bårepasienter.

En ny nasjonal studie skal finne ut om digital hjemmeoppfølging kan gi like god behandling som fysisk oppmøte ved sykehuset. 13 sykehus deltar, og studien ledes fra Ahus.

Målet er å sikre bedre behandling etter utskrivelse ved akutt hjertesvikt. I dag får kun én av fem pasienter optimal oppfølging.

– Vi vil finne ut om vi kan oppnå de samme resultatene som ved fysisk oppfølging, men på en trygg og mer effektiv måte, sier overlege og professor Peder L. Myhre ved Ahus, som leder STRONG@HOME-studien.

Oppfølgingen skjer hjemmefra med videokonsultasjoner og målinger av blodtrykk, puls, vekt og blodprøver. Appen MyDignio brukes til å følge opp pasientene.

– Vi starter raskt med optimal behandling og justerer dosene ukentlig. Det reduserer risikoen for reinnleggelse og død, sier Irene Grundvold, leder for hjertemedisinsk avdeling ved Ahus.

De første resultatene ventes i 2028. Studien har fått 23,5 millioner kroner fra KLINBEFORSK og skal inkludere rundt 450 pasienter, opplyser Akershus universitetssykehus.

Mandag ble det nye akuttsykehuset på Hjelset offisielt åpnet av H.K.H. Kronprins Haakon. Åpningsseremonien, som ble ledet av viseadministrerende direktør Heidi Nilsen, samlet hundrevis av besøkende i Sørhagen mellom de to høyblokkene på det nye sykehuset.

– Å åpne et sykehus i fylket er en sjelden historisk hendelse. Derfor er dette en viktig dag for oss, pasientene og regionen, sa administrerende direktør Olav Lødemel under seremonien.

Barnehager, skoler, korps og mange lokale hadde møtt opp for å feire dagen. Moldekoret og Gjemneskoret bidro med musikalske innslag.

Blant de inviterte gjestene var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statsforvalteren, ledere og tillitsvalgte fra Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge, samt ordførere fra området.

Etter seremonien fikk kronprinsen en omvisning på sykehuset, før det ble lunsj og underholdning i auditoriet for de inviterte. Han avduket også skulpturen «Bjørnen» av Petter Hepsø ved hovedinngangen.

Kronprinsen avsluttet besøket med å reise videre til Kristiansund for å få en orientering om spesialisthelsetjenestetilbudet ved DMS Kristiansund.

33 personer mistet livet på norske veier i årets fem første måneder. Det er fire færre enn i tilsvarende periode i fjor. Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding. I mai var det ni dødsulykker med ti omkomne, en mer enn i mai 2024.

Fire omkommet på MC, to i bil, en i varebil, en på ATV, en til fots og en på sykkel i mai. En undersøkelse gjennomført av Statens vegvesen, viser at 6 av 10 ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i samspill med andre trafikantgrupper.

− Vi må se hverandre og se etter hverandre når vi ferdes på og langs veien, sier Guro Ranes, – Vi har en ambisjon om at ingen skal omkomme eller skades hardt i trafikken, da må alle gjør sitt, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Fem av de 33 drepte er kvinner, og ingen barn er så langt omkommet på veiene. Det er også en stor nedgang i antall drepte i alderen 45-64 år. Til gjengjeld er det flere omkomne i aldersgruppen 25-44 år enn det har vært de siste 10 årene.

Innlandet og Akershus har vært hardest rammet i årets fem første måneder, med henholdsvis åtte og fire omkomne. I Oslo, Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal omkom tre i hvert av fylkene, mens det var to som døde i Buskerud og Vestland. Fylkene Østfold, Vestfold, Agder og Trøndelag hadde ett dødsfall hver.

I fjor døde 87 personer i trafikken i Norge. Det er 23 færre enn året før.

− Det som i stor grad bidrar til nedgangen, er mange færre møteulykker enn vi så i 2023, sier Ranes.

Antall hardt skadde økte svakt i 2024, med 10 flere hardt skadde enn i 2023. Antallet hardt skadde i 2023 var 568. I 2024 ble 578 hardt skadd i trafikken.

− Det var flere hardt skadde i kryssulykker i 2024 enn året før. Dessverre var det også en dobling av antallet hardt skadde ban. Dette er noe vi ser svært alvorlig på, og som vi arbeider med i den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet, fortsetter Ranes i pressemeeldingen.

Norge har det laveste antall omkomne i Europa. 16 drepte per million innbyggere mot Sverige som er nummer to med 20 drepte per million innbyggere.

− Selv om utviklingen har vært positiv for drepte ligger vi langt etter målkurven mot maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, avslutter Guro Ranes.

Styret i Luftambulansetjenesten HF har ansatt Randi Spørck som administrerende direktør. Spørck har vært konstituert i stillingen det siste året og tiltrer fast med umiddelbar virkning.

Spørck er utdannet sykepleier og ambulansefagarbeider, og har i tillegg en MBA og har gjennomført Nasjonalt topplederprogram. Hun har erfaring fra blant annet Helse Nord RHF, Nordlandssykehuset og som viseadministrerende direktør i Finnmarksykehuset. Hun har også deltatt i ekspertutvalg for organiseringen av luftambulansetjenesten og har vært nestleder i styret for Luftambulansetjenesten HF.

– Randi har stort engasjement for den akuttmedisinske beredskapen og bringer med seg verdifull erfaring fra både drift og samfunnsforståelse, sier styreleder Dag Hårstad i en pressemelding.

Spørck sier hun er stolt over tilliten og ser frem til å fortsette samarbeidet med aktørene i tjenesten.

Grethe Vangen fra Herøy fikk ideen etter å ha sett et barn få en «lommevenn» mens hun selv var pasient ved Akershus universitetssykehus i desember. Nå har ambulansetjenesten i Herøy fått 120 hjemmestrikkede bamser til utdeling til barn i vanskelige situasjoner.

Sammen med søsteren og flere venninner strikket og heklet hun bamsene, som nå er overlevert til ambulansetjenesten. – Bamsene vil kunne gi trøst og støtte til mange barn, og det betyr mye for oss å kunne gi noe som skaper trygghet, sier seksjonsleder Helene B. Voldsund ved Ulstein og Herøy ambulanse.

Vangen planlegger å fortsette det gode arbeidet, og neste mål er å bidra til ambulansetjenesten på Jessheim, skriver Vestlandsnytt (ekstern lenke som krever innlogging).

Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet har inngått en ny samarbeidsavtale som skal styrke helseberedskapen i Norge. Målet er å utvikle et felles kompetansemiljø som bidrar til Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeids arbeid med et overordnet konsept og scenarioanalyser.

Begge aktører stiller inntil to årsverk hver, og vil også bidra med fagpersonell ved behov. Ifølge helsedirektør Mariann Hornnes og sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, er helseberedskapen avgjørende i et sikkerhetspolitisk krevende bilde, både nasjonalt og i samarbeid med NATO og Norden.

Særlig trekkes evne til felles evakuering og behandling av mange pasienter fram som sentralt, samt behovet for å styrke sivil-militær situasjonsforståelse og pasientflyt i og utenfor Norge.

I det kuperte og utilgjengelige terrenget i Nord-Ghana kan det ta timer for gravide kvinner å nå nærmeste sykehus. Nå er spesialbygde ambulanse-trisykler i ferd med å revolusjonere akuttberedskapen i landlige strøk.

Det er den ideelle organisasjonen Moving Health som står bak initiativet. Trisyklene er små, manøvrerbare og bygget for å tåle dårlige grusveier, samtidig som de frakter pasienter, helsearbeidere og viktig utstyr. I områder der tradisjonelle ambulanser ikke kommer frem, har dette vært et avgjørende løft.

Mangelen på pålitelig transport har vært en viktig årsak til Ghanas høye mødredødelighet. Ifølge Moving Healths teknologidirektør Isaac Amoah Quansah har de nye kjøretøyene halvert tiden det tar å komme til sykehus. Ambulanse-trisyklene er utviklet i samarbeid med lokale fagfolk, og bygges nå i Ghana for en tidel av prisen til en vanlig ambulanse.

Initiativet startet som et studentprosjekt ved MIT, og dekker i dag over 120 000 mennesker. Moving Health har hittil satt ut over 20 ambulanser i landet og planlegger videre utvidelse. Trisyklene redder ikke bare liv, de skaper også arbeidsplasser og bygger lokal kapasitet, opplyses det fra produsenten.

I et leserinnlegg publisert i Innherred retter tidligere IT-leder ved Sykehuset Levanger, Roald Bergstrøm, skarp kritikk mot journalsystemet Helseplattformen. Han trekker fram ambulanseløsningen Bliksund som et positivt unntak i et ellers lukket og lite fleksibelt system. Bliksund er i bruk ved alle norske sykehus og er i Midt-Norge integrert med Helseplattformen via åpne grensesnitt, noe Bergstrøm mener er slik moderne systemer bør bygges.

Innlegget, som tar utgangspunkt i at Helseplattformen har fått 200 millioner kroner i statlig støtte for å bli mer brukervennlig, stiller spørsmål ved om dette i det hele tatt er mulig. Bergstrøm mener grunnteknologien er utdatert og opprinnelig utviklet for det amerikanske helsevesenet, der målet var å håndtere komplekse forsikringsoppgjør – ikke å støtte klinisk arbeid i Norden.

Han advarer også i leserinnlegget mot overdreven tro på kunstig intelligens som løsning, og peker på at AI-løsninger fra USA ikke nødvendigvis passer norske forhold. «Brukervennlighet må bygges inn fra grunnen av,» skriver han, og konkluderer med at Helse Midt-Norge nå sitter igjen med et system som alle må tilpasse seg i stedet for at systemet tilpasses brukerne.

En 53 år gammel mann er pågrepet etter at en bil kjørte inn i en folkemengde i Liverpool mandag kveld. Politiet mistenker at gjerningspersonen benyttet seg av en ambulanse for å komme forbi sperringer, skriver VG.

Ifølge britisk politi var det satt opp omfattende sperringer i forbindelse med feiringen av Liverpool FCs Premier League-gull. Underveis måtte en ambulanse slippes inn for å yte helsehjelp til en person i folkemengden. Politiet tror den aktuelle bilen fulgte ambulansen inn da sperringene ble åpnet.

Totalt 50 personer er behandlet på sykehus, og 11 er fortsatt innlagt. Alle skal være i stabil tilstand, opplyser politiet.

Antiterrorenheten ble tidlig koblet på etterforskningen, men politiet har senere bekreftet at hendelsen ikke anses som terrorrelatert.

Fentanyl er borte fra et medisinrom på Sykehuset Østfold, melder helseforetaket på deres nettside.

Ved en intern kontroll av narkotiske legemidler ble det oppdaget at Fentanyl mangler fra et medisinrom i sykehuset.

– Sykehuset Østfold ser svært alvorlig på saken og har anmeldt den til politiet. Nå avventer vi politiets etterforskning, sier kommunikasjonsdirektør Ingrid Winsnes Trømborg.

– Alle pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp vil få det. På grunn av etterforskningen vil det bli noen endringer i driften vår, men det er ikke redusert kapasitet i akuttmottaket, opplyser John Conrad Brandsø, klinikkdirektør for medisin.

Kvinnen i 20-årene som fredag ble pågrepet etter en knivstikking ved akuttmottaket på Haugesund sjukehus, er nå varetektsfengslet i fire uker, siktet for drapsforsøk.

Ifølge politiet skal hendelsen ha skjedd i forbindelse med en timeavtale ved sykehuset. Kvinnen knytter seg til hendelsen, men har foreløpig ikke tatt stilling til straffskyld. Hun er ikke ilagt restriksjoner under fengslingen.

Mannen i 60-årene som ble knivstukket, er ansatt ved sykehuset og får fortsatt behandling, skriver Sør-Vest politidistrikt i en pressemelding i helgen. Politiet har gjennomført avhør av både siktede og fornærmede, men vil foreløpig ikke gå i detalj om forklaringene. Det er sikret en kniv som politiet mener ble brukt, og undersøkelser tyder på at kvinnen hadde med seg kniven til sykehuset.

Det opplyses at åstedet er ikke lenger avsperret. Hendelsen skjedde utenfor et samtalerom på sykehuset. Det finnes ikke videoopptak av selve hendelsen.

Siktede har fått oppnevnt advokat Elisabeth Rød som forsvarer. Fornærmede har bistandsadvokat Sverre Hetland, skriver politiet i pressemeldingen.

Det ble fredag meldt om en pågående knivstikking på akuttmottaket ved Haugesund sjukehus. Politiet rykket ut med bevæpnet mannskap og kategoriserte hendelsen som PLIVO – pågående livstruende vold.

Første politipatrulje var på stedet klokken 12.47, fire minutter etter meldingen kom. Politiet kunne tidlig melde at de fikk kontroll på gjerningspersonen.

Haugesunds Avis meder at det har vært stort oppmøte fra nødetatene. Ifølge deres reporter på stedet har fem brannbiler, fire politibiler, en legebil og to ambulanser bistått.

Ambulansepersonell har stått for den akutte behandlingen inne på mottaket.

Ifølge politiet ble en kvinne i 20-årene ble pågrepet etter få minutter. En mann i 60-årene framstår alvorlig skadd, og får behandling på traumemottak.

- Politiet har sperret av åstedet. Det har vært flere vitner til hendelsen og politiet jobber nå med å avhøre disse. Den mistenkte kvinnen er i politiets varetekt. Det er for tidlig å si noe mer om de involverte, og om foranledning eller hendelsesforløp, sier operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i en pressemelding.

Palestinsk Røde Halvmåne advarer om at organisasjonens ambulanseoperasjoner i Gaza kan stanse i løpet av få dager. Grunnet drivstoffmangel er bare en tredel av ambulanseflåten i drift, opplyser president Younis Al-Khatib.

– Det er snakk om dager. Vi er i ferd med å gå tom for drivstoff, sier Al-Khatib.

Flere av ambulansene som går på bensin, er allerede ute av drift. Ifølge Al-Khatib er det kun noen få solcelledrevne ambulanser – levert av FN, som fortsatt er i operativ tjeneste.

Situasjonen forverres av at hjelpeforsyninger, inkludert medisinsk utstyr, i liten grad slipper inn i Gaza. Selv om Israel nylig tillot 100 lastebiler med babymat og medisinsk utstyr å passere grensen, er det langt fra nok til å dekke behovet etter elleve ukers blokade, ifølge palestinske myndigheter.

Al-Khatib advarer om at den begrensede hjelpen som slipper inn, kan føre til farlige situasjoner.

– Jeg ser på dette som en invitasjon til drap. Folk sulter, sier han til Reuters/The Times of Israel.

Han retter også kritikk mot en ny, amerikansk-støttet organisasjon som etter planen skal overta deler av hjelpearbeidet i Gaza fra slutten av mai, med logistikkstyring fra private amerikanske aktører.

Målselv vurderer å bytte legevaktssamarbeid – paramedisiner og Ap-politiker frykter konsekvensene.

Simon Simonsen, paramedisiner og nestleder i Målselv Arbeiderparti, ber kommunen snu i planene om å forlate Bardu interkommunale legevakt (IKL) til fordel for et samarbeid med Senja. Dette gjør han i et debattinnlegg i Folkebladet.

– Dette handler ikke bare om faglige vurderinger på papiret, men om nærhet, lokalkunnskap og konsekvenser for våre mest sårbare innbyggere, skriver Simonsen i i Folkebladet .

Kommunedirektøren har tidligere konkludert med at både Bardu og Senja er medisinsk faglig forsvarlige alternativer. Men Simonsen peker på at legevaktstjenesten ikke bare handler om prosedyrer – det handler om hvordan tjenesten fungerer i praksis.

– For pasienter uten bil, eldre og barn kan økt reisevei eller mindre lokalkunnskap få store konsekvenser i akutte situasjoner, skriver han.

Han advarer også mot ringvirkningene for hele regionen dersom Målselv trekker seg ut av Bardu IKL. Ifølge Simonsen kan det svekke hele samarbeidet og i verste fall føre til enklere legevaktsordninger – uten støttepersonell – eller betydelig lengre reisevei for pasienter, i noen tilfeller til Narvik.

Simonsen viser også til at kommunen tidligere har fjernet nattevakten i hjemmetjenesten, noe Arbeiderpartiet ønsker å reversere.

– I et slikt landskap blir det ekstra viktig at vi ikke gjør nye kutt i trygghet for de svakeste, avslutter han i debattinnlegget.