Ny ambulansestasjon på vei i Sortland - slik blir den

Are Bergsvein Tvinnereim er ansatt som ny klinikkdirektør for Prehospital klinikk i Sykehuset Innlandet. Han tiltrer mandag 6. oktober, melder helseforetaket.

Tvinnereim er lege med spesialisering i anestesiologi. Han har bakgrunn som anestesilege og leder ved Oslo universitetssykehus, og har siden 2021 hatt lederstillinger ved Sykehuset Innlandet, sist som assisterende direktør i divisjon Gjøvik-Lillehammer.

Han etterfølger Geir Kristoffersen, som gikk av med pensjon 1. oktober. Kristoffersen har ledet divisjon Prehospitale tjenester, som nå omdøpes til Prehospital klinikk i forbindelse med omorganiseringen til fagbaserte klinikker fra 2026.

Sykehuset Innlandet endrer da sin struktur fra geografiske divisjoner til klinikker organisert etter fag, som ledd i forberedelsene til nytt sykehusbygg.

Styret i Helse Førde har gitt administrerende direktør Arve Varden grønt lys til å utrede en rekke tiltak for å spare 65 millioner kroner. Ett av de mest inngripende forslagene gjelder de prehospitale tjenestene.

I styrevedtaket heter det at helseforetaket skal vurdere å redusere antallet ambulansestasjoner. Målet er å samle ressursene mer effektivt, men samtidig sikre et forsvarlig ambulansetilbud i regionen.

– Denne planen må iverksettes ut fra hva som er mulig innenfor budsjettet, sier administrerende direktør Arve Varden til Firda i papirutgaven.

Tiltaket er en del av en større plan for perioden 2026–2036, der også endringer i skadepoliklinikker, barseltilbud og psykiatriske tjenester inngår.

Påtalemyndigheten har åpnet etterforskning av arbeidsgiveren etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept under et oppdrag i Harmånger 20. september. Det bekrefter aktor Åse Schoultz til Hudiksvalls Tidning.

Saken etterforskes som arbeidsmiljølovbrudd med mulig «vållande till annans död» (uaktsomt drap gjennom brudd på arbeidsmiljøloven). Ifølge Sveriges Radio er det foreløpig uklart om etterforskningen omfatter hele Region Gävleborg eller kun den aktuelle ambulanseenheten.

Helsedirektoratet advarer mot falske e-poster og SMS-er som utgir seg for å være fra direktoratet. Svindelmeldingene inneholder lenker til sider som forsøker å samle inn sensitiv informasjon og ber mottaker betale en falsk faktura på 1000 kroner.

Direktoratet understreker at de aldri vil be om sensitiv informasjon via e-post eller SMS, og råder folk til å slette meldingene umiddelbart og ikke klikke på lenkene.

Helse Bergen har vedtatt å samlokalisere fem ambulansestasjoner i ett prehospitalt bygg. Vedtaket er en del av den nye planen for de prehospitale tjenestene i perioden 2026–2036, skriver Bergensavisen.

Planen innebærer at stasjonene i sentrum, Åsane, Fana, Godvik og Os erstattes av ett felles bygg, kombinert med beredskapspunkter i bynære områder og forsterkede stasjoner i distriktene. Ifølge Helse Bergen vil løsningen være mest bærekraftig og kostnadseffektiv over tid.

Ordfører i Bjørnafjorden, Terje Søviknes (Frp), er sterkt kritisk til omleggingen, som innebærer at ambulansestasjonen på Moberg blir erstattet med et mindre beredskapspunkt uten overnattingsfasiliteter. Han frykter økte utrykningstider og en svekkelse av dagens blålyssenter på Moberg.

Sykehussjef Eivind Hansen i Helse Bergen understreker at tilbudet på Os skal styrkes, men medgir at innføringen av planen avhenger av økonomiske rammer og derfor kan ta tid.

En hjertesyk pasient kom 5. september ti minutter for sent til PCI-laben i Bodø. Laboratoriet var stengt, og pasienten måtte derfor flys til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø for behandling. Helsetilsynet har varslet at behandlingen ikke var optimal fordi pasienten fikk forlenget tid med blokkert blodåre, skriver Avisa Nordland.

Stortingsrepresentant og leder i Nordland Ap, Mona Nilsen, reagerer sterkt på hendelsen. Hun mener den viser hvor alvorlig situasjonen er for hjertepasienter i Nordland og tar til orde for en uavhengig tredjepart som kan kvalitetssikre fakta i PCI-striden.

– Kartet og kompasset stemmer ikke overens, sier hun til avisen, med henvisning til at Helse Nord og fagmiljøene gir ulike versjoner av virkeligheten.

Uenigheten om PCI-tilbudet i Bodø har skapt stor debatt. Flere pasientsaker er meldt til tilsynsmyndighetene, og Helsetilsynet understreker at alle pasienter med store hjerteinfarkt bør få PCI innen 90 minutter. I dag er PCI-laben i Bodø kun åpen på hverdager mellom klokka 08 og 16. Når pasienter ankommer utenfor åpningstid, blir de fløyet til Tromsø.

Helse Nord anslår at et døgnåpent PCI-tilbud i Bodø vil koste flere hundre millioner kroner i investeringer og mellom 70 og 80 millioner kroner i årlige driftsutgifter. Helseminister Jan Christian Vestre viser til at Helse Nord har sørge-for-ansvaret, men møter krav både fra politikere og pasientorganisasjoner om å sikre et døgnåpent tilbud.

– De sakene vi har sett de siste dagene understreker hvor viktig det er å utvide til døgnkontinuerlig drift. Det er vårt klare mål framover, sier Mona Nilsen til Avisa Nordland.

Helsetilsynet og Statsforvalteren har slått fast at Nordlandssykehuset og Bodø legevakt brøt loven etter at et spedbarn døde i 2024, skriver NRK.

En ambulanse var på plass åtte minutter etter at foreldrene ringte 113. Ambulansepersonellet forsøkte å måle vitale tegn, men fikk ingen verdier. Det tok deretter ytterligere åtte minutter før det ble avklart hvor barnet skulle sendes, etter diskusjon mellom AMK og barnelege. Først etter 31 minutter kjørte ambulansen til sykehuset, der barnet ble erklært dødt.

Tilsynsrapportene peker på alvorlige svikt i kommunikasjon og opplæring. Blant annet ble legevaktlegen aldri varslet, og ansatte i ambulansetjenesten hadde i flere år ytret bekymring over manglende opplæring i behandling av små barn.

NRK melder at Nordlandssykehuset har nå skjerpet rutinene, med mer trening i hjerte- og lungeredning på barn, og bedre kommunikasjon mellom AMK, ambulanse og legevakt.

Etter flere utsettelser og milliardkostnader er Helseplattformen nå i drift ved alle sykehusene i Midt-Norge.

Styret i Helse Midt-Norge RHF fikk torsdag 25. september en full gjennomgang av innføringsprosjektet og veien videre. Innføringen, som har pågått siden 2019, er nå formelt avsluttet som prosjekt – og har holdt seg innenfor de økonomiske rammene.

– Dette er en milepæl for vårt oppdrag om å sørge for gode og trygge helsetjenester for innbyggerne i Midt-Norge, sier administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding.

Prosjektet har hatt en krevende historie. Opprinnelig skulle den nye journalløsningen tas i bruk i løpet av tre og et halvt år, men det endelige innføringsløpet endte først i 2025, to år på overtid. Innføringen har ifølge styresaken vært preget av omfattende tekniske utfordringer, lav brukervennlighet og flere kritiske feilsituasjoner.

Totalt har innføringsprosjektet kostet nær tre milliarder kroner for spesialisthelsetjenesten. I tillegg har det regionale innføringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag en budsjettramme på 522 millioner kroner, som ifølge prognosene blir holdt.

Samtidig er det fremdeles flere restanser i løsningen, blant annet for fastleger og legevakt. I forhandlinger med leverandøren Epic er det blitt enighet om et tilgodehavende på 42 millioner kroner. Pengene skal brukes til å forbedre brukervennligheten og rette opp mangler i systemet.

Helseplattformen er nå i daglig bruk ved ni sykehus, 34 kommuner, to fastlegekontor og to legevakter i Midt-Norge.

– Jeg mener det er grunn til å berømme det betydelige arbeidet som er lagt ned under innføringen fra alle involverte, sier Frich.

Flagging av risikoadresser og farlige pasienter kan gi ambulansepersonell en falsk trygghet, mener Andreas Norling, virksomhetssjef for ambulansen i Region Värmland.

– Risikoene blir ikke mindre av flagging. Det kan være en hjelp på veien, men det kan også gi en falsk trygghet, sier han ifølge Sveriges Radio P4 Värmland.

Vårdförbundets hovedverneombud i regionen, Joakim Törnqvist, ønsker mer samkjøring av registre og journaler for å kunne forberede ambulansepersonell bedre på farlige situasjoner.

Norling mener i stedet at mannskapene selv må være sitt eget verneombud og aktivt forebygge risiko, blant annet ved å ringe pasienter eller pårørende før ankomst, be pasienten møte utenfor eller sikre seg en fluktvei.

Ambulanspersonell i Västra Götalands län har begynt å kjøpe egne skuddsikre vester etter økende trusler og vold mot ansatte, melder Dagens Medicin i Sverige.

– Vi trenger verneutstyr på lik linje med andre yrkesgrupper. Akkurat som bygningsarbeidere bruker hjelm og sele, må vi ha utstyr som beskytter vår sikkerhet, sier Martin Hulldin, styremedlem i Vårdförbundet Västra Götaland, til P4 Göteborg.

En undersøkelse Vårdförbundet har gjort viser at et flertall av ambulansearbeiderne ønsker å ta i bruk beskyttelsesvester i jobben. Region Uppsala var først i landet til å innføre skuddsikre vester i 2024, og Kalmar fulgte etter i april 2025.

Diskusjonen har fått ny aktualitet etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept under en utrykning i Harmånger i Gävleborg lørdag.

Etter drapet på en kvinnelig ambulansearbeider i Nordanstig i helgen sier Sveriges helseminister Elisabet Lann (KD) at regionene må bruke verktøyene som allerede finnes for å beskytte ambulansepersonell.

Ifølge Aftonbladet viser hun til at ambulansepersonell kan gis tilgang til pasientjournaler, men at dette brukes svært sjelden.

– Vi kan ikke bare vente på nye lover. Regionene må bruke de mulighetene som finnes nå, sier Lann til Aftonbladet.

Drapet har aktualisert debatten om såkalt flaggning av adresser eller personer som kan utgjøre en trussel mot ambulansepersonell. Socialstyrelsen er imidlertid skeptisk, og peker på juridiske utfordringer. De anbefaler i stedet økt tilgang til pasientjournaler for å gi bedre grunnlag for risikovurderinger.

Lann utelukker ikke lovendringer framover, men understreker at det viktigste er å styrke sikkerheten for ambulansepersonell umiddelbart.

Helseminister Jan Christian Vestre avviste i Stortinget etablering av en ny ambulansehelikopterbase i Mosjøen, skriver Brønnøysunds Avis.

Bård Ludvig Thorheim (H) har spurt om Vestre ville ta initiativ til en utredning, med bakgrunn i en rapport som viser at dagens base i Brønnøysund har landets høyeste andel kanselleringer på grunn av vær, særlig for oppdrag på indre Helgeland.

Vestre viste i sitt svar til vurderingen fra Helse Nord RHF, som mener kapasiteten i både bakketransport og luftambulanse er robust. Han viste også til at tilgjengeligheten på fartøy i Brønnøysund er høy, og at utnyttelsesgraden er forholdsvis lav.

En ny base i Mosjøen er beregnet å koste om lag 200 millioner kroner i investeringer og 70–80 millioner kroner i årlige driftsutgifter.

– Helse Nord vurderer at det er større behov for prioritering av andre deler av tjenesten, svarte Vestre.

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, sier til Dagsavisen at vold og trusler mot ambulansearbeidere i Norge skjer daglig. Hun mener drapet på en kvinnelig ambulansearbeider i Sverige lørdag like gjerne kunne skjedd her i landet.

Ringlund forteller at trusler med våpen, kvelertak og situasjoner der ambulansearbeidere må flykte fra pasienter, er blitt en del av hverdagen.

– Mens slike hendelser tidligere var månedlige eller ukentlige, skjer de nå daglig, sier hun.

Hun peker på at Norge har 16 AMK-sentraler, men ingen nasjonale retningslinjer for hvordan oppdrag med risiko for vold skal håndteres. Dermed varierer praksis fra sted til sted.

– Vi kan aldri velge bort et oppdrag, og ofte vet vi lite om hva vi møter, sier Ringlund til Dagsavisen.

Hun etterlyser bedre systemer for risikovurdering, samt mer opplæring og øvelse i å håndtere voldssituasjoner.

En mann i 50-årene fra Vennesla må møte i Sør-Rogaland tingrett etter å ha kjørt tett bak en ambulanse under utrykning, skriver Fædrelandsvennen.

Hendelsen skjedde på E39 i Stavanger og Sandnes i januar 2024. Ifølge politiet fulgte mannen ambulansen i opptil 130 km/t over en strekning på 19 kilometer. Han fikk et forelegg på 20.000 kroner for uaktsom kjøring.

Mannen nekter å betale boten. Saken kommer dermed opp for retten torsdag denne uken. Dersom han blir dømt, øker boten til 30.000 kroner.

En pasient døde kort tid etter å ha vært på legevakten i Arendal med brystsmerter, skriver Fædrelandsvennen i papirutgaven. Pasienten ble fraktet dit med ambulanse, men sendt hjem. Kort tid etter fikk vedkommende hjertestans og døde.

Statsforvalteren har åpnet tilsyn for å undersøke om pasienten fikk forsvarlig helsehjelp, og om legevakten har evaluert hendelsen.

I sitt svar til Statsforvalteren beklager fagansvarlig overlege ved legevakten dypt at pasienten ikke ble lagt inn for nærmere undersøkelse. Legevakten opplyser at de vil rette seg etter Statsforvalterens vurdering og krav.

Urd Berntsen, enhetsleder ved forebyggende tjenester i Arendal kommune, sier til avisen at kommunen ikke kan kommentere saken før tilsynet er ferdig.

En ambulanse i utrykning var søndag kveld involvert i en kollisjon med en personbil på Riksvei 80 i Storgaten på Fauske, melder Avisa Nordland.

Politiets operasjonssentral opplyser at ulykken ikke fremstår som alvorlig, men at det er betydelige materielle skader på kjøretøyene. Ett kjørefelt ble stengt og trafikken dirigert forbi stedet.

Politiet foretar avhør for å få klarhet i hendelsesforløpet, skriver avisen.

En kvinnelig ambulansarbeider ble lørdag drept i tjeneste etter et overfall i Nordanstig kommune i Gävleborgs län, melder Aftonbladet og Expressen.

Politiet mottok klokken 11.38 et overfallslarm fra ambulansen. Ifølge politiets pressekontakt Maria Hall ble kvinnen skadet med et vasst gjenstand av en mann på stedet. Hun ble fraktet til sykehus, men døde av skadene.

En mann i 25-årsalderen ble senere funnet i en bolig på stedet og pågrepet, mistenkt for drap.

Ifølge Expressen ble et større område sperret av, og nasjonale innsatsstyrker ble sendt til stedet. Beboere i området ble bedt om å holde seg innendørs under aksjonen.

Et vitne forteller til Expressen at hun først hørte et skrik fra trappehuset og deretter så ambulansarbeideren ligge på bakken. Hun beskriver at hjerte- og lungeredning ble forsøkt på stedet før politiet kom til.

Sveriges helseminister Elisabet Lann skriver i en kommentar til TT at hun følger utviklingen tett:

– Jeg har mottatt den tragiske nyheten om at en person som arbeidet som ambulansepersonell har mistet livet i tjenesten. Mine tanker går først og fremst til pårørende og kolleger.

Regionstyrets leder Patrik Stenvard (M) uttaler til Expressen at hendelsen er sjokkerende:

– Det er en fryktelig hendelse. Vi har fullt fokus på å gi krisestøtte til personalgruppen.

Årsaken til at ambulansen opprinnelig rykket ut til adressen er foreløpig ukjent. Politiet etterforsker saken som drap.

Fra 6. oktober mister legebilen i Skien døgnberedskapen. Sykehuset Telemark har besluttet at bilen kun skal være bemannet fram til klokken 20.00..

– I løpet av det siste året har vi hatt rundt 230 oppdrag etter klokka 20.00. Vår erfaring og dokumenterte behov viser at det er bruk for oss også på natten, sier anestesilege Håvard Djupedal til Telemarksavisa. Han peker på at ambulansepersonell ofte ber om bistand fra legebilen ved kritiske hendelser som krever tiltak de ikke kan utføre alene, som blodtransfusjon, respiratorbehandling eller kunstig koma.

Sykehusdirektør Tom Helge Rønning bekrefter kuttet, og viser til at døgnberedskapen har vært et midlertidig tiltak mens helikopterlandingsplassen i Skien var stengt.

– Når plattformen nå åpner igjen, går vi tilbake til ordinær åpningstid, sier han til Telemarksavisa.

Leger og ambulansearbeidere frykter særlig konsekvensene for Øvre-Telemark, som har lengre avstander til sykehus og er mer avhengig av legebil i døgnberedskap.

Tolv Ap-ordførere i Sogn og Fjordane har sendt et opprop til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. De ber ham gripe inn i prosessen der Helse Førde vurderer omfattende kutt, skriver Fjordenes Tidende.

Blant tiltakene er reduksjon i antall ambulansestasjoner, i tillegg til forslag om å legge ned skadepoliklinikkene i Lærdal og Nordfjord, konsentrere ortopedi- og barseltilbud til Førde og endre psykiatritilbudet i regionen.

Ordførerne mener nedlegging av ambulansestasjoner vil svekke beredskapen og øke reisetiden betydelig for pasienter og pårørende. De frykter også at kutt i tilbudene vil ramme rekruttering og undergrave tilliten til helsetjenestene i distriktene.

– Vår appell til deg er å gripe inn i prosessen, skriver ordførerne i oppropet til Vestre.