Sverige: Politiet skal rykke ut ved hjertestans

Estland planlegger å redusere bemanningen på enkelte ambulanser fra tre til to personer som del av en større reform av ambulansetjenesten. Det estiske forsvaret advarer mot endringen og mener tre personer er minimum ved alvorlige skader og hendelser med mange skadde, skriver ERR, gjengitt av Rīga TV.

Sosialdepartementet begrunner endringen med begrenset tilgang på både personell og penger. Målet er å kunne øke antallet ambulanseenheter uten å øke det samlede antallet helsepersonell.

Lederen for ambulansetjenesten i Tartu, Lauri Kõrgvee, mener samtidig at bemanningen må vurderes i lys av landets kriseberedskap. Han viser blant annet til erfaringene fra Ukraina og at helsepersonell med militære oppgaver kan bli etterspurt av flere deler av beredskapsapparatet samtidig.

Hillsborough County Fire Rescue i Florida skal ta i bruk droner for å levere fullblod til ambulansepersonell på skadested. Ordningen skal gjøre det mulig å starte blodtransfusjon før pasienten kommer til sykehus.

Ifølge JEMS skal dronene kunne levere én enhet fullblod på maksimalt tre og et halvt minutt, med en forventet gjennomsnittlig leveringstid på under tre minutter innenfor områdene som dekkes.

Blodet er beregnet på pasienter med alvorlige blødninger, blant annet etter trafikkulykker, skyting og knivstikking.

Programmet skal i første omgang dekke et område på rundt 180 kvadratkilometer. Dronene skal være stasjonert ved brannstasjoner i Seffner og Riverview, og pilotprosjektet er planlagt satt i drift i oktober.

Præhospitalet i Region Midtjylland innfører invasiv blodtrykksmåling under hjerte-lunge-redning på regionens akutlægebiler. Metoden gjør det mulig å måle blodtrykket mens HLR pågår og tilpasse hjertemassasjen til den enkelte pasient.

Præhospitalet opplyser at metoden allerede er prøvd i et forskningsprosjekt. Blodtrykket måles ved at et kateter med trykkmåler legges i en pulsåre, og målingene gir informasjon om hvorvidt HLR i tilstrekkelig grad driver blodet rundt i kroppen, eller om hjertemassasjen bør justeres.

Ifølge Præhospitalet har metoden i flere tilfeller allerede medvirket til at pasienter er blitt gjenopplivet. I en pressemelding fra Præhospitalet i Region Midtjylland, skriver de at tiltaket implementeres på akutlægebilene gjennom resten av året, med løpende opplæring av leger og legeassistenter.

Leder for Øvelse Nord, Erlend Hagenes, mener fagbevegelsen har kommet for sent i gang med arbeidet med totalberedskap. Han etterlyser særlig bedre forberedelser ute på den enkelte arbeidsplass, skriver Fagbladet.

Hagenes mener ansatte i førstelinjen må være forberedt på situasjoner der en alvorlig krise kan kreve langt større arbeidsinnsats over tid enn under normale forhold.

– Plutselig kan man bli nødt til å jobbe 80-timersuker. Det må man være forberedt på, sier Hagenes til Fagbladet.

Han trekker blant annet fram hvordan barnepass, strøm- og vannforsyning og andre praktiske forhold skal håndteres dersom ansatte må arbeide vesentlig mer under en krise.

– Beredskaps- og sikkerhetssatsingen til fagbevegelsen kan ikke bare være på Youngstorget. Den må ned til den enkelte arbeidsplass, sier Hagenes.

LO avviser at organisasjonen har vært passiv i beredskapsarbeidet. Førstesekretær Ingerid Marie Utvik sier LO og forbundene har arbeidet systematisk med totalberedskap over lang tid, men erkjenner samtidig at politikken må utvikles i takt med en raskt skiftende beredskapssituasjon.

Nesten hver sjette utrykning til mistenkt hjertestans i Region Syddanmark gikk til en pasient som hadde et legedokumentert fravalg av gjenoppliving i sykehusjournalen. Opplysningen var imidlertid ikke tilgjengelig for AMK eller det prehospitale personellet, skriver BeredskabsInfo.

Et nytt dansk studie omfatter 1695 akutte disponeringer til mistenkt hjertestans utenfor sykehus i 2024. Av disse hadde 266 pasienter, 15,7 prosent, et dokumentert fravalg av gjenoppliving.

Forskerne fant ingen signifikant forskjell i hvor mange prehospitale enheter som ble disponert og kom fram, mellom pasienter med og uten dokumentert fravalg.

Årsaken er ifølge studien at et legedokumentert fravalg som ligger i sykehusjournalen, ikke er tilgjengelig for AMK-sentralen eller det prehospitale helsepersonellet. Ved mistanke om hjertestans skal det etter danske regler sendes ambulanse med utrykning og hjerteløpere.

Av de 266 pasientene med dokumentert fravalg var det registrert at 126 hadde valgt dette selv.

Forskerne mener manglende tilgang til opplysningene reiser spørsmål både om pasientens selvbestemmelse, ressursbruk og sikkerheten til prehospitalt personell. De anbefaler at dokumenterte fravalg av gjenoppliving gjøres tilgjengelige for alle helseprofesjonelle, inkludert AMK og øvrig prehospitalt personell.

Studien er publisert i Resuscitation og er gjennomført av forskere fra blant annet Præhospital Syd, Syddansk Universitet og Odense Universitetshospital.

Den nye ambulansestasjonen på Egsjordet i Kristiansand skal være operativ fra 1. desember. Rundt 100 medarbeidere fra ambulanse- og akuttbiltjenesten får arbeidsplass i den nye stasjonen, opplyser Sørlandet sykehus.

Kristiansand ambulansestasjon har siden 1995 holdt til i det som opprinnelig skulle være midlertidige lokaler bak sykehuset. Disse ble revet i forbindelse med byggingen av akuttbygget, og siden mars har ambulansetjenesten holdt til i et tidligere psykiatribygg.

Den nye ambulanseseksjonen er på rundt 1400 kvadratmeter og inngår i et nytt helsebygg på totalt 5200 kvadratmeter. Ambulansene får inn- og utkjøring fra Egsveien.

– De nye lokalene vil gi bedre plass, flere arbeidsplasser, bedre øvingsfasiliteter og gode garasjeforhold for ambulansene. Plasseringen vil også bidra til mer effektiv utrykning, sier avdelingssjef for ambulansetjenesten Martin Hauge.

Bygget skal etter planen overtas 30. november. Prosjektet følger framdriftsplanen og forventes ferdigstilt innenfor vedtatt budsjett.

Styret i Sørlandet sykehus har ansatt Hilde Myhren som ny administrerende direktør. Hun har vært konstituert i stillingen siden mai.

Myhren er lege og spesialist i indremedisin og har doktorgrad i intensivmedisin fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere ledererfaring fra blant annet Oslo universitetssykehus og Helsedirektoratet.

Hun kom til Sørlandet sykehus fra stillingen som administrerende direktør ved Sunnaas sykehus, der hun ble ansatt høsten 2025.

– De månedene jeg har vært ved Sørlandet sykehus har motivert meg til å fortsette å løse de utfordrende, men også spennende oppgavene vi står overfor de neste årene, sier Myhren.

Det var 23 søkere til stillingen, opplyser Sørlandet sykehus.

Innsatsleder Arild Rasmussen i Salten Brann advarer mot å redusere ambulanseberedskapen i Salten. I et debattinnlegg i Avisa Nordland viser han til en hendelse sist helg der brannvesenet, ifølge Rasmussen, måtte transportere en pasient fordi det ikke var tilgjengelige ambulanseressurser.

Hendelsen involverte både brannvesenet, politiet og ambulansetjenesten.

– Likevel endte vi i en situasjon der det ikke var tilgjengelige ambulanseressurser til å transportere pasienten til sykehuset. Løsningen ble at vi måtte bruke en av våre kjøretøy til transport av pasient, skriver Rasmussen.

Rasmussen, som også har bakgrunn fra ambulansetjenesten, mener hendelsen illustrerer risikoen ved de mulige kuttene Nordlandssykehuset vurderer.

Han skriver at brannvesenet stadig oftere opplever at ressursene er strukket, og at terskelen for å sende brannvesenet på helseoppdrag blir lavere når ambulanse- eller andre helseressurser ikke er tilgjengelige.

– Det er en vesentlig forskjell på å bistå en samarbeidspartner og å kompensere for manglende kapasitet i en annen tjeneste, skriver Rasmussen.

Han oppfordrer Nordlandssykehuset til å lytte til ambulansepersonell, legevakter, kommuner, politi og brannvesen før det tas beslutninger om redusert ambulanseberedskap.

Omleggingen av akutt- og døgntilbudet ved sykehuset i Mosjøen gir Helgelandssykehuset en beregnet årlig ekstrakostnad på 14,2 millioner kroner for ambulansetjenesten, skriver Helgelendingen.

Akutt- og døgnfunksjoner er flyttet fra Mosjøen til Mo i Rana og Sandnessjøen. Omstillingen skulle opprinnelig gi en årlig besparelse på 45,8 millioner kroner, men økte kostnader til blant annet ambulanse og pasientreiser reduserer den faktiske innsparingen.

For ambulansetjenesten er den beregnede merkostnaden 1,2 millioner kroner i måneden. Ved utgangen av august var merforbruket kommet opp i 8,8 millioner kroner. I tillegg er økte kostnader til pasientreiser beregnet til fire millioner kroner i året.

Ifølge virksomhetsrapporten opprettholder ambulansetjenesten i Vefsn et høyt og krevende kjørenivå. Bare i august kjørte Mosjøen-ambulansen 17.173 kilometer.

Helgelandssykehuset hadde hittil i år spart 22,4 millioner kroner etter omstillingen. I august var innsparingen tre millioner kroner, mot opprinnelig beregnede 3,8 millioner kroner per måned.

Tallene framgår av virksomhetsrapporten som styret i Helgelandssykehuset skal behandle i dag, onsdag 23. september

Ambulansepersonell i Rochester kan nå gi blodtransfusjon før pasienten kommer til sykehus. Tjenesten er den første av sitt slag i delstaten New York, melder WHAM.

Den prehospitale blodtjenesten startet 14. september og er et samarbeid mellom University of Rochester Medicine, CHS Ambulance og blodbanken ved Strong Memorial Hospital. Blod kan gis både på skadestedet og under transport til sykehus.

Det er også etablert rutiner for å unngå at blod som ikke blir brukt prehospitalt, går til spille. Ambulansetjenesten får blod fra blodbanken og oppbevarer det i omtrent sju dager.

– Hvis det ikke blir brukt i løpet av denne perioden, returneres det til blodbanken, hvor det fortsatt kan brukes før det går ut på dato, forklarer Frank Manzo, operativ leder i CHS Ambulance.

Ambulansetjenesten får deretter blod med lengre gjenværende holdbarhet. Ifølge Manzo har arbeidet med å etablere tjenesten pågått i mer enn ett år.

Forsvarets sanitet (FSAN) og Folkehelseinstituttet (FHI) har inngått en samarbeidsavtale som skal styrke kunnskapsdeling, samhandling og beredskap.

Samarbeidet skal gjelde både i normalsituasjonen og ved krise eller krig. FHI har sentrale roller i den nasjonale CBRN-beredskapen, og partene vil blant annet samarbeide om beredskap mot biologiske helsetrusler, fra naturlige smitteutbrudd til uhell og tilsiktede hendelser.

– Når vi samtidig ikke vet hvilke helsetrusler vi vil møte i fremtiden, er samarbeidet med FHI svært viktig for oss, sier sjef for Forsvarets sanitet, brigader Petter Iversen.

Partene trekker også fram infeksjonsovervåking og evnen til å oppdage og forstå unormale mønstre før de utvikler seg til en krise. Tettere kontakt mellom fagmiljøene skal bidra til å styrke dette arbeidet.

Avtalen legger opp til årlige møter for å identifisere nye samarbeidsområder og ble signert av FHI og Forsvarets sanitet i begynnelsen av september, opplyser Forsvaret.

Jehovas vitner har endret sitt standpunkt til bruk av flere blodprodukter. Det enkelte medlem skal nå selv avgjøre om vedkommende vil motta røde blodceller, hvite blodceller, plasma eller blodplater, opplyser trossamfunnet.

Endringen ble kunngjort av Jehovas vitners styrende råd fredag 18. september og innebærer at avgjørelsen om å motta de fire hovedbestanddelene i blod heretter skal være et individuelt samvittighetsspørsmål.

Standpunktet til transfusjon av fullblod er ikke endret. Jehovas vitner avviser fortsatt transfusjon av fullblod av religiøse grunner.

– Vi anerkjenner at medisinske avgjørelser som involverer blodets bestanddeler, er et samvittighetsspørsmål mellom det enkelte vitne og deres Gud, Jehova, sier Paul Gillies, internasjonal talsmann for Jehovas vitner i en pressemelding.

Trossamfunnet viser til at det tidligere er gjort endringer som har overlatt avgjørelser om enkelte blodfraksjoner og bruk av pasientens eget blod under medisinske inngrep til det enkelte medlem. Den samme vurderingen utvides nå til røde blodceller, hvite blodceller, plasma og blodplater.

Endringen gjelder også blodgivning. Hvert enkelt medlem skal selv avgjøre om vedkommende vil donere blod med formål om at blodets bestanddeler eller fraksjoner skal brukes av andre.

Jehovas vitner understreker samtidig at menighetene ikke skal blande seg inn i slike individuelle avgjørelser.

– Menighetene blander seg ikke inn i personlige avgjørelser som hviler på den enkeltes samvittighet. Vi vil fortsette å respektere og støtte våre trosfellers personlige avgjørelser, fortsetter Gillies i pressemeldingen.

Det finnes ifølge Jehovas vitner over ni millioner medlemmer fordelt på mer enn 200 land. Jehovas vitner oppgir at trossamfunnet har 12.096 aktive forkynnere fordelt på 161 menigheter i Norge.

Planene om å redusere ambulanseberedskapen ved flere mindre ambulansestasjoner i Nordlandssykehuset skaper stor bekymring blant de ansatte, sier Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, til Bladet Vesterålen.

Nordlandssykehuset vurderer blant annet å endre beredskapen for døgnambulansen på Åse i Andøy. Ringlund reagerer på at dette vurderes samtidig som samfunnet ellers er opptatt av å styrke beredskapen.

– Når alle andre er opptatt av å styrke beredskap, sender det dårlige signaler å ta ned ambulanser, sier Ringlund til avisen.

Hun mener redusert beredskap ved én stasjon kan få konsekvenser også andre steder dersom ambulanser må flyttes for å dekke områder hvor beredskapen er redusert. Ringlund kritiserer også informasjonen til de ansatte og sier flere tillitsvalgte har fått kjennskap til prosessen gjennom mediene.

Klinikksjef Arne Johansen ved prehospital klinikk sier vurderingene ikke bare handler om økonomi. Han viser blant annet til høy overtidsbruk og belastning på deler av personellet.

– Lav aktivitet betyr derfor ikke at en ressurs er uten verdi. Samtidig må vi som helseforetak vurdere den samlede beredskapen i hele området og hvordan tilgjengelige ressurser best kan disponeres, sier Johansen.

Han erkjenner at ansatte og tillitsvalgte kunne vært informert tidligere. Det skal gjennomføres ROS-analyser før det tas beslutninger om de aktuelle tiltakene, og lokale tillitsvalgte og verneombud skal delta i arbeidet.

En ambulanse og en personbil kolliderte på Vestvågøy i Nordland lørdag. Fire personer var involvert i møteulykken, melder VG.

De to personene i personbilen ble fraktet til sykehus. Ambulansearbeiderne ble undersøkt av helsepersonell på stedet. Politiet hadde ikke opplysninger om skadegrad.

– Det er en personbil og en ambulanse som har kollidert. Begge bilene har store materielle skader, sier operasjonsleder May Wenche Hansen til VG.

Det var foreløpig uklart om ambulansen var under utrykning da ulykken skjedde, melder avisen.

En beredskapsøvelse med blant annet ambulanse, politi og brannvesen på Jørstadmoen militærleir utenfor Lillehammer gikk over i en reell hendelse da en røykgranat eksploderte i hånden på en ansatt, melder Gudbrandsdølen Dagningen.

Cyberforsvaret og de sivile nødetatene var samlet for å øve på samhandling ved kriser. Scenarioet omfattet eksplosjoner og giftig gass.

Under iscenesettelsen av øvelsen eksploderte en røykgranat uventet mens en ansatt håndterte den.

– Han fikk raskt helsehjelp av medisinsk personell på Jørstadmoen og det går etter forholdene bra. Hendelsen var ubehagelig og krevde rask skylling og rengjøring av øynene, sier øvelsesleder Carl Erik Bjørgemoen ved sanitetsavdelingen i Cyberforsvaret.

Øvelsen ble gjennomført i samarbeid mellom Cyberforsvaret, politi, brannvesen, ambulanse, legevakt og Røde Kors. Forsvaret skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen for at noe lignende skjer igjen.

Nordlandssykehuset vurderer å endre beredskapen for døgnambulansen på Åse i Andøy kommune. Det er foreløpig ikke besluttet hvordan en eventuell endring skal utformes, melder Bladet Vesterålen.

Før en beslutning tas skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse, der kommunen, lokale tillitsvalgte og verneombud inviteres til å delta.

– Det konkrete tiltaket vi utreder er ei mulig justering av beredskapen for døgnbilen på Åse. Derfor er det Andøy kommune vi har dialog med om dette tiltaket. En endring er ikke besluttet, sier klinikksjef Arne Johansen ved prehospital klinikk til Bladet Vesterålen.

I vurderingen skal Nordlandssykehuset blant annet bruke data om aktivitet, beredskapstid, samtidighet og utnyttelsesgrad. Muligheten for å bruke andre ambulanser gjennom aktiv flåtestyring og samhandlingen med legevakt og øvrige akuttmedisinske ressurser skal også vurderes.

På spørsmål om befolkningen fortsatt vil bli nådd innenfor krav til responstid, svarer Johansen at det ikke finnes et absolutt krav om at ambulansen skal være framme innen et bestemt antall minutter i alle oppdrag.

– Responstid er likevel en viktig kvalitetsindikator og vil inngå i vurderingen, sier Johansen.

Dersom ROS-analysen avdekker uakseptabel risiko, opplyser han at Nordlandssykehuset må vurdere risikoreduserende tiltak før en eventuell endring gjennomføres.

Air Ambulance Victoria i Australia har tatt i bruk sju nye håndholdte blodanalyseapparater som kan gi prøvesvar fra noen få dråper blod i løpet av ett til tre minutter, melder Ambulance Victoria.

Fem av apparatene er plassert i ambulansehelikoptre, ett i et ambulansefly og ett i en bil som brukes av MICA flight paramedics.

Apparatene kan blant annet analysere blodgasser, elektrolytter og laktat.

– Tradisjonelt kunne mange viktige blodprøver først tas etter at pasienten kom til sykehus. Disse blodanalyseapparatene gjør avgjørende klinisk informasjon tilgjengelig i løpet av minutter, i stedet for én eller to timer, sier Andy McKenzie, Senior Team Manager i Ambulance Victoria Helicopter Emergency Medical Service.

Ved traumer kan apparatene blant annet måle hemoglobin og hematokrit. Ambulance Victoria opplyser at resultatene, sammen med klinisk undersøkelse og ultralyd på stedet, kan bidra i vurderingen av blant annet indre blødninger og behov for erytrocyttkonsentrat.

Blodgassanalyse brukes også ved respiratorbehandling av pasienter etter RSI for å kunne tilpasse ventilasjonen.

De nye apparatene erstatter eldre utstyr for blodgassanalyse og utvider tilgangen til moderne pasientnær diagnostikk i Air Ambulance Victoria.

Ambulansehelikopteret i Kirkenes er uten bemanning i nær tre døgn denne uken etter at piloten er flyttet til en annen base på grunn av sykdom, melder NRK.

Luftambulansetjenesten HF opplyser at beslutningen om å flytte piloten fra Kirkenes er basert på en helhetsvurdering der blant annet oppdragsvolum og muligheten for å bruke ambulansefly, redningshelikopter og bilbaserte tjenester er vektlagt. Kirkenes har også et begrenset befolkningsgrunnlag sammenlignet med de øvrige 12 ambulansehelikopterbasene.

Medisinsk leder for ambulansehelikopteret i Kirkenes, Thomas Wilson, er bekymret for konsekvensene.

– Det er absolutt en risiko for at liv kan gå tapt her, sier Wilson til NRK.

Legebil og ambulansefly brukes som kompenserende ressurser, og ambulansehelikopteret fra Banak kan bistå. Mandag var imidlertid både Kirkenes- og Banak-helikopteret ute av beredskap samtidig i noen timer.

Kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, sier at ambulansefly kan bruke rundt én time lengre enn helikopter på transport fra Vadsø til Kirkenes.

– Hos en tidskritisk pasient teller hvert eneste minutt, sier Mehmi.

Yorkshire Ambulance Service i England skal gi opplæring i førstehjelp, HLR og bruk av hjertestarter i to lokalsamfunn som er valgt ut på bakgrunn av blant annet helsebehov, betydelige helseforskjeller og høy etterspørsel etter ambulansetjenester.

Prosjektet gjennomføres i Manningham i Bradford og Goldthorpe i Barnsley, melder Yorkshire Ambulance Service.

– Vi jobber med lokalsamfunn som vi ikke har hatt kontakt med tidligere, til tross for at etterspørselen etter tjenestene våre er høy og helseresultatene er blant de dårligste i regionen, sier Lewis Etoria, Senior Community Engagement Manager i Yorkshire Ambulance Service.

Ambulansetjenesten vil også gi deltakerne kompetanse og trygghet til selv å lære opp andre. Prosjektet skal samtidig øke kjennskapen til jobb- og frivillighetsmuligheter i ambulansetjenesten.

Tiltaket finansieres gjennom Yorkshire Ambulance Service Charity og skal blant annet støtte en egen stilling for samfunnskontakt og beredskap i to år.