Midlertidig kutt i ambulansetjenesten i Lødingen

Flere ordførere og varaordførere fra Senterpartiet i Møre og Romsdal går nå hardt ut mot foreslåtte innsparinger i ambulansetjenesten i fylket.

I et leserinnlegg i Romsdals Budstikke advarer lokalpolitikerne om at redusert ambulansekapasitet kan gi lengre responstid, større beredskapshull og økt belastning på kommunale helse- og legevakttjenester.

Politikerne peker særlig på konsekvensene i distriktene, med lange avstander, ferjesamband og krevende værforhold. De mener kutt i Kristiansund vil kunne påvirke beredskapen på Nordmøre, mens endringer i Molde kan få konsekvenser for ytre Romsdal og øyområdene. Redusert kapasitet i Ålesund trekkes også fram som en mulig svekkelse av beredskapen på Sunnmøre.

I innlegget vises det også til at en eventuell enredder-løsning i Geiranger kan binde opp nærmeste ambulanse over lange avstander.

Senterparti-politikerne skriver samtidig at ordninger med førstehjelpsressurser og frivillige ikke kan erstatte ordinær ambulanseberedskap.

– Når ambulansetjenesten blir redusert, blir risiko og ansvar i realiteten flyttet ned til kommunene, uten finansiering, uten tilstrekkelig personell og uten klare juridiske rammer, skriver de.

Innlegget er signert av flere Sp-ordførere og varaordførere i fylket, blant annet fra Haram, Gjemnes, Fjord, Smøla, Tingvoll, Volda, Surnadal og Vanylven.

Rettssaken mellom en tidligere ambulansearbeider og Sykehuset Telemark fortsatte tirsdag i Nedre Telemark tingrett. Der kom det fram at kvinnelige kolleger varslet sykehuset om det de beskrev som upassende atferd og seksuelle undertoner fra den oppsagte ansatte.

Ifølge Telemarksavisa viste sykehusets advokat til varsler fra 2024, der kvinnelige kolleger beskrev blant annet klyping på lår, meldinger med seksuelle undertoner, klemmer og stryking på kinn.

En av kvinnene skal ha forklart at hun opplevde vaktene sammen med mannen som belastende, og beskrev det som å måtte «overleve» vakten. En annen kollega skal ha reagert på meldinger og kommentarer hun oppfattet som upassende.

Den tidligere ambulansearbeideren avviser påstandene.

Under rettssaken viste sykehuset også til flere avvik og tilbakemeldinger gjennom flere år, blant annet knyttet til samarbeid, kommunikasjon og faglige vurderinger i oppdrag.

Sykehuset mener summen av forholdene gjorde at tilliten til den ansatte ble svekket, og at oppsigelsen var nødvendig av hensyn til pasientsikkerheten.

Den oppsagte ambulansearbeideren fastholder på sin side at oppsigelsen bygger på feilaktige opplysninger. Han beskrev samtidig arbeidsmiljøet ved ambulansestasjonen i Skien som preget av mobbing, trakassering og dårlig kultur.

Rettssaken fortsetter onsdag med videre partsforklaring og vitneførsel.

En tidligere ambulansearbeider ved Sykehuset Telemark har saksøkt sykehuset etter å ha blitt sagt opp i 2025. Denne uken møttes partene i Nedre Telemark tingrett.

Ifølge Telemarksavisa mener den tidligere ansatte at oppsigelsen bygger på feilaktige opplysninger og mangelfullt grunnlag. Under rettssaken hevdet mannens advokat at arbeidsmiljøet ved ambulansestasjonen i Skien over tid var preget av trakassering, mobbing og psykisk belastning.

Advokat Geir Jesinsky opplyste i retten at klienten blant annet skal ha opplevd å finne stifter i skoene sine, samt at klær forsvant fra garderobeskap. Det ble også vist til en legeerklæring som beskrev PTSD-lignende symptomer knyttet til arbeidsmiljøet. Sykehuset bestred imidlertid erklæringen, og retten valgte foreløpig å legge den til side.

Sykehuset Telemark avviser at oppsigelsen skyldes forhold ved arbeidsmiljøet. Sykehusets advokater mener saken handler om vedvarende samarbeidsproblemer, konflikter og forhold som skal ha påvirket pasientsikkerheten.

– Det dreier seg om atferd og opptreden som har utviklet seg over flere år, sa advokat Navlofar Anwar under rettsforhandlingene, ifølge avisen.

Sykehuset mener det har vært gjennomført oppfølging og tiltak over tid, men at den ansatte ikke har samarbeidet om dette.

Rettssaken er satt av over fire dager og fortsetter med partsforklaringer og vitneførsel.

Den internasjonale fagmessen RETTmobil International 2026 samlet rundt 30.000 fagbesøkende og cirka 500 utstillere fra 28 land i Fulda i Tyskland tidligere i mai.

Messen regnes som en av Europas største møteplasser for prehospital tjeneste, redningstjeneste og katastrofeberedskap. Årets arrangement hadde blant annet fokus på kunstig intelligens, telemedisin, digital hendelsesledelse og nye løsninger innen sivil beredskap.

Ifølge arrangøren ble det vist fram alt fra nye ambulanser og pasienttransportløsninger til teknologi for telelege, digital dokumentasjon og krisehåndtering. Også robotikk, sambandsteknologi og personlig verneutstyr var blant temaene under messen.

Under arrangementet ble det gjennomført flere større redningsøvelser og fagdemonstrasjoner. Blant annet viste redningsmannskaper fram frigjøring av en person fastklemt i en renovasjonsbil, basert på en reell hendelse fra 2023.

Arrangøren peker samtidig på økende interesse for sivil beredskap og samarbeid mellom nødetater og myndigheter, blant annet som følge av dagens sikkerhetssituasjon i Europa.

Over halvparten av utstillerne skal allerede ha reservert plass til jubileumsmessen i 2027, som blir 25. gang RETTmobil arrangeres.

En motorsyklist i slutten av 40-årene ble stanset av politiet etter å ha fulgt etter en ambulanse under utrykning på E6 gjennom Follo, skriver Østlandets Blad.

Ifølge Oslo politidistrikt ble mannen stoppet ved Bryn senter i Oslo fredag ettermiddag i juni 2024. Politiet opplyser at føreren ga utslag på alkoholpåvirkning.

– Han hang på gjennom hele Follo. Vi fikk fanget ham opp og stanset ham på Bryn, sa oppdragsleder Thomas Khan til avisen.

Mannen ble fremstilt for bevissikring, anmeldt og fikk førerkortet beslaglagt.

Politiet understreker at det er forbudt å følge etter nødetater under utrykning.

– Det forstyrrer ambulansen, og det er de som varsler. De er på et viktig oppdrag, og skal helst ikke bli forstyrret. Og når man i tillegg kjører i påvirket tilstand, er det veldig alvorlig, uttalte Khan.

Ambulansearbeider Gro-Anita Olsen Sætrum mener hun ble møtt med press og skriftlig advarsel etter å ha varslet om det hun beskriver som lovbrudd i ambulansetjenesten i Finnmark. Det kommer fram i en større reportasje fra NRK.

Sætrum, som tidligere har vært verneombud ved Alta ambulansestasjon, forteller til NRK at hun over flere år varslet om brudd på hviletidsregler, arbeidsforhold og forhold hun mente kunne gå utover pasientsikkerheten.

Temaene har også tidligere vært omtalt av Ambulanseforum. I 2023 intervjuet magasinet Sætrum om bekymringer knyttet til beredskap, hviletid og bemanning i Alta, og i 2024 omtalte Ambulanseforum saken etter at hun ble innkalt til møte med arbeidsgiver etter et Facebook-innlegg om forholdene i tjenesten.

I 2023 konkluderte Arbeidstilsynet med at ambulansearbeidere i flere tilfeller hadde fått mindre enn åtte timers sammenhengende hvile, noe tilsynet beskrev som helsefarlig og ikke tillatt.

Bakgrunnen for møtet med ledelsen var et Facebook-innlegg der Sætrum skrev at Finnmarkssykehuset måtte «svare for lovbrudd som blir begått i tjenesten og dekke over sannheten».

Kort tid senere ble hun innkalt til et møte med representanter fra Finnmarkssykehuset. Under møtet gjorde hun et hemmelig lydopptak som NRK senere har fått tilgang til.

I reportasjen beskriver Sætrum møtet som konfronterende og sier hun opplevde det som et avhør. Sykehuset ga henne senere en skriftlig advarsel. Ifølge NRK mente Finnmarkssykehuset at deler av Facebook-innlegget var uprofesjonelt og skadelig for tilliten til arbeidsplassen.

Professor i arbeidsrett Alexander Sønderland Skjønberg sier til NRK at advarselen kan være ulovlig gjengjeldelse dersom Facebook-innlegget regnes som varsling etter arbeidsmiljøloven.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm i Finnmarkssykehuset avviser overfor NRK at sykehuset driver med gjengjeldelse. Han opplyser samtidig at saken til Sætrum skal vurderes på nytt, og at et eksternt selskap er engasjert for å undersøke tidligere varslingssaker ved sykehuset.

LO og Spekter ble tirsdag kveld enige i de sentrale A2-forhandlingene for ansatte i sykehusene. Det betyr nye lønnstillegg for blant annet ambulansepersonell, helsefagarbeidere og paramedisinere.

Ansatte i stillingsgruppe 2 og 3, som blant annet omfatter fagarbeidere og autorisert personell, får et generelt tillegg på 19.000 kroner. Ansatte i stillingsgruppe 4 og 5 får et tillegg på 3,4 prosent.

Alle tillegg gis fra 1. mai.

I tillegg skal det nå gjennomføres lokale forhandlinger ute i helseforetakene, med virkning fra 1. juni.

Partene ble også enige om å sette ned et utvalg som skal se på hvordan relevant fagskoleutdanning kan følges opp med støtte, tilrettelegging og eventuelt justeringer i lønnssystemet.

– Jeg er foreløpig ganske fornøyd, selv om vi ikke fikk det slik jeg håpet vedrørende fagskoleutdanning. Men nå er det B-dels forhandlinger, altså lokale forhandlinger, så vi er ikke ferdig ennå, sier Christin Haslestad i Fagforbundet til Ambulanseforum.

LOs forhandlingsleder Svend Morten Voldsrud sier til Fagbladet at oppgjøret skal sikre reallønnsvekst for medlemmene.

En tidligere ambulansearbeider har saksøkt Sykehuset Telemark etter å ha blitt sagt opp i juli 2025. Rettssaken starter i Nedre Telemark tingrett 19. mai, skriver Telemarksavisa.

Den tidligere ansatte mener oppsigelsen er ugyldig og bygger på feilaktige opplysninger. I sluttinnlegget fra arbeidstakerens advokat heter det at oppsigelsen bygger på «subjektive fortolkninger og tredjepartsberetninger», og at vedkommende ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene.

Sykehuset Telemark avviser dette og mener oppsigelsen er saklig begrunnet. Sykehusets advokat viser til vedvarende samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, alvorlige svikt i faglige vurderinger og manglende etterlevelse av prosedyrer.

Sykehuset hevder også at flere hendelser «har hatt alvorlige konsekvenser eller medført betydelig risiko for pasientsikkerheten».

Det er satt av fire dager til saken, og totalt er 22 vitner innkalt.

Politikere i Bergen og Politiets Fellesforbund ønsker å utrede en samlokalisering av politi, brannvesen og luftambulansetjeneste ved Storavatnet i Loddefjord.

Bakgrunnen er planene om ny brannstasjon i området. Nå foreslås det også å bygge ny politistasjon samme sted, skriver Bergens Tidende.

Forslaget støttes blant annet av politikere fra Arbeiderpartiet, Venstre og MDG.

Målet er å samle flere nødetater under samme tak og samtidig åpne for etablering av både ambulansehelikopter og eventuelt politihelikopter.

– Det handler om potensielt samarbeid mellom etatene. Det gir bedre kapasitet ved hendelser eller kriser, sier bystyrerepresentant Linn Kristin Engø (Ap) til avisen.

Politiets Fellesforbund omtaler løsningen som framtidsrettet og peker på at lignende samarbeid vurderes flere steder på Vestlandet.

Ap fremmer nå forslag i bystyret om å utrede samlokaliseringen, inkludert muligheten for helikopterkapasitet knyttet til området.

Forslaget kommer samtidig som Vest politidistrikt vurderer større endringer i politistrukturen i regionen.

Ambulansförbundet retter kraftig kritikk mot svenske myndigheters tolkning av EUs regler om døgnhvile.

Bakgrunnen er nye arbeidstidsregler som ble innført i Sverige høsten 2023, og som blant annet har ført til endringer i ambulansetjenestens vaktordninger.

Ifølge VK mener forbundssekretær Henrik Johansson at Sveriges Kommuner och Regioner har tolket regelverket altfor strengt.

– Ingen andre gjør denne tolkningen. I våre nordiske naboland og ellers i EU jobber ambulansepersonell som før. Den tolkningen SKR nå gjør er horribel, sier Johansson til Tidningarnas Telegrambyrå.

Ambulansförbundet mener samfunnskritiske tjenester som ambulansetjenesten i praksis kan omfattes av unntak i EU-direktivet, og peker på at mange steder tidligere har brukt døgnvakter.

Ifølge fagforbundet har endringene ført til personalmangel og at ambulanser blir stående.

På Facebook hevder forbundet også at regionene bruker regelverket som begrunnelse for ikke å ansette nok personell, og kritiserer det de omtaler som en «hemlig nämnd» for dispensordninger.

SKR avviser kritikken og mener unntakene i regelverket må tolkes restriktivt. Organisasjonen viser til at Sverige tidligere har fått kritikk knyttet til arbeidstidsordninger og mener dagens praksis bygger på juridiske vurderinger og rettspraksis.

Ambulansförbundet varsler at de ønsker å prøve saken rettslig.

Mens et klart flertall av legene fortsatt er misfornøyde med Helseplattformen, er sykepleierne blitt langt mindre kritiske.

Det skriver Sykepleien med henvisning til Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025.

78 prosent av legene i Helse Midt-Norge oppga at de var misfornøyde med journalsystemet i 2025. I 2023 var tallet 85 prosent.

Blant sykepleierne svarte 30 prosent at de var misfornøyde i 2025, mot 56 prosent i 2023.

Undersøkelsen omfatter 163 leger og 240 sykepleiere i regionen.

Saken kommer før Stortinget skal behandle forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å avvikle Helseplattformen.

Under høringen i helse- og omsorgskomiteen uttrykte legeforeningene fortsatt sterk kritikk av systemet, mens Norsk Sykepleierforbund pekte på både utfordringer og gevinster.

Sykepleierforbundet løftet blant annet fram bedre informasjonsdeling mellom sykehus og kommuner, bedre samhandling og bedre oversikt over pasientforløp.

Legeforeningen mener derimot fortsatt at systemet skaper store belastninger og fungerer dårlig flere steder.

Representanter fra Sosialistisk Venstreparti advarer mot forslag om å erstatte ordinære ambulanser med én-redder-løsninger i deler av Møre og Romsdal.

I et debattinnlegg i Sunnmørsposten skriver fylkesleder Mariann Ulvestad og gruppeleder Marit Aklestad at slike løsninger ikke gir likeverdig beredskap.

De viser til forslag om innsparinger i de prehospitale tjenestene i Helse Møre og Romsdal, der én-redder-modell vurderes flere steder i fylket.

Ifølge SV-politikerne kan én person ikke samtidig vurdere, behandle, overvåke og klargjøre transport av alvorlig syke eller skadde pasienter.

De peker særlig på utfordringer i distrikter med lange avstander, ferjeavhengighet og begrenset tilgang på andre ressurser, og nevner blant annet Geiranger, Harøy og Midsund.

– Tilgjengelighet uten reell kapasitet er en falsk trygghet, skriver de.

Innlegget retter også kritikk mot at ansvar i større grad kan bli skjøvet over på legevakt, kommunehelsetjeneste og pårørende dersom ambulansene ikke er fullt bemannet.

Over tusen pasienter i høyrisikogrupper har ventet mer enn én time på ambulanse i Skottland de siste fem årene.

Tallene er hentet fra en innsynsbegjæring analysert av Scottish Liberal Democrats, omtalt av The Scotsman.

Blant de mest kritisk syke pasientene, kategorisert som «purple», ventet 61 pasienter over én time i perioden 2020 til 2025. 29 av disse ventet mer enn 90 minutter.

I kategorien «red», som også gjelder pasienter med høy risiko, ventet 1512 pasienter over én time, mens 548 ventet mer enn 90 minutter.

Ifølge Scottish Ambulance Service kan lange responstider henge sammen med at pasienter først blir vurdert i en lavere hastegrad og senere oppgradert.

Ambulansetjenesten opplyser at median responstid nasjonalt er seks minutter og 22 sekunder for de mest kritiske oppdragene, og åtte minutter og 58 sekunder for nest høyeste hastegrad.

Saken er løftet inn i valgkampen i Skottland, der responstid og press på helsetjenesten er blant hovedtemaene.

En arbeidsgruppe i Helse Møre og Romsdal vil anbefale å legge ned en dagambulanse i Kristiansund.

Det er de ansatte ved ambulansestasjonen på Løkkemyra som er informert om forslaget, ifølge Tidens Krav.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling opplyser at rapporten fra arbeidsgruppen er ferdigstilt, og at den skal sendes på høring til berørte kommuner.

Bakgrunnen er et krav om å spare 20 millioner kroner i 2026 i de prehospitale tjenestene. Det tilsvarer om lag to døgnambulanser.

Forslaget innebærer at en av tre akuttambulanser i Kristiansund kan bli fjernet. Det gjelder en 12-timers dagambulanse som ble opprettet før åpningen av det nye sykehuset på Hjelset.

Ifølge avisen kan forslaget ha sammenheng med en evaluering fra i fjor høst, der behovet for tre akuttbiler ble vurdert som lavere enn tidligere antatt.

Saken kommer samtidig som helseforetaket er i en krevende økonomisk situasjon, og det er ifølge avisen frykt internt for at tiltaket kan bli gjennomført allerede før sommeren.

Hilde Myhren er konstituert som administrerende direktør ved Sørlandet sykehus frem til en fast leder er på plass. Det vedtok styret i Sørlandet sykehus.

Myhren tiltrer stillingen 11. mai. Hun er i dag administrerende direktør ved Sunnaas sykehus, men går midlertidig inn i lederrollen på Sørlandet.

Bakgrunnen er at tidligere administrerende direktør Nina Mevold gikk av etter styremøtet i mars. I en overgangsperiode har økonomidirektør Torhild Einstabland fungert i rollen.

– Sørlandet sykehus har mange dyktige medarbeidere, men vi er i en situasjon med utfordringer i driften av klinikker og store prosjekter, blant annet nytt akuttbygg på Eg. Styret har derfor valgt å gå eksternt, sier styreleder Herlof Nilssen.

Han opplyser at det er arbeidet gjennom Helse Sør-Øst for å finne en erfaren helseleder til midlertidig å lede foretaket.

– Jeg er veldig glad for at Hilde Myhren og ledelsen ved Sunnaas sykehus trer inn for å avhjelpe Sørlandet sykehus i en periode der vi trenger ekstra kraft, sier Nilssen.

Myhren sier hun har takket ja til oppgaven av hensyn til helsetjenesten.

– Dette er ikke et valg jeg tar lett på. Jeg har sagt ja fordi jeg mener vi som ledere i spesialisthelsetjenesten også har et ansvar for å bidra når foretak trenger ekstra drahjelp, sier hun.

Hun sier hun ser frem til å arbeide sammen med ansatte ved Sørlandet sykehus, blant annet med pasientsikkerhet og tillit til tjenestene.

Myhren tiltrådte som administrerende direktør ved Sunnaas sykehus 1. januar i år, og kom da fra stillingen som divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun er utdannet lege, spesialist i indremedisin og har doktorgrad i intensivmedisin fra Universitetet i Oslo.

To paramedisinere bistod ved en fødsel om bord på et passasjerfly på vei til Portland International Airport i USA.

Hendelsen skjedde på en flyvning med Delta Air Lines fra Atlanta, ifølge The Oregonian.

Kvinnen gikk i fødsel underveis, og kabinpersonalet etterlyste helsepersonell. To paramedisinere, som var passasjerer på flyet, meldte seg og tok ansvar for situasjonen.

Fødselen skjedde kort tid før landing, uten tilgang til fødeutstyr. Ifølge paramedisinerne måtte de improvisere med tilgjengelige hjelpemidler om bord. Blant annet ble skolisser brukt, og en passasjer bidro med et teppe til å ta imot barnet.

– Det var ikke fødeutstyr om bord», opplyser paramedisinerne til avisen.

Barnet ble født like før flyet landet, og både mor og barn beskrives som friske.

Fødsler om bord på fly er sjeldne. Internasjonale oversikter anslår at det totalt har vært litt over 70 slike hendelser siden kommersiell luftfart startet.

Ifølge paramedisinerne var samarbeidet med kabinbesetningen godt, og passasjerene reagerte først etter landing.

– Folk begynte å applaudere, forteller de.

Norge viderefører samarbeidet med EU om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina, og forlenger ordningen ut 2027.

Siden august 2022 har Norge som eneste land hatt faste ukentlige flyvninger for å evakuere pasienter til behandling i Europa. Gjennom nærmere 200 flyoperasjoner er totalt 2850 pasienter evakuert fra Ukraina. Av disse har 512 fått behandling ved norske sykehus.

– Norges innsats med å evakuere sårede er en bærebjelke i den europeiske Medevac-støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ordningen skjer i samarbeid mellom flere aktører, blant annet de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Forsvaret, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Pasientene transporteres først ut av Ukraina til et knutepunkt i Polen, før de flys videre til sykehus i Europa. Mange av pasientene har krigsskader eller kreft, men også andre tilstander behandles.

– Hver enkelt person som kan evakueres og tilbys helsehjelp betyr mye for den enkelte og er viktig i den store sammenhengen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i samme pressemelding.

Borgere i Lemvig og Herning kan nå få antibiotika direkte i blodåren i eget hjem, uten forutgående innleggelse. Tilbudet er en utvidelse av behandlingsmodellen «Flex IV Care» fra Akutafdelingen ved Regionshospitalet Gødstrup.

Behandlingen startes etter vurdering av lege i samarbeid med pasientens fastlege. Spesialutdannede paramedisinere gir de første dosene antibiotika, tar blodprøver og gjør kliniske observasjoner i hjemmet.

Deretter kan behandlingen videreføres av kommunale sykepleiere i samarbeid med sykehus og fastlege, når det vurderes som faglig forsvarlig.

Tilbudet gjelder voksne pasienter med utvalgte infeksjoner, som for eksempel urinveisinfeksjon og lungebetennelse, der behandling hjemme kan erstatte innleggelse.

Ifølge prosjektleder og forskningsansvarlig Gitte Boier Tygesen bygger utvidelsen på gode erfaringer fra Ringkøbing-Skjern kommune.

– Det er et viktig skritt, at tilbuddet nå også blir en mulighet i Lemvig og Herning. Vi gleder oss til å følge erfaringene, sier hun.

Paramedisinerne har en sentral rolle i oppstarten av behandlingen, blant annet ved å etablere intravenøs tilgang og gi de første dosene antibiotika.

Tiltaket er utviklet i samarbeid mellom Akutafdelingen, Præhospitalet, kommunene og allmennleger i Vestjylland.

Ambulansepersonell bør i større grad håndtere akutte oppdrag knyttet til psykisk sykdom, fremfor at politiet rykker ut.

Det skriver psykolog Mette Kvaale Moe i et debattinnlegg i Politiforum.

Hun viser til at flere politidistrikter melder om økning i oppdrag knyttet til psykisk syke personer, samtidig som det er fremmet forslag på Stortinget om at slike oppdrag i større grad bør håndteres av helsevesenet.

Moe stiller spørsmål ved om politibistand alltid er nødvendig i situasjoner der personen er rolig, samarbeider eller selv har bedt om hjelp. Hun viser til at regelverket legger til grunn at politiet først og fremst skal bistå der det er behov for maktbruk eller avverging av fare.

Ifølge henne kan bruk av politi i slike situasjoner oppleves stigmatiserende og lite verdig for pasientene. Hun peker på at ambulanse eller psykiatriske akutteam bør håndtere akutte oppdrag, også ved psykisk krise.

Moe mener ambulansepersonell bør få tilstrekkelig opplæring i akuttpsykiatriske oppdrag, og viser til at ambulanser med psykiatrifaglig kompetanse kan bidra til mer skånsom håndtering og samtidig avlaste politiet.

I dag finnes psykiatriambulanser blant annet i Bergen og Stavanger, og hun peker på at slike tilbud er blitt godt mottatt.