Beruset mann angrep ambulansepersonell

Medisinkofferten Aidency 113KIT skal gjøre det mulig å starte akuttbehandling før helsepersonell er på plass. Men Legeforeningen advarer mot risikoen for feilmedisinering.

Kofferten er utviklet av MedTech-selskapet Aidency i samarbeid med Helse Møre og Romsdal og inneholder reseptbelagte medisiner som kan gis med veiledning fra AMK. Løsningen testes nå i Vestfold og Telemark, blant annet hos Røde Kors og Redningsselskapet.

– Dersom boksen inneholder adrenalin, er dette et medikament med risiko for alvorlige bivirkninger hvis det gis feil, sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, til NRK. Hun understreker at man må være sikker på både diagnose og dosering. Feilmedisinering kan i verste fall føre til hjertestans, hjerneslag eller kraftig blodtrykksøkning.

Aidency 113KIT er CE-merket medisinsk utstyr som plasseres ut på offentlige steder og kan fjernåpnes av AMK-operatør. Kofferten inneholder ikke smertestillende eller narkotiske stoffer, men medisiner som kan være livreddende ved blant annet allergiske reaksjoner, forgiftning eller overdoser.

Overlege Jon Erik Steen-Hansen ved AMK-sentralen i Vestfold og Telemark sier til NRK at det finnes klare prosedyrer for når legemidlene kan brukes. Ved usikkerhet skal det konfereres med lege.

Gründer Trond Lauritsen sier han forstår skepsisen, men viser til omfattende risikovurderinger og samarbeid med helseforetak. Han mener produktet kan bli like vanlig som hjertestartere og peker på at erfaringene så langt viser at systemet ivaretar pasientsikkerheten.

De første koffertene er plassert ut hos blant annet Norsk Sjømat på Stranda og hos samarbeidspartnere som Røde Kors og Redningsselskapet i Vestfold. Målet er å gjøre kofferten like tilgjengelig som hjertestartere. Norge kan bli det første landet i verden som tar i bruk en slik løsning i ordinær drift. Aidency har søkt patent og planlegger lansering internasjonalt.

Styret i Helse Nord skal 20. juni behandle justeringer i årets budsjett, som inkluderer investeringer i Mosjøen og Sandnessjøen i forbindelse med ny funksjonsfordeling i Helgelandssykehuset.

Administrasjonen foreslår å øke investeringsrammen med 21,6 millioner kroner, blant annet til urologi og fjernstyrt CT i Mosjøen. I Sandnessjøen planlegges renovering for 60 millioner kroner i 2024.

Ny ambulansestasjon i Mosjøen er ikke med i årets budsjett, men 35 millioner er satt av i 2026. Budsjettposten på 70 millioner i 2025 til MTU, ambulanser og pensjon er uendret. Samtidig går planene om nybygg og rehabilitering i psykiatrien i Tromsø videre med 125 millioner allerede i år, skriver Brønnøysunds Avis.

Et lite barn døde i en ambulanse på vei til sykehus i januar 2024. Nå konkluderer Statsforvalteren i Vestland med at helsehjelpen barnet fikk var forsvarlig. NRK opplyser at tilsynssaken mot fastlege, legevaktslege og AMK er avsluttet uten kritikk.

Det var natt til 24. januar at politiet fikk melding om at barnet hadde dødd under transport til sykehus. Barnet hadde da vært i kontakt med helsevesenet og var under behandling.

Politiet startet etterforskning og avhørte flere ansatte ved legevakt, sykehus og ambulansetjenesten. En lege ble mistenkt for brudd på helsepersonelloven, men saken ble senere henlagt.

Samtidig åpnet Statsforvalteren tilsynssak for å vurdere om helsehjelpen som ble gitt var faglig forsvarlig. Konklusjonen, som ble kjent i dag, er at det ikke er grunnlag for kritikk mot noen av aktørene.

Helsehjelpen som ble gitt barnet var forsvarlig, skriver Statsforvalteren i vedtaket, ifølge NRK.

Med Statsforvalterens vedtak er både politiets etterforskning og det administrative tilsynet avsluttet.

Planene om å flytte ambulansebåten fra Vega til Tjøtta er lagt bort. Det bekrefter Helgelandssykehuset overfor Brønnøysund Avis som skriver om dette i papiravisen. Årsaken er forsinkelser i byggeprosjektet som skulle gjøre Tjøtta klart som ny base.

– Vi er ikke i mål med lokalene, og Tjøtta er derfor ikke lenger aktuell. Men planene om å endre stasjoneringssted ligger fortsatt fast, sier klinikksjef Jørgen Nilsen.

Ordfører på Vega, Jon Albert Floa, er fornøyd med nyheten.

– Jeg er veldig glad for at Tjøtta er ute av bildet. Det betyr mye for oss. Men vi kjemper fortsatt for å beholde båten på Vega, sier han til avisen.

Helgelandssykehuset vurderer nå andre lokaliteter, men ønsker ikke å si hvor. Det er heller ikke satt noen ny tidsplan

Ansatte i ambulansetjenesten på Sortland må igjen flytte fra midlertidige lokaler. Nå skal det bygges politistasjon der ambulansen har hatt tilhold, men ny permanent løsning er fortsatt ikke på plass.

Ifølge Bladet Vesterålen har ambulansepersonellet jobbet under vanskelige forhold i en brakkerigg med tilhørende plasthall i flere år. Situasjonen beskrives som en ekstra belastning i en allerede krevende arbeidshverdag.

– Dette er en helt unødvendig ekstrabelastning for de ansatte, sier klinikktillitsvalgt Ståle Mikal Skaaden til papirutgaven av avisa.

Sortland kommune har tilbudt tomt på Nortura-eiendommen, men Nordlandssykehuset bruker fortsatt tid på å avgjøre hvor den nye stasjonen skal bygges. De holder fast ved at en ny stasjon skal stå klar i 2026. Styret i Nordlandssykehuset skal møtes 18. juni, og ordfører Grete Ellingsen har sendt e-post med krav om avklaring.

I et stort portrett i Fjuken forteller Geir Morten Bøje om livet som ambulansearbeider, brannmann og frivillig i Røde Kors. Med nesten 20 år i ambulansetjenesten og over 30 år i brannvesenet, er han en viktig del av beredskapen i Lom og Ottadalen, og han er en sentral skikkelse i lokalsamfunnet.

Han beskriver en hverdag med stort ansvar og mange varierte oppdrag, fra rolige transportturer til dramatiske hendelser, ofte med pasienter han kjenner fra før. Det stiller ekstra krav til profesjonalitet, sier han til avisen:

– Når man rykker ut i ei lita bygd, må man alltid opptre med respekt og diskresjon.

Bøje trekker frem det tette samarbeidet med kolleger og andre nødetater som avgjørende, og legger vekt på betydningen av fysisk form, lokalkunnskap og evnen til å møte mennesker i krise med ro og trygghet. I intervjuet snakker han også varmt om samholdet i blålystjenestene og hvorfor han fortsatt brenner for jobben.

Les hele reportasjen hos Fjuken

Grunnsteinen for nye Aker sykehus ble lagt ned tirsdag 11. juni, fjorten måneder etter byggestart. Når sykehuset etter planen åpner i 2032, blir det lokalsykehus for hele Groruddalen og store deler av Oslo øst, med både somatiske og psykiatriske tilbud.

– Nå bygger vi et av landets største akuttsykehus og et nytt hjem for behandling av psykisk helse og avhengighet, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre under markeringen.

Somatikkbygget får 17 etasjer, akuttmottak, helikopterlandingsplass, 459 sengeplasser og egen fødeavdeling. Samtidig blir Aker Nordens største sykehus for psykisk helse og avhengighet. Uteområdene planlegges med lukkede atrier, hager og gode siktlinjer.

Blant talerne var også Oslos ordfører Anne Lindboe, som sa at samlingen av psykisk helse og rusbehandling i moderne bygg sender et signal om prioritering av disse tjenestene.

– Dette er et stort løft for hele psykisk helsefeltet, sa klinikkleder Petter Andreas Ringen. Han trakk særlig fram bedre samarbeid, kortere avstander og høyere kvalitet i pasientbehandlingen som gevinster ved samlokaliseringen.

Et fødesykehus, en akuttklinikk og flere boligbygg i havnebyen Odesa er rammet av et massivt russisk droneangrep natt til tirsdag. Ifølge guvernør Oleg Kiper har angrepet ført til branner og ødeleggelser i sivil infrastruktur, men uten meldinger om drepte eller sårede. Pasienter og ansatte ble evakuert.

Samtidig ble seks bydeler i Kyiv utsatt for ødeleggelser på boliger, kontorbygg og industrilokaler i det som president Volodymyr Zelenskyj omtaler som «et av de største luftangrepene Russland har gjennomført mot hovedstaden», ifølge Reuters.

Det ukrainske luftforsvaret opplyser at Russland sendte 315 droner mot Ukraina i løpet av natten. Bare dagen før ble landet utsatt for det som omtales som det hittil største droneangrepet i krigen, da 479 droner og 20 raketter ble sendt mot ukrainske mål. Av disse skal 460 droner og 12 raketter ha blitt skutt ned, skriver VG.

Ifølge meldinger fra russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld. Dette skal ha ført til at flytrafikken til og fra Moskvas fire store flyplasser ble midlertidig stanset.

Helse Midt-Norge RHF har utnevnt Herlof Nilssen til ny styreleder i Helse Møre og Romsdal HF etter Ingve Theodorsen. Det er klart etter et foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal HF i dag.

I en pressemelding skriver Helse Midt-Norge RHF at Ingve Theodorsen går av som styreleder i Helse Møre og Romsdal HF fra 10. juni 2025 etter å ha vært styreleder i helseforetaket siden mars 2018.

Theodorsens periode som styreleder har vært preget av store oppgaver, omfattende byggeprosjekter og en pandemi.

- Ingve Theodorsen har vært en tydelig og stødig styreleder for Helse Møre og Romsdal gjennom disse årene. Åpningen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal på Hjelset var en verdig avslutning for all innsatsen han har lagt ned for helseforetaket, sier styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Odd Inge Mjøen i pressemeldingen.

Ny styreleder for Helse Møre og Romsdal, Herlof Nilssen, er sivilingeniør og har lang erfaring som leder i spesialisthelsetjenesten. Nilssen var administrerende direktør for Helse Vest RHF fra etableringen i 2001 og frem til 2020. Han har omfattende styreerfaring. Han er tidligere styreleder i Sykehuspartner HF og er i dag styreleder for Sørlandet sykehus HF.

- Helse Møre og Romsdal står overfor både utfordringer og muligheter, og jeg ser frem til å ta fatt på denne oppgaven, sier Nilssen.

Odd Inge Mjøen er glad for at Nilssen har takket ja til vervet som styreleder:

- Herlof Nilssen er en svært erfaren helseleder, og vi er glad for at han har sagt seg villig til påta denne viktige oppgaven for regionen, avslutter Mjøen i pressemeldingen.

Ambulanseforum har tidligere omtalt prosessen der ansvaret for ambulansetjenesten i Asker og Bærum kan bli overført fra Oslo universitetssykehus (OUS) til Vestre Viken. Nå skriver Budstikka at Helse Sør-Øst har utsatt høringsfristen til 23. juni, etter ønske fra kommunene. Styret skal etter planen ta stilling til saken i august.

Ifølge dokumenter fra Helse Sør-Øst ønsker Vestre Viken å overta det operative ansvaret for prehospitale tjenester i Asker og Bærum. Det pekes samtidig på behov for en ny ambulansestasjon i Bærum øst, trolig på Lysaker, med en kostnadsramme på 110 millioner kroner.

Tillitsvalgt Håkon Harstad i Ambulanseforbundet i Delta mener det er ufornuftig å bruke store summer på å bygge opp et system som allerede fungerer godt. Han viser til Vestre Vikens økonomiske utfordringer knyttet til sykehusbyggingen i Drammen, og advarer mot konsekvenser for responstid og eksisterende drift.

– Det er galskap å tro at de skal bruke millioner av kroner på å bygge opp noe som allerede eksisterer og fungerer fint ved OUS, sier Harstad til Budstikka.

I Bærum kommune har hovedutvalget for helse og velferd gått inn for å beholde dagens løsning, og samtidig gi OUS ansvar også for Hurum og Røyken, kjent som alternativ 1.

Se alternativene

Asker kommune skal etter planen behandle saken 17. juni.

Elisabet E. Storvoll er ansatt som ny assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet. Hun har doktorgrad i psykologi og har vært i ulike lederstillinger i FHI siden 2011, blant annet som leder for området psykisk og fysisk helse. Storvoll har fungert i stillingen siden 1. januar.

– Jeg gleder meg til å bidra med ledelse av en stadig viktigere kunnskapsinstitusjon, sier Storvoll i pressemeldingen.

FHI-direktør Guri Rørtveit sier hun ser frem til et tett samarbeid. Storvolls forskning har blant annet handlet om alkoholrelaterte skader, ungdoms rusbruk og forebygging.

Et ambulansekjøretøy ombygd fra pave Frans’ tidligere popemobil står fast ved grenseovergangen Rafah til Gaza. Kjøretøyet var utstyrt som en mobil klinikk for barn og skulle gi helsehjelp i områder der sykehus er ødelagt eller overbelastet.

Pave Frans donerte kjøretøyet til Caritas Jerusalem før sin død tidligere i år. Oppdraget var å bringe medisinsk hjelp til barn i Gaza, der den humanitære situasjonen er svært alvorlig. Nesten én million barn mangler tilgang på rent vann, mat og helsetjenester.

Ambulansen har tidligere vært i bruk hos brannvesenet i Japan, og er fullt utstyrt og i god stand. Den ble sendt fra Japan i mars og fraktet sjøveien og over land gjennom Europa. Nå er den stoppet av stengte grenser og byråkratiske hindringer.

– Vi samarbeider med myndighetene, men grensene er stengt, og i mine øyne ser det ikke ut til at det vil endre seg med det første, sier Harout Bedrossian i Caritas Jerusalem til nyhetssiden Aleteia, som omtaler saken med flere medier, inkludert Reuters, The Guardian og The Washington Post.

Caritas sier at han har fremdeles håp om å få kjøretøyet inn i Gaza, men understreker at nødhjelpen i området i økende grad hemmes av militære restriksjoner og tregt arbeid med innreisetillatelser.

To forslag om å stanse nedleggelsen av Ullevål sykehus ble behandlet i Stortinget denne uken. Representantene bak forslagene ønsket å sikre at Ullevål beholdes som sykehustomt og at planene for nye Oslo universitetssykehus revurderes. Begge forslagene ble avvist.

Det ene forslaget ble fremmet av representanter fra Rødt, Senterpartiet, SV, Pasientfokus og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde. Det andre kom fra Venstre. Regjeringspartiene og Høyre viste til at byggeprosjektene på Aker og Gaustad er langt framskredne, og at vedtak allerede er gjort.

Flertallet pekte på at det nå er viktig å sikre gjennomføring av nye sykehus i Oslo og understreket at pasientsikkerhet og kapasitet vil bli ivaretatt.

Norge går sammen med Estland, Finland, Litauen, Nederland og Sverige om anskaffelse av nye CV90-stormpanservogner. Etter planen skal Norge anskaffe rundt 80 nye vogner, ifølge Forsvarsdepartementet.

Stormpanservognen CV90 brukes blant annet til å frakte soldater, gi ildstøtte i kamp – og til ambulanseoppdrag. Med felles tekniske spesifikasjoner, kanon og ammunisjon, skal det bli enklere å øve og operere på tvers av landegrensene.

Vognene produseres av svenske BAE Systems Hägglunds AB.

Før sommeren er i gang, får Vestre Viken to nye Helseekspresser og to nye Helsebusser. Geilo Turbusser har vunnet anbudet og skal levere tjenesten i en ny syvårig kontraktsperiode.

De to nye Helseekspressene skal trafikkere strekningene Hallingdal–Ringerike–Oslo og Kongsberg–Drammen–Oslo. Hver ekspress har båreplasser og overvåkningsutstyr i tillegg til sitteplasser til opptil 20 pasienter, og det er alltid to helsearbeidere om bord.

De nye Helsebussene går Geilo–Numedal–Kongsberg–Drammen og Hallingdal–Drammen–Oslo. De er spesialtilpasset med blant annet rullestolheis og ekstra god komfort.

Bussene blir nå registrert som utrykningskjøretøy og kan inngå i beredskapen. I 2024 ble 23 500 sittende pasienter fraktet med tilbudet, i tillegg til bårepasienter.

En ny nasjonal studie skal finne ut om digital hjemmeoppfølging kan gi like god behandling som fysisk oppmøte ved sykehuset. 13 sykehus deltar, og studien ledes fra Ahus.

Målet er å sikre bedre behandling etter utskrivelse ved akutt hjertesvikt. I dag får kun én av fem pasienter optimal oppfølging.

– Vi vil finne ut om vi kan oppnå de samme resultatene som ved fysisk oppfølging, men på en trygg og mer effektiv måte, sier overlege og professor Peder L. Myhre ved Ahus, som leder STRONG@HOME-studien.

Oppfølgingen skjer hjemmefra med videokonsultasjoner og målinger av blodtrykk, puls, vekt og blodprøver. Appen MyDignio brukes til å følge opp pasientene.

– Vi starter raskt med optimal behandling og justerer dosene ukentlig. Det reduserer risikoen for reinnleggelse og død, sier Irene Grundvold, leder for hjertemedisinsk avdeling ved Ahus.

De første resultatene ventes i 2028. Studien har fått 23,5 millioner kroner fra KLINBEFORSK og skal inkludere rundt 450 pasienter, opplyser Akershus universitetssykehus.

Mandag ble det nye akuttsykehuset på Hjelset offisielt åpnet av H.K.H. Kronprins Haakon. Åpningsseremonien, som ble ledet av viseadministrerende direktør Heidi Nilsen, samlet hundrevis av besøkende i Sørhagen mellom de to høyblokkene på det nye sykehuset.

– Å åpne et sykehus i fylket er en sjelden historisk hendelse. Derfor er dette en viktig dag for oss, pasientene og regionen, sa administrerende direktør Olav Lødemel under seremonien.

Barnehager, skoler, korps og mange lokale hadde møtt opp for å feire dagen. Moldekoret og Gjemneskoret bidro med musikalske innslag.

Blant de inviterte gjestene var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statsforvalteren, ledere og tillitsvalgte fra Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge, samt ordførere fra området.

Etter seremonien fikk kronprinsen en omvisning på sykehuset, før det ble lunsj og underholdning i auditoriet for de inviterte. Han avduket også skulpturen «Bjørnen» av Petter Hepsø ved hovedinngangen.

Kronprinsen avsluttet besøket med å reise videre til Kristiansund for å få en orientering om spesialisthelsetjenestetilbudet ved DMS Kristiansund.

Antallet redningsoppdrag med helikopter i høyfjellet har økt betydelig de siste ti årene. En ny studie publisert 30. mai 2025 i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine analyserer 3 564 oppdrag over 2 500 meter. Alle oppdragene ble utført av Swiss Air Ambulance (Rega) mellom 2011 og 2021. Forskerne kommer fra Rega, HOCH Helse Øst-Sveits, Universitetssykehuset i Bern og Eurac Research i Sør-Tyrol.

88 prosent av pasientene var lett skadde eller uskadde. Bare rundt 9 prosent hadde alvorlige skader som krevde avansert behandling. Mange oppdrag hadde en forebyggende karakter. Pasienter ble hentet ut før situasjonen forverret seg, for eksempel ved hypotermi, utmattelse eller fare for nye ulykker.

Bruk av heis, alvorlige skader og sommerulykker førte til vesentlig lengre tid på skadested. Pasienter med NACA 6 fikk i snitt 55 minutter på stedet. Til sammenligning var snittet 33 minutter for NACA 4. Heisoppdrag økte behandlingstiden med over 20 minutter i snitt.

Forskerne stiller spørsmål ved ressursbruken når så mange pasienter er lett skadde eller uskadde. De foreslår bedre triagering og styrking av andre redningsressurser, for å sikre at helikopteroppdrag prioriteres til de mest alvorlige tilfellene. Samtidig advares det mot å undervurdere lette skader i vanskelig terreng. Slike situasjoner kan raskt forverres hvis pasienten ikke hentes ut.

33 personer mistet livet på norske veier i årets fem første måneder. Det er fire færre enn i tilsvarende periode i fjor. Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding. I mai var det ni dødsulykker med ti omkomne, en mer enn i mai 2024.

Fire omkommet på MC, to i bil, en i varebil, en på ATV, en til fots og en på sykkel i mai. En undersøkelse gjennomført av Statens vegvesen, viser at 6 av 10 ofte eller av og til opplever utrygge situasjoner i samspill med andre trafikantgrupper.

− Vi må se hverandre og se etter hverandre når vi ferdes på og langs veien, sier Guro Ranes, – Vi har en ambisjon om at ingen skal omkomme eller skades hardt i trafikken, da må alle gjør sitt, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Fem av de 33 drepte er kvinner, og ingen barn er så langt omkommet på veiene. Det er også en stor nedgang i antall drepte i alderen 45-64 år. Til gjengjeld er det flere omkomne i aldersgruppen 25-44 år enn det har vært de siste 10 årene.

Innlandet og Akershus har vært hardest rammet i årets fem første måneder, med henholdsvis åtte og fire omkomne. I Oslo, Telemark, Rogaland og Møre og Romsdal omkom tre i hvert av fylkene, mens det var to som døde i Buskerud og Vestland. Fylkene Østfold, Vestfold, Agder og Trøndelag hadde ett dødsfall hver.

I fjor døde 87 personer i trafikken i Norge. Det er 23 færre enn året før.

− Det som i stor grad bidrar til nedgangen, er mange færre møteulykker enn vi så i 2023, sier Ranes.

Antall hardt skadde økte svakt i 2024, med 10 flere hardt skadde enn i 2023. Antallet hardt skadde i 2023 var 568. I 2024 ble 578 hardt skadd i trafikken.

− Det var flere hardt skadde i kryssulykker i 2024 enn året før. Dessverre var det også en dobling av antallet hardt skadde ban. Dette er noe vi ser svært alvorlig på, og som vi arbeider med i den nye tiltaksplanen for trafikksikkerhet, fortsetter Ranes i pressemeeldingen.

Norge har det laveste antall omkomne i Europa. 16 drepte per million innbyggere mot Sverige som er nummer to med 20 drepte per million innbyggere.

− Selv om utviklingen har vært positiv for drepte ligger vi langt etter målkurven mot maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, avslutter Guro Ranes.