IT-kostnadene i Helse Midt-Norge går ned etter Helseplattformen

Sørlandet sykehus flytter akutt gastro- og traumekirurgi fra Arendal til Kristiansand kommende helg på grunn av kritisk bemanningssituasjon.

Omleggingen gjelder ved Sørlandet sykehus Arendal fra fredag 6. mars klokken 12.00 til mandag 9. mars klokken 08.00. Pasienter med behov for gastrokirurgi eller traumekirurgi vil i denne perioden bli transportert til Sørlandet sykehus Kristiansand.

Ifølge konstituert klinikkdirektør Susanne Hernes dreier det seg erfaringsmessig om rundt 13 pasienter i løpet av en helg.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at endringen også vil påvirke ambulansetjenesten.

– Vi vil måtte sette inn ekstra ambulansekapasitet for å kjøre pasienter fra Østre Agder til Kristiansand, sier hun.

Andre kirurgiske behandlinger ved sykehuset i Arendal skal gå som normalt, opplyses det i en pressemelding fra Sørlandet Sykehus HF. Sykehuset vil etter helgen evaluere situasjonen og vurdere om tiltaket må videreføres.

Stortinget har vedtatt at Forsvaret skal overta som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø.

Overtakelsen er planlagt når kontrakten med dagens sivile operatør utløper, og det tas sikte på at Forsvaret overtar ansvaret i løpet av 2030. Vedtaket følger opp et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om å forberede en slik overgang.

Samtidig har Stortinget vedtatt en tilleggsbevilgning i statsbudsjettet for 2026 på 688 millioner kroner til redningshelikoptertjenesten. Midlene skal blant annet gjøre det mulig å utløse en opsjon på kjøp av nye redningshelikoptre og dekke gjennomføringskostnader.

Stortinget har også gitt Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å pådra staten forpliktelser på inntil 4,177 milliarder kroner for anskaffelse av to nye redningshelikoptre og tiltak knyttet til operatørskiftet.

Et forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe fire nye redningshelikoptre fikk ikke flertall.

Paramedic er blant dem som har en av de mest krevende jobbene i USA, ifølge en ny meningsmåling omtalt av New York Post.

Undersøkelsen, gjennomført blant 2000 yrkesaktive voksne, viser hvilke yrker folk oppfatter som mest fysisk og psykisk krevende. I rangeringen havner paramedic på sjetteplass.

På topp av listen står brannmann, etterfulgt av politi og bygningsarbeidere.

Respondentene peker særlig på tre forhold som gjør jobber krevende: å stå på beina hele dagen (40 prosent), arbeid i alle typer vær (38 prosent) og håndtering av traumatiske eller belastende situasjoner (34 prosent).

Tre av fire mener dessuten at det å stå hele dagen kan få konsekvenser for helsen på lang sikt.

Dette oppfattes som de mest krevende jobbene i USA:

1. Brannmann

2. Politi

3. Bygningsarbeider

4. Gruve- eller oljearbeider

5. Sykepleier

6. Paramedic

7. Landbruks- eller gårdsarbeider

8. Lege

9. Taktekker

10. Helseassistent / omsorgsarbeider

Ifølge undersøkelsen oppgir 57 prosent at den vanskeligste delen av jobben deres noen ganger er hvor mye tid de må stå. Seks av ti sier de har hatt smerter i føttene etter lange arbeidsdager, mens 59 prosent opplever ryggplager.

Undersøkelsen er gjennomført av OnePoll, og publisert i New York Post.

Fire personer mistet livet i drukningsulykker i februar, ifølge nye tall fra Redningsselskapet. Så langt i år har sju personer druknet i Norge.

To av dødsfallene skjedde da to menn i 60-årene gikk gjennom isen under en skøytetur på Aksdalsvannet i Tysvær kommune. De to øvrige ulykkene gjaldt fall fra land. En mann i 50-årene ble funnet omkommet i sjøen i Bergen sentrum etter å ha blitt meldt savnet, og en eldre mann ble funnet død i sjøen på Finnsnes i Senja kommune.

Tall fra Varsom.no viser at det så langt i år er registrert 56 fall gjennom isen i Norge. Dette inkluderer både alvorlige hendelser og tilfeller der personer har reddet seg selv eller blitt reddet av andre.

Redningsselskapet advarer om at overgangen mellom vinter og vår gir skiftende isforhold, og peker på at fall fra land er den vanligste årsaken til drukning i mars.

Ulykkene i februar

Ulykkene i februar skjedde i Rogaland, Vestland og Troms.

Rogaland: To menn i 60-årene omkom etter å ha gått gjennom isen under en skøytetur på Aksdalsvannet i Tysvær kommune.

Vestland: En mann i 50-årene ble funnet omkommet i sjøen i Bergen sentrum etter å ha blitt meldt savnet.

Troms: En eldre mann ble funnet død i sjøen etter å ha blitt meldt savnet på Finnsnes i Senja kommune.

En mann i 45-årene har politianmeldt Region Kalmar län i Sverige for det han mener er ulovlig inntreden i bolig, etter at ambulansepersonell tok seg inn i leiligheten hans og vekket ham. Det skriver Dagens Kalmar.

Ifølge politiet rykket to ambulansearbeidere ut lørdag formiddag etter at kolleger av mannen hadde varslet bekymring for ham. Mannen hevder i anmeldelsen at ambulansepersonellet tok seg inn i leiligheten uten lov og på ukjent måte mens han sov, og at dette var umotivert.

Politiet bekrefter at anmeldelsen gjelder det som i Sverige betegnes som «hemfridsbrott». Det er ikke opplyst hvordan ambulansepersonellet tok seg inn i boligen.

Debatten om samiske veinavn har blusset opp i Porsanger kommune etter at en hytteeier har klaget på navnet Leaibevuonjohka og mener det skaper problemer for blant annet politi og ambulanse. Det skriver NRK.

Klageren hevder at utrykningskjøretøy har kjørt feil, og mener veinavnet bør endres til et norsk navn. Ordfører Jo Inge Hesjevik (H) sier til NRK at kommunen må ta klagene på alvor, og peker på at stedsnavnets hovedoppgave er at folk skal finne fram.

Ambulansetjenesten i området kjenner seg imidlertid ikke igjen i problemstillingen. Konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester, Jan Arne Moen, sier at de ikke har fått meldinger om at ambulanser har problemer med å finne adresser. Han viser til at ambulansene bruker digitale kart og GPS, og får opp adressen direkte på skjerm.

Saken inngår i en bredere debatt om språk og stedsnavn i den trespråklige kommunen.

Ambulansetjenesten mangler både beskyttelsesutstyr og tilstrekkelig opplæring for å operere i væpnet konflikt. Det skriver ambulansesykepleier Torbjörn Lindau i et debattinnlegg i det svenske fagbladet Vårdfokus.

Lindau mener svensk totalforsvar legger til grunn at hele samfunnet skal fungere i krise og krig, men at ambulansetjenesten i praksis behandles som en fredstidsfunksjon. Han viser til erfaringer fra krigen i Ukraina, og skriver at moderne konflikt innebærer en flytende frontlinje der også helsepersonell opererer i høyrisikoområder.

Ifølge Lindau mangler ambulansetjenesten i de fleste svenske regioner grunnleggende beskyttelsesutstyr som kroppspanser og ballistiske hjelmer. Han peker også på at opplæringen i stor grad er tilpasset fredstidsulykker, og i liten grad omfatter taktisk sanitet, arbeid under beskytning og samvirke med militære styrker. Han mener det er urimelig å forvente at ambulansetjenesten skal fungere i væpnet konflikt uten riktig utstyr og kompetanse.

Bilder og videoer av beboere ved et sykehjem i Kristiansand er spredt i sosiale medier. Ifølge NRK viser materialet beboere i det kommunen omtaler som «uverdige situasjoner». I ett av tilfellene skal en ansatt ha tatt bilde av en beboer som ble håndtert av ambulanse.

Kommunalsjef Anne Sofie Hellebø i Kristiansand kommune sier til NRK at det er snakk om klare brudd på lover, reglement og yrkesetiske retningslinjer. Videoene skal blant annet vise beboere som fremstår forvirret, og minst én beboer uten bukse og i bleie. Den ansatte har opplyst at telefonen skal ha blitt utsatt for dataangrep, og er nå sykmeldt. Det opprettes også personalsak.

Agder politidistrikt bekrefter at anmeldelse er mottatt og at saken vil bli etterforsket. Pasientombudet i Agder sier til NRK at hendelsen viser manglende forståelse for taushetsplikt og regler om samtykke til fotografering.

RS Sjøredningsskolen har inngått avtale om kjøp av HUET-simulator for trening på evakuering fra havarerte helikoptre under vann. Leveransen er planlagt sommeren 2026.

Simulatoren skal brukes i sikkerhets- og beredskapstrening for blant annet helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer. Ifølge skolen vil den være kompatibel med flere helikoptertyper og gi mer realistiske treningsforhold.

Investeringen omtales som et strategisk løft for skolens utdanningskapasitet og skal styrke sikkerhets- og beredskapstreningen for sjøfolk, offshorearbeidere og helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer.

St. Olavs hospital klatrer 71 plasser på Newsweeks liste over verdens beste sykehus og går fra 133. til 62. plass. Det gjør sykehuset til det høyest rangerte i Norge i 2026-utgaven av rangeringen.

Listen, World’s Best Hospitals 2026, utarbeides av Newsweek i samarbeid med analyseselskapet Statista. Ifølge Newsweek er over 2500 sykehus i 32 land vurdert. Rangeringen bygger på fire datakilder: Anbefalinger fra medisinske eksperter, kvalitetsindikatorer for sykehus, eksisterende data om pasienterfaringer og en egen undersøkelse om bruk av pasientrapporterte resultatmål (PROMs).

I årets metode gis det økt vekt til kvalitetsmålinger og pasientrapporterte resultater. PROMs beskrives som standardiserte spørreskjemaer der pasienter selv vurderer funksjon, helse og livskvalitet etter behandling.

Blant de norske sykehusene følger Oslo universitetssykehus på 70. plass, Haukeland universitetssjukehus på 136. plass, Universitetssykehuset i Nord-Norge på 161. plass og Stavanger universitetssjukehus på 181. plass. Mayo Clinic topper listen internasjonalt.

Se hele listen (ekstern lenke)

Leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, advarer mot å bemanne politiets operasjonssentraler med personell uten politifaglig bakgrunn, og viser til AMK som eksempel på en tjeneste der slik praksis ikke ville blitt akseptert.

I en kronikk i Politiforum skriver Skatvold at beslutninger i nødmeldesentraler ofte handler om liv og død, og at faglig forankring og operativ erfaring derfor må være en forutsetning. Hun mener ingen ville akseptert at AMK-sentraler ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning, og bruker dette som sammenligning i debatten om bemanningskrise og kompetanse i politiet.

Ifølge Skatvold har politiet i dag for få politiutdannede til å bemanne operasjonssentralene, og advarer mot å tilpasse oppgaver til den kompetansen som er tilgjengelig. Hun mener utviklingen skjer samtidig som beredskapsbehovet øker i det hun omtaler som totalforsvarsåret 2026.

Norske Redningshunder markerer i dag sitt 70-årsjubileum. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1956 på Finse under navnet Foreningen Norske Lavinehunder.

Siden oppstarten har arbeidet utviklet seg fra lavineberedskap til også å omfatte ettersøkning og urban søk- og redning (USAR). I dag har organisasjonen flest godkjente ekvipasjer innen ettersøkning.

Jubileet markeres blant annet med en film som løfter fram historien fra lavinehunden Heidi, hjelpekorpsmannen Kaare Skalstad og miljøet som grunnla foreningen, til dagens beredskap med hunder og mannskaper over hele landet. Filmen er en hyllest til hundeførere, instruktører, operative ledere og øvrige frivillige som gjennom 70 år har stilt opp for mennesker i nød.

Nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset i Mosjøen høsten 2025 ble blant annet begrunnet med behov for robuste fagmiljøer og en forventet økonomisk effekt. Omleggingen innebar at pasienter i større grad må transporteres til Mo i Rana og Sandnessjøen, samtidig som ambulansetjenesten og prehospitale tiltak skulle styrkes.

I et skriftlig svar til Stortinget opplyser helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at den økonomiske effekten av endringene så langt ligger om lag i tråd med beregningene. Det var tidligere anslått en forventet årseffekt på 45,8 mill. kroner. Ifølge rapportering til styret i Helgelandssykehuset utgjorde resultateffekten 3,6 mill. kroner i oktober, 3,8 mill. kroner i november og 3 mill. kroner i desember 2025.

Statsråden viser til at det per nå ikke foreligger indikasjoner på vesentlige avvik fra de økonomiske forutsetningene. Helse Nord opplyser samtidig at økte kostnader i prehospital klinikk er inkludert i den samlede effekten av omleggingen.

Etableringen av intermediærpost i Mosjøen er imidlertid ikke tatt med i de oppgitte beregningene.

Ambulanseforum har den siste tiden omtalt flere sider ved situasjonen etter omleggingen, blant annet økt belastning på ambulansetjenesten, lengre transporter og utfordringer knyttet til fasiliteter og arbeidsforhold ved ambulansestasjonen i Mosjøen. Helse Nord har bedt om en evaluering av pasientforløp og pasientsikkerhet høsten 2026.

Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune har signert kontrakt med Veidekke om bygging av nytt akuttbygg og helsehus på Eg i Kristiansand. Kontrakten har en verdi på 1,644 milliarder kroner, og byggearbeidet starter umiddelbart.

Totalrammen for prosjektet er på 2,503 milliarder kroner. Nybygget skal samle flere av sykehusets og kommunens akuttfunksjoner under samme tak og gi et mer samordnet tilbud til pasienter og ansatte. Bygget skal blant annet romme akuttmottak, intensiv, operasjonsstuer og nyfødtintensiv, samt landingsplass for redningshelikopter på taket. Helsehuset skal blant annet inneholde legevakt, øyeblikkelig hjelp døgntilbud og korttidsplasser.

Ifølge Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune skal samarbeidet omfatte både drift, utstyr, teknologi og kompetansedeling. Målet er at pasientene skal oppleve bedre sammenheng i tjenestene og tryggere overganger mellom sykehus og kommune.

Nybygget er planlagt ferdigstilt i mai 2029, med ombyggingsarealer klare senere samme år. Om lag 500 ansatte fra sykehuset og rundt 100 fra kommunale tjenester skal få arbeidsplass i de nye byggene. På det meste vil 200 til 250 personer være i arbeid på byggeplassen samtidig.

Paramedisinstudenter ved OsloMet oppnådde sterke resultater da de for første gang tok samme nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi som sykepleierstudentene.

Av 62 studenter som møtte til eksamen fikk 22 karakteren A og like mange fikk B. Kun én student strøk. Til sammenligning var den nasjonale strykprosenten for sykepleierstudentene 27, skriver Sykepleien.

Undervisere ved paramedisinutdanningen ved OsloMet opplyser til fagmagasinet at studentene er motiverte og legger ned betydelig innsats gjennom semesteret. De viser også til at mindre studentgrupper gir bedre mulighet for tett oppfølging, og at studiet bruker jevnlige tester og fokusoppgaver for å følge progresjonen og justere undervisningen underveis.

Studentene har blant annet hatt «passeringsprøver» for å avdekke utfordringer tidlig, og arbeidet med oppgaver som knytter teori til praksisnære pasientsituasjoner. Opptak til studiet krever gode karakterer og bestått fysisk opptaksprøve.

Bachelorutdanningen i paramedisin ved OsloMet ble etablert i 2014. Dette er første gang studentene ved studiet har gjennomført samme nasjonale deleksamen som sykepleierstudentene.

En tidligere lærling i ambulansetjenesten forteller til Tønsbergs Blad at vedkommende ikke følte seg ivaretatt i opplæringsperioden og til slutt sluttet. Lærlingen, som er anonymisert i avisen, opplyser at vedkommende startet med stor motivasjon, men etter hvert opplevde et arbeidsmiljø preget av lite veiledning og manglende inkludering.

Ifølge avisen beskriver lærlingen at tonen fra veileder ble mer kritisk over tid, og at tryggheten forsvant. Vedkommende forteller at det etter hvert førte til usikkerhet, søvnproblemer og sykemelding. Under et møte med arbeidsgiver ble det foreslått å skrive under på oppsigelse etter at lærlingen selv nevnte at vedkommende hadde vurdert å slutte.

Lærlingen sier til avisen at hensikten med å stå fram er å belyse et systemproblem, og at lærlinger i et presset yrke er avhengige av tydelig veiledning og støtte for å kunne lære.

Avdelingssjef Christoffer Strandly og klinikksjef Else-Marie Ringvold ved Sykehuset i Vestfold sier til Tønsbergs Blad at det er leit at vedkommende har hatt denne opplevelsen, og at de mener det finnes flere sider ved saken enn det som kommer fram. De ønsker ikke en offentlig dialog i avisen, men sier de gjerne tar en samtale med den tidligere lærlingen for å finne ut hva som har skjedd og om noe kunne vært gjort annerledes.

Alexander M. Grande fra Voss er i ferd med å bytte karriere etter flere år som ambulansearbeider. Til sommeren er han ferdig utdannet toller, skriver avisa Hordaland.

35-åringen tok fagbrev som ambulansearbeider i 2016 etter å ha vært lærling i to år. Han har arbeidet i ambulansetjenesten i Bergen, men har også hatt tre opphold i Florida der han jobbet som servitør i Disney World. I 2023 startet han på bachelorstudiet Toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger.

Grande sier til avisen at ønsket om nye utfordringer og inspirasjon fra venner i Tolletaten bidro til karrierevalget. Han trekker også fram likheter mellom ambulanseyrket og tollarbeid, blant annet arbeid for å bidra til samfunnet og behovet for god kommunikasjon med mennesker i ulike situasjoner.

Når utdanningen er fullført, ønsker han å få fast jobb i Tolletaten, helst på Vestlandet.

Fødende i Alta skal likevel få tilbud om å føde lokalt i sommer. Det opplyser Finnmarkssykehuset i en pressemelding.

– Vi har spesielt merket oss at vårt opprinnelige forslag har skapt uro og usikkerhet blant de som har termin i sommermånedene. Derfor har vi kommet frem til at de fortsatt skal få mulighet til å føde i Alta. Det løser vi ved å sette inn ekstra personell, sier administrerende direktør Ole Hope.

I forrige uke la Finnmarkssykehuset fram et forslag om at jordmødre ved fødestuen i Alta skulle jobbe noen uker ved fødeenheten i Hammerfest for å øke kompetansen. Forslaget innebar at rundt ti planlagte fødsler i den aktuelle perioden skulle overføres til Hammerfest, mens svangerskapskontroller og annen oppfølging skulle gå som normalt i Alta.

Ifølge foretaket har klinikkledelsen i Alta nå kommet opp med en løsning som sikrer at alle fødsler kan gjennomføres som planlagt i Alta. Samtidig skal jordmødrene få gjennomført kompetansehevende tiltak i tråd med nasjonale retningslinjer.

– Målet med dette forslaget er å styrke kompetansen i fødetilbudet i Finnmark. Det er viktig at våre dyktige jordmødre i Alta får erfaring med flere og mer kompliserte fødsler, sier Hope.

Det reviderte forslaget skal behandles videre med involvering av tillitsvalgte og verneombud før endelig drøfting på foretaksnivå.

Ifølge Finnmarkssykehuset fødes det årlig rundt 690 barn i fylket, hvorav cirka 390 i Hammerfest og 70 i Alta. Om lag 200 fødende fra altaregionen føder hvert år i Hammerfest.

Drammen sykehus har gått i gul beredskap etter vedvarende problemer med telefoniløsningen ved sykehuset. Ifølge Drammens Tidende ble problemene oppdaget onsdag kveld og var fortsatt ikke løst fredag morgen.

– Det betyr at vi kan gjennomføre omdisponeringer eller kalle ut ekstra ressurser i et begrenset omfang, sier kommunikasjonssjef i Vestre Viken, Hege Frostad Dahle, til avisen.

Også ledelsen og teknologiavdelingen i Vestre Viken har gått i gul beredskap, mens øvrige sykehus i helseforetaket er satt i grønn beredskap for å kunne bistå. Det kan innebære at andre sykehus må ta imot pasienter som ellers ville blitt behandlet i Drammen.

Telefonproblemene påvirker både innkommende henvendelser fra pasienter og intern kommunikasjon mellom ansatte. Sykehuset har innført nødrutiner og oppfordrer pasienter til å ringe via sentralbordet i Vestre Viken for å bli satt over til riktig avdeling. Situasjonen kan vare gjennom helgen.