Barn designer ambulanser – med reinsdyr og rev på panseret

En ambulanse var natt til torsdag involvert i en viltpåkjørsel ved Kreklingan i Nærøysund, skriver Namdalsavisa. Ingen personer ble skadet, og viltnemnda ble varslet, opplyser operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt, Trond Volden, til avisen.

Senere på natten ble et rådyr også påkjørt på fylkesveg 17 i Namdalseid. Heller ikke her ble noen personer skadet, ifølge politiet.

Når helsepersonell mister autorisasjonen, er Helsepersonellnemnda siste klageinstans. Rundt 16 prosent får medhold, ifølge tall som Fagbladet har omtalt.

Fagkoordinator Rune Tjøsvoll i nemnda forklarer at det ofte kommer nye opplysninger etter at Helsetilsynet har behandlet saken.

– Den vanligste årsaken til at vedtak blir endret, er nettopp at det kommer fram nye fakta, sier han til Fagbladet.

Nemnda kan også legge vekt på informasjon fra politiet i saker som gjelder for eksempel overgrep eller rus. De ser på hele tidslinjen, også opplysninger som er kommet til etter tilsynets avgjørelse.

– Den vanligste «gravejobben» er at parten får legge fram nye opplysninger, sier Tjøsvoll.

Helsepersonellnemnda består av jurister, leger, sykepleiere og brukerrepresentanter, og fungerer som et uavhengig klageorgan. Vanligvis behandles sakene skriftlig, men sekretariatet kan ha dialog med helsepersonell på telefon eller video.

Ifølge Fagbladet har saksbehandlingstiden de siste årene gått ned fra over ett år til rundt seks–sju måneder. Nemnda har kontor i Bergen og håndterer klager fra hele landet.

Helgelandssykehuset har avlyst anbudet for bygging av en ny ambulansestasjon ved sykehuset i Mosjøen. Totalt ni entreprenører, hvorav to lokale, leverte tilbud før sykehuset valgte å stoppe prosessen. Det skriver Helgelendingen.

Bakgrunnen er både kostnadsnivået og at Vefsn kommune avslo rammesøknaden for bygget. Klagen er nå til behandling hos Statsforvalteren i Nordland. Den planlagte stasjonen skulle inneholde garasjer, garderober og fasiliteter for ambulansepersonell, og var budsjettert til 35 millioner kroner.

Sykehuset opplyser at det arbeides med å redusere kostnadene før en ny anbudsutlysning. Samtidig viser styrepapirene at investeringsbehovet i Helgelandssykehuset er omfattende – totalt 867 millioner kroner de neste ti årene, hvorav 330 millioner vurderes som nødvendig innen fem år.

Behovet er størst i Sandnessjøen med et oppgraderingsbehov på 104 millioner kroner, tett fulgt av Mosjøen med 103 millioner.

Også planene for en ny ambulansestasjon i Sandnessjøen er skjøvet ut i tid. Prosjektet ligger inne i investeringsplanen med 20 millioner kroner, men er utsatt til 2029. Kostnadsrammen for en ny stasjon i kystbyen er beregnet til 60 millioner kroner. I tillegg foreslås investeringer på 14 millioner kroner i 2026 for å oppgradere MR-funksjonen i Mo i Rana og Sandnessjøen.

I Mosjøen er det satt av 5,3 millioner kroner i 2027 og 14,7 millioner kroner i 2028 til samme formål. MR-maskinen der har kostet halvannen million kroner i reparasjoner i år, og burde vært byttet ut for ti år siden, ifølge saksframlegget som er gjengitt i Helgelendingen.

Etter svakere resultat enn ventet gjør Falck endringer i organisasjonen og kutter i administrasjon og ledelse. Målet er å forenkle strukturen og øke effektiviteten.

Ifølge BeredskabsInfo.dk nedjusterer Falck samtidig forventningene til årets vekst og overskudd. Selskapet melder om økt aktivitet innen ambulanse og pasienttransport, særlig i Tyskland, Polen og Skandinavia, men svakere inntjening enn planlagt.

I en pressemelding fra Falck opplyses det at selskapet går fra sju forretningsområder til fire geografiske regioner: Europa, Skandinavia, Latin-Amerika og USA. – Vi endrer organisasjonen for å kunne skalere nye helseløsninger bedre og redusere kompleksitet, sier konsernsjef Jakob Riis i pressemeldingen.

Falck understreker at kuttene ikke vil ramme personell som jobber ute i tjenesten.

Falck er et dansk selskap med virksomhet innen ambulanse, pasienttransport og redning i mer enn 25 land.

Det danske Ministeriet for Samfundssikkerhed og Beredskab har nedsatt et ekspertpanel for å styrke landets beredskap, men uten representanter fra det prehospitale helsevesenet. Det møter sterk kritikk fra Reddernes Fagforening, som i Ingeniøren mener at ambulansetjenesten er en helt sentral del av samfunnets beredskap.

Ifølge fagforeningen håndterte ambulansetjenesten rundt 460 000 oppdrag i 2023, og vil få en nøkkelrolle i enhver krisesituasjon. Forbundets chefkonsulent Martin Nielsen peker på at tjenesten fungerer som en rullende akuttmottak, med ansvar for triage, stabilisering og pasientflyt slik at sykehusene ikke bryter sammen under press.

Nielsen advarer mot sårbarheter som manglende reserveflåte, bemanningsmangel, GPS-jamming på Bornholm og risiko for cyberangrep mot den prehospitale pasientjournalen. Han mener at Danmark bør følge eksempler fra Storbritannia og Norge, der ambulansetjenesten er fast representert i nasjonale beredskapsfora, og oppfordrer myndighetene til å gi prehospital ekspertise en plass i arbeidet med å styrke landets beredskap.

Politi og helsevesen må bli flinkere til å dele informasjon om personer med alvorlige psykiske lidelser, skriver politioverbetjent og psykolog Henrik Storjord Ramstad i Politiforum.

Han mener taushetsplikten ofte blir en hindring når personer både har psykiske lidelser og begår lovbrudd.

– Jeg synes begrepet «å falle på to stoler» er bedre enn «å falle mellom to stoler» når vi snakker om disse menneskene. De er for syke til å straffes, men ikke syke nok til å få behandling, skriver Ramstad.

Han mener samarbeidet mellom politi og helse må styrkes, og at lovverket bør brukes til å nå et felles mål, et tryggere samfunn for alle, inkludert pasienten.

– Politiet og helsevesenet må rett og slett bli bedre til å dele informasjon når det er åpenbart at vi har å gjøre med personer som faller på to stoler. Informasjonsdeling er nøkkelen til en felles forståelse, skriver han i Politiforum.

Finnmarkssykehuset brukte 31,9 millioner kroner på konsulenttjenester i 2024, inkludert 3,2 millioner kroner for å leie inn medisinsk direktør Eystein Hauge. Det viser fakturaer fra KPMG som Altaposten har fått innsyn i, og som VG har sett.

Hauge er kommuneoverlege i Voss og ble leid inn i en 80 prosents stilling gjennom sitt eget konsulentselskap via KPMG. Finnmarkssykehuset har selv anslått verdien av avtalen til maksimalt 12 millioner kroner over tre år, dersom kontrakten forlenges.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere summen, men sier til VG at medisinsk kompetanse er kostbart:

– Når vi skal kjøpe ut leger til administrative stillinger, må vi betale det det koster. Dette er en midlertidig kostnad, men vi har oppnådd gode resultater for pasientene og ansatte i perioden, sier Palm til VG.

Sykehuset har tidligere fått kritikk etter at en gransking avdekket brudd på anskaffelsesreglene ved kjøp av konsulenttjenester, blant annet ved overskridelse av avtaler med KPMG.

Kommunikasjonen mellom ambulanser og sykehus i Stockholm lå nede en hel helg fordi leverandøren Dedalus Sweden ikke hadde betalt sine regninger, avslører Sveriges Radio P4 Stockholm.

Feilen førte til at ambulansepersonell ikke kunne sende EKG-målinger og annen kritisk informasjon til sykehusene. Ifølge kilder ble mellom 20 og 40 ambulanser berørt.

Årsaken var ubetalte telefonregninger som hadde gått til inkasso. Siden 2022 har selskapet hatt en rekke betalingsanmærkninger hos Kronofogden, ifølge P4 Stockholm.

Region Stockholm og Telenor skylder på hverandre for hendelsen. Regionen hevder Telenor burde holdt systemet i drift, mens Telenor avviser at slike rutiner eksisterer. Ingen pasienter skal ha blitt skadet som følge av systemstansen.

Etter nesten ett års stans kan luftambulansene igjen lande ved Sykehuset Telemark i Skien. Landingsplassen har vært stengt på grunn av byggingen av nytt akuttsenter og energisentral, men åpnet igjen mandag, melder Telemarksavisa.

Den nye løsningen inkluderer en lukket gangbru som skjermer pasienter og personell mot vær og vind. Ifølge flyplassjef Roger Hallgren har helikoptrene i mellomtiden måttet lande på Geiteryggen. Rundt 80–90 prosent av flyvningene gjelder pasienter som hentes fra Skien og flys videre til større sykehus, ofte Ullevål.

De nye redningshelikoptrene av typen SAR Queen er for store til å lande ved sykehuset og må fortsatt bruke Geiteryggen. Det nye akuttsenteret skal etter planen stå klart sommeren 2026.

Finnmarkssykehuset har redusert antall ledere med over 20 prosent siden 2024. Foretaket skriver i en pressemelding at omorganiseringen har gitt kortere ventetider, færre fristbrudd og bedre økonomisk kontroll. For andre måned på rad leveres det et positivt driftsresultat.

Samtidig melder NRK om økende uro blant ansatte i forkant av styrebehandlingen av omfattende kutt. Ifølge NRK skal foretaket redusere kostnader med 300 millioner kroner, og mange ansatte frykter at nødvendige tilbud vil bli rammet.

– Vi som jobber med pasientene er ikke godt nok informert, sier overlege Svenne Naumann ved Barneavdelingen i Hammerfest sykehus til NRK. Hun beskriver usikkerheten som belastende for arbeidslysten.

Tillitsvalgt for overlegene, Christel Eriksen, sier til NRK at ingen fullt ut vet hvordan omstillingen vil påvirke den enkelte ansatte.

Administrerende direktør Ole Hope opplyser at tillitsvalgte og fagfolk er involvert i prosessen, og at målet er å redusere uroen ved å fatte beslutninger raskt.

Hope sier foretaket er på riktig vei, og trekker fram at flere pasienter får helsehjelp samtidig som ventetiden går ned. I september var gjennomsnittlig ventetid i somatikken 53 dager – kortere enn både i fjor og før pandemien. Innen øre-nese-hals og øye er ventetiden halvert fra 124 til 61 dager.

Antall ledere på nivå 3 og 4 er redusert fra 95 til 73. HR-sjef Kenneth Grav understreker at lederne nå jobber fullt med ledelse og oppfølging, og at alle skal gjennom et lederutviklingsprogram.

Foretaket melder også om 5 500 flere konsultasjoner i somatikken og 1 300 flere i psykiatrien enn i fjor. Bruken av digitale konsultasjoner ligger over nasjonale mål, noe som reduserer behovet for reise og gir raskere tilgang til helsehjelp.

Finnmarkssykehuset planlegger nå å styrke kvalitet og utvikling videre. Direktøren har utfordret klinikksjefene til å løfte foretaket til toppnivå nasjonalt innen ti utvalgte fagområder.

Planene om å flytte ambulansen i Sømna til DMS-et i Brønnøysund møtte stor motstand i kommunestyret i Sømna. Politikerne gikk enstemmig imot Helgelandssykehusets forslag og ber i stedet om utredning av en ny ambulansestasjon i kommunen. Det skriver Brønnøysunds avis i tirsdagens papiravis.

Kommunalsjef for helse og velferd, Heinz Diehl, slakter i sin saksutredning sykehusets ROS-analyse, som han omtaler som mangelfull og dominert av sykehusansatte. Han mener pasientsikkerheten ikke er tilstrekkelig vurdert, og advarer mot at lavt antall akutte hendelser brukes som argument for flytting:

– Lav frekvens betyr ikke lav risiko. Konsekvensene av én hendelse uten rask hjelp kan være fatale, skriver Diehl.

Flere politikere kalte prosessen en «skinnprosess». Tidligere ambulansearbeider Arne Finseth (Tverrpolitisk) kalte ROS-analysen «et bestillingsverk» og mente grunnlaget for flytting ikke holder mål. Andre pekte på økt responstid, dårligere beredskap og én sårbar veiforbindelse mellom Sømna og Brønnøysund.

Kommunestyret vedtok enstemmig at Sømna ikke godtar flytting av ambulansen, men ønsker dialog om å bygge en ny base lokalt.

Helgelandssykehuset har på sin side argumentert for at samling av tjenesten skal gi bedre rekruttering, sterkere fagmiljø og bedre ressursutnyttelse. Klinikkdirektør Jørgen Nilsen understreker at det ennå ikke er tatt endelig beslutning, og at kommunen har frist til 29. oktober for å komme med innspill.

I et nytt debattinnlegg i Innherred retter Roald Bergstrøm, som tidligere har vært IT-sjef ved Levanger sykehus, kraftig kritikk mot Helseplattformen og det han beskriver som et system som har gitt ansatte en langt mer krevende arbeidshverdag.

Han peker på tre hovedproblemer: Økonomi, brukervennlighet og manglende åpenhet.

Han skriver at de samlede IT-utgiftene i Helse Midt-Norge økt fra 984 millioner kroner i 2019 til 2,8 milliarder i 2024, mens antall IT-ansatte er mer enn doblet. Forventede gevinster uteblir, og produktiviteten går ned fordi systemet oppleves som tungvint og komplisert.

Brukervennligheten skal heller ikke ha blitt bedre, og én av tre ansatte ved Helse Møre og Romsdal oppgir at Helseplattformen går ut over egen helse, ifølge Helseplattformens egne undersøkelser.

Skribenten kritiserer også det han omtaler som en «informasjonskamp», der kritikere av systemet har blitt stemplet som illojale. Han viser til tidligere St. Olavs-direktør Grethe Aasved, som i NRK Debatten fortalte at hun ble presset til å innføre systemet til tross for alvorlige feil.

Når det gjelder ambulansetjenesten, påpeker han i innlegget at Bliksund fortsatt brukes som journalsystem i Midt-Norge, og at Helseplattformens løsning for ambulansejournaler ikke er tatt i bruk. Han skriver at når kommunikasjonssjefen hevder ambulansene bruker HP så skaper han bevist et feil inntrykk.

– Økonomien halter, gevinstene uteblir og de ansatte har fått en utfordrende hverdag med et system mange føler de ikke behersker, skriver innleggsforfatteren, i debattinnlegget hos Innherred, som advarer om at problemene vil prege helsetjenesten i Midt-Norge i mange år framover.

Etter at en ambulansearbeider ble drept under et oppdrag i Sverige 20. september, har både fagforbund og arbeidsgivere krevd bedre varslingssystemer for farlige personer. Likevel viser det seg at det allerede er mulig å dele slik informasjon, men bare én region gjør det i praksis.

Ifølge Arbetsvärlden har Region Kronoberg gitt ambulansepersonell tilgang til sykehusjournaler der opplysninger om voldelig adferd og anbefalinger om politibistand kan registreres. Det er et system som Socialstyrelsen mener flere regioner bør innføre umiddelbart for å redusere risikoen for vold og trusler mot ambulansepersonell.

– Dette kan innføres på få uker eller måneder. Hvis det ikke gir bedre sikkerhet, må flagging av pasienter vurderes, sier Anders Nordlund, utredningsleder i Socialstyrelsen.

I Region Gävleborg, der den drepte ambulansearbeideren jobbet, har ambulansepersonell bare hatt tilgang til egne journaler – og først etter at pasienten er identifisert. Etter drapet har reglene blitt midlertidig myket opp.

– Vi må vurdere alt som kan gjøre arbeidet tryggere. Ingen skal dø på jobb, sier Martin Andersson, direktør i Region Gävleborg.

Ambulansearbeider Christian Rékalos i Malmö etterlyser nasjonale regler for informasjonsdeling og mener regionene tolker lovverket altfor ulikt.

– Her får vi knapt se noe som helst. Det handler om vår sikkerhet – uansett om du står i Malmö eller ute på landsbygda, sier han til Arbetsvärlden.

Han mener også at tilgang til politiets registre over farlige personer må på plass:

– Folk som er markert som farlige for politiet, er som regel farlige for oss også

Alle landets 16 AMK-sentraler har systemer for å flagge pasienter som kan utgjøre en voldsrisiko – men praksisen varierer kraftig. Det viser en kartlegging gjort av VG.

Antallet flaggede pasienter spenner fra ingen i Finnmark til over hundre i Oslo, og fraværet av nasjonale retningslinjer fører til store lokale forskjeller. Flere AMK-sentraler beskriver vold og trusler som et økende problem.

– Vi registrerer at det er mer våpen blant pasientene, sier Hans-Christian Stoud Platou, medisinsk fagsjef ved Vestre Viken AMK i Drammen.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim bekrefter avdelingsleder Christoffer Strøm samme utvikling:

– Det bekymringsfulle er at det oftere er fysiske angrep, spytting, slag, spark, lugging og bitt, sier han til VG.

I dag finnes det ingen nasjonal standard for flagging av potensielt farlige pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de har foreslått endringer i reglene for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, slik at informasjon lettere kan deles mellom helsevesenet og politiet.

Ambulanseforum har tidigere skrevet om avdelingsoverlege Kari Colling Westerbø ved AMK Oslo, som etterlyser nasjonale føringer. Hun oppfordrer ambulansepersonell til å stille krav til sin ledelse om bedre ordninger.

… Det er ikke godt nok med lokale tolkninger av lovverket. Alle ambulansearbeidere må være sikret lik tilgang på nødvendig informasjon, sa hun til Ambulanseforum i september,

Helsedirektoratet oppfordrer alle ansatte i helsetjenesten med pasientkontakt til å ta årets influensavaksine. Vaksinen beskytter ikke bare pasientene dine, men også familien din og deg selv. Ved å vaksinere deg bidrar du til å redusere smittespredning og sikre en tryggere helsetjeneste gjennom influensasesongen.

- Vi vet at helsepersonell og andre ansatte i helsetjenesten er utsatt for smitte. Helsepersonell som tar vaksine, beskytter sårbare pasienter og pasientgrupper, reduserer risikoen for å bli syke og for å smitte pasienter. Helsepersonell behandler og har omsorg for mange i risikogruppene, som eldre og barn i risikogruppene. Disse må vi beskytte. Det er viktig å redusere risikoen for å bære smitte til pasientene på jobb, sier avdelingsdirektør Knut Berglund i Helsedirektoratet i en pressemelding.

Helsedirektoratet påpeker videre at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten har plikt til å legge til rette for gratis vaksinering i arbeidstiden. Og for å oppnå høyere vaksinasjonsdekning blant helsepersonell, er det viktig at kommuner og helseforetak sørger for at influensavaksine er lett tilgjengelig på arbeidsplassene når ansatte er på jobb.

Ambulanseforbundet ALARM i Sverige mener det er på høy tid å etablere egne sikkerhetsklassede ambulanser og taktiske enheter som kan håndtere farlige miljøer. Bakgrunnen er økende vold, trusler og våpenrelaterte hendelser mot ambulansepersonell.

– Vi møter i dag stadig oftere trusler, vold og våpen. Likevel mangler både utstyr, rutiner og opplæring for å håndtere farlige miljøer, skriver Henrik Johansson, forbundssekretær i ALARM-Ambulansförbundet, i et debattinnlegg i Arbetsvärlden.

Han viser til den nylige SVT-dokumentaren Mordet och Malå, der en mann døde etter at ambulansepersonell ventet på politiet før de gikk inn i en bolig. Ifølge Johansson skyldes slike situasjoner blant annet manglende politiberedskap i distriktene og utilstrekkelig sikkerhetsforståelse hos arbeidsgivere.

ALARM mener det trengs taktiske ambulanseenheter med beskyttelsesutstyr som skuddsikre vester, ballistiske hjelmer og mulighet for å samarbeide med væpnede sikkerhetsressurser fram til politiet ankommer.

– Mange arbeidsgivere viser stor risikoblindhet. Det er på tide å realisere taktisk akuttmedisin i hele landet, skriver Johansson.

Det har den siste uken vært debatt rundt lederlønningene i helsesektoren. Mens ansatte må betale for egen kaffe, tjener flere direktører og ledere mer enn helse- og omsorgsministeren. Ifølge en oversikt NRK har hentet inn, tjener alle de øverste lederne i de fire regionale helseforetakene mellom 2,4 og 3,2 millioner kroner i året.

Fædrelandsvennen har sjekket lederlønningene ved Sørlandet sykehus. Tolv personer i toppledelsen hadde millionlønn i 2024, viser lønnsstatistikk som Agderposten har fått innsyn i.

Administrerende direktør Nina Mevold tjente mest, med 2,27 millioner kroner, en økning på 5,2 prosent fra året før. Hun fikk også lønnet permisjon i forbindelse med deltakelse på Forsvarets sjefskurs. Til sammenligning tjener helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) 1 734 020 kroner for ministerjobben, ifølge Sykepleien.

Blant øvrige ledere ved Sørlandet sykehus tjente fagdirektør Susanne S. Hernes 1,86 millioner kroner, mens klinikkdirektør for prehospitale tjenester, Espen Jarle Hansen, hadde en årslønn på 1,45 millioner kroner.

Styreleder Herlof Nilssen sier til Agderposten at lønnsnivået skal vurderes i neste styremøte, men understreker at sykehuset ikke skal være lønnsledende:

– Vi skal tilby konkurransedyktige betingelser, men samtidig vise moderasjon, sier Nilssen til Fædrelandsvennen.

Ambulansepersonell i Sverige opplever økende uro for vold og farlige situasjoner etter drapet på en ambulansesykvårdare i Harmånger i september. Samtidig tar Vårdförbundet avstand fra bruk av skuddsikre vester i tjenesten. Forbundet mener dette kan skape en falsk trygghet.

– Risikoen er at man tror man kan gå inn i farlige situasjoner og klare seg, men vesten beskytter verken mot slag mot hodet eller knivstikk i magen, sier Jani Stjernström, ambulanse­sykepleier og nestleder i Vårdförbundet, til Aftonbladet. Vårdförbundet i Sverige organiserer blant annet sykepleiere, jordmødre, bioingeniører og radiografer.

Stjernström understreker at ambulansepersonell aldri skal arbeide i situasjoner der det er behov for skuddsikre vester.

– Ved trusler, vold eller utagerende pasienter skal vi alltid ha politiet med oss. Vi må stoppe der og vente til politiet kommer, sier hun.

Vårdförbundet ber i stedet regionene om å ta større ansvar for sikkerheten ved å avvikle ensamarbeid i ambulansetjenesten og sørge for bedre informasjonsdeling. De ønsker at ambulansepersonell skal få tilgang til pasientjournaler for å vurdere risiko, samt at lovverket endres slik at de kan få informasjon om adresser der det foreligger fare for vold eller trusler.

Ifølge Stjernström er det bekymringsfullt at enkelte ansatte nå kjøper inn egne skuddsikre vester.

– Vi er redde for at arbeidsgivere da vil tenke at de ansatte er trygge og unnlater å gjøre nødvendige tiltak, sier hun til Aftonbladet.

To palestinske ambulansearbeidere er blant 55 helsearbeidere som ifølge organisasjonen Healthcare Workers Watch nylig er løslatt fra israelsk fangenskap. Det opplyses i en pressemelding fra organisasjonen.

De krever fortsatt løslatelse av over hundre helsearbeidere som de hevder holdes i israelske fengsler etter arrestasjoner fra Gazastripen. Sju leger, 24 sykepleiere og to ambulansearbeidere ble løslatt i mandagens fangeutveksling, ifølge Healthcare Workers Watch. 44 av de 55 helsearbeiderne som ble løslatt, ble tatt til fange av israelske soldater mens de jobbet på sykehus i Gaza.

– Disse fengslingene er vilkårlige og ulovlige, hevder organisasjonen i meldingen. Ifølge palestinske helsemyndigheter er rundt 1700 helsearbeidere drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, viser en oversikt gjengitt av FN