Avviksmelding etter dødsulykke – ambulansen sto alene på stedet

Når Drammen sykehus skal flytte alle inneliggende pasienter til det nye sykehuset på Brakerøya 5. oktober, skal det skje på én dag. Rundt 100 pasienter skal forflyttes, med ambulanse, i løpet av få timer.

For å teste planene gjennomførte sykehuset nylig en detaljert prøveflytting. Tre pasientscenarier ble simulert: en sengeliggende pasient, et prematurt barn i kuvøse og en intensivpasient på respirator. Flyttingen krevde både avansert medisinsk utstyr, koordinering mellom leger, sykepleiere og ambulansepersonell, og millimeterpresisjon i logistikken, skriver Vestre Viken HF på deres nettside.

En kanadisk konsulentgruppe, HCR, som har deltatt i mer enn 500 sykehusflyttinger globalt, overvåket generalprøven. Hver bevegelse, hver stopp og hvert oksygenbytte ble notert ned for å finjustere planen. Ifølge rådene fra HCR skal pasientene fraktes i et kontinuerlig løp, én pasient hvert tredje til femte minutt. Totalt vil 14 ambulanser være i sving, hvorav fire er dedikert til intensiv- og kuvøsetransporter.

Målet er at alle pasientene skal være trygt overført til Brakerøya tidlig på ettermiddagen. Samtidig skal akuttberedskapen opprettholdes – etter klokken 05.00 denne dagen vil alle akutte pasienter kjøres direkte til det nye sykehuset.

En gjennomgang Fagbladet har gjort viser at ambulansearbeidere skiller seg ut fra andre helsearbeidere når det gjelder årsaker til tap av autorisasjon.

Mens «annen atferd utenfor yrkesutøvelsen» står bak 38,5 prosent av sakene for ambulansearbeidere, gjelder dette bare 10,5 prosent i resten av helsevesenet. Det betyr at hendelser på fritida får langt større konsekvenser for dem som jobber i ambulansetjenesten enn for andre helsearbeidere.

I tillegg er rusmiddelbruk og legemiddeltyveri en hyppig grunn til avskilting.

Hele 54 prosent av tilfellene blant ambulansearbeidere skyldes dette, sammenlignet med 41,5 prosent i andre helsefaglige yrker.

Ifølge Helsetilsynet er årsaken til tap av autorisasjon alltid en konkret vurdering, men felles for alle sakene er at handlingene svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Tall fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet viser at det i perioden 2018–2024 var 22 ambulansearbeidere som mistet autorisasjonen. Fagbladet skriver i artikkelen at over tre firedeler av disse var menn, og de fleste var i alderen 20 til 51 år.

Ålesund kommune har godkjent planer om ny ambulansestasjon i Smibakken 1, der et tidligere bilverksted skal bygges om til hovedstasjon for ambulansetjenesten i byen. Det skriver Sunnmørsposten.

Bygget, som tidligere huset Voldsund Motor AS, skal delvis rives og erstattes med nybygg. Stasjonen blir dimensjonert for fem ambulanser og døgnkontinuerlig bemanning, med overnattingsmuligheter for vakthavende personell.

Plasseringen har vært omdiskutert. Både Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunens egne etater har pekt på trafikale utfordringer i krysset Smibakken–Lerstadvegen. Det er registrert ni trafikkulykker i området de siste 22 årene. Etter åpningen av den nye E136 Breivika–Lerstad skal Lerstadvegen imidlertid nedklassifiseres til kommunal vei, og trafikkmengden ventes å bli redusert.

Sykehusinnkjøp HF har på vegne av Helse Midt-Norge inngått avtale med Veibust AS om bygging av stasjonen. Den vil erstatte dagens base i Lerstadvegen 519.

Mandag møttes Helse Nord og styret i Helgelandssykehuset til foretaksmøte om oppfølging av sykehusstrukturen på Helgeland, skriver Avisa Hemnes. Temaet var oppdrag og tydeliggjøring etter strukturvedtakene fra 2024 og 2025.

Fra 1. oktober flyttes døgn- og akuttvirksomheten i Mosjøen til Mo i Rana og Sandnessjøen. Pasienter fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal skal tas imot ved de to akuttsykehusene.

I en pressemelding opplyser Helgelandssykehuset at opptrapping av prehospitale tjenester er i sluttfasen:

– Nye ambulanser er på plass, og ambulansepersonell til å bemanne de nye bilene er ansatt. Prosedyrearbeid og opplæring pågår, og ambulansetjenesten skal være godt forberedt til økt aktivitet og ny struktur 1. oktober.

Foretaksmøtet bekreftet også at Helgelandssykehusets ledelse og administrasjon skal ha sitt hovedarbeidssted i Sandnessjøen. En plan for hvordan dette skal realiseres skal legges frem innen 1. november.

Administrerende direktør Lena Nielsen sier at planleggingsarbeidet startet før sommeren, og at ledelsen samarbeider med tillitsvalgte og vernetjeneste før endelig plan skal styrebehandles i oktober.

Debatten om fødetilbud og sykehus i Alta fortsetter. Arbeiderpartiet på fylkesnivå mener døren ikke er helt stengt for verken fødeavdeling eller beredskapssykehus.

– Finnmark Ap har krevd at Klinikk Alta blir beredskapssykehus. Helseministeren har bedt Helse Nord om å kartlegge beredskapssituasjonen med særlig fokus på Finnmark. Vi forventer en helhetlig analyse som omfatter både fredstid og krise/krig, sier andrekandidat Sigurd Kvammen Rafaelsen til Altaposten.

Han får støtte fra førstekandidat Marianne Sivertsen Næss og Altas ordfører Monica Nielsen, som begge står bak budskapet om at Klinikk Alta skal få styrket beredskapsfunksjon. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere avvist et tredje sykehus i Finnmark, men Rafaelsen avviser at dette betyr et nei til beredskapssykehus i Alta.

Regjeringen har øremerket 40 millioner kroner årlig til utvikling av Klinikk Alta. Ap lover samtidig å sikre og forbedre spesialisthelsetjenester i Alta, Hammerfest, Kirkenes og Karasjok.

London Ambulance Service (LAS) har redusert sine responstider til nødanrop, viser nye tall fra NHS England.

I juli 2025 nådde tjenesten pasienter i kategori to, blant annet slag, pustevansker og brystsmerter med åtte minutter raskere enn i juli 2024. For kategori én, som er livstruende hendelser som hjertestans var responstiden omtrent 30 sekunder raskere.

I samme måned mottok LAS nesten 192 000 nødtelefoner til 999, en økning på rundt sju prosent sammenlignet med året før. Det tilsvarer 400 flere samtaler daglig.

Gjennomsnittlig responstid på kategori én var i juli 2025 seks minutter og 56 sekunder, mot sju minutter og 25 sekunder året før.

LAS opplyser at forbedringen blant annet skyldes endringer i hvordan utstyr klargjøres, raskere pasientoverlevering til sykehus og økt telefonvurdering for å henvise pasienter til riktig helsehjelp. I juli ble 27 500 pasienter behandlet over telefon av LAS-klinikere, mot 22 700 året før.

– Våre ansatte har hatt stort fokus på å nå de sykeste pasientene enda raskere, til tross for en sommer med økt pågang, sier LAS-sjef Jason Killens til BBC.

En betydelig andel av luftambulansetjenestens oppdrag i Sør-Norge er knyttet til transport av hjertepasienter fra Møre og Romsdal til behandling i Trondheim. Det skriver lokalavisen Driva i papiravisen. Tall fra basene viser at omtrent hver femte pasient som flys med ambulansefly i regionen, er en hjertepasient fra fylket.

Ambulansehelikopteret i Ålesund har årlig rundt hundre transporter av pasienter med mistenkt eller bekreftet hjerteinfarkt. Ambulanseflyet på Vigra har om lag 400 slike oppdrag i året. Mange av pasientene sendes til Trondheim for vurdering og eventuell PCI-behandling.

Seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre ved Vigra-basen påpeker for Driva at dagens organisering betyr at en stor del av kapasiteten brukes til disse transportene. Han understreker at mange pasienter heller ikke får anbefalt behandling innen anbefalt tidsvindu. Ifølge Vestre ville etablering av et PCI-senter i Møre og Romsdal kunne gitt raskere behandling for pasientene lokalt, samtidig som det ville frigjort betydelige ressurser i luftambulansetjenesten til andre akutte oppdrag.

Kartverket har satt opp en ny vannstandsmåler i Drammensfjorden som gir kommunen mer presise data når flom truer. Tidligere målte Drammen kun vannstanden i elva, men nå kan beredskapen følge utviklingen i fjorden separat.

For nødetatene, inkludert ambulansetjenesten, betyr dette bedre grunnlag for å planlegge ruter når veier står i fare for å bli oversvømt. Kombinasjonen av målere i elv og fjord gir et mer komplett bilde av flomrisikoen, og dataene er tilgjengelige i sanntid via Kartverkets Se havnivå-tjeneste.

– Det viktige er å vite hvor og når flommen blir verst, og hvor høyt vannet kommer til å stå. Da kan vi vurdere om flomvernene er tilstrekkelige, sier beredskapssjef Sten Petter Aamodt i Drammen kommune.

Da Christian Vik fant moren sin livløs i juli 2020, ringte han 113 og startet hjerte- og lungeredning. Ambulanse og lege ankom, men livet sto ikke til å redde. Etter at politiet hadde avklart at det ikke lå noe kriminelt bak, fikk han beskjed om å kontakte begravelsesbyrå selv skriver Nettavisen.

Ambulansepersonellet forlot stedet, og legen dro da politiet kom. Christian og forloveden ble stående alene med moren til begravelsesbyrået ankom.

– Jeg er ikke ute etter å peke på noen, men det ser ut som det er behov for en mer lik praksis for hvordan pårørende følges opp i slike situasjoner, sier Vik i en artikkel som også er gjengitt i Telemarksavisa.

Assisterende ambulansesjef ved Stavanger Universitetssykehus, Robert Egeland, sier at ambulansens oppdrag normalt avsluttes når pasienten er erklært død, og at videre oppfølging som regel ivaretas av fastlege eller legevakt. Han legger til at ambulansepersonell kan tilby støtte og hjelpe med å kontakte begravelsesbyrå dersom familien ønsker det.

Brannsjef Thoralf Bjørnbakk Juva i Østre Agder brannvesen opplyser at de stadig oftere er først på ulykkessteder i Vegårshei og Tvedestrand. Oppdragene omfatter blant annet hjertestans, slag og andre alvorlige hendelser. Mange av utrykningene skjer med deltidsansatte brannkonstabler, som ifølge Juva får mindre tid til å trene på brannfaglig arbeid.

Ordfører Marianne Landaas (H) mener stasjonering av ambulanse, for eksempel ved Grenstøl, kunne avhjulpet situasjonen. Hun peker på ulykkesbelastningen på E18 og strekningen til Vinterkjærkrysset. Fylkesordfører Arne Thomassen (H) sier han vil følge opp saken overfor statlige myndigheter.

Avdelingsleder for ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus, Martin Hauge, opplyser at ambulansestasjonene er plassert for å nå flest mulig innbyggere, og at nærmeste ledige ambulanse tar oppdraget. Han understreker for Agderposten at brannvesenet er representert i hver kommune og derfor kan være raskere på stedet enn andre nødetater.

I en ny fagartikkel i Sykepleien trekkes det frem hvordan feil i legemiddelhåndtering, dokumentasjon og kommunikasjon kan få alvorlige følger – også i akuttmedisinske situasjoner. Mange av feilene skyldes ikke enkeltpersoner, men komplekse arbeidsforhold, tidspress og systemsvikt.

Artikkelen beskriver blant annet hendelser der overdosering, uteglemt dokumentasjon av forverrede symptomer eller manglende registrering av legemiddelallergier har ført til kritiske situasjoner. Når viktige opplysninger ikke dokumenteres eller formidles korrekt, øker risikoen for forsinket behandling eller livstruende reaksjoner.

Sjekklister og feilrapporteringssystemer løftes frem som effektive verktøy for å forebygge slike feil. Effekten er størst når sjekklistene er tilpasset den kliniske hverdagen, brukes systematisk og kombineres med en åpen rapporteringskultur der målet er læring, ikke skyld.

Ifølge artikkelen kan dette være avgjørende både i sykehus og prehospitalt arbeid – i alt fra legemiddelhåndtering og pasientovervåkning til strukturert overlevering mellom team.

Østre Agder brannvesen rykker ut til stadig flere helseoppdrag og er ofte først på stedet ved alvorlige hendelser. Brannsjef Thoralf Bjørnbakk Juva er bekymret.

– Det kan ikke fortsette å øke, det går ikke, sier Juva til Agderposten.

Brannvesenet dekker syv kommuner i Agder og har hittil i år hatt 42 helserelaterte oppdrag. En kraftig økning fra 16 oppdrag i samme periode i 2016. NRK melder at det på fylkesnivå dreier seg om 243 helseoppdrag så langt i år, mot 83 for ni år siden.

Oppdragene inkluderer alt fra bærehjelp og støtte til hjemmetjeneste, til akutte situasjoner med hjertestans eller slag. Brannvesenet er ofte nærmeste ressurs, særlig i ytre strøk der ambulanseberedskapen er begrenset. Verken Vegårshei eller Tvedestrand har egen ambulansestasjon.

– Konstablene våre er ute på heftige oppdrag med sterke inntrykk. Dette er ikke nødvendigvis det de så for seg da de ble brannkonstabler, sier Juva.

Ordfører i Tvedestrand, Marianne Landaas (H), har i lang tid tatt til orde for å få ambulanse stasjonert i kommunen.

– Brannvesenet gjør en formidabel innsats, men det er ikke deres hovedoppgave å håndtere akutte helseoppdrag. Dette fører til ekstra kostnader for kommunene, sier Landaas.

Brannsjefen er enig i at helseoppdragene tar tid og ressurser fra kjerneoppgavene, som brannberedskap og trening.

– Det er en lei utvikling. Vi ønsker å gjøre en god jobb, men da må vi også få tid til å trene på det vi skal kunne, sier Juva til Agderposten.

En kveld i april 2024 gikk en mann bevæpnet med machete inn i en annens bolig i Østfold. Kort tid etter var offeret dødelig skadet, og ambulanse ble tilkalt. På vei til sykehuset spurte den pågrepne mannen ambulansepersonell:

– Har jeg drept ham? Da han ikke fikk svar, fortsatte han gråtende:

– Han ville drepe meg.

Uttalelsene i ambulansen ble senere trukket inn som bevis i retten. Ambulansepersonell forklarte seg om det som ble sagt under transporten, og retten vurderte om utsagnet kunne støtte tiltaltes forklaring om nødverge. Det ble avvist. Tingretten fant det bevist at tiltalte selv oppsøkte fornærmedes hjem, og at han skar ham i halsen med vilje. Drapet ble beskrevet som brutalt og uventet, og straffen ble satt til 13 års fengsel.

Ifølge dommen hadde tiltalte høy promille og sendt tekstmeldinger tidligere på kvelden med utsagn som «jeg skal drepes jævla narkomane». Fornærmede ble funnet livstruende skadet av naboer som tok seg inn etter å ha hørt rop om hjelp. En forsøkte livreddende trykk mot halsen, mens de andre hindret tiltalte i å forlate stedet.

Ambulanse kom raskt til, men livet sto ikke til å redde.

Fire og et halvt år etter at Målselv Eiendom AS var klar til å bygge ny ambulansestasjon i Nordkjosbotn, har UNN fremdeles ikke kommet til enighet med utbygger, skriver Nye Troms.

Dagens stasjon ble reist i 2007 og har ifølge ansatte hatt vedvarende problemer, som dårlig luftkvalitet, manglende skille mellom ren og skitten sone, og trange arbeidsforhold. Arbeidstilsynet har også kommet med flere pålegg.

UNN opplyser at det fortsatt pågår en intern prosess der juridiske og økonomiske forhold vurderes. Når byggingen kan starte, er fortsatt uklart. Senterleder Gina Marie Johansen sier UNN er klar over at prosessen har tatt lang tid, og at de beklager overfor både ansatte og tilbyder.

UNN fastholder at ambulansestasjonen skal ligge sentralt i Nordkjosbotn, skriver Nye Troms.

Da et nært familiemedlem ble akutt syk, fikk Kjell Hast beskjed om at det ikke var noen ambulanse tilgjengelig i Kristiansund. Opplevelsen, som fant sted i slutten av mai, beskriver han overfor Tidens Krav som preget av hjelpeløshet og uro.

Legevakten forsøkte å hjelpe ved å gi en hastetime hos fastlegen, og pasienten ble deretter sendt videre til SNR Hjelset – i privat bil. Underveis passerte de flere ambulanser, og opplevelsen av ikke å få nødvendig hjelp i en akutt situasjon sitter fortsatt sterkt i.

– Å sitte alene i bil i over 30 minutter med en som er potensielt dødssyk, er en fryktelig opplevelse, sier Hast.

Helse Møre og Romsdal viser til at det var sju ambulanseoppdrag det døgnet, og at alle anrop til AMK loggføres. Klinikkleder Lars Erik Sjømæling sier til Nettavisen at de ikke kan kommentere enkeltsaker uten navn og klokkeslett.

Både legevakten og helseforetaket peker på at ressursene må prioriteres til de mest alvorlige tilfellene. Samtidig pågår det en prøveperiode med økt beredskap etter flyttingen til det nye sykehuset på Hjelset, inkludert én ekstra ambulanse i Kristiansund.

Hast mener befolkningen på Nordmøre må ha det samme ambulansetilbudet som før sykehuset ble flyttet.

– Den ekstra transporttiden kan i verste fall være forskjellen på liv og død, sier han.

Ambulanse- og pendlerruta mellom Haugsholmen, Storholmen, Kvamsøy, Voksa, Åram og Larsnes er innstilt tirsdag og onsdag denne uka. Årsaken er planlagt vedlikehold på ambulansebåten «Liv».

Ifølge Vestlandsnytt er det Fjord Shuttle AS som opplyser om at båten tas ut av drift i to dager.

En reservebåt er satt inn for å opprettholde ambulansetjenesten i området, men denne vil ikke frakte passasjerer.

Ambulanseflyet på Vigra og helikopteret i Ålesund bruker store ressurser på å fly hjertepasienter til Trondheim. Seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre mener det er på høy tid med et eget PCI-senter i Møre og Romsdal.

– Av alle som flys med ambulansefly i Sør-Norge, er hver femte en hjertepasient i Møre og Romsdal som skal til eller fra Trondheim, sier Vestre til Driva. Han opplyser at ambulansehelikopteret i Ålesund frakter om lag hundre slike pasienter i året, mens ambulanseflyet på Vigra har rundt 400 oppdrag med hjertepasienter.

– Til sammen utgjør dette mellom 500 og 600 PCI-behandlinger per år ved St. Olav. Det er godt over det europeiske retningslinjer anbefaler for å opprette et eget senter, sier han.

Vestre viser til at både vær og tilgjengelighet begrenser luftambulansetjenesten. Alternativet kan være mange timer i ambulansebil eller å vente.

– Det er frustrerende når vi ikke får pasienten raskt nok frem til diagnostikk og behandling.

Han får støtte fra seksjonsleder Frode Lindseth ved ambulanseflyet, som viser til at Bodø og Tromsø har fått PCI-tilbud, og mener løsningen bør være å sende invasive kardiologer til fylket.

– Vi mener det er på tide å tenke nytt, og heller bruke noe av ressursene på å etablere et PCI-senter i Møre og Romsdal, sier Vestre til Driva.

Redningsselskapets telefon 02016 mottok 3494 henvendelser i juli. Det er nær 800 flere enn i fjor. Det førte til hele 1812 oppdrag, en økning på 30,7 prosent sammenlignet med juli 2024.

Den travleste dagen var 17. juli, med 236 registrerte oppdrag , nesten ett hvert sjette minutt, opplyser Redningsselskapet.

Redningsselskapet peker på at flere tar kontakt før situasjonen blir kritisk, og at varmt vær bidrar til økt båttrafikk og flere hendelser. Organisasjonen har 1600 redningsfolk fordelt på 58 redningsskøyter langs kysten.

Den eneste kjente ambulanse som overlevde The Blitz i London under andre verdenskrig er nå i kjørbar stand igjen, skriver London Ambulance Service. Den 90 år gamle Talbot-ambulansen tilhører London Ambulance Service Historic Collection og har stått stille siden 1950-tallet.

Takket være frivillig innsats fra Talbot Owners Club og økonomiske bidrag fra publikum, er kjøretøyet nå reparert og klar for nye oppdrag – denne gang i formidlingsøyemed. Ambulansen dukket nylig opp i Channel 5-serien The Blitz med Rob Rinder og Ruth Goodman, der programlederne fikk oppleve forholdene innsatsmannskapene jobbet under under krigen.

Talbot-ambulansen ble opprinnelig produsert i 1935 og brukt i Londons gater under flyangrep. I dag er den en viktig del av formidlingen av ambulansetjenestens historie.

Ambulansen skal vises fram på Imperial War Museum i Duxford senere i august, skriver London Ambulance Service.