Totalforsvar og beredskap på agendaen under Luftambulansedagene

Justis- og beredskapsdepartementet har forlenget opsjonsfristen for kjøp av flere AW101 SAR Queen-redningshelikoptre med to måneder. Ifølge pressemeldingen skal forlengelsen sikre tid til å vurdere alle alternativer og kostnader knyttet til redningshelikopterbasen i Tromsø.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har tidligere understreket at det haster å få militære redningshelikoptre på plass ved basen, som i 2021 ble vedtatt overført til Forsvaret.

En ambulanse fikk flere punkteringer etter å ha kjørt på kantstein langs Knudstadveien ved Skoppum mandag kveld. Det opplyser Sør-Øst politidistrikt. Politiet bistod med trafikkregulering mens bilberger var på vei. Gjengangeren skrivar at ifølge operasjonsleder Vegard Dale Møane var situasjonen avklart innen en halv time, og hendelsen får ingen videre oppfølging.

Fritt Ukraina har levert to fullt utstyrte medisinske containere til ukrainske styrker. Enhetene er utviklet av Podtown i samarbeid med Ferno Norden Military og Fritt Ukraina, og skal gi trygg, kirurgisk behandling svært nær frontlinjen der både militære enheter og feltsykehus er utsatt for artilleri og presisjonsangrep.

Containerne fungerer som mobile akuttmottak som tåler trykkbølger, fragmentering og ekstreme temperaturer. De kan kamufleres, graves ned og operere off-grid i flere døgn. Innvendig er de utstyrt for både kirurgi og akutt stabilisering, med ventilasjon, strømforsyning, oksygen, lys og monitoreringsutstyr. Målet er å redusere tiden fra skade til behandling, noe som kan være avgjørende for overlevelse.

Flexipod-enhetene er ISO-standardiserte, hurtig deployerbare og bygget i materialer som er testet for å motstå både brann og militære belastninger. De to containerne inngår nå i evakueringskjeden mellom TCCC-behandling (Tactical Combat Casualty Care) på skadestedet og kirurgi lenger bak.

Løsningen er utviklet etter behov meldt fra ukrainske sanitetsteam. Den ene containeren er finansiert av supportere i Sportsklubben Brann, den andre av Leif og Lucy Høegh Stiftelse. Begge er bestilt av det ukrainske forsvaret og levert som del av Fritt Ukrainas hundrede leveranse.

Fagbladet minner om hvilke rettigheter som gjelder i jule- og nyttårsturnusen. Når julaften og nyttårsaften faller på en onsdag, utløses helligdagstillegg fra klokken 12 for ansatte i avtaler som KS, Spekter Helse og flere Virke-avtaler. Ordinært arbeid på helligdag, eller fra klokken 12 på julaften og nyttårsaften, gir 133,3 prosent tillegg.

Noen avtaler, som NHOs pleie- og omsorgsoverenskomst, gir 100 prosent tillegg. Lokale særavtaler kan ligge høyere, og tillitsvalgte kan gi oversikt over hva som gjelder lokalt.

Sykefravær på røde dager kan gi rett på sykelønn inkludert tillegg, dersom tariffavtalen åpner for det. For andre arbeidstakere gjelder folketrygdens regler med eventuelle arbeidsgiverordninger.

Arbeidsmiljøloven slår fast at den som jobber en søndag eller helligdag, skal ha fri den neste. Julaften og første juledag regnes som ett helligdagsdøgn, og gir derfor ikke automatisk rett til fridag første juledag. Det kan også være mulig å jobbe flere røde dager på rad dersom arbeidsplassen bruker gjennomsnittsberegning av røde dager over et halvt år, skriver Fagbladet.

Redningsselskapet registrerte to drukningsulykker i november. Hittil i år har 47 personer omkommet i drukning i Norge, betydelig færre enn de 90 som hadde omkommet på samme tidspunkt i fjor.

I Solund i Vestland ble en mann i 90-årene funnet død i sjøen etter sannsynlig fall fra kai. I Mosjøen i Nordland ble en 15 år gammel gutt funnet omkommet i elva Vefsna etter en leteaksjon.

Drukning etter fall fra land og fritidsbåt dominerer i vintermånedene, og tre av fire som omkommer er alene når ulykken skjer. Redningsselskapet advarer spesielt glatt føre, mørke og iskaldt vann gjør små feilskritt farlige.

Datatilsynet konkluderer med at journalløsningen Helseplattformen har vesentlige mangler i både organisering og tekniske løsninger. Etter et tilsyn i 2024 varsles det nå et formelt pålegg om retting.

Tilsynet avdekker brudd på flere krav i personvernregelverket, blant annet uklare ansvarsforhold, mangler i styringssystemet og tekniske svakheter. Helseplattformen AS, som har behandlingsansvaret for løsningen, må utarbeide en plan for hvordan feilene skal rettes.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen, særlig helseforetakene, har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier Datatilsynets direktør Line Coll på nyhetssiden til Datatilsynet.

Bakgrunnen for kontrollen er en stor mengde avviksmeldinger og bekymringer knyttet til personopplysningssikkerhet. Tilsynet bygger på undersøkelser hos Helseplattformen AS, St. Olavs hospital og Melhus kommune.

Datatilsynet understreker at tilsynet ikke har vurdert forhold som direkte gjelder pasientsikkerhet, som manglende henvisninger. Slike forhold håndteres av Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag.

Dette er foreløpig et varsel om vedtak. Helseplattformen AS kan uttale seg før endelig avgjørelse. Datatilsynet vil samtidig følge opp tekniske forhold som tilgangsstyring, logging og avvikshåndtering.

Stavanger universitetssjukehus (SUS) ligger rundt 200 millioner kroner over budsjettet ved utgangen av oktober, melder NRK. Administrerende direktør Helle Schøyen beskriver situasjonen som svært alvorlig og varsler ekstraordinære tiltak. Ifølge NRK vurderer sykehuset nå ansettelsesstopp, der stillinger ikke blir erstattet når ansatte slutter eller går i permisjon.

Schøyen sier til NRK at en ansettelsesstopp må vurderes fra tilfelle til tilfelle for å sikre at pasientsikkerheten ivaretas. Lønn står for store deler av merforbruket, og SUS peker på at flyttingen til det nye sykehuset på Ullandhaug har bidratt til økte kostnader.

Foretakstillitsvalgt Gunn Elin Rosseland i Norsk Sykepleierforbund viser til over 900.000 timer i overtid og merarbeid hittil i år. Hun mener dette illustrerer behovet for flere ansatte, og advarer om risiko for slitasje og økt sykefravær.

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) mener rammene har vært for svake og ber regjeringen sikre tilstrekkelig finansiering. Styret skal behandle forslaget om ansettelsesstopp 15. desember. Sykehusledelsen forventer noe bedre tall for november som følge av redusert aktivitet og ekstra arbeid knyttet til innflytting i nytt bygg.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har gitt svar på et skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) om rutiner, praksis og kostnader ved bruk av pasientfly mellom Vigra og Værnes.

I svaret viser ministeren til en redegjørelse fra Helse Midt-Norge RHF. Ambulanseflyet på Vigra brukes i hovedsak til å frakte pasienter mellom sykehus i regionen, enten til St. Olavs hospital for spesialisert behandling eller tilbakeføring til lokalsykehus. Bruken vurderes av flylege i Ålesund og/eller på Lørenskog, i samråd med rekvirerende og mottakende avdeling.

I 2024 ble 569 pasienter fraktet med ambulansefly til St. Olavs hospital. Av disse hadde 565 en NACA-skår på 3 eller høyere. 85 prosent hadde skår 4, som er potensielt livstruende. Det var samtidig 536 tilbakeføringer samme år, hvor 506 hadde NACA 3 eller høyere.

Helse Midt-Norge opplyser at pasienter med lavere skår (NACA 1–2) kun fraktes med ambulansefly når andre forhold tilsier det, som tverrsnittskade, langtkommen kreftsykdom eller bruk av hjemmerespirator. Ambulanseflyet av typen Beech B250 King Air har begrenset plass, og medisinsk utstyr prioriteres foran pasientbagasje.

Kostnadene faktureres fra Luftambulansetjenesten HF til de regionale helseforetakene. Innad i Helse Midt-Norge fordeles kostnadene etter en fast nøkkel, og ikke etter faktisk forbruk. St. Olavs hospital betaler mest i regionen.

Ministerens svar viser også at pasientgruppen det gjelder ikke kan benytte rutefly, og at vanlige pasientreiser derfor ikke er et alternativ. I 2024 ble det registrert 2321 pasientreiser med rutefly mellom Vigra og Værnes. Det brukes også buss mellom Ålesund og Trondheim når det er mulig.

Helgelandssykehuset vurderer å flytte ambulansen som i dag er stasjonert i Sømna til Brønnøysund. Forslaget har møtt sterk lokal motstand, og i november samlet et fakkeltog flere hundre innbyggere i protest.

Nå får planene også kritikk fra flere opposisjonspartier på Stortinget. Under spørretimen onsdag blir helseminister Jan Christian Vestre utfordret av Rødts Seher Aydar, Frps Dagfinn Olsen og Senterpartiets Bent-Joacim Bentzen og Kjersti Toppe, melder NRK.

– Målet er at ambulansen blir bevart. Det er det vi ønsker. Jeg håper hvert fall at han tar seg tid til å sette seg inn i saken og ser på ROS-analysen som sier at de prehospitale tjenestene på Sømna blir svekket, sier Bentzen til kanalen.

Ambulansförbundet i Sverige mener det haster med tiltak som kan beskytte blålysansatte bedre. Uttalelsene kommer på dag to av rettssaken mot mannen som er mistenkt for å ha drept ambulansesjukvårdaren Helena Löfgren i Harmånger i september, melder Sveriges Radio.

Sven-Gunnar Lundin fra Ambulansförbundet sier til kanalen at Helenas død trolig kunne vært unngått. Han peker på at en kollega tidligere skal ha blitt mishandlet av den samme mannen uten at dette ble formidlet videre.

– Vi må få på plass flaggingen som vi har snakket om lenge. Sikkerheten må ikke stå over ambulansepersonalets liv, sier Lundin til Sveriges Radio.

Sveriges sosialdepartement har besluttet å sette ned en hurtigutredning som skal gå gjennom hvordan informasjon kan deles mellom regioner, politi og SOS Alarm. Arbeidet skal starte våren 2026.

Lundin og Helenas pårørende ber om at farlige personer kan flagges, slik at lignende hendelser ikke skjer igjen.

Statsforvalteren i Nordland har gjennomført en større test av nødkommunikasjon på tvers av landegrensene i nord. High North Cooperation samlet 25. november nødetater fra Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland for å prøve ut kommunikasjonen mellom landenes TETRA-radionett: Nødnett, Rakel og Virve.

Statsforvalteren i Nordland hadde ansvar for planleggingen. Øvelsen var en funksjonstest uten scenario, der deltakerne først brukte felles talegrupper før de gikk over til nasjonale grupper for å sjekke stabilitet og feilretting.

Fylkesberedskapssjef Asgeir Jordbru sier at god samhandling er avgjørende i nordområdene, og at hendelser ikke stopper ved grensen. Han peker på at kommunikasjon er selve grunnlaget for beredskap.

Det deltok 24 organisasjoner fra helse, brann og redning, politi, regionale myndigheter og nasjonale etater. Øvelsen omtales som vellykket, og mindre tekniske utfordringer følges opp videre.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har startet arbeidet med en nasjonal krigsveileder som skal klargjøre roller og ansvar for kommuner og fylkeskommuner i væpnet konflikt, krigsfare eller tilsvarende situasjoner. Det skriver Sykepleien.

Ifølge Jan Greve, juridisk utredningsleder i DSB, skal veilederen beskrive hvordan kommunene skal ivareta sine oppgaver i krig, inklusive utfordringer knyttet til vertslandsstøtte, militær mobilitet og konsekvenser av potensielle kamphandlinger. Målet er å styrke totalforsvaret lokalt og regionalt.

Vertslandsstøtte omfatter kommunenes rolle når NATO-styrker skal tas imot og videreføres gjennom landet. Styrkene trenger blant annet mat, drikke, strøm og elektronisk kommunikasjon, og all forflytning skjer via kommunene. Det samme gjelder mobilisering av norske styrker.

Sykepleien skriver at DSB har bedt etater om innspill, blant annet om hva som forventes av kommunenes evne til å opprettholde omsorgstjenester i krig. Veilederen som skal være klar sommeren 2026 skal være digital, og hver sektor skal produsere sitt eget faglige innhold.

Vefsn kommune har åpnet sin egen legevaktsentral, ti år etter at kommunen gikk inn i en felles ordning i Sandnessjøen. Helgelendingen omtaler åpningen, der kommunalsjef Karin Ingebrigtsen markerte startskuddet med snorklipping på Vefsn sykehjem.

Prosjektleder Tom Roger Strøm, som har ledet arbeidet det siste året, sier etableringen ble nødvendig etter at Helgelandssykehuset la ned akuttfunksjonene i Mosjøen. Den nye modellen innebærer døgnkontinuerlig bemanning med sykepleiere og egen nattlege, noe Strøm mener gir bedre vurderinger, større trygghet og tettere faglig støtte enn tidligere.

Legevaktsentralen skal også styrke samarbeidet med ambulansetjenesten gjennom felles kurs og trening. Målet er at pasienter kan sluses direkte til legevakt også på dagtid, med planlagt innføring i løpet av 2026.

Strøm understreker at sentralen ikke erstatter de tidligere akuttfunksjonene ved sykehuset, men at den bidrar til bedre pasientflyt, lokal kompetanse og flere arbeidsplasser. Legevaktsentralen har nær åtte årsverk og samarbeider tett med korttidsavdelingen på Vefsn sykehjem, skriver Helgelendingen.

En pasient kontaktet Bodø legevakt om natten og ba om hjelp på grunn av pustevansker. Klokken På morgenen ble pasienten funnet død. Avisa Nordland omtaler saken, som de skriver nå granskes som en grov svikt.

Legevaktens interne gjennomgang viser at operatøren gjorde det som omtales som en alvorlig feilvurdering. I loggen skriver operatøren at samtalen burde vært satt i konferanse med AMK. Legevakta omtaler lydopptaket som sterkt, og operatøren skal ha forstått feilen ved gjennomlytting.

– Jeg gjorde en grov feilvurdering. Jeg burde satt oss i konferanse med AMK, skriver operatøren i loggen, som er gjengitt i regionsavisen.

Pårørende reagerer svært kraftig, og beskriver pasienten som «forkommen, syk, redd og hjelpetrengende». De mener operatøren opptrådte kaldt og anklagende, og peker blant annet på at det ble notert at innringeren hadde «sutrestemme». De mener journalnotatene gir et forvrengt bilde av situasjonen.

Legevaktsjef Raymond Dokmo beklager utfallet og håndteringen av de pårørende. Bodø legevakt har meldt saken til Statens helsetilsyn, og Statsforvalteren har åpnet tilsyn. Det er innført tiltak som utvidet stikkprøvekontroll av lydlogger, med fokus på triage og kommunikasjon.

Legevakta ønsker ikke å kommentere saken ytterligere før tilsynet er avsluttet, skriver Avisa Nordland.

En ambulanse under utrykning kolliderte med en personbil i Arendal lørdag ettermiddag, ifølge politiloggen. Ambulansen fortsatte oppdraget, mens personbilen fikk materielle skader. Det oppsto trafikale problemer på stedet, men det er ikke meldt om personskader.

Politiet rykket ut for å bistå. Bilberging ble varslet, og politiet opplyser at det opprettes sak på forholdet.

Våganavisa har sett tilbake på hvordan ambulansetjenesten i Vågan startet – i en tid da transport av syke var både krevende og improvisert. Før et reelt ambulansetilbud fantes, kunne pasienter bli fraktet i drosje, eller i en sykekurv bak bilen, under åpen himmel. I noen tilfeller ble pasientene sendt med hurtigruten og båret om bord i sykelugar.

På slutten av 1950-tallet ble det kjøpt inn en drosje som kunne fungere som «sjukebil», men først da Røde Kors’ hjelpekorps i Svolvær samlet inn penger til en egen ambulanse, kom det store løftet. Innsamlingen skjedde på mange måter, blant annet ved at frivillige plasserte røde kors på fjelltoppene for kartverket, som betalte for arbeidet.

Resultatet ble en Citroën-ambulanse som ga et markant bedre tilbud til befolkningen. Ifølge sjåfør Gunnar Krane betydde den at pasientene kom fram til sykehuset i live. Røde Kors-redningsgruppen fikk etter hvert flere slike biler, og de var i bruk fram til rundt 1970, da ambulansedriften ble overtatt av private aktører.

Våganavisa trekker fram at disse tidlige ambulansene i stor grad var et resultat av lokal innsats, dugnad og frivillig arbeid. Og at de representerte et viktig steg i utviklingen av prehospital beredskap i Lofoten.

Sykehuset i Vestfold skriver at Helse Sør-Øst har konkludert med at sykehuset ikke trenger å tilrettelegge helikopterplassen i Tønsberg for permanent bruk av redningshelikopter SAR Queen AW101. Dagens løsning, der AW101 lander på Jarlsberg flyplass, vurderes som tilstrekkelig for forsvarlig pasientbehandling.

HSØ viser til at det allerede finnes godkjente landingsplasser for AW101 ved Ullevål og Rikshospitalet, og at nye plasser planlegges ved Mjøssykehuset, Sørlandet sykehus og Sykehuset Østfold. Luftambulansens lettere helikoptre lander fortsatt på helikopterplassen ved SiV.

Ved en testlanding i november 2024 ble det avdekket at omfattende tiltak måtte til for sikre trygg bruk av AW101 ved sykehuset. Plassen er godkjent for bruk ved ekstraordinære hendelser, men vil da kreve særskilte sikkerhetstiltak.

Spesialister i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) kan snart få rett til å forskrive medisiner. Det opplyste helseminister Jan Christian Vestre da han besøkte Sykepleierkongressen i Bergen, skriver Sykepleien.

Forskrivningsretten er tenkt for sykepleiere med masterutdanning og spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie, i såkalt legenær praksis. Det vil si både på fastlegekontor, legevakt og andre steder der sykepleiere jobber tett med lege.

Vestre ber nå Helsedirektoratet utrede hvordan en slik ordning kan innføres på en forsvarlig måte. Målet er bedre tilgjengelighet for pasienter med store og sammensatte behov, og at spesialsykepleiere kan bruke kompetansen sin fullt ut.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen kaller dette en seier for pasientene, og AKS-faggruppeleder Kine Myhre-Nilsen peker på at endringen vil gi sykepleierne større ansvar i hele pasientforløpet, inkludert medisinering og avmedisinering.

Ordningen vil ligne den internasjonale «nurse practitioner»-rollen. Flere i fagfeltet har etterlyst dette i mange år. Spesialist i allmennsykepleie Jan-Eilert Pedersen mener det er på høy tid at dagens delegert praksis blir formalisert.

AKS er den eneste spesialistutdanningen i sykepleie som per i dag har en egen spesialistgodkjenning, ifølge Sykepleien.

Sykehuset Østfold har i november sendt fem utrangerte, men oppgraderte ambulanser til Ukraina. Bilene er hentet fra flere lokasjoner i foretaket og har kjørt rundt 400.000 kilometer. Før avreise blir de kontrollert, reparert og levert komplett med både sommer- og vinterdekk, opplyser assisterende avdelingssjef i prehospital avdeling, Trond Pehrsen, på sykehusets nettsider. Departementet dekker kostnader til kontroll og utbedringer.

Det er andre gangen sykehuset sender ambulanser til Ukraina. I 2023 ble seks biler sendt etter forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere avdelinger ved Sykehuset Østfold har også gitt utstyr og forbruksmateriell som ikke lenger brukes, eller som er av eldre dato. Det gjelder blant annet operasjonsbord, respiratorer, CTG-maskiner, defibrillatorer, pasientløftere og en rekke andre hjelpemidler. En del av utstyret er allerede levert til sykehus og et rehabiliteringssenter i Drohobytsj, mens annet fordeles til blant annet Odessa, Kharkiv og Kherson.

Intensivsykepleier Linda Ribbegårdh samarbeider tett med hjelpeorganisasjonen Direct Help for Ukraine, som frakter utstyret helt frem til mottakerne. Hun forteller at sykehuset vil fortsette å sende utstyr så lenge krigen pågår, og understreker at donasjonene kommer til reell nytte.

Sykehuset Østfold deltar også i MEDEVAC-prosjektet og tar imot pasienter fra Ukraina innen blant annet kreftbehandling og ortopedi. I tillegg bidrar foretaket med opplæring og faglig samarbeid med sykehuset i Rivne.