Ordførere advarer mot nedleggelse av ambulansestasjon i Lavik

En mann i 30-årene fra Vestfold er dømt for å ha sendt en alvorlig trussel til ansatte i psykisk helsevern ved Sykehuset i Vestfold. Trusselen ble sendt via Helsenorge i august 2024, og var rettet mot helsepersonell ved klinikk for psykisk helse.

I meldingen skrev mannen blant annet at han ville drepe de ansatte dersom han ikke fikk utredning og behandling. Retten slår fast at meldingen utgjorde en klar og alvorlig trussel mot en særlig utsatt yrkesgruppe, og at den kunne skape frykt blant de ansatte.

Mannen erkjente straffskyld i retten, men forklarte at han var i en vanskelig livssituasjon og angret umiddelbart. Retten la vekt på lang saksbehandlingstid og at mannen nå får oppfølging i helsevesenet og Nav. Straffen ble satt til 24 dagers betinget fengsel med to års prøvetid, skriver Tønsbergs Blad.

Helse Førde vurderer å legge ned døgnbemanningen ved ambulansestasjonen i Lavik. Dersom dette vedtas, vil Høyanger ambulansestasjon få ansvar for hele området fra Balestrand til Hyllestad.

Forslaget har skapt sterke reaksjoner lokalt. Varaordfører i Sogndal, Frode Bøthun, advarer mot økte responstider og mener konsekvensene for innbyggerne i Balestrand og omkringliggende områder ikke er godt nok utredet. Over tusen innbyggere i Sogndal kommune kan bli berørt av endringen.

Ifølge Helse Førde-direktør Arve Varden vurderes tiltaket som del av nødvendige kostnadsreduksjoner. Han sier til Sogn Avis at endringen innebærer risiko for beredskapen, men at helseforetaket mener løsningen er gjennomførbar. Det foretrukne alternativet gir en beregnet innsparing på rundt 5,6 millioner kroner.

Sogndal kommune er ikke formell høringspart i saken, men Helse Førde opplyser at kommunen har vært i dialog med foretaket, og at et eventuelt vedtak skal evalueres i etterkant.

– Det er nok at ambulansen i Høyanger er på oppdrag, så har vi ikke ambulanse. Dette må jo bare legges vekk. Vi får hjerteinfarkt i Balestrand også, faktisk. Da trenger vi ambulanse, sier varaordfører Frode Bøthun til Sogn Avis.

Fremskrittspartiets forslag om døgnåpen PCI-behandling ved Nordlandssykehuset i Bodø og etablering av et nytt PCI-tilbud ved Ålesund sjukehus får trolig ikke flertall i Stortinget, ifølge NRK. SV varsler at partiet neppe vil støtte forslaget, som nå behandles i helse- og omsorgskomiteen.

I dag er det sju sykehus i Norge som tilbyr døgnkontinuerlig PCI-behandling ved akutt hjerteinfarkt. Nordlandssykehuset i Bodø utfører PCI kun på dagtid i ukedager. Utenom åpningstid må pasienter flys til Tromsø, noe som ifølge NRK kan forsinke behandlingen med flere timer. Pasienter i Møre og Romsdal må i dag transporteres til Trondheim for tilsvarende behandling.

Fremskrittspartiet har foreslått å etablere døgnåpent PCI-tilbud i Bodø og et nytt PCI-senter i Ålesund. Forslaget har fått støtte fra blant andre Senterpartiet og Rødt, men SV skriver til NRK at partiet mener det er feil at Stortinget peker ut konkrete sykehus uten en samlet faglig utredning.

Arbeiderpartiet, Høyre og SV har samlet flertall på Stortinget, og kan dermed stanse forslaget. Samtidig har helseminister Jan Christian Vestre bedt Helsedirektoratet utarbeide nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt, noe Frp mener kan brukes til å utsette en politisk beslutning.

Fagmiljøer, blant annet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, har tidligere advart mot at flere PCI-sentre kan gi for lavt pasientvolum og svekket kompetanse. Den norske legeforening skriver i sitt høringssvar at PCI er en høyt spesialisert tjeneste som bør vurderes i sammenheng med den samlede akuttmedisinske beredskapen, ifølge NRK.

Redningsselskapet gjennomførte 767 søk- og redningsoppdrag (SAR) i 2025. Det er en nedgang på nær 14 prosent sammenlignet med året før, da det ble registrert 888 slike oppdrag.

Samtidig økte aktiviteten knyttet til ambulansebåt. Redningsselskapet opererer fire ambulansebåter i Nordland. Disse fartøyene alene stod for 2491 ambulansebåtoppdrag i fjor. Det tilsvarer en økning på over 13 prosent fra året før.

SAR-oppdragene utgjør kun én del av Redningsselskapets virksomhet. Når losoppdrag og ambulansebåtoppdrag tas med, økte det samlede antallet oppdrag fra 9657 i 2024 til 10.167 i 2025. Uten los- og ambulansebåtoppdrag var det derimot en svak nedgang i det totale antallet utrykninger.

Geografisk var det flest oppdrag i Vestfold og Østfold, med henholdsvis 750 og 690 oppdrag i løpet av året. Agder fulgte med 614 oppdrag. Nordland skilte seg ut med høy aktivitet knyttet til ambulansebåttjenesten.

Redningsselskapet peker på at selv om antallet klassiske søk- og redningsaksjoner gikk ned, er behovet for maritim beredskap fortsatt stort. Økningen i ambulansebåtoppdrag understreker betydningen av sjøbasert prehospital tjeneste, særlig i områder med lange avstander og begrenset veiforbindelse.

Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å redusere antall styremedlemmer i fem helseforetak i regionen. Bakgrunnen er krav om effektivisering i statsbudsjettet for 2026.

Styrene i Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuspartner HF og Sørlandet sykehus HF reduseres fra elleve til åtte medlemmer når nye styrer oppnevnes i februar. Totalt innebærer vedtaket 15 færre styremedlemmer i regionen, kommer det fram av en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Flere helseforetak beholder elleve styremedlemmer. Det gjelder Sykehuset Innlandet HF, Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF, som ifølge Helse Sør-Øst står foran store omstillinger.

Skatteetaten mottok over 11.000 tips om feil adresse i Folkeregisteret i 2025. Nå har etaten gjort det enklere å varsle om personer som står registrert på feil bosted, noe som også har betydning for ambulansetjenesten og andre nødetater.

Ifølge Skatteetaten er korrekt adresse avgjørende for at helsevesenet og nødetatene raskt skal finne fram i en nødsituasjon. Feil opplysninger kan føre til tap av verdifull tid når ambulanse eller andre ressurser rykker ut.

– Hvis vi ikke har riktig adresse på befolkningen, kan dette få store konsekvenser. For eksempel er det viktig for helsevesenet og nødetatene å vite hvor du bor, slik at de ikke mister verdifull tid i en nødsituasjon, sier avdelingsdirektør Roar Sellevoll.

Både offentlige virksomheter og privatpersoner kan melde fra om avvik i Folkeregisteret. Skatteetaten understreker at flytting skal meldes senest åtte dager etter at man har flyttet, og at det er gratis å gjøre dette direkte via Skatteetaten eller Posten.

Foreløpige tall fra Redningsselskapet viser at 49 personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i 2025. Det er en nedgang på 48 prosent sammenlignet med 2024, da 95 personer omkom. Nedgangen er den største som er registrert siden Redningsselskapet overtok den nasjonale drukningsstatistikken i 2017.

– Nedgangen i 2025 er positiv, men den forplikter. Skal vi klare å holde drukningstallene nede over tid, må det forebyggende arbeidet styrkes og videreføres, sier fagsjef for drukningsforebygging Tanja Krangnes.

Som tidligere år er menn og eldre mest utsatt. 88 prosent av de omkomne var menn, og 57 prosent var 61 år eller eldre. Ingen barn under sju år mistet livet i drukningsulykker i 2025, for første gang siden 2018. Juli var måneden med flest drukningsulykker, mens resten av året hadde uvanlig lave tall.

Vestland hadde flest drukningsulykker med 11 omkomne, mens den største nedgangen kom i Agder, der antallet sank fra 21 i 2024 til fem i 2025.

Janne T. Morstøl fratrer som administrerende direktør i Bliksund. Fra 1. februar 2026 tiltrer hun som leder for Innovasjon Norges kontor i Paris. Det opplyser Bliksund i en pressemelding.

Morstøl begynte i Bliksund i 2020 og har vært administrerende direktør siden 2021. I denne perioden har selskapet vokst fra å være en norsk leverandør hovedsakelig rettet mot ambulansetjenesten, til å levere digitale løsninger til rundt 3000 kunder i 30 land. Bliksund har i dag kontorer i Norge, Danmark, Nederland, Vietnam, Storbritannia og Frankrike. Selskapet har gjennomført tre oppkjøp, og de årlige gjentakende inntektene har økt fra 20 millioner kroner til over 100 millioner kroner.

– Det har vært et privilegium å lede Bliksund gjennom en spennende periode med internasjonal vekst og skalering. Jeg har stor tro på selskapets videre utvikling, sier Morstøl i pressemeldingen.

Styreleder Thomas Bill Revland trekker fram at selskapet under Morstøls ledelse har gått fra å levere digitale verktøy primært til prehospital sektor i Norge, til å tilby løsninger for nødetater globalt, inkludert ambulanse, brann og redning, politi, samfunnssikkerhet og forsvar.

Martin Kasseth tiltrer som konstituert administrerende direktør. Han har vært Chief Product Officer i Bliksund siden 2021, og styret starter nå arbeidet med å rekruttere en permanent toppsjef.

Et ambulanseoppdrag ved Akershus universitetssykehus endte i konflikt da ambulansepersonell ble ringt opp av en lege 43 minutter etter at en pasient med brystsmerter var levert. Ifølge en avviksmelding skal legen ha anklaget ambulansepersonellet for å være ukollegiale og kommet med ufine kommentarer i telefonsamtalen, skriver Romerikes Blad.

Avisen skriver at ambulansepersonellet hadde insistert på innleggelse, mens legen mente pasienten burde vært kjørt til legevakt. Ledelsen i ambulansetjenesten reagerer sterkt på legens opptreden og omtaler samtalen som uakseptabel. Samtidig får ambulansepersonellet støtte både fra egen ledelse og fra sykehuset, som slår fast at det var riktig å frakte pasienten til sykehus.

Statsforvalteren i Agder har opprettet en ny tilsynssak mot en jordmor på Sørlandet etter hjemmefødsler i privat regi, melder NRK. Jordmoren risikerer å miste autorisasjonen dersom saken ender med administrativ reaksjon fra Statens helsetilsyn.

Ifølge NRK er dette andre gang jordmoren granskes. I den første tilsynssaken fra 2020 konkluderte Statsforvalteren med uforsvarlig behandling, etter at hun ventet flere timer med å sende en fødende kvinne til sykehus da det oppsto komplikasjoner. I den saken ble ambulanse rekvirert av sykehuset, etter at jordmoren opprinnelig hadde planlagt å transportere kvinnen i egen bil.

NRK skriver at jordmoren valgte å kjøre etter ambulansen i privatbil i stedet for å være med under transporten. Underveis fikk kvinnen blødninger, og ambulansen måtte stanse slik at jordmoren kunne bistå. Hun får også kritikk for at det ikke var lagt veneflon før transport, noe Statsforvalteren mener innebar at nødvendig medisinsk beredskap ikke var sikret under ambulanseoppdraget.

Den nye tilsynssaken ble åpnet etter at Sørlandet sykehus sendte en bekymringsmelding i april i fjor, også denne knyttet til hjemmefødsel, opplyser NRK. Statsforvalteren har varslet at saken vil bli vurdert i sammenheng med den tidligere tilsynssaken. Jordmoren har sagt opp sin stilling ved sykehuset, men driver fortsatt privat virksomhet som hjemmejordmor, ifølge NRK.

Helse Sør-Øst har besluttet å etablere nye landingsplasser for redningshelikoptrene SAR Queen ved tre sykehus utenfor Oslo. Landingsplassene skal bygges i tilknytning til pågående og planlagte sykehusprosjekter i regionen.

De nye landingsplassene kommer ved Sykehuset Østfold på Kalnes, Sørlandet sykehus i Kristiansand og ved det planlagte Mjøssykehuset i Innlandet. Sammen med eksisterende og planlagte landingsplasser i Oslo vurderer Helse Sør-Øst at dette gir tilstrekkelig regional kapasitet for redningshelikoptre, ifølge helseforetaket.

SAR Queen har vært i operativ drift fra redningshelikopterbasen på Rygge siden desember 2023. Det er allerede etablert landingsplasser ved Rikshospitalet og Ullevål, og det planlegges nye landingsplasser ved Aker og Rikshospitalet i forbindelse med nybyggene der, opplyser Helse Sør-Øst.

Det er også gjennomført prøvelandinger med SAR Queen ved Sykehuset Telemark i Skien og Sykehuset i Vestfold i Tønsberg. Helse Sør-Øst vurderer at den regionale kapasiteten er tilstrekkelig uten å oppgradere landingsplassene ved disse sykehusene.

Helseforetaket peker samtidig på at SAR Queen er store helikoptre og at etablering av landingsplasser er kostnadskrevende. De mindre luftambulansehelikoptrene kan lande langt flere steder og står for hoveddelen av pasienttransporten i luften. Denne tjenesten skal også styrkes, blant annet gjennom etablering av en ny helikopterbase i Elverum, ifølge Helse Sør-Øst.

Minst fire personer ble drept og flere skadet da Russland natt til fredag gjennomførte et omfattende luftangrep mot Kyiv og Lviv, melder Dagbladet og TV 2, med henvisning til ukrainske myndigheter og NTB.

Ifølge Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko ble en akuttmedisiner drept da en boligblokk i Kyiv ble truffet av droner i to omganger. Akuttmedisinsk personell var på stedet for å hjelpe sivile da det andre angrepet traff, opplyser Klitsjko, gjengitt av Dagbladet.

Angrepene førte også til store ødeleggelser på kritisk infrastruktur, med strøm- og vannbrudd i deler av hovedstaden. Rundt halvparten av Kyivs boligbygg skal ha vært uten varme som følge av angrepet, ifølge TV 2, som siterer lokale myndigheter.

Russland har bekreftet at de brukte hypersoniske Oresjnik-missiler i nattens angrep, ifølge det russiske forsvarsdepartementet, meldt av TV 2. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha omtaler angrepet som en alvorlig trussel mot europeisk sikkerhet og varsler at allierte vil bli informert, skriver Dagbladet.

Sigurd Mydske disputerer 29. januar 2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Active external rewarming in prehospital accidental hypothermia. Avhandlingen tar for seg hvordan nedkjølte pasienter best kan behandles utenfor sykehus, særlig i ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten og redningstjenesten, skriver Universitetet i Bergen på deres nettside.

Funnene viser at aktiv tilførsel av varme bidrar mindre enn forventet til å øke kjernetemperaturen, men kan redusere ytterligere temperaturfall ved bevegelse, såkalt «afterdrop». Studien peker også på at bruk av dampsperre som innerste lag ved innpakking kan gi raskere oppvarming av hud og bedre effekt av øvrige materialer. Samtidig advares det mot at enkelte varmetepper kan bli så varme at de kan gi brannskader dersom de legges direkte på huden.

Avhandlingen bygger på fire arbeider fra tre studier med utgangspunkt i Haukeland universitetssjukehus, inkludert to randomiserte kontrollerte studier og én laboratoriestudie.

Sykehuset Innlandet har hevet beredskapen ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer til grønt nivå, melder Oppland Arbeiderblad. Opptrappingen skjedde fredag 2. januar, og situasjonen vurderes fortløpende videre. Det bekrefter Eivind Opsahl, som er midlertidig avdelingssjef for akuttmedisin ved de to sykehusene.

Bakgrunnen er høyt pasientbelegg og stor tilstrømning av både medisinske og kirurgiske pasienter. Grønn beredskap er et nivå over ordinær drift og innebærer økt ledelsesberedskap når hendelser ikke kan håndteres innenfor vanlige rammer. Enkelte funksjoner kan også forsterkes, ifølge informasjon på helseforetakets egen hjemmeside. Opsahl opplyser til Oppland Arbeiderblad at det allerede er gjort flere tiltak, blant annet endringer i pasientflyten mellom sykehusene i regionen, bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten og bemanningsmessige grep.

– Vi har tatt konkrete skritt for å hjelpe på situasjonen, sier Opsahl til Oppland Arbeiderblad.

Ambulansepersonell i Sandviken varslet politiet natt til mandag etter at det ble avfyrt fyrverkeri mot ambulansen de rykket ut med. Politiet har sikret spor på stedet, og det er opprettet anmeldelse for sabotasje mot blålysvirksomhet.

Hendelsen skjedde like før klokken 01.00. Ingen personer er så langt pågrepet. Det melder TV4.se.

Foreløpige tall viser at 111 personer mistet livet på norske veier i 2025. Det er en kraftig økning fra året før, da 87 mennesker omkom i trafikken. Ifølge Trygg Trafikk gjør utviklingen det krevende å nå det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i trafikken innen 2030.

I desember alene omkom ni personer. Ser man året under ett, er menn sterkt overrepresentert i ulykkesstatistikken. Av de 111 omkomne var 94 menn og 17 kvinner. Ikke siden 2016 har så mange menn mistet livet i trafikken.

– Det er trist å se at vi igjen har en betydelig økning i antall drepte. Det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i 2030 skal holde hardt med denne utviklingen i feil retning, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Trygg Trafikk peker på at menn kjører mer enn kvinner og tilbringer flere kilometer bak rattet hvert år. Samtidig viser tidligere dybdeanalyser at for høy fart etter forholdene, uoppmerksomhet, ruspåvirkning og manglende førerdyktighet ofte er medvirkende faktorer i dødsulykker.

– Det er for tidlig å si hva som førte til dødsulykkene i 2025, men erfaringene fra tidligere år gir grunn til bekymring, sier Johansen.

Nesten halvparten av de omkomne i 2025 var trafikanter uten beskyttende karosseri. Ubeskyttede trafikanter utgjorde 47 prosent av de drepte. Antallet omkomne syklister økte til 11, mens 10 fotgjengere mistet livet. I tillegg omkom fire personer på ATV og to på elsparkesykkel.

Antallet motorsykkelulykker gir også grunn til bekymring. I 2025 mistet 24 MC-førere livet. Siden 2022 har antallet MC-drepte ligget stabilt høyt, rundt 20 personer årlig.

Det var store fylkesvise forskjeller i ulykkestallene. Vestland hadde flest trafikkdrepte med 16 personer, etterfulgt av Innlandet med 14. Finnmark og Østfold hadde færrest, med henholdsvis to og tre omkomne.

Kraftig uvær og strømbrudd førte i helgen til at Helgelandsbrua ble stengt, etter at vindvarslingsanlegget sluttet å fungere. For å sikre at ambulanser likevel kunne krysse brua, stilte Alstahaug brannvesen med tankbil og eskorterte ambulansebilene side om side over brua.

Ifølge iSandnessjøen fungerte tankbilen som et skjold mot vindkast på over 30 meter per sekund. Brannvesenet gjennomførte totalt seks eskorteoppdrag lørdag, blant annet mellom Mosjøen, Leirfjord og Sandnessjøen. Ordningen er etablert prosedyre og ble koordinert via AMK-sentralen.

Enhetsleder i Ytre Helgeland Brann og Redning opplyser at eskorteringen ikke gikk på bekostning av øvrig beredskap, og understreker at tiltaket er viktig for å opprettholde akuttberedskapen når værforholdene gjør normal trafikk uforsvarlig.

Fra 1. januar 2026 blir ketamin og esketamin ført opp på den norske narkotikalisten. Bakgrunnen er økende beslag og ulovlig bruk, både i Norge og internasjonalt. Endringen innebærer strengere kontroll med import, eksport og medbringelse på reise.

For forskrivere endres ikke regelverket. Ketamin og esketamin forblir i reseptgruppe A og kan fortsatt brukes i medisinsk behandling, blant annet innen anestesi, akuttmedisin og psykiatri. Samtidig får stoffene formelt narkotikastatus. Esketamin er en variant av ketamin som brukes som legemiddel, blant annet i behandling av pasienter med behandlingsresistent depresjon, og gis under tett medisinsk oppfølging.

Innføringen skjer parallelt med at norsk spesialisthelsetjeneste har åpnet for bruk av ketamin ved behandlingsresistent depresjon. Dette har utløst debatt om balansen mellom behovet for innovativ behandling og risikoen for misbruk, skriver Healthtalk.

Nordlandssykehuset følger situasjonen tett etter at Leknes lufthavn ikke kan ta imot ambulansefly som følge av ødelagte vindmålere etter uvær.

Ifølge beredskapssjef Janne Sofie Øyesvold ivaretas akuttberedskapen foreløpig ved at redningshelikopteret SAR Queen kan lande, og ved behov kan ambulansefly benytte Svolvær lufthavn. Hun opplyser at situasjonen per nå er rolig, men at beredskapen vil bli trappet opp dersom antall hendelser øker.

Leknes lufthavn ventes å være stengt i flere dager. Flyplassen kan fortsatt ta imot helikoptre, men verken rutefly eller ambulansefly kan lande. Helse Nord opplyser at det søndag ettermiddag ikke var registrert driftsforstyrrelser i helsetjenesten, og at det derfor ikke er iverksatt egne tiltak, skriver Lofot-Tidende.