LHL utfordrer Helse Møre og Romsdal om akuttberedskapen

South Western Ambulance Service (SWASFT) mottok 3.941 nødanrop onsdag, det høyeste antallet tjenesten noen gang har registrert. Rekorden kommer under den pågående hetebølgen i Sørvest-England, melder BBC.

Ifølge ambulansetjenesten var antallet henvendelser rundt 1.000 høyere enn på samme dag i fjor. Mange av oppdragene gjaldt fallulykker, pustevansker, besvimelser og bevisstløse personer. Det ble også registrert en del henvendelser om solbrenthet.

Operasjonsdirektør Wayne Darch beskriver aktivitetsnivået som «ikke bærekraftig» og opplyser at ambulansetjenesten må prioritere de mest alvorlig syke pasientene, noe som kan gi lengre ventetid for andre.

Fagforeningen Unison oppfordrer samtidig arbeidsgivere til å tilpasse arbeidsforholdene under ekstremvarmen, blant annet ved å sørge for drikkevann, pauser og kjøling av ambulansekjøretøyene. Kilde: BBC.

En ny studie basert på data fra Nasjonalt traumeregister og Reseptregisteret viser at de fleste norske traumepasienter ikke får utlevert opioider verken før eller etter en skade. Etter traumet øker opioidutleveringene, men hovedsakelig som korttidsbehandling, og nivået faller med om lag 70 prosent fra første til andre kvartal etter skaden.

Studien omfatter pasienter registrert i Nasjonalt traumeregister fra 2015 til 2018 og fulgte opioidutleveringer fra seks måneder før til to år etter skaden.

Forskerne fant samtidig at omtrent halvparten av dem som brukte opioider langvarig etter skaden, ikke hadde vært langtidsbrukere før traumet. Samtidig hadde rundt to tredeler av langtidsbrukerne allerede brukt opioider før skaden, noe som ifølge forskerne tyder på at tidligere opioidbruk er en viktig risikofaktor.

Den vanligste årsaken til langvarig opioidbruk etter traume var langvarige smerter. Forskerne mener funnene understreker behovet for en rasjonell opioidbehandling som tar hensyn til pasientens opioidbruk før skaden og bygger på en tydelig medisinsk indikasjon.

Studien er omtalt av NKT-Traume og publisert i British Journal of Anaesthesia.

Tre styremedlemmer i Helse Nord måtte fratre da styret behandlet tidligere unntatte styredokumenter om økt betaling til operatøren av de norske ambulanseflyene. Det skriver Nord24.

Ifølge avisen vedtok Helse Nord og de øvrige regionale helseforetakene å øke den årlige betalingen til Avincis Aviation Norway med 115,5 millioner kroner etter at en gjennomgang viste store underskudd på kontrakten. Det ble samtidig vurdert som en betydelig risiko at operatøren kunne gå konkurs eller miste driftstillatelsen dersom det ikke ble funnet en løsning.

De tre styremedlemmene ble vurdert som inhabile fordi de har styreverv eller nære relasjoner til ledelsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som ble vurdert som en mulig alternativ operatør dersom Avincis ikke kunne videreføre driften.

Ifølge Nord24 skal Helse Nord dekke 69,6 prosent av den økte kostnaden.

15 personer omkom i drukningsulykker i juni. Dermed har totalt 42 personer druknet i Norge i første halvår 2026, mot 17 på samme tid i fjor, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk.

Juni var den nest dødeligste junimåneden siden Redningsselskapet begynte å føre statistikk for ti år siden. Ni av dødsulykkene skjedde i forbindelse med fritidsbåt eller kano, fire under bading og to etter fall fra land.

39 av de 42 omkomne hittil i år er menn, og 17 var over 60 år. Over halvparten av drukningsulykkene har skjedd i sjø.

– Dette er svært bekymringsfullt. Når vi går inn i fellesferien med så høye tall, er det en trist påminnelse om at drukningsforebygging trenger sterkere oppfølging fra myndighetene og mer systematisk innsats, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Finnmarkssykehuset har ansatt anestesilege Øyvind Skraastad som ny klinikksjef for prehospitale tjenester.

Skraastad kommer fra Oslo universitetssykehus, der han ledet Akutt- og prehospital klinikk fra 2008 til 2025. Han har også vært spesialrådgiver innen teknologi og virksomhetsstyring, og har siden 2008 hatt vakter som flylege i luftambulansen.

– Jeg har stor respekt for størrelsen av utfordringene som finnes for å gi et godt og likeverdig helsetilbud for Finnmarks befolkning, og gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sier Skraastad i en pressemelding.

Han peker på arbeidet med utviklingsplanen for ambulansetjenesten som en av de viktigste oppgavene fremover, i tillegg til å bli kjent med organisasjonen og behovene i fylket. Skraastad har siden januar vært tilknyttet Finnmarkssykehuset som rådgiver.

Det er foreløpig ikke avklart når han tiltrer stillingen. Fram til da fortsetter Ellen Kalstad som konstituert klinikksjef.

Volkswagen Nyttekjøretøy har inngått et samarbeid med LHL om å tilby hjertestarter som tilvalg i nye varebiler.

Hjertestarteren monteres på skilleveggen i kupeen og leveres ferdig installert. Kunder som velger løsningen får også et klistremerke som viser at bilen har hjertestarter om bord.

Ifølge LHL forsøkes rundt 3000 personer hvert år gjenopplivet etter plutselig hjertestans utenfor sykehus i Norge. Organisasjonen mener rask tilgang til hjertestarter, sammen med tidlig hjerte-lungeredning, kan være avgjørende før ambulansen kommer fram.

Ambulansetjenesten i Sørvest-England mottok onsdag 3941 nødanrop, det høyeste antallet som er registrert på én dag. Den tidligere rekorden ble satt under hetebølgen i mai.

Ifølge ambulansetjenesten var det rundt 1000 flere henvendelser enn på samme dag i fjor. Mange av oppdragene gjaldt fallulykker, pustevansker og personer som hadde besvimt eller mistet bevisstheten, melder BBC.

Operasjonsdirektør Wayne Darch beskriver aktivitetsnivået som uholdbart og sier ambulansetjenesten må prioritere de sykeste pasientene. Andre pasienter må derfor regne med lengre ventetid.

Fagforeningen Unison oppfordrer arbeidsgiverne til å tilpasse arbeidsforholdene under hetebølgen, blant annet ved å sørge for tilstrekkelig drikkevann, pauser og god kjøling i ambulansene.

Vestre Viken har tatt i bruk en pilot med DIPS Arena på mobil, som gir ambulansepersonell og luftambulanseleger tilgang til sentral pasientinformasjon allerede på vei til oppdrag.

Løsningen gir blant annet tilgang til behandlingsplaner, behandlingsbegrensninger, oppdaterte legemiddellister, allergier, nærmeste pårørende og tidligere behandlingsforløp.

– Ambulansepersonell arbeider ofte i uoversiktlige situasjoner med begrenset informasjon. Med denne løsningen kan vi i mange tilfeller møte pasienten bedre forberedt ved å sette oss inn i viktig informasjon allerede på vei til oppdraget, sier klinikkdirektør for prehospitale tjenester Snorre Gundersen på nettsiden til Vestre Viken HF.

Ifølge Vestre Viken kan løsningen bidra til raskere beslutninger, bedre behandling og økt pasientsikkerhet. Den skal også styrke samhandlingen med blant annet legevaktsleger.

Piloten gjennomføres ved ambulansestasjonene på Sætre, Kongsberg og Ål. Målet er full innføring i løpet av høsten.

Forekomsten av abdominale traumer i Norge øker, særlig blant eldre, men også blant barn. Det skriver overlege Johannes Wiik Larsen ved Stavanger universitetssjukehus i en fagartikkel publisert av NKT-Traume.

Artikkelen bygger på en analyse av 7086 traumetilfeller registrert i Nasjonalt traumeregister fra 2015 til 2023. Trafikkulykker var den vanligste skademekanismen, etterfulgt av fall. Hos eldre var fall den dominerende årsaken til skadene.

Samtidig viser analysen at andelen av de mest alvorlige traumene har gått ned, mens 30-dagers dødeligheten har vært stabil på 3,4 prosent gjennom hele studieperioden.

Ifølge artikkelen vil en aldrende og mer kompleks pasientgruppe stille nye krav til traumebehandling, samtidig som det er viktig å opprettholde beredskap og kompetanse for håndtering av sjeldnere, men alvorlige traumer. Studien er publisert i The Lancet Regional Health Europe.

Kostnadene til ambulanseflytjenesten øker kraftig, og Helse Nord anslår at utgiftene blir om lag 80 millioner kroner høyere enn ventet i 2026. I økonomiplanen legges det også opp til tilsvarende eller enda større kostnadsøkninger de kommende årene.

Ifølge styredokumenter kan de økte utgiftene føre til at Helse Nord må omprioritere ressurser eller øke effektiviseringskravene i den øvrige sykehusdriften dersom det ikke kommer ekstra finansiering. Også Helse Midt-Norge forventer økte kostnader til luftambulansetjenesten.

Helse Nord vil ikke opplyse hva som er hovedårsaken til kostnadsveksten og viser til styredokumenter som er unntatt offentlighet. Samtidig fremgår det at økte drivstoffpriser som følge av internasjonal uro bidrar til høyere driftskostnader for ambulanseflyene, skriver Nord24.

En tidligere ambulansearbeider og leder i ambulansetjenesten i Finnmark sier han angrer på at han ikke gjorde mer for å motarbeide det han beskriver som en ukultur i tjenesten.

Til NRK forteller Morten Kvammen, som blant annet har vært faglig ansvarlig for ambulanselærlinger i Finnmark, at han gjennom flere år opplevde en kultur der unge kvinnelige kolleger ble omtalt på en måte han mener var uakseptabel. Han hevder også at han varslet om ukultur og håndteringen av en alvorlig sak, men opplevde at han ikke ble tatt på alvor.

Kvammen mener eldre og erfarne ansatte har et særlig ansvar overfor unge lærlinger og kolleger. Han understreker samtidig at det store flertallet av ambulansepersonell opptrer profesjonelt, men mener noen få har fått ødelegge både arbeidsmiljøet og tilliten til tjenesten.

Finnmarkssykehuset opplyser til NRK at de tar alle sakene på alvor. Helseforetaket har satt i gang en ekstern gjennomgang av flere varslingssaker og vil vurdere håndteringen når rapporten foreligger.

Saken er en del av NRKs omfattende dekning av varslene om seksuell trakassering og ukultur i ambulansetjenesten i Finnmark.

God samhandling mellom AMK, ambulansetjenesten og legevakt er avgjørende for at pasientene skal få riktig hjelp, mener allmennlege og forsker Magnus Hjortdahl og professor Guttorm Brattebø i et debattinnlegg i Dagens Medisin.

De skriver at standardiserte prosedyrer er nødvendige når pasienter er kritisk syke, men peker samtidig på at mange pasienter har sammensatte tilstander som ikke passer inn i faste algoritmer. Forfatterne mener derfor at akuttmedisin trenger både høy prosedyrekompetanse og klinisk skjønn, og etterlyser mer felles trening, bedre kjennskap til hverandres roller og sterkere samhandling mellom ambulansetjenesten, AMK og legevakt.

Nato-øvelsen Vigorous Warrior i Estland brukes til å teste ny teknologi for medisinsk evakuering, blant annet ambulansedroner og robotambulanser som kan lokalisere og hente ut skadde fra slagfeltet, skriver Sykepleien.

Øvelsen samler 3500 deltakere fra 38 land. Ifølge Sykepleien deltar også norske representanter fra Forsvarets sanitet og den norske sykepleieren Mette Strengen Melsås, som leder det daglige arbeidet i Natos øverste rådgivende organ for militærmedisinske spørsmål (COMEDS). Hun peker på mangel på sykepleiere i Nato og mener ny teknologi blir viktig for å kunne løse flere oppgaver med færre helsepersonell. Under øvelsen vises blant annet den nye ambulansedronen Grille X4 og automatiserte robotambulanser som allerede er tatt i bruk i Ukraina. Forsvarets sanitet følger også øvelsen for å hente erfaringer knyttet til større feltsykehus enn Forsvaret har i dag.

Ambulansepersonell ble angrepet under et oppdrag i Haag onsdag, dagen etter at et annet ambulansemannskap ble utsatt for vold i samme by.

Onsdag rykket ambulansen ut til en medisinsk hendelse i en bolig da en kvinne skal ha dyttet en av ambulansearbeiderne. Kvinnen ble pågrepet, og politiet har opprettet sak om vold mot nødetatspersonell.

Natt til tirsdag ble et annet ambulansemannskap utsatt for vold i Velpsestraat i Haag. Også i den saken ble en mann pågrepet, ifølge NL Times.

Senterparti-politiker Odd Helge Gangstad varsler at han vil politianmelde Helse Møre og Romsdal og helseministeren dersom liv går tapt som følge av de vedtatte endringene i ambulansetilbudet på Midsund.

Bakgrunnen er styrets vedtak om å erstatte døgnambulansen på Midsund med en en-redder-ressurs som en del av helseforetakets omstillingstiltak. Gangstad mener løsningen er uforsvarlig og skriver på Facebook at han vil anmelde «Helseforetak og Helseminister for overlagt drap ved første anledning der vi veit at liv gikk tapt pga nedlegging».

Også Moldes ordfører Trygve Grydeland er kritisk til endringene. Han mener en en-redder-ressurs ikke vil gi innbyggerne på Midsund tilstrekkelig beredskap, men tar avstand fra trusselen om politianmeldelse.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling i Helse Møre og Romsdal sier til NRK at helseforetaket forstår uroen lokalt, men understreker at målet har vært å finne løsninger som i minst mulig grad svekker den samlede akuttmedisinske beredskapen.

Politiets fellestjenester har inngått nye avtaler med Volvo Car Norway og Bertel O. Steen om levering av patruljebiler til norsk politi i perioden 2027–2033. Den samlede kontraktsverdien er på 1,1 milliarder kroner.

Volvo XC60 T8 blir politiets nye patruljebil, mens Mercedes-Benz Vito 124 Tourer Pro 4M blir ny cellebil. Ifølge Politiets fellestjenester er kjøretøyene valgt etter en vurdering av blant annet operativ egnethet, funksjonalitet, sikkerhet og driftskostnader. Brukere fra flere politidistrikter og tjenesteområder har deltatt i testingen.

Arbeidet med prototyper starter etter sommeren. De nye kjøretøyene skal gjennom en test- og verifiseringsperiode før de kan bestilles fra våren 2027.

Politiets fellestjenester opplyser samtidig at det til høsten skal lyses ut en ny konkurranse om andre patruljebiler, blant annet til innsatsledere, hundetjenesten og utrykningsenheten.

27 personer har druknet i Norge hittil i år. Det er nesten en dobling sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, ifølge tall fra Redningsselskapet og Sjøfartsdirektoratet som Frende Forsikring viser til i en pressemelding torsdag.

Rogaland har registrert flest drukningsulykker så langt i år med sju omkomne. Møre og Romsdal, Nordland og Vestland følger med tre hver.

Frende peker på at drukningsulykkene skjer både fra land og i forbindelse med fritidsbåter. Selskapet oppfordrer folk til å unngå å oppholde seg alene ved vann og understreker viktigheten av å bruke redningsvest.

Ifølge Frende brukte 61 prosent av dem som omkom i fritidsbåtulykker i 2025 ikke redningsvest. Selskapet peker også på at eldre menn fortsatt er overrepresentert i drukningsstatistikken.

Varaordfører Linda Dalseg Høvik (Ap) i Kristiansund mener dagambulansen i byen må bevares etter at styret i Helse Møre og Romsdal utsatte beslutningen om tilbudet.

I et debattinnlegg i Tidens Krav skriver hun at dagambulansen er blitt enda viktigere etter at helseforetaket vedtok flere andre endringer i ambulansetjenesten. Hun mener tilbudet er en viktig del av beredskapen når andre ambulanser er opptatt med oppdrag eller lange transporter.

Høvik trekker også frem følgetjenesten for gravide etter nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund. Hun mener helseforetaket må redegjøre for hvordan trygg transport og beredskap for fødende skal ivaretas dersom dagambulansen blir fjernet.

Antallet personer som er i kontakt med spesialisthelsetjenesten for hjerte- og karsykdom fortsetter å øke. I 2025 mottok over 412.000 pasienter behandling, en økning på ni prosent sammenlignet med 2021, viser nye tall fra Hjerte- og karregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).

FHI beskriver økningen som betydelig og peker på at hjerte- og karsykdom berører en stor del av befolkningen. Samtidig viser tallene ulike utviklingstrekk for de enkelte sykdommene.

Mens forekomsten av akutt hjerteinfarkt fortsetter å falle, øker antallet pasienter med høyt blodtrykk og hjertesvikt. For atrieflimmer, hjerneslag og TIA forklares økningen i stor grad av at befolkningen blir eldre.

FHI anslår at én av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050, noe som ventes å gi økt belastning på helsetjenestene. Registeret viser også at flere mottar avansert behandling. I 2025 fikk over 5.300 personer implantert eller byttet permanent pacemaker.