Sju personer omkom i trafikken i april - MC-førere utsatt

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har åpnet en høring om doseringsenhet for injeksjonspreparater. Spørsmålet er om legemidler som i dag oppgis i milliliter (ml), i stedet bør merkes med milligram (mg). Høringsfristen er 30. august.

Bakgrunnen er flere henvendelser som peker på forvirring og risiko knyttet til at ulike preparater oppgis med ulike doseringsenheter. I 2021 ble doseringen for morfinpreparater endret fra ml til mg, etter tilbakemeldinger fra helsepersonell. Endringen ble gjort for å tydeliggjøre virkestoffmengde og redusere risikoen for feil.

Nå vurderer DMP om denne praksisen bør utvides til flere legemidler – spesielt opioider og andre injeksjonspreparater som ofte brukes sammen med morfin i blant annet palliativ behandling. Et sentralt poeng i høringsnotatet er at dagens blanding av «ml» og «mg» som doseringsenheter kan skape uklarheter og i verste fall føre til feilbehandling.

Tre hovedalternativer vurderes:

1. Beholde dagens praksis, med «ml» for de fleste injeksjonspreparater og «mg» for morfin.
2. Gå tilbake til tidligere praksis og bruke «ml» også for morfin.
3. Innføre «mg» som standard for alle injeksjonspreparater.

DMPs foreløpige vurdering er at det tredje alternativet – å bruke «mg» som felles doseringsenhet gir størst grad av klarhet og pasientsikkerhet.

I listen over høringsinstanser finner man blant annet helseforetak, fagforeninger (ikke ambulanse), apotek, EPJ-leverandører og nasjonale helsemyndigheter.

Telia risikerer et overtredelsesgebyr på 10 millioner kroner etter at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har avdekket manglende leveranser i et kritisk beredskapsprogram. Mellom 2015 og 2021 mottok selskapet 74 millioner kroner for å etablere basestasjoner med forsterket ekom – tiltak som skal sikre elektronisk kommunikasjon, som mobil- og datanett, i minimum 72 timer ved strømbrudd.

I 39 av 58 kommuner er de avtalte løsningene ikke levert. Ifølge Nkom mangler disse basestasjonene nødvendige redundante tilkoblinger. Det ble avdekket etter tre større ekom-utfall i oktober 2024. Telia har selv rapportert at løsningene var på plass.

– Det er et alvorlig tillitsbrudd at Telia over tid har feilrapportert til myndighetene, og mottatt penger fra staten for tiltak som ikke er gjennomført, sier Svein Scheie, sikkerhetsdirektør i Nkom.

Ekom står for elektronisk kommunikasjon og omfatter blant annet telefoni, mobilnett og internett. Programmet for forsterket ekom er finansiert over statsbudsjettet og skal sikre at befolkning og samfunnskritiske tjenester, som AMK og andre nødetater, opprettholder kommunikasjon ved lengre bortfall av strøm. Uten slike tiltak kan både nødanrop og kommunikasjon mellom etatene svikte.

Telia har fått frist til 1. november 2025 med krav om å fullføre tiltakene. Nkom varsler dagbøter på 5000 kroner per kommune dersom feilene ikke er rettet innen fristen.

Dette er de 39 kommunene hvor redundante løsninger ikke var på plass: Alta, Aremark, Aurland, Berlevåg, Bykle, Bømlo, Båtsfjord, Dønna, Evje og Hornes, Gamvik, Gjerstad, Hægebostad, Iveland, Lebesby, Lom, Måsøy, Nesseby, Nord-Odal, Nordreisa, Porsanger, Sel, Sirdal, Skjåk, Solund, Sulldal, Sør-Odal, Tønsberg, Tana, Træna, Valle, Vardø, Vegårdshei, Vikna, Vågå, Våler, Åmli, Årdal, Åseral, Åsnes.

BERGEN: Psykiatriambulansen i Bergen har vært i drift siden 2005 og er fortsatt en av få slike tjenester i Norge. Som Ambulanseforum tidligere har omtalt, er bilen bemannet med en psykiatrisk sykepleier i tillegg til ambulansearbeidere . Den skiller seg fra vanlige ambulanser ved at utstyret er skjult for å skape et tryggere miljø for pasientene.

Tjenesten har fått stor anerkjennelse for å kunne tilby bedre akuttpsykiatrisk hjelp direkte på stedet. Både helsepersonell og politi forteller at pasienter ofte roer seg når de blir møtt av psykiatriambulansen, som også kan bidra med viktige kliniske vurderinger og avlastning for øvrige ambulanser.

En reportasje fra Mentalt Perspektiv at antallet ansatte i psykiatriambulansen i Bergen er redusert sammenlignet med tidligere. Fra tidligere å være to psykiatriske sykepleiere på bilen, er det i dag én, kombinert med to ambulansearbeidere. Tjenesten dekker et stort område fra Voss til Øygarden, og kapasiteten strekker ofte ikke til.

Samtidig har det vært en kraftig økning i helseoppdrag som krever politibistand, spesielt på grunn av flere trusler og voldssituasjoner. Ambulanseseksjonen ved Haukeland sykehus ønsker å utvide psykiatriambulansen til en døgnåpen tjeneste, og både helsepersonell og politiet understreker behovet for flere slike enheter.

Psykiatriambulansen har fortsatt en sentral rolle for akuttpsykiatrisk helsehjelp i Bergen. Erfaringen fra både Stavanger og Bergen viser at slike team bidrar til bedre kommunikasjon, færre maktanvendelser og tryggere overganger til behandling.

Søkerlisten til stillingen som ny helsedirektør er klar. Blant de 14 søkerne finner vi Lars Martin Granli, stasjonsleder ved Drammen ambulansestasjon.

Granli er en av flere kandidater fra helsetjenesten som har søkt på toppjobben i Helsedirektoratet. Andre kjente navn på listen er tidligere assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og departementsråd Cathrine M. Lofthus, som begge er blant søkerne til det seksårige åremålet.

Stillingen har vært ledig siden Bjørn Guldvog gikk av i januar. Fram til nå har Mariann Hornnes vært konstituert helsedirektør, også hun søker fast ansettelse.

På grunn av omfattende inhabilitet i Helse- og omsorgsdepartementet, er det nedsatt en ekstern gruppe som håndterer ansettelsesprosessen.

Søkerliste til stilling som helsedirektør:

• Åse Rømma (59), fastlege, Kristiansand
• Lars Martin Granli (28), stasjonsleder Drammen ambulansestasjon, Oslo
• Rose Joner (45), regionleder, Oslo
• Johan G. R. Torgersen (50), avdelingsdirektør/fagdirektør, Oslo
• Mariann Hornnes (60), direktør/assisterende direktør, Lillestrøm
• Espen Rostrup Nakstad (50), tidligere assisterende helsedirektør, Oslo
• Hilde Myhren (54), divisjonsdirektør, Oslo
• Sidra Mobeen Ahmad (27), bestyrer, Oslo
• Cathrine M. Lofthus (54), departementsråd, Oslo
• Mann (52), unntatt offentlighet
• Lars Ivar Grømer (66), TX kirurg, Oslo
• Sturla Owren Solheim (51), spesialrådgiver 50 prosent, Oslo
• Atle Klovning (61), ph.d., Oslo
• Mann (48), unntatt offentlighet

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

KANSAS CITY: En ambulansearbeider/brannkonstabel ble drept under transport av en pasient til sykehus søndag kveld. Hendelsen skjedde da en kvinne som tidligere var observert gående langs motorveien, ble fraktet i ambulanse. Under transporten ble ambulansearbeideren knivstukket og påført livstruende skader. Til tross for livreddende innsats fra kolleger og personell ved North Kansas City Hospital, døde ambulansearbeideren kort tid etter.

Den mistenkte, en 38 år gammel kvinne, er nå siktet for overlagt drap og ulovlig væpnet handling. Hun ble pågrepet på stedet etter at ambulansen ble stanset, og kniven ble beslaglagt. Ifølge lokale medier var kvinnen tidligere samme uke arrestert for å ha bitt en politibetjent, men ble løslatt mot kausjon før helgen.

Lokale myndigheter beskriver hendelsen som en meningsløs tragedie. Brannsjefen i byen understreket at den drepte ambulansearbeideren var en dedikert og medfølende fagperson, og fremhevet vedkommendes sterke engasjement for arbeidet.

Hendelsen har utløst en bredere diskusjon om sikkerheten til ambulansepersonell, spesielt i møte med pasienter som kan utgjøre en fare. Det er varslet at det vil bli gjennomført en grundig gjennomgang av rutiner og sikkerhetstiltak for å beskytte ambulansearbeidere i fremtiden, skriver EMS 1.

OSLO: En 35 år gammel mann er i Oslo tingrett dømt til tre års fengsel etter flere alvorlige våpenlovbrudd og farlig kjøring. I Granfosstunnelen i Oslo la han seg etter en ambulanse med blålys – og pekte med pistol mot den.

Hendelsen fant sted 14. mai 2024 i Granfosstunnelen, der mannen kjørte i hastigheter opp mot 136 km/t mens han var bevæpnet med en ladd pistol. Ifølge dommen fra Oslo tingrett filmet han seg selv mens han kjørte, og pekte på et tidspunkt med våpenet mot en ambulanse under utrykning.

Retten vurderte kjøremønsteret som grovt uaktsomt. Tiltalte holdt pistolen i den ene hånden, telefonen i den andre, og hadde en sigarett i munnen. Video fra hendelsen viser at han skjøt et skudd med skarp ammunisjon ut av vinduet og inn i tunnelveggen.

– Det er skremmende for allmennheten at skudd avfyres i trafikken, uttaler retten i dommen.

Mannen ble dømt for en rekke lovbrudd, blant annet ulovlig besittelse og bruk av skytevåpen, brudd på veitrafikkloven, kjøring uten førerkort og bruk av mobiltelefon under kjøring. Ifølge retten har tiltalte hatt lav terskel for å bevæpne seg og avfyre våpen – også for underholdning eller for å tøffe seg.

Han ble ikke dømt til å betale erstatning eller saksomkostninger. Dommen er enstemmig.

UKRAINA: En ambulanse ble truffet av eksplosiver fra en russisk drone i landsbyen Komyshany i Kherson-regionen 22. april, ifølge Khersons regionale statsadministrasjon. Hendelsen fant sted mens ambulansepersonell var på vei tilbake fra et oppdrag.

Ingen i mannskapet ble skadet, men kjøretøyet ble påført skader, melder det ukrainske nyhetsbyrået UNN, som er det offisielle nettstedet til nyhetsbyrået Ukrainian National News (UNN), et uavhengig ukrainsk nyhetsbyrå med base i Kyiv.

Samme dag ble over 30 bosetninger i regionen beskutt, og det er meldt om én død og flere sårede. Tidligere har også et sykehus i Kherson blitt angrepet med droner, der fire menn ble skadet.

HOKKSUND (Eikernytt): Kommunestyret i Øvre Eiker har gitt grønt lys til å starte forprosjektet for en ny teknisk sentral i Hokksund. Her skal det legges til rette for en ny ambulansestasjon, i tillegg til ny brannstasjon og bedre fasiliteter for vei- og parkavdelingen.

Ambulansetjenesten til Vestre Viken holder i dag til i den eksisterende sentralen fra 1970, som ikke tilfredsstiller dagens krav, skriver lokalavisen Eikernytt. I forprosjektet vurderes det å plassere ambulansestasjonen på gateplan, mens brannstasjonen flyttes til underetasjen. Dette begrunnes med at ambulansetjenesten har langt flere utrykninger enn brannvesenet, og derfor har størst behov for rask utkjøring.

Prosjektet er del av en større samlokalisering av blålysetater i Hokksund. Politiet har allerede overtatt sine nye lokaler på Sundmoen, og det er ønskelig å få ambulanse og brannvesen inn i moderne lokaler i samme område.

Forprosjektet skal resultere i anbudsdokumenter, kalkyler og løsninger som kommunestyret skal ta stilling til våren 2026. Ambulansetjenesten blir en sentral leietaker og bidragsyter i det videre arbeidet, skriver Eikernytt.

ENGLAND (Emergency services times): NHS England finansierer inntil 80 nye el-ambulanser frem til mars 2026 som en del av arbeidet med å kutte utslipp i ambulansetjenesten. Investeringen på 14,4 millioner pund omfatter ambulanser fordelt på sju helseforetak over hele England.

Emergency services times skriver at London Ambulance Service har allerede to el-ambulanser i drift. I løpet av inneværende år får ytterligere 23 kjøretøy plass hos ulike tjenester, og neste år skal 55 til fases inn. London får totalt ni kjøretøy.

Ifølge Paul Leach, leder for innovasjon i ambulansetjenesten i NHS England, er det fortsatt en viss skepsis til el-ambulanser, særlig knyttet til rekkevidde i rurale områder. Han oppfordrer helseforetakene til å prøve dem ut i praksis, for eksempel på 12-timers vakter, før man øker bruken gradvis.

Opplæring og innføring er sentralt, og det jobbes med å få hele økosystemet på plass, inkludert sykehus og lokale samarbeidspartnere. Erfaringer og data fra kjøretøyenes telematikksystemer skal bidra til å finjustere bruken.

Emergency services times skriver videre at foreløpig er det kun én tilgjengelig modell: En Ford-modell tilpasset ambulansebruk. Den mangler rampe på grunn av batteriplasseringen, men to ulike bårer uten behov for rampe er tilgjengelige. Konverteringen skjer hos enten WAS i Tyskland eller Wilker i Storbritannia. Etter hvert vil alle fem aktører i konverteringsrammeverket kunne utføre el-konverteringer.

Satsingen bygger videre på ZEEV Pathfinder-programmet fra 2022, som ga 2,1 millioner pund i støtte til el-overgang for ikke-ambulanse kjøretøy i åtte helseforetak. Programmet har ifølge Leach gitt økt tillit til elbilskiftet, spesielt for responsebiler.

For å lykkes fullt ut må også ladeinfrastrukturen på plass. NHS England arbeider med finansieringssøknader for å møte ambulanseforetakenes behov. Samtidig melder produsenter at de går over til kun el fra 2028, noe som øker presset på en raskere overgang, skriver Emergency services times.

HJELSET (Driva): Onsdag ble rundt 90 pasienter flyttet fra Lundavang og Kristiansund til det nye sykehuset på Hjelset. Innen klokka 15 var alle på plass. Klinikk­sjef Britt Rakvåg Roald og administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal, Olav Lødemel, beskriver dagen som en milepæl for regionen. Allerede klokka 12.30 var overflyttingen langt foran skjema, og ambulansene gikk så raskt i skytteltrafikk at det til tider ble venting for å få nye pasienter ut, skriver Driva.

Overføringen startet klokken fem på morgenen med flytting av akuttfunksjoner, og de første pasientene ble kjørt fra klokka åtte med taxi og ambulanse. God planlegging og klare roller sikret en trygg prosess, med beredskapsstab og løpende rapportering fra begge sykehus, akuttmottak og sengeposter. Ingen alvorlige hendelser oppsto underveis, og det eneste uventede var at logistikken gikk raskere enn forventet. Pasientene har ifølge Rakvåg Roald vært positive og gledet seg til å komme til nye enerom med egne bad.

Selv om det fortsatt gjenstår noe utstyrs­flytting og røntgenundersøkelser i Molde, er alle akuttfunksjoner nå samlet på Hjelset. Både ansatte og ledelse ser fram til å komme raskt i full drift, trolig tidligere enn opprinnelig planlagt midt i mai. Lødemel og Rakvåg Roald uttrykker for Driva stor takknemlighet til både ansatte og kommuner for innsatsen. Overgangen til ny teknologi og nye systemer ser ut til å ha gått etter planen.

HJELSET (Sunnmørsposten): Tirsdag landet redningshelikopteret Sar Queen for første gang ved det nye sykehuset på Hjelset. Sunnmørsposten skriver at det nesten ble gjennomført uten problemer, og helikopteret landet trygt på den nye helikopterplassen øst for sykehusbygget. Fartøysjef Eivind Hagen beskriver det som en god landing og sier observasjonene viser at området er godt egnet for landing i ulike værforhold.

Helikopteret, som veier rundt 15 tonn, genererer kraftig rotorvind. Derfor er det gjort omfattende forberedelser, blant annet med asfaltering, rydding og oppsetting av små skjul («sheltere») langs den populære gangstien ved sjøen. Disse er ment som beskyttelse for turgåere når helikopteret nærmer seg. Når Sar Queen er på vei inn, aktiveres blinkende varsellys på skjulene, og området rundt landingsplassen stenges med bom. Skjulene er plassert med cirka 100 meters avstand slik at også personer med nedsatt bevegelighet eller barnevogn skal rekke å komme seg i ly. Under testlandingen var det plassert observasjonsposter i området for å vurdere rotorvindens effekt, og tiltakene som er gjort beskrives som vellykkede.

Dette er første gang Sar Queen lander ved et lokalt sykehus. Tidligere har helikopteret kun kunnet landet på flyplassene når pasienter skulle fraktes til eller fra Molde og Kristiansund. Ifølge Sigurd Torvik Heian, anestesilege ved SNR og lokalmedisinsk leder i 330-skvadronen, har dette stor betydning for både sykehusets funksjon og befolkningen i regionen, skriver Sunnmøreposten.

ÅNDALSNES (NRK): Etter en traumatisk førstegangsfødsel, håpet Ingeborg Leergaard (24) på en helt annen opplevelse da hun ventet sitt andre barn. Hun rakk aldri fram til sykehuset, men fikk likevel det hun kaller sin drømmefødsel, skriver NRK.

Riene startet hjemme på Åndalsnes, men økte raskt i styrke. Samboeren Fredrik måtte stoppe bilen i Dragsundet, 20 minutter før Ålesund sykehus. Ambulansen ble tilkalt.

– Jeg var i min egen boble. Jeg hadde kontroll og visste hva jeg drev med, sier hun.

Kort tid etter ankomst tok Ingeborg imot barnet selv, på kne i ambulansen.

Før fødselen hadde hun utarbeidet en liste med ønsker: minimalt med inngrep, ingen rutineundersøkelser uten samtykke, og tid til at morkaken kunne løsne naturlig. Jordmoren som ankom med den andre ambulansen kjente til ønskene.

– Jeg ble møtt med respekt. Det betydde alt, sier hun.

Morkaken kom av seg selv etter 19 minutter.

Ingeborg ønsket seg egentlig hjemmefødsel, men det finnes ikke i hennes område. Hun hadde aldri valgt å føde helt alene, men skulle gjerne hatt muligheten til å føde trygt hjemme med jordmor.

– Det ble nesten som en hjemmefødsel. Bare i en ambulanse, sier hun til NRK.

STANGE: De fire kommunene på Hedmarken – Hamar, Stange, Løten og søndre del av Ringsaker – er enige om å etablere en ny felles legevakt på Drengestua på Åkershagan i Stange.

Den nåværende legevakten holder til i midlertidige lokaler på Åkershagan, hvor leieavtalen utløper 31. desember 2025. Planen er å leie nye lokaler gjennom en anbudsprosess, med kjøp av tomten på Drengestua som forutsetning.

Samtidig åpnes det for at ambulansetjenesten kan samlokaliseres med legevakten, under forutsetning av at det ikke fører til økte driftskostnader for legevakta og at prosjektet ikke forsinkes.

– Stange kommune vil forlenge leieavtalen for dagens lokaler fram til nye lokaler er klare, forutsatt at prosjektet har fremdrift og prioritet hos samarbeidskommunene, opplyser prosjektsjef Eirik Sperrud i Stange kommune på kommunens nettside.

Driften ved Bekkelaget legesenter, som i dag er lokalisert på Drengestua, vil fortsette som før.

flåten av Dassault Falcon 50 og Falcon 900 for akutt medisinsk transport og VIP-oppdrag. Flyene ankom Ciampino flyplass nær Roma den 12. april 2025, etter en flyvning fra Gulfstreams produksjonsanlegg i Wisconsin, USA, melder nettstedet The Aviationist.

De nye flyene vil overta de akutte medisinske transportoppdragene som til nå har vært utført med Falcon-flyene. Anskaffelsen var akutt nødvendig fordi Falcon 50-flåten, som har vært i tjeneste i over 30 år, var planlagt faset ut innen 2024. Falcon 900-flyene nærmer seg også 20 års tjenestetid.

G650ER-maskinene er spesialinnredet for medisinsk evakuering (MEDEVAC) og utstyrt med militære navigasjonssystemer, sikker kommunikasjon og selvforsvarssystemer. Flyene har en rekkevidde på over 13 000 kilometer og en maksimal marsjfart på Mach 0,90, samt plass til opptil 19 passasjerer på interkontinentale ruter. Den lave kabintrykkshøyden på mindre enn 1500 meter selv på høye flynivåer er spesielt gunstig for pasienttransport.

Totalt skal det italienske luftforsvaret motta fire nye G650ER-fly til en samlet verdi av 330 millioner euro, skriver The Aviationist.

I Norge benyttes følgende flytyper til ambulanseoppdrag: 

Jetfly: Cessna C680A Latitude: Et mellomdistanse jetfly stasjonert på Gardermoen og i Tromsø. Det har høy hastighet (850 km/t), lang rekkevidde (5300 km), og kan ta med to bårer og fire sittende passasjerer. Flyet er spesielt egnet for pasienter med behov for plasskrevende medisinsk utstyr og flere behandlere. 

Propellfly: Beechcraft King Air B200 og Beechcraft 250: Disse flyene er stasjonert på baser som Alta, Bodø, Brønnøysund, Ålesund, Gardermoen, Tromsø og Kirkenes. De brukes til ambulanseoppdrag over hele landet, inkludert Svalbard.

HOKKSUND: Tobias Fredriksen (33) og Freddy Andreassen (51) ble hedret med Livredderprisen for 2024 etter den livreddende innsatsen de gjorde under bussulykken i Hadsel 2. juledag.

Bussen med 58 personer om bord havnet i islagte Åsvannet på Austvågøya. Tre mennesker omkom. Da nødetatene brukte 45 minutter på å nå fram, ble innsatsen fra privatpersoner avgjørende.

Fredriksen, som kom kjørende med familien, løp mot ulykkesstedet og knuste en rute for å hjelpe passasjerer ut av bussen.

– Det eneste jeg tenkte på da, var å få ut mest mulig folk før bussen tippet rundt eller isen ga etter. Jeg handlet instinktivt, sier han til Stiftelsen Norsk Luftambulanses nettside.

Trailersjåfør Freddy Andreassen ga livreddende førstehjelp og tok i bruk semitraileren sin for å gi ly til nedkjølte passasjerer.

– Folk sto og frøs, og var redde. Da var det best å få dem inn i hengeren for å skjerme dem fra været, sier han.

– Vi ønsker ikke å ta æren alene, men er ydmyke, stolte og veldig glade for å motta denne prisen, sier Andreassen.

Livredderprisen ble utdelt under Akuttdagen på Hokksund flyplass 12. april. Juryen la vekt på mot, handlekraft og medmenneskelighet i en kritisk situasjon.

NRK: Mangelen på snø i store deler av landet har ført til betydelig færre oppdrag for Røde Kors i årets påske. Påskesentralen har så langt registrert 37 oppdrag – halvparten av normalen for tirsdag før påske, der snittet ligger på 74.

– Det er en klar observasjon at det er færre som er til fjells, sier Roy Worum ved den nasjonale kommunikasjonssentralen i Oslo til NRK.

I stedet er det mer aktivitet i bynære friluftsområder og langs kysten. Flere distrikter har derfor valgt å redusere fjellberedskapen og bemanne opp i lavlandet. I Innlandet har Røde Kors Hedmark halvert staben, og i Løten ble påskeberedskapen på Budor lagt ned.

Samtidig blir oppdrag i høyfjellet mer krevende uten snø.

– Hvis noen skader seg 1000 meter over havet, må vi bære utstyr til fots eller bruke ATV fram til vi kan bruke ski. Uten helikopterstøtte kan det bli veldig krevende, sier Kjerstin Brautehaug i Møre og Romsdal Røde Kors til NRK.

MOSJØEN (Helgelands Blad): Ambulansearbeidere i Mosjøen opplever stor usikkerhet etter at Helse Nord har vedtatt at indremedisinske pasienter fra Vefsn skal sendes til Mo i Rana – til tross for at Sandnessjøen ligger nærmere. Nå frykter de å bli gjort personlig ansvarlig dersom noe skulle gå galt.

– Vi blir satt i en stor skvis. Nå frykter vi å bli gjort ansvarlig dersom pasienten blir dårligere underveis, sier Nils Petter Sandmo, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og ambulansearbeider i Mosjøen, til Helgelands Blad.

Endringen trer i kraft 1. september. Kjøretiden til Mo er rundt 20 minutter lengre enn til Sandnessjøen.

Sandmo viser til uklarhet i akuttmedisinforskriften og etterlyser en tydelig juridisk avklaring fra foretakets side. Han mener det må være klart hvilket sykehus ambulansepersonellet skal forholde seg til.

Prehospital klinikksjef i Helgelandssykehuset, Jørgen Nilsen, sier de nå skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og utarbeide nye prosedyrer. Analysen skal være ferdig i løpet av mai.

– Utgangspunktet er at pasienten skal til nærmeste forsvarlige behandlingssted. Vi må sørge for at ikke pasientene havner i en uforsvarlig pasientsløyfe, sier Nilsen til avisen.

Mosjøen skal få to ekstra ambulansebiler fra september, men Sandmo frykter samtidig personellflukt fra sykehuset og flere midlertidige løsninger fremover, skriver Brønnøysunds Avis (+).

GAZA/Dagsavisen/NTB: Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) bekrefter at ambulansearbeideren Assad al-Nassasra sitter i israelsk fangenskap etter det dødelige angrepet mot palestinske utrykningskjøretøy i Rafah 23. mars, melder BBC.

Al-Nassasra overlevde angrepet der 15 helse- og hjelpearbeidere skal ha blitt drept, inkludert åtte fra Palestinsk Røde Halvmåne, en FN-ansatt og sju fra det palestinske sivilforsvaret. Ambulanser og brannbiler ble beskutt mens de evakuerte sårede i Tal as-Sultan-nabolaget. Hendelsen ble dokumentert på video.

Israel hevdet først at det ble åpnet ild mot Hamas-kjøretøy, men forklaringen ble senere endret etter at videoopptak viste at utrykningskjøretøyene brukte lys og ble beskutt under evakuering.

– Jeg er forferdet over de nylige drapene på 15 helsearbeidere og humanitære hjelpearbeidere, som vekker ytterligere bekymring for at den israelske hæren begår krigsforbrytelser, uttalte FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk.

En overlevende paramedic, Munzer Abed, fortalte at han så al-Nassasra bli ført bort med bind for øynene. ICRC bekrefter nå at han holdes i fangenskap. Den israelske hæren har ikke kommentert saken, skriver Dagsavisen.

SYKEHUSET ØSTFOLD HF: En ny undervisningsfilm under utvikling ved Sykehuset Østfold viser et helhetlig pasientforløp fra hjertestans til behandling på akuttmottak – med ambulansearbeidere i sentrale roller. Filmen inngår i prosjektet Relevans i fag, og skal brukes i ungdomsskolen og videregående for å koble skolefag til yrkesliv.

– Vi vil vise ungdommer litt mer av “innsida” på sykehuset og hvordan ulike yrkesgrupper jobber. Hvis det kan gjøre dem nysgjerrig på helsefag, har vi oppnådd mye, sier avdelingssjef Mette Bøhn Meisingset i fag- og kompetanseavdelingen ved Sykehuset Østfold.

Filmen starter med en simulert hjertestans i en park. Ambulanse tilkalles, og hjerte-lungeredning igangsettes før pasienten fraktes med blålys til Kalnes. Der vises det videre arbeidet i akuttmottaket. Elever får møte ambulansearbeidere, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, portører og renholdere i reelle situasjoner.

Undervisningsopplegget inkluderer også faglige oppgaver og lærerveiledning. Elevene skal bruke blant annet matematikk, fysikk og etikk for å løse oppgaver knyttet til scenariene i filmen. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Sykehuset Østfold.

Hensikten er å gi innsikt i hvordan skolefag brukes i praksis og bidra til informerte yrkesvalg. Ambulansetjenesten er et av yrkene som vises fram i filmen. Les mer hos Sykehuset Østfold HF.