Hilde Myhren blir konstituert administrerende direktør ved Sørlandet sykehus

To paramedisinere bistod ved en fødsel om bord på et passasjerfly på vei til Portland International Airport i USA.

Hendelsen skjedde på en flyvning med Delta Air Lines fra Atlanta, ifølge The Oregonian.

Kvinnen gikk i fødsel underveis, og kabinpersonalet etterlyste helsepersonell. To paramedisinere, som var passasjerer på flyet, meldte seg og tok ansvar for situasjonen.

Fødselen skjedde kort tid før landing, uten tilgang til fødeutstyr. Ifølge paramedisinerne måtte de improvisere med tilgjengelige hjelpemidler om bord. Blant annet ble skolisser brukt, og en passasjer bidro med et teppe til å ta imot barnet.

– Det var ikke fødeutstyr om bord», opplyser paramedisinerne til avisen.

Barnet ble født like før flyet landet, og både mor og barn beskrives som friske.

Fødsler om bord på fly er sjeldne. Internasjonale oversikter anslår at det totalt har vært litt over 70 slike hendelser siden kommersiell luftfart startet.

Ifølge paramedisinerne var samarbeidet med kabinbesetningen godt, og passasjerene reagerte først etter landing.

– Folk begynte å applaudere, forteller de.

Norge viderefører samarbeidet med EU om medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina, og forlenger ordningen ut 2027.

Siden august 2022 har Norge som eneste land hatt faste ukentlige flyvninger for å evakuere pasienter til behandling i Europa. Gjennom nærmere 200 flyoperasjoner er totalt 2850 pasienter evakuert fra Ukraina. Av disse har 512 fått behandling ved norske sykehus.

– Norges innsats med å evakuere sårede er en bærebjelke i den europeiske Medevac-støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ordningen skjer i samarbeid mellom flere aktører, blant annet de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Forsvaret, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Pasientene transporteres først ut av Ukraina til et knutepunkt i Polen, før de flys videre til sykehus i Europa. Mange av pasientene har krigsskader eller kreft, men også andre tilstander behandles.

– Hver enkelt person som kan evakueres og tilbys helsehjelp betyr mye for den enkelte og er viktig i den store sammenhengen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i samme pressemelding.

Borgere i Lemvig og Herning kan nå få antibiotika direkte i blodåren i eget hjem, uten forutgående innleggelse. Tilbudet er en utvidelse av behandlingsmodellen «Flex IV Care» fra Akutafdelingen ved Regionshospitalet Gødstrup.

Behandlingen startes etter vurdering av lege i samarbeid med pasientens fastlege. Spesialutdannede paramedisinere gir de første dosene antibiotika, tar blodprøver og gjør kliniske observasjoner i hjemmet.

Deretter kan behandlingen videreføres av kommunale sykepleiere i samarbeid med sykehus og fastlege, når det vurderes som faglig forsvarlig.

Tilbudet gjelder voksne pasienter med utvalgte infeksjoner, som for eksempel urinveisinfeksjon og lungebetennelse, der behandling hjemme kan erstatte innleggelse.

Ifølge prosjektleder og forskningsansvarlig Gitte Boier Tygesen bygger utvidelsen på gode erfaringer fra Ringkøbing-Skjern kommune.

– Det er et viktig skritt, at tilbuddet nå også blir en mulighet i Lemvig og Herning. Vi gleder oss til å følge erfaringene, sier hun.

Paramedisinerne har en sentral rolle i oppstarten av behandlingen, blant annet ved å etablere intravenøs tilgang og gi de første dosene antibiotika.

Tiltaket er utviklet i samarbeid mellom Akutafdelingen, Præhospitalet, kommunene og allmennleger i Vestjylland.

Ambulansepersonell bør i større grad håndtere akutte oppdrag knyttet til psykisk sykdom, fremfor at politiet rykker ut.

Det skriver psykolog Mette Kvaale Moe i et debattinnlegg i Politiforum.

Hun viser til at flere politidistrikter melder om økning i oppdrag knyttet til psykisk syke personer, samtidig som det er fremmet forslag på Stortinget om at slike oppdrag i større grad bør håndteres av helsevesenet.

Moe stiller spørsmål ved om politibistand alltid er nødvendig i situasjoner der personen er rolig, samarbeider eller selv har bedt om hjelp. Hun viser til at regelverket legger til grunn at politiet først og fremst skal bistå der det er behov for maktbruk eller avverging av fare.

Ifølge henne kan bruk av politi i slike situasjoner oppleves stigmatiserende og lite verdig for pasientene. Hun peker på at ambulanse eller psykiatriske akutteam bør håndtere akutte oppdrag, også ved psykisk krise.

Moe mener ambulansepersonell bør få tilstrekkelig opplæring i akuttpsykiatriske oppdrag, og viser til at ambulanser med psykiatrifaglig kompetanse kan bidra til mer skånsom håndtering og samtidig avlaste politiet.

I dag finnes psykiatriambulanser blant annet i Bergen og Stavanger, og hun peker på at slike tilbud er blitt godt mottatt.

Sørlandet sykehus flytter midlertidig deler av det akutte gastrokirurgiske tilbudet fra Arendal til Kristiansand.

Bakgrunnen er bemanningssituasjonen innen gastrokirurgi og traumatologi. Traumemottaket er allerede besluttet flyttet fra Sørlandet sykehus Arendal til Kristiansand i perioden 1. mai til 1. oktober.

I tillegg blir pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp innen gastrokirurgi behandlet ved sykehuset i Kristiansand i en avgrenset periode fra 5. mai kl. 12 til 7. mai kl. 08.

Sykehuset opplyser at øvrig aktivitet i Arendal ikke påvirkes av omleggingen, som kun gjelder den gastrokirurgiske delen av tilbudet.

Frp-politikere i Bergen reagerer kraftig på at Helse Bergen vurderer å flytte helikopterbasen ut av byen.

Bakgrunnen er at dagens base på Grønneviksøren må flyttes, og at planene om ny base på Nygårdstangen ble skrinlagt etter at prosjektet ble vurdert som for kostbart. Nå vurderes også alternativer i Bjørnafjorden og Øygarden.

Helsebyråd Marte Monstad og utvalgsleder Christian Haugen (Frp) mener økonomi blir prioritert foran pasientsikkerhet, og ber helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre gripe inn.

Ifølge Bergensavisen advarer ansatte ved basen om at en flytting ut av sentrum kan gi økt responstid, blant annet for legebil, og dermed få konsekvenser for pasientbehandlingen.

Administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen sier at de fortsatt ønsker en sentral plassering, men at tidligere foreslått tomt var både kostbar og krevende å bygge på. Foretaket vurderer nå innspill til nye lokasjoner og vil konkludere senere.

Holtålen kommune har spilt inn tre mulige lokasjoner for en permanent ambulansebase til St. Olavs hospital, som nå skal vurdere videre prosess.

Ifølge Arbeidets Rett er dagens midlertidige base i gamle Ålen barnehage ett av alternativene. I tillegg er områder ved Circle K og nord for helsetunet foreslått.

Ordfører Dag Knudsen opplyser at kommunen har vært i dialog med sykehusets eiendomsselskap, som har bedt om konkrete forslag. Nå ligger saken til vurdering hos St. Olav, blant annet knyttet til interne avklaringer og om etableringen må ut på anbud.

Kommunen peker samtidig på at dagens løsning er midlertidig, med en avtale som utløper om litt over ett år. Det gjør framdriften i saken viktig i tiden fremover.

Helse Midt-Norge RHF advarer mot å avvikle Helseplattformen, og mener konsekvensene vil bli store for både pasientbehandling og drift.

Under en høring i Stortingets helse- og omsorgskomité tirsdag sa administrerende direktør Jan Frich at et systemskifte vil innebære «svært høy risiko» for negative konsekvenser i flere år fremover. Han pekte også på at et nytt journalsystem vil binde opp betydelige ressurser og ledelseskapasitet.

Ifølge helseforetaket er det ikke grunnlag for å hevde at pasientsikkerheten er truet som følge av dagens løsning, eller at kvaliteten på pasientbehandlingen er dårligere enn i andre regioner. Samtidig erkjenner de at brukervennligheten er en utfordring, og opplyser at forbedringsarbeidet har høyeste prioritet.

Helse Midt-Norge viser også til at et eventuelt systemskifte vil være kostbart og ta om lag sju år å gjennomføre.

Helseplattformen er innført ved alle sykehus i regionen og i 34 kommuner, og brukes daglig av rundt 40.000 ansatte.

Avdelingssykepleier Aslaug Olavsdatter Henneseid har sagt opp stillingen ved akuttmottaket ved Drammen sykehus etter 26 år.

Ifølge Drammens Tidende informerte hun ansatte i en e-post mandag morgen. Hun tar ferie og avspasering i oppsigelsestiden og går dermed i praksis av på dagen. Til avisen sier hun at hun ikke ønsker å kommentere saken.

Henneseid har tidligere varslet om forhold ved akuttmottaket, blant annet gjennom et varsel til Statsforvalteren og en henvendelse til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Hun har også stilt opp i media om det hun har beskrevet som utfordringer i avdelingen etter innflytting i nytt sykehus.

Klinikkdirektør Mai Bente Myrvold i Vestre Viken HF sier til avisen at oppsigelsen kom overraskende, og avviser at det er snakk om å kvitte seg med en kritisk ansatt.

Hun opplyser samtidig at det er iverksatt tiltak for å forbedre situasjonen ved akuttmottaket.

Ifølge NRK har varsler om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i Finnmark nådd toppledelsen i Finnmarkssykehuset, til tross for at direktør Ole Hope tidligere har uttalt at slike saker har stoppet opp i systemet.

NRK skriver at de har dokumenter som viser at toppledere har vært involvert i behandlingen av åtte av elleve varsler i perioden 2015 til 2025. Blant disse er saker som tidligere er omtalt, blant annet om en ambulansevikar som varslet om press til seksuelle handlinger fra en leder, og en lærling som opplevde truende meldinger etter å ha blitt gravid.

Ifølge NRK har blant annet HR-sjef og klinikksjefer vært kjent med flere av varslene. Samtidig har Finnmarkssykehuset tidligere opplyst at de kun har behandlet én varslingssak om seksuell trakassering i samme periode.

Direktør Ole Hope sier til NRK at han ikke vet hvorfor enkelte saker ikke er blitt håndtert som varsler, men viser til at det nå er satt i gang en ekstern gjennomgang.

– Om vi har gjort feil, åpner vi for å se på sakene på nytt, slik at det blir riktig, sier Hope til NRK.

En professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier til NRK at det fremstår som «oppsiktsvekkende», og stiller spørsmål ved om varsler kan ha blitt omdefinert.

Finnmarkssykehuset har overfor NRK opplyst at de ikke kan kommentere enkeltsaker av hensyn til personvern, men at en ekstern gjennomgang nå er igangsatt.

Les hele saken hos NRK

En egen beredskapsenhet ved Oslo universitetssykehus er trent til å gi helsehjelp i krevende og potensielt farlige situasjoner der ordinært ambulansepersonell må vente.

Enheten består av ambulansearbeidere og paramedisinere som til daglig jobber i den ordinære tjenesten, men som kan operere i såkalte «warm» og «hot zones». Det innebærer at de kan gi behandling tett på hendelser som ras, høyder og andre komplekse redningssituasjoner.

ABC Nyheter som har laget reportasje om enheten, skriver at dette kan bidra til at behandling starter tidligere, før pasienten er fraktet ut av fareområdet. Arbeidet skjer i tett samarbeid med brannvesen, politi og andre ressurser.

Bakgrunnen for satsingen er blant annet behovet for tettere samhandling og raskere tilgang til pasient i risikoområder, erfaringer som også ble tydelige etter Terrorangrepene 22. juli 2011.

Enheten øver jevnlig sammen med andre nødetater for å håndtere alvorlige og uvanlige hendelser.

En ny rapport fra SINTEF og NTNU støtter arbeidet med å forbedre brukervennligheten i Helseplattformen, ifølge Helse Midt-Norge RHF.

Helseplattformen er en felles journalløsning for rundt 40.000 helsepersonell i Midt-Norge. Det er etablert et eget toårig program for å bedre brukervennligheten, og følgeforskning fra SINTEF og NTNU følger arbeidet tett.

Rapporten viser at programmet arbeider metodisk riktig, og peker på tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder.

– Metodikken vi arbeider etter innebærer at løsningen forbedres kontinuerlig. Vi må arbeide med både utvikling av systemet, opplæring og ledelsesforankring av arbeidsflyt og oppgavefordeling, sier programleder Heidi Østbyhaug i en pressemelding.

I første fase er det blant annet testet ny arbeidsflyt for oppfølging og epikriser etter poliklinikk, samt verktøy for legemiddelsamstemming som skal legge bedre til rette for oppgavedeling mellom leger og annet helsepersonell.

Ifølge SINTEF er det avgjørende å kombinere teknisk utvikling med innsikt i klinisk praksis.

– Hvis man kun arbeider med teknisk utvikling, er det lett å miste viktige perspektiver fra klinisk praksis, som arbeidsflyt og faktisk bruk, sier seniorforsker Kjartan Anthun.

Et sentralt prinsipp i arbeidet er å utvikle avgrensede forbedringer som testes i klinisk praksis før de rulles ut bredere. Programmet jobber også med såkalte «spesialitetssprinter», der forbedringer utvikles målrettet innen ett fagområde av gangen.

– Mange små forbedringer i riktig retning gir over tid en merkbar bedre arbeidshverdag, sier Trude Basso, direktør for helsefag i Helse Midt-Norge RHF.

Samtidig peker rapporten på behov for videre arbeid med mer gjennomgripende utfordringer, blant annet knyttet til legemidler, dokumentasjon og effektivisering av poliklinisk arbeid.

Minst tre ambulansearbeidere ble drept i det libanesiske myndigheter omtaler som flere angrep i Sør-Libanon.

Ifølge helsemyndighetene i Libanon ble første utrykningsteam fra Islamic Health Association angrepet da de forsøkte å hjelpe skadde i Mayfadoun i Nabatieh-regionen. Én ambulansearbeider ble drept, og en annen er savnet.

Deretter ble et nytt team sendt til stedet, som også ble angrepet, med flere skadde. Senere ble to ambulanser fra Risala Scout Association og Nabatieh Ambulance Service truffet. To ambulansearbeidere ble drept og tre skadet, ifølge BBC.

Libanons helsemyndigheter omtaler hendelsene som en «åpenbar forbrytelse» og hevder helsepersonell er blitt direkte mål i konflikten.

Israelske myndigheter har ikke kommentert hendelsen, skriver BBC.

Al Jazeera er det fire ambulansearbeidere skriver at det er fire ambulansearbeidere som er drept, i det som omtales som triple tap.

Ifølge libanesiske helsemyndigheter er over 2100 personer drept og 7000 såret siden krigen startet 2. mars. Tallene skiller ikke mellom sivile og stridende, og inkluderer minst 260 kvinner og 172 barn. Myndighetene opplyser også at 91 helsearbeidere er drept og 208 såret, og at det er registrert mer enn 120 angrep mot ambulanser og medisinske fasiliteter.

Over 2000 ansatte i National Ambulance Service varsler streik i mai i en langvarig konflikt om lønn.

Ifølge fagforeningen SIPTU planlegges en 24 timers streik 12. mai, etterfulgt av 48 timer 19. mai og 72 timer fra 26. mai. Det er også varslet nye aksjoner i juni.

Bakgrunnen er at lønnsnivået ikke er oppdatert i takt med økt ansvar og arbeidsoppgaver de siste 20 årene. En gjennomgang av roller og ansvar ble publisert i 2020, men anbefalingene er ikke fulgt opp.

– Våre medlemmer har ikke hatt noe annet valg enn å varsle streik, sier John McCamley i SIPTU til The Irish Times.

Fagforeningen viser til at tjenesten har utviklet seg fra transport til avansert prehospital behandling, der ansatte utøver klinisk skjønn, gir medisiner og utfører livreddende tiltak.

Arbeidsgiveren Health Service Executive opplyser at de fortsatt ønsker dialog, og mener streiken kan få konsekvenser for tjenestetilbudet til pasientene.

International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies fordømmer det de omtaler som et angrep på en ambulanse under oppdrag i Sør-Libanon.

Paramedic Hasan Badawi fra Lebanese Red Cross ble drept, og en kollega skadet, da de rykket ut etter et tidligere luftangrep i Beit Yahoun i Bint Jbeil-distriktet.

Ifølge IFRC var både ambulanse og mannskap tydelig merket med Røde Kors-emblemet, og oppdraget var varslet gjennom etablerte kanaler, blant annet via UNIFIL.

– Humanitært personell er ikke et mål, uttaler IFRC.

Organisasjonen opplyser at dette er den andre frivillige fra Lebanese Red Cross som er drept under tjeneste siden opptrappingen av konflikten 2. mars.

Danmark vil halvere antallet drukningsulykker gjennom et nytt nasjonalt initiativ, skriver BeredskabsInfo.

Tiltaket, kalt Drowning Prevention Academy, skal samle relevante aktører for å dele evidens og beste praksis, og for å identifisere og implementere forbedringer i arbeidet med drukneforebygging.

Bak satsingen står Dansk Råd for Genoplivning i samarbeid med TrygFonden.

Initiativet bygger på samme modell som tidligere er brukt innen hjertestans og slag, der nasjonale fagmiljøer har samarbeidet om kunnskapsdeling og utvikling av konkrete tiltak.

– Våre erfaringer med Resuscitation Academy har vært en suksess, og derfor etablerer vi nå et tilsvarende initiativ på drukneområdet, sier direktør Stine Strandkjær til utgivelsen.

Ifølge artikkelen rykker beredskapen ut rundt 750 ganger i året til hendelser i vann, og rundt 100 personer dør årlig i forbindelse med drukning i Danmark.

Elleve personer har mistet livet i drukningsulykker i Norge så langt i år, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk for mars. På samme tid i fjor var tallet seks. Alle de omkomne er menn, og åtte av ulykkene skjedde etter fall fra land.

Flere av ulykkene skjedde ved sjøfront, brygger og havneområder. I Rogaland ble to personer funnet livløse i sjøen, henholdsvis i Haugesund og i Sandnes. I Oslo ble en mann funnet omkommet ved Langkaia, og i Agder ble en mann i 80-årene funnet livløs ved en småbåthavn i Flekkefjord.

Redningsselskapet påpeker at drukningsstatistikken for året så langt ligger betydelig høyere enn fjoråret, og oppfordrer til økt oppmerksomhet nå som båtsesongen starter.

Antallet anmeldelser for vold og trusler mot politiet nådde i 2025 sitt høyeste registrerte nivå, med 2 573 anmeldelser. Det viser HMS-årsrapporten for 2025, omtalt av Politiforum. Til sammenligning ble det registrert 1 963 anmeldelser i 2016.

Leder for HR-seksjonen i Politidirektoratet, Rune Pedersen, peker på flere mulige årsaker til økningen.

– Samfunnet virker hardere. Det virker som det er mindre respekt for politiet og myndigheter og lavere terskel for vold, sier Pedersen til fagtidskriftet.

Patrulje og ordenstjeneste er den gruppen som er hardest eksponert. Politidirektoratet jobber med flere tiltak, blant annet innføring av bodycam og bedre muligheter for å skjerme ansattes identitet.

En undersøkelse ved Stavanger universitetssjukehus viser at 21 prosent av pasienter over 65 år som ble akuttinnlagt, hadde eller utviklet delirium i løpet av sykehusoppholdet. Tilstanden er kraftig underdiagnostisert, melder NRK. Bare åtte prosent av dem som fikk diagnosen, hadde den dokumentert i epikrisen.

Delirium, også kalt akutt hjernesvikt eller akutt forvirring, utvikles i løpet av timer eller få dager og utløses av akutt kroppslig sykdom, legemiddelbivirkninger eller abstinens. Pasienter med tilstanden hadde dobbelt så lang liggetid som andre, og 52 prosent døde innen ni måneder mot 14 prosent blant pasienter uten delirium. Statens helsetilsyn starter i år et landsomfattende tilsyn for å kartlegge hvordan norske sykehus avdekker, forebygger og behandler tilstanden.

Ambulanseforum har tidligere skrevet om den prehospitale betydningen av tidlig delirium-kartlegging, blant annet om 4AT-prosjektet ved Sykehuset i Vestfold, der ambulansepersonell screener pasienter over 75 år allerede før ankomst til sykehus.