Pasient døde av hjertestans – Sykehuset Innlandet og legevakt brøt loven

Halden legevakt har fått en ny, helelektrisk legebil som skal bidra til at flere pasienter kan få hjelp hjemme. Målet er å gi raskere hjelp og redusere behovet for transport til legevakt eller sykehus, skriver Halden Arbeiderblad.

– Dette kommer til å bety mye for innbyggerne i Halden og Aremark. Den nye legevaktbilen er et løft og en kvalitetsutvikling for legevakta, sier enhetsleder for Helsehuset og legevakta, Solfrid Ramdal.

Bilen, som ble satt i drift 3. november, har rekkevidde på 52 mil, firehjulstrekk og er tilpasset akutte vurderinger og hjemmebesøk. Den skal brukes ved såkalte «gule turer», der pasientens tilstand er akutt, men ikke livstruende.

– Vi skal komme tidligere inn, gi riktig hjelp raskere og unngå unødige transporter. Dette er et viktig tiltak for pasientsikkerhet og beredskap, sier legevaktleder Helene Lavoillotte.

Legebilen vil ikke bruke blålys. Kommunen fokuserer på oppdrag der legevakta kan rykke ut selv, mens ambulanse håndterer de mest akutte situasjonene, skriver Halden Arbeiderblad.

Brannfolk i små lokalsamfunn opplever ofte en ekstra psykisk belastning fordi de kjenner personene de rykker ut til, viser ny forskning fra Universitetet i Innlandet, omtalt på Forskning.no.

Forsker Marthe Maritsdatter Granlund har intervjuet brannmannskaper i Innlandet for å forstå hvordan stress og håndtering av alvorlige hendelser varierer mellom by og bygd. Hun fant at brannfolk i distriktene ikke bare står overfor lange avstander og deltidsstillinger, men også nære relasjoner til dem som rammes.

– I lokalsamfunnets øyne er du alltid brannkonstabelen. Det gjør det vanskelig å skru av, sier Granlund.

Brannsjef Torgeir Lysholm Dybvig i Hedmarken brannvesen kjenner seg igjen i funnene. Etter den dødelige brannen i Hamar i september, der fire unge jenter mistet livet, innførte brannvesenet felles debrief med politi og ambulansepersonell.

– Sjansen for at du kjenner folk du rykker ut til, er stor. Da må oppfølgingen være ekstra god, sier Dybvig til Forskning.no.

Granlund foreslår at oppfølging og stressmestring bør systematiseres bedre i brannvesenet, og at psykisk beredskap vektlegges mer i opplæring og rekruttering.

Vandrende blodbanker i Finnmark kan bli lagt ned dersom finansieringen uteblir, advarer Bent-Ove Jamtli, spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Helse Nord, i et intervju med Sykepleien.

Ordningen finnes i dag i Alta, Vadsø og Berlevåg, samt i Longyearbyen på Svalbard. Der er lokalt helsepersonell opplært i nødblodtapping, og frivillige blodgivere rekruttert blant innbyggerne.

Ifølge Jamtli viser evalueringsrapporten fra Prosjekt Blodberedskap, pilot Finnmark at tiltaket er trygt og effektivt, men at driften koster rundt 500.000 kroner i året per kommune. Han frykter kommunene ikke har økonomi til å prioritere dette uten øremerkede midler.

Finnmarkssykehuset har opplyst at de vil inngå driftsavtaler dersom finansiering til styrket bemanning ved blodbankene i Kirkenes og Hammerfest blir vedtatt.

Torunn Oveland Apelseth, leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), sier at ordningen ikke må legges ned:

– Vi må fortsette å utvikle den slik at den kan tas i bruk overalt der behovet er størst. Krigsberedskap bygger på hverdagsberedskap, sier hun til Sykepleien.

Helgelandssykehuset bekrefter overfor Helgelendingen at planene om ny ambulansestasjon i Mosjøen fortsatt står fastlåst. Drifts- og eiendomssjef Bjørn Bech-Hanssen opplyser at både budsjettoverskridelser og et avslag fra Vefsn kommune har satt prosjektet på vent.

Anbudet som ble lagt ut i sommer sprengte kostnadsrammen på 35 millioner kroner, og ble derfor avlyst. Samtidig har Statsforvalteren i Nordland fortsatt ikke avgjort klagen etter at kommunen sa nei til rammesøknaden fordi bygget overskred reguleringsgrensen med 90 centimeter.

Bech-Hanssen sier til avisen at sykehuset nå vurderer å redusere prosjektet og integrere flere funksjoner i eksisterende sykehusbygg for å kutte kostnader.

– Vi har ikke midler til å bygge en helt ny stasjon på en ny tomt, skriver han i en e-post til Helgelendingen.

I investeringsplanen for de neste årene ligger også en ny ambulansestasjon i Sandnessjøen inne med 20 millioner kroner i 2029. Kostnadsestimatet er imidlertid 60 millioner kroner, og Bech-Hanssen påpeker at prosjektet verken er finansiert eller endelig vedtatt.

Mens norske ambulanser følger strenge nasjonale standarder for farger og merking, får barn i delstaten Wyoming i USA være med og bestemme hvordan de lokale bilene skal se ut.

Ifølge Oil City News arrangerer Banner Wyoming Medical Center for femte år på rad en tegnekonkurranse der skolebarn foreslår hvilket dyr som skal pryde neste generasjon ambulanser.

Tidligere vinnere har gitt flåten regnbueørret, svartfotilder, ville hester og rev på bilsiden, i tillegg til bjørn, elg, bison, puma og storhornsau. Sykehuset opplyser at ideen har gjort ambulansene både lett gjenkjennelige og populære i lokalmiljøet.

En ambulanse var natt til torsdag involvert i en viltpåkjørsel ved Kreklingan i Nærøysund, skriver Namdalsavisa. Ingen personer ble skadet, og viltnemnda ble varslet, opplyser operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt, Trond Volden, til avisen.

Senere på natten ble et rådyr også påkjørt på fylkesveg 17 i Namdalseid. Heller ikke her ble noen personer skadet, ifølge politiet.

Når helsepersonell mister autorisasjonen, er Helsepersonellnemnda siste klageinstans. Rundt 16 prosent får medhold, ifølge tall som Fagbladet har omtalt.

Fagkoordinator Rune Tjøsvoll i nemnda forklarer at det ofte kommer nye opplysninger etter at Helsetilsynet har behandlet saken.

– Den vanligste årsaken til at vedtak blir endret, er nettopp at det kommer fram nye fakta, sier han til Fagbladet.

Nemnda kan også legge vekt på informasjon fra politiet i saker som gjelder for eksempel overgrep eller rus. De ser på hele tidslinjen, også opplysninger som er kommet til etter tilsynets avgjørelse.

– Den vanligste «gravejobben» er at parten får legge fram nye opplysninger, sier Tjøsvoll.

Helsepersonellnemnda består av jurister, leger, sykepleiere og brukerrepresentanter, og fungerer som et uavhengig klageorgan. Vanligvis behandles sakene skriftlig, men sekretariatet kan ha dialog med helsepersonell på telefon eller video.

Ifølge Fagbladet har saksbehandlingstiden de siste årene gått ned fra over ett år til rundt seks–sju måneder. Nemnda har kontor i Bergen og håndterer klager fra hele landet.

Helgelandssykehuset har avlyst anbudet for bygging av en ny ambulansestasjon ved sykehuset i Mosjøen. Totalt ni entreprenører, hvorav to lokale, leverte tilbud før sykehuset valgte å stoppe prosessen. Det skriver Helgelendingen.

Bakgrunnen er både kostnadsnivået og at Vefsn kommune avslo rammesøknaden for bygget. Klagen er nå til behandling hos Statsforvalteren i Nordland. Den planlagte stasjonen skulle inneholde garasjer, garderober og fasiliteter for ambulansepersonell, og var budsjettert til 35 millioner kroner.

Sykehuset opplyser at det arbeides med å redusere kostnadene før en ny anbudsutlysning. Samtidig viser styrepapirene at investeringsbehovet i Helgelandssykehuset er omfattende – totalt 867 millioner kroner de neste ti årene, hvorav 330 millioner vurderes som nødvendig innen fem år.

Behovet er størst i Sandnessjøen med et oppgraderingsbehov på 104 millioner kroner, tett fulgt av Mosjøen med 103 millioner.

Også planene for en ny ambulansestasjon i Sandnessjøen er skjøvet ut i tid. Prosjektet ligger inne i investeringsplanen med 20 millioner kroner, men er utsatt til 2029. Kostnadsrammen for en ny stasjon i kystbyen er beregnet til 60 millioner kroner. I tillegg foreslås investeringer på 14 millioner kroner i 2026 for å oppgradere MR-funksjonen i Mo i Rana og Sandnessjøen.

I Mosjøen er det satt av 5,3 millioner kroner i 2027 og 14,7 millioner kroner i 2028 til samme formål. MR-maskinen der har kostet halvannen million kroner i reparasjoner i år, og burde vært byttet ut for ti år siden, ifølge saksframlegget som er gjengitt i Helgelendingen.

Etter svakere resultat enn ventet gjør Falck endringer i organisasjonen og kutter i administrasjon og ledelse. Målet er å forenkle strukturen og øke effektiviteten.

Ifølge BeredskabsInfo.dk nedjusterer Falck samtidig forventningene til årets vekst og overskudd. Selskapet melder om økt aktivitet innen ambulanse og pasienttransport, særlig i Tyskland, Polen og Skandinavia, men svakere inntjening enn planlagt.

I en pressemelding fra Falck opplyses det at selskapet går fra sju forretningsområder til fire geografiske regioner: Europa, Skandinavia, Latin-Amerika og USA. – Vi endrer organisasjonen for å kunne skalere nye helseløsninger bedre og redusere kompleksitet, sier konsernsjef Jakob Riis i pressemeldingen.

Falck understreker at kuttene ikke vil ramme personell som jobber ute i tjenesten.

Falck er et dansk selskap med virksomhet innen ambulanse, pasienttransport og redning i mer enn 25 land.

Det danske Ministeriet for Samfundssikkerhed og Beredskab har nedsatt et ekspertpanel for å styrke landets beredskap, men uten representanter fra det prehospitale helsevesenet. Det møter sterk kritikk fra Reddernes Fagforening, som i Ingeniøren mener at ambulansetjenesten er en helt sentral del av samfunnets beredskap.

Ifølge fagforeningen håndterte ambulansetjenesten rundt 460 000 oppdrag i 2023, og vil få en nøkkelrolle i enhver krisesituasjon. Forbundets chefkonsulent Martin Nielsen peker på at tjenesten fungerer som en rullende akuttmottak, med ansvar for triage, stabilisering og pasientflyt slik at sykehusene ikke bryter sammen under press.

Nielsen advarer mot sårbarheter som manglende reserveflåte, bemanningsmangel, GPS-jamming på Bornholm og risiko for cyberangrep mot den prehospitale pasientjournalen. Han mener at Danmark bør følge eksempler fra Storbritannia og Norge, der ambulansetjenesten er fast representert i nasjonale beredskapsfora, og oppfordrer myndighetene til å gi prehospital ekspertise en plass i arbeidet med å styrke landets beredskap.

Politi og helsevesen må bli flinkere til å dele informasjon om personer med alvorlige psykiske lidelser, skriver politioverbetjent og psykolog Henrik Storjord Ramstad i Politiforum.

Han mener taushetsplikten ofte blir en hindring når personer både har psykiske lidelser og begår lovbrudd.

– Jeg synes begrepet «å falle på to stoler» er bedre enn «å falle mellom to stoler» når vi snakker om disse menneskene. De er for syke til å straffes, men ikke syke nok til å få behandling, skriver Ramstad.

Han mener samarbeidet mellom politi og helse må styrkes, og at lovverket bør brukes til å nå et felles mål, et tryggere samfunn for alle, inkludert pasienten.

– Politiet og helsevesenet må rett og slett bli bedre til å dele informasjon når det er åpenbart at vi har å gjøre med personer som faller på to stoler. Informasjonsdeling er nøkkelen til en felles forståelse, skriver han i Politiforum.

Finnmarkssykehuset brukte 31,9 millioner kroner på konsulenttjenester i 2024, inkludert 3,2 millioner kroner for å leie inn medisinsk direktør Eystein Hauge. Det viser fakturaer fra KPMG som Altaposten har fått innsyn i, og som VG har sett.

Hauge er kommuneoverlege i Voss og ble leid inn i en 80 prosents stilling gjennom sitt eget konsulentselskap via KPMG. Finnmarkssykehuset har selv anslått verdien av avtalen til maksimalt 12 millioner kroner over tre år, dersom kontrakten forlenges.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere summen, men sier til VG at medisinsk kompetanse er kostbart:

– Når vi skal kjøpe ut leger til administrative stillinger, må vi betale det det koster. Dette er en midlertidig kostnad, men vi har oppnådd gode resultater for pasientene og ansatte i perioden, sier Palm til VG.

Sykehuset har tidligere fått kritikk etter at en gransking avdekket brudd på anskaffelsesreglene ved kjøp av konsulenttjenester, blant annet ved overskridelse av avtaler med KPMG.

Kommunikasjonen mellom ambulanser og sykehus i Stockholm lå nede en hel helg fordi leverandøren Dedalus Sweden ikke hadde betalt sine regninger, avslører Sveriges Radio P4 Stockholm.

Feilen førte til at ambulansepersonell ikke kunne sende EKG-målinger og annen kritisk informasjon til sykehusene. Ifølge kilder ble mellom 20 og 40 ambulanser berørt.

Årsaken var ubetalte telefonregninger som hadde gått til inkasso. Siden 2022 har selskapet hatt en rekke betalingsanmærkninger hos Kronofogden, ifølge P4 Stockholm.

Region Stockholm og Telenor skylder på hverandre for hendelsen. Regionen hevder Telenor burde holdt systemet i drift, mens Telenor avviser at slike rutiner eksisterer. Ingen pasienter skal ha blitt skadet som følge av systemstansen.

Etter nesten ett års stans kan luftambulansene igjen lande ved Sykehuset Telemark i Skien. Landingsplassen har vært stengt på grunn av byggingen av nytt akuttsenter og energisentral, men åpnet igjen mandag, melder Telemarksavisa.

Den nye løsningen inkluderer en lukket gangbru som skjermer pasienter og personell mot vær og vind. Ifølge flyplassjef Roger Hallgren har helikoptrene i mellomtiden måttet lande på Geiteryggen. Rundt 80–90 prosent av flyvningene gjelder pasienter som hentes fra Skien og flys videre til større sykehus, ofte Ullevål.

De nye redningshelikoptrene av typen SAR Queen er for store til å lande ved sykehuset og må fortsatt bruke Geiteryggen. Det nye akuttsenteret skal etter planen stå klart sommeren 2026.

Finnmarkssykehuset har redusert antall ledere med over 20 prosent siden 2024. Foretaket skriver i en pressemelding at omorganiseringen har gitt kortere ventetider, færre fristbrudd og bedre økonomisk kontroll. For andre måned på rad leveres det et positivt driftsresultat.

Samtidig melder NRK om økende uro blant ansatte i forkant av styrebehandlingen av omfattende kutt. Ifølge NRK skal foretaket redusere kostnader med 300 millioner kroner, og mange ansatte frykter at nødvendige tilbud vil bli rammet.

– Vi som jobber med pasientene er ikke godt nok informert, sier overlege Svenne Naumann ved Barneavdelingen i Hammerfest sykehus til NRK. Hun beskriver usikkerheten som belastende for arbeidslysten.

Tillitsvalgt for overlegene, Christel Eriksen, sier til NRK at ingen fullt ut vet hvordan omstillingen vil påvirke den enkelte ansatte.

Administrerende direktør Ole Hope opplyser at tillitsvalgte og fagfolk er involvert i prosessen, og at målet er å redusere uroen ved å fatte beslutninger raskt.

Hope sier foretaket er på riktig vei, og trekker fram at flere pasienter får helsehjelp samtidig som ventetiden går ned. I september var gjennomsnittlig ventetid i somatikken 53 dager – kortere enn både i fjor og før pandemien. Innen øre-nese-hals og øye er ventetiden halvert fra 124 til 61 dager.

Antall ledere på nivå 3 og 4 er redusert fra 95 til 73. HR-sjef Kenneth Grav understreker at lederne nå jobber fullt med ledelse og oppfølging, og at alle skal gjennom et lederutviklingsprogram.

Foretaket melder også om 5 500 flere konsultasjoner i somatikken og 1 300 flere i psykiatrien enn i fjor. Bruken av digitale konsultasjoner ligger over nasjonale mål, noe som reduserer behovet for reise og gir raskere tilgang til helsehjelp.

Finnmarkssykehuset planlegger nå å styrke kvalitet og utvikling videre. Direktøren har utfordret klinikksjefene til å løfte foretaket til toppnivå nasjonalt innen ti utvalgte fagområder.

Planene om å flytte ambulansen i Sømna til DMS-et i Brønnøysund møtte stor motstand i kommunestyret i Sømna. Politikerne gikk enstemmig imot Helgelandssykehusets forslag og ber i stedet om utredning av en ny ambulansestasjon i kommunen. Det skriver Brønnøysunds avis i tirsdagens papiravis.

Kommunalsjef for helse og velferd, Heinz Diehl, slakter i sin saksutredning sykehusets ROS-analyse, som han omtaler som mangelfull og dominert av sykehusansatte. Han mener pasientsikkerheten ikke er tilstrekkelig vurdert, og advarer mot at lavt antall akutte hendelser brukes som argument for flytting:

– Lav frekvens betyr ikke lav risiko. Konsekvensene av én hendelse uten rask hjelp kan være fatale, skriver Diehl.

Flere politikere kalte prosessen en «skinnprosess». Tidligere ambulansearbeider Arne Finseth (Tverrpolitisk) kalte ROS-analysen «et bestillingsverk» og mente grunnlaget for flytting ikke holder mål. Andre pekte på økt responstid, dårligere beredskap og én sårbar veiforbindelse mellom Sømna og Brønnøysund.

Kommunestyret vedtok enstemmig at Sømna ikke godtar flytting av ambulansen, men ønsker dialog om å bygge en ny base lokalt.

Helgelandssykehuset har på sin side argumentert for at samling av tjenesten skal gi bedre rekruttering, sterkere fagmiljø og bedre ressursutnyttelse. Klinikkdirektør Jørgen Nilsen understreker at det ennå ikke er tatt endelig beslutning, og at kommunen har frist til 29. oktober for å komme med innspill.

I et nytt debattinnlegg i Innherred retter Roald Bergstrøm, som tidligere har vært IT-sjef ved Levanger sykehus, kraftig kritikk mot Helseplattformen og det han beskriver som et system som har gitt ansatte en langt mer krevende arbeidshverdag.

Han peker på tre hovedproblemer: Økonomi, brukervennlighet og manglende åpenhet.

Han skriver at de samlede IT-utgiftene i Helse Midt-Norge økt fra 984 millioner kroner i 2019 til 2,8 milliarder i 2024, mens antall IT-ansatte er mer enn doblet. Forventede gevinster uteblir, og produktiviteten går ned fordi systemet oppleves som tungvint og komplisert.

Brukervennligheten skal heller ikke ha blitt bedre, og én av tre ansatte ved Helse Møre og Romsdal oppgir at Helseplattformen går ut over egen helse, ifølge Helseplattformens egne undersøkelser.

Skribenten kritiserer også det han omtaler som en «informasjonskamp», der kritikere av systemet har blitt stemplet som illojale. Han viser til tidligere St. Olavs-direktør Grethe Aasved, som i NRK Debatten fortalte at hun ble presset til å innføre systemet til tross for alvorlige feil.

Når det gjelder ambulansetjenesten, påpeker han i innlegget at Bliksund fortsatt brukes som journalsystem i Midt-Norge, og at Helseplattformens løsning for ambulansejournaler ikke er tatt i bruk. Han skriver at når kommunikasjonssjefen hevder ambulansene bruker HP så skaper han bevist et feil inntrykk.

– Økonomien halter, gevinstene uteblir og de ansatte har fått en utfordrende hverdag med et system mange føler de ikke behersker, skriver innleggsforfatteren, i debattinnlegget hos Innherred, som advarer om at problemene vil prege helsetjenesten i Midt-Norge i mange år framover.

Etter at en ambulansearbeider ble drept under et oppdrag i Sverige 20. september, har både fagforbund og arbeidsgivere krevd bedre varslingssystemer for farlige personer. Likevel viser det seg at det allerede er mulig å dele slik informasjon, men bare én region gjør det i praksis.

Ifølge Arbetsvärlden har Region Kronoberg gitt ambulansepersonell tilgang til sykehusjournaler der opplysninger om voldelig adferd og anbefalinger om politibistand kan registreres. Det er et system som Socialstyrelsen mener flere regioner bør innføre umiddelbart for å redusere risikoen for vold og trusler mot ambulansepersonell.

– Dette kan innføres på få uker eller måneder. Hvis det ikke gir bedre sikkerhet, må flagging av pasienter vurderes, sier Anders Nordlund, utredningsleder i Socialstyrelsen.

I Region Gävleborg, der den drepte ambulansearbeideren jobbet, har ambulansepersonell bare hatt tilgang til egne journaler – og først etter at pasienten er identifisert. Etter drapet har reglene blitt midlertidig myket opp.

– Vi må vurdere alt som kan gjøre arbeidet tryggere. Ingen skal dø på jobb, sier Martin Andersson, direktør i Region Gävleborg.

Ambulansearbeider Christian Rékalos i Malmö etterlyser nasjonale regler for informasjonsdeling og mener regionene tolker lovverket altfor ulikt.

– Her får vi knapt se noe som helst. Det handler om vår sikkerhet – uansett om du står i Malmö eller ute på landsbygda, sier han til Arbetsvärlden.

Han mener også at tilgang til politiets registre over farlige personer må på plass:

– Folk som er markert som farlige for politiet, er som regel farlige for oss også