Måtte gi fra seg autorisasjonen som sykepleier for å få samme særaldersgrense som kollegene

Norge mangler en nasjonalt forankret beredskapsordning for spesialisert redningsarbeid ved store ulykker og naturkatastrofer, mener Svein Magnus Sønstelid, avsnittsleder i hundetjenesten i Oslo politidistrikt.

Overfor Politiforum tar han opp utfordringene etter en samvirkeøvelse i regi av Norsk Luftambulanse, der politi, brannvesen og helsepersonell trente på krevende redningsoperasjoner.

Fire brannvesen med kompetanse innen USAR (Urban Search and Rescue) var invitert til øvelsen, der nødetatene blant annet trente på søk etter mennesker i sammenraste bygninger.

Sønstelid mener dagens beredskap er for avhengig av lokale budsjetter.

– Det er ikke noe nasjonalt forankret beredskapssystem på dette. Det er litt opp til de fire kommunale brannvesenene og deres lokale budsjetter, sier han.

Han peker også på at spesialiserte helseressurser er etablert gjennom lokale initiativer.

– Beredskapsenheten til Ullevål universitetssykehus er heller ikke en nasjonal enhet. Det er noe sykehuset har bestemt seg for å ha, fordi de ser verdien av det, sier Sønstelid.

Han trekker fram redningsaksjonen etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, der samhandlingen mellom spesialiserte ressurser fra politi, brannvesen og helsevesen ble trukket fram som en suksessfaktor.

Ifølge Sønstelid har deler av beredskapen senere fått utfordringer med finansieringen. Han forteller at en beredskapsressurs i Oslo ikke fikk midler til å videreføre arbeidet.

– De fikk beskjed om at det ikke var penger til å videreføre det. Så har hele konseptet ligget litt brakk, sier han.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Nordkjosbotn i Troms forteller om gjentatte helseplager som de knytter til inneklimaet på arbeidsplassen. Nå har verneombudet meldt forholdene til Arbeidstilsynet, skriver Fagbladet.

Ambulansepersonellet forteller om hodepine, tett nese, sår hals, utslett og neseblod. Plagene oppstår når de oppholder seg på stasjonen, og avtar vanligvis etter at vakten er over.

– Det er ikke normalt å bli syk hver gang man er på jobb, sier ambulanselærling Synnøve Aronsen.

Ifølge verneombud Hanne Sofie Vangen har ansatte meldt avvik over lang tid. Det gjelder blant annet dårlig ventilasjon, luktproblemer, lave temperaturer og manglende skille mellom rene og urene soner.

I august sendte verneombudet en rapport til Arbeidstilsynet. Der står det blant annet at ventilasjonsanlegget ikke har vært kontrollert eller rengjort siden bygget ble oppført i 2006.

Det er foreløpig ikke dokumentert hva som forårsaker helseplagene.

Balsfjord kommune eier bygget, mens Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) leier lokalene.

UNN opplyser at kommunen har ansvar for drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegget etter leieavtalen. Kommunen har nå bestilt rensing av anlegget, som ifølge UNN skal gjennomføres i løpet av de neste to ukene.

Planene om en ny ambulansestasjon har tidligere stoppet opp. UNN skal lyse ut prosjektet på nytt, mens kommunen utreder en alternativ tomt.

AMK ved Helgelandssykehuset har meldt avvik til Rana kommune fordi pasienter kontakter nødnummeret 113 når de ikke får svar fra hjemmesykepleien.

Det skriver Rana Blad, som har fått innsyn i avviksmeldingen fra 10. oktober.

– Manglende tilgjengelighet hos hjemmesykepleien er et gjentakende problem for AMK, skriver enhetsleder Marita Synnøve Nygård ved Helgelandssykehuset til Rana Blad.

Bakgrunnen er blant annet en pasient som forsøkte å kontakte hjemmesykepleien uten å få svar, og derfor ringte 113.

Nygård mener slike henvendelser skaper unødvendig belastning på AMK og binder kapasitet på nødlinjen.

Rana kommune viser på sin side til at hjemmetjenesten ikke er en del av akuttkjeden.

– Vi er ikke rigget for plutselig å gjøre om på planlagte oppdrag, sier fagsjef Julia Gruben.

Hun opplyser at hjemmetjenesten stort sett er tilgjengelig på telefon døgnet rundt, men har begrenset telefontid i enkelte perioder. Begrunnelsen er blant annet at avbrytelser kan øke risikoen for feil under helsehjelp og medisinhåndtering.

Gruben understreker at legevakten er kommunens kontaktpunkt overfor AMK i akuttsituasjoner.

Kommunen ber nå Helgelandssykehuset dokumentere omfanget av problemet, blant annet med datoer og klokkeslett, og åpner for et møte om saken.

Stortingsrepresentant Seher Aydar (R) ber helse- og omsorgsministeren svare på om det er riktig å redusere ambulansetilbudet i Møre og Romsdal.

I et skriftlig spørsmål til statsråden viser Aydar til vedtakene om endringer i ambulansetjenesten på Harøy, Midsund, Geiranger og i Ulstein. Hun mener kuttene vil få store konsekvenser i et fylke med lange avstander og krevende værforhold.

Aydar trekker også fram brannvesenets rolle i akuttberedskapen.

– Brannvesenet er dyktige folk, men de kan ikke erstatte ambulansen. Det handler både om medisinsk utstyr, og riktig kompetanse for riktig behov, skriver hun.

På Harøy og Midsund er det vedtatt å erstatte døgnambulansene med enmannsbemannede utrykningsbiler som ikke kan transportere pasienter. En tilsvarende løsning er vedtatt i Geiranger utenom sommersesongen, mens driftstiden for ambulanse nummer to i Ulstein skal reduseres.

Spørsmålet ble sendt til helse- og omsorgsministeren 30. oktober og er foreløpig ikke besvart.

Finnmarkssykehuset har mottatt et stort antall varsler etter at helseforetaket opprettet en ekstern varslingskanal. Tre av fire varsler er sendt anonymt. Det melder NRK.

Varslene gjelder blant annet seksuell trakassering, arbeidsmiljø, ledelse, arbeidstid, taushetsplikt og pasientsikkerhet. Flere ansatte har varslet om de samme forholdene.

Den eksterne varslingskanalen ble opprettet etter at NRK avdekket 26 varsler om blant annet sexpress, nedsettende kvinnesyn, trusler og brudd på hviletidsbestemmelser i ambulansetjenesten i Finnmark. Flere av sakene var rettet mot ledere og involverte lærlinger. Omfanget av de nye varslene ble lagt fram under et styremøte onsdag.

Ifølge styredokumentene har to saker blitt henlagt fordi varslerne ønsket å være anonyme.

Etter NRKs tidligere avsløringer engasjerte Finnmarkssykehuset Deloitte til å gjennomgå håndteringen av sju varslingssaker. Gjennomgangen avdekket alvorlige svakheter ved helseforetakets varslingsrutiner. Deloitte undersøkte imidlertid ikke innholdet i selve varslene.

Tidligere varslere har uttrykt misnøye med dette og etterlyser fortsatt en ekstern gransking av forholdene de har varslet om.

Finnmarkssykehuset opplyser at det er satt i gang flere tiltak for å forbedre varslingsrutinene og arbeidsmiljøet.

15 ansatte ved ambulansestasjonen i Saltdal retter kraftig kritikk mot mulige kutt i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. De mener redusert beredskap kan føre til økt belastning på ansatte og lengre ventetid for pasientene. Det kommer fram i et debattinnlegg i Avisa Nordland.

Innlegget er et svar på et tidligere innlegg fra klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk, der han blant annet viste til bemanningsutfordringer, omfattende overtidsbruk og et budsjettavvik på rundt 55 millioner kroner i 2025.

De ansatte stiller spørsmål ved om løsningen på bemanningsproblemene kan være å redusere antallet operative ambulanser.

De advarer mot å vurdere beredskapen ut fra oppdragsmengden alene, og understreker at ledig kapasitet er nødvendig for å håndtere samtidige hendelser, lange transporter og krevende værforhold.

De utfordrer også argumentet om at AMK kan disponere ambulansene på tvers av stasjonsområder.

– AMK kan disponere ressursene. Men AMK kan ikke disponere ressurser som ikke finnes, skriver de.

De ansatte mener videre at det store budsjettavviket kan skyldes at tjenesten over tid har vært underbudsjettert, snarere enn at den har for mange ressurser.

Nordlandssykehuset arbeider med en langsiktig plan for de prehospitale tjenestene fram mot 2040. De ansatte mener framtidens beredskap må dimensjoneres etter forventet behov, ikke bare historiske oppdragstall.

En ny sørkoreansk studie viser at pasienter med hjertestans utenfor sykehus kan ha nytte av hjerte-lunge-redning med ECMO (ECPR), selv når behandlingen starter senere enn den ofte benyttede grensen på 60 minutter.

Studien er publisert i European Heart Journal – Acute Cardiovascular Care.

Forskerne analyserte data fra 58.668 pasienter med vedvarende hjertestans i perioden 2016–2023. Av disse fikk 909 ECPR, der en ECMO-maskin midlertidig overtar funksjonen til hjerte og lunger.

Blant pasientene som fortsatt fikk hjerte-lunge-redning 15 minutter etter ankomst akuttmottaket, var den justerte 30-dagersoverlevelsen 31 prosent ved ECPR, mot 16 prosent ved fortsatt konvensjonell HLR.

Ved 60 minutter var overlevelsen henholdsvis 10,9 og 3,2 prosent.

Forskerne fant også en sammenheng mellom ECPR og bedre nevrologiske resultater.

Effekten var størst ved tidlig oppstart, men den positive sammenhengen var fortsatt statistisk signifikant ved oppstart inntil 120 minutter etter ankomst sykehuset.

Forskerne mener derfor at en tidsgrense på 60 minutter kan være for restriktiv for enkelte pasienter.

Studien er observasjonsbasert og kan ikke fastslå at ECPR alene forklarer forskjellene i overlevelse.

Det amerikanske forsvarsdepartementet investerer rundt 41 millioner dollar i utviklingen av et ketaminpreparat som kan gis uten sprøyte. Målet er raskere smertelindring til sårede soldater. Det skriver ABC Nyheter, som viser til Defense News.

Legemiddelet, som har fått navnet Wafermine, utvikles av det Singapore-baserte selskapet iX Biopharma.

I stedet for å injisere ketamin legges en tynn legemiddelskive under tungen. Der løses den opp, og virkestoffet tas opp gjennom slimhinnen og over i blodet.

En studie fra 2023 viste at det amerikanske militæret i økende grad har brukt ketamin framfor opioider til smertelindring ved krigsskader.

Den nye administrasjonsformen skal gjøre det enklere å gi behandling under krevende forhold, blant annet når tilgang til helsepersonell og medisinsk utstyr er begrenset.

Det er foreløpig ikke avklart hvem som skal kunne administrere legemiddelet.

Pentagon ønsker å kunne ta preparatet i bruk før det har fått ordinær godkjenning fra det amerikanske legemiddeltilsynet FDA.

Amerikanske myndigheter har åpnet for nødgodkjenning av legemidler som skal dekke særskilte militære behov.

Ifølge Politico har utviklingsavtalen også møtt kritikk. Blant annet ble kontrakten inngått uten ordinær anbudskonkurranse.

På bare noen dager har nær 5.000 personer signert et opprop mot kuttene i ambulansetjenesten i Møre og Romsdal. Nå krever pasientorganisasjonen LHL at helseforetaket revurderer planene. Det skriver Tidens Krav.

Helse Møre og Romsdal skal spare 20 millioner kroner i de prehospitale tjenestene i 2026. Det tilsvarer kostnadene ved omtrent to døgnambulanser.

Det er allerede vedtatt å erstatte døgnambulansene på Harøy og Midsund med enmannsbemannede utrykningsbiler som ikke kan transportere pasienter. I Geiranger er en tilsvarende ordning vedtatt utenom sommersesongen, melder avisen.

I Ulstein skal driftstiden på ambulanse nummer to halveres fra 24 til 12 timer i døgnet.

– Det er forskjell på å få helsepersonell raskt frem til pasienten og å få pasienten raskt frem til sykehuset, sier Rolf Kåre Sæther, fylkesleder i LHL Møre og Romsdal.

Han frykter at endringene vil føre til lengre ventetid på ambulansetransport og svekket beredskap ved samtidige hendelser.

En arbeidsgruppe vurderer hvordan innsparingene skal gjennomføres. Rapporten skal etter planen sendes til kommunene for innspill før ytterligere beslutninger tas.

LHL vil overlevere underskriftene til ledelsen i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge, skriver Tidens Krav.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) ber helse- og omsorgsministeren legge fram en oversikt over alle endringer og sentraliseringer i ambulansetjenesten de siste fem årene.

Det kommer fram i et skriftlig spørsmål til statsråden, sendt 26. oktober.

Toppe ønsker en oversikt som omfatter samtlige helseforetak. Hun ber også om å få vite hvilke forslag om kutt og sentralisering som nå ligger til vurdering.

I begrunnelsen uttrykker hun bekymring for utviklingen i ambulansetjenesten.

Hun mener endringene i hovedsak ser ut til å være økonomisk motivert, snarere enn faglig begrunnet.

Toppe viser samtidig til at ingen av helseforetakene oppnår de faglig anbefalte responstidene for ambulansetjenesten.

Helse- og omsorgsministeren har foreløpig ikke besvart spørsmålet.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) avslutter prosessen med å etablere en ny ambulansestasjon i Nordkjosbotn. Årsaken er at den planlagte plasseringen ikke lenger er aktuell, skriver Nye Troms.

Allerede i 2021 fikk Målselv Eiendom AS kontrakten om å bygge stasjonen. Men reguleringsprosessen har vært komplisert, og i september vedtok Balsfjord kommunestyre at en alternativ plassering utenfor boligområdet skulle utredes.

UNN mener en flytting til en annen tomt vil være i strid med anskaffelsesregelverket. Derfor må det gjennomføres en ny anbudskonkurranse, forhåpentligvis tidlig i 2027.

Samtidig har ansatte ved dagens ambulansestasjon i flere år meldt om dårlige arbeidsforhold. Ifølge Nye Troms har ansatte blant annet opplevd dårlig luftkvalitet, neseblod og hodepine. I september fortalte ansatte at de nektet å overnatte på stasjonen.

– De ansatte ved stasjonen har ventet lenge, og jeg har stor forståelse for at en ny runde kan skape både skuffelse og frustrasjon, sier Dani Andre Karlsen, avdelingsleder for ambulanseavdelingen ved UNN til Nye Troms.

Han lover best mulige arbeidsforhold mens de ansatte venter på en ny stasjon.

En sykepleier i Region Skåne ønsket innsyn i navn og lønn til kolleger i ambulansetjenesten. Nå har en svensk ankedomstol avslått innsynskravet med henvisning til rikets sikkerhet. Det skriver svenske Dagens Medicin.

Sykepleieren ønsket å sammenligne sin egen lønn med lønningene til andre spesialsykepleiere i ambulansetjenesten.

Kammarrätten har imidlertid kommet til at opplysningene ikke kan utleveres. Begrunnelsen er at en navneliste over ansatte kan avsløre informasjon om ambulansetjenestens ressurser og dermed utgjøre en risiko for totalforsvaret.

Ifølge Dagens Medicin påvirkes ikke vurderingen av at sykepleieren allerede kjenner kollegene opplysningene gjelder. De skriver at saken ikke er unik.

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) ber helse- og omsorgsministeren avklare om det stilles krav om at norske ambulansefly, utstyr og flygere skal være tilgjengelige for staten ved krise og krig.

Spørsmålet ble sendt til statsråden 21. oktober, etter at regjeringen besluttet å videreføre konkurranse om driften av ambulanseflytjenesten.

Larsen understreker at Høyre støtter regjeringens beslutning, men mener en framtidig avtale må sikre at ambulanseflyene kan rekvireres til både sivile og militære formål i en krigssituasjon.

Han viser til erfaringene fra Ukraina i 2022, da fly og helikoptre ifølge Larsen ble hentet ut av landet av utenlandske eiere.

Larsen mener derfor at kravene ikke bare må gjelde operatøren, men også eierne av flyene, ettersom flyselskapene ofte leier fly fra andre selskaper.

Helse- og omsorgsministeren har foreløpig ikke besvart spørsmålet.

Stortingsrepresentant Kathy Lie (SV) har fremmet et forslag om at regjeringen skal legge fram en sak om statlig overtakelse av luftambulansetjenesten, med mål om å avskaffe anbud.

Forslaget ble fremmet 21. oktober, etter at regjeringen tidligere denne måneden besluttet å gå videre med konkurransepreget dialog om framtidig drift av ambulanseflyene.

Lie viser til erfaringene fra luftambulansekrisen med Babcock og de økonomiske utfordringene hos dagens operatør, Avincis. Hun mener konkurranseutsetting kan gjøre tjenesten sårbar og svekke den langsiktige beredskapen.

I forslaget trekkes også den sikkerhetspolitiske situasjonen fram. Lie mener det er betenkelig at en samfunnskritisk tjeneste drives av en kommersiell aktør med internasjonale eierinteresser.

Hun viser dessuten til at Arbeiderpartiet i sitt partiprogram har tatt til orde for statlig overtakelse av luftambulansen.

SV ber regjeringen utrede både statlig drift og mulige modeller for samarbeid med ideelle aktører.

Forslaget er foreløpig ikke behandlet av Stortinget.

I Adelaide i Australia skal ambulansepersonell samarbeide med fysioterapeuter og ergoterapeuter for å redusere antallet eldre som trenger gjentatt hjelp etter fallulykker, skriver The Hospital Research Foundation Group.

Hver dag trenger over 100 personer i delstaten Sør-Australia ambulansehjelp etter fall. Fallulykker utgjør rundt 13 prosent av oppdragene til SA Ambulance Service.

En gjennomgang viser at 41 prosent av pasientene over 65 år som ikke ble transportert til sykehus etter et fall i 2025, hadde behov for ambulansehjelp på nytt i løpet av de neste tolv månedene.

Nå prøves en ny modell der en paramedisiner rykker ut sammen med enten en fysioterapeut eller ergoterapeut. Mens paramedisineren undersøker og behandler pasienten, vurderer den andre helsearbeideren blant annet bevegelighet, fallrisiko og behov for hjelpemidler i hjemmet.

Målet er å forebygge nye fall, unødvendige ambulanseoppdrag og sykehusinnleggelser.

Pilotprosjektet startet 19. oktober og varer i sju uker. Teamet benytter en egen utrykningsbil og er tilgjengelig på dagtid, sju dager i uken.

Pasienter som trenger ordinær ambulanse, skal fortsatt få det. Den nye ressursen sendes bare til pasienter som vurderes som egnet for tilbudet.

Ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset har fått over 80 flere årsverk siden 2019. Likevel er tjenesten fortsatt avhengig av omfattende bruk av overtid og vikarer for å opprettholde beredskapen.

Det skriver klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk i et debattinnlegg i Saltenposten.

Ifølge Johansen har flere ansatte arbeidet mer overtid enn lovens grenser tillater, og ambulanser må tidvis tas ut av beredskap på grunn av personellmangel.

– En ambulansetjeneste kan ikke være avhengig av at ansatte år etter år skal arbeide så mye overtid som vi ser i dag, skriver han.

Nordlandssykehuset vurderer å redusere ambulanseberedskapen flere steder. Johansen viser til at ambulansetjenesten i 2025 brukte rundt 55 millioner kroner mer enn budsjettert.

Han understreker samtidig at de foreslåtte endringene ennå ikke er vedtatt.

Før beslutningene tas, skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser i samarbeid med berørte kommuner, fagpersoner, tillitsvalgte og vernetjenesten. Konsekvenser for responstid, tilgjengelighet og pasientsikkerhet skal vurderes.

– Vi skal fortsatt ha en desentralisert ambulansetjeneste i Salten, Lofoten og Vesterålen. Det ligger fast. Men det betyr ikke at alt nødvendigvis skal organiseres akkurat som i dag, skriver Johansen.

Et nytt forslag i det danske Folketinget skal beskytte ambulansepersonell, politi og brannvesen mot å miste førerkortet etter trafikkuhell under utrykning. Det skriver danske BeredskabsInfo.

Forslaget ble fremmet av Dansk Folkeparti 20. oktober. Partiet mener dagens regler kan få urimelig store konsekvenser for utrykningspersonell, som risikerer å miste både førerkortet og jobben etter en kjørefeil.

Forslaget innebærer at førerkortet som hovedregel ikke skal kunne inndras dersom kjøringen var en lovlig utrykning, hendelsen bare medførte materielle skader, og føreren verken handlet med vilje eller opptrådte særlig hensynsløst eller grovt uforsvarlig.

Partiet viser blant annet til en sak der en ambulanseansatt ble dømt etter en hendelse under utrykning til en pasient med hjertestans.

Forslagsstillerne frykter også at dagens regler kan føre til at utrykningspersonell kjører unødvendig forsiktig i situasjoner der rask fremkomst kan være avgjørende.

Forslaget innebærer ingen umiddelbar lovendring. Det må først vedtas av Folketinget, før regjeringen eventuelt fremmer et lovforslag.

Danmark planlegger en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid. Samtidig foreslår regjeringen å innføre en ny autorisert yrkesgruppe med tittelen «akutbehandler». Det vekker bekymring hos direktøren for Akutberedskabet i Region Hovedstaden, Thomas Reimann. Det skriver danske BeredskabsInfo.

Reimann mener bachelorutdanningen er et viktig fremskritt for ambulansetjenesten, men stiller spørsmål ved hvorfor myndighetene vil etablere en ny yrkesgruppe fremfor å videreutvikle den eksisterende paramedisinerprofesjonen.

Med den foreslåtte modellen vil Danmark få tre autoriserte yrkesgrupper i ambulansetjenesten: ambulansebehandlere, paramedisinere og akutbehandlere med bachelorutdanning.

– Vi har brukt år på å utvikle og profesjonalisere ambulansefaget og skape en tydeligere faglig struktur. Nå risikerer vi å introdusere enda en tittel og en parallell yrkesgruppe, skriver Reimann på LinkedIn, ifølge BeredskabsInfo.

Han understreker at detaljene i lovforslaget ennå ikke er kjent, men etterlyser en faglig begrunnelse for modellen og dialog med de prehospitale fagmiljøene før den endelige ordningen fastsettes.

Line Okkenhaug, leder for AMK ved Nordlandssykehuset, har sagt opp stillingen sin. Samtidig har AMK-lege Rune Åsheim bedt om permisjon.

Det melder NRK, som har vært i kontakt med Okkenhaug. Hun ønsker ikke å kommentere oppsigelsen.

Til Bodø Nu bekrefter Åsheim at permisjonssøknaden har sammenheng med den pågående kuttprosessen i ambulansetjenesten.

Nordlandssykehuset vurderer å redusere ambulanseberedskapen i fem kommuner som følge av store økonomiske underskudd.

Roger Østensen, ambulansearbeider og klinikktillitsvalgt i Delta ved Bodø ambulansestasjon, beskriver en krevende situasjon.

– Stemningen begynner å bli ganske dårlig, og det er lite informasjon fra ledelsen. Ansatte opplever at ting lekker til media før vi får vite det internt, sier Østensen til Bodø Nu.

Det er ikke kjent om Okkenhaugs oppsigelse har sammenheng med de planlagte kuttene.