Vil ha bedre økonomiske rammer for Helse Førde

Etter at en ambulansesykepleier ble drept under utrykning i Harmånger, retter svensk ambulansepersonell kraftig kritikk mot at de må rykke ut til potensielt farlige situasjoner uten politibeskyttelse.

– Vi er helt ubeskyttet i slike situasjoner, sier ambulansesykepleier Luis Monroy i Hudiksvall til SVT.

Han peker på at ambulansepersonell ofte sendes ut til berusede personer eller pasienter med psykiske lidelser – situasjoner som kan bli uforutsigbare og farlige. Monroy mener ambulansetjenesten ikke er trent for å håndtere vold eller alvorlige psykiske kriser.

Politiet opplyser at de vurderer fra sak til sak om patruljer skal følge ambulanseoppdrag, og at regionene kan be om bistand. Ifølge SOS Alarm er det alarmoperatørene som avgjør om et nødanrop gjelder helse eller politi.

En eldre pasient døde etter å ha blitt transportert med Helseekspressen fra Mo i Rana til Sandnessjøen i januar. Statens helsetilsyn har konkludert med at verken helsehjelpen eller transporten var uforsvarlig, skriver Brønnøysunds Avis.

Helsetilsynet mener pasienten burde vært vurdert ved akuttmottaket i Mo i Rana, ettersom blodprøver tydet på akutt nyresvikt og lavt blodtrykk kunne indikere utvikling av sjokk. Pasienten ble likevel sendt med Helseekspressen tilbake til Sandnessjøen, hvor vedkommende døde dagen etter.

Rapporten peker på at Helseekspressen ikke tilbyr medisinsk behandling underveis, og at informasjonen om busstilbudet tidligere har vært uklar. Helgelandssykehuset har i etterkant presisert at bussen kun er et transportmiddel med bussvert, ikke ambulansepersonell.

Helsedirektoratet la denne uken frem sin mest omfattende brukerundersøkelse av fødselsomsorgen til nå. Over 13 000 kvinner svarte, og åtte av ti er fornøyde med fødselsomsorgen. Særlig får jordmødrene høy tillit og gode skårer.

Jordmorforbundet mener likevel at Helsedirektoratets nye fødselsundersøkelse ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen i Norge.

– Kvinner med lang reisevei, eller som føder under transport uten jordmor til stede, er en viktig gruppe som også må høres, sier forbundsleder Hanne Charlotte Schjelderup i Dagsnytt 18.

Hør sendingen (ekstern lenke)

– De kvinnene som har mest grunn til å være misfornøyde med landets fødselsomsorg, er de som har lang reisevei til fødested – ofte en dagsreise – eller som føder underveis uten jordmorfølge. De er en viktig gruppe vi må høre stemmene til, fortsatte Schjelderup.

Hun peker også på at undersøkelsen ikke omfatter kvinner som har mistet barnet sitt før, under eller etter fødselen.

– Vi må sørge for at alle kvinner som føder blir hørt, også de som opplever komplikasjoner eller dramatiske hendelser under transport, sa hun.

Schjelderup understreker at Jordmorforbundet ikke stiller seg kritisk til selve initiativet, men til avgrensningen.

– Undersøkelsen er viktig, men den mangler vesentlige perspektiver. Særlig må kvinner som føder i de travleste periodene – våren og sommeren – inkluderes. Det er da vi ser flest avvik og varsler om uforsvarlige forhold, sa hun.

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus påpeker at transportfødsler utgjør om lag en halv prosent av alle fødsler i Norge, og at denne gruppen derfor ikke ble inkludert i den nasjonale kartleggingen. En egen undersøkelse fra sommermånedene er ventet ved årsskiftet, og en ny hovedundersøkelse kommer i 2027.

– Barseloppfølgingen får lavest skår, og der har vi mest å ta tak i sammen med helsemyndighetene. Vi skal selvsagt bidra i det videre arbeidet, sa Schjelderup.

Fakta:

Hvordan får man 500 tenåringsgutter interessert i helsefag? På Universitetet i Tromsø tok arrangørene alle virkemidler i bruk da de inviterte til arrangementet Gutter til helsefag, skriver iTromsø.

Guttene fikk teste realistiske øvelser, fra hjertekompresjoner og intubering til å sette veneflon og sy sår i kunstig hud. Målet er å vekke nysgjerrighet for yrker som ambulansearbeider, lege, sykepleier og farmasøyt.

Lokalavisen iTromsø skriver at Paramedisinstudent Emil Haugli Endresen lærte ungdommene riktig teknikk for hjertekompresjon og lot dem konkurrere på tid, mens medisinstudenter og helsepersonell veiledet på de andre stasjonene.

– Mange gutter har ikke helsefag på radaren i det hele tatt. Dette handler om å så noen frø for framtida, sier prosjektleder Astri Ernstsen Prytz ved Universitetet i Tromsø til avisen.

Hun peker på at rekruttering av gutter er viktig for framtidas helsetjeneste, særlig i Nord-Norge, der behovet for helsepersonell er stort.

– Kjønnsbalanse handler både om arbeidsmiljø, om pasientenes trygghet og om at de som jobber i helsetjenesten skal speile befolkningen, sier Prytz til iTromsø.

Da Frode Vadla Risa leste om Strandbuens Stine Hasfjord, som sto alene da sønnen hennes fikk feberkramper langs veien, gikk det kaldt nedover ryggen for ham. Ingen stoppet for å hjelpe.

– Det er steintøft å stå i en sånn situasjon alene. Man gjør aldri noe feil hvis man stopper for folk som trenger hjelp, sier Vadla Risa til Strandbuen.

Etter over 30 år i ambulansetjenesten og mange år i Norsk Folkehjelp, vet han hvor mye det betyr at noen tør å gripe inn før ambulansen er på plass. Han har selv opplevd at folk kjører forbi. Eller filmer, i stedet for å tilby hjelp.

– Bare det å være der og gi trygghet betyr mye. Folk trenger ikke kunne alt, men de må tørre å stoppe, sier han.

Historien til Hasfjord fikk ham til å reagere, og til å handle. Nå arrangerer han gratis førstehjelpskurs for å senke terskelen for å gripe inn når noen trenger hjelp. Kurset vil ta for seg hva man kan gjøre mens man venter på nødetatene, og hvordan man best kan bidra i en akutt situasjon.

– Folk er generelt flinke, men mange blir usikre og får tunnelsyn. Derfor må vi minne folk om at man ikke kan gjøre feil ved å hjelpe. Å stoppe kan redde liv, sier Vadla Risa.

Mens ambulansestillinger kuttes i distriktet er det blitt kjent at Helse Nords nye kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal tjener 1,85 millioner kroner. Helse Nord nekter å forklare hvorfor, når NRK tar opp nettopp dette.

I en tidligere artikkel skriver NRK at lønnen til kommunikasjonsdirektøren er 10.000 kroner mer i måneden enn helseministeren. Det var Avisa Nordland som først omtalte saken, om at den nye kommunikasjonsdirektøren får 1,85 millioner og gratis bolig i Bodø. Dette er 230.000 kroner mer enn forgjengeren. Avisen skriver at Hannisdal er bosatt i Oslo, men får som en del av arbeidsavtalen dekket reiser til og fra Bodø, nødvendige overnattinger, og eventuelt leie av møblert leilighet eller hotell av Helse Nord RHF. Han får også 12 ekstra fridager som kompensasjon for mer- og ubekvem arbeidstid. Hannisdal skal lede kommunikasjonsavdelingen i Helse Nord, som består av fire medarbeidere inkludert direktøren.

Sykepleier på Nordlandssykehuset i Vesterålen, Vidar Pedersen, sier til NRK at den høye lønnen skaper distanse og avsky for alle som står på gulvet i sykdom, liv og død.

– Vi forstår ikke helt hva direktøren gjør eller hvilken funksjon han skal ha. Er vi et PR-byrå eller et helseforetak, spør han, og fortsetter:

– Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset kommuniserer at de har røde tall og underskudd. Det er ikke mer enn to år siden før vi måtte krangle oss til å beholde sykehuset i Lofoten. Nå kuttes masse ambulansestillinger i distriktene i Troms. Da blir det en merkelig dobbeltkommunikasjon at administrasjonen eser ut og lønningene øker, sier Pedersen til NRK.

Et ambulansehelikopter med tre personer om bord styrtet mandag kveld på motorvei Ui Sacramento, California, melder NBC News og CBS News.

De tre om bord en pilot, en sykepleier og en paramedisiner, ble alle fraktet til sykehus med kritiske skader, ifølge Sacramento Fire Department. Ingen biler på veien ble involvert i ulykken.

Helikopteret tilhørte selskapet REACH Air Medical Services og hadde ingen pasient om bord. Ifølge brannvesenet ble to av de skadde funnet på veibanen, mens en tredje person var fastklemt under vraket. Det meldes at forbipasserende klarte å løfte helikopteret for å få personen fri.

Bilder fra ulykkesstedet viser helikopteret liggende på siden med knust cockpit og vrakrester spredt over flere kjørefelt. Én kjørebane ble åpnet for trafikk senere på kvelden, opplyser California Highway Patrol.

Årsaken til ulykken er foreløpig ukjent. Både California Highway Patrol og Sacramento County Sheriff’s Office bistår i etterforskningen.

En ambulanse veltet søndag ettermiddag etter en trafikkulykke i Hillevågsveien i Stavanger, melder Rogalands Avis.

Ifølge politiets operasjonsleder Roger Litlatun var både en ambulanse og en personbil involvert i ulykken. To personer satt i ambulansen og to i personbilen – alle ble undersøkt av helsepersonell på stedet, men ingen skal ha blitt alvorlig skadet.

Innsatsleder Morten Helland opplyser til avisen at ulykken skjedde mens ambulansen var på utrykning. Noen av de involverte ble sendt til legevakt for sjekk.

Hillevågsveien ble midlertidig stengt i begge retninger etter ulykken, men åpnet igjen rundt klokken 15. Politiet har avhørt begge bilførerne. Ingen førerkort er beslaglagt, og videre etterforskning skal avklare skyldspørsmålet.

Sortland får ny ambulansestasjon som del av et nytt «blålyskvartal» i Strandgata 48, skriver Vesterålen Online. På samme tomt skal også politistasjonen bygges, sammen med den eksisterende brannstasjonen.

Rivingen av den gamle sementvarefabrikken på tomta er allerede i gang. Byggestart for ambulansestasjonen er planlagt i november 2025, med ferdigstillelse i oktober neste år.

Det er Bjørn Dæhlies selskap Sisa Invest som har fått anbudet på leveransen, mens Sortland Entreprenør står for byggingen. Skissene er tegnet av Vårdal arkitekter, og Andreas Markussen blir prosjektleder.

Are Bergsvein Tvinnereim er ansatt som ny klinikkdirektør for Prehospital klinikk i Sykehuset Innlandet. Han tiltrer mandag 6. oktober, melder helseforetaket.

Tvinnereim er lege med spesialisering i anestesiologi. Han har bakgrunn som anestesilege og leder ved Oslo universitetssykehus, og har siden 2021 hatt lederstillinger ved Sykehuset Innlandet, sist som assisterende direktør i divisjon Gjøvik-Lillehammer.

Han etterfølger Geir Kristoffersen, som gikk av med pensjon 1. oktober. Kristoffersen har ledet divisjon Prehospitale tjenester, som nå omdøpes til Prehospital klinikk i forbindelse med omorganiseringen til fagbaserte klinikker fra 2026.

Sykehuset Innlandet endrer da sin struktur fra geografiske divisjoner til klinikker organisert etter fag, som ledd i forberedelsene til nytt sykehusbygg.

Styret i Helse Førde har gitt administrerende direktør Arve Varden grønt lys til å utrede en rekke tiltak for å spare 65 millioner kroner. Ett av de mest inngripende forslagene gjelder de prehospitale tjenestene.

I styrevedtaket heter det at helseforetaket skal vurdere å redusere antallet ambulansestasjoner. Målet er å samle ressursene mer effektivt, men samtidig sikre et forsvarlig ambulansetilbud i regionen.

– Denne planen må iverksettes ut fra hva som er mulig innenfor budsjettet, sier administrerende direktør Arve Varden til Firda i papirutgaven.

Tiltaket er en del av en større plan for perioden 2026–2036, der også endringer i skadepoliklinikker, barseltilbud og psykiatriske tjenester inngår.

Påtalemyndigheten har åpnet etterforskning av arbeidsgiveren etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept under et oppdrag i Harmånger 20. september. Det bekrefter aktor Åse Schoultz til Hudiksvalls Tidning.

Saken etterforskes som arbeidsmiljølovbrudd med mulig «vållande till annans död» (uaktsomt drap gjennom brudd på arbeidsmiljøloven). Ifølge Sveriges Radio er det foreløpig uklart om etterforskningen omfatter hele Region Gävleborg eller kun den aktuelle ambulanseenheten.

Helsedirektoratet advarer mot falske e-poster og SMS-er som utgir seg for å være fra direktoratet. Svindelmeldingene inneholder lenker til sider som forsøker å samle inn sensitiv informasjon og ber mottaker betale en falsk faktura på 1000 kroner.

Direktoratet understreker at de aldri vil be om sensitiv informasjon via e-post eller SMS, og råder folk til å slette meldingene umiddelbart og ikke klikke på lenkene.

Helse Bergen har vedtatt å samlokalisere fem ambulansestasjoner i ett prehospitalt bygg. Vedtaket er en del av den nye planen for de prehospitale tjenestene i perioden 2026–2036, skriver Bergensavisen.

Planen innebærer at stasjonene i sentrum, Åsane, Fana, Godvik og Os erstattes av ett felles bygg, kombinert med beredskapspunkter i bynære områder og forsterkede stasjoner i distriktene. Ifølge Helse Bergen vil løsningen være mest bærekraftig og kostnadseffektiv over tid.

Ordfører i Bjørnafjorden, Terje Søviknes (Frp), er sterkt kritisk til omleggingen, som innebærer at ambulansestasjonen på Moberg blir erstattet med et mindre beredskapspunkt uten overnattingsfasiliteter. Han frykter økte utrykningstider og en svekkelse av dagens blålyssenter på Moberg.

Sykehussjef Eivind Hansen i Helse Bergen understreker at tilbudet på Os skal styrkes, men medgir at innføringen av planen avhenger av økonomiske rammer og derfor kan ta tid.

En hjertesyk pasient kom 5. september ti minutter for sent til PCI-laben i Bodø. Laboratoriet var stengt, og pasienten måtte derfor flys til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø for behandling. Helsetilsynet har varslet at behandlingen ikke var optimal fordi pasienten fikk forlenget tid med blokkert blodåre, skriver Avisa Nordland.

Stortingsrepresentant og leder i Nordland Ap, Mona Nilsen, reagerer sterkt på hendelsen. Hun mener den viser hvor alvorlig situasjonen er for hjertepasienter i Nordland og tar til orde for en uavhengig tredjepart som kan kvalitetssikre fakta i PCI-striden.

– Kartet og kompasset stemmer ikke overens, sier hun til avisen, med henvisning til at Helse Nord og fagmiljøene gir ulike versjoner av virkeligheten.

Uenigheten om PCI-tilbudet i Bodø har skapt stor debatt. Flere pasientsaker er meldt til tilsynsmyndighetene, og Helsetilsynet understreker at alle pasienter med store hjerteinfarkt bør få PCI innen 90 minutter. I dag er PCI-laben i Bodø kun åpen på hverdager mellom klokka 08 og 16. Når pasienter ankommer utenfor åpningstid, blir de fløyet til Tromsø.

Helse Nord anslår at et døgnåpent PCI-tilbud i Bodø vil koste flere hundre millioner kroner i investeringer og mellom 70 og 80 millioner kroner i årlige driftsutgifter. Helseminister Jan Christian Vestre viser til at Helse Nord har sørge-for-ansvaret, men møter krav både fra politikere og pasientorganisasjoner om å sikre et døgnåpent tilbud.

– De sakene vi har sett de siste dagene understreker hvor viktig det er å utvide til døgnkontinuerlig drift. Det er vårt klare mål framover, sier Mona Nilsen til Avisa Nordland.

Helsetilsynet og Statsforvalteren har slått fast at Nordlandssykehuset og Bodø legevakt brøt loven etter at et spedbarn døde i 2024, skriver NRK.

En ambulanse var på plass åtte minutter etter at foreldrene ringte 113. Ambulansepersonellet forsøkte å måle vitale tegn, men fikk ingen verdier. Det tok deretter ytterligere åtte minutter før det ble avklart hvor barnet skulle sendes, etter diskusjon mellom AMK og barnelege. Først etter 31 minutter kjørte ambulansen til sykehuset, der barnet ble erklært dødt.

Tilsynsrapportene peker på alvorlige svikt i kommunikasjon og opplæring. Blant annet ble legevaktlegen aldri varslet, og ansatte i ambulansetjenesten hadde i flere år ytret bekymring over manglende opplæring i behandling av små barn.

NRK melder at Nordlandssykehuset har nå skjerpet rutinene, med mer trening i hjerte- og lungeredning på barn, og bedre kommunikasjon mellom AMK, ambulanse og legevakt.

Etter flere utsettelser og milliardkostnader er Helseplattformen nå i drift ved alle sykehusene i Midt-Norge.

Styret i Helse Midt-Norge RHF fikk torsdag 25. september en full gjennomgang av innføringsprosjektet og veien videre. Innføringen, som har pågått siden 2019, er nå formelt avsluttet som prosjekt – og har holdt seg innenfor de økonomiske rammene.

– Dette er en milepæl for vårt oppdrag om å sørge for gode og trygge helsetjenester for innbyggerne i Midt-Norge, sier administrerende direktør Jan Frich i Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding.

Prosjektet har hatt en krevende historie. Opprinnelig skulle den nye journalløsningen tas i bruk i løpet av tre og et halvt år, men det endelige innføringsløpet endte først i 2025, to år på overtid. Innføringen har ifølge styresaken vært preget av omfattende tekniske utfordringer, lav brukervennlighet og flere kritiske feilsituasjoner.

Totalt har innføringsprosjektet kostet nær tre milliarder kroner for spesialisthelsetjenesten. I tillegg har det regionale innføringsprosjektet i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag en budsjettramme på 522 millioner kroner, som ifølge prognosene blir holdt.

Samtidig er det fremdeles flere restanser i løsningen, blant annet for fastleger og legevakt. I forhandlinger med leverandøren Epic er det blitt enighet om et tilgodehavende på 42 millioner kroner. Pengene skal brukes til å forbedre brukervennligheten og rette opp mangler i systemet.

Helseplattformen er nå i daglig bruk ved ni sykehus, 34 kommuner, to fastlegekontor og to legevakter i Midt-Norge.

– Jeg mener det er grunn til å berømme det betydelige arbeidet som er lagt ned under innføringen fra alle involverte, sier Frich.

Flagging av risikoadresser og farlige pasienter kan gi ambulansepersonell en falsk trygghet, mener Andreas Norling, virksomhetssjef for ambulansen i Region Värmland.

– Risikoene blir ikke mindre av flagging. Det kan være en hjelp på veien, men det kan også gi en falsk trygghet, sier han ifølge Sveriges Radio P4 Värmland.

Vårdförbundets hovedverneombud i regionen, Joakim Törnqvist, ønsker mer samkjøring av registre og journaler for å kunne forberede ambulansepersonell bedre på farlige situasjoner.

Norling mener i stedet at mannskapene selv må være sitt eget verneombud og aktivt forebygge risiko, blant annet ved å ringe pasienter eller pårørende før ankomst, be pasienten møte utenfor eller sikre seg en fluktvei.

Ambulanspersonell i Västra Götalands län har begynt å kjøpe egne skuddsikre vester etter økende trusler og vold mot ansatte, melder Dagens Medicin i Sverige.

– Vi trenger verneutstyr på lik linje med andre yrkesgrupper. Akkurat som bygningsarbeidere bruker hjelm og sele, må vi ha utstyr som beskytter vår sikkerhet, sier Martin Hulldin, styremedlem i Vårdförbundet Västra Götaland, til P4 Göteborg.

En undersøkelse Vårdförbundet har gjort viser at et flertall av ambulansearbeiderne ønsker å ta i bruk beskyttelsesvester i jobben. Region Uppsala var først i landet til å innføre skuddsikre vester i 2024, og Kalmar fulgte etter i april 2025.

Diskusjonen har fått ny aktualitet etter at en kvinnelig ambulansearbeider ble drept under en utrykning i Harmånger i Gävleborg lørdag.