Advarer mot utdatert kjernejournal: – Går ut over liv og helse

Det ble fredag meldt om en pågående knivstikking på akuttmottaket ved Haugesund sjukehus. Politiet rykket ut med bevæpnet mannskap og kategoriserte hendelsen som PLIVO – pågående livstruende vold.

Første politipatrulje var på stedet klokken 12.47, fire minutter etter meldingen kom. Politiet kunne tidlig melde at de fikk kontroll på gjerningspersonen.

Haugesunds Avis meder at det har vært stort oppmøte fra nødetatene. Ifølge deres reporter på stedet har fem brannbiler, fire politibiler, en legebil og to ambulanser bistått.

Ambulansepersonell har stått for den akutte behandlingen inne på mottaket.

Ifølge politiet ble en kvinne i 20-årene ble pågrepet etter få minutter. En mann i 60-årene framstår alvorlig skadd, og får behandling på traumemottak.

- Politiet har sperret av åstedet. Det har vært flere vitner til hendelsen og politiet jobber nå med å avhøre disse. Den mistenkte kvinnen er i politiets varetekt. Det er for tidlig å si noe mer om de involverte, og om foranledning eller hendelsesforløp, sier operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i en pressemelding.

Palestinsk Røde Halvmåne advarer om at organisasjonens ambulanseoperasjoner i Gaza kan stanse i løpet av få dager. Grunnet drivstoffmangel er bare en tredel av ambulanseflåten i drift, opplyser president Younis Al-Khatib.

– Det er snakk om dager. Vi er i ferd med å gå tom for drivstoff, sier Al-Khatib.

Flere av ambulansene som går på bensin, er allerede ute av drift. Ifølge Al-Khatib er det kun noen få solcelledrevne ambulanser – levert av FN, som fortsatt er i operativ tjeneste.

Situasjonen forverres av at hjelpeforsyninger, inkludert medisinsk utstyr, i liten grad slipper inn i Gaza. Selv om Israel nylig tillot 100 lastebiler med babymat og medisinsk utstyr å passere grensen, er det langt fra nok til å dekke behovet etter elleve ukers blokade, ifølge palestinske myndigheter.

Al-Khatib advarer om at den begrensede hjelpen som slipper inn, kan føre til farlige situasjoner.

– Jeg ser på dette som en invitasjon til drap. Folk sulter, sier han til Reuters/The Times of Israel.

Han retter også kritikk mot en ny, amerikansk-støttet organisasjon som etter planen skal overta deler av hjelpearbeidet i Gaza fra slutten av mai, med logistikkstyring fra private amerikanske aktører.

Målselv vurderer å bytte legevaktssamarbeid – paramedisiner og Ap-politiker frykter konsekvensene.

Simon Simonsen, paramedisiner og nestleder i Målselv Arbeiderparti, ber kommunen snu i planene om å forlate Bardu interkommunale legevakt (IKL) til fordel for et samarbeid med Senja. Dette gjør han i et debattinnlegg i Folkebladet.

– Dette handler ikke bare om faglige vurderinger på papiret, men om nærhet, lokalkunnskap og konsekvenser for våre mest sårbare innbyggere, skriver Simonsen i i Folkebladet .

Kommunedirektøren har tidligere konkludert med at både Bardu og Senja er medisinsk faglig forsvarlige alternativer. Men Simonsen peker på at legevaktstjenesten ikke bare handler om prosedyrer – det handler om hvordan tjenesten fungerer i praksis.

– For pasienter uten bil, eldre og barn kan økt reisevei eller mindre lokalkunnskap få store konsekvenser i akutte situasjoner, skriver han.

Han advarer også mot ringvirkningene for hele regionen dersom Målselv trekker seg ut av Bardu IKL. Ifølge Simonsen kan det svekke hele samarbeidet og i verste fall føre til enklere legevaktsordninger – uten støttepersonell – eller betydelig lengre reisevei for pasienter, i noen tilfeller til Narvik.

Simonsen viser også til at kommunen tidligere har fjernet nattevakten i hjemmetjenesten, noe Arbeiderpartiet ønsker å reversere.

– I et slikt landskap blir det ekstra viktig at vi ikke gjør nye kutt i trygghet for de svakeste, avslutter han i debattinnlegget.

Akuttmottaket ved Nordlandssykehuset Lofoten beskrives som utdaterte og lite funksjonelle. Nå håper ansatte at Helse Nord vil prioritere nye lokaler når investeringsplanene vedtas 19. juni.

– De fysiske forholdene vi jobber under i dag er dessverre ikke tilpasset dette arbeidet, sier Robin Staaf til Lofotposten. Han er enhetsleder for akuttmottak, overvåkning og dagkirurgi i Lofoten. Han peker på dårlig logistikk, manglende hvilearealer og pasienttransport gjennom publikumsområder som særlig utfordrende.

For ambulansepersonell og akuttmottakets øvrige ansatte innebærer dagens løsning brudd på taushetsplikten og krevende arbeidsforhold. Akuttmottaket ble i 2007 flyttet til dagens plassering som følge av interne omrokkeringer. Investeringsbehovet for ombygging er anslått til 70 millioner kroner.

Nordlandssykehuset fikk i 2014 tildelt 17 millioner kroner til tiltak, men midlene ble senere trukket tilbake til fordel for sykehuset i Bodø. Nå ber styret i Nordlandssykehuset om en økt investeringsramme på 572 millioner kroner for å dekke kritiske behov, blant annet i Lofoten. Om sykehuset på Gravdal får midler i perioden 2026–2029, gjenstår å se, skriver Lofotposten.

WHO Foundation og Laerdal Global Health lanserer en storsatsing på akuttbehandling med 12,5 millioner dollar i støtte til Verdens helseorganisasjon (WHO). Midlene skal brukes til å rulle ut opplæring i akuttmedisin for helsepersonell ved 400 sykehus i tre afrikanske land. Det skriver Lærdal i en pressemelding. Opplæringen skjer gjennom WHO sitt Basic Emergency Care-program, og inkluderer også spesialutviklede treningssett til bruk direkte på arbeidsplassen.

Satsingen ble annonsert 20. mai under Verdens helseforsamling i Genève, av Laerdal Global Health-grunnlegger Tore Laerdal og styreleder i WHO Foundation, Thomas Zeltner. Samtidig ble det lansert et nytt finansieringsinitiativ kalt Lifeline: the Acute Care Action Fund. Målet er å samle inn totalt 25 millioner dollar for å nå 1000 sykehus i fem eller flere land og redde opptil 50.000 liv hvert år.

WHO sitt akuttprogram ble utviklet i 2016 i samarbeid med Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Den internasjonale føderasjonen for akuttmedisin. Programmet har til nå trent titusener av helsearbeidere i over 60 land. Studier fra sykehus i Afrika og Asia viser en reduksjon i dødelighet fra akutte tilstander på mellom 34 og 50 prosent etter innføring av programmet.

Tore Laerdal viser til dokumentert effekt og fremhever viktigheten av enkle og rimelige treningsverktøy som kan brukes til jevnlig oppfriskning. Bruce Aylward i WHO understreker at styrking av akuttmedisinsk behandling er avgjørende for helsedekning og beredskap, spesielt i en tid med strammere helsebudsjetter.

– Dette er en viktig støtte til WHOs arbeid i en tid der finansieringen av global helse er truet, sier Thomas Zeltner. Han oppfordrer flere aktører til å bidra i Lifeline-fondet for å skalere programmet også i humanitære kontekster.

To politibiler rykket ut til et helseoppdrag i Arendal mandag ettermiddag som følge av akutt mangel på tilgjengelige ambulanser i området.

Ifølge operasjonsleder Knut Odde ved politiet ble bistanden gitt etter anmodning fra helsevesenet. – Det er akutt mangel på ambulanser i området. Dette er noe politiet kan bistå med, så vi hjelper hverandre, sa Odde til Agderposten.

Pasienten skal ha fått nødvendig helsehjelp.

Direktør for prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus, Espen Jarle Hansen, avviser at det er en varig ressursmangel i området.

– Nei, her kan det nok hende at alle ambulanser som er til disposisjon, er ute på andre oppdrag, sier han til Agderposten (lenke krever pluss-tilgang).

Veidekke har fått oppdraget med å bygge en ny ambulansestasjon ved Sørlandet sykehus på Eg i Kristiansand. Kontrakten har en verdi på nær 120 millioner kroner, og byggingen starter umiddelbart.

Den nye ambulansestasjonen skal bidra til å styrke beredskapen og effektiviteten i ambulansetjenesten i regionen, skriver Veidekke i en pressemelding. Bygget får en garasje med plass til åtte ambulanser, inkludert vaskeplass, samt garderober og en oppholdsdel med stue og kjøkken. I tillegg blir det en egen kontordel og en lydisolert soveromsdel som skjermer for støy fra resten av bygget.

Ambulansestasjonen vil stå klar i oktober 2026, mens det tilknyttede kontorbygget ferdigstilles i desember samme år. Kontorbygget på fem etasjer og totalt 5.200 kvadratmeter skal tilby moderne og fleksible lokaler, særlig rettet mot helserelatert næring.

Veidekke trekker frem at prosjektet er fremtidsrettet og bærekraftig, med gode parkeringsmuligheter og nærhet til offentlig transport.

– Dette er et oppdrag vi setter stor pris på. Vi er allerede godt i gang med samspillsfasen om det nye akuttbygget og helsehuset ved Sørlandet sykehus, så da passer det ekstra godt å starte opp med ambulansestasjonen nå, sier distriktsleder Atle Monan i Veidekke Bygg Agder i pressemeldingen. De avslutter med å skrive at kontrakten går inn i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal 2025.

Det blir mer penger til drift og vedlikehold av riksveier, men ingen økning til fylkesveiene i revidert nasjonalbudsjett. I en pressemelding fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) advares det nå om at dårlige fylkesveier ikke bare betyr hullete asfalt, men også kan få alvorlige konsekvenser for beredskapen.

Når veier stenger på grunn av flom, ras eller forfall, mister nødetatene verdifull tid. Ifølge OFV kan dette i verste fall bety at ambulanser ikke kommer frem når sekundene teller.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er nå nær 100 milliarder kroner, og mange veistrekninger får ikke nytt dekke før det har gått 25 år. OFV-direktør Øyvind Solberg Thorsen understreker at dette truer både hverdagsberedskap og nasjonal sikkerhet.

Han etterlyser konkrete grep: mer forutsigbare midler til vedlikehold, styrket økonomi for fylkeskommunene og øremerkede midler til blant annet ras- og skredsikring.

– Når politibiler, ambulanser og forsyninger ikke kommer frem, handler det ikke bare om forsinkelser – det handler om liv og helse, sier Thorsen i pressemeldingen.

Statens vegvesen har samtidig lagt frem en prioritert ønskeliste over 29 store veiprosjekter, som skal gi sikrere og mer fremkommelige veier de neste årene. Øverst på listen står E16 mellom Aurland og Voss, et område som er særlig utsatt for ras og stengte veier.

Også innfartsveiene til Hammerfest, hvor blant annet sykehuset ligger, og ny E39 inn mot Stavanger sentrum er høyt prioritert. Disse prosjektene skal bidra til tryggere og raskere fremkommelighet – også for nødetatene. Men flere av prosjektene mangler fortsatt finansiering, og veidirektør Ingrid Dahl Hovland understreker overfor NRK at politiske vedtak må på plass før arbeidene kan starte.

Striden om arbeidstid og hviletid for ambulansepersonell i Alta har pågått i flere år. Nå etterspør Irene Ojala (PF) konkrete tall på aktiviteten i den nye turnusen, særlig knyttet til oppdrag som forstyrrer hviletiden.

I skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ber Ojala om dokumentasjon på hvor ofte ansatte får avbrutt hvileperiodene sine, hvor lenge avbrytelsene varer, og om det er enighet mellom ledelsen og fagforeningene om situasjonsbeskrivelsen.

Bakgrunnen for spørsmålet er tidligere vedtak fra Arbeidstilsynet om at det må etterstrebes elleve timer sammenhengende hvile i døgnet. Kompenserende hvile skal gis dersom dette ikke oppnås – uten avbrudd for oppdrag. Likevel rapporteres det om at slike avbrytelser skjer jevnlig.

I sitt svar viser Vestre til opplysninger fra Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset HF. De understreker at beredskapen i Alta er betydelig styrket de siste tre årene, blant annet ved at hjemmevaktordningen er avviklet til fordel for tilstedeværelse på vaktrom.

Helseforetaket opplyser at den gjeldende arbeidstidsordningen er godkjent av både Arbeidstilsynet og fagforeningene, og at det ikke foreligger noen pågående tvist om arbeidstid i Alta. Tvert imot skal foretaket ha mottatt «svært positive tilbakemeldinger» fra både ansatte, tillitsvalgte og verneombud.

Tvisten som Ojala viser til, skriver seg ifølge foretaket fra januar 2023, da det ikke ble oppnådd enighet med Fagforbundet om en avtale i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). Etter seks måneder valgte imidlertid Fagforbundet å inngå en slik avtale om gjennomsnittsberegnet turnus.

Som ledd i en større satsing på de prehospitale tjenestene skal det ansettes 41 nye medarbeidere i Finnmark innen 2027. I Alta planlegges det nå å sette inn en tredje ambulanse i kontinuerlig døgnberedskap, mot dagens ordning der den tredje bilen kun er i drift på dag- og kveldstid.

Helseforetaket viser til at beregninger tilsier at hver ambulanse i Alta i snitt har 5,66 produserte ambulansetimer per døgn, noe de mener sikrer en god beredskap for byens rundt 20 000 innbyggere.

– Tilbakemeldingene fra enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud i Alta indikerer at de ansatte er svært fornøyde med de nåværende arbeidsordningene, heter det i svaret fra Vestre til Ojala.

SVERIGE (Expressen) Svenske Linn Gustafsson (28) mistet både førerkortet og jobben i ambulansetjenesten etter at en PEth-test viste forhøyede verdier. Transportstyrelsen mener testresultatene tyder på risikofylt alkoholbruk, til tross for at Gustafsson har legeerklæring på at hun ikke har alkoholproblemer.

PEth-testen er en blodprøve som brukes for å avdekke alkoholforbruk over tid. Den måler nivået av fosfatidyletanol (PEth), et stoff som bare dannes i kroppen når man har inntatt alkohol. Testen anses som svært pålitelig og kan avdekke alkoholbruk opptil to til fire uker tilbake i tid. I Sverige brukes denne testen blant annet som grunnlag for vurdering av førerkortinnehav og i ansettelsesprosesser innen helsevesenet.

Testene ble tatt i forbindelse med en ansettelsesundersøkelse i 2023. Av 25 tester var det kun to som viste forhøyede verdier. Den første kom kort tid etter en hjemmefest, den andre etter en uke i Alpene.

– Jeg drikker kun ved festlige anledninger. Tar man testen uka etterpå, kan det likevel gi utslag som tilsvarer risikobruksnivå, sier hun til Expressen.

Gustafsson beskriver saken som en grov krenkelse. Hun fikk avslag på klager og sier hun gikk inn i en livskrise etter vedtaket.

– Ingen lege fra Transportstyrelsen har snakket med meg om mine alkoholvaner. Likevel mister jeg førerkortet og blir diagnostisert med et misbruk jeg ikke har, sier hun.

Hun får nå bistand fra organisasjonen Centrum för rättvisa, som tar saken videre.

Transportstyrelsen forsvarer praksisen og mener PEth-testen er vitenskapelig forankret.

– Uten alkohol finnes det ikke PEth, sier Transportstyrelsens lege Witold Pisarek til Expressen.

Cathrine Marie Lofthus blir ny direktør i Helsedirektoratet. Hun ble utnevnt i statsråd i dag. Lofthus er i dag ansatt som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding

Cathrine Marie Lofthus er 54 år, lege og har i dag stillingen som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartement. Hun har medisinsk doktorgrad, er utdannet økonom og har tidligere blant annet vært administrerende direktør for Helse Sør-Øst, viseadministrerende direktør for Oslo universitetssykehus samt lege og avdelingsleder ved Aker universitetssykehus. Lofthus har i tillegg hatt en rekke styreverv i helsesektoren og ble i mai 2024 valgt inn i WHOs globale styre.

Lofthus vil tiltre stillingen som helsedirektør 1. august 2025.

– For meg er stillingen som helsedirektør en av de mest spennende jobbene i Norge. Som helsedirektør vil jeg fortsatt få arbeide med utfordringene som helsetjenesten står overfor, samtidig som jeg får mulighet til å arbeide mer med medisinskfaglige spørsmål og være tettere på tjenestene, sier Cathrine Marie Lofthus.

- Jeg vil ønske Cathrine Lofthus velkommen som ny direktør i Helsedirektoratet. Med Cathrine på laget får vi en drivende dyktig leder og fagperson med stor gjennomføringskraft. Jeg gleder meg til å samarbeide med henne, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes i pressemeldingen.

Blant søkerne var Espen Nakstad og en fra ambulansetjenesten i Vestre Viken HF.

FOLKEBLADET: Målselv kommune vurderer å gå inn i et legevaktsamarbeid med Senja og Sørreisa, og kommunedirektøren ber nå formannskapet om godkjenning til å fortsette dialogen. Bakgrunnen er kritikk mot budsjettoverskridelser i dagens Bardu-baserte legevakt, som Målselv deltar i.

Kommuneoverlegen vurderer legevakttilbudene på Finnsnes og Setermoen som faglig likeverdige. I saksframlegget pekes det samtidig på at et samarbeid med Senja kan gi lengre transporttid for pasienter som skal til sykehus, noe ambulansetjenesten har påpekt vil påvirke beredskapen. Pasienter kan måtte transporteres til undersøkelse på Finnsnes før videre transport til UNN i Tromsø, noe som kan binde ambulanser over lengre tid.

Målselv planlegger å beholde ØHD-sengene lokalt på helsetunet, uavhengig av hvilken legevaktløsning som velges. Det er foreløpig uklart om et samarbeid med Senja vil gi økonomiske besparelser. Legevaktslegene i Målselv har uttrykt ønske om å fortsette i dagens samarbeid med Bardu, som de opplever som faglig solid og stabil, skriver Folkebladet.

På frigjørings- og veterandagen 8. mai mottok personell fra Forsvarets sanitet, Helsedirektoratet og SAS medaljer for innsatsen med medisinsk evakuering av sårede og syke ukrainere. Forsvaret skriver i en pressemelding som ble sendt ut mandag at de som har gjennomført minst 30 oppdragsdager fikk Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste, mens tre personer mottok Forsvarsmedaljen med laurbærgren.

Sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, sier det er svært gledelig at personellet blir hedret for innsatsen, og understreker at Norge nå har støttet Ukraina og EU med medisinsk luftevakuering på fjerde året. Regjeringen har samtidig forlenget avtalen med EU om evakuering av ukrainske pasienter til 31. mars 2026.

Også avtalen mellom SAS og Forsvarsmateriell om å stille fly til disposisjon for Forsvaret er forlenget. Iversen sier luftevakueringen er viktig både for den enkelte pasienten og for å avlaste helsetjenesten i Ukraina. I tillegg gir oppdragene Forsvaret verdifull erfaring med håndtering av mange skadde i en krigssituasjon.

Siden våren 2022 har Norge transportert over 3300 pasienter og pårørende til Norge og andre europeiske land. Hver uke flyr helsepersonell fra Forsvarets sanitet til Rzeszow i Polen for å hente pasienter. Evakueringen skjer i samarbeid med flere departementer, Helsedirektoratet, Forsvaret, SAS og DSB til støtte for EU.

I snart tre år har Forsvaret bistått med evakuering av sårede og syke ukrainske pasienter og deres pårørende til sykehus i hele Europa. Nå har Norge evakuert totalt 3318 mennesker, i det som er den største luftevakueringen landet har gjennomført. Evakueringen skjer i samarbeid mellom flere departementer, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, Forsvaret, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og SAS.

Hver uke reiser norsk helsepersonell til flyplassen i Rzeszow i Polen, hvor pasientene ankommer i ambulanser, enten direkte fra Ukraina eller via et medisinsk samlingssted. Evakueringen foregår med et SAS-fly innredet som en luftambulanse, hvor pasientene får nødvendig medisinsk behandling underveis. Også kritisk syke pasienter som krever respiratorbehandling kan transporteres.

Forsvaret skriver at siden oppstarten i juni 2022 er det gjennomført 156 oppdrag, hvor 458 pasienter og 264 pårørende har blitt brakt til Norge. Totalt er pasienter evakuert til ti land. Ved ankomst fordeles pasientene til sykehus gjennom EUs ordning for sivil beredskap.

Evakueringen avlaster helsetjenesten i Ukraina og gir pasientene tilgang til livreddende behandling. I Norge er det koordineringssenteret ved Ullevål universitetssykehus som sammen med de regionale helseforetakene avgjør hvor pasientene skal behandles, basert på behov og kapasitet. Forsvaret opplyser at pårørende følger som hovedregel med på samme fly, noe som bidrar til bedre oppfølging og mindre belastning for pasientene.

Over 150 aktører fra Forsvaret, nødetater, næringsliv og Kongsberg sykehus skal førstkommende tirsdag delta i en omfattende CBRNE-øvelse på Kongsberg. Øvelsen starter i Næringsparken før pasienter fraktes til Kongsberg sykehus.

Vestre Viken skriver at målet med øvelsen er å styrke samhandlingen mellom sivilt og militært personell ved håndtering av større beredskapssituasjoner. Deltakerne skal teste planverk, prosedyrer, kommunikasjon og logistikk for å sikre best mulig pasientbehandling.

Øvelsen skal simulere to scenarioer som er relevante og bygger på reelle trusselvurderinger. Kongsberg sykehus og Kongsberg interkommunale legevakt må sammen håndtere en stor tilstrømning av pasienter med behov for dekontaminering, mens sivile og militære ressurser bistår med behandling på skadested, transport, sikkerhet og medisinsk støtte.

London’s Air Ambulance har etablert det som kalles ECAT, som står for Endovascular Cardiac Arrest Team. Dette er et samarbeid med London Ambulance Service og Barts Health NHS Trust. Målet er å tilby ECMO-behandling til pasienter i refraktær hjertestans før de ankommer sykehus. ECMO står for extracorporeal membrane oxygenation, og er en avansert livredningsteknologi som midlertidig overtar funksjonen til hjerte og/eller lunger. OUS skriver på dere nettside at blodet tas ut fra en samleåre, tilføres oksygen og pumpes tilbake i en annen samleåre. Ofte brukes blodårene i lysken, men maskinen kan også kobles til åre på halsen.

London’s Air Ambulance skriver på deres nettside at teamet rykker ut med helikopter eller utrykningsbil, og kan starte kunstig hjertefunksjon hos pasienter som ikke responderer på konvensjonell hjerte-lunge-redning. Ifølge prosjektleder Dr. Ben Singer kan ECMO i slike tilfeller utgjøre forskjellen mellom liv og død. Han viser til erfaringer fra Minnesota i USA, der over 40 prosent av pasientene som fikk ECMO innen 60 minutter etter hjertestans, overlevde med god nevrologisk funksjon.

Initiativet er gjort mulig gjennom støtte fra blant annet Barts Charity og Getinge. Klinisk og operativt personell ved tjenestene er trent i å utføre ECMO-oppstart i felt. Dr. Tom Hurst, medisinsk direktør i London’s Air Ambulance, understreker at målet er å skape en mulighet for overlevelse der det tidligere ikke fantes noen. Ifølge medisinsk direktør i London Ambulance Service, Dr. Fenella Wrigley, kan rask ECMO-behandling også bedre hjernens prognose etter hjertestans.

Ved ankomst Barts Heart Centre overtas pasienten av spesialistteam. Dr. Andrew Wragg ved St Bartholomew’s Hospital sier ECAT representerer et viktig bindeledd mellom førsteinnsats og spesialisert behandling, og at erfaringene fra prosjektet kan bidra til forbedringer nasjonalt, skriver London’s Air Ambulance.

I årsrapporten for 2024 skriver Direktoratet for medisinske produkter (DMP) at de har fått et vesentlig utvidet ansvar for nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr. Direktoratet, som tidligere var Statens legemiddelverk, har i løpet av året etablert et nasjonalt utvalg for forsyningssikkerhet og tatt i bruk en ny hjemmel for å kunne rasjonere legemidler ved mangel.

Arbeidet med å sikre befolkningen tilgang til nødvendige medisinske produkter er et av tre hovedmål i tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet. DMP rapporterer at de har levert godt på dette området, men understreker samtidig at det gjenstår mye arbeid for å møte de nasjonale behovene fullt ut – spesielt når det gjelder metodevurdering og forsyningssikkerhet.

– Det vi har fått til i 2024 er først og fremst takket være våre drivende flinke og høykompetente medarbeidere, samt våre mange gode samarbeidspartnere, skriver direktør Trygve Ottersen i rapporten.

Han peker også på behovet for fortsatt utvikling i lys av pandemien og en skjerpet sikkerhetssituasjon: – Vi må styrke nasjonal forsyningssikkerhet og beredskap for medisinske produkter, i lys av koronapandemien og ikke minst sikkerhetssituasjonen.

DMP samarbeider tett med andre nordiske og europeiske myndigheter og har en sentral rolle i det europeiske arbeidet for å sikre tilgang på legemidler og utstyr, både i normalsituasjoner og ved kriser. Du kan lese hele årsrapporten som PDF på nettsiden til DMP.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har avlyst anbudskonkurransen om leie av ny ambulansestasjon på Evenskjer etter at det ble oppdaget en formell feil i utlysningen. Nå varsler sykehuset at ny utlysning er like rundt hjørnet, skriver Harstad Tidende.

Konkurransen ble opprinnelig lyst ut i august 2024, etter gjentatte forsøk på å få inn tilbud på bygging av ny stasjon. Da det ikke kom inn tilbud i 2023, ble det bestemt å gå ut med ny åpen konkurranse om leieavtale. Målet er å få på plass en stasjon med tilstrekkelig areal til både to ambulanser og nødvendig personell.

Feilen som førte til avlysningen i januar, var at konkurransegrunnlaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretok en forskriftsendring som trådte i kraft fra 1. januar 2024. Endringen innebærer at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser.

– Vi vurderte i ettertid at vilkårene for unntak ikke var oppfylt, og måtte derfor avlyse. Vi beklager feilen, sier Gina Johansen, leder ved UNNs drifts- og eiendomssenter til avisen.

Ny utlysning er nå under arbeid i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, og vil bli publisert i Doffin i løpet av få dager.

Dagens stasjon på Evenskjer er sentralt plassert, men tilfredsstiller ikke kravene til sonedeling mellom rent og urent, og mangler blant annet egnede soverom. Dette er blant forholdene UNN har fått pålegg om å utbedre, skriver Harstad Tidende.

TROMS: Et samlet lag av ordførere i distriktskommuner retter nå kraftig kritikk mot planene om å redusere antall ambulansebiler i Troms i et leserinnlegg i Framtid i Nord. Etter sterk lokal motstand er kuttene satt på vent, men ordførerne advarer mot at økonomiske hensyn skal styre livsviktig beredskap.

– Vi er bekymret for at det nå er i hovedsak økonomi som skal gjelde når akutte situasjoner oppstår, skriver blant andre Kåfjords ordfører Bernt Eirik Isaksen Lyngstad i et leserinnlegg i Fremtid i Nord. Med seg har han ordførerne i Gratangen, Lavangen, Karlsøy, Salangen, Lødingen og Senja.

Forslaget om nedlegging av ambulansestasjoner kom etter at UNN ble pålagt å kutte 47 millioner kroner i akuttmedisinsk klinikk. Ordførerne reagerer på at prosessen ble satt i gang uten lokal forankring og at kommunene først ble involvert etter press.

– Vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten. Tid er avgjørende i akuttmedisin, og responstiden må være kort der folk faktisk bor, påpeker de i leserinnlegget.

De viser til stortingsmeldingen «Fornye, forsterke, forbedre» (Meld. St. 23) og understreker at styrket akuttkjede ikke kan bety at kommunene alene skal overta ansvaret. – Hvis brannvesenet og åpen omsorg blir første helsepersonell på stedet, er vi tilbake til før 1999, før tomannsbemannet ambulanse ble standard.

Ordførerne advarer mot å organisere akuttberedskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper. – En god lokal akuttberedskap er god distriktspolitikk. Det er her i ytterkanten mye av verdiskapingen skjer.

Deres budskap til helsemyndighetene er tydelig:

– Innsatsen for akuttberedskap må økes, ikke reduseres.