Tre alternativer for ny ambulansebase i Holtålen

Frp-politikere i Bergen reagerer kraftig på at Helse Bergen vurderer å flytte helikopterbasen ut av byen.

Bakgrunnen er at dagens base på Grønneviksøren må flyttes, og at planene om ny base på Nygårdstangen ble skrinlagt etter at prosjektet ble vurdert som for kostbart. Nå vurderes også alternativer i Bjørnafjorden og Øygarden.

Helsebyråd Marte Monstad og utvalgsleder Christian Haugen (Frp) mener økonomi blir prioritert foran pasientsikkerhet, og ber helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre gripe inn.

Ifølge Bergensavisen advarer ansatte ved basen om at en flytting ut av sentrum kan gi økt responstid, blant annet for legebil, og dermed få konsekvenser for pasientbehandlingen.

Administrerende direktør Eivind Hansen i Helse Bergen sier at de fortsatt ønsker en sentral plassering, men at tidligere foreslått tomt var både kostbar og krevende å bygge på. Foretaket vurderer nå innspill til nye lokasjoner og vil konkludere senere.

Helse Midt-Norge RHF advarer mot å avvikle Helseplattformen, og mener konsekvensene vil bli store for både pasientbehandling og drift.

Under en høring i Stortingets helse- og omsorgskomité tirsdag sa administrerende direktør Jan Frich at et systemskifte vil innebære «svært høy risiko» for negative konsekvenser i flere år fremover. Han pekte også på at et nytt journalsystem vil binde opp betydelige ressurser og ledelseskapasitet.

Ifølge helseforetaket er det ikke grunnlag for å hevde at pasientsikkerheten er truet som følge av dagens løsning, eller at kvaliteten på pasientbehandlingen er dårligere enn i andre regioner. Samtidig erkjenner de at brukervennligheten er en utfordring, og opplyser at forbedringsarbeidet har høyeste prioritet.

Helse Midt-Norge viser også til at et eventuelt systemskifte vil være kostbart og ta om lag sju år å gjennomføre.

Helseplattformen er innført ved alle sykehus i regionen og i 34 kommuner, og brukes daglig av rundt 40.000 ansatte.

Avdelingssykepleier Aslaug Olavsdatter Henneseid har sagt opp stillingen ved akuttmottaket ved Drammen sykehus etter 26 år.

Ifølge Drammens Tidende informerte hun ansatte i en e-post mandag morgen. Hun tar ferie og avspasering i oppsigelsestiden og går dermed i praksis av på dagen. Til avisen sier hun at hun ikke ønsker å kommentere saken.

Henneseid har tidligere varslet om forhold ved akuttmottaket, blant annet gjennom et varsel til Statsforvalteren og en henvendelse til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Hun har også stilt opp i media om det hun har beskrevet som utfordringer i avdelingen etter innflytting i nytt sykehus.

Klinikkdirektør Mai Bente Myrvold i Vestre Viken HF sier til avisen at oppsigelsen kom overraskende, og avviser at det er snakk om å kvitte seg med en kritisk ansatt.

Hun opplyser samtidig at det er iverksatt tiltak for å forbedre situasjonen ved akuttmottaket.

Ifølge NRK har varsler om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i Finnmark nådd toppledelsen i Finnmarkssykehuset, til tross for at direktør Ole Hope tidligere har uttalt at slike saker har stoppet opp i systemet.

NRK skriver at de har dokumenter som viser at toppledere har vært involvert i behandlingen av åtte av elleve varsler i perioden 2015 til 2025. Blant disse er saker som tidligere er omtalt, blant annet om en ambulansevikar som varslet om press til seksuelle handlinger fra en leder, og en lærling som opplevde truende meldinger etter å ha blitt gravid.

Ifølge NRK har blant annet HR-sjef og klinikksjefer vært kjent med flere av varslene. Samtidig har Finnmarkssykehuset tidligere opplyst at de kun har behandlet én varslingssak om seksuell trakassering i samme periode.

Direktør Ole Hope sier til NRK at han ikke vet hvorfor enkelte saker ikke er blitt håndtert som varsler, men viser til at det nå er satt i gang en ekstern gjennomgang.

– Om vi har gjort feil, åpner vi for å se på sakene på nytt, slik at det blir riktig, sier Hope til NRK.

En professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier til NRK at det fremstår som «oppsiktsvekkende», og stiller spørsmål ved om varsler kan ha blitt omdefinert.

Finnmarkssykehuset har overfor NRK opplyst at de ikke kan kommentere enkeltsaker av hensyn til personvern, men at en ekstern gjennomgang nå er igangsatt.

Les hele saken hos NRK

En egen beredskapsenhet ved Oslo universitetssykehus er trent til å gi helsehjelp i krevende og potensielt farlige situasjoner der ordinært ambulansepersonell må vente.

Enheten består av ambulansearbeidere og paramedisinere som til daglig jobber i den ordinære tjenesten, men som kan operere i såkalte «warm» og «hot zones». Det innebærer at de kan gi behandling tett på hendelser som ras, høyder og andre komplekse redningssituasjoner.

ABC Nyheter som har laget reportasje om enheten, skriver at dette kan bidra til at behandling starter tidligere, før pasienten er fraktet ut av fareområdet. Arbeidet skjer i tett samarbeid med brannvesen, politi og andre ressurser.

Bakgrunnen for satsingen er blant annet behovet for tettere samhandling og raskere tilgang til pasient i risikoområder, erfaringer som også ble tydelige etter Terrorangrepene 22. juli 2011.

Enheten øver jevnlig sammen med andre nødetater for å håndtere alvorlige og uvanlige hendelser.

En ny rapport fra SINTEF og NTNU støtter arbeidet med å forbedre brukervennligheten i Helseplattformen, ifølge Helse Midt-Norge RHF.

Helseplattformen er en felles journalløsning for rundt 40.000 helsepersonell i Midt-Norge. Det er etablert et eget toårig program for å bedre brukervennligheten, og følgeforskning fra SINTEF og NTNU følger arbeidet tett.

Rapporten viser at programmet arbeider metodisk riktig, og peker på tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder.

– Metodikken vi arbeider etter innebærer at løsningen forbedres kontinuerlig. Vi må arbeide med både utvikling av systemet, opplæring og ledelsesforankring av arbeidsflyt og oppgavefordeling, sier programleder Heidi Østbyhaug i en pressemelding.

I første fase er det blant annet testet ny arbeidsflyt for oppfølging og epikriser etter poliklinikk, samt verktøy for legemiddelsamstemming som skal legge bedre til rette for oppgavedeling mellom leger og annet helsepersonell.

Ifølge SINTEF er det avgjørende å kombinere teknisk utvikling med innsikt i klinisk praksis.

– Hvis man kun arbeider med teknisk utvikling, er det lett å miste viktige perspektiver fra klinisk praksis, som arbeidsflyt og faktisk bruk, sier seniorforsker Kjartan Anthun.

Et sentralt prinsipp i arbeidet er å utvikle avgrensede forbedringer som testes i klinisk praksis før de rulles ut bredere. Programmet jobber også med såkalte «spesialitetssprinter», der forbedringer utvikles målrettet innen ett fagområde av gangen.

– Mange små forbedringer i riktig retning gir over tid en merkbar bedre arbeidshverdag, sier Trude Basso, direktør for helsefag i Helse Midt-Norge RHF.

Samtidig peker rapporten på behov for videre arbeid med mer gjennomgripende utfordringer, blant annet knyttet til legemidler, dokumentasjon og effektivisering av poliklinisk arbeid.

Minst tre ambulansearbeidere ble drept i det libanesiske myndigheter omtaler som flere angrep i Sør-Libanon.

Ifølge helsemyndighetene i Libanon ble første utrykningsteam fra Islamic Health Association angrepet da de forsøkte å hjelpe skadde i Mayfadoun i Nabatieh-regionen. Én ambulansearbeider ble drept, og en annen er savnet.

Deretter ble et nytt team sendt til stedet, som også ble angrepet, med flere skadde. Senere ble to ambulanser fra Risala Scout Association og Nabatieh Ambulance Service truffet. To ambulansearbeidere ble drept og tre skadet, ifølge BBC.

Libanons helsemyndigheter omtaler hendelsene som en «åpenbar forbrytelse» og hevder helsepersonell er blitt direkte mål i konflikten.

Israelske myndigheter har ikke kommentert hendelsen, skriver BBC.

Al Jazeera er det fire ambulansearbeidere skriver at det er fire ambulansearbeidere som er drept, i det som omtales som triple tap.

Ifølge libanesiske helsemyndigheter er over 2100 personer drept og 7000 såret siden krigen startet 2. mars. Tallene skiller ikke mellom sivile og stridende, og inkluderer minst 260 kvinner og 172 barn. Myndighetene opplyser også at 91 helsearbeidere er drept og 208 såret, og at det er registrert mer enn 120 angrep mot ambulanser og medisinske fasiliteter.

Over 2000 ansatte i National Ambulance Service varsler streik i mai i en langvarig konflikt om lønn.

Ifølge fagforeningen SIPTU planlegges en 24 timers streik 12. mai, etterfulgt av 48 timer 19. mai og 72 timer fra 26. mai. Det er også varslet nye aksjoner i juni.

Bakgrunnen er at lønnsnivået ikke er oppdatert i takt med økt ansvar og arbeidsoppgaver de siste 20 årene. En gjennomgang av roller og ansvar ble publisert i 2020, men anbefalingene er ikke fulgt opp.

– Våre medlemmer har ikke hatt noe annet valg enn å varsle streik, sier John McCamley i SIPTU til The Irish Times.

Fagforeningen viser til at tjenesten har utviklet seg fra transport til avansert prehospital behandling, der ansatte utøver klinisk skjønn, gir medisiner og utfører livreddende tiltak.

Arbeidsgiveren Health Service Executive opplyser at de fortsatt ønsker dialog, og mener streiken kan få konsekvenser for tjenestetilbudet til pasientene.

International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies fordømmer det de omtaler som et angrep på en ambulanse under oppdrag i Sør-Libanon.

Paramedic Hasan Badawi fra Lebanese Red Cross ble drept, og en kollega skadet, da de rykket ut etter et tidligere luftangrep i Beit Yahoun i Bint Jbeil-distriktet.

Ifølge IFRC var både ambulanse og mannskap tydelig merket med Røde Kors-emblemet, og oppdraget var varslet gjennom etablerte kanaler, blant annet via UNIFIL.

– Humanitært personell er ikke et mål, uttaler IFRC.

Organisasjonen opplyser at dette er den andre frivillige fra Lebanese Red Cross som er drept under tjeneste siden opptrappingen av konflikten 2. mars.

Danmark vil halvere antallet drukningsulykker gjennom et nytt nasjonalt initiativ, skriver BeredskabsInfo.

Tiltaket, kalt Drowning Prevention Academy, skal samle relevante aktører for å dele evidens og beste praksis, og for å identifisere og implementere forbedringer i arbeidet med drukneforebygging.

Bak satsingen står Dansk Råd for Genoplivning i samarbeid med TrygFonden.

Initiativet bygger på samme modell som tidligere er brukt innen hjertestans og slag, der nasjonale fagmiljøer har samarbeidet om kunnskapsdeling og utvikling av konkrete tiltak.

– Våre erfaringer med Resuscitation Academy har vært en suksess, og derfor etablerer vi nå et tilsvarende initiativ på drukneområdet, sier direktør Stine Strandkjær til utgivelsen.

Ifølge artikkelen rykker beredskapen ut rundt 750 ganger i året til hendelser i vann, og rundt 100 personer dør årlig i forbindelse med drukning i Danmark.

Elleve personer har mistet livet i drukningsulykker i Norge så langt i år, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk for mars. På samme tid i fjor var tallet seks. Alle de omkomne er menn, og åtte av ulykkene skjedde etter fall fra land.

Flere av ulykkene skjedde ved sjøfront, brygger og havneområder. I Rogaland ble to personer funnet livløse i sjøen, henholdsvis i Haugesund og i Sandnes. I Oslo ble en mann funnet omkommet ved Langkaia, og i Agder ble en mann i 80-årene funnet livløs ved en småbåthavn i Flekkefjord.

Redningsselskapet påpeker at drukningsstatistikken for året så langt ligger betydelig høyere enn fjoråret, og oppfordrer til økt oppmerksomhet nå som båtsesongen starter.

Antallet anmeldelser for vold og trusler mot politiet nådde i 2025 sitt høyeste registrerte nivå, med 2 573 anmeldelser. Det viser HMS-årsrapporten for 2025, omtalt av Politiforum. Til sammenligning ble det registrert 1 963 anmeldelser i 2016.

Leder for HR-seksjonen i Politidirektoratet, Rune Pedersen, peker på flere mulige årsaker til økningen.

– Samfunnet virker hardere. Det virker som det er mindre respekt for politiet og myndigheter og lavere terskel for vold, sier Pedersen til fagtidskriftet.

Patrulje og ordenstjeneste er den gruppen som er hardest eksponert. Politidirektoratet jobber med flere tiltak, blant annet innføring av bodycam og bedre muligheter for å skjerme ansattes identitet.

En undersøkelse ved Stavanger universitetssjukehus viser at 21 prosent av pasienter over 65 år som ble akuttinnlagt, hadde eller utviklet delirium i løpet av sykehusoppholdet. Tilstanden er kraftig underdiagnostisert, melder NRK. Bare åtte prosent av dem som fikk diagnosen, hadde den dokumentert i epikrisen.

Delirium, også kalt akutt hjernesvikt eller akutt forvirring, utvikles i løpet av timer eller få dager og utløses av akutt kroppslig sykdom, legemiddelbivirkninger eller abstinens. Pasienter med tilstanden hadde dobbelt så lang liggetid som andre, og 52 prosent døde innen ni måneder mot 14 prosent blant pasienter uten delirium. Statens helsetilsyn starter i år et landsomfattende tilsyn for å kartlegge hvordan norske sykehus avdekker, forebygger og behandler tilstanden.

Ambulanseforum har tidligere skrevet om den prehospitale betydningen av tidlig delirium-kartlegging, blant annet om 4AT-prosjektet ved Sykehuset i Vestfold, der ambulansepersonell screener pasienter over 75 år allerede før ankomst til sykehus.

23 personer har mistet livet i trafikken så langt i år. Det er ti flere enn på samme tid i fjor, opplyser Trygg Trafikk.

I mars omkom seks personer, to flere enn i samme måned i fjor. Ifølge Trygg Trafikk har antall dødsulykker økt nesten hver måned det siste året.

– Vi har nå snart et helt år der hver måned viser flere omkomne enn samme måned året før, sier fagdirektør Tanja Loftsgarden.

Halvparten av dødsulykkene i mars skjedde i mørket. Samtidig peker organisasjonen på at vårsesongen gir økt risiko, blant annet på grunn av skiftende føreforhold og flere myke trafikanter.

Trygg Trafikk oppfordrer derfor til å tilpasse farten og være særlig oppmerksom i overgangen mellom vinter og vår.

Så langt i år er det flest trafikkdrepte i Akershus, med fem omkomne.

En møteulykke skjedde på Kjøkøysund bru lørdag ettermiddag etter at en ambulanse kom på utrykning, ifølge Fredriksstad Blad.

– En bil stanser for å slippe frem ambulansen. Da kjører bilen bak over i motgående felt og kolliderer med møtende bil, opplyser operasjonsleder Henrik Larsen i politiet til avisen.

Ulykken ble meldt av Øst 110-sentralen. Politiet opplyste at veien ble fysisk sperret, og at ambulansen var først på stedet. Det oppsto lange køer i begge retninger.

Føreren som kjørte over i motgående felt fikk førerkortet beslaglagt på stedet, ifølge avisen. Lokalavisen opplyser at en person ble kjørt til Kalnes for sjekk, mens den andre ble fulgt opp ved legevakt. Ingen fremsto som hardt skadd, opplyser oppdragsleder Kristian Rasmussen i Øst politidistrikt.

En avvikling av Helseplattformen kan koste 14,2 milliarder kroner og ta opptil sju år. Det opplyser Helse Midt-Norge RHF.

Vurderingen er gjort i en ekstern rapport fra konsulentselskapet Sopra Steria, som er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse Midt-Norge advarer samtidig om at en avvikling vil få store konsekvenser for drift og pasientbehandling.

– Jeg anerkjenner kritikken knyttet til innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge og at løsningen er krevende å bruke, spesielt for leger, sier administrerende direktør Jan Frich.

Ifølge rapporten vil et systemskifte innebære en omfattende prosess med parallell drift, opplæring og koordinering mellom sykehus og kommuner, med mulig ferdigstillelse først rundt 2032–2033.

Styret i Helse Midt-Norge mener et slikt systemskifte ikke er tilrådelig nå, og understreker at eventuelle merkostnader må kompenseres fullt ut dersom en avvikling blir besluttet.

Helse Møre og Romsdal vurderer å kutte 20 millioner kroner i ambulansetjenesten. Det skaper uro lokalt, skriver NRK.

Hvor kuttene vil komme er ikke avklart, men i Sunndal frykter både ansatte og lokale myndigheter konsekvensene.

– Vi er bekymra for jobbane våre, men kanskje mest for befolkninga. Det er jo pasientsikkerheita dette vil gå ut over, sier ambulansearbeider Ingrid Helene Moe Tangen til NRK.

Ordfører Ståle Refstie (Ap) reagerer også og kaller mulige kutt uakseptable.

– Ambulansetenesta er vår livslinje til sjukehusa, sier han.

Bakgrunnen er en krevende økonomisk situasjon i helseforetaket, som totalt skal spare over 400 millioner kroner i år. I et lengre perspektiv skal det kuttes opptil én milliard kroner.

Klinikksjef for prehospitale tjenester, Lars Erik Sjømæling, sier alle deler av tjenesten vurderes.

– Her skal alle under same lupe, og vi skal finne dei plassane der ein kan redusere beredskapen, sier han til NRK.

Ambulansepersonell i området mener det er behov for to døgnambulanser, blant annet på grunn av store avstander og risiko for samtidige hendelser.

Regjeringen har besluttet å forlenge ordningen med medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til ut 2027.

Siden august 2022 har Norge gjennomført nærmere 200 flyoperasjoner og evakuert 2850 pasienter. Av disse har 512 fått behandling ved norske sykehus.

– Norges innsats med å evakuere sårede er en bærebjelke i den europeiske Medevac-støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Pasientene transporteres først ut av Ukraina til et knutepunkt i Polen, før de flys videre til sykehus i Europa, ofte med fly operert av SAS i samarbeid med Forsvaret.

– Hver enkelt person som kan evakueres og tilbys helsehjelp betyr mye for den enkelte og er viktig i den store sammenhengen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Ordningen er et samarbeid mellom blant annet helseforetakene, Forsvaret, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og inngår i EUs sivile beredskapssamarbeid.

Les mer på Regjerigen.no.

Ansatte ved ambulansetjenesten i Vadsø varsler om det de beskriver som alvorlige arbeidsforhold, med manglende renhold, slitte bygg og tekniske problemer med ambulanser.

Ifølge iFinnmark må personell ved 15 av 17 stasjoner i Finnmark selv stå for renholdet. Flere opplyser at de vasker toaletter og dusjer i samme uniform som brukes i pasientbehandling.

– Vi drar med oss bakterier fra alle miljøer inn på stasjonen, og så tar vi dem med oss hjem til våre egne familier, sier en ansatt til avisen.

Ansatte beskriver også mangelfulle fasiliteter for vask av uniformer, blant annet vaskemaskin plassert i garasje uten skille mellom rene og urene soner.

I tillegg opplyses det at ambulansepersonell selv må utføre oppgaver som dekkskift og enklere vedlikehold på kjøretøy.

Verneombud Arne-Willy Aune-Henriksen sier til avisen at ansatte i årevis har forsøkt å få profesjonelt renhold på anbud.

Finnmarkssykehuset skriver i en kommentar at renholdet kvalitetssikres gjennom foretakets hygiene- og smittevernrutiner, og at praksisen også finnes ved andre stasjoner med lav aktivitet.