Australia: Fagforening vil nekte aggressive pasienter ambulanse

Dansk Præhospital Selskab støtter planene om en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid, men reagerer på at de ferdigutdannede skal få tittelen akutbehandler i stedet for paramedisiner.

Selskapet, som er et faglig selskap for ambulanseutdannede i Danmark, hadde ønsket at bachelorutdanningen skulle innebære en videreutvikling av det eksisterende paramedisinerfaget.

– Dansk Præhospital Selskab har ønsket en opkvalifisering og videreutvikling av paramedisinerfaget, ikke etableringen av et nytt og parallelt fag, skriver selskapet, ifølge BeredskabsInfo.

Selskapet peker også på at betegnelsen akutbehandler allerede brukes om andre funksjoner, blant annet personer med ulike former for utvidet førstehjelps- og akuttkurs. De frykter derfor at den nye beskyttede tittelen kan skape uklarhet om kompetanse og faglig identitet.

Den danske regjeringen vil etablere akutbehandler som en ny autorisert faggruppe knyttet til den planlagte bachelorutdanningen. Dersom lovendringen blir vedtatt, vil Danmark dermed få tre autoriserte faggrupper på det prehospitale området: ambulansebehandlere, paramedisinere og akutbehandlere.

Dansk Præhospital Selskab vil nå ta spørsmålet om autorisasjonsmodellen og tittelen opp med danske myndigheter.

Ambulansepersonell i England rapporterer om lange ventetider før pasienter kan overleveres til akuttmottak. I en undersøkelse fra fagforbundet UNISON svarer 59 prosent at de har opplevd at pasientens tilstand har blitt dårligere mens de ventet.

Undersøkelsen omfatter 654 ansatte i ambulansetjenesten. 74 prosent oppgir at de det siste året har ventet med pasienter i ambulansen utenfor akuttmottaket. Like mange har ventet med pasienter i sykehuskorridorer.

For enkelte har ventetiden vært svært lang. 13 prosent oppgir å ha hatt ansvar for en pasient i seks timer mens de ventet på overlevering, mens sju prosent har opplevd ventetid på 12 timer.

Ifølge UNISON er målet at pasienten skal overleveres til akuttmottaket innen 15 minutter, og ingen overleveringer skal ta mer enn 45 minutter.

83 prosent av de spurte mener forsinkelsene går ut over pasientbehandlingen og pasientsikkerheten. 59 prosent oppgir at de har sett pasienter bli dårligere, mens tre prosent rapporterer at pasienter har dødd fordi de ikke kunne overleveres raskt nok.

Forsinkelsene rammer også ambulansepersonellet. 92 prosent har avsluttet vakter senere enn planlagt, 77 prosent har mistet pauser og 57 prosent oppgir at ventingen har påvirket deres psykiske helse. 34 prosent vurderer å slutte i jobben på grunn av situasjonen.

UNISON mener mangel på sengekapasitet og presset på det britiske helsevesenet har ført til at ambulanser i praksis brukes som midlertidige behandlingsrom.

– Ambulansepersonell kan ikke lenger gjøre jobben de er utdannet til, å redde liv ved å få pasientene til behandlingen de trenger. Mannskapene blir tvunget til å se syke og sårbare pasienter bli dårligere mens de venter i timevis, sier UNISONs Sharan Bandesha.

Sykehusinnkjøp forbereder en nasjonal anskaffelse av elektriske ambulansebårer, bærestoler, vakuummadrasser og vakuumspjelk til bruk i ambulansetjenesten. Anskaffelsen har en estimert verdi på 40 millioner kroner.

Helseforetakene har i dag en nasjonal avtale for kjøp av elektriske bårer med båreheis for innmontering i ambulanser. Denne avtalen utløper 19. oktober 2027.

For bærestoler, vakuummadrasser og vakuumspjelk finnes det derimot ingen nasjonale avtaler i dag. Enkelte helseforetak har lokale avtaler for deler av utstyret.

Sykehusinnkjøp ønsker derfor å undersøke muligheten for å etablere nasjonale avtaler også på disse områdene. Det er foreløpig ikke lyst ut noen konkurranse. Kunngjøringen gjelder en markedsdialog der leverandørene inviteres til å gi innspill om tilgjengelige løsninger før den kommende anskaffelsen utformes.

Sykehusinnkjøp gjennomfører prosessen på vegne av helseforetakene i Norge. Markedsdialogen ble publisert på Doffin 6. oktober.

Den danske regjeringen vil etablere en ny autorisert faggruppe kalt akutbehandler, knyttet til en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid, skriver BeredskabsInfo.

De ferdigutdannede skal ikke få tittelen paramedisiner. Akutbehandler blir i stedet en ny faggruppe ved siden av dagens ambulansebehandlere og paramedisinere.

Utdanningen er planlagt til tre år og to måneder, med omkring halvparten av tiden i praksis. Det legges opp til 200 studieplasser årlig, med første opptak i september 2027.

Akutbehandlerne skal kunne arbeide både i ambulansetjenesten og andre prehospitale funksjoner, men også blant annet i akuttmottak, kommunale akuttjenester og legevakt.

Lovforslaget om den nye autorisasjonsordningen må vedtas av Folketinget før ordningen kan innføres.

Alle ambulansemannskaper i Latvias statlige akuttmedisinske tjeneste, NMPD, er utstyrt med vernevest og hjelm. Utstyret er anskaffet som følge av den geopolitiske situasjonen og behovet for å beskytte helsepersonell under mulige kriser, skriver nyhetsbyrået LETA, gjengitt av Baltic News Network.

NMPD orienterte om tiltaket i et møte med fagforeningene om blant annet sikkerheten til de ansatte og tjenestens beredskap for ekstraordinære hendelser.

Samtidig vurderes det å innføre paramedisiner som yrkesgruppe i Latvia. Ifølge NMPD er dette blant tiltakene som vurderes for å tilpasse den akuttmedisinske tjenesten til dagens sikkerhetsutfordringer, blant annet mulig militær trussel og økende bruk av droner i væpnede konflikter.

Tjenesten har også kjøpt inn 19 nye ambulanser og etablert nye fasiliteter for ambulansemannskaper ved regionale beredskapssentre. Tre nye ambulansestøttesentre er under bygging

Høyres Erlend Svardal Bøe ber helse- og omsorgsministeren redegjøre for alle endringer og kutt i ambulansetilbudet de siste fem årene der økonomiske innsparinger har vært begrunnelsen.

I et skriftlig spørsmål ber stortingsrepresentanten også om at oversikten fordeles på tettbygde og spredtbygde strøk.

Bøe viser i begrunnelsen til at det nå kommer forslag om kutt i ambulansetilbudet i flere helseforetak, blant annet Helse Møre og Romsdal og Nordlandssykehuset.

Han viser også til at Stortinget tidligere i år ba regjeringen se på hele behandlingskjeden i helse- og omsorgstjenesten, fra utrykning til behandling, og skriver at dette arbeidet ennå ikke er levert.

Det skriftlige spørsmålet ble sendt til helse- og omsorgsministeren 5. oktober og er til behandling.

Nordlandssykehuset vurderer fem konkrete kutt i ambulansetjenesten for å redusere kostnadene. Forslagene omfatter døgnambulanser i Saltdal og Steigen, ambulansestasjonene på Tverlandet og Åse og dagambulansen i Meløy, skriver Avisa Nordland.

Styret har gitt ambulansetjenesten i oppdrag å kutte 25 millioner kroner i budsjettet for 2027. I 2025 hadde tjenesten et merforbruk på 55,3 millioner kroner, mens merforbruket per juli i år var 31 millioner kroner.

I Meløy har ambulansepersonell sendt en uttalelse til kommunen der de advarer mot å fjerne dagambulansen på Ørnes. De skriver blant annet at det jevnlig oppstår samtidighetskonflikter, og at fjerning av en ambulanse kan føre til mer beredskapsflytting, økt belastning på andre stasjoner og lengre responstid.

LO Meløy og tillitsvalgte i ambulansetjenesten arrangerer denne uken et møte om de foreslåtte kuttene.

Det norske selskapet Asamedic skal neste år lansere den hurtigvirkende hjertemedisinen Coxor i flere EU-land. Samtidig forbereder selskapet en emisjon på mellom 30 og 50 millioner kroner, skriver Finansavisen.

Coxor er et flytende preparat med acetylsalisylsyre som svelges ved mistanke om hjerteinfarkt. Produktet lansert i Norge for tre år siden.

Asamedic har nå solgt 120.000 doser til det rumenske selskapet Terapia. I Romania skal medisinen markedsføres under navnet Aspenter Acut. Terapia eies av det indiske legemiddelkonsernet Sun Pharma.

Asamedic har også en lisensavtale med Aspen Pharma om salg i opptil 45 land. Ifølge administrerende direktør Geir Ivar Westen skal Aspen i første omgang konsentrere seg om blant annet Finland, Danmark og andre EU-land neste år.

Medisinen produseres i Polen, med en oppgitt kapasitet på syv millioner doser i året.

De danske regionene planlegger å overta ansvaret for både Hjerteløberordningen og Hjertestarternetværket fra TrygFonden fra 1. januar 2028. Den samlede driften er beregnet å koste regionene rundt 16,2 millioner danske kroner i året, melder Beredskabsinfo.

Hjerteløberordningen er en landsdekkende ordning der registrerte hjerteløpere kan varsles ved hjertestans. De kan henvises til offentlig tilgjengelige hjertestartere som er registrert i Hjertestarternetværket. AMK-sentralene har tilgang til oversikten over de registrerte hjertestarterne.

Et felles sekretariat i Region Østdanmark skal stå for drift, utvikling og systemforvaltning på vegne av alle regionene. TrygFonden fortsetter driften ut 2027, og utgangspunktet er at ordningene skal fortsette som før etter overtakelsen.

Hjerteløberordningen hadde 61.450 registrerte hjerteløpere medio 2026, mens Hjertestarternetværket omfattet 26.869 registrerte hjertestartere i begynnelsen av september.

En mann i 40-årene ble torsdag innbrakt av politiet og satt i drukkenskapsarrest etter å ha vært svært beruset og truende i Tromsø sentrum.

Mannen skal også ha vært aggressiv mot ambulansepersonell som var på stedet for å ta hånd om en annen person. Det skal ikke ha vært snakk om skader, opplyser operasjonsleder Gunhild Skoglund til iTromsø.

Mannen blir anmeldt for ordensforstyrrelse, ifølge Politiloggen.

En bilfører fikk beslaglagt førerkortet etter å ha fulgt etter en ambulanse i utrykning på E6 i Oslo.

Politiet fikk melding fra AMK-sentralen om at bilen hadde lagt seg bak ambulansen, som var på vei mot sykehus, og fulgte ambulansens hastighet under utrykning.

Politiet lokaliserte og stanset bilen. Førerkortet ble beslaglagt, og det er opprettet sak, kommer det fram fra Politiloggen, Oslo politidistrikt.

Senterpartiet vil be Stortinget stanse prosesser som kan redusere eller sentralisere ambulansetjenesten, inntil Stortinget har behandlet en sak om helhetlig ambulanseberedskap i Norge.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer på prosesser flere steder i landet og trekker fram det han omtaler som et paradoks: Ifølge SSB var det 532 ambulansebiler i drift i Norge i 2025, mens tall Helse- og omsorgsdepartementet ga til VG i fjor, viste 641 direktører i helsesektoren.

– Det er helsebyråkratiet som gjennomfører det. Det er jo litt tilfeldig, men det er et paradoks at det nå er flere helsedirektører enn antall ambulanser i Norge, sier Vedum til NTB.

Forslaget skal fremmes under trontaledebatten neste uke. Senterpartiet vil be regjeringen stille prosesser som innebærer redusert tilbud, økt responstid eller sentralisering av ambulansetjenesten i bero.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier til NTB at sykehusene må holde seg innenfor budsjettene Stortinget har vedtatt, og at det noen ganger er behov for endringer.

– Alle vurderinger må bygge på faglig forsvarlighet, og hensyn som responstid, beredskap, geografi, samtidige hendelser og totalberedskap bør inngå i beslutningsgrunnlaget, sier Vestre.

To personer omkom og to ble fraktet til sykehus etter at et ambulansehelikopter styrtet utenfor Catalina Island i California onsdag kveld. En femte person er fortsatt savnet.

Ifølge Associated Press ble redningsmannskaper varslet like før klokken 20 lokal tid. Fire personer ble hentet opp av vannet. To ble erklært døde på stedet, mens to ble fraktet til sykehus på fastlandet i stabil tilstand.

Helikopteret skal ha styrtet kort tid etter avgang fra Catalina Island og ligger på rundt 73 meters dyp. Søk etter den savnede pågår.

National Transportation Safety Board (NTSB) har startet etterforskning av ulykken.

Estland planlegger å redusere bemanningen på enkelte ambulanser fra tre til to personer som del av en større reform av ambulansetjenesten. Det estiske forsvaret advarer mot endringen og mener tre personer er minimum ved alvorlige skader og hendelser med mange skadde, skriver ERR, gjengitt av Rīga TV.

Sosialdepartementet begrunner endringen med begrenset tilgang på både personell og penger. Målet er å kunne øke antallet ambulanseenheter uten å øke det samlede antallet helsepersonell.

Lederen for ambulansetjenesten i Tartu, Lauri Kõrgvee, mener samtidig at bemanningen må vurderes i lys av landets kriseberedskap. Han viser blant annet til erfaringene fra Ukraina og at helsepersonell med militære oppgaver kan bli etterspurt av flere deler av beredskapsapparatet samtidig.

Fra 1. oktober skal politiet varsles ved mistanke om hjertestans utenfor sykehus i Jämtlands län i Sverige. Politiet blir dermed en del av en respons som allerede omfatter ambulanse, redningstjeneste og SMS-livreddere, opplyser Region Jämtland Härjedalen.

Bakgrunnen er blant annet de lange avstandene i fylket. Politipatruljer kan enkelte ganger være først på stedet og skal kunne starte HLR og bruke hjertestarter på voksne.

Politiets regionsentral skal samarbeide med SOS Alarm om varslingen. Jämtland blir det første politiområdet i polisregion Nord, som også omfatter Västernorrland, Västerbotten og Norrbotten, der politiet varsles på denne måten.

Hillsborough County Fire Rescue i Florida skal ta i bruk droner for å levere fullblod til ambulansepersonell på skadested. Ordningen skal gjøre det mulig å starte blodtransfusjon før pasienten kommer til sykehus.

Ifølge JEMS skal dronene kunne levere én enhet fullblod på maksimalt tre og et halvt minutt, med en forventet gjennomsnittlig leveringstid på under tre minutter innenfor områdene som dekkes.

Blodet er beregnet på pasienter med alvorlige blødninger, blant annet etter trafikkulykker, skyting og knivstikking.

Programmet skal i første omgang dekke et område på rundt 180 kvadratkilometer. Dronene skal være stasjonert ved brannstasjoner i Seffner og Riverview, og pilotprosjektet er planlagt satt i drift i oktober.

Præhospitalet i Region Midtjylland innfører invasiv blodtrykksmåling under hjerte-lunge-redning på regionens akutlægebiler. Metoden gjør det mulig å måle blodtrykket mens HLR pågår og tilpasse hjertemassasjen til den enkelte pasient.

Præhospitalet opplyser at metoden allerede er prøvd i et forskningsprosjekt. Blodtrykket måles ved at et kateter med trykkmåler legges i en pulsåre, og målingene gir informasjon om hvorvidt HLR i tilstrekkelig grad driver blodet rundt i kroppen, eller om hjertemassasjen bør justeres.

Ifølge Præhospitalet har metoden i flere tilfeller allerede medvirket til at pasienter er blitt gjenopplivet. I en pressemelding fra Præhospitalet i Region Midtjylland, skriver de at tiltaket implementeres på akutlægebilene gjennom resten av året, med løpende opplæring av leger og legeassistenter.

Leder for Øvelse Nord, Erlend Hagenes, mener fagbevegelsen har kommet for sent i gang med arbeidet med totalberedskap. Han etterlyser særlig bedre forberedelser ute på den enkelte arbeidsplass, skriver Fagbladet.

Hagenes mener ansatte i førstelinjen må være forberedt på situasjoner der en alvorlig krise kan kreve langt større arbeidsinnsats over tid enn under normale forhold.

– Plutselig kan man bli nødt til å jobbe 80-timersuker. Det må man være forberedt på, sier Hagenes til Fagbladet.

Han trekker blant annet fram hvordan barnepass, strøm- og vannforsyning og andre praktiske forhold skal håndteres dersom ansatte må arbeide vesentlig mer under en krise.

– Beredskaps- og sikkerhetssatsingen til fagbevegelsen kan ikke bare være på Youngstorget. Den må ned til den enkelte arbeidsplass, sier Hagenes.

LO avviser at organisasjonen har vært passiv i beredskapsarbeidet. Førstesekretær Ingerid Marie Utvik sier LO og forbundene har arbeidet systematisk med totalberedskap over lang tid, men erkjenner samtidig at politikken må utvikles i takt med en raskt skiftende beredskapssituasjon.

Nesten hver sjette utrykning til mistenkt hjertestans i Region Syddanmark gikk til en pasient som hadde et legedokumentert fravalg av gjenoppliving i sykehusjournalen. Opplysningen var imidlertid ikke tilgjengelig for AMK eller det prehospitale personellet, skriver BeredskabsInfo.

Et nytt dansk studie omfatter 1695 akutte disponeringer til mistenkt hjertestans utenfor sykehus i 2024. Av disse hadde 266 pasienter, 15,7 prosent, et dokumentert fravalg av gjenoppliving.

Forskerne fant ingen signifikant forskjell i hvor mange prehospitale enheter som ble disponert og kom fram, mellom pasienter med og uten dokumentert fravalg.

Årsaken er ifølge studien at et legedokumentert fravalg som ligger i sykehusjournalen, ikke er tilgjengelig for AMK-sentralen eller det prehospitale helsepersonellet. Ved mistanke om hjertestans skal det etter danske regler sendes ambulanse med utrykning og hjerteløpere.

Av de 266 pasientene med dokumentert fravalg var det registrert at 126 hadde valgt dette selv.

Forskerne mener manglende tilgang til opplysningene reiser spørsmål både om pasientens selvbestemmelse, ressursbruk og sikkerheten til prehospitalt personell. De anbefaler at dokumenterte fravalg av gjenoppliving gjøres tilgjengelige for alle helseprofesjonelle, inkludert AMK og øvrig prehospitalt personell.

Studien er publisert i Resuscitation og er gjennomført av forskere fra blant annet Præhospital Syd, Syddansk Universitet og Odense Universitetshospital.