Ambulanse stanset bil i feil kjøreretning

Forprosjektrapporten for nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus Kristiansand er ferdigstilt og legges fram for styrebehandling 18. desember. Administrerende direktør Nina Mevold anbefaler at prosjektet videreføres og at Helse Sør-Øst bes om lånefinansiering.

Ifølge Sørlandet sykehus er prosjektet innenfor kostnadsrammen og gir løsninger som styrker pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og samhandling mellom akuttfunksjonene. Akuttbygget skal samlokaliseres med Kristiansand kommunes helsehus, med ferdigstillelse planlagt i mai 2029.

Forprosjektet viser at byggeperioden blir seks måneder lengre enn tidligere antatt, blant annet fordi byggingen skal skje parallelt med ordinær drift i sykehuset. Den totale prosjektkostnaden er beregnet til 1839 millioner kroner, innenfor en styringsramme på 1884 millioner kroner.

Direktoratet for medisinske produkter advarer mot risiko for alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall, dersom traneksamsyre ved en feil gis intratekalt eller epiduralt. Legemiddelet er kun godkjent til intravenøs bruk.

Ifølge direktoratet har det forekommet tilfeller der traneksamsyre er blitt forvekslet med lokalbedøvelse til injeksjon og gitt via feil administrasjonsvei. Slike feil har ført til alvorlige pasientskader, forlenget sykehusinnleggelse og dødsfall. Rapporterte bivirkninger inkluderer sterke smerter, kramper, generaliserte anfall og hjertearytmier.

Preparatomtale og pakningsvedlegg er nå oppdatert med tydeligere advarsler. I tillegg er det sendt ut et «Kjære helsepersonell»-brev til anestesileger, anestesisykepleiere, sykehusapotek og sykehusfarmasøyter. Direktoratet understreker behovet for tydelig merking av sprøyter med teksten «kun til intravenøs bruk» og at traneksamsyre oppbevares atskilt fra lokalanestetika for injeksjon.

Direktoratet for medisinske produkter oppfordrer helsepersonell til å utvise stor forsiktighet ved håndtering og administrering av traneksamsyre, og til å melde mistenkte bivirkninger for å sikre kontinuerlig overvåking av legemidlets nytte og risiko. Les mer hos Direktoratet for medisinske produkter.

Ambulanser i USA blir stjålet oftere enn før, og nye hendelser viser at situasjonen har blitt mer alvorlig. Ifølge EMS1 skjer det nå i snitt et tyveri omtrent annenhver uke. De siste tilfellene omfatter blant annet stjålne ambulanser med både pasienter og ambulansearbeidere i bakrommet, bilforfølgelser med skudd, og ulykker som har ført til skader og omfattende materielle ødeleggelser.

I Michigan ble en ambulanse tatt fra et skadested mens både en paramedic og en pasient var inne i bilen. I Illinois ble en stjålet ambulanse forfulgt av politiet under live skuddveksling før den krasjet. Hendelser i Oklahoma, South Carolina, Tampa og San Diego viser samme mønster, at kjøretøy tas mens de står åpne, ubevoktet og med motoren i gang.

Ifølge EMS1 er tekniske løsninger som startsperrer, automatisk låsing, nøkkelfri immobilisering og krav til at fører må være beltefestet for å starte kjøretøyet både rimelige og tilgjengelige. Flere amerikanske fagmiljøer mener derfor at manglende sikring av ambulanser nå er i ferd med å bli et spørsmål om systemsvikt, ikke enkelthendelser.

En 26 år gammel mann er dømt til 18 års fengsel for drapet på ambulansearbeider Helena Löfgren i Harmånger i september. Det melder svenske medier, blant dem TV4, Vårdfokus og Sveriges Radio.

Mannen ringte selv nødnummeret og ba om hjelp. Til tross for at han tre dager tidligere hadde angrepet ambulansearbeider Per Brinkberg med et baseballbat, ble det sendt en ambulanse uten politifølge. Da Helena Löfgren og en kollega kom til boligen hans, gikk mannen til angrep med kniv. Löfgren døde av skadene.

Hälsinglands tingsrätt dømte mannen til 18 års fengsel for drap og for vold mot tjenestemann etter angrepet på Brinkberg. Retten viser til at det ikke kunne bevises at han fullt ut handlet med hensikt om å drepe, og gav derfor tidsbestemt straff i stedet for livstid.

Drapet har rystet svensk beredskapstjeneste. Ambulansförbundet mener hendelsen kunne vært unngått og etterlyser et system for å flagge farlige pasienter. Per Brinkberg sier til Vårdfokus at han er preget av hendelsen og kritisk til at informasjon om den tidligere volden ikke ble videreformidlet.

Sveriges Radio melder at ambulansearbeider Tobias Andersson i Mariestad er fornøyd med straffeutmålingen, men at saken har gjort ham mer forsiktig på oppdrag.

Justis- og beredskapsdepartementet har forlenget opsjonsfristen for kjøp av flere AW101 SAR Queen-redningshelikoptre med to måneder. Ifølge pressemeldingen skal forlengelsen sikre tid til å vurdere alle alternativer og kostnader knyttet til redningshelikopterbasen i Tromsø.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har tidligere understreket at det haster å få militære redningshelikoptre på plass ved basen, som i 2021 ble vedtatt overført til Forsvaret.

Luftambulansedagene 2026 arrangeres i midten av mars i Oslo, med totalforsvar og beredskap som hovedtema. Luftambulansetjenesten HF og Oslo universitetssykehus står bak konferansen, som samler aktører fra nødetater og helsetjenesten i en tid preget av økt usikkerhet.

Programmet inneholder innlegg fra blant andre helsedirektør Cathrine Marie Lofthus om helseberedskap i krise og krig, og Jonny Brodersen fra Helse Nord om beredskap i en mørkere verden. Det blir også operative og medisinske parallellseksjoner, med temaer som fysiologistyrt AHLR og bruk av tvang på luftambulanseoppdrag.

Konferansen er gratis, men krever påmelding, og arrangørene minner i en oppdatering på Luftambulanse.no om at fjorårets arrangement ble fulltegnet.

En ambulanse fikk flere punkteringer etter å ha kjørt på kantstein langs Knudstadveien ved Skoppum mandag kveld. Det opplyser Sør-Øst politidistrikt. Politiet bistod med trafikkregulering mens bilberger var på vei. Gjengangeren skrivar at ifølge operasjonsleder Vegard Dale Møane var situasjonen avklart innen en halv time, og hendelsen får ingen videre oppfølging.

Fritt Ukraina har levert to fullt utstyrte medisinske containere til ukrainske styrker. Enhetene er utviklet av Podtown i samarbeid med Ferno Norden Military og Fritt Ukraina, og skal gi trygg, kirurgisk behandling svært nær frontlinjen der både militære enheter og feltsykehus er utsatt for artilleri og presisjonsangrep.

Containerne fungerer som mobile akuttmottak som tåler trykkbølger, fragmentering og ekstreme temperaturer. De kan kamufleres, graves ned og operere off-grid i flere døgn. Innvendig er de utstyrt for både kirurgi og akutt stabilisering, med ventilasjon, strømforsyning, oksygen, lys og monitoreringsutstyr. Målet er å redusere tiden fra skade til behandling, noe som kan være avgjørende for overlevelse.

Flexipod-enhetene er ISO-standardiserte, hurtig deployerbare og bygget i materialer som er testet for å motstå både brann og militære belastninger. De to containerne inngår nå i evakueringskjeden mellom TCCC-behandling (Tactical Combat Casualty Care) på skadestedet og kirurgi lenger bak.

Løsningen er utviklet etter behov meldt fra ukrainske sanitetsteam. Den ene containeren er finansiert av supportere i Sportsklubben Brann, den andre av Leif og Lucy Høegh Stiftelse. Begge er bestilt av det ukrainske forsvaret og levert som del av Fritt Ukrainas hundrede leveranse.

Fagbladet minner om hvilke rettigheter som gjelder i jule- og nyttårsturnusen. Når julaften og nyttårsaften faller på en onsdag, utløses helligdagstillegg fra klokken 12 for ansatte i avtaler som KS, Spekter Helse og flere Virke-avtaler. Ordinært arbeid på helligdag, eller fra klokken 12 på julaften og nyttårsaften, gir 133,3 prosent tillegg.

Noen avtaler, som NHOs pleie- og omsorgsoverenskomst, gir 100 prosent tillegg. Lokale særavtaler kan ligge høyere, og tillitsvalgte kan gi oversikt over hva som gjelder lokalt.

Sykefravær på røde dager kan gi rett på sykelønn inkludert tillegg, dersom tariffavtalen åpner for det. For andre arbeidstakere gjelder folketrygdens regler med eventuelle arbeidsgiverordninger.

Arbeidsmiljøloven slår fast at den som jobber en søndag eller helligdag, skal ha fri den neste. Julaften og første juledag regnes som ett helligdagsdøgn, og gir derfor ikke automatisk rett til fridag første juledag. Det kan også være mulig å jobbe flere røde dager på rad dersom arbeidsplassen bruker gjennomsnittsberegning av røde dager over et halvt år, skriver Fagbladet.

Redningsselskapet registrerte to drukningsulykker i november. Hittil i år har 47 personer omkommet i drukning i Norge, betydelig færre enn de 90 som hadde omkommet på samme tidspunkt i fjor.

I Solund i Vestland ble en mann i 90-årene funnet død i sjøen etter sannsynlig fall fra kai. I Mosjøen i Nordland ble en 15 år gammel gutt funnet omkommet i elva Vefsna etter en leteaksjon.

Drukning etter fall fra land og fritidsbåt dominerer i vintermånedene, og tre av fire som omkommer er alene når ulykken skjer. Redningsselskapet advarer spesielt glatt føre, mørke og iskaldt vann gjør små feilskritt farlige.

Datatilsynet konkluderer med at journalløsningen Helseplattformen har vesentlige mangler i både organisering og tekniske løsninger. Etter et tilsyn i 2024 varsles det nå et formelt pålegg om retting.

Tilsynet avdekker brudd på flere krav i personvernregelverket, blant annet uklare ansvarsforhold, mangler i styringssystemet og tekniske svakheter. Helseplattformen AS, som har behandlingsansvaret for løsningen, må utarbeide en plan for hvordan feilene skal rettes.

– Vi har identifisert svakheter i organiseringen og ansvarsforhold. Det viktigste nå er at eksisterende feil blir rettet. At mye har fungert godt nok i praksis, skyldes at aktørene som bruker Helseplattformen, særlig helseforetakene, har tatt et ansvar de juridisk sett ikke har, sier Datatilsynets direktør Line Coll på nyhetssiden til Datatilsynet.

Bakgrunnen for kontrollen er en stor mengde avviksmeldinger og bekymringer knyttet til personopplysningssikkerhet. Tilsynet bygger på undersøkelser hos Helseplattformen AS, St. Olavs hospital og Melhus kommune.

Datatilsynet understreker at tilsynet ikke har vurdert forhold som direkte gjelder pasientsikkerhet, som manglende henvisninger. Slike forhold håndteres av Helsetilsynet og Statsforvalteren i Trøndelag.

Dette er foreløpig et varsel om vedtak. Helseplattformen AS kan uttale seg før endelig avgjørelse. Datatilsynet vil samtidig følge opp tekniske forhold som tilgangsstyring, logging og avvikshåndtering.

Stavanger universitetssjukehus (SUS) ligger rundt 200 millioner kroner over budsjettet ved utgangen av oktober, melder NRK. Administrerende direktør Helle Schøyen beskriver situasjonen som svært alvorlig og varsler ekstraordinære tiltak. Ifølge NRK vurderer sykehuset nå ansettelsesstopp, der stillinger ikke blir erstattet når ansatte slutter eller går i permisjon.

Schøyen sier til NRK at en ansettelsesstopp må vurderes fra tilfelle til tilfelle for å sikre at pasientsikkerheten ivaretas. Lønn står for store deler av merforbruket, og SUS peker på at flyttingen til det nye sykehuset på Ullandhaug har bidratt til økte kostnader.

Foretakstillitsvalgt Gunn Elin Rosseland i Norsk Sykepleierforbund viser til over 900.000 timer i overtid og merarbeid hittil i år. Hun mener dette illustrerer behovet for flere ansatte, og advarer om risiko for slitasje og økt sykefravær.

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) mener rammene har vært for svake og ber regjeringen sikre tilstrekkelig finansiering. Styret skal behandle forslaget om ansettelsesstopp 15. desember. Sykehusledelsen forventer noe bedre tall for november som følge av redusert aktivitet og ekstra arbeid knyttet til innflytting i nytt bygg.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har gitt svar på et skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) om rutiner, praksis og kostnader ved bruk av pasientfly mellom Vigra og Værnes.

I svaret viser ministeren til en redegjørelse fra Helse Midt-Norge RHF. Ambulanseflyet på Vigra brukes i hovedsak til å frakte pasienter mellom sykehus i regionen, enten til St. Olavs hospital for spesialisert behandling eller tilbakeføring til lokalsykehus. Bruken vurderes av flylege i Ålesund og/eller på Lørenskog, i samråd med rekvirerende og mottakende avdeling.

I 2024 ble 569 pasienter fraktet med ambulansefly til St. Olavs hospital. Av disse hadde 565 en NACA-skår på 3 eller høyere. 85 prosent hadde skår 4, som er potensielt livstruende. Det var samtidig 536 tilbakeføringer samme år, hvor 506 hadde NACA 3 eller høyere.

Helse Midt-Norge opplyser at pasienter med lavere skår (NACA 1–2) kun fraktes med ambulansefly når andre forhold tilsier det, som tverrsnittskade, langtkommen kreftsykdom eller bruk av hjemmerespirator. Ambulanseflyet av typen Beech B250 King Air har begrenset plass, og medisinsk utstyr prioriteres foran pasientbagasje.

Kostnadene faktureres fra Luftambulansetjenesten HF til de regionale helseforetakene. Innad i Helse Midt-Norge fordeles kostnadene etter en fast nøkkel, og ikke etter faktisk forbruk. St. Olavs hospital betaler mest i regionen.

Ministerens svar viser også at pasientgruppen det gjelder ikke kan benytte rutefly, og at vanlige pasientreiser derfor ikke er et alternativ. I 2024 ble det registrert 2321 pasientreiser med rutefly mellom Vigra og Værnes. Det brukes også buss mellom Ålesund og Trondheim når det er mulig.

Helgelandssykehuset vurderer å flytte ambulansen som i dag er stasjonert i Sømna til Brønnøysund. Forslaget har møtt sterk lokal motstand, og i november samlet et fakkeltog flere hundre innbyggere i protest.

Nå får planene også kritikk fra flere opposisjonspartier på Stortinget. Under spørretimen onsdag blir helseminister Jan Christian Vestre utfordret av Rødts Seher Aydar, Frps Dagfinn Olsen og Senterpartiets Bent-Joacim Bentzen og Kjersti Toppe, melder NRK.

– Målet er at ambulansen blir bevart. Det er det vi ønsker. Jeg håper hvert fall at han tar seg tid til å sette seg inn i saken og ser på ROS-analysen som sier at de prehospitale tjenestene på Sømna blir svekket, sier Bentzen til kanalen.

Ambulansförbundet i Sverige mener det haster med tiltak som kan beskytte blålysansatte bedre. Uttalelsene kommer på dag to av rettssaken mot mannen som er mistenkt for å ha drept ambulansesjukvårdaren Helena Löfgren i Harmånger i september, melder Sveriges Radio.

Sven-Gunnar Lundin fra Ambulansförbundet sier til kanalen at Helenas død trolig kunne vært unngått. Han peker på at en kollega tidligere skal ha blitt mishandlet av den samme mannen uten at dette ble formidlet videre.

– Vi må få på plass flaggingen som vi har snakket om lenge. Sikkerheten må ikke stå over ambulansepersonalets liv, sier Lundin til Sveriges Radio.

Sveriges sosialdepartement har besluttet å sette ned en hurtigutredning som skal gå gjennom hvordan informasjon kan deles mellom regioner, politi og SOS Alarm. Arbeidet skal starte våren 2026.

Lundin og Helenas pårørende ber om at farlige personer kan flagges, slik at lignende hendelser ikke skjer igjen.

Statsforvalteren i Nordland har gjennomført en større test av nødkommunikasjon på tvers av landegrensene i nord. High North Cooperation samlet 25. november nødetater fra Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland for å prøve ut kommunikasjonen mellom landenes TETRA-radionett: Nødnett, Rakel og Virve.

Statsforvalteren i Nordland hadde ansvar for planleggingen. Øvelsen var en funksjonstest uten scenario, der deltakerne først brukte felles talegrupper før de gikk over til nasjonale grupper for å sjekke stabilitet og feilretting.

Fylkesberedskapssjef Asgeir Jordbru sier at god samhandling er avgjørende i nordområdene, og at hendelser ikke stopper ved grensen. Han peker på at kommunikasjon er selve grunnlaget for beredskap.

Det deltok 24 organisasjoner fra helse, brann og redning, politi, regionale myndigheter og nasjonale etater. Øvelsen omtales som vellykket, og mindre tekniske utfordringer følges opp videre.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har startet arbeidet med en nasjonal krigsveileder som skal klargjøre roller og ansvar for kommuner og fylkeskommuner i væpnet konflikt, krigsfare eller tilsvarende situasjoner. Det skriver Sykepleien.

Ifølge Jan Greve, juridisk utredningsleder i DSB, skal veilederen beskrive hvordan kommunene skal ivareta sine oppgaver i krig, inklusive utfordringer knyttet til vertslandsstøtte, militær mobilitet og konsekvenser av potensielle kamphandlinger. Målet er å styrke totalforsvaret lokalt og regionalt.

Vertslandsstøtte omfatter kommunenes rolle når NATO-styrker skal tas imot og videreføres gjennom landet. Styrkene trenger blant annet mat, drikke, strøm og elektronisk kommunikasjon, og all forflytning skjer via kommunene. Det samme gjelder mobilisering av norske styrker.

Sykepleien skriver at DSB har bedt etater om innspill, blant annet om hva som forventes av kommunenes evne til å opprettholde omsorgstjenester i krig. Veilederen som skal være klar sommeren 2026 skal være digital, og hver sektor skal produsere sitt eget faglige innhold.

Vefsn kommune har åpnet sin egen legevaktsentral, ti år etter at kommunen gikk inn i en felles ordning i Sandnessjøen. Helgelendingen omtaler åpningen, der kommunalsjef Karin Ingebrigtsen markerte startskuddet med snorklipping på Vefsn sykehjem.

Prosjektleder Tom Roger Strøm, som har ledet arbeidet det siste året, sier etableringen ble nødvendig etter at Helgelandssykehuset la ned akuttfunksjonene i Mosjøen. Den nye modellen innebærer døgnkontinuerlig bemanning med sykepleiere og egen nattlege, noe Strøm mener gir bedre vurderinger, større trygghet og tettere faglig støtte enn tidligere.

Legevaktsentralen skal også styrke samarbeidet med ambulansetjenesten gjennom felles kurs og trening. Målet er at pasienter kan sluses direkte til legevakt også på dagtid, med planlagt innføring i løpet av 2026.

Strøm understreker at sentralen ikke erstatter de tidligere akuttfunksjonene ved sykehuset, men at den bidrar til bedre pasientflyt, lokal kompetanse og flere arbeidsplasser. Legevaktsentralen har nær åtte årsverk og samarbeider tett med korttidsavdelingen på Vefsn sykehjem, skriver Helgelendingen.

En pasient kontaktet Bodø legevakt om natten og ba om hjelp på grunn av pustevansker. Klokken På morgenen ble pasienten funnet død. Avisa Nordland omtaler saken, som de skriver nå granskes som en grov svikt.

Legevaktens interne gjennomgang viser at operatøren gjorde det som omtales som en alvorlig feilvurdering. I loggen skriver operatøren at samtalen burde vært satt i konferanse med AMK. Legevakta omtaler lydopptaket som sterkt, og operatøren skal ha forstått feilen ved gjennomlytting.

– Jeg gjorde en grov feilvurdering. Jeg burde satt oss i konferanse med AMK, skriver operatøren i loggen, som er gjengitt i regionsavisen.

Pårørende reagerer svært kraftig, og beskriver pasienten som «forkommen, syk, redd og hjelpetrengende». De mener operatøren opptrådte kaldt og anklagende, og peker blant annet på at det ble notert at innringeren hadde «sutrestemme». De mener journalnotatene gir et forvrengt bilde av situasjonen.

Legevaktsjef Raymond Dokmo beklager utfallet og håndteringen av de pårørende. Bodø legevakt har meldt saken til Statens helsetilsyn, og Statsforvalteren har åpnet tilsyn. Det er innført tiltak som utvidet stikkprøvekontroll av lydlogger, med fokus på triage og kommunikasjon.

Legevakta ønsker ikke å kommentere saken ytterligere før tilsynet er avsluttet, skriver Avisa Nordland.

En ambulanse under utrykning kolliderte med en personbil i Arendal lørdag ettermiddag, ifølge politiloggen. Ambulansen fortsatte oppdraget, mens personbilen fikk materielle skader. Det oppsto trafikale problemer på stedet, men det er ikke meldt om personskader.

Politiet rykket ut for å bistå. Bilberging ble varslet, og politiet opplyser at det opprettes sak på forholdet.