Nær 5000 har signert opprop mot ambulansekutt i Møre og Romsdal

Det amerikanske forsvarsdepartementet investerer rundt 41 millioner dollar i utviklingen av et ketaminpreparat som kan gis uten sprøyte. Målet er raskere smertelindring til sårede soldater. Det skriver ABC Nyheter, som viser til Defense News.

Legemiddelet, som har fått navnet Wafermine, utvikles av det Singapore-baserte selskapet iX Biopharma.

I stedet for å injisere ketamin legges en tynn legemiddelskive under tungen. Der løses den opp, og virkestoffet tas opp gjennom slimhinnen og over i blodet.

En studie fra 2023 viste at det amerikanske militæret i økende grad har brukt ketamin framfor opioider til smertelindring ved krigsskader.

Den nye administrasjonsformen skal gjøre det enklere å gi behandling under krevende forhold, blant annet når tilgang til helsepersonell og medisinsk utstyr er begrenset.

Det er foreløpig ikke avklart hvem som skal kunne administrere legemiddelet.

Pentagon ønsker å kunne ta preparatet i bruk før det har fått ordinær godkjenning fra det amerikanske legemiddeltilsynet FDA.

Amerikanske myndigheter har åpnet for nødgodkjenning av legemidler som skal dekke særskilte militære behov.

Ifølge Politico har utviklingsavtalen også møtt kritikk. Blant annet ble kontrakten inngått uten ordinær anbudskonkurranse.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) ber helse- og omsorgsministeren legge fram en oversikt over alle endringer og sentraliseringer i ambulansetjenesten de siste fem årene.

Det kommer fram i et skriftlig spørsmål til statsråden, sendt 26. oktober.

Toppe ønsker en oversikt som omfatter samtlige helseforetak. Hun ber også om å få vite hvilke forslag om kutt og sentralisering som nå ligger til vurdering.

I begrunnelsen uttrykker hun bekymring for utviklingen i ambulansetjenesten.

Hun mener endringene i hovedsak ser ut til å være økonomisk motivert, snarere enn faglig begrunnet.

Toppe viser samtidig til at ingen av helseforetakene oppnår de faglig anbefalte responstidene for ambulansetjenesten.

Helse- og omsorgsministeren har foreløpig ikke besvart spørsmålet.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) avslutter prosessen med å etablere en ny ambulansestasjon i Nordkjosbotn. Årsaken er at den planlagte plasseringen ikke lenger er aktuell, skriver Nye Troms.

Allerede i 2021 fikk Målselv Eiendom AS kontrakten om å bygge stasjonen. Men reguleringsprosessen har vært komplisert, og i september vedtok Balsfjord kommunestyre at en alternativ plassering utenfor boligområdet skulle utredes.

UNN mener en flytting til en annen tomt vil være i strid med anskaffelsesregelverket. Derfor må det gjennomføres en ny anbudskonkurranse, forhåpentligvis tidlig i 2027.

Samtidig har ansatte ved dagens ambulansestasjon i flere år meldt om dårlige arbeidsforhold. Ifølge Nye Troms har ansatte blant annet opplevd dårlig luftkvalitet, neseblod og hodepine. I september fortalte ansatte at de nektet å overnatte på stasjonen.

– De ansatte ved stasjonen har ventet lenge, og jeg har stor forståelse for at en ny runde kan skape både skuffelse og frustrasjon, sier Dani Andre Karlsen, avdelingsleder for ambulanseavdelingen ved UNN til Nye Troms.

Han lover best mulige arbeidsforhold mens de ansatte venter på en ny stasjon.

En sykepleier i Region Skåne ønsket innsyn i navn og lønn til kolleger i ambulansetjenesten. Nå har en svensk ankedomstol avslått innsynskravet med henvisning til rikets sikkerhet. Det skriver svenske Dagens Medicin.

Sykepleieren ønsket å sammenligne sin egen lønn med lønningene til andre spesialsykepleiere i ambulansetjenesten.

Kammarrätten har imidlertid kommet til at opplysningene ikke kan utleveres. Begrunnelsen er at en navneliste over ansatte kan avsløre informasjon om ambulansetjenestens ressurser og dermed utgjøre en risiko for totalforsvaret.

Ifølge Dagens Medicin påvirkes ikke vurderingen av at sykepleieren allerede kjenner kollegene opplysningene gjelder. De skriver at saken ikke er unik.

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) ber helse- og omsorgsministeren avklare om det stilles krav om at norske ambulansefly, utstyr og flygere skal være tilgjengelige for staten ved krise og krig.

Spørsmålet ble sendt til statsråden 21. oktober, etter at regjeringen besluttet å videreføre konkurranse om driften av ambulanseflytjenesten.

Larsen understreker at Høyre støtter regjeringens beslutning, men mener en framtidig avtale må sikre at ambulanseflyene kan rekvireres til både sivile og militære formål i en krigssituasjon.

Han viser til erfaringene fra Ukraina i 2022, da fly og helikoptre ifølge Larsen ble hentet ut av landet av utenlandske eiere.

Larsen mener derfor at kravene ikke bare må gjelde operatøren, men også eierne av flyene, ettersom flyselskapene ofte leier fly fra andre selskaper.

Helse- og omsorgsministeren har foreløpig ikke besvart spørsmålet.

Stortingsrepresentant Kathy Lie (SV) har fremmet et forslag om at regjeringen skal legge fram en sak om statlig overtakelse av luftambulansetjenesten, med mål om å avskaffe anbud.

Forslaget ble fremmet 21. oktober, etter at regjeringen tidligere denne måneden besluttet å gå videre med konkurransepreget dialog om framtidig drift av ambulanseflyene.

Lie viser til erfaringene fra luftambulansekrisen med Babcock og de økonomiske utfordringene hos dagens operatør, Avincis. Hun mener konkurranseutsetting kan gjøre tjenesten sårbar og svekke den langsiktige beredskapen.

I forslaget trekkes også den sikkerhetspolitiske situasjonen fram. Lie mener det er betenkelig at en samfunnskritisk tjeneste drives av en kommersiell aktør med internasjonale eierinteresser.

Hun viser dessuten til at Arbeiderpartiet i sitt partiprogram har tatt til orde for statlig overtakelse av luftambulansen.

SV ber regjeringen utrede både statlig drift og mulige modeller for samarbeid med ideelle aktører.

Forslaget er foreløpig ikke behandlet av Stortinget.

I Adelaide i Australia skal ambulansepersonell samarbeide med fysioterapeuter og ergoterapeuter for å redusere antallet eldre som trenger gjentatt hjelp etter fallulykker, skriver The Hospital Research Foundation Group.

Hver dag trenger over 100 personer i delstaten Sør-Australia ambulansehjelp etter fall. Fallulykker utgjør rundt 13 prosent av oppdragene til SA Ambulance Service.

En gjennomgang viser at 41 prosent av pasientene over 65 år som ikke ble transportert til sykehus etter et fall i 2025, hadde behov for ambulansehjelp på nytt i løpet av de neste tolv månedene.

Nå prøves en ny modell der en paramedisiner rykker ut sammen med enten en fysioterapeut eller ergoterapeut. Mens paramedisineren undersøker og behandler pasienten, vurderer den andre helsearbeideren blant annet bevegelighet, fallrisiko og behov for hjelpemidler i hjemmet.

Målet er å forebygge nye fall, unødvendige ambulanseoppdrag og sykehusinnleggelser.

Pilotprosjektet startet 19. oktober og varer i sju uker. Teamet benytter en egen utrykningsbil og er tilgjengelig på dagtid, sju dager i uken.

Pasienter som trenger ordinær ambulanse, skal fortsatt få det. Den nye ressursen sendes bare til pasienter som vurderes som egnet for tilbudet.

Ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset har fått over 80 flere årsverk siden 2019. Likevel er tjenesten fortsatt avhengig av omfattende bruk av overtid og vikarer for å opprettholde beredskapen.

Det skriver klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk i et debattinnlegg i Saltenposten.

Ifølge Johansen har flere ansatte arbeidet mer overtid enn lovens grenser tillater, og ambulanser må tidvis tas ut av beredskap på grunn av personellmangel.

– En ambulansetjeneste kan ikke være avhengig av at ansatte år etter år skal arbeide så mye overtid som vi ser i dag, skriver han.

Nordlandssykehuset vurderer å redusere ambulanseberedskapen flere steder. Johansen viser til at ambulansetjenesten i 2025 brukte rundt 55 millioner kroner mer enn budsjettert.

Han understreker samtidig at de foreslåtte endringene ennå ikke er vedtatt.

Før beslutningene tas, skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser i samarbeid med berørte kommuner, fagpersoner, tillitsvalgte og vernetjenesten. Konsekvenser for responstid, tilgjengelighet og pasientsikkerhet skal vurderes.

– Vi skal fortsatt ha en desentralisert ambulansetjeneste i Salten, Lofoten og Vesterålen. Det ligger fast. Men det betyr ikke at alt nødvendigvis skal organiseres akkurat som i dag, skriver Johansen.

Et nytt forslag i det danske Folketinget skal beskytte ambulansepersonell, politi og brannvesen mot å miste førerkortet etter trafikkuhell under utrykning. Det skriver danske BeredskabsInfo.

Forslaget ble fremmet av Dansk Folkeparti 20. oktober. Partiet mener dagens regler kan få urimelig store konsekvenser for utrykningspersonell, som risikerer å miste både førerkortet og jobben etter en kjørefeil.

Forslaget innebærer at førerkortet som hovedregel ikke skal kunne inndras dersom kjøringen var en lovlig utrykning, hendelsen bare medførte materielle skader, og føreren verken handlet med vilje eller opptrådte særlig hensynsløst eller grovt uforsvarlig.

Partiet viser blant annet til en sak der en ambulanseansatt ble dømt etter en hendelse under utrykning til en pasient med hjertestans.

Forslagsstillerne frykter også at dagens regler kan føre til at utrykningspersonell kjører unødvendig forsiktig i situasjoner der rask fremkomst kan være avgjørende.

Forslaget innebærer ingen umiddelbar lovendring. Det må først vedtas av Folketinget, før regjeringen eventuelt fremmer et lovforslag.

Danmark planlegger en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid. Samtidig foreslår regjeringen å innføre en ny autorisert yrkesgruppe med tittelen «akutbehandler». Det vekker bekymring hos direktøren for Akutberedskabet i Region Hovedstaden, Thomas Reimann. Det skriver danske BeredskabsInfo.

Reimann mener bachelorutdanningen er et viktig fremskritt for ambulansetjenesten, men stiller spørsmål ved hvorfor myndighetene vil etablere en ny yrkesgruppe fremfor å videreutvikle den eksisterende paramedisinerprofesjonen.

Med den foreslåtte modellen vil Danmark få tre autoriserte yrkesgrupper i ambulansetjenesten: ambulansebehandlere, paramedisinere og akutbehandlere med bachelorutdanning.

– Vi har brukt år på å utvikle og profesjonalisere ambulansefaget og skape en tydeligere faglig struktur. Nå risikerer vi å introdusere enda en tittel og en parallell yrkesgruppe, skriver Reimann på LinkedIn, ifølge BeredskabsInfo.

Han understreker at detaljene i lovforslaget ennå ikke er kjent, men etterlyser en faglig begrunnelse for modellen og dialog med de prehospitale fagmiljøene før den endelige ordningen fastsettes.

Line Okkenhaug, leder for AMK ved Nordlandssykehuset, har sagt opp stillingen sin. Samtidig har AMK-lege Rune Åsheim bedt om permisjon.

Det melder NRK, som har vært i kontakt med Okkenhaug. Hun ønsker ikke å kommentere oppsigelsen.

Til Bodø Nu bekrefter Åsheim at permisjonssøknaden har sammenheng med den pågående kuttprosessen i ambulansetjenesten.

Nordlandssykehuset vurderer å redusere ambulanseberedskapen i fem kommuner som følge av store økonomiske underskudd.

Roger Østensen, ambulansearbeider og klinikktillitsvalgt i Delta ved Bodø ambulansestasjon, beskriver en krevende situasjon.

– Stemningen begynner å bli ganske dårlig, og det er lite informasjon fra ledelsen. Ansatte opplever at ting lekker til media før vi får vite det internt, sier Østensen til Bodø Nu.

Det er ikke kjent om Okkenhaugs oppsigelse har sammenheng med de planlagte kuttene.

Innbyggere og næringsliv på øyene utenfor Ålesund har tatt i bruk sosiale medier i kampen mot planlagte endringer i ambulansetjenesten. Gjennom korte filmer på Facebook og Instagram forteller de om frykten for å miste den lokale ambulansen, skriver NRK.

Helse Møre og Romsdal har vedtatt å erstatte ambulansene på Harøy, Midsund og i Geiranger med såkalte énredderressurser. Disse kan gi behandling på stedet, men ikke transportere pasienter.

Veronica Norvoll Longva fra Haramsøya er blant dem som deltar i filmene. Hun forteller om da sønnen på åtte år ble akutt syk, og hvor viktig det var at ambulansen kom raskt fram.

– En kan lure på om det skal gå liv før de skjønner alvoret, sier hun i en av filmene.

Også lokale bedrifter har bidratt økonomisk til kampanjen.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling i Helse Møre og Romsdal avviser at helseforetaket ikke lytter til innbyggernes bekymringer. Han understreker at foretaket har møter med berørte kommuner for å sikre et forsvarlig tilbud.

– Vi får mange tilbakemeldinger på pasientopplevelser, både gode og vonde, og det gjør inntrykk, sier Sjømæling til NRK.

Ambulansene i New York bruker stadig lengre tid på å nå pasientene. En ny rapport viser at responstiden ved livstruende medisinske hendelser har økt fra 9 minutter og 19 sekunder i 2015 til 13 minutter og 9 sekunder i 2026.

Det tilsvarer en økning på 41 prosent, ifølge en rapport publisert 16. oktober av New Yorks kommunale kontrollør, Mark Levine.

For mindre alvorlige hendelser er utviklingen enda mer markant. Her har gjennomsnittlig responstid økt fra 13 minutter og 48 sekunder til 28 minutter og 37 sekunder i samme periode.

Rapporten peker på flere årsaker, blant annet bemanningsutfordringer, færre tilgjengelige ambulanser og lengre tid før ambulansene kan forlate sykehusene etter pasientlevering.

Samtidig har antallet livstruende medisinske hendelser økt med nesten 23 prosent siden 2015, mens antallet paramedisinere har holdt seg omtrent uendret.

Rapporten avdekker også store utfordringer med å beholde personell. I perioden 2019–2026 forlot rundt 4300 ambulanseansatte sine stillingskategorier. Mange gikk over til andre stillinger i brannvesenet, der lønningene er betydelig høyere.

Etter fem og et halvt års tjeneste tjener en EMT i New York 68 700 dollar i grunnlønn, mot 105 146 dollar for en brannkonstabel.

Kontrolløren anbefaler betydelige lønnsøkninger for ambulansepersonellet for å redusere gjennomtrekken og sikre en mer stabil og erfaren arbeidsstyrke.

En 64 år gammel ambulansefører mistet livet i et russisk flyangrep mot den ukrainske byen Kherson lørdag 17. oktober. En kvinnelig paramedisiner ble også skadet i angrepene.

Det melder ukrainske Pravda og den ukrainske allmennkringkasteren Suspilne, som viser til opplysninger fra lederen for Khersons militæradministrasjon, Jaroslav Sjanko.

Ifølge myndighetene ble Korabelnyi-distriktet i Kherson angrepet med styrte flybomber. Paramedisineren ble skadet i et nytt angrep mot det samme området, omtalt som et såkalt dobbeltangrep.

Den 64 år gamle ambulanseføreren pådro seg dødelige skader. Det er ikke opplyst nærmere om omstendighetene rundt dødsfallet.

Også flere sivile ble skadet, blant dem en elleve år gammel jente og en familie med et én måned gammelt spedbarn. Familien befant seg i leiligheten sin da angrepet rammet.

Ifølge de siste opplysningene fra militæradministrasjonen ble én person drept og 13 skadet, inkludert to barn, i russiske angrep mot Kherson-området.

Flere LO-topper reagerer kraftig på regjeringens beslutning om å gjennomføre en ny konkurranse om ambulanseflytjenesten. De frykter konsekvenser for beredskapen, særlig i Nord-Norge, skriver FriFagbevegelse.

– Vi kan ikke gamble med pasientsikkerheten og helseberedskapen. Dette er en uklok beslutning som kan føre til nye kriser i beredskapen i Nord-Norge, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

LOs førstesekretær Ingerid Marie Utvik mener beslutningen bryter med Arbeiderpartiets partiprogram, mens Norsk Flygerforbund etterlyser en mer varig organisering av tjenesten.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre viser til at regjeringen har vurdert både statlig overtakelse og direktetildeling. Sistnevnte har imidlertid ikke vist seg mulig for ambulanseflyene. Han understreker at anskaffelsesprosessen må starte nå for å sikre ny operatør innen 2030.

Ansatte i Laerdal Medical skal gjennomføre en sammenhengende HLR-stafett i 24 timer, fra Brasil til Stavanger. Markeringen starter torsdag 15. oktober klokken 17 og avsluttes ett døgn senere, i forbindelse med verdensdagen for gjenoppliving og åpningen av selskapets nye hovedkontor.

Stafetten går gjennom en rekke land, blant annet USA, Australia, Japan, India, Kina og flere europeiske land. Ansatte skal utføre brystkompresjoner på treningsdukker, og hele stafetten sendes direkte internt i selskapet.

– Vi ville ikke at dette skulle være en feiring som bare tilhører Stavanger. Vi ville lage noe som samler kollegene våre over hele verden, og som samtidig minner alle på hvor enkelt det faktisk er å hjelpe noen, sier konsernsjef Alf-Christian Dybdahl i en pressemelding.

Den norske delen av stafetten foregår fredag mellom klokken 08 og 15, både ved fabrikken på Forus og i det nye hovedkontoret i Stavanger.

Stafetten avsluttes fredag klokken 17 under den offisielle åpningen, der nærmere 600 ansatte og gjester skal delta.

Fra 14. oktober har Region Västerbotten og Region Västernorrland tatt i bruk ordningen Sms-livräddare. Frivillige med opplæring i hjerte-lunge-redning kan dermed varsles om mistenkt hjertestans i nærheten.

Når nødsentralen SOS Alarm mottar en melding om mulig hjertestans, kan opptil 30 frivillige i området få varsel gjennom en app. Den viser både veien til pasienten og hvor nærmeste hjertestarter finnes. Målet er å få startet HLR før ambulansen og redningstjenesten kommer fram.

Ved oppstarten onsdag hadde rundt 3700 personer registrert seg i Västerbotten, melder SVT.

– Vi har mye spredt bebyggelse i regionen og lange avstander mellom ressursene. Både redningstjenesten og ambulansene har lang utrykningstid. Derfor er det svært positivt om så mange som mulig melder seg, sier Stian Kvalvik, leder for ambulansetjenesten i Västerbotten, til SVT.

Alle over 18 år med kunnskap om HLR kan registrere seg som frivillige.

Med de to nye regionene er 17 svenske regioner tilknyttet ordningen. Ifølge Region Västerbotten omfatter systemet dermed nærmere 90 prosent av Sveriges befolkning. Over 150.000 frivillige er registrert på landsbasis.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Svolvær advarer mot forhastede nedskjæringer i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. Selv om Lofoten ikke er berørt av de foreslåtte strakstiltakene, frykter de at nye kuttforslag kan ramme området neste år.

Nordlandssykehuset vurderer reduksjoner i ambulansetilbudet i Saltdal, Steigen, Tverlandet og Meløy, samt nedleggelse av ambulansestasjonen på Åse i Andøy.

Til Lofotposten forteller ansatte ved stasjonen i Åvika at de støtter kollegene som nå står i fare for å miste beredskapsressurser.

– Man føler seg aldri trygg. For to år siden var det oss i Lofoten, før det var det sykehusets akuttfunksjon. Nå etter et par år kommer det en lignende argumentasjon for å spare, ved å fjerne biler, sier ambulansearbeider Mattias Hörnquist til avisen.

Lofoten har rundt 50 ansatte som bemanner fem ambulanser i døgnberedskap, fordelt på Svolvær, Gravdal og Moskenes.

De ansatte peker på lange avstander, krevende værforhold og økende turisttrafikk. De understreker også at ambulansene må dekke opp for hverandre når flere oppdrag skjer samtidig.

Anne-Mari Vågsholm forteller at det nylig måtte bemannes opp to reserveambulanser fordi samtlige ambulanser i Lofoten var opptatt med oppdrag.

Nordlandssykehuset skal utarbeide en ny prehospital utviklingsplan neste år. De ansatte ber om at konsekvensene for beredskapen vurderes grundig før nye endringer gjennomføres.

Pasienter med dokumentert sepsismistanke prehospitalt fikk antibiotika tidligere i akuttmottaket enn pasienter uten slik dokumentasjon. Det viser en retrospektiv studie fra universitetssykehuset i Wien, publisert i Wiener klinische Wochenschrift 13. oktober.

Forskerne undersøkte 134 voksne pasienter som ble brakt til sykehuset med ambulansetjenesten og fikk en sepsisdiagnose i akuttmottaket mellom januar 2022 og juni 2025. Hos 30 pasienter, tilsvarende 22 prosent, var sepsismistanke dokumentert i den prehospitale journalen.

I denne gruppen fikk 63,3 prosent antibiotika innen én time etter ankomst, mot 19,2 prosent blant pasientene uten dokumentert sepsismistanke. Median tid til antibiotikabehandling var henholdsvis 32 og 124,5 minutter. Sammenhengen besto etter at forskerne tok hensyn til alder, kjønn og sykdomsalvorlighet målt med qSOFA.

Forskerne fremhever betydningen av systematisk sepsisscreening prehospitalt og av å formidle sepsismistanke tydelig ved overlevering til akuttmottaket.

Studien viser en sammenheng, men fastslår ikke årsak og virkning. Den er gjennomført ved ett sykehus, og muntlig formidlet sepsismistanke uten dokumentasjon kunne ikke fanges opp. Forskerne fant ingen signifikant forskjell i overlevelse, men studien var ikke dimensjonert for å undersøke dødelighet.