Ambulanse varslet systemsvikt etter dødsfall – pasient ble «glemt» mellom sykehusene

Sykehuset i Vestfold har meldt en alvorlig hendelse til Statens helsetilsyn etter at en pasient ble akutt dårlig under transport 10. oktober. Ambulansen måtte returnere i all hast kort tid etter avreise, skriver Tønsbergs Blad.

Pasienten ble vurdert som stabil nok til å transporteres uten legefølge, men AMK-lege ble varslet da pasienten fikk problemer underveis. Ved retur til sykehuset var tilstanden så alvorlig at medisinsk team ble tilkalt.

Helsetilsynet har oversendt saken til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, som skal vurdere videre oppfølging.

– I begynnelsen av oktober oppsto det en alvorlig komplikasjon under en transport mellom Sykehuset i Vestfold og et høyere behandlingsnivå. Saken er meldt inn for uavhengig gransking, skriver klinikksjef Else-Marie Ringvold ved akuttklinikken, ifølge Tønsbergs Blad.

Helsedirektoratet gjennomfører nå en nasjonal undersøkelse som skal gi bedre innsikt i hvordan landets kommunale legevakter oppleves av pasientene. Rundt 70 000 personer som nylig har vært i kontakt med legevakt, får tilsendt spørreskjema via Helsenorge.

– Vi ønsker å få bedre innsikt i hvordan legevaktene fungerer sett fra pasientens ståsted, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus. Hun oppfordrer alle som får undersøkelsen til å svare. – Legevakt er en viktig del av førstelinjen for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Tjenesten skal være tilgjengelig for alle, og kommunene har ansvar for at krav til kompetanse og organisering følges opp, slik at vi får god pasientsikkerhet.

Undersøkelsen sendes ut omtrent fire uker etter kontakt med legevakten, og omfatter både telefonkontakt, fysisk oppmøte og videosamtaler. Den består av 65 spørsmål om blant annet tilgjengelighet, ventetid, møte med helsepersonell, informasjon og helserelatert livskvalitet.

Resultatene skal samles i et digitalt dashboard som gjør det mulig for kommuner og legevakter å følge egne resultater og sammenligne seg med andre. Målet er å identifisere forbedringsområder og bidra til målrettet kvalitetsforbedring i den akuttmedisinske tjenesten.

Dette er første gang en slik landsomfattende kartlegging av pasienterfaringer ved legevakt blir gjennomført. Tidligere ble det gjort en begrenset brukerundersøkelse i 2012, som viste høy tilfredshet blant pasientene, men også pekte på behov for bedre informasjon og organisering.

Barn under 16 år er ikke inkludert i undersøkelsen, som kun gjennomføres digitalt. Resultatene skal publiseres på Helsedirektoratets nettsider.

En ambulanse måtte onsdag kveld gripe inn da en bil kjørte nordover i sørgående felt på E39 Åsaneveien i Eidsvåg. Hendelsen førte til full stans i trafikken.

Politiet opplyser at føreren først ble meldt å kjøre en mopedbil, men det viste seg å være en vanlig personbil.

– Bilføreren har fått førerkortet beslaglagt, sier operasjonsleder i politiet, Steinar Hausvik.

Veien ble åpnet for fri ferdsel kort tid etter hendelsen, skriver Åsane Tidende.

DANMARK: Ambulance Syd forventer først å ha full bemanning på alle ambulansene ved utgangen av 2026. Mangelen på personell rammer særlig Fyn, hvor regionens mål for responstid ikke blir oppfylt, skriver beredskabsinfo.dk.

Region Syddanmark har som mål at 95 prosent av akutte A-oppdrag skal nås innen 15 minutter. På Fyn klarer ambulansene 94,2 prosent innen fristen. For de mindre akutte B-oppdragene er målet 30 minutter, men bare 93,1 prosent når frem i tide.

Regionen opplyser at utfordringene ble forsterket under sommerferieavviklingen og skyldes vedvarende rekrutteringsproblemer. Ambulance Syd håper et økt opptak av ambulanseelever i 2024 og 2025 vil bedre situasjonen, men full bemanning ventes først mot slutten av 2026, skriver beredskabsinfo.dk.

En pasient døde etter hjertestans kort tid etter kontakt med AMK Innlandet og en kommunal legevakt i Innlandet. Statsforvalteren slår fast at både Sykehuset Innlandet og legevakten ga uforsvarlig helsehjelp, skriver NRK.

Pasienten kontaktet først AMK med akutte ryggsmerter og ble satt over til legevakten, som foreslo smertelindring og ba pasienten ringe igjen ved forverring. Da pasienten senere ringte på nytt, svarte vedkommende bare på tiltale. Ambulanse ble sendt, men tre minutter etter ankomst ble det meldt om hjertestans.

Statsforvalteren mener ambulanse skulle vært sendt allerede ved første henvendelse, og at legevaktens vurdering var mangelfull. Sykehuset Innlandet har ikke kommentert saken, mens kommunen opplyser at den følges opp i tråd med rutiner, skriver NRK.

Halden legevakt har fått en ny, helelektrisk legebil som skal bidra til at flere pasienter kan få hjelp hjemme. Målet er å gi raskere hjelp og redusere behovet for transport til legevakt eller sykehus, skriver Halden Arbeiderblad.

– Dette kommer til å bety mye for innbyggerne i Halden og Aremark. Den nye legevaktbilen er et løft og en kvalitetsutvikling for legevakta, sier enhetsleder for Helsehuset og legevakta, Solfrid Ramdal.

Bilen, som ble satt i drift 3. november, har rekkevidde på 52 mil, firehjulstrekk og er tilpasset akutte vurderinger og hjemmebesøk. Den skal brukes ved såkalte «gule turer», der pasientens tilstand er akutt, men ikke livstruende.

– Vi skal komme tidligere inn, gi riktig hjelp raskere og unngå unødige transporter. Dette er et viktig tiltak for pasientsikkerhet og beredskap, sier legevaktleder Helene Lavoillotte.

Legebilen vil ikke bruke blålys. Kommunen fokuserer på oppdrag der legevakta kan rykke ut selv, mens ambulanse håndterer de mest akutte situasjonene, skriver Halden Arbeiderblad.

Brannfolk i små lokalsamfunn opplever ofte en ekstra psykisk belastning fordi de kjenner personene de rykker ut til, viser ny forskning fra Universitetet i Innlandet, omtalt på Forskning.no.

Forsker Marthe Maritsdatter Granlund har intervjuet brannmannskaper i Innlandet for å forstå hvordan stress og håndtering av alvorlige hendelser varierer mellom by og bygd. Hun fant at brannfolk i distriktene ikke bare står overfor lange avstander og deltidsstillinger, men også nære relasjoner til dem som rammes.

– I lokalsamfunnets øyne er du alltid brannkonstabelen. Det gjør det vanskelig å skru av, sier Granlund.

Brannsjef Torgeir Lysholm Dybvig i Hedmarken brannvesen kjenner seg igjen i funnene. Etter den dødelige brannen i Hamar i september, der fire unge jenter mistet livet, innførte brannvesenet felles debrief med politi og ambulansepersonell.

– Sjansen for at du kjenner folk du rykker ut til, er stor. Da må oppfølgingen være ekstra god, sier Dybvig til Forskning.no.

Granlund foreslår at oppfølging og stressmestring bør systematiseres bedre i brannvesenet, og at psykisk beredskap vektlegges mer i opplæring og rekruttering.

Vandrende blodbanker i Finnmark kan bli lagt ned dersom finansieringen uteblir, advarer Bent-Ove Jamtli, spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Helse Nord, i et intervju med Sykepleien.

Ordningen finnes i dag i Alta, Vadsø og Berlevåg, samt i Longyearbyen på Svalbard. Der er lokalt helsepersonell opplært i nødblodtapping, og frivillige blodgivere rekruttert blant innbyggerne.

Ifølge Jamtli viser evalueringsrapporten fra Prosjekt Blodberedskap, pilot Finnmark at tiltaket er trygt og effektivt, men at driften koster rundt 500.000 kroner i året per kommune. Han frykter kommunene ikke har økonomi til å prioritere dette uten øremerkede midler.

Finnmarkssykehuset har opplyst at de vil inngå driftsavtaler dersom finansiering til styrket bemanning ved blodbankene i Kirkenes og Hammerfest blir vedtatt.

Torunn Oveland Apelseth, leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), sier at ordningen ikke må legges ned:

– Vi må fortsette å utvikle den slik at den kan tas i bruk overalt der behovet er størst. Krigsberedskap bygger på hverdagsberedskap, sier hun til Sykepleien.

Helgelandssykehuset bekrefter overfor Helgelendingen at planene om ny ambulansestasjon i Mosjøen fortsatt står fastlåst. Drifts- og eiendomssjef Bjørn Bech-Hanssen opplyser at både budsjettoverskridelser og et avslag fra Vefsn kommune har satt prosjektet på vent.

Anbudet som ble lagt ut i sommer sprengte kostnadsrammen på 35 millioner kroner, og ble derfor avlyst. Samtidig har Statsforvalteren i Nordland fortsatt ikke avgjort klagen etter at kommunen sa nei til rammesøknaden fordi bygget overskred reguleringsgrensen med 90 centimeter.

Bech-Hanssen sier til avisen at sykehuset nå vurderer å redusere prosjektet og integrere flere funksjoner i eksisterende sykehusbygg for å kutte kostnader.

– Vi har ikke midler til å bygge en helt ny stasjon på en ny tomt, skriver han i en e-post til Helgelendingen.

I investeringsplanen for de neste årene ligger også en ny ambulansestasjon i Sandnessjøen inne med 20 millioner kroner i 2029. Kostnadsestimatet er imidlertid 60 millioner kroner, og Bech-Hanssen påpeker at prosjektet verken er finansiert eller endelig vedtatt.

Mens norske ambulanser følger strenge nasjonale standarder for farger og merking, får barn i delstaten Wyoming i USA være med og bestemme hvordan de lokale bilene skal se ut.

Ifølge Oil City News arrangerer Banner Wyoming Medical Center for femte år på rad en tegnekonkurranse der skolebarn foreslår hvilket dyr som skal pryde neste generasjon ambulanser.

Tidligere vinnere har gitt flåten regnbueørret, svartfotilder, ville hester og rev på bilsiden, i tillegg til bjørn, elg, bison, puma og storhornsau. Sykehuset opplyser at ideen har gjort ambulansene både lett gjenkjennelige og populære i lokalmiljøet.

En ambulanse var natt til torsdag involvert i en viltpåkjørsel ved Kreklingan i Nærøysund, skriver Namdalsavisa. Ingen personer ble skadet, og viltnemnda ble varslet, opplyser operasjonsleder i Trøndelag politidistrikt, Trond Volden, til avisen.

Senere på natten ble et rådyr også påkjørt på fylkesveg 17 i Namdalseid. Heller ikke her ble noen personer skadet, ifølge politiet.

Når helsepersonell mister autorisasjonen, er Helsepersonellnemnda siste klageinstans. Rundt 16 prosent får medhold, ifølge tall som Fagbladet har omtalt.

Fagkoordinator Rune Tjøsvoll i nemnda forklarer at det ofte kommer nye opplysninger etter at Helsetilsynet har behandlet saken.

– Den vanligste årsaken til at vedtak blir endret, er nettopp at det kommer fram nye fakta, sier han til Fagbladet.

Nemnda kan også legge vekt på informasjon fra politiet i saker som gjelder for eksempel overgrep eller rus. De ser på hele tidslinjen, også opplysninger som er kommet til etter tilsynets avgjørelse.

– Den vanligste «gravejobben» er at parten får legge fram nye opplysninger, sier Tjøsvoll.

Helsepersonellnemnda består av jurister, leger, sykepleiere og brukerrepresentanter, og fungerer som et uavhengig klageorgan. Vanligvis behandles sakene skriftlig, men sekretariatet kan ha dialog med helsepersonell på telefon eller video.

Ifølge Fagbladet har saksbehandlingstiden de siste årene gått ned fra over ett år til rundt seks–sju måneder. Nemnda har kontor i Bergen og håndterer klager fra hele landet.

Helgelandssykehuset har avlyst anbudet for bygging av en ny ambulansestasjon ved sykehuset i Mosjøen. Totalt ni entreprenører, hvorav to lokale, leverte tilbud før sykehuset valgte å stoppe prosessen. Det skriver Helgelendingen.

Bakgrunnen er både kostnadsnivået og at Vefsn kommune avslo rammesøknaden for bygget. Klagen er nå til behandling hos Statsforvalteren i Nordland. Den planlagte stasjonen skulle inneholde garasjer, garderober og fasiliteter for ambulansepersonell, og var budsjettert til 35 millioner kroner.

Sykehuset opplyser at det arbeides med å redusere kostnadene før en ny anbudsutlysning. Samtidig viser styrepapirene at investeringsbehovet i Helgelandssykehuset er omfattende – totalt 867 millioner kroner de neste ti årene, hvorav 330 millioner vurderes som nødvendig innen fem år.

Behovet er størst i Sandnessjøen med et oppgraderingsbehov på 104 millioner kroner, tett fulgt av Mosjøen med 103 millioner.

Også planene for en ny ambulansestasjon i Sandnessjøen er skjøvet ut i tid. Prosjektet ligger inne i investeringsplanen med 20 millioner kroner, men er utsatt til 2029. Kostnadsrammen for en ny stasjon i kystbyen er beregnet til 60 millioner kroner. I tillegg foreslås investeringer på 14 millioner kroner i 2026 for å oppgradere MR-funksjonen i Mo i Rana og Sandnessjøen.

I Mosjøen er det satt av 5,3 millioner kroner i 2027 og 14,7 millioner kroner i 2028 til samme formål. MR-maskinen der har kostet halvannen million kroner i reparasjoner i år, og burde vært byttet ut for ti år siden, ifølge saksframlegget som er gjengitt i Helgelendingen.

Etter svakere resultat enn ventet gjør Falck endringer i organisasjonen og kutter i administrasjon og ledelse. Målet er å forenkle strukturen og øke effektiviteten.

Ifølge BeredskabsInfo.dk nedjusterer Falck samtidig forventningene til årets vekst og overskudd. Selskapet melder om økt aktivitet innen ambulanse og pasienttransport, særlig i Tyskland, Polen og Skandinavia, men svakere inntjening enn planlagt.

I en pressemelding fra Falck opplyses det at selskapet går fra sju forretningsområder til fire geografiske regioner: Europa, Skandinavia, Latin-Amerika og USA. – Vi endrer organisasjonen for å kunne skalere nye helseløsninger bedre og redusere kompleksitet, sier konsernsjef Jakob Riis i pressemeldingen.

Falck understreker at kuttene ikke vil ramme personell som jobber ute i tjenesten.

Falck er et dansk selskap med virksomhet innen ambulanse, pasienttransport og redning i mer enn 25 land.

Det danske Ministeriet for Samfundssikkerhed og Beredskab har nedsatt et ekspertpanel for å styrke landets beredskap, men uten representanter fra det prehospitale helsevesenet. Det møter sterk kritikk fra Reddernes Fagforening, som i Ingeniøren mener at ambulansetjenesten er en helt sentral del av samfunnets beredskap.

Ifølge fagforeningen håndterte ambulansetjenesten rundt 460 000 oppdrag i 2023, og vil få en nøkkelrolle i enhver krisesituasjon. Forbundets chefkonsulent Martin Nielsen peker på at tjenesten fungerer som en rullende akuttmottak, med ansvar for triage, stabilisering og pasientflyt slik at sykehusene ikke bryter sammen under press.

Nielsen advarer mot sårbarheter som manglende reserveflåte, bemanningsmangel, GPS-jamming på Bornholm og risiko for cyberangrep mot den prehospitale pasientjournalen. Han mener at Danmark bør følge eksempler fra Storbritannia og Norge, der ambulansetjenesten er fast representert i nasjonale beredskapsfora, og oppfordrer myndighetene til å gi prehospital ekspertise en plass i arbeidet med å styrke landets beredskap.

Politi og helsevesen må bli flinkere til å dele informasjon om personer med alvorlige psykiske lidelser, skriver politioverbetjent og psykolog Henrik Storjord Ramstad i Politiforum.

Han mener taushetsplikten ofte blir en hindring når personer både har psykiske lidelser og begår lovbrudd.

– Jeg synes begrepet «å falle på to stoler» er bedre enn «å falle mellom to stoler» når vi snakker om disse menneskene. De er for syke til å straffes, men ikke syke nok til å få behandling, skriver Ramstad.

Han mener samarbeidet mellom politi og helse må styrkes, og at lovverket bør brukes til å nå et felles mål, et tryggere samfunn for alle, inkludert pasienten.

– Politiet og helsevesenet må rett og slett bli bedre til å dele informasjon når det er åpenbart at vi har å gjøre med personer som faller på to stoler. Informasjonsdeling er nøkkelen til en felles forståelse, skriver han i Politiforum.

Finnmarkssykehuset brukte 31,9 millioner kroner på konsulenttjenester i 2024, inkludert 3,2 millioner kroner for å leie inn medisinsk direktør Eystein Hauge. Det viser fakturaer fra KPMG som Altaposten har fått innsyn i, og som VG har sett.

Hauge er kommuneoverlege i Voss og ble leid inn i en 80 prosents stilling gjennom sitt eget konsulentselskap via KPMG. Finnmarkssykehuset har selv anslått verdien av avtalen til maksimalt 12 millioner kroner over tre år, dersom kontrakten forlenges.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere summen, men sier til VG at medisinsk kompetanse er kostbart:

– Når vi skal kjøpe ut leger til administrative stillinger, må vi betale det det koster. Dette er en midlertidig kostnad, men vi har oppnådd gode resultater for pasientene og ansatte i perioden, sier Palm til VG.

Sykehuset har tidligere fått kritikk etter at en gransking avdekket brudd på anskaffelsesreglene ved kjøp av konsulenttjenester, blant annet ved overskridelse av avtaler med KPMG.

Kommunikasjonen mellom ambulanser og sykehus i Stockholm lå nede en hel helg fordi leverandøren Dedalus Sweden ikke hadde betalt sine regninger, avslører Sveriges Radio P4 Stockholm.

Feilen førte til at ambulansepersonell ikke kunne sende EKG-målinger og annen kritisk informasjon til sykehusene. Ifølge kilder ble mellom 20 og 40 ambulanser berørt.

Årsaken var ubetalte telefonregninger som hadde gått til inkasso. Siden 2022 har selskapet hatt en rekke betalingsanmærkninger hos Kronofogden, ifølge P4 Stockholm.

Region Stockholm og Telenor skylder på hverandre for hendelsen. Regionen hevder Telenor burde holdt systemet i drift, mens Telenor avviser at slike rutiner eksisterer. Ingen pasienter skal ha blitt skadet som følge av systemstansen.