Ambulansetjeneste målretter førstehjelpsopplæring mot områder med høy etterspørsel

Ambulansehelikopteret i Kirkenes er uten bemanning i nær tre døgn denne uken etter at piloten er flyttet til en annen base på grunn av sykdom, melder NRK.

Luftambulansetjenesten HF opplyser at beslutningen om å flytte piloten fra Kirkenes er basert på en helhetsvurdering der blant annet oppdragsvolum og muligheten for å bruke ambulansefly, redningshelikopter og bilbaserte tjenester er vektlagt. Kirkenes har også et begrenset befolkningsgrunnlag sammenlignet med de øvrige 12 ambulansehelikopterbasene.

Medisinsk leder for ambulansehelikopteret i Kirkenes, Thomas Wilson, er bekymret for konsekvensene.

– Det er absolutt en risiko for at liv kan gå tapt her, sier Wilson til NRK.

Legebil og ambulansefly brukes som kompenserende ressurser, og ambulansehelikopteret fra Banak kan bistå. Mandag var imidlertid både Kirkenes- og Banak-helikopteret ute av beredskap samtidig i noen timer.

Kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, sier at ambulansefly kan bruke rundt én time lengre enn helikopter på transport fra Vadsø til Kirkenes.

– Hos en tidskritisk pasient teller hvert eneste minutt, sier Mehmi.

Nødetatene rykket tirsdag ut med store ressurser til Kuben videregående skole i Oslo etter melding om knivstikking. Hendelsen ble definert som PLIVO, pågående livstruende vold, melder flere medier.

Politiet fikk melding om hendelsen klokken 12.12. Situasjonen var da uavklart, og politiet hadde mottatt mange nødtelefoner fra området. En antatt gjerningsperson ble pågrepet fem minutter senere.

– Da er det bedre å rykke ut med for mye styrke enn for få. Det er for å forhindre ytterligere skade, sier innsatsleder Tonje Brandrud til TV 2 om PLIVO-responsen.

En elev ble alvorlig skadet og fraktet til sykehus. Både den skadde og den pågrepne er elever ved skolen.

Politiet søkte etter eventuelle flere skadde, men fant ingen. Klokken 12.39 meldte politiet at de hadde kontroll på stedet, ifølge VG.

Kuben videregående skole har rundt 1800 elever, og mange var til stede da hendelsen skjedde.

Mandag 14. september klokken 12 ble driften flyttet fra den gamle ambulansestasjonen i Drammen til den nye stasjonen på Bangeløkka, melder Vestre Viken HF.

106 ansatte og 19 kjøretøy tilhører den nye stasjonen. Overgangen ble markert ved at ambulanser og legebil kjørte samlet fra den gamle stasjonen gjennom Drammen sentrum til Bangeløkka.

– Forskjellen på den nye stasjonen og den gamle er enorm. Det er som natt og dag, sier konstituert ambulansesjef Svend Espeseter.

Den nye stasjonen er på 2100 kvadratmeter, mot rundt 720 kvadratmeter ved den tidligere stasjonen, i tillegg til telt- og brakkeløsninger. Den har blant annet innendørs garasje for ni ambulanser og én legebil, desinfeksjons- og vaskehall, carport for åtte kjøretøy, simuleringsrom og 11 hvilerom.

Plasseringen på Bangeløkka ble blant annet valgt på grunn av nærheten til E134 og E18 og beskrives av Vestre Viken som viktig i beredskapssammenheng.

Den offisielle åpningen av ambulansestasjonen skjer 1. oktober.

Ambulansetjenesten Indianapolis EMS har gjennomført 50 blodtransfusjoner på skadested siden prehospital blodtransfusjon ble innlemmet i 911-systemet i Marion County i juni 2025, melder JEMS.

Av de 50 pasientene er 40 utskrevet fra sykehus eller forventes å bli utskrevet.

Programmet startet i 2022 i samarbeid med Eskenazi Health Transfusion Services. Spesialtrente paramedisinere fikk mulighet til å gi blod på skadested, og den første vellykkede transfusjonen ble gjennomført i 2024.

Ifølge Indianapolis EMS har programmet redusert tiden fra skade til blodtransfusjon med rundt 50 prosent sammenlignet med å vente til pasienten kommer til sykehus.

– Resultatene fra det prehospitale blodprogrammet understreker betydningen av å ha nødvendige ressurser og personell med riktig opplæring tilgjengelig, sier Patrick Sarette, medisinsk leder for spesialoperasjoner i Indianapolis EMS.

Etter at programmet ble en del av 911-systemet, er protokollen utvidet til også å omfatte skader som følge av stump vold og indre blødninger.

En ambulanse i Kherson ble søndag 13. september truffet direkte av en russisk drone. En 49 år gammel sjåfør og en 44 år gammel paramedisiner ble skadet, melder Ukrinform.

Ambulansen tok fyr og ble fullstendig ødelagt. De to skadde ble fraktet til sykehus. En kvinnelig pasient som ble transportert i ambulansen da den ble angrepet, ble også evakuert til sykehus.

Angrepet skjedde to dager etter at en annen ambulanse ble angrepet med drone i Kherson. Tre ambulansearbeidere på 63, 61 og 49 år ble skadet mens de var på vei ut på et oppdrag i Korabelnyi-distriktet, melder UNN, Ukrainian National News.

De tre befant seg i ambulansen da angrepet skjedde og fikk hjernerystelse og skader etter eksplosjonen.

Opplysningene om angrepet 13. september kommer fra lederen for den regionale militæradministrasjonen i Kherson, Oleksandr Prokudin. Opplysningene om angrepet 11. september kommer fra byrådet i Kherson og påtalemyndigheten i Kherson-regionen.

Thailand har 1790 paramedisinere og mangler tilstrekkelige standardiserte akuttmedisinske enheter i 2574 distrikter. En arbeidsgruppe i det thailandske senatet vil øke antallet paramedisinere til 7500 i løpet av fem år, melder Khaosod English.

Tall for 2025 viser at 4861 distrikter, tilsvarende 65,38 prosent, hadde standardiserte medisinske responsenheter, mens 2574, eller 34,62 prosent, ikke hadde tilstrekkelig dekning.

Landet har 5521 godkjente medisinske responsenheter, blant dem 4372 grunnenheter og 1102 avanserte enheter. I gjennomsnitt er det 1,76 avanserte enheter per 100.000 innbyggere.

Arbeidsgruppen peker blant annet på manglende dekning, for få avanserte enheter og mangel på personell, særlig paramedisinere.

For å øke antallet paramedisinere fra dagens 1790 til 7500 i løpet av fem år, vil arbeidsgruppen fremskynde utdanningen gjennom prosjektet «Paramedic Sandbox». Planen omfatter også flere utdanningssentre og utvikling av Community First Responders i områder som mangler akuttmedisinske responsenheter.

Forslagene skal nå behandles videre i det thailandske senatet.

Den nye ambulansestasjonen på Bangeløkka i Drammen ble overlevert til klinikk for prehospitale tjenester 7. september. Mandag 14. september flyttes driften fra den gamle stasjonen til den nye, melder Vestre Viken.

Stasjonen er på 2100 kvadratmeter, mot rundt 720 kvadratmeter ved den tidligere stasjonen, i tillegg til telt- og brakkeløsninger.

Den nye stasjonen har innendørs garasje med plass til ni ambulanser og én legebil, desinfeksjons- og vaskehall, carport for åtte kjøretøy og simuleringsrom. Den har også 11 hvilerom, kjøkken, pauseområder, kontorer og garderober.

Drammen ambulansestasjon er den største ambulansestasjonen i Vestre Viken og har et tjenesteområde på rundt 130.000 innbyggere. Over hundre ansatte har arbeidstilknytning til stasjonen.

Bygget eies av Ticon Eiendom. Vestre Viken har inngått en leieavtale på 20 år med opsjon på ytterligere ti år.

Mulige kutt i ambulansetjenesten i Nordland kan svekke beredskapen på en måte som ikke kommer fram i statistikken over antall oppdrag, skriver Maria Strandås, faggruppeleder for helseberedskap og akutt behandling ved Nord universitet, i Avisa Nordland.

Hun viser i innlegget i avisen til at først Saltdal og nå Meløy har fått signaler om mulige kutt i ambulansetjenesten.

– Beredskap kan ikke vurderes ut fra antall oppdrag alene, skriver Strandås.

Hun peker på at en ambulanse i mange distriktskommuner kan være borte i flere timer når den frakter en pasient til sykehus. Store geografiske områder kan dermed i perioder stå uten tilgjengelig ambulanse. Dersom det samtidig skjer en ny alvorlig hendelse, må hjelpen komme fra en nabokommune.

Strandås mener også at redusert ambulansekapasitet kan føre til at mer ansvar skyves over på kommunale helse- og omsorgstjenester.

Nordlandssykehuset har ifølge innlegget sagt at eventuelle endringer skal vurderes gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Strandås mener analysene blant annet må ta hensyn til samtidige hendelser, lange transportavstander, værforhold, næringsaktivitet og den samlede beredskapen i kommunene.

– Det avgjørende spørsmålet er hva som skjer dersom ressursene ikke er tilgjengelige når behovet oppstår, skriver Strandås i Avisa Nordland.

Fire helseforetak går sammen om anskaffelsen av seks nye syketransportbiler. Sykehusinnkjøp har lyst ut konkurransen på vegne av St. Olavs hospital, Helse Møre og Romsdal, Helse Førde og Sykehuset i Vestfold.

Anskaffelsen omfatter totalt seks kjøretøy til pasienttransport. I konkurransen er kjøretøyene klassifisert både som ambulanser og kjøretøy til pasienttransport.

Bilene skal leveres til helseforetak i fire fylker: Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Vestfold. Konkurransen gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse og ble kunngjort 7. september.

Det er ikke oppgitt noen estimert verdi på kontrakten. Anskaffelsen har en oppgitt varighet på 48 måneder, men er ikke en rammeavtale.

Interesserte leverandører har frist til 9. oktober klokken 12 med å levere tilbud. Tilbudene skal være bindende i seks måneder etter tilbudsfristen.

Kilde: Doffin.

Mer enn 30 kvinner har fortalt det irske aktualitetsprogrammet RTÉ Prime Time at de har opplevd seksuell trakassering, kvinnefiendtlige holdninger, mobbing eller trusler mens de arbeidet i landets nasjonale ambulansetjeneste.

Kvinnene er nåværende og tidligere paramedisinere og akuttmedisinske teknikere. Flere uttaler seg anonymt fordi de fortsatt arbeider i ambulansetjenesten.

En kvinne forteller at en mannlig kollega oppførte seg upassende mot henne tidlig i karrieren, samtidig som han hadde innflytelse på om hun fikk godkjent praksisperioden. En annen tidligere ansatt forteller at en senior kollega berørte henne på en upassende måte. Da hun vurderte å varsle, skal hun ha fått beskjed om at det ikke ville føre til noe.

Ifølge The Irish Times har Prime Time også fått tilgang til en upublisert intern gjennomgang fra det irske helsevesenet HSE. Den skal ha reist bekymring rundt kulturen og ledelsen i ambulansetjenesten, blant annet knyttet til mobbing og trakassering.

RTÉ har selv omtalt granskningen og bekrefter at HSE nå oppretter et eget program for å håndtere bekymringer om mobbing, diskriminering, trakassering og manglende tillit i NAS. Arbeidet skal ledes uavhengig av den pensjonerte generalmajoren Maureen O’Brien.

HSE skriver til de ansatte at slik oppførsel ikke har noen plass i organisasjonen. I løpet av de neste seks månedene skal det blant annet gjennomføres en undersøkelse blant ansatte, intervjuer, workshops og besøk ved arbeidssteder.

National Ambulance Service har over 2400 ansatte, ifølge The Irish Times.

Tirsdag møter aksjonsgruppen Redd Ullevål sykehus staten i Oslo tingrett i et nytt forsøk på å stanse utbyggingen av nye Rikshospitalet på Gaustad.

Aksjonistene mener miljøkonsekvensene ikke ble tilstrekkelig utredet før lokaliseringen ble bestemt, og at alternative løsninger ikke ble godt nok vurdert. De mener dermed at EØS-reglene er brutt, skriver Aftenposten.

Sentralt i saken står en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen fra april. Aksjonistene mener uttalelsen støtter deres syn om at miljøvurderinger skal gjennomføres mens ulike alternativer fortsatt reelt kan velges.

Staten avviser dette. Regjeringsadvokaten mener direktivet aksjonistene viser til ikke gjelder beslutningen om sykehuslokalisering eller reguleringsplanene, og at kravene uansett er oppfylt gjennom miljøutredningene som er gjennomført.

Dersom aksjonistene vinner frem, krever de at vedtakene som ligger til grunn for utbyggingen kjennes ugyldige og at lokaliseringen vurderes på nytt.

Nye Rikshospitalet er allerede under bygging på Gaustad og skal etter planen åpne i 2031. Ullevål sykehus skal etter dagens planer legges ned.

En tertiærundersøkelse av traumepasienter avdekket oversette skader hos 19 prosent av pasientene i en britisk studie, omtalt av NKT-Traume.

Forskerne gjennomgikk 293 pasienter med ISS på minst 9 og sykehusinnleggelse på over 24 timer. Til sammen ble det funnet 66 skader som ikke var blitt identifisert tidligere. Over halvparten var brudd, mens skader i ansikt og hode var den vanligste lokaliseringen.

Funnene var ikke nødvendigvis bagatellmessige. 24 prosent av pasientene med oversette skader hadde behov for kirurgi, og 76 prosent trengte videre oppfølging etter utskrivning.

Risikoen for at en skade var oversett økte med skadealvorlighet og dersom pasienten ankom utenfor normal arbeidstid. Dette til tross for at de aller fleste pasientene var helt våkne ved ankomst.

Tertiærundersøkelsen er en ny topp-til-tå-undersøkelse etter at primær- og sekundærundersøkelsen er gjennomført og de viktigste skadene håndtert. I Storbritannia er gjennomført tertiærundersøkelse innen 24 timer en nasjonal kvalitetsindikator.

Den samlede belastningen fra mange kritiske hendelser kan ha betydning for PTSD-symptomer hos ambulansepersonell over tid. Men sammenhengen ser ut til å være sterkest hos ansatte som også har opplevd sin verste hendelse som svært følelsesmessig belastende.

Det viser en dansk studie publisert i Psychological Trauma: Theory, Research, Practice, and Policy 13. august. Forskerne fulgte 451 ambulanseansatte med målinger ved oppstart og etter 3, 6, 9 og 12 måneder. Det skriver Beredskabsinfo.no.

Studien fant en sammenheng mellom hyppigere eksponering for kritiske hendelser og høyere nivå av posttraumatiske stressymptomer. Symptomnivået gikk ned over tid i alle gruppene, men nedgangen var mindre blant ansatte med høy eksponering.

Den langvarige sammenhengen var imidlertid bare til stede hos dem som også hadde opplevd sin verste hendelse som svært følelsesmessig belastende. Sammenhengen var fortsatt statistisk signifikant etter at forskerne justerte for andre faktorer og nye hendelser.

Forskerne mener resultatene viser at både tidligere eksponering og den følelsesmessige belastningen ved enkelthendelser bør tas med når man skal forstå utviklingen av PTSD-symptomer i ambulansetjenesten.

Den danske fagforeningen FOA mener funnene understreker behovet for å forebygge også belastninger som bygger seg opp gjennom det daglige arbeidet, skriver BeredskabsInfo.

Originalstudien: The lingering effect of prior critical incidents on today's operational work among ambulance workers: A longitudinal study

Et forskningsprosjekt undersøker om kvinner og menn med mistanke om hjerneslag har ulike symptomer. Og om de blir håndtert forskjellig av AMK, ambulansepersonell og i akuttmottaket.

Stipendiat Vilde Teigene Måløy i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal følge hele behandlingskjeden fra symptomene oppstår til pasienten kommer til sykehus. Det skriver Stiftelsen Norsk Luftambulanse i en omtale av forskningsprosjektet FeMaleNASPP.

Forskerne skal blant annet analysere lydlogger fra AMK og data om ambulansepersonellets håndtering av pasienter med mistanke om hjerneslag. Ambulansearbeidere og slagleger skal også intervjues om hvilke faktorer som påvirker vurderingen av kvinnelige pasienter.

Bakgrunnen er at internasjonale studier tyder på at kvinner, særlig under 70 år, oftere kan ha andre symptomer enn de klassiske tegnene på hjerneslag. Det kan blant annet være kvalme, hodepine, generell sykdomsfølelse og påvirket bevissthet.

Målet er å undersøke om slike forskjeller også finnes i Norge, og om økt kunnskap kan bidra til at flere hjerneslag oppdages tidligere.

Tillitsvalgte i ambulansetjenesten var ikke orientert før Nordlandssykehuset besluttet å redusere ambulanseberedskapen i Saltdal. Også ordførerne i Saltdal og Fauske reagerer på manglende involvering.

Ved sykefravær skal én av de to døgnambulansene i Saltdal kunne tas ut av drift som følge av langvarig personellmangel. Da vil det være én ambulanse igjen i området, skriver Avisa Nordland.

– Hovedmålet er å beholde to ambulanser i Saltdal. Hvordan vi kommer dit må vi se på. Vi må finne en løsning som passer for alle sammen, sier Victoria Eriksen Hansen, tillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer i ambulansetjenesten i området.

Heller ikke Delta var involvert i forkant, ifølge avisen. Tillitsvalgt Jostein Skinnvollen peker på et akutt høyt sykefravær og sier situasjonen også innebærer ekstra belastning for ansatte som må flyttes mellom stasjoner.

Klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset sier risiko og forsvarlighet er vurdert. Han mener det innebærer større risiko å fortsette dagens drift med høy overtidsbruk, stor belastning på personellet og utfordringer med arbeidstidsbestemmelsene.

Nordlandssykehuset mener beredskapen kan ivaretas gjennom blant annet aktiv flåtestyring og omdisponering av ambulanser, og vurderer løsningen som forsvarlig.

Ambulanseoperatørene i Region Sjælland i Danmark ligger an til å ta inn 60 ambulansebehandlerelever i 2026. Det er mer enn dobbelt så mange som operatørene er kontraktsforpliktet til.

Minimumskravet er 26 elever i året, mens Falck og den regionale operatøren Ambulance Sjælland samlet ligger an til å ta inn 60, skriver BeredskabsInfo. Det tilsvarer rundt 130 prosent flere enn minimumskravet.

Det høye opptaket ser ut til å fortsette. Også i 2027 forventes det 60 nye elever, fordelt likt mellom de to operatørene.

Region Sjælland peker på rekrutteringsutfordringer i den prehospitale tjenesten som bakgrunn for satsingen. Regionen mener et høyt elevopptak og god kvalitet i utdanningen er sentralt for å sikre nok ambulansepersonell framover.

Opptaket har ligget godt over minimumskravet de siste årene. I 2023 ble det tatt inn 61 elever, 57 i 2024 og 48 i 2025, skriver Beredskapsinfo.dk.

Politiet har opprettet sak mot en person som kjørte en leid svensk ambulanse i Tvedestrand tirsdag. En rustest på stedet ga positivt utslag.

Ambulansen ble oppdaget langs E18 på Songe etter at andre bilister reagerte på at den sto parkert på en uvanlig måte i veibanen, skriver Tvedestrandsposten.

Ifølge politikontakt Morten Tobiassen var den svenske ambulansen leid og ikke i bruk i forbindelse med et helseoppdrag.

Sjåføren ble tatt med til legevakt for blodprøve etter den positive rustesten. Politiet har opprettet sak på forholdet.

Flere kommuneoverleger på Østlandet har bedt brannvesen om å fjerne oksygenflasker fra brannbilene. Nå advarer to luftambulanseleger mot utviklingen.

I et debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver Åke Erling Andresen og Per Bredmose at de kjenner til minst to vedtak der kommuneoverleger har besluttet å fjerne oksygen fra brannbilenes utstyr.

Ifølge forfatterne kan begrunnelsene blant annet være spørsmål om nytten og effekten av oksygenbehandling og uklare ansvarsforhold.

De peker på at brannvesenet mange steder brukes som akutthjelpere ved tidskritiske hendelser og kan være framme før ambulansen. Ved flere brannstasjoner har bruk av oksygen inngått i opplæringen etter avtale med kommuneoverlegen.

Andresen og Bredmose mener oksygen fortsatt bør være en del av akutthjelpernes utstyr, og advarer mot å fjerne det uten kompenserende tiltak.

– Med økende omfang av naturkatastrofer og hybride trusler er ikke tiden inne for å bygge ned kompetanse og lokale beredskapstiltak hos brannvesenet, skriver de i Tidsskriftet

Norsk Luftambulanse Helikopter har inngått en avtale med norske Dragonfly om salg og tilbakeleie av 17 luftambulansehelikoptre.

Avtalen omfatter Airbus H135 og H145. Dragonfly overtar eierskapet til helikoptrene, mens Norsk Luftambulanse skal fortsette å operere dem gjennom en leasingavtale som starter i 2028 og kan vare i inntil ti år, ifølge en pressemelding fra Dragonfly.

Avtalen skal sikre finansieringen av helikopterflåten i den kommende luftambulansekontrakten.

– Vi er svært fornøyde med å ha kommet i mål med en avtale som gir oss en solid og langsiktig finansieringsløsning for flåten, sier administrerende direktør Leif Olstad i Norsk Luftambulanse i en pressemelding.

For Dragonfly er avtalen den største enkeltkontrakten i selskapets historie. Selskapet arbeider med eierskap, leasing og forvaltning av helikoptre innen blant annet helse, beredskap og offshore.