Gjennomgang avdekket oversette skader hos hver femte traumepasient

Den samlede belastningen fra mange kritiske hendelser kan ha betydning for PTSD-symptomer hos ambulansepersonell over tid. Men sammenhengen ser ut til å være sterkest hos ansatte som også har opplevd sin verste hendelse som svært følelsesmessig belastende.

Det viser en dansk studie publisert i Psychological Trauma: Theory, Research, Practice, and Policy 13. august. Forskerne fulgte 451 ambulanseansatte med målinger ved oppstart og etter 3, 6, 9 og 12 måneder. Det skriver Beredskabsinfo.no.

Studien fant en sammenheng mellom hyppigere eksponering for kritiske hendelser og høyere nivå av posttraumatiske stressymptomer. Symptomnivået gikk ned over tid i alle gruppene, men nedgangen var mindre blant ansatte med høy eksponering.

Den langvarige sammenhengen var imidlertid bare til stede hos dem som også hadde opplevd sin verste hendelse som svært følelsesmessig belastende. Sammenhengen var fortsatt statistisk signifikant etter at forskerne justerte for andre faktorer og nye hendelser.

Forskerne mener resultatene viser at både tidligere eksponering og den følelsesmessige belastningen ved enkelthendelser bør tas med når man skal forstå utviklingen av PTSD-symptomer i ambulansetjenesten.

Den danske fagforeningen FOA mener funnene understreker behovet for å forebygge også belastninger som bygger seg opp gjennom det daglige arbeidet, skriver BeredskabsInfo.

Originalstudien: The lingering effect of prior critical incidents on today's operational work among ambulance workers: A longitudinal study

Et forskningsprosjekt undersøker om kvinner og menn med mistanke om hjerneslag har ulike symptomer. Og om de blir håndtert forskjellig av AMK, ambulansepersonell og i akuttmottaket.

Stipendiat Vilde Teigene Måløy i Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal følge hele behandlingskjeden fra symptomene oppstår til pasienten kommer til sykehus. Det skriver Stiftelsen Norsk Luftambulanse i en omtale av forskningsprosjektet FeMaleNASPP.

Forskerne skal blant annet analysere lydlogger fra AMK og data om ambulansepersonellets håndtering av pasienter med mistanke om hjerneslag. Ambulansearbeidere og slagleger skal også intervjues om hvilke faktorer som påvirker vurderingen av kvinnelige pasienter.

Bakgrunnen er at internasjonale studier tyder på at kvinner, særlig under 70 år, oftere kan ha andre symptomer enn de klassiske tegnene på hjerneslag. Det kan blant annet være kvalme, hodepine, generell sykdomsfølelse og påvirket bevissthet.

Målet er å undersøke om slike forskjeller også finnes i Norge, og om økt kunnskap kan bidra til at flere hjerneslag oppdages tidligere.

Tillitsvalgte i ambulansetjenesten var ikke orientert før Nordlandssykehuset besluttet å redusere ambulanseberedskapen i Saltdal. Også ordførerne i Saltdal og Fauske reagerer på manglende involvering.

Ved sykefravær skal én av de to døgnambulansene i Saltdal kunne tas ut av drift som følge av langvarig personellmangel. Da vil det være én ambulanse igjen i området, skriver Avisa Nordland.

– Hovedmålet er å beholde to ambulanser i Saltdal. Hvordan vi kommer dit må vi se på. Vi må finne en løsning som passer for alle sammen, sier Victoria Eriksen Hansen, tillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer i ambulansetjenesten i området.

Heller ikke Delta var involvert i forkant, ifølge avisen. Tillitsvalgt Jostein Skinnvollen peker på et akutt høyt sykefravær og sier situasjonen også innebærer ekstra belastning for ansatte som må flyttes mellom stasjoner.

Klinikksjef Arne Johansen i Prehospital klinikk ved Nordlandssykehuset sier risiko og forsvarlighet er vurdert. Han mener det innebærer større risiko å fortsette dagens drift med høy overtidsbruk, stor belastning på personellet og utfordringer med arbeidstidsbestemmelsene.

Nordlandssykehuset mener beredskapen kan ivaretas gjennom blant annet aktiv flåtestyring og omdisponering av ambulanser, og vurderer løsningen som forsvarlig.

Ambulanseoperatørene i Region Sjælland i Danmark ligger an til å ta inn 60 ambulansebehandlerelever i 2026. Det er mer enn dobbelt så mange som operatørene er kontraktsforpliktet til.

Minimumskravet er 26 elever i året, mens Falck og den regionale operatøren Ambulance Sjælland samlet ligger an til å ta inn 60, skriver BeredskabsInfo. Det tilsvarer rundt 130 prosent flere enn minimumskravet.

Det høye opptaket ser ut til å fortsette. Også i 2027 forventes det 60 nye elever, fordelt likt mellom de to operatørene.

Region Sjælland peker på rekrutteringsutfordringer i den prehospitale tjenesten som bakgrunn for satsingen. Regionen mener et høyt elevopptak og god kvalitet i utdanningen er sentralt for å sikre nok ambulansepersonell framover.

Opptaket har ligget godt over minimumskravet de siste årene. I 2023 ble det tatt inn 61 elever, 57 i 2024 og 48 i 2025, skriver Beredskapsinfo.dk.

Politiet har opprettet sak mot en person som kjørte en leid svensk ambulanse i Tvedestrand tirsdag. En rustest på stedet ga positivt utslag.

Ambulansen ble oppdaget langs E18 på Songe etter at andre bilister reagerte på at den sto parkert på en uvanlig måte i veibanen, skriver Tvedestrandsposten.

Ifølge politikontakt Morten Tobiassen var den svenske ambulansen leid og ikke i bruk i forbindelse med et helseoppdrag.

Sjåføren ble tatt med til legevakt for blodprøve etter den positive rustesten. Politiet har opprettet sak på forholdet.

Flere kommuneoverleger på Østlandet har bedt brannvesen om å fjerne oksygenflasker fra brannbilene. Nå advarer to luftambulanseleger mot utviklingen.

I et debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver Åke Erling Andresen og Per Bredmose at de kjenner til minst to vedtak der kommuneoverleger har besluttet å fjerne oksygen fra brannbilenes utstyr.

Ifølge forfatterne kan begrunnelsene blant annet være spørsmål om nytten og effekten av oksygenbehandling og uklare ansvarsforhold.

De peker på at brannvesenet mange steder brukes som akutthjelpere ved tidskritiske hendelser og kan være framme før ambulansen. Ved flere brannstasjoner har bruk av oksygen inngått i opplæringen etter avtale med kommuneoverlegen.

Andresen og Bredmose mener oksygen fortsatt bør være en del av akutthjelpernes utstyr, og advarer mot å fjerne det uten kompenserende tiltak.

– Med økende omfang av naturkatastrofer og hybride trusler er ikke tiden inne for å bygge ned kompetanse og lokale beredskapstiltak hos brannvesenet, skriver de i Tidsskriftet

Norsk Luftambulanse Helikopter har inngått en avtale med norske Dragonfly om salg og tilbakeleie av 17 luftambulansehelikoptre.

Avtalen omfatter Airbus H135 og H145. Dragonfly overtar eierskapet til helikoptrene, mens Norsk Luftambulanse skal fortsette å operere dem gjennom en leasingavtale som starter i 2028 og kan vare i inntil ti år, ifølge en pressemelding fra Dragonfly.

Avtalen skal sikre finansieringen av helikopterflåten i den kommende luftambulansekontrakten.

– Vi er svært fornøyde med å ha kommet i mål med en avtale som gir oss en solid og langsiktig finansieringsløsning for flåten, sier administrerende direktør Leif Olstad i Norsk Luftambulanse i en pressemelding.

For Dragonfly er avtalen den største enkeltkontrakten i selskapets historie. Selskapet arbeider med eierskap, leasing og forvaltning av helikoptre innen blant annet helse, beredskap og offshore.

Ambulansearbeideren som ble rammet av eksplosjonen på Foldnes i Øygarden 25. august, ligger fortsatt på sykehus. Helse Bergen opplyser nå at vedkommende ble hardt skadet, men at tilstanden er stabil.

Ambulansepersonellet rykket ut etter en bekymringsmelding knyttet til en beboers psykiske helse da eksplosjonen skjedde. Én person omkom og to personer ble skadet.

– Den ansatte som var involvert i hendelsen, ble hardt skadet. Ligger fortsatt på sykehus, men er stabil, opplyser kommunikasjonsdirektør Erik Vigander i Helse Bergen til Bergens Tidende og Bergensavisen.

Politiet etterforsker årsaken til eksplosjonen. BT og BA skriver at en av politiets teorier er at den skyldtes gass fra en propanbeholder.

En ambulansearbeider og en beboer ble skadet i en eksplosjon og brann på Straume i Øygarden tirsdag ettermiddag. Begge ble fraktet til traumemottaket på Haukeland universitetssjukehus, melder NTB og Teknisk Ukeblad.

Nødetatene rykket ut til et bygg med fire leiligheter. Politiet ble opprinnelig varslet om hendelsen via AMK fordi de ikke fikk kontakt med en mann i 20-årene. Da nødetatene kom fram, ble de møtt av eksplosjon og brann.

Politiet opprettet en sikkerhetssone på 150 meter, og bombegruppen ble varslet. Årsaken til eksplosjonen og brannen var tirsdag ettermiddag fortsatt ukjent.

Politiet hadde kontroll på alle registrerte beboere bortsett fra mannen i 20-årene. Brannvesenet meldte at de hadde kontroll på brannen og at det ikke var fare for spredning.

En MC-fører i slutten av 40-årene fulgte etter en ambulanse under utrykning på E6 nordover gjennom Follo. Da politiet stanset mannen på Bryn i Oslo, ga han utslag på alkoholpåvirkning.

Ifølge Østlandets Blad hadde mannen «hengt på» ambulansen gjennom hele Follo. Han ble fremstilt for bevissikring, anmeldt og fikk førerkortet beslaglagt.

Oppdragsleder Thomas Khan i Oslo politidistrikt sier til avisen at det i seg selv er forbudt å legge seg etter nødetater under utrykning.

– Det forstyrrer ambulansen, og det er de som varsler. De er på et viktig oppdrag, og skal helst ikke bli forstyrret. Og når man i tillegg kjører i påvirket tilstand … det er ikke bra, og helt klart til fare. Det ser vi veldig, veldig alvorlig på, sier Khan til Østlandets Blad.

Mandag gjennomføres det vaktbytte på flere luftambulansebaser. Luftambulansetjenesten HF opplyser at flygelederstreiken kan påvirke når enkelte fly- og helikopterressurser blir tilgjengelige.

Så langt har personellet kommet seg på jobb, men flere medarbeidere skal reise til vaktene sine senere mandag. Luftambulansetjenesten har foreløpig ikke mottatt rapporter om at luftambulanseoppdrag ikke er blitt gjennomført som normalt som følge av streiken.

Akutte og tidskritiske luftambulanseoppdrag skal kunne gjennomføres også når lufthavner eller luftrom er stengt for ordinær trafikk. Andre ambulanseflyginger, som ikke er akutte og tidskritiske, kan imidlertid bli forsinket.Luftambulansetjenesten og operatørene har tidligere opplyst at de vurderer tidligere utreise, alternative transportmidler og reservepersonell for å sikre bemanningen. Foretaket er fortsatt i grønn beredskap og rapporterer fortløpende til de regionale helseforetakene.

Ambulansepersonell i Region Gävleborg skal få et nytt verktøy for å vurdere risiko knyttet til pasienter. Tiltaket kommer etter drapet på en ambulansearbeider i Harmånger i fjor, melder Sveriges Radio P4 Gävleborg.

Etter sommeren skal det innføres en fargemarkering i journalsystemet. Når ambulansepersonell åpner journalen til en pasient, skal en markering i grønt, gult eller rødt vise hvor farlig pasienten er vurdert å være.

Løsningen forutsetter at ambulansepersonellet har pasientens fullstendige personnummer og åpner journalen.

En ambulansearbeider som Sveriges Radio har intervjuet anonymt, mener imidlertid at flere problemer gjenstår. Han peker blant annet på at personellet ikke alltid har tid til å gå gjennom journalen på vei til pasienten, og at mange vurderinger allerede må gjøres i stressende situasjoner.

Han stiller også spørsmål ved informasjon om at det skal være rolig på stedet:

– Noen ganger hender det at SOS Alarm har ringt til pasienten. Så ringer de oss og sier at det virker rolig på stedet. Da stiller jeg meg alltid spørsmålet: Hvem er det som sier at det er rolig på stedet? Er det gjerningspersonen?

Ambulansförbundet støtter kritikken fra ambulansepersonellet og mener fargemarkeringer i journalen ikke er tilstrekkelig.

–Brøset og ulike fargekoder i journalene er ikke løsningen. Vi trenger informasjonsutveksling med politiet og et hensiktsmessig vern hele veien, sier forbundsleder Lars Hansson., sier forbundsleder Lars Hansson.

Flere ambulansearbeidere opplyser også til Sveriges Radio at de ikke har fått informasjon om den nye fargemarkeringen.

Luftambulansetjenesten HF har satt grønn beredskap som følge av flygelederstreiken, men har fredag morgen ingen informasjon om at streiken påvirker luftambulansetjenestens oppdrag.

Avinor har opplyst at ambulanseflygninger skal prioriteres. Luftambulansetjenesten har også vært i kontakt med begge sine operatører, som ikke ser for seg operative konsekvenser.

Streiken kan likevel få følger dersom den påvirker den ordinære flytrafikken over tid. Piloter, redningsmenn og teknikere er avhengige av rutefly for å reise til og fra basene rundt om i landet.

Begrensninger i rutetrafikken kan derfor på sikt skape utfordringer med bemanningen enkelte steder, ifølge Luftambulansetjenesten.

Foretaket følger situasjonen sammen med operatørene og Avinor, og opplyser at det vil publisere daglige statusoppdateringer.

Et nytt dansk studie viser at flere tilgjengelige hjerteløpere bidrar til kortere responstid ved hjertestans. Forskerne fant en tydelig sammenheng mellom hvor mange hjerteløpere som er registrert i et område og hvor raskt den første kommer fram etter at ordningen er aktivert.

Danmark har nå 61.540 aktive hjerteløpere, tilsvarende 1.020 per 100.000 innbyggere. I første halvår 2026 var den nasjonale median responstiden 3 minutter og 30 sekunder fra alarmen gikk til første hjerteløper var framme.

Studien viser at ved en dekning på 800 hjerteløpere per 100.000 innbyggere kom den første hjerteløperen fram innen fem minutter ved nær halvparten av alarmene. Flere danske regioner ligger allerede over dette nivået, skriver danske Beredskabsinfo.

Forskerne understreker samtidig at en tidligere landsdekkende studie ikke kunne påvise en statistisk sikker forskjell i overlevelse mellom tilfeller der en alarmert hjerteløper kom fram før ambulansen og tilfeller der ambulansen kom først. Derimot var overlevelsen betydelig høyere når personer som allerede var til stede startet hjerte-lunge-redning umiddelbart.

Hjerteløperordningen ble landsdekkende i Danmark i 2020 og beskrives som verdens første landsdekkende ordning av sitt slag. Ved mistanke om hjertestans varsles frivillige hjerteløpere via en app, slik at de kan starte hjerte-lunge-redning eller hente hjertestarter før ambulansen kommer.

Det svært potente syntetiske opioidet cyklorfin er knyttet til 31 dødsfall i Europa og er også beslaglagt i Norge, skriver ABC Nyheter.

Ifølge overlege Lena Midtlyng ved Oslo universitetssykehus er stoffet sterkere enn fentanyl, og norske fagmiljøer følger utviklingen tett. Cyklorfin er foreløpig ikke påvist i biologiske prøver i Norge, men OUS utelukker ikke at forgiftningstilfeller kan ha blitt oversett fordi de fleste sykehuslaboratorier ikke analyserer rutinemessig for slike nye syntetiske opioider.

Ved overdose kan nalokson være effektiv motgift, men europeiske helsemyndigheter advarer om at det kan være behov for høyere eller gjentatte doser enn ved vanlige opioidoverdoser.

Politiets fellestjenester (PFT) arbeider med å utvikle en ny versjon av politiets operative arbeidsskjorte etter at ansatte igjen har meldt om problemer med varme og dårlig ventilasjon, skriver Politiforum.

Ifølge politiets hovedverneombud, Andreas Mikkelsen, opplever ansatte at skjortene blir klamme og lite komfortable, særlig i varme perioder. Inntil en ny skjorte er klar, har Politidirektoratet åpnet for at politidistriktene kan tillate bruk av lyseblå skjorter på spesielt varme dager.

PFT opplyser at erfaringene fra brukerne skal tas med i arbeidet med en ny arbeidsskjorte. Samtidig peker etaten på at den operative lettvesten er en viktig årsak til varmebelastningen, fordi den begrenser ventilasjonen.

En 87 år gammel mann ble liggende i to timer med store smerter etter en ulykke med elektrisk scooter før ambulansen kom, skriver Drammens Tidende.

Ifølge avisen ringte personer på stedet 113 fire ganger mens de ventet på ambulansen. Mannen hadde blant annet pådratt seg et skulderbrudd.

I etterkant erkjenner Vestre Viken at hendelsen ikke ble håndtert godt nok.

– I etterkant vurderes det at prioriteringen av ressursene skulle ha vært håndtert annerledes. Vi burde ha sendt en ressurs på et tidligere tidspunkt. Videre vurderer vi at vår kommunikasjon ikke var god nok, sier fagsjef for medisin i Klinikk for prehospitale tjenester, Hans-Christian Stoud Platou, til Drammens Tidende.

Helseforetaket opplyser at saken vil bli brukt i forbedringsarbeidet, og at rutinene skal gjennomgås.

Det svenske Ambulansförbundet ber fem regioner styrke sikkerheten for ambulansepersonell ved å bruke vaktselskaper som støtte ved oppdrag med kjent eller forventet risiko for trusler og vold.

Forbundet foreslår på deres Facebookside at særskilt opplærte sikkerhetsteam, ved behov med eskorte, kan følge ambulansebesetninger ved risikofylte oppdrag. Begrunnelsen er blant annet at politiet mange steder har lange utrykningstider og ikke alltid kan bistå raskt nok.

Ambulansförbundet peker også på store forskjeller mellom regionene når det gjelder sikkerhetsutstyr. De viser blant annet til at ambulansepersonell i Region Uppsala har tilgang til skuddsikre vester, ballistiske hjelmer og egen alarm, mens ansatte i naboregionen Gävleborg ifølge forbundet mangler tilsvarende beskyttelse.

Forbundet mener en pågående utredning om bedre informasjonsdeling om risikopasienter ikke er tilstrekkelig alene, og etterlyser også sterkere fysisk beskyttelse av ambulansepersonell.

Kommuneledelsen og kommuneleger advarte før sommeren mot redusert ambulanseberedskap på Nordkyn. Nå viser sommerens hendelser at flere av bekymringene ble reelle, skriver iFinnmark.

Da den eneste ambulansen var opptatt med et annet oppdrag, måtte en barnefar selv kjøre sin fødende samboer til Mehamn, hvor luftambulansen ventet. Barnet ble født ved Hammerfest sykehus rundt én time etter ankomst.

Lebesby kommune opplyser også at frivillige fra brannvesenet måtte rykke ut ved en annen akutt hendelse fordi ambulansen var opptatt. Kommunen opplyser at flere samtidige hendelser i løpet av sommeren har ført til avviksmeldinger til Finnmarkssykehuset og Statsforvalteren.

Ordfører Kristin Johnsen krever nå en grundig evaluering av sommerberedskapen før det tas stilling til framtidige løsninger for ambulansetjenesten på Nordkyn.

Finnmarkssykehuset ønsker ikke å kommentere saken så lenge den behandles av tilsynsmyndigheten, skriver iFinnmark/Helgelendingen.