Ordførere reagerer kraftig på ambulansekutt i Lødingen

Ansatte ved ambulansestasjonen i Namsos ber om å få bli en del av det planlagte beredskapssenteret som skal samle legevakt, fastleger og brannvesen.

Ifølge Namdalsavisa mener fagutvikler og paramedisiner Tormod Holien at dagens ambulansestasjon på Spillum ikke er tilpasset dagens krav til hygiene og arbeidsmiljø. Han viser blant annet til manglende skille mellom ren og uren sone, plassmangel, manglende nødstrøm og at stasjonen ikke har egen vaskehall.

Holien og foretakstillitsvalgt Lena Blomli mener samlokalisering med legevakt og brannvesen vil gi bedre samhandling, sterkere fagmiljø og bedre beredskap. De peker også på at ambulansetjenesten i dag er bundet til lokalene på Spillum gjennom en leiekontrakt som varer til 2038.

– Nå går toget for vår del. Vi ble ikke med da brannvesenet bygde nytt sist, og vi har ikke råd til å bli sittende igjen på utsida denne gangen også, sier Blomli til avisen.

Anestesilege Per Kristian Hyldmo har brukt store deler av yrkeslivet på å utvikle norsk prehospital akuttmedisin. Nå ønsker han å bruke resten av karrieren på å styrke ambulansetjenesten gjennom undervisning, simulering, forskning og fagutvikling.

I et intervju med Tidsskriftet sier Hyldmo at gode ambulansetjenester har stor betydning for befolkningen. Han beskriver ambulansepersonell som en yrkesgruppe som er «grovt underkjent» i helsevesenet, og trekker fram bredden i oppgavene de håndterer.

Hyldmo er medisinskfaglig rådgiver ved ambulansetjenesten på Sørlandet sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han mener framtidens helsevesen må bruke kompetansen i ambulansetjenesten enda bedre, blant annet ved å gi personellet større muligheter til å vurdere pasienter hjemme i samarbeid med lege via telefon eller video.

Han har også lang erfaring fra internasjonalt arbeid, blant annet i Gaza, hvor han nylig deltok i gjenoppbygging av helsetjenester gjennom organisasjonen NORWAC.

Gamvik-ordfører Ragnhild Vassvik retter kraftig kritikk mot Finnmarkssykehuset etter beslutningen om å samordne ambulansestasjonene i Mehamn og Kjøllefjord i sommer.

I perioden fra uke 25 til 32 skal én ambulanse dekke både Gamvik og Lebesby kommune. Finnmarkssykehuset begrunner tiltaket med rekrutteringsproblemer og mangel på kvalifiserte sommervikarer.

– De bruker sitt eget rekrutteringsproblem som røykteppe for å kutte i beredskapen, sier Vassvik til iFinnmark.

Hun mener det ikke er tilstrekkelig å vise til at løsningen er risikovurdert.

– Det holder ikke å bare påstå at det er forsvarlig. Det må dokumenteres, sier hun.

Konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester i Finnmarkssykehuset, Ellen Kalstad, sier til avisen at helseforetaket mener beredskapen vil være ivaretatt også med én bil i drift.

– Tiltaket er risikovurdert i henhold til foretakets rutiner for risikostyring, det er gjort avbøtende tiltak, og konklusjonen er at beredskapen er ivaretatt, sier Kalstad.

Administrerende direktør Ole Hope opplyste allerede i april at samdrift mellom stasjonene ble vurdert som følge av bemanningssituasjonen. Han viste samtidig til at luftambulansetjenesten kan bli brukt oftere dersom ordningen blir gjennomført.

Både Vassvik og Lebesby-ordfører Kristin Johnsen har tidligere uttrykt sterk skepsis til planene.

28 personer mistet livet i trafikken i løpet av årets fire første måneder. Det er ti flere enn på samme tid i fjor, ifølge en pressemelding fra NAF.

– Dette er dramatisk. NAF har lenge etterlyst mer synlig politi langs veiene, sier rådgiver Jan Harry Svendsen i NAF.

NAF peker på at flere av ulykkene har vært preget av svært høy hastighet. Organisasjonen mener derfor at mer synlig politi og bedre veivedlikehold vil ha større effekt enn å senke fartsgrensene flere steder.

Svendsen viser samtidig til tall fra Riksrevisjonen, som i 2023 anslo at rundt 30 dødsulykker årlig kan knyttes til drift og vedlikehold av veinettet.

NAF uttrykker også bekymring for sommermånedene, som er høysesong for alvorlige trafikkulykker. Motorsyklister trekkes fram som spesielt utsatt.

Etter nær 30 år i ambulansetjenesten går Jarle Edvardsen av med pensjon. I et intervju med Bladet Vesterålen forteller han om sterke møter med pasienter, dramatiske hendelser og store endringer i helsevesenet gjennom karrieren.

Edvardsen startet i ambulansetjenesten i 1996, og har jobbet på Stokmarknes, Sortland og i Harstad. Han beskriver jobben som svært meningsfull.

– Man er med på å berge liv, og det setter helt klart sine spor, sier han til avisen.

Han trekker fram makkerskapet i ambulansen som avgjørende, og forteller samtidig om belastende opplevelser gjennom yrkeslivet. Blant annet var han først på stedet da hans egen far døde.

Ambulanseveteranen uttrykker også bekymring for utviklingen i helsevesenet, særlig innen rus og psykiatri, og mener mange pasienter faller mellom to stoler.

Han reagerer dessuten på utviklingen i ambulanseberedskapen i Vesterålen.

– Det er halvparten så mange ambulansebiler i Vesterålen som det var i 1995. Og nå nettopp ble det kjent at Lødingen mister dagambulansen sin. Utviklinga er urovekkende, sier Edvardsen til Bladet Vesterålen.

Stortinget stemte tirsdag ned forslagene om å avvikle Helseplattformen. Dermed blir journalsystemet videreført, melder NRK.

Forslaget om å skrote systemet var fremmet av Miljøpartiet De Grønne. Partiets stortingsrepresentant Marius Langballe Dalin uttalte til NRK at han mener Norge nå binder seg til amerikanske teknologiselskaper og at det blir vanskeligere å frigjøre seg fra dem senere.

Et forslag fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fikk flertall. Forslaget innebærer at regjeringen skal sørge for en uavhengig analyse av Helseplattformen for å bidra til læring, videre forbedring og videreutvikling av systemet.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sa til NRK at Helseplattformen er krevende, men at systemet ikke bør skrotes nå.

Helseplattformen ble innført ved St. Olavs hospital i 2022. Systemet brukes nå av helseforetakene i Midt-Norge og av 34 kommuner.

Riksrevisjonen konkluderte i 2024 med at journalsystemet truet pasientsikkerheten og reduserte effektiviteten i pasientbehandlingen. Samtidig viste revisjonen til at innføringen i Helse Møre og Romsdal hadde gått bedre enn ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune.

Minst seks paramedisinere og ett barn skal ha blitt drept i israelske luftangrep sør i Lebanon fredag, ifølge landets helsedepartement.

Nyhetsbyrået Associated Press skriver at fire paramedisinere tilknyttet Islamic Health Association ble drept i landsbyen Hanouiyeh. I et annet angrep mot Deir Qanoun al Nahr skal ytterligere to paramedisinere ha mistet livet.

Ifølge helsedepartementet ble også flere personer skadet, blant dem annet helsepersonell.

Verdens helseorganisasjon, World Health Organization, opplyste torsdag at det siden den siste krigen mellom Israel og Hezbollah startet er registrert 169 angrep mot helsepersonell og helseinstitusjoner i Libanon. Disse skal ha ført til 116 dødsfall.

Samtidig har ambulansearbeidere og annet helsepersonell flere steder i Libanon gjennomført streiker og markeringer i protest mot angrepene

Det israelske militæret opplyser ifølge AP at angrepene var rettet mot Hezbollah-infrastruktur og personer tilknyttet gruppen. Militæret sier samtidig at de undersøker opplysninger om at andre personer kan ha blitt rammet.

En ambulanse og Bybanen kolliderte tirsdag på Danmarks plass i Bergen.

Ifølge Vest politidistrikt ble nødetatene varslet klokken 12.33. Politiet opplyser at det ikke skal være personskader verken på Bybanen eller blant dem som satt i ambulansen.

Politiet meldte samtidig om trafikale problemer på stedet, og at trafikken mot Åsane ble stengt. Bilberger ble rekvirert til ambulansen.

Bergensavisen opplyser at det ble full stans på Bybanens linje 1 mellom sentrum og Bergen lufthavn etter ulykken.

Flere ordførere og varaordførere fra Senterpartiet i Møre og Romsdal går nå hardt ut mot foreslåtte innsparinger i ambulansetjenesten i fylket.

I et leserinnlegg i Romsdals Budstikke advarer lokalpolitikerne om at redusert ambulansekapasitet kan gi lengre responstid, større beredskapshull og økt belastning på kommunale helse- og legevakttjenester.

Politikerne peker særlig på konsekvensene i distriktene, med lange avstander, ferjesamband og krevende værforhold. De mener kutt i Kristiansund vil kunne påvirke beredskapen på Nordmøre, mens endringer i Molde kan få konsekvenser for ytre Romsdal og øyområdene. Redusert kapasitet i Ålesund trekkes også fram som en mulig svekkelse av beredskapen på Sunnmøre.

I innlegget vises det også til at en eventuell enredder-løsning i Geiranger kan binde opp nærmeste ambulanse over lange avstander.

Senterparti-politikerne skriver samtidig at ordninger med førstehjelpsressurser og frivillige ikke kan erstatte ordinær ambulanseberedskap.

– Når ambulansetjenesten blir redusert, blir risiko og ansvar i realiteten flyttet ned til kommunene, uten finansiering, uten tilstrekkelig personell og uten klare juridiske rammer, skriver de.

Innlegget er signert av flere Sp-ordførere og varaordførere i fylket, blant annet fra Haram, Gjemnes, Fjord, Smøla, Tingvoll, Volda, Surnadal og Vanylven.

Universitetssykehuset Nord-Norge opplyser i en pressemelding, omtalt av NRK, at dagambulansen i Lødingen tas ut av drift fra 15. juni.

Bakgrunnen skal være langvarige rekrutteringsproblemer og høy belastning på ansatte, med mye overtid. Lødingen vil fortsatt ha én døgnbemannet ambulanse i beredskap.

Avdelingsleder Dani André Karlsen sier at pasientsikkerheten skal ivaretas gjennom samarbeid med nabokommunene.

Ifølge sykehuset er målet å gjenoppta ordinær drift innen utgangen av 2026.

Rettssaken mellom en tidligere ambulansearbeider og Sykehuset Telemark fortsatte tirsdag i Nedre Telemark tingrett. Der kom det fram at kvinnelige kolleger varslet sykehuset om det de beskrev som upassende atferd og seksuelle undertoner fra den oppsagte ansatte.

Ifølge Telemarksavisa viste sykehusets advokat til varsler fra 2024, der kvinnelige kolleger beskrev blant annet klyping på lår, meldinger med seksuelle undertoner, klemmer og stryking på kinn.

En av kvinnene skal ha forklart at hun opplevde vaktene sammen med mannen som belastende, og beskrev det som å måtte «overleve» vakten. En annen kollega skal ha reagert på meldinger og kommentarer hun oppfattet som upassende.

Den tidligere ambulansearbeideren avviser påstandene.

Under rettssaken viste sykehuset også til flere avvik og tilbakemeldinger gjennom flere år, blant annet knyttet til samarbeid, kommunikasjon og faglige vurderinger i oppdrag.

Sykehuset mener summen av forholdene gjorde at tilliten til den ansatte ble svekket, og at oppsigelsen var nødvendig av hensyn til pasientsikkerheten.

Den oppsagte ambulansearbeideren fastholder på sin side at oppsigelsen bygger på feilaktige opplysninger. Han beskrev samtidig arbeidsmiljøet ved ambulansestasjonen i Skien som preget av mobbing, trakassering og dårlig kultur.

Rettssaken fortsetter onsdag med videre partsforklaring og vitneførsel.

En tidligere ambulansearbeider ved Sykehuset Telemark har saksøkt sykehuset etter å ha blitt sagt opp i 2025. Denne uken møttes partene i Nedre Telemark tingrett.

Ifølge Telemarksavisa mener den tidligere ansatte at oppsigelsen bygger på feilaktige opplysninger og mangelfullt grunnlag. Under rettssaken hevdet mannens advokat at arbeidsmiljøet ved ambulansestasjonen i Skien over tid var preget av trakassering, mobbing og psykisk belastning.

Advokat Geir Jesinsky opplyste i retten at klienten blant annet skal ha opplevd å finne stifter i skoene sine, samt at klær forsvant fra garderobeskap. Det ble også vist til en legeerklæring som beskrev PTSD-lignende symptomer knyttet til arbeidsmiljøet. Sykehuset bestred imidlertid erklæringen, og retten valgte foreløpig å legge den til side.

Sykehuset Telemark avviser at oppsigelsen skyldes forhold ved arbeidsmiljøet. Sykehusets advokater mener saken handler om vedvarende samarbeidsproblemer, konflikter og forhold som skal ha påvirket pasientsikkerheten.

– Det dreier seg om atferd og opptreden som har utviklet seg over flere år, sa advokat Navlofar Anwar under rettsforhandlingene, ifølge avisen.

Sykehuset mener det har vært gjennomført oppfølging og tiltak over tid, men at den ansatte ikke har samarbeidet om dette.

Rettssaken er satt av over fire dager og fortsetter med partsforklaringer og vitneførsel.

Den internasjonale fagmessen RETTmobil International 2026 samlet rundt 30.000 fagbesøkende og cirka 500 utstillere fra 28 land i Fulda i Tyskland tidligere i mai.

Messen regnes som en av Europas største møteplasser for prehospital tjeneste, redningstjeneste og katastrofeberedskap. Årets arrangement hadde blant annet fokus på kunstig intelligens, telemedisin, digital hendelsesledelse og nye løsninger innen sivil beredskap.

Ifølge arrangøren ble det vist fram alt fra nye ambulanser og pasienttransportløsninger til teknologi for telelege, digital dokumentasjon og krisehåndtering. Også robotikk, sambandsteknologi og personlig verneutstyr var blant temaene under messen.

Under arrangementet ble det gjennomført flere større redningsøvelser og fagdemonstrasjoner. Blant annet viste redningsmannskaper fram frigjøring av en person fastklemt i en renovasjonsbil, basert på en reell hendelse fra 2023.

Arrangøren peker samtidig på økende interesse for sivil beredskap og samarbeid mellom nødetater og myndigheter, blant annet som følge av dagens sikkerhetssituasjon i Europa.

Over halvparten av utstillerne skal allerede ha reservert plass til jubileumsmessen i 2027, som blir 25. gang RETTmobil arrangeres.

En motorsyklist i slutten av 40-årene ble stanset av politiet etter å ha fulgt etter en ambulanse under utrykning på E6 gjennom Follo, skriver Østlandets Blad.

Ifølge Oslo politidistrikt ble mannen stoppet ved Bryn senter i Oslo fredag ettermiddag i juni 2024. Politiet opplyser at føreren ga utslag på alkoholpåvirkning.

– Han hang på gjennom hele Follo. Vi fikk fanget ham opp og stanset ham på Bryn, sa oppdragsleder Thomas Khan til avisen.

Mannen ble fremstilt for bevissikring, anmeldt og fikk førerkortet beslaglagt.

Politiet understreker at det er forbudt å følge etter nødetater under utrykning.

– Det forstyrrer ambulansen, og det er de som varsler. De er på et viktig oppdrag, og skal helst ikke bli forstyrret. Og når man i tillegg kjører i påvirket tilstand, er det veldig alvorlig, uttalte Khan.

Ambulansearbeider Gro-Anita Olsen Sætrum mener hun ble møtt med press og skriftlig advarsel etter å ha varslet om det hun beskriver som lovbrudd i ambulansetjenesten i Finnmark. Det kommer fram i en større reportasje fra NRK.

Sætrum, som tidligere har vært verneombud ved Alta ambulansestasjon, forteller til NRK at hun over flere år varslet om brudd på hviletidsregler, arbeidsforhold og forhold hun mente kunne gå utover pasientsikkerheten.

Temaene har også tidligere vært omtalt av Ambulanseforum. I 2023 intervjuet magasinet Sætrum om bekymringer knyttet til beredskap, hviletid og bemanning i Alta, og i 2024 omtalte Ambulanseforum saken etter at hun ble innkalt til møte med arbeidsgiver etter et Facebook-innlegg om forholdene i tjenesten.

I 2023 konkluderte Arbeidstilsynet med at ambulansearbeidere i flere tilfeller hadde fått mindre enn åtte timers sammenhengende hvile, noe tilsynet beskrev som helsefarlig og ikke tillatt.

Bakgrunnen for møtet med ledelsen var et Facebook-innlegg der Sætrum skrev at Finnmarkssykehuset måtte «svare for lovbrudd som blir begått i tjenesten og dekke over sannheten».

Kort tid senere ble hun innkalt til et møte med representanter fra Finnmarkssykehuset. Under møtet gjorde hun et hemmelig lydopptak som NRK senere har fått tilgang til.

I reportasjen beskriver Sætrum møtet som konfronterende og sier hun opplevde det som et avhør. Sykehuset ga henne senere en skriftlig advarsel. Ifølge NRK mente Finnmarkssykehuset at deler av Facebook-innlegget var uprofesjonelt og skadelig for tilliten til arbeidsplassen.

Professor i arbeidsrett Alexander Sønderland Skjønberg sier til NRK at advarselen kan være ulovlig gjengjeldelse dersom Facebook-innlegget regnes som varsling etter arbeidsmiljøloven.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm i Finnmarkssykehuset avviser overfor NRK at sykehuset driver med gjengjeldelse. Han opplyser samtidig at saken til Sætrum skal vurderes på nytt, og at et eksternt selskap er engasjert for å undersøke tidligere varslingssaker ved sykehuset.

LO og Spekter ble tirsdag kveld enige i de sentrale A2-forhandlingene for ansatte i sykehusene. Det betyr nye lønnstillegg for blant annet ambulansepersonell, helsefagarbeidere og paramedisinere.

Ansatte i stillingsgruppe 2 og 3, som blant annet omfatter fagarbeidere og autorisert personell, får et generelt tillegg på 19.000 kroner. Ansatte i stillingsgruppe 4 og 5 får et tillegg på 3,4 prosent.

Alle tillegg gis fra 1. mai.

I tillegg skal det nå gjennomføres lokale forhandlinger ute i helseforetakene, med virkning fra 1. juni.

Partene ble også enige om å sette ned et utvalg som skal se på hvordan relevant fagskoleutdanning kan følges opp med støtte, tilrettelegging og eventuelt justeringer i lønnssystemet.

– Jeg er foreløpig ganske fornøyd, selv om vi ikke fikk det slik jeg håpet vedrørende fagskoleutdanning. Men nå er det B-dels forhandlinger, altså lokale forhandlinger, så vi er ikke ferdig ennå, sier Christin Haslestad i Fagforbundet til Ambulanseforum.

LOs forhandlingsleder Svend Morten Voldsrud sier til Fagbladet at oppgjøret skal sikre reallønnsvekst for medlemmene.

En tidligere ambulansearbeider har saksøkt Sykehuset Telemark etter å ha blitt sagt opp i juli 2025. Rettssaken starter i Nedre Telemark tingrett 19. mai, skriver Telemarksavisa.

Den tidligere ansatte mener oppsigelsen er ugyldig og bygger på feilaktige opplysninger. I sluttinnlegget fra arbeidstakerens advokat heter det at oppsigelsen bygger på «subjektive fortolkninger og tredjepartsberetninger», og at vedkommende ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene.

Sykehuset Telemark avviser dette og mener oppsigelsen er saklig begrunnet. Sykehusets advokat viser til vedvarende samarbeids- og kommunikasjonsproblemer, alvorlige svikt i faglige vurderinger og manglende etterlevelse av prosedyrer.

Sykehuset hevder også at flere hendelser «har hatt alvorlige konsekvenser eller medført betydelig risiko for pasientsikkerheten».

Det er satt av fire dager til saken, og totalt er 22 vitner innkalt.

Politikere i Bergen og Politiets Fellesforbund ønsker å utrede en samlokalisering av politi, brannvesen og luftambulansetjeneste ved Storavatnet i Loddefjord.

Bakgrunnen er planene om ny brannstasjon i området. Nå foreslås det også å bygge ny politistasjon samme sted, skriver Bergens Tidende.

Forslaget støttes blant annet av politikere fra Arbeiderpartiet, Venstre og MDG.

Målet er å samle flere nødetater under samme tak og samtidig åpne for etablering av både ambulansehelikopter og eventuelt politihelikopter.

– Det handler om potensielt samarbeid mellom etatene. Det gir bedre kapasitet ved hendelser eller kriser, sier bystyrerepresentant Linn Kristin Engø (Ap) til avisen.

Politiets Fellesforbund omtaler løsningen som framtidsrettet og peker på at lignende samarbeid vurderes flere steder på Vestlandet.

Ap fremmer nå forslag i bystyret om å utrede samlokaliseringen, inkludert muligheten for helikopterkapasitet knyttet til området.

Forslaget kommer samtidig som Vest politidistrikt vurderer større endringer i politistrukturen i regionen.

Ambulansförbundet retter kraftig kritikk mot svenske myndigheters tolkning av EUs regler om døgnhvile.

Bakgrunnen er nye arbeidstidsregler som ble innført i Sverige høsten 2023, og som blant annet har ført til endringer i ambulansetjenestens vaktordninger.

Ifølge VK mener forbundssekretær Henrik Johansson at Sveriges Kommuner och Regioner har tolket regelverket altfor strengt.

– Ingen andre gjør denne tolkningen. I våre nordiske naboland og ellers i EU jobber ambulansepersonell som før. Den tolkningen SKR nå gjør er horribel, sier Johansson til Tidningarnas Telegrambyrå.

Ambulansförbundet mener samfunnskritiske tjenester som ambulansetjenesten i praksis kan omfattes av unntak i EU-direktivet, og peker på at mange steder tidligere har brukt døgnvakter.

Ifølge fagforbundet har endringene ført til personalmangel og at ambulanser blir stående.

På Facebook hevder forbundet også at regionene bruker regelverket som begrunnelse for ikke å ansette nok personell, og kritiserer det de omtaler som en «hemlig nämnd» for dispensordninger.

SKR avviser kritikken og mener unntakene i regelverket må tolkes restriktivt. Organisasjonen viser til at Sverige tidligere har fått kritikk knyttet til arbeidstidsordninger og mener dagens praksis bygger på juridiske vurderinger og rettspraksis.

Ambulansförbundet varsler at de ønsker å prøve saken rettslig.