Ny Airbus-avtale for Luftambulansen

Administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord advarer om at helsetjenestene i landsdelen står i en alvorlig situasjon. I et debattinnlegg i Altaposten peker hun på et budsjettunderskudd på 250 millioner kroner allerede etter årets fem første måneder, og understreker at det ikke finnes nok helsepersonell til å fortsette som før.

– Vi går tom for folk før vi går tom for penger, skriver Lind, og etterlyser forståelse for nødvendige endringer i driften av sykehusene, skriver hun i debattinnlegget.

Hun mener det er bred enighet om utfordringsbildet – med økende andel eldre og færre i yrkesaktiv alder – men opplever mindre støtte når det kommer til konkrete tiltak lokalt. Hun understreker samtidig at Helse Nord vil desentralisere det de kan, men må sentralisere det de må.

Lind trekker frem at Helse Nord har noen av landets beste prehospitale tjenester, og viser til modellen Trygg akuttmedisin som et eksempel på hva som fungerer. Men uten økonomisk kontroll og lokal forståelse for endringene, frykter hun at viktige muligheter kan gå tapt.

Paramedisiner og verneombud Tommy Nilssen ved ambulansen i Målselv går hardt ut mot forslaget om å flytte legevaktssamarbeidet til Senja interkommunale legevakt. I et debattinnlegg i Nye Troms peker han på alvorlige konsekvenser for ambulanseberedskapen og pasientsikkerheten.

Nilssen viser til at Målselv har to ambulanser i døgnberedskap, som sammen håndterer 1250 oppdrag i året og kjører 160.000 kilometer. Han advarer mot at en flytting til Senja vil føre til økt tidsbruk og merbelastning på ambulansepersonell.

– Senja IKL ligger totalt i bakevja i forhold til Målselv sine pasienter, og det er helt uhørt at ambulansene skal måtte kjøre milevis i gal retning, skriver han.

Han mener dagens legevakt på Setermoen er strategisk plassert langs E6 og gir rask tilgang til sykehus ved tidskritiske hendelser. Nilssen avslutter med å be politikerne forstå alvoret i forslaget.

– Nå er dere folkevalgte voldsomt på tynn is og pirker i en veletablert akuttberedskap i Målselv. Det synes jeg faktisk er alvorlig, skriver han i debattinnlegget i Nye Troms.

Da Magne Nikolaisen (79) fikk hjerteinfarkt i Bodø sentrum, bare kvartaler fra Nordlandssykehuset, var PCI-laben stengt. Han måtte vente seks timer på livreddende behandling. Nå har Statsforvalteren konkludert med at det foreligger lovbrudd.

PCI-laben ved Nordlandssykehuset er kun åpen på hverdager mellom 08 og 16. Utenom åpningstid henvises pasientene til UNN Tromsø, som har døgnåpen PCI-tjeneste. Det innebærer lang reisevei for pasienter som befinner seg nær Bodø.

– Hvert minutt teller ved hjerteinfarkt. Da Magne fikk symptomer, befant han seg bare minutter unna PCI-laben , men måtte likevel vente i seks timer på behandling, skriver NRK.

Etter at UNN overtok ansvaret for PCI i Bodø, er det legene i Tromsø som har beslutningsmyndighet ved uenighet. Statsforvalteren slår nå fast at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp.

Generalsekretær Stephen Sollid og sjeflege Hilde Wara i Stiftelsen Norsk Luftambulanse retter i Sør-Varanger Avis kritikk mot manglende samordning i debatten om helikopterlandingsplass ved Kirkenes sykehus. Under stiftelsens rådsmøte i byen uttrykte begge behov for en mer helhetlig tilnærming.

– Det er trist at man ikke klarer å se at flere behov kan løses samlet. Det gir veldig lite mening, sier Sollid til avisen, med henvisning til utfordringene i dagens organisering.

Wara påpeker at Sør-Varanger har mange samtidige beredskapsbehov – blant annet innen brann, ambulanse, politi og sivilforsvar – og etterlyser tenking som inkluderer hele bildet.

Hun beskriver samtidig et sterkt lokalt beredskapsengasjement og understreker hvor viktig det er med bevissthet om egen rolle i akutte situasjoner.

– Her starter beredskapen med deg selv. Vi ser en befolkning som i stor grad inkluderer seg selv i førstehjelpsarbeidet og forstår at de er viktige. Klarer vi ikke å ta vare på oss selv, har helikopteret ingenting å gjøre når det kommer fram, sier Wara til Sør-Varanger Avis.

Arbeidet med ny ambulansestasjon på Egsjordet i Kristiansand er i gang. Samtidig er det klart at også Klinikk for psykisk helse skal flytte inn i bygget, som vil romme både nye fasiliteter og nye samarbeidsmuligheter.

– Dette har vi ventet på i veldig mange år, så det er klart vi gleder oss, sier Annika Johansen, konstituert enhetsleder ved Kristiansand ambulansestasjon, til Sykehuset Sørlandets nettsider.

Ambulansestasjonen har siden 1995 holdt til i midlertidige lokaler bak sykehuset, og behovet for oppgradering har vært prekært. Med ny plassering på Egsjordet og ferdigstillelse planlagt i oktober 2026, får ambulansetjenesten nå bedre fasiliteter, raskere utrykning og plass til rundt 100 ansatte fra ambulanse og akuttbil.

Det er også nytt at Klinikk for psykisk helse skal inn i bygget. Vestre Agder DPS flytter psykoseenheten og FACT-teamet fra gamle brakker på Solvang, og det planlegges at AAT og SPST fra Midtre Agder DPS også skal inn. Innflytting er planlagt i løpet av 2027.

– Å flytte inn i nye lokaler gir gode muligheter til å tenke nytt rundt organisering og måten vi jobber på, sier avdelingssjef Elisabeth Urstad ved Vestre Agder DPS. Hun trekker særlig frem potensialet for tettere samarbeid med PSA, som ligger rett over veien.

Kristiansand Næringsselskap AS står for oppføringen av det 5200 kvadratmeter store bygget. Sørlandet sykehus skal eie ambulanseseksjonen på 1500–1600 kvadratmeter og leie ytterligere 1800 kvadratmeter til psykisk helse.

Ansatte og arkitekter jobber nå sammen for å utvikle best mulig planløsning. Den skal være klar før sommeren. Det legges særlig vekt på funksjoner tilpasset smittevern og håndtering av pandemisituasjoner.

– Dette blir en fremtidsrettet ambulansestasjon, sier Johansen.

Et tett samarbeid mellom Ahus og fem kommuner har ført til færre akuttinnleggelser blant eldre. I fem år har Kongsvinger, Lillestrøm, Nes, Nordre Follo og Ullensaker samarbeidet med sykehuset om såkalte integrerte helsetjenester.

Pasientene får besøk av et tverrfaglig team med både fastlege og geriater, og det utarbeides en felles behandlingsplan. Det har gitt færre innleggelser og mindre bruk av institusjonsplasser.

Prosjektet skal utvides til hele Ahus-området innen 2026. Ifølge geriater Kristin Mork Hamre er målet å støtte pasientene hjemme og forebygge funksjonstap og belastende sykehusinnleggelser.

Medisinkofferten Aidency 113KIT skal gjøre det mulig å starte akuttbehandling før helsepersonell er på plass. Men Legeforeningen advarer mot risikoen for feilmedisinering.

Kofferten er utviklet av MedTech-selskapet Aidency i samarbeid med Helse Møre og Romsdal og inneholder reseptbelagte medisiner som kan gis med veiledning fra AMK. Løsningen testes nå i Vestfold og Telemark, blant annet hos Røde Kors og Redningsselskapet.

– Dersom boksen inneholder adrenalin, er dette et medikament med risiko for alvorlige bivirkninger hvis det gis feil, sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, til NRK. Hun understreker at man må være sikker på både diagnose og dosering. Feilmedisinering kan i verste fall føre til hjertestans, hjerneslag eller kraftig blodtrykksøkning.

Aidency 113KIT er CE-merket medisinsk utstyr som plasseres ut på offentlige steder og kan fjernåpnes av AMK-operatør. Kofferten inneholder ikke smertestillende eller narkotiske stoffer, men medisiner som kan være livreddende ved blant annet allergiske reaksjoner, forgiftning eller overdoser.

Overlege Jon Erik Steen-Hansen ved AMK-sentralen i Vestfold og Telemark sier til NRK at det finnes klare prosedyrer for når legemidlene kan brukes. Ved usikkerhet skal det konfereres med lege.

Gründer Trond Lauritsen sier han forstår skepsisen, men viser til omfattende risikovurderinger og samarbeid med helseforetak. Han mener produktet kan bli like vanlig som hjertestartere og peker på at erfaringene så langt viser at systemet ivaretar pasientsikkerheten.

De første koffertene er plassert ut hos blant annet Norsk Sjømat på Stranda og hos samarbeidspartnere som Røde Kors og Redningsselskapet i Vestfold. Målet er å gjøre kofferten like tilgjengelig som hjertestartere. Norge kan bli det første landet i verden som tar i bruk en slik løsning i ordinær drift. Aidency har søkt patent og planlegger lansering internasjonalt.

Styret i Helse Nord skal 20. juni behandle justeringer i årets budsjett, som inkluderer investeringer i Mosjøen og Sandnessjøen i forbindelse med ny funksjonsfordeling i Helgelandssykehuset.

Administrasjonen foreslår å øke investeringsrammen med 21,6 millioner kroner, blant annet til urologi og fjernstyrt CT i Mosjøen. I Sandnessjøen planlegges renovering for 60 millioner kroner i 2024.

Ny ambulansestasjon i Mosjøen er ikke med i årets budsjett, men 35 millioner er satt av i 2026. Budsjettposten på 70 millioner i 2025 til MTU, ambulanser og pensjon er uendret. Samtidig går planene om nybygg og rehabilitering i psykiatrien i Tromsø videre med 125 millioner allerede i år, skriver Brønnøysunds Avis.

En mann i 50-årene gikk natt til mandag til angrep på ambulansepersonell i Midtbyen i Trondheim. Ifølge politiet var mannen sterkt beruset og slo og sparket etter ambulansearbeiderne.

– Det var en godt beruset mann, sier operasjonsleder Kirsten Bergstrøm i Trøndelag politidistrikt til Nidaros.

Ingen ble fysisk skadet i hendelsen, men AMK varslet politiet, som rykket ut og bistod. Mannen ble til slutt kjørt hjem av politiet.

Et lite barn døde i en ambulanse på vei til sykehus i januar 2024. Nå konkluderer Statsforvalteren i Vestland med at helsehjelpen barnet fikk var forsvarlig. NRK opplyser at tilsynssaken mot fastlege, legevaktslege og AMK er avsluttet uten kritikk.

Det var natt til 24. januar at politiet fikk melding om at barnet hadde dødd under transport til sykehus. Barnet hadde da vært i kontakt med helsevesenet og var under behandling.

Politiet startet etterforskning og avhørte flere ansatte ved legevakt, sykehus og ambulansetjenesten. En lege ble mistenkt for brudd på helsepersonelloven, men saken ble senere henlagt.

Samtidig åpnet Statsforvalteren tilsynssak for å vurdere om helsehjelpen som ble gitt var faglig forsvarlig. Konklusjonen, som ble kjent i dag, er at det ikke er grunnlag for kritikk mot noen av aktørene.

Helsehjelpen som ble gitt barnet var forsvarlig, skriver Statsforvalteren i vedtaket, ifølge NRK.

Med Statsforvalterens vedtak er både politiets etterforskning og det administrative tilsynet avsluttet.

Planene om å flytte ambulansebåten fra Vega til Tjøtta er lagt bort. Det bekrefter Helgelandssykehuset overfor Brønnøysund Avis som skriver om dette i papiravisen. Årsaken er forsinkelser i byggeprosjektet som skulle gjøre Tjøtta klart som ny base.

– Vi er ikke i mål med lokalene, og Tjøtta er derfor ikke lenger aktuell. Men planene om å endre stasjoneringssted ligger fortsatt fast, sier klinikksjef Jørgen Nilsen.

Ordfører på Vega, Jon Albert Floa, er fornøyd med nyheten.

– Jeg er veldig glad for at Tjøtta er ute av bildet. Det betyr mye for oss. Men vi kjemper fortsatt for å beholde båten på Vega, sier han til avisen.

Helgelandssykehuset vurderer nå andre lokaliteter, men ønsker ikke å si hvor. Det er heller ikke satt noen ny tidsplan

Ansatte i ambulansetjenesten på Sortland må igjen flytte fra midlertidige lokaler. Nå skal det bygges politistasjon der ambulansen har hatt tilhold, men ny permanent løsning er fortsatt ikke på plass.

Ifølge Bladet Vesterålen har ambulansepersonellet jobbet under vanskelige forhold i en brakkerigg med tilhørende plasthall i flere år. Situasjonen beskrives som en ekstra belastning i en allerede krevende arbeidshverdag.

– Dette er en helt unødvendig ekstrabelastning for de ansatte, sier klinikktillitsvalgt Ståle Mikal Skaaden til papirutgaven av avisa.

Sortland kommune har tilbudt tomt på Nortura-eiendommen, men Nordlandssykehuset bruker fortsatt tid på å avgjøre hvor den nye stasjonen skal bygges. De holder fast ved at en ny stasjon skal stå klar i 2026. Styret i Nordlandssykehuset skal møtes 18. juni, og ordfører Grete Ellingsen har sendt e-post med krav om avklaring.

I et stort portrett i Fjuken forteller Geir Morten Bøje om livet som ambulansearbeider, brannmann og frivillig i Røde Kors. Med nesten 20 år i ambulansetjenesten og over 30 år i brannvesenet, er han en viktig del av beredskapen i Lom og Ottadalen, og han er en sentral skikkelse i lokalsamfunnet.

Han beskriver en hverdag med stort ansvar og mange varierte oppdrag, fra rolige transportturer til dramatiske hendelser, ofte med pasienter han kjenner fra før. Det stiller ekstra krav til profesjonalitet, sier han til avisen:

– Når man rykker ut i ei lita bygd, må man alltid opptre med respekt og diskresjon.

Bøje trekker frem det tette samarbeidet med kolleger og andre nødetater som avgjørende, og legger vekt på betydningen av fysisk form, lokalkunnskap og evnen til å møte mennesker i krise med ro og trygghet. I intervjuet snakker han også varmt om samholdet i blålystjenestene og hvorfor han fortsatt brenner for jobben.

Les hele reportasjen hos Fjuken

Grunnsteinen for nye Aker sykehus ble lagt ned tirsdag 11. juni, fjorten måneder etter byggestart. Når sykehuset etter planen åpner i 2032, blir det lokalsykehus for hele Groruddalen og store deler av Oslo øst, med både somatiske og psykiatriske tilbud.

– Nå bygger vi et av landets største akuttsykehus og et nytt hjem for behandling av psykisk helse og avhengighet, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre under markeringen.

Somatikkbygget får 17 etasjer, akuttmottak, helikopterlandingsplass, 459 sengeplasser og egen fødeavdeling. Samtidig blir Aker Nordens største sykehus for psykisk helse og avhengighet. Uteområdene planlegges med lukkede atrier, hager og gode siktlinjer.

Blant talerne var også Oslos ordfører Anne Lindboe, som sa at samlingen av psykisk helse og rusbehandling i moderne bygg sender et signal om prioritering av disse tjenestene.

– Dette er et stort løft for hele psykisk helsefeltet, sa klinikkleder Petter Andreas Ringen. Han trakk særlig fram bedre samarbeid, kortere avstander og høyere kvalitet i pasientbehandlingen som gevinster ved samlokaliseringen.

Et fødesykehus, en akuttklinikk og flere boligbygg i havnebyen Odesa er rammet av et massivt russisk droneangrep natt til tirsdag. Ifølge guvernør Oleg Kiper har angrepet ført til branner og ødeleggelser i sivil infrastruktur, men uten meldinger om drepte eller sårede. Pasienter og ansatte ble evakuert.

Samtidig ble seks bydeler i Kyiv utsatt for ødeleggelser på boliger, kontorbygg og industrilokaler i det som president Volodymyr Zelenskyj omtaler som «et av de største luftangrepene Russland har gjennomført mot hovedstaden», ifølge Reuters.

Det ukrainske luftforsvaret opplyser at Russland sendte 315 droner mot Ukraina i løpet av natten. Bare dagen før ble landet utsatt for det som omtales som det hittil største droneangrepet i krigen, da 479 droner og 20 raketter ble sendt mot ukrainske mål. Av disse skal 460 droner og 12 raketter ha blitt skutt ned, skriver VG.

Ifølge meldinger fra russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld. Dette skal ha ført til at flytrafikken til og fra Moskvas fire store flyplasser ble midlertidig stanset.

Helse Midt-Norge RHF har utnevnt Herlof Nilssen til ny styreleder i Helse Møre og Romsdal HF etter Ingve Theodorsen. Det er klart etter et foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal HF i dag.

I en pressemelding skriver Helse Midt-Norge RHF at Ingve Theodorsen går av som styreleder i Helse Møre og Romsdal HF fra 10. juni 2025 etter å ha vært styreleder i helseforetaket siden mars 2018.

Theodorsens periode som styreleder har vært preget av store oppgaver, omfattende byggeprosjekter og en pandemi.

- Ingve Theodorsen har vært en tydelig og stødig styreleder for Helse Møre og Romsdal gjennom disse årene. Åpningen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal på Hjelset var en verdig avslutning for all innsatsen han har lagt ned for helseforetaket, sier styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Odd Inge Mjøen i pressemeldingen.

Ny styreleder for Helse Møre og Romsdal, Herlof Nilssen, er sivilingeniør og har lang erfaring som leder i spesialisthelsetjenesten. Nilssen var administrerende direktør for Helse Vest RHF fra etableringen i 2001 og frem til 2020. Han har omfattende styreerfaring. Han er tidligere styreleder i Sykehuspartner HF og er i dag styreleder for Sørlandet sykehus HF.

- Helse Møre og Romsdal står overfor både utfordringer og muligheter, og jeg ser frem til å ta fatt på denne oppgaven, sier Nilssen.

Odd Inge Mjøen er glad for at Nilssen har takket ja til vervet som styreleder:

- Herlof Nilssen er en svært erfaren helseleder, og vi er glad for at han har sagt seg villig til påta denne viktige oppgaven for regionen, avslutter Mjøen i pressemeldingen.

Ambulanseforum har tidligere omtalt prosessen der ansvaret for ambulansetjenesten i Asker og Bærum kan bli overført fra Oslo universitetssykehus (OUS) til Vestre Viken. Nå skriver Budstikka at Helse Sør-Øst har utsatt høringsfristen til 23. juni, etter ønske fra kommunene. Styret skal etter planen ta stilling til saken i august.

Ifølge dokumenter fra Helse Sør-Øst ønsker Vestre Viken å overta det operative ansvaret for prehospitale tjenester i Asker og Bærum. Det pekes samtidig på behov for en ny ambulansestasjon i Bærum øst, trolig på Lysaker, med en kostnadsramme på 110 millioner kroner.

Tillitsvalgt Håkon Harstad i Ambulanseforbundet i Delta mener det er ufornuftig å bruke store summer på å bygge opp et system som allerede fungerer godt. Han viser til Vestre Vikens økonomiske utfordringer knyttet til sykehusbyggingen i Drammen, og advarer mot konsekvenser for responstid og eksisterende drift.

– Det er galskap å tro at de skal bruke millioner av kroner på å bygge opp noe som allerede eksisterer og fungerer fint ved OUS, sier Harstad til Budstikka.

I Bærum kommune har hovedutvalget for helse og velferd gått inn for å beholde dagens løsning, og samtidig gi OUS ansvar også for Hurum og Røyken, kjent som alternativ 1.

Se alternativene

Asker kommune skal etter planen behandle saken 17. juni.

Elisabet E. Storvoll er ansatt som ny assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet. Hun har doktorgrad i psykologi og har vært i ulike lederstillinger i FHI siden 2011, blant annet som leder for området psykisk og fysisk helse. Storvoll har fungert i stillingen siden 1. januar.

– Jeg gleder meg til å bidra med ledelse av en stadig viktigere kunnskapsinstitusjon, sier Storvoll i pressemeldingen.

FHI-direktør Guri Rørtveit sier hun ser frem til et tett samarbeid. Storvolls forskning har blant annet handlet om alkoholrelaterte skader, ungdoms rusbruk og forebygging.

Et ambulansekjøretøy ombygd fra pave Frans’ tidligere popemobil står fast ved grenseovergangen Rafah til Gaza. Kjøretøyet var utstyrt som en mobil klinikk for barn og skulle gi helsehjelp i områder der sykehus er ødelagt eller overbelastet.

Pave Frans donerte kjøretøyet til Caritas Jerusalem før sin død tidligere i år. Oppdraget var å bringe medisinsk hjelp til barn i Gaza, der den humanitære situasjonen er svært alvorlig. Nesten én million barn mangler tilgang på rent vann, mat og helsetjenester.

Ambulansen har tidligere vært i bruk hos brannvesenet i Japan, og er fullt utstyrt og i god stand. Den ble sendt fra Japan i mars og fraktet sjøveien og over land gjennom Europa. Nå er den stoppet av stengte grenser og byråkratiske hindringer.

– Vi samarbeider med myndighetene, men grensene er stengt, og i mine øyne ser det ikke ut til at det vil endre seg med det første, sier Harout Bedrossian i Caritas Jerusalem til nyhetssiden Aleteia, som omtaler saken med flere medier, inkludert Reuters, The Guardian og The Washington Post.

Caritas sier at han har fremdeles håp om å få kjøretøyet inn i Gaza, men understreker at nødhjelpen i området i økende grad hemmes av militære restriksjoner og tregt arbeid med innreisetillatelser.