Ubetalte regninger lammet ambulansesystem i Sverige – Telenor avviser ansvar

Etter nesten ett års stans kan luftambulansene igjen lande ved Sykehuset Telemark i Skien. Landingsplassen har vært stengt på grunn av byggingen av nytt akuttsenter og energisentral, men åpnet igjen mandag, melder Telemarksavisa.

Den nye løsningen inkluderer en lukket gangbru som skjermer pasienter og personell mot vær og vind. Ifølge flyplassjef Roger Hallgren har helikoptrene i mellomtiden måttet lande på Geiteryggen. Rundt 80–90 prosent av flyvningene gjelder pasienter som hentes fra Skien og flys videre til større sykehus, ofte Ullevål.

De nye redningshelikoptrene av typen SAR Queen er for store til å lande ved sykehuset og må fortsatt bruke Geiteryggen. Det nye akuttsenteret skal etter planen stå klart sommeren 2026.

Finnmarkssykehuset har redusert antall ledere med over 20 prosent siden 2024. Foretaket skriver i en pressemelding at omorganiseringen har gitt kortere ventetider, færre fristbrudd og bedre økonomisk kontroll. For andre måned på rad leveres det et positivt driftsresultat.

Samtidig melder NRK om økende uro blant ansatte i forkant av styrebehandlingen av omfattende kutt. Ifølge NRK skal foretaket redusere kostnader med 300 millioner kroner, og mange ansatte frykter at nødvendige tilbud vil bli rammet.

– Vi som jobber med pasientene er ikke godt nok informert, sier overlege Svenne Naumann ved Barneavdelingen i Hammerfest sykehus til NRK. Hun beskriver usikkerheten som belastende for arbeidslysten.

Tillitsvalgt for overlegene, Christel Eriksen, sier til NRK at ingen fullt ut vet hvordan omstillingen vil påvirke den enkelte ansatte.

Administrerende direktør Ole Hope opplyser at tillitsvalgte og fagfolk er involvert i prosessen, og at målet er å redusere uroen ved å fatte beslutninger raskt.

Hope sier foretaket er på riktig vei, og trekker fram at flere pasienter får helsehjelp samtidig som ventetiden går ned. I september var gjennomsnittlig ventetid i somatikken 53 dager – kortere enn både i fjor og før pandemien. Innen øre-nese-hals og øye er ventetiden halvert fra 124 til 61 dager.

Antall ledere på nivå 3 og 4 er redusert fra 95 til 73. HR-sjef Kenneth Grav understreker at lederne nå jobber fullt med ledelse og oppfølging, og at alle skal gjennom et lederutviklingsprogram.

Foretaket melder også om 5 500 flere konsultasjoner i somatikken og 1 300 flere i psykiatrien enn i fjor. Bruken av digitale konsultasjoner ligger over nasjonale mål, noe som reduserer behovet for reise og gir raskere tilgang til helsehjelp.

Finnmarkssykehuset planlegger nå å styrke kvalitet og utvikling videre. Direktøren har utfordret klinikksjefene til å løfte foretaket til toppnivå nasjonalt innen ti utvalgte fagområder.

Planene om å flytte ambulansen i Sømna til DMS-et i Brønnøysund møtte stor motstand i kommunestyret i Sømna. Politikerne gikk enstemmig imot Helgelandssykehusets forslag og ber i stedet om utredning av en ny ambulansestasjon i kommunen. Det skriver Brønnøysunds avis i tirsdagens papiravis.

Kommunalsjef for helse og velferd, Heinz Diehl, slakter i sin saksutredning sykehusets ROS-analyse, som han omtaler som mangelfull og dominert av sykehusansatte. Han mener pasientsikkerheten ikke er tilstrekkelig vurdert, og advarer mot at lavt antall akutte hendelser brukes som argument for flytting:

– Lav frekvens betyr ikke lav risiko. Konsekvensene av én hendelse uten rask hjelp kan være fatale, skriver Diehl.

Flere politikere kalte prosessen en «skinnprosess». Tidligere ambulansearbeider Arne Finseth (Tverrpolitisk) kalte ROS-analysen «et bestillingsverk» og mente grunnlaget for flytting ikke holder mål. Andre pekte på økt responstid, dårligere beredskap og én sårbar veiforbindelse mellom Sømna og Brønnøysund.

Kommunestyret vedtok enstemmig at Sømna ikke godtar flytting av ambulansen, men ønsker dialog om å bygge en ny base lokalt.

Helgelandssykehuset har på sin side argumentert for at samling av tjenesten skal gi bedre rekruttering, sterkere fagmiljø og bedre ressursutnyttelse. Klinikkdirektør Jørgen Nilsen understreker at det ennå ikke er tatt endelig beslutning, og at kommunen har frist til 29. oktober for å komme med innspill.

I et nytt debattinnlegg i Innherred retter Roald Bergstrøm, som tidligere har vært IT-sjef ved Levanger sykehus, kraftig kritikk mot Helseplattformen og det han beskriver som et system som har gitt ansatte en langt mer krevende arbeidshverdag.

Han peker på tre hovedproblemer: Økonomi, brukervennlighet og manglende åpenhet.

Han skriver at de samlede IT-utgiftene i Helse Midt-Norge økt fra 984 millioner kroner i 2019 til 2,8 milliarder i 2024, mens antall IT-ansatte er mer enn doblet. Forventede gevinster uteblir, og produktiviteten går ned fordi systemet oppleves som tungvint og komplisert.

Brukervennligheten skal heller ikke ha blitt bedre, og én av tre ansatte ved Helse Møre og Romsdal oppgir at Helseplattformen går ut over egen helse, ifølge Helseplattformens egne undersøkelser.

Skribenten kritiserer også det han omtaler som en «informasjonskamp», der kritikere av systemet har blitt stemplet som illojale. Han viser til tidligere St. Olavs-direktør Grethe Aasved, som i NRK Debatten fortalte at hun ble presset til å innføre systemet til tross for alvorlige feil.

Når det gjelder ambulansetjenesten, påpeker han i innlegget at Bliksund fortsatt brukes som journalsystem i Midt-Norge, og at Helseplattformens løsning for ambulansejournaler ikke er tatt i bruk. Han skriver at når kommunikasjonssjefen hevder ambulansene bruker HP så skaper han bevist et feil inntrykk.

– Økonomien halter, gevinstene uteblir og de ansatte har fått en utfordrende hverdag med et system mange føler de ikke behersker, skriver innleggsforfatteren, i debattinnlegget hos Innherred, som advarer om at problemene vil prege helsetjenesten i Midt-Norge i mange år framover.

Etter at en ambulansearbeider ble drept under et oppdrag i Sverige 20. september, har både fagforbund og arbeidsgivere krevd bedre varslingssystemer for farlige personer. Likevel viser det seg at det allerede er mulig å dele slik informasjon, men bare én region gjør det i praksis.

Ifølge Arbetsvärlden har Region Kronoberg gitt ambulansepersonell tilgang til sykehusjournaler der opplysninger om voldelig adferd og anbefalinger om politibistand kan registreres. Det er et system som Socialstyrelsen mener flere regioner bør innføre umiddelbart for å redusere risikoen for vold og trusler mot ambulansepersonell.

– Dette kan innføres på få uker eller måneder. Hvis det ikke gir bedre sikkerhet, må flagging av pasienter vurderes, sier Anders Nordlund, utredningsleder i Socialstyrelsen.

I Region Gävleborg, der den drepte ambulansearbeideren jobbet, har ambulansepersonell bare hatt tilgang til egne journaler – og først etter at pasienten er identifisert. Etter drapet har reglene blitt midlertidig myket opp.

– Vi må vurdere alt som kan gjøre arbeidet tryggere. Ingen skal dø på jobb, sier Martin Andersson, direktør i Region Gävleborg.

Ambulansearbeider Christian Rékalos i Malmö etterlyser nasjonale regler for informasjonsdeling og mener regionene tolker lovverket altfor ulikt.

– Her får vi knapt se noe som helst. Det handler om vår sikkerhet – uansett om du står i Malmö eller ute på landsbygda, sier han til Arbetsvärlden.

Han mener også at tilgang til politiets registre over farlige personer må på plass:

– Folk som er markert som farlige for politiet, er som regel farlige for oss også

Alle landets 16 AMK-sentraler har systemer for å flagge pasienter som kan utgjøre en voldsrisiko – men praksisen varierer kraftig. Det viser en kartlegging gjort av VG.

Antallet flaggede pasienter spenner fra ingen i Finnmark til over hundre i Oslo, og fraværet av nasjonale retningslinjer fører til store lokale forskjeller. Flere AMK-sentraler beskriver vold og trusler som et økende problem.

– Vi registrerer at det er mer våpen blant pasientene, sier Hans-Christian Stoud Platou, medisinsk fagsjef ved Vestre Viken AMK i Drammen.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim bekrefter avdelingsleder Christoffer Strøm samme utvikling:

– Det bekymringsfulle er at det oftere er fysiske angrep, spytting, slag, spark, lugging og bitt, sier han til VG.

I dag finnes det ingen nasjonal standard for flagging av potensielt farlige pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de har foreslått endringer i reglene for taushetsplikt og deling av pasientopplysninger, slik at informasjon lettere kan deles mellom helsevesenet og politiet.

Ambulanseforum har tidigere skrevet om avdelingsoverlege Kari Colling Westerbø ved AMK Oslo, som etterlyser nasjonale føringer. Hun oppfordrer ambulansepersonell til å stille krav til sin ledelse om bedre ordninger.

… Det er ikke godt nok med lokale tolkninger av lovverket. Alle ambulansearbeidere må være sikret lik tilgang på nødvendig informasjon, sa hun til Ambulanseforum i september,

Helsedirektoratet oppfordrer alle ansatte i helsetjenesten med pasientkontakt til å ta årets influensavaksine. Vaksinen beskytter ikke bare pasientene dine, men også familien din og deg selv. Ved å vaksinere deg bidrar du til å redusere smittespredning og sikre en tryggere helsetjeneste gjennom influensasesongen.

- Vi vet at helsepersonell og andre ansatte i helsetjenesten er utsatt for smitte. Helsepersonell som tar vaksine, beskytter sårbare pasienter og pasientgrupper, reduserer risikoen for å bli syke og for å smitte pasienter. Helsepersonell behandler og har omsorg for mange i risikogruppene, som eldre og barn i risikogruppene. Disse må vi beskytte. Det er viktig å redusere risikoen for å bære smitte til pasientene på jobb, sier avdelingsdirektør Knut Berglund i Helsedirektoratet i en pressemelding.

Helsedirektoratet påpeker videre at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten har plikt til å legge til rette for gratis vaksinering i arbeidstiden. Og for å oppnå høyere vaksinasjonsdekning blant helsepersonell, er det viktig at kommuner og helseforetak sørger for at influensavaksine er lett tilgjengelig på arbeidsplassene når ansatte er på jobb.

Ambulanseforbundet ALARM i Sverige mener det er på høy tid å etablere egne sikkerhetsklassede ambulanser og taktiske enheter som kan håndtere farlige miljøer. Bakgrunnen er økende vold, trusler og våpenrelaterte hendelser mot ambulansepersonell.

– Vi møter i dag stadig oftere trusler, vold og våpen. Likevel mangler både utstyr, rutiner og opplæring for å håndtere farlige miljøer, skriver Henrik Johansson, forbundssekretær i ALARM-Ambulansförbundet, i et debattinnlegg i Arbetsvärlden.

Han viser til den nylige SVT-dokumentaren Mordet och Malå, der en mann døde etter at ambulansepersonell ventet på politiet før de gikk inn i en bolig. Ifølge Johansson skyldes slike situasjoner blant annet manglende politiberedskap i distriktene og utilstrekkelig sikkerhetsforståelse hos arbeidsgivere.

ALARM mener det trengs taktiske ambulanseenheter med beskyttelsesutstyr som skuddsikre vester, ballistiske hjelmer og mulighet for å samarbeide med væpnede sikkerhetsressurser fram til politiet ankommer.

– Mange arbeidsgivere viser stor risikoblindhet. Det er på tide å realisere taktisk akuttmedisin i hele landet, skriver Johansson.

Det har den siste uken vært debatt rundt lederlønningene i helsesektoren. Mens ansatte må betale for egen kaffe, tjener flere direktører og ledere mer enn helse- og omsorgsministeren. Ifølge en oversikt NRK har hentet inn, tjener alle de øverste lederne i de fire regionale helseforetakene mellom 2,4 og 3,2 millioner kroner i året.

Fædrelandsvennen har sjekket lederlønningene ved Sørlandet sykehus. Tolv personer i toppledelsen hadde millionlønn i 2024, viser lønnsstatistikk som Agderposten har fått innsyn i.

Administrerende direktør Nina Mevold tjente mest, med 2,27 millioner kroner, en økning på 5,2 prosent fra året før. Hun fikk også lønnet permisjon i forbindelse med deltakelse på Forsvarets sjefskurs. Til sammenligning tjener helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) 1 734 020 kroner for ministerjobben, ifølge Sykepleien.

Blant øvrige ledere ved Sørlandet sykehus tjente fagdirektør Susanne S. Hernes 1,86 millioner kroner, mens klinikkdirektør for prehospitale tjenester, Espen Jarle Hansen, hadde en årslønn på 1,45 millioner kroner.

Styreleder Herlof Nilssen sier til Agderposten at lønnsnivået skal vurderes i neste styremøte, men understreker at sykehuset ikke skal være lønnsledende:

– Vi skal tilby konkurransedyktige betingelser, men samtidig vise moderasjon, sier Nilssen til Fædrelandsvennen.

Ambulansepersonell i Sverige opplever økende uro for vold og farlige situasjoner etter drapet på en ambulansesykvårdare i Harmånger i september. Samtidig tar Vårdförbundet avstand fra bruk av skuddsikre vester i tjenesten. Forbundet mener dette kan skape en falsk trygghet.

– Risikoen er at man tror man kan gå inn i farlige situasjoner og klare seg, men vesten beskytter verken mot slag mot hodet eller knivstikk i magen, sier Jani Stjernström, ambulanse­sykepleier og nestleder i Vårdförbundet, til Aftonbladet. Vårdförbundet i Sverige organiserer blant annet sykepleiere, jordmødre, bioingeniører og radiografer.

Stjernström understreker at ambulansepersonell aldri skal arbeide i situasjoner der det er behov for skuddsikre vester.

– Ved trusler, vold eller utagerende pasienter skal vi alltid ha politiet med oss. Vi må stoppe der og vente til politiet kommer, sier hun.

Vårdförbundet ber i stedet regionene om å ta større ansvar for sikkerheten ved å avvikle ensamarbeid i ambulansetjenesten og sørge for bedre informasjonsdeling. De ønsker at ambulansepersonell skal få tilgang til pasientjournaler for å vurdere risiko, samt at lovverket endres slik at de kan få informasjon om adresser der det foreligger fare for vold eller trusler.

Ifølge Stjernström er det bekymringsfullt at enkelte ansatte nå kjøper inn egne skuddsikre vester.

– Vi er redde for at arbeidsgivere da vil tenke at de ansatte er trygge og unnlater å gjøre nødvendige tiltak, sier hun til Aftonbladet.

To palestinske ambulansearbeidere er blant 55 helsearbeidere som ifølge organisasjonen Healthcare Workers Watch nylig er løslatt fra israelsk fangenskap. Det opplyses i en pressemelding fra organisasjonen.

De krever fortsatt løslatelse av over hundre helsearbeidere som de hevder holdes i israelske fengsler etter arrestasjoner fra Gazastripen. Sju leger, 24 sykepleiere og to ambulansearbeidere ble løslatt i mandagens fangeutveksling, ifølge Healthcare Workers Watch. 44 av de 55 helsearbeiderne som ble løslatt, ble tatt til fange av israelske soldater mens de jobbet på sykehus i Gaza.

– Disse fengslingene er vilkårlige og ulovlige, hevder organisasjonen i meldingen. Ifølge palestinske helsemyndigheter er rundt 1700 helsearbeidere drept i israelske angrep på Gazastripen de siste to årene, viser en oversikt gjengitt av FN

Helgelandssykehuset har ennå ikke fattet endelig vedtak om å flytte ambulansen i Sømna til DMS Brønnøysund. Det bekrefter klinikksjef for prehospitale tjenester, Jørgen Nilsen, etter at kommunen trodde flyttingen ville skje 1. november.

Brønnøysunds avis skriver at bakgrunnen er et brev fra september, der Nilsen skrev at ambulansetjenesten i Sømna vil bli samlokalisert med Brønnøysund fra 1. november. Brevet var imidlertid del av saksgrunnlaget og ikke et endelig vedtak, forklarer klinikksjefen til Brønnøysunds Avis.

– Det brevet var et forslag med dato, men ingen beslutning. Kommunen har fått frist til 29. oktober for å komme med sine synspunkter, og det ville ikke vært riktig å flytte ambulansen før det, sier Nilsen til avisen.

Ordfører Gunder Strømberg sier han er fornøyd med avklaringen.

– Under forutsetning av at det ikke er gjort vedtak, og at de nå kommer til oss for å finne veien videre, så er jeg glad for det, sier han.

Kommunedirektør Ben Andre Graven opplyser at Sømna kommune skal behandle saken politisk denne uken. Kommunen vil ikke støtte sykehusets anbefaling om flytting og mener den tilhørende ROS-analysen er ufullstendig.

Etter at en ambulansesykepleier ble drept under utrykning i Harmånger, retter svensk ambulansepersonell kraftig kritikk mot at de må rykke ut til potensielt farlige situasjoner uten politibeskyttelse.

– Vi er helt ubeskyttet i slike situasjoner, sier ambulansesykepleier Luis Monroy i Hudiksvall til SVT.

Han peker på at ambulansepersonell ofte sendes ut til berusede personer eller pasienter med psykiske lidelser – situasjoner som kan bli uforutsigbare og farlige. Monroy mener ambulansetjenesten ikke er trent for å håndtere vold eller alvorlige psykiske kriser.

Politiet opplyser at de vurderer fra sak til sak om patruljer skal følge ambulanseoppdrag, og at regionene kan be om bistand. Ifølge SOS Alarm er det alarmoperatørene som avgjør om et nødanrop gjelder helse eller politi.

En eldre pasient døde etter å ha blitt transportert med Helseekspressen fra Mo i Rana til Sandnessjøen i januar. Statens helsetilsyn har konkludert med at verken helsehjelpen eller transporten var uforsvarlig, skriver Brønnøysunds Avis.

Helsetilsynet mener pasienten burde vært vurdert ved akuttmottaket i Mo i Rana, ettersom blodprøver tydet på akutt nyresvikt og lavt blodtrykk kunne indikere utvikling av sjokk. Pasienten ble likevel sendt med Helseekspressen tilbake til Sandnessjøen, hvor vedkommende døde dagen etter.

Rapporten peker på at Helseekspressen ikke tilbyr medisinsk behandling underveis, og at informasjonen om busstilbudet tidligere har vært uklar. Helgelandssykehuset har i etterkant presisert at bussen kun er et transportmiddel med bussvert, ikke ambulansepersonell.

Helsedirektoratet la denne uken frem sin mest omfattende brukerundersøkelse av fødselsomsorgen til nå. Over 13 000 kvinner svarte, og åtte av ti er fornøyde med fødselsomsorgen. Særlig får jordmødrene høy tillit og gode skårer.

Jordmorforbundet mener likevel at Helsedirektoratets nye fødselsundersøkelse ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen i Norge.

– Kvinner med lang reisevei, eller som føder under transport uten jordmor til stede, er en viktig gruppe som også må høres, sier forbundsleder Hanne Charlotte Schjelderup i Dagsnytt 18.

Hør sendingen (ekstern lenke)

– De kvinnene som har mest grunn til å være misfornøyde med landets fødselsomsorg, er de som har lang reisevei til fødested – ofte en dagsreise – eller som føder underveis uten jordmorfølge. De er en viktig gruppe vi må høre stemmene til, fortsatte Schjelderup.

Hun peker også på at undersøkelsen ikke omfatter kvinner som har mistet barnet sitt før, under eller etter fødselen.

– Vi må sørge for at alle kvinner som føder blir hørt, også de som opplever komplikasjoner eller dramatiske hendelser under transport, sa hun.

Schjelderup understreker at Jordmorforbundet ikke stiller seg kritisk til selve initiativet, men til avgrensningen.

– Undersøkelsen er viktig, men den mangler vesentlige perspektiver. Særlig må kvinner som føder i de travleste periodene – våren og sommeren – inkluderes. Det er da vi ser flest avvik og varsler om uforsvarlige forhold, sa hun.

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus påpeker at transportfødsler utgjør om lag en halv prosent av alle fødsler i Norge, og at denne gruppen derfor ikke ble inkludert i den nasjonale kartleggingen. En egen undersøkelse fra sommermånedene er ventet ved årsskiftet, og en ny hovedundersøkelse kommer i 2027.

– Barseloppfølgingen får lavest skår, og der har vi mest å ta tak i sammen med helsemyndighetene. Vi skal selvsagt bidra i det videre arbeidet, sa Schjelderup.

Fakta:

Hvordan får man 500 tenåringsgutter interessert i helsefag? På Universitetet i Tromsø tok arrangørene alle virkemidler i bruk da de inviterte til arrangementet Gutter til helsefag, skriver iTromsø.

Guttene fikk teste realistiske øvelser, fra hjertekompresjoner og intubering til å sette veneflon og sy sår i kunstig hud. Målet er å vekke nysgjerrighet for yrker som ambulansearbeider, lege, sykepleier og farmasøyt.

Lokalavisen iTromsø skriver at Paramedisinstudent Emil Haugli Endresen lærte ungdommene riktig teknikk for hjertekompresjon og lot dem konkurrere på tid, mens medisinstudenter og helsepersonell veiledet på de andre stasjonene.

– Mange gutter har ikke helsefag på radaren i det hele tatt. Dette handler om å så noen frø for framtida, sier prosjektleder Astri Ernstsen Prytz ved Universitetet i Tromsø til avisen.

Hun peker på at rekruttering av gutter er viktig for framtidas helsetjeneste, særlig i Nord-Norge, der behovet for helsepersonell er stort.

– Kjønnsbalanse handler både om arbeidsmiljø, om pasientenes trygghet og om at de som jobber i helsetjenesten skal speile befolkningen, sier Prytz til iTromsø.

Da Frode Vadla Risa leste om Strandbuens Stine Hasfjord, som sto alene da sønnen hennes fikk feberkramper langs veien, gikk det kaldt nedover ryggen for ham. Ingen stoppet for å hjelpe.

– Det er steintøft å stå i en sånn situasjon alene. Man gjør aldri noe feil hvis man stopper for folk som trenger hjelp, sier Vadla Risa til Strandbuen.

Etter over 30 år i ambulansetjenesten og mange år i Norsk Folkehjelp, vet han hvor mye det betyr at noen tør å gripe inn før ambulansen er på plass. Han har selv opplevd at folk kjører forbi. Eller filmer, i stedet for å tilby hjelp.

– Bare det å være der og gi trygghet betyr mye. Folk trenger ikke kunne alt, men de må tørre å stoppe, sier han.

Historien til Hasfjord fikk ham til å reagere, og til å handle. Nå arrangerer han gratis førstehjelpskurs for å senke terskelen for å gripe inn når noen trenger hjelp. Kurset vil ta for seg hva man kan gjøre mens man venter på nødetatene, og hvordan man best kan bidra i en akutt situasjon.

– Folk er generelt flinke, men mange blir usikre og får tunnelsyn. Derfor må vi minne folk om at man ikke kan gjøre feil ved å hjelpe. Å stoppe kan redde liv, sier Vadla Risa.

Mens ambulansestillinger kuttes i distriktet er det blitt kjent at Helse Nords nye kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal tjener 1,85 millioner kroner. Helse Nord nekter å forklare hvorfor, når NRK tar opp nettopp dette.

I en tidligere artikkel skriver NRK at lønnen til kommunikasjonsdirektøren er 10.000 kroner mer i måneden enn helseministeren. Det var Avisa Nordland som først omtalte saken, om at den nye kommunikasjonsdirektøren får 1,85 millioner og gratis bolig i Bodø. Dette er 230.000 kroner mer enn forgjengeren. Avisen skriver at Hannisdal er bosatt i Oslo, men får som en del av arbeidsavtalen dekket reiser til og fra Bodø, nødvendige overnattinger, og eventuelt leie av møblert leilighet eller hotell av Helse Nord RHF. Han får også 12 ekstra fridager som kompensasjon for mer- og ubekvem arbeidstid. Hannisdal skal lede kommunikasjonsavdelingen i Helse Nord, som består av fire medarbeidere inkludert direktøren.

Sykepleier på Nordlandssykehuset i Vesterålen, Vidar Pedersen, sier til NRK at den høye lønnen skaper distanse og avsky for alle som står på gulvet i sykdom, liv og død.

– Vi forstår ikke helt hva direktøren gjør eller hvilken funksjon han skal ha. Er vi et PR-byrå eller et helseforetak, spør han, og fortsetter:

– Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset kommuniserer at de har røde tall og underskudd. Det er ikke mer enn to år siden før vi måtte krangle oss til å beholde sykehuset i Lofoten. Nå kuttes masse ambulansestillinger i distriktene i Troms. Da blir det en merkelig dobbeltkommunikasjon at administrasjonen eser ut og lønningene øker, sier Pedersen til NRK.

Høyre-representant Hanne H. Kristensen tar opp de varslede kuttene i Helse Førde i fylkestinget. Hun mener helseforetakene må få bedre økonomiske rammer for å opprettholde nødvendige tjenester.

– Vi peker på viktigheten av at helseforetakene er godt nok finansiert til å sørge for gode tilbud til innbyggerne våre, sier Kristensen til Fjordenes Tidende.

Helse Førde vurderer blant annet å redusere tilbudet ved sykehusene i Lærdal og Nordfjord til kun lovpålagte tjenester, samt å se på prehospitale tjenester og antall ambulansestasjoner med mål om nedbemanning. I tillegg foreslås færre senger ved medisinske sengeposter og pasienthotell, og redusert bemanning i helgene.

Kristensen mener omfanget av kuttene vil få store konsekvenser for både pasienter og ansatte. Hun ber fylkesordfører Jon Askeland ta initiativ for å sikre at etablerte tilbud ikke legges ned.

Forslaget hennes til vedtak er at fylkestinget ber regjeringen sørge for at helseforetakene får god nok finansiering til å opprettholde dagens tilbud.