Laerdal markerer nytt hovedkontor med 24 timers HLR-stafett verden rundt

Fra 14. oktober har Region Västerbotten og Region Västernorrland tatt i bruk ordningen Sms-livräddare. Frivillige med opplæring i hjerte-lunge-redning kan dermed varsles om mistenkt hjertestans i nærheten.

Når nødsentralen SOS Alarm mottar en melding om mulig hjertestans, kan opptil 30 frivillige i området få varsel gjennom en app. Den viser både veien til pasienten og hvor nærmeste hjertestarter finnes. Målet er å få startet HLR før ambulansen og redningstjenesten kommer fram.

Ved oppstarten onsdag hadde rundt 3700 personer registrert seg i Västerbotten, melder SVT.

– Vi har mye spredt bebyggelse i regionen og lange avstander mellom ressursene. Både redningstjenesten og ambulansene har lang utrykningstid. Derfor er det svært positivt om så mange som mulig melder seg, sier Stian Kvalvik, leder for ambulansetjenesten i Västerbotten, til SVT.

Alle over 18 år med kunnskap om HLR kan registrere seg som frivillige.

Med de to nye regionene er 17 svenske regioner tilknyttet ordningen. Ifølge Region Västerbotten omfatter systemet dermed nærmere 90 prosent av Sveriges befolkning. Over 150.000 frivillige er registrert på landsbasis.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Svolvær advarer mot forhastede nedskjæringer i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. Selv om Lofoten ikke er berørt av de foreslåtte strakstiltakene, frykter de at nye kuttforslag kan ramme området neste år.

Nordlandssykehuset vurderer reduksjoner i ambulansetilbudet i Saltdal, Steigen, Tverlandet og Meløy, samt nedleggelse av ambulansestasjonen på Åse i Andøy.

Til Lofotposten forteller ansatte ved stasjonen i Åvika at de støtter kollegene som nå står i fare for å miste beredskapsressurser.

– Man føler seg aldri trygg. For to år siden var det oss i Lofoten, før det var det sykehusets akuttfunksjon. Nå etter et par år kommer det en lignende argumentasjon for å spare, ved å fjerne biler, sier ambulansearbeider Mattias Hörnquist til avisen.

Lofoten har rundt 50 ansatte som bemanner fem ambulanser i døgnberedskap, fordelt på Svolvær, Gravdal og Moskenes.

De ansatte peker på lange avstander, krevende værforhold og økende turisttrafikk. De understreker også at ambulansene må dekke opp for hverandre når flere oppdrag skjer samtidig.

Anne-Mari Vågsholm forteller at det nylig måtte bemannes opp to reserveambulanser fordi samtlige ambulanser i Lofoten var opptatt med oppdrag.

Nordlandssykehuset skal utarbeide en ny prehospital utviklingsplan neste år. De ansatte ber om at konsekvensene for beredskapen vurderes grundig før nye endringer gjennomføres.

Pasienter med dokumentert sepsismistanke prehospitalt fikk antibiotika tidligere i akuttmottaket enn pasienter uten slik dokumentasjon. Det viser en retrospektiv studie fra universitetssykehuset i Wien, publisert i Wiener klinische Wochenschrift 13. oktober.

Forskerne undersøkte 134 voksne pasienter som ble brakt til sykehuset med ambulansetjenesten og fikk en sepsisdiagnose i akuttmottaket mellom januar 2022 og juni 2025. Hos 30 pasienter, tilsvarende 22 prosent, var sepsismistanke dokumentert i den prehospitale journalen.

I denne gruppen fikk 63,3 prosent antibiotika innen én time etter ankomst, mot 19,2 prosent blant pasientene uten dokumentert sepsismistanke. Median tid til antibiotikabehandling var henholdsvis 32 og 124,5 minutter. Sammenhengen besto etter at forskerne tok hensyn til alder, kjønn og sykdomsalvorlighet målt med qSOFA.

Forskerne fremhever betydningen av systematisk sepsisscreening prehospitalt og av å formidle sepsismistanke tydelig ved overlevering til akuttmottaket.

Studien viser en sammenheng, men fastslår ikke årsak og virkning. Den er gjennomført ved ett sykehus, og muntlig formidlet sepsismistanke uten dokumentasjon kunne ikke fanges opp. Forskerne fant ingen signifikant forskjell i overlevelse, men studien var ikke dimensjonert for å undersøke dødelighet.

En dansk studie fra ambulansetjenesten i Region Midtjylland viste at en alternativ metode for defibrillering reduserte tiden uten brystkompresjoner fra 12,6 til 7,6 sekunder. Nå har to tyske fagpersoner gjennomgått dokumentasjonen og forklarer hvorfor metoden likevel ikke anbefales som rutine.

Metoden kalles «precharging» og innebærer at defibrillatoren lades før hjerterytmen analyseres. Hensikten er å redusere antallet avbrudd i brystkompresjonene under hjerte-lunge-redning.

Ved vanlig avansert HLR stoppes brystkompresjonene kort for å analysere hjerterytmen. Dersom rytmen er sjokkbar, fortsetter kompresjonene mens defibrillatoren lades. Deretter stoppes kompresjonene på nytt for å gi støt.

Med precharging lades defibrillatoren allerede mot slutten av den to minutter lange HLR-syklusen, mens brystkompresjonene fortsetter. Når kompresjonene stoppes for rytmeanalyse, er apparatet dermed klart til å gi støt umiddelbart dersom rytmen er sjokkbar.

På denne måten kan to korte avbrudd erstattes av ett.

I den danske studien fra 2021 ble metoden innført gjennom et strukturert opplæringsprogram i ambulansetjenesten. Resultatene viste en betydelig reduksjon i tiden uten brystkompresjoner.

Men det er fortsatt ikke dokumentert at metoden gir bedre overlevelse eller nevrologisk utfall. Forskerne påpeker også at den danske studien ble gjennomført før brystkompresjoner under lading var innført i den vanlige prosedyren. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til dagens praksis.

I en fagkommentar publisert i Notfall + Rettungsmedizin 13. oktober skriver Alexander Patrick Tabor og Felix Girrbach, begge tilknyttet German Resuscitation Council, at metoden krever god trening og koordinering.

Verken European Resuscitation Council (ERC) eller International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR) anbefaler precharging som rutine. Metoden kan likevel være aktuell i ambulansetjenester der den er systematisk innført og personellet trener regelmessig.

En mann i 30-årene fra Trøndelag er politianmeldt og ekskludert fra hjelpeorganisasjonen Ukraine Frontline Emergency Aid (UFEA) etter en omstridt handel med en ambulanse, skriver Trønder-Avisa.

Mannen bekrefter overfor avisen at han mottok 120.000 kroner på sin private bankkonto fra en svensk-ukrainsk frontsoldat. Pengene skulle gå til en firehjulsdrevet Amarok-ambulanse, men kjøretøyet ble aldri levert til kjøperen.

Saken har sammenheng med en svenskregistrert ambulanse som i september ble funnet forlatt ved Sjøåsen i Namsos, skriver Trønder-Avisa. Mannen bekrefter at han satte fra seg denne ambulansen, men avviser at det ble gjort for å skjule bevis.

UFEA opplyser at organisasjonens navn og dokumenter skal ha blitt brukt i en kjøretøytransaksjon som ikke var avklart med ledelsen, og at betalingen ikke gikk gjennom organisasjonens kontoer.

– Styret har enstemmig vedtatt at forholdet politianmeldes, sier daglig leder Fabian Falch til Trønder-Avisa.

Mannen sier at pengene fortsatt står på kontoen hans, og at han vil tilbakebetale et restbeløp etter at utgifter og utlegg er trukket fra. Partene er uenige om hva som var avtalt og hvilken rolle hjelpeorganisasjonen hadde i handelen.

En ambulansesjåfør og en paramedisiner ble skadet da en russisk drone traff en ambulanse på vei til et oppdrag i Sumy-regionen i Ukraina søndag morgen.

Hendelsen skjedde rundt klokken 05 i Jampil-området. Ambulansemannskapet var på vei til et oppdrag i Svesa da kjøretøyet ble truffet, melder det ukrainske nyhetsbyrået Ukrinform.

Ifølge lederen for den regionale militæradministrasjonen, Oleh Hryhorov, klarte mannskapet å komme seg ut av den skadde ambulansen på egen hånd.

Et annet ambulanseteam rykket deretter ut og evakuerte kollegene, til tross for faren for et nytt droneangrep.

Den 44 år gamle sjåføren og den 59 år gamle paramedisineren fikk medisinsk behandling. Skadene ble foreløpig vurdert som lettere.

Opplysningene er også gjengitt av Ukrainska Pravda og Interfax-Ukraina, som viser til den regionale militæradministrasjonen.

Alle kjøretøyene til den prehospitale tjenesten i Region Nordjylland skal utstyres med såkalte viltfløyter. Bakgrunnen er at tjenesten opplever en del påkjørsler av dyr under utrykningskjøring gjennom skog- og naturområder, skriver BeredskabsInfo.

Viltfløytene er små plastfløyter som monteres utvendig på kjøretøyene. Når ambulansen kjører, presses luft gjennom fløytene. Ifølge Den Præhospitale Virksomhed skaper dette en høyfrekvent lyd som mennesker ikke kan høre, men som skal skremme dyr bort fra veien på avstand.

Fløytene drives dermed av luftstrømmen under kjøring og krever verken strøm eller betjening fra ambulansepersonellet.

Den prehospitale tjenesten håper tiltaket kan redusere antallet farlige situasjoner under utrykning. Dyrepåkjørsler kan både utgjøre en risiko for personer i kjøretøyet og føre til skader på kjøretøy og dyr.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal undersøke om torsdagens omfattende feil i Telenors mobilnett har sammenheng med tidligere hendelser som har rammet nødnumrene.

Nkom varslet torsdag tilsyn med Telenor etter at problemer med taletrafikken førte til at mange fikk problemer med å kontakte nødetatene.

– En del av tilsynet vil være å undersøke om det finnes sammenhenger mellom denne hendelsen og tidligere hendelser i Telenors nett, inkludert tidligere feil som har påvirket nødmeldingstjenesten, opplyser Nkom.

Fire ganger høsten 2024 var nødnumrene helt eller delvis utilgjengelige i store deler av landet, ifølge NTB.

Nkom skal nå innhente dokumentasjon fra Telenor og undersøke blant annet hendelsesforløpet, årsaken til feilen, hvorfor konsekvensene ble så omfattende og om selskapet har oppfylt kravene i regelverket.

Det er fortsatt ikke kjent hvor mange kunder som ble rammet, eller hvor mange nødanrop som eventuelt ikke kom fram. Årsaken til feilen er heller ikke fastslått. Nkom opplyser at det foreløpig ikke er noe som tyder på en bevisst eller ondsinnet handling.

Torsdag omtalte Ambulanseforums nyhetsstudio en ny undersøkelse fra fagforbundet UNISON, der 59 prosent av ambulansearbeiderne oppga at de har opplevd at pasienter blir dårligere mens de venter på å bli overlevert til akuttmottaket.

Nå viser vinterplanen til East Midlands Ambulance Service (EMAS) at utfordringene ventes å fortsette gjennom vinteren. Ambulansetjenesten kan ikke forsikre om at pasienter konsekvent vil bli overlevert til sykehus innen maksimalt 45 minutter.

Målet er at ambulansepersonellet skal kunne overlevere pasienten innen 15 minutter, og at ingen overleveringer skal ta mer enn 45 minutter. EMAS har prosedyrer og eskaleringsrutiner på plass, men skriver at de ikke er sikre på at 45-minuttersgrensen kan overholdes ved alle sykehus. PB-26-171_-_Winter_Plan_2026-27.pdf

Forsinkelser ved sykehusene trekkes fram som en av de viktigste risikoene for ambulansetjenesten kommende vinter, sammen med blant annet økt 999-etterspørsel, sykefravær og utmattelse blant ansatte og dårlig vær.

EMAS har derfor endret turnusene slik at flere ambulanseressurser er tilgjengelige senere på dagen, når forsinkelsene ved sykehusene er størst. Tjenesten planlegger også 20 ekstra bemannede ambulanser gjennom hele natten i vinterperioden.

Vinterplanen gjelder fra 1. november til 31. mars.

LO og Fagforbundet reagerer kraftig på regjeringens beslutning om å gjennomføre en ny konkurranse om ambulanseflytjenesten. Regjeringen begrunner valget med at en direktetildeling innebærer betydelig juridisk risiko. LO og Fagforbundet mener tjenesten bør drives i statlig eller ideell regi.

– Vi kan ikke gamble med en så sentral del av vår helseberedskap, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

Organisasjonene viser til problemene ved forrige anbudsrunde i 2018 og 2019, da ambulansefly sto på bakken og staten måtte sette inn tiltak for å sikre beredskapen.

LO og Fagforbundet trekker også fram eierskapet i dagens operatør Avincis. De mener internasjonalt eierskap gir utfordringer med innsyn, og viser til luftambulansetjenestens betydning ved krise eller krig.

De viser samtidig til Arbeiderpartiets partiprogram for 2025–2029, hvor det ifølge Fagforbundet står at partiet vil gjennomføre statlig overtakelse av luftambulansen og se på modeller for samarbeid med ideell sektor.

– Det regjeringa nå gjør er stikk i strid med Arbeiderpartiets eget program, sier Skeibrok.

LO og Fagforbundet ber Stortinget gripe inn for å sikre statlig drift og kontroll over luftambulansetjenesten.

Telenor-kunder fikk torsdag problemer med å ringe nødnumrene etter en omfattende feil i mobilnettet. Både politiet og Helsedirektoratet meldte om store problemer med å få kontakt med nødetatene via mobiltelefon, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Feilen oppstod klokken 15.15 og rammet taletrafikken. Først klokken 17.25 gikk trafikken normalt igjen. SMS, mobildata og bredbånd var ikke berørt, ifølge Telenor.

Nødnettet, som brukes til kommunikasjon internt i nødetatene og med andre beredskapsaktører, fungerte som normalt under hendelsen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet beskriver hendelsen som alvorlig og varsler tilsyn med Telenor.

– Ekstra alvorlig er det når folk ikke når gjennom til nødetatene, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure.

Årsaken til feilen er foreløpig ikke kjent. Nkom opplyser at ingenting tyder på at problemene skyldtes en villet handling.

Forskningsprofessor Haakon Bryhni ved SimulaMet sier til NRK at et mobilnett skal ha reservesystemer som automatisk tar over dersom det oppstår feil.

– Dette bør løses automatisk på sekunder, sier Bryhni.

Nkom skal nå undersøke hendelsesforløpet og hvilke tiltak som må gjennomføres for å hindre tilsvarende feil.

Fagforeningen Victorian Ambulance Union foreslår at pasienter som er aggressive mot ambulansepersonell, kan få ambulansemedlemskapet sitt suspendert eller avsluttet. Forslaget skal bidra til å redusere vold og trusler mot ambulansepersonell i den australske delstaten Victoria.

Fagforeningsleder Danny Hill mener det i dag er få konsekvenser for personer som angriper, truer eller trakasserer ambulansepersonell.

– Jeg mener virkelig at det finnes mennesker der ute som utgjør en så stor risiko for våre medlemmer at de aldri burde få ambulanse igjen, sier Hill til ABC Radio Melbourne.

Forslaget innebærer at aggressive pasienter kan miste medlemskapet i Ambulance Victoria. ABC omtaler foreløpig forslaget som et initiativ fra fagforeningen.

Dansk Præhospital Selskab støtter planene om en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid, men reagerer på at de ferdigutdannede skal få tittelen akutbehandler i stedet for paramedisiner.

Selskapet, som er et faglig selskap for ambulanseutdannede i Danmark, hadde ønsket at bachelorutdanningen skulle innebære en videreutvikling av det eksisterende paramedisinerfaget.

– Dansk Præhospital Selskab har ønsket en opkvalifisering og videreutvikling av paramedisinerfaget, ikke etableringen av et nytt og parallelt fag, skriver selskapet, ifølge BeredskabsInfo.

Selskapet peker også på at betegnelsen akutbehandler allerede brukes om andre funksjoner, blant annet personer med ulike former for utvidet førstehjelps- og akuttkurs. De frykter derfor at den nye beskyttede tittelen kan skape uklarhet om kompetanse og faglig identitet.

Den danske regjeringen vil etablere akutbehandler som en ny autorisert faggruppe knyttet til den planlagte bachelorutdanningen. Dersom lovendringen blir vedtatt, vil Danmark dermed få tre autoriserte faggrupper på det prehospitale området: ambulansebehandlere, paramedisinere og akutbehandlere.

Dansk Præhospital Selskab vil nå ta spørsmålet om autorisasjonsmodellen og tittelen opp med danske myndigheter.

Ambulansepersonell i England rapporterer om lange ventetider før pasienter kan overleveres til akuttmottak. I en undersøkelse fra fagforbundet UNISON svarer 59 prosent at de har opplevd at pasientens tilstand har blitt dårligere mens de ventet.

Undersøkelsen omfatter 654 ansatte i ambulansetjenesten. 74 prosent oppgir at de det siste året har ventet med pasienter i ambulansen utenfor akuttmottaket. Like mange har ventet med pasienter i sykehuskorridorer.

For enkelte har ventetiden vært svært lang. 13 prosent oppgir å ha hatt ansvar for en pasient i seks timer mens de ventet på overlevering, mens sju prosent har opplevd ventetid på 12 timer.

Ifølge UNISON er målet at pasienten skal overleveres til akuttmottaket innen 15 minutter, og ingen overleveringer skal ta mer enn 45 minutter.

83 prosent av de spurte mener forsinkelsene går ut over pasientbehandlingen og pasientsikkerheten. 59 prosent oppgir at de har sett pasienter bli dårligere, mens tre prosent rapporterer at pasienter har dødd fordi de ikke kunne overleveres raskt nok.

Forsinkelsene rammer også ambulansepersonellet. 92 prosent har avsluttet vakter senere enn planlagt, 77 prosent har mistet pauser og 57 prosent oppgir at ventingen har påvirket deres psykiske helse. 34 prosent vurderer å slutte i jobben på grunn av situasjonen.

UNISON mener mangel på sengekapasitet og presset på det britiske helsevesenet har ført til at ambulanser i praksis brukes som midlertidige behandlingsrom.

– Ambulansepersonell kan ikke lenger gjøre jobben de er utdannet til, å redde liv ved å få pasientene til behandlingen de trenger. Mannskapene blir tvunget til å se syke og sårbare pasienter bli dårligere mens de venter i timevis, sier UNISONs Sharan Bandesha.

Sykehusinnkjøp forbereder en nasjonal anskaffelse av elektriske ambulansebårer, bærestoler, vakuummadrasser og vakuumspjelk til bruk i ambulansetjenesten. Anskaffelsen har en estimert verdi på 40 millioner kroner.

Helseforetakene har i dag en nasjonal avtale for kjøp av elektriske bårer med båreheis for innmontering i ambulanser. Denne avtalen utløper 19. oktober 2027.

For bærestoler, vakuummadrasser og vakuumspjelk finnes det derimot ingen nasjonale avtaler i dag. Enkelte helseforetak har lokale avtaler for deler av utstyret.

Sykehusinnkjøp ønsker derfor å undersøke muligheten for å etablere nasjonale avtaler også på disse områdene. Det er foreløpig ikke lyst ut noen konkurranse. Kunngjøringen gjelder en markedsdialog der leverandørene inviteres til å gi innspill om tilgjengelige løsninger før den kommende anskaffelsen utformes.

Sykehusinnkjøp gjennomfører prosessen på vegne av helseforetakene i Norge. Markedsdialogen ble publisert på Doffin 6. oktober.

Den danske regjeringen vil etablere en ny autorisert faggruppe kalt akutbehandler, knyttet til en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid, skriver BeredskabsInfo.

De ferdigutdannede skal ikke få tittelen paramedisiner. Akutbehandler blir i stedet en ny faggruppe ved siden av dagens ambulansebehandlere og paramedisinere.

Utdanningen er planlagt til tre år og to måneder, med omkring halvparten av tiden i praksis. Det legges opp til 200 studieplasser årlig, med første opptak i september 2027.

Akutbehandlerne skal kunne arbeide både i ambulansetjenesten og andre prehospitale funksjoner, men også blant annet i akuttmottak, kommunale akuttjenester og legevakt.

Lovforslaget om den nye autorisasjonsordningen må vedtas av Folketinget før ordningen kan innføres.

Alle ambulansemannskaper i Latvias statlige akuttmedisinske tjeneste, NMPD, er utstyrt med vernevest og hjelm. Utstyret er anskaffet som følge av den geopolitiske situasjonen og behovet for å beskytte helsepersonell under mulige kriser, skriver nyhetsbyrået LETA, gjengitt av Baltic News Network.

NMPD orienterte om tiltaket i et møte med fagforeningene om blant annet sikkerheten til de ansatte og tjenestens beredskap for ekstraordinære hendelser.

Samtidig vurderes det å innføre paramedisiner som yrkesgruppe i Latvia. Ifølge NMPD er dette blant tiltakene som vurderes for å tilpasse den akuttmedisinske tjenesten til dagens sikkerhetsutfordringer, blant annet mulig militær trussel og økende bruk av droner i væpnede konflikter.

Tjenesten har også kjøpt inn 19 nye ambulanser og etablert nye fasiliteter for ambulansemannskaper ved regionale beredskapssentre. Tre nye ambulansestøttesentre er under bygging

Høyres Erlend Svardal Bøe ber helse- og omsorgsministeren redegjøre for alle endringer og kutt i ambulansetilbudet de siste fem årene der økonomiske innsparinger har vært begrunnelsen.

I et skriftlig spørsmål ber stortingsrepresentanten også om at oversikten fordeles på tettbygde og spredtbygde strøk.

Bøe viser i begrunnelsen til at det nå kommer forslag om kutt i ambulansetilbudet i flere helseforetak, blant annet Helse Møre og Romsdal og Nordlandssykehuset.

Han viser også til at Stortinget tidligere i år ba regjeringen se på hele behandlingskjeden i helse- og omsorgstjenesten, fra utrykning til behandling, og skriver at dette arbeidet ennå ikke er levert.

Det skriftlige spørsmålet ble sendt til helse- og omsorgsministeren 5. oktober og er til behandling.

Nordlandssykehuset vurderer fem konkrete kutt i ambulansetjenesten for å redusere kostnadene. Forslagene omfatter døgnambulanser i Saltdal og Steigen, ambulansestasjonene på Tverlandet og Åse og dagambulansen i Meløy, skriver Avisa Nordland.

Styret har gitt ambulansetjenesten i oppdrag å kutte 25 millioner kroner i budsjettet for 2027. I 2025 hadde tjenesten et merforbruk på 55,3 millioner kroner, mens merforbruket per juli i år var 31 millioner kroner.

I Meløy har ambulansepersonell sendt en uttalelse til kommunen der de advarer mot å fjerne dagambulansen på Ørnes. De skriver blant annet at det jevnlig oppstår samtidighetskonflikter, og at fjerning av en ambulanse kan føre til mer beredskapsflytting, økt belastning på andre stasjoner og lengre responstid.

LO Meløy og tillitsvalgte i ambulansetjenesten arrangerer denne uken et møte om de foreslåtte kuttene.