Lovendring for utrykningskjøring får motbør i Danmark

En 27 år gammel ambulansearbeider i Italia er under etterforskning etter mistanke om at flere eldre pasienter kan ha blitt drept under ambulanseoppdrag.

Ifølge italienske påtalemyndigheter undersøker politiet minst fem dødsfall som skjedde under eller kort tid etter transport av pasienter i området rundt Forlì i Nord-Italia. Pasientene var eldre og ble fraktet mellom sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og omsorgsboliger.

Etterforskningen startet etter dødsfallet til en 85 år gammel kvinne som fikk hjertestans under transport i 2025. Familien ba om obduksjon, noe som førte til at påtalemyndigheten åpnet sak.

Ifølge etterforskerne kan pasientene ha fått i seg skadelige stoffer under transporten. Politiet undersøker nå om flere lignende dødsfall kan knyttes til den samme ambulansearbeideren.

Mannen arbeidet for den italienske Røde Kors-organisasjonen og er suspendert fra tjeneste mens etterforskningen pågår. Han er foreløpig ikke pågrepet, og advokaten hans avviser anklagene.

Påtalemyndigheten utelukker ikke at etterforskningen kan bli utvidet dersom flere mistenkelige dødsfall dukker opp, ifølge AOL.

Administrerende direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, tar selvkritikk etter NRKs avsløring om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i Finnmark.

I et innlegg publisert på helseforetakets nettsider skriver Hope at Finnmarkssykehuset har nulltoleranse for seksuell trakassering.

– La meg først slå fast at atferd som innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering er fullstendig uakseptabel, skriver han.

NRK har de siste dagene publisert den første av flere saker om hvordan alvorlige varsler i ambulansetjenesten i Finnmark er blitt håndtert. Flere av varslene gjelder ifølge NRK ledere som skal ha trakassert yngre kvinnelige ansatte.

Hope skriver at han er «spesielt rystet» over saker der det fremstår som skjeve maktforhold mellom erfarne menn og yngre kvinnelige ansatte.

– Der erfarne menn, i noen tilfeller ledere, har trakassert yngre kvinner. Det skal rett og slett ikke skje.

Samtidig erkjenner direktøren at oppfølgingen av varslere ikke alltid har vært god nok.

– Dessverre har vi ikke i alle tilfeller klart å holde varsleren informert om fremdrift og avslutning av saken. Det har helt sikkert bidratt til usikkerhet om hvorvidt varslene faktisk er fulgt opp, skriver Hope.

En tidligere ambulansevikar i Finnmark varslet Finnmarkssykehuset HF etter hendelser hun beskriver som press til sex fra en leder i ambulansetjenesten. I dag jobber hun ikke lenger i yrket. Det kommer fram i en omfattende gjennomgang NRK har publisert.

Kvinnen arbeidet som lærling og senere tilkallingsvikar ved en ambulansestasjon i Finnmark. Lederen hun varslet om var tidligere veilederen hennes og senere hennes overordnede.

Ifølge NRK sendte hun et varsel til Finnmarkssykehuset der hun beskrev hendelser hun opplevde som press til seksuelle handlinger.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at varselet skulle gjøre det verre for meg, sier hun til NRK.

I et møte med arbeidsgiveren ble hun spurt om hun hadde følt seg tvunget til å ha sex. Ifølge møtereferatet svarte hun ja. Hun opplevde senere at det var vanskelig å forstå hvorfor saken likevel ikke ble stoppet eller tatt videre som en mulig straffbar hendelse.

Tre måneder senere fikk hun brev om at saken var behandlet. Finnmarkssykehuset opplyste at det var innført tiltak overfor lederen, men har ikke opplyst hva disse besto av.

Varslingsekspert Birthe Maria Eriksen sier til NRK at saken, slik den er beskrevet, kan indikere misbruk av stilling og burde vært vurdert for politianmeldelse.

Finnmarkssykehuset opplyser til NRK at de av hensyn til taushetsplikt ikke kan kommentere enkeltsaker, men at varsler behandles i tråd med lovverk og interne rutiner.

Les hele saken hos NRK.

Et pilotprosjekt i Storbritannia har testet røntgenundersøkelser hjemme hos pasienter etter utrykninger.

Prosjektet er gjennomført av South East Coast Ambulance Service i samarbeid med Ashford and St Peter’s Hospitals NHS Foundation Trust. I forsøket rykket en avansert paramedic sammen med en radiograf ut til utvalgte nødoppdrag, ofte etter fallskader, med bærbart røntgenutstyr.

I løpet av den fire måneder lange piloten ble 38 pasienter undersøkt hjemme. Av disse kunne 25 bli værende hjemme etter undersøkelsen. Hos 21 ble det ikke funnet brudd, mens fire hadde mindre brudd som kunne behandles uten sykehusinnleggelse.

Bildene ble sendt digitalt til St Peter’s Hospital for vurdering. Ordningen sparte også 34,5 timer ambulansekapasitet, opplyser Emergency Services Times.

Etter pilotperioden utvides tilbudet til fem dager i uken fra februar til mai.

En ny funksjon fra bilprodusenten Skoda skal varsle bilførere om ambulanser, politi og andre utrykningskjøretøy før de selv kan se blålys eller høre sirener. Det skriver Elbil24.

Løsningen heter Approaching Emergency Vehicle Alert og er integrert i bilens infotainmentsystem gjennom appen Traffication. Når et utrykningskjøretøy aktiverer varsellys, sendes posisjonen til en skybasert plattform. Systemet kan deretter varsle førere i nærheten om at et utrykningskjøretøy nærmer seg bakfra.

Varslingen skjer på bilens skjerm og kan blant annet vise avstand og retning til kjøretøyet. Ifølge Skoda er målet å gi bilister noen ekstra sekunder til å reagere og skape plass i trafikken.

Systemet kan også vise animasjoner som veileder føreren til å danne redningskorridor. Teknologien bygger på samarbeid med Safety Cloud-plattformen fra HAAS Alert, ifølge Elbil24.

Det er foreløpig ikke kjent når funksjonen eventuelt blir tilgjengelig i Norge.

IT-kostnadene i Helse Midt-Norge RHF er på vei ned etter flere år med høye investeringer knyttet til innføringen av Helseplattformen.

Ifølge Helsedirektoratets rapport Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten 2024 utgjorde IT-kostnadene 7,8 prosent av de totale driftskostnadene i regionen i 2022. I 2024 var nivået redusert til 6,5 prosent.

Direktør for teknologi og digitalisering i Helse Midt-Norge, Bjørn K. Villa, sier utviklingen viser en normalisering etter perioden med innføring av nytt journalsystem.

Rapporten viser samtidig at kostnader til driftsovervåking, tjenestekontinuitet og digital sikkerhet har økt kraftig i hele helsetjenesten. Siden 2020 har slike kostnader økt med 85 prosent nasjonalt.

Helse Midt-Norge opplyser også at bruken av innleid IT-kompetanse nå er på sitt laveste nivå siden 2018, samtidig som andelen faste IT-årsverk har økt.

Sørlandet sykehus flytter akutt gastro- og traumekirurgi fra Arendal til Kristiansand kommende helg på grunn av kritisk bemanningssituasjon.

Omleggingen gjelder ved Sørlandet sykehus Arendal fra fredag 6. mars klokken 12.00 til mandag 9. mars klokken 08.00. Pasienter med behov for gastrokirurgi eller traumekirurgi vil i denne perioden bli transportert til Sørlandet sykehus Kristiansand.

Ifølge konstituert klinikkdirektør Susanne Hernes dreier det seg erfaringsmessig om rundt 13 pasienter i løpet av en helg.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at endringen også vil påvirke ambulansetjenesten.

– Vi vil måtte sette inn ekstra ambulansekapasitet for å kjøre pasienter fra Østre Agder til Kristiansand, sier hun.

Andre kirurgiske behandlinger ved sykehuset i Arendal skal gå som normalt, opplyses det i en pressemelding fra Sørlandet Sykehus HF. Sykehuset vil etter helgen evaluere situasjonen og vurdere om tiltaket må videreføres.

Stortinget har vedtatt at Forsvaret skal overta som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø.

Overtakelsen er planlagt når kontrakten med dagens sivile operatør utløper, og det tas sikte på at Forsvaret overtar ansvaret i løpet av 2030. Vedtaket følger opp et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om å forberede en slik overgang.

Samtidig har Stortinget vedtatt en tilleggsbevilgning i statsbudsjettet for 2026 på 688 millioner kroner til redningshelikoptertjenesten. Midlene skal blant annet gjøre det mulig å utløse en opsjon på kjøp av nye redningshelikoptre og dekke gjennomføringskostnader.

Stortinget har også gitt Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å pådra staten forpliktelser på inntil 4,177 milliarder kroner for anskaffelse av to nye redningshelikoptre og tiltak knyttet til operatørskiftet.

Et forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe fire nye redningshelikoptre fikk ikke flertall.

Paramedic er blant dem som har en av de mest krevende jobbene i USA, ifølge en ny meningsmåling omtalt av New York Post.

Undersøkelsen, gjennomført blant 2000 yrkesaktive voksne, viser hvilke yrker folk oppfatter som mest fysisk og psykisk krevende. I rangeringen havner paramedic på sjetteplass.

På topp av listen står brannmann, etterfulgt av politi og bygningsarbeidere.

Respondentene peker særlig på tre forhold som gjør jobber krevende: å stå på beina hele dagen (40 prosent), arbeid i alle typer vær (38 prosent) og håndtering av traumatiske eller belastende situasjoner (34 prosent).

Tre av fire mener dessuten at det å stå hele dagen kan få konsekvenser for helsen på lang sikt.

Dette oppfattes som de mest krevende jobbene i USA:

1. Brannmann

2. Politi

3. Bygningsarbeider

4. Gruve- eller oljearbeider

5. Sykepleier

6. Paramedic

7. Landbruks- eller gårdsarbeider

8. Lege

9. Taktekker

10. Helseassistent / omsorgsarbeider

Ifølge undersøkelsen oppgir 57 prosent at den vanskeligste delen av jobben deres noen ganger er hvor mye tid de må stå. Seks av ti sier de har hatt smerter i føttene etter lange arbeidsdager, mens 59 prosent opplever ryggplager.

Undersøkelsen er gjennomført av OnePoll, og publisert i New York Post.

Fire personer mistet livet i drukningsulykker i februar, ifølge nye tall fra Redningsselskapet. Så langt i år har sju personer druknet i Norge.

To av dødsfallene skjedde da to menn i 60-årene gikk gjennom isen under en skøytetur på Aksdalsvannet i Tysvær kommune. De to øvrige ulykkene gjaldt fall fra land. En mann i 50-årene ble funnet omkommet i sjøen i Bergen sentrum etter å ha blitt meldt savnet, og en eldre mann ble funnet død i sjøen på Finnsnes i Senja kommune.

Tall fra Varsom.no viser at det så langt i år er registrert 56 fall gjennom isen i Norge. Dette inkluderer både alvorlige hendelser og tilfeller der personer har reddet seg selv eller blitt reddet av andre.

Redningsselskapet advarer om at overgangen mellom vinter og vår gir skiftende isforhold, og peker på at fall fra land er den vanligste årsaken til drukning i mars.

Ulykkene i februar

Ulykkene i februar skjedde i Rogaland, Vestland og Troms.

Rogaland: To menn i 60-årene omkom etter å ha gått gjennom isen under en skøytetur på Aksdalsvannet i Tysvær kommune.

Vestland: En mann i 50-årene ble funnet omkommet i sjøen i Bergen sentrum etter å ha blitt meldt savnet.

Troms: En eldre mann ble funnet død i sjøen etter å ha blitt meldt savnet på Finnsnes i Senja kommune.

En mann i 45-årene har politianmeldt Region Kalmar län i Sverige for det han mener er ulovlig inntreden i bolig, etter at ambulansepersonell tok seg inn i leiligheten hans og vekket ham. Det skriver Dagens Kalmar.

Ifølge politiet rykket to ambulansearbeidere ut lørdag formiddag etter at kolleger av mannen hadde varslet bekymring for ham. Mannen hevder i anmeldelsen at ambulansepersonellet tok seg inn i leiligheten uten lov og på ukjent måte mens han sov, og at dette var umotivert.

Politiet bekrefter at anmeldelsen gjelder det som i Sverige betegnes som «hemfridsbrott». Det er ikke opplyst hvordan ambulansepersonellet tok seg inn i boligen.

Debatten om samiske veinavn har blusset opp i Porsanger kommune etter at en hytteeier har klaget på navnet Leaibevuonjohka og mener det skaper problemer for blant annet politi og ambulanse. Det skriver NRK.

Klageren hevder at utrykningskjøretøy har kjørt feil, og mener veinavnet bør endres til et norsk navn. Ordfører Jo Inge Hesjevik (H) sier til NRK at kommunen må ta klagene på alvor, og peker på at stedsnavnets hovedoppgave er at folk skal finne fram.

Ambulansetjenesten i området kjenner seg imidlertid ikke igjen i problemstillingen. Konstituert klinikksjef for prehospitale tjenester, Jan Arne Moen, sier at de ikke har fått meldinger om at ambulanser har problemer med å finne adresser. Han viser til at ambulansene bruker digitale kart og GPS, og får opp adressen direkte på skjerm.

Saken inngår i en bredere debatt om språk og stedsnavn i den trespråklige kommunen.

Ambulansetjenesten mangler både beskyttelsesutstyr og tilstrekkelig opplæring for å operere i væpnet konflikt. Det skriver ambulansesykepleier Torbjörn Lindau i et debattinnlegg i det svenske fagbladet Vårdfokus.

Lindau mener svensk totalforsvar legger til grunn at hele samfunnet skal fungere i krise og krig, men at ambulansetjenesten i praksis behandles som en fredstidsfunksjon. Han viser til erfaringer fra krigen i Ukraina, og skriver at moderne konflikt innebærer en flytende frontlinje der også helsepersonell opererer i høyrisikoområder.

Ifølge Lindau mangler ambulansetjenesten i de fleste svenske regioner grunnleggende beskyttelsesutstyr som kroppspanser og ballistiske hjelmer. Han peker også på at opplæringen i stor grad er tilpasset fredstidsulykker, og i liten grad omfatter taktisk sanitet, arbeid under beskytning og samvirke med militære styrker. Han mener det er urimelig å forvente at ambulansetjenesten skal fungere i væpnet konflikt uten riktig utstyr og kompetanse.

Bilder og videoer av beboere ved et sykehjem i Kristiansand er spredt i sosiale medier. Ifølge NRK viser materialet beboere i det kommunen omtaler som «uverdige situasjoner». I ett av tilfellene skal en ansatt ha tatt bilde av en beboer som ble håndtert av ambulanse.

Kommunalsjef Anne Sofie Hellebø i Kristiansand kommune sier til NRK at det er snakk om klare brudd på lover, reglement og yrkesetiske retningslinjer. Videoene skal blant annet vise beboere som fremstår forvirret, og minst én beboer uten bukse og i bleie. Den ansatte har opplyst at telefonen skal ha blitt utsatt for dataangrep, og er nå sykmeldt. Det opprettes også personalsak.

Agder politidistrikt bekrefter at anmeldelse er mottatt og at saken vil bli etterforsket. Pasientombudet i Agder sier til NRK at hendelsen viser manglende forståelse for taushetsplikt og regler om samtykke til fotografering.

RS Sjøredningsskolen har inngått avtale om kjøp av HUET-simulator for trening på evakuering fra havarerte helikoptre under vann. Leveransen er planlagt sommeren 2026.

Simulatoren skal brukes i sikkerhets- og beredskapstrening for blant annet helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer. Ifølge skolen vil den være kompatibel med flere helikoptertyper og gi mer realistiske treningsforhold.

Investeringen omtales som et strategisk løft for skolens utdanningskapasitet og skal styrke sikkerhets- og beredskapstreningen for sjøfolk, offshorearbeidere og helikopterpersonell som arbeider i krevende miljøer.

St. Olavs hospital klatrer 71 plasser på Newsweeks liste over verdens beste sykehus og går fra 133. til 62. plass. Det gjør sykehuset til det høyest rangerte i Norge i 2026-utgaven av rangeringen.

Listen, World’s Best Hospitals 2026, utarbeides av Newsweek i samarbeid med analyseselskapet Statista. Ifølge Newsweek er over 2500 sykehus i 32 land vurdert. Rangeringen bygger på fire datakilder: Anbefalinger fra medisinske eksperter, kvalitetsindikatorer for sykehus, eksisterende data om pasienterfaringer og en egen undersøkelse om bruk av pasientrapporterte resultatmål (PROMs).

I årets metode gis det økt vekt til kvalitetsmålinger og pasientrapporterte resultater. PROMs beskrives som standardiserte spørreskjemaer der pasienter selv vurderer funksjon, helse og livskvalitet etter behandling.

Blant de norske sykehusene følger Oslo universitetssykehus på 70. plass, Haukeland universitetssjukehus på 136. plass, Universitetssykehuset i Nord-Norge på 161. plass og Stavanger universitetssjukehus på 181. plass. Mayo Clinic topper listen internasjonalt.

Se hele listen (ekstern lenke)

Leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, advarer mot å bemanne politiets operasjonssentraler med personell uten politifaglig bakgrunn, og viser til AMK som eksempel på en tjeneste der slik praksis ikke ville blitt akseptert.

I en kronikk i Politiforum skriver Skatvold at beslutninger i nødmeldesentraler ofte handler om liv og død, og at faglig forankring og operativ erfaring derfor må være en forutsetning. Hun mener ingen ville akseptert at AMK-sentraler ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning, og bruker dette som sammenligning i debatten om bemanningskrise og kompetanse i politiet.

Ifølge Skatvold har politiet i dag for få politiutdannede til å bemanne operasjonssentralene, og advarer mot å tilpasse oppgaver til den kompetansen som er tilgjengelig. Hun mener utviklingen skjer samtidig som beredskapsbehovet øker i det hun omtaler som totalforsvarsåret 2026.

Norske Redningshunder markerer i dag sitt 70-årsjubileum. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1956 på Finse under navnet Foreningen Norske Lavinehunder.

Siden oppstarten har arbeidet utviklet seg fra lavineberedskap til også å omfatte ettersøkning og urban søk- og redning (USAR). I dag har organisasjonen flest godkjente ekvipasjer innen ettersøkning.

Jubileet markeres blant annet med en film som løfter fram historien fra lavinehunden Heidi, hjelpekorpsmannen Kaare Skalstad og miljøet som grunnla foreningen, til dagens beredskap med hunder og mannskaper over hele landet. Filmen er en hyllest til hundeførere, instruktører, operative ledere og øvrige frivillige som gjennom 70 år har stilt opp for mennesker i nød.

Nedleggelsen av akutt- og døgnfunksjonene ved Helgelandssykehuset i Mosjøen høsten 2025 ble blant annet begrunnet med behov for robuste fagmiljøer og en forventet økonomisk effekt. Omleggingen innebar at pasienter i større grad må transporteres til Mo i Rana og Sandnessjøen, samtidig som ambulansetjenesten og prehospitale tiltak skulle styrkes.

I et skriftlig svar til Stortinget opplyser helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at den økonomiske effekten av endringene så langt ligger om lag i tråd med beregningene. Det var tidligere anslått en forventet årseffekt på 45,8 mill. kroner. Ifølge rapportering til styret i Helgelandssykehuset utgjorde resultateffekten 3,6 mill. kroner i oktober, 3,8 mill. kroner i november og 3 mill. kroner i desember 2025.

Statsråden viser til at det per nå ikke foreligger indikasjoner på vesentlige avvik fra de økonomiske forutsetningene. Helse Nord opplyser samtidig at økte kostnader i prehospital klinikk er inkludert i den samlede effekten av omleggingen.

Etableringen av intermediærpost i Mosjøen er imidlertid ikke tatt med i de oppgitte beregningene.

Ambulanseforum har den siste tiden omtalt flere sider ved situasjonen etter omleggingen, blant annet økt belastning på ambulansetjenesten, lengre transporter og utfordringer knyttet til fasiliteter og arbeidsforhold ved ambulansestasjonen i Mosjøen. Helse Nord har bedt om en evaluering av pasientforløp og pasientsikkerhet høsten 2026.