Ambulanser påtent i London – etterforskes som hatkriminalitet

Forekomsten av hjerneslag i Norge har gått ned med 36 prosent de siste 20 årene. Samtidig øker forekomsten av hjerneinfarkt blant unge menn. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Totalt ble det registrert 229 857 nye slagtilfeller i perioden 2001 til 2021. Nedgangen gjelder både hjerneinfarkt, hjerneblødning og uspesifisert hjerneslag, og gjelder for befolkningen samlet.

– Jevnt over ser vi mye positivt. Når vi ser på alle aldersgrupper samlet, går forekomsten ned for alle slagtyper, sier postdoktor Elisabeth Kvalvaag ved FHI.

Ifølge studien skyldes nedgangen særlig en tydelig reduksjon blant personer over 55 år. Færre røyker, og bedre forebygging og behandling av risikofaktorer som høyt blodtrykk og kolesterol trekkes frem som mulige forklaringer.

Samtidig viser studien en annen utvikling blant yngre. For kvinner og menn i alderen 35–54 år har forekomsten av hjerneinfarkt vært stabil de siste årene. Blant menn i alderen 15–34 år er det derimot en økning.

– Vi ser en bekymringsfull økning i hjerneinfarkt hos yngre menn, sier Kvalvaag.

Hjerneslag i ung alder er fortsatt sjeldent. Hvert år rammes rundt 30–40 menn i denne aldersgruppen. Økningen tilsvarer om lag 1,6 prosent årlig, noe som utgjør omtrent et halvt til ett nytt tilfelle mer per år.

Studien har ikke undersøkt årsaken til økningen. Forskerne peker likevel på at enkelte risikofaktorer har økt i befolkningen, blant annet overvekt og fedme, lite fysisk aktivitet og bruk av sentralstimulerende rusmidler.

Tidligere studier fra forskergruppen viser også økning i atrieflimmer blant unge menn, som er en kjent risikofaktor for hjerneslag.

Studien er basert på data fra Norsk pasientregister, historiske sykehusdata og Dødsårsaksregisteret, og omfatter alle personer over 15 år bosatt i Norge i perioden 2001 til 2021.

Ringerike ambulansestasjon har fått tre nye ambulanser. De ansatte peker på bedre plass, bedre oversikt og mindre belastning i arbeidshverdagen. Det skriver Ringerikes Blad.

De nye bilene er av typen Mercedes-Benz Sprinter 4x4, og erstatter mindre ambulanser basert på blant annet Volvo XC90 og Volkswagen Amarok.

– Det er helt supert å få nye biler. Her har vi større plass og bedre oversikt, sier sykepleier Espen Nesheim Nordstrøm til avisen.

Ifølge paramedisiner Veronika Berg gir de nye bilene også bedre arbeidsforhold ved pasienten.

– Før hadde vi manuelle bårer. De nye er bedre for pasienten og mindre belastende for oss, sier hun.

Ambulansene er større og registrert som lett lastebil, noe som krever C1-førerkort for personellet.

– Dette blir nok gullstandarden fremover, sier Nordstrøm.

Ifølge stasjonsledelsen har de ansatte ventet på oppgraderingen i lang tid, og bilene er nå satt i drift ved stasjonen, som har tre operative ambulanser og to reservebiler.

Leder i LHL Møre og Romsdal frykter konsekvensene dersom Helse Møre og Romsdal gjennomfører kutt i ambulansetjenesten. Det skriver Tidens Krav.

Bakgrunnen er at helseforetaket har varslet kommunene om et arbeid med å redusere kostnadene i båt- og bilambulansetjenesten. Målet er å spare 20 millioner kroner i 2026.

Ifølge helseforetaket tilsvarer dette om lag to døgnambulanser. Én døgnambulanse utgjør rundt åtte årsverk og har en årlig kostnad på cirka ti millioner kroner.

– Når responstidsmålene allerede ikke nås, er det vanskelig å forstå at løsningen skal være å svekke beredskapen ytterligere, sier fylkesleder Rolf Kåre Sæther i LHL til avisen.

Tall fra Helsedirektoratet viser at 69 prosent av akutte hendelser i tettbygde strøk i Helse Midt-Norge hadde responstid innen 12 minutter i 2024. Målet er 90 prosent.

Sæther peker også på at det nye sykehuset på Hjelset har gitt lengre reisevei til sykehus for mange.

– Når avstanden til sykehus øker, må beredskapen utenfor sykehuset være sterkere – ikke svakere, sier han.

I 2024 rykket ambulanse ut til 4921 hendelser i grisgrendte strøk og 2330 i tettbygde strøk i fylket. Gjennomsnittlig responstid var 13,8 minutter i grisgrendte strøk og 11 minutter i tettbygde områder.

Helseforetaket har opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan innsparingene kan gjennomføres og hvilke konsekvenser det vil få. Rapporten skal sendes til kommunene før eventuelle vedtak.

12 helsearbeidere ble drept da et primærhelsetilbud i Sør-Libanon ble rammet av et israelsk angrep. Det skriver nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge Reuters opplyser Verdens helseorganisasjon at tolv helsearbeidere ble drept i angrepet på et primærhelsetilbud i landsbyen Burj Qalawiya i Bint Jbeil-distriktet.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver at tolv helsearbeidere ble drept i angrepet. Uttalelsen er omtalt av Reuters.

Reuters skriver at de drepte var medisinsk personell ved helsesenteret.

Også avisen The Guardian omtaler hendelsen. Ifølge avisen ble et helsesenter i Sør-Libanon truffet av et israelsk angrep der tolv helsearbeidere mistet livet.

Ifølge Reuters opplyser libanesiske helsemyndigheter at angrepet rammet et primærhelsetilbud i landsbyen Burj Qalawiya nær grensen til Israel.

Spanias utenriksdepartement omtaler også hendelsen. I en uttalelse skriver departementet at den spanske regjeringen fordømmer angrepet på en medisinsk institusjon i Bint Jbeil-området i Sør-Libanon og at tolv medlemmer av medisinsk personell ble drept.

Ifølge Reuters opplyser libanesiske helsemyndigheter også at et annet angrep samme dag rammet et paramedisinsk senter i en annen landsby i Sør-Libanon, der to paramedisinere ble drept.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver ifølge Reuters at angrep på helsepersonell og helseinstitusjoner må opphøre.

En mann i 50-årene er dømt til fengsel etter å ha befølt en ambulansearbeider under transport til sykehus i Drammen. Det skriver Drammens Tidende.

Hendelsen skjedde en kveld i fjor vår da ambulansetjenesten rykket ut til en mann som var så beruset at han ikke klarte å ta vare på seg selv. Mannen ble lagt på båre og fraktet til sykehus for helsesjekk.

Ifølge ambulansearbeideren la mannen hånden på låret hennes under transporten. Hun fjernet hånden, men mannen tok kontakt igjen. Senere kløp han henne i brystet. Hun måtte til slutt holde hendene hans for å hindre at han tok på henne igjen.

Den kvinnelige ambulansearbeideren forklarte i retten at hun ble svært satt ut av hendelsen, og at hun aldri tidligere hadde opplevd noe lignende i jobben.

Retten i Drammen fant ingen grunn til å tvile på forklaringen hennes og dømte mannen for seksuell handling.

Mannen ble dømt til 95 dagers fengsel. Han er også dømt for flere andre forhold, blant annet vold og knivbæring, skriver Drammens Tidende.

Vestre Viken HF har inngått en ny samarbeidsavtale med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om såkalte grønne transporter. Avtalen innebærer at frivillige kan bistå med planlagte pasienttransporter som ikke krever akuttmedisinsk behandling.

Det kan for eksempel være transport fra sykehus til sykehjem eller hjem til pasientens bolig.

Ifølge helseforetaket skal ordningen bidra til å frigjøre ambulanser til akutte oppdrag.

– Ved å bruke frivillige på grønne transporter kan vi konsentrere oss om kjerneoppgavene våre, akuttmedisin og behandling, sier ambulansesjef Lillian Solbakken i Vestre Viken HF.

Avtalen regulerer hvilke typer oppdrag som kan utføres, hvordan transportene skal rekvireres og hvilke krav som stilles til mannskap og utstyr.

Representanter for Røde Kors og Norsk Folkehjelp sier samarbeidet gjør det tydeligere hvordan de frivillige organisasjonene kan bidra i helsetjenesten.

Partene ønsker også å styrke samarbeidet gjennom mer dialog og felles øvelser.

Ifølge Vestre Viken kan samarbeidet få særlig betydning i større eller langvarige hendelser, der frivillige ressurser kan bidra til å avlaste ambulansetjenesten.

Finnmarkssykehuset vil gjennomføre en ekstern faktaundersøkelse etter at NRK de siste dagene har publisert flere saker om håndteringen av varsler i ambulansetjenesten.

Granskingen skal belyse hvordan saker om blant annet uønsket seksuell oppmerksomhet er blitt håndtert i foretaket de siste årene.

– Vi ser svært alvorlig på det som har kommet frem. Vi skal ha nulltoleranse for seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet i foretaket. Hvis ansatte opplever eller ser noe som ikke er greit, skal de vite at det er riktig og viktig å si fra, sier administrerende direktør Ole Hope i en pressemelding.

Undersøkelsen lyses ut gjennom Sykehusinnkjøps rammeavtale for gransking og faktaundersøkelser. Den skal blant annet vurdere om sakene som nå er omtalt i media, er blitt håndtert på en faglig forsvarlig måte.

Samtidig etablerer Finnmarkssykehuset flere tiltak. Foretaket oppretter en ekstern varslingskanal som skal fungere parallelt med den interne ordningen.

Sykehuset etablerer også et eget nettverk for kvinnelige ansatte. Nettverket skal bidra til at erfaringer med uønsket oppmerksomhet og maktubalanse i relasjoner blir kjent og fulgt opp.

Som første tiltak inviteres alle kvinnelige ansatte i prehospitale tjenester til en digital samling kommende uke. Senere skal tilbudet utvides til hele foretaket.

NRK har i en serie saker undersøkt hvordan Finnmarkssykehuset har håndtert varsler fra ansatte i ambulansetjenesten gjennom flere år.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil styrke bruken av Nødnett i totalforsvaret. Under øvelsen Cold Response tester Forsvaret nye måter å bruke systemet på, blant annet i logistikkarbeid knyttet til mottak av allierte styrker.

Nødnett brukes i dag av nødetater, kommuner og en rekke sivile beredskapsaktører. Deler av Forsvaret benytter også systemet når de bistår sivile myndigheter, for eksempel gjennom militærpoliti, Heimevernet eller Forsvarets sanitet.

DSB mener imidlertid at Nødnett kan brukes mer aktivt også når sivile aktører støtter militære operasjoner. Det kan blant annet gjelde koordinering mellom statsforvaltere, nødetater, havner, Statens vegvesen, Mattilsynet og andre aktører som er involvert i mottak av allierte styrker og materiell til Norge.

– For å utvide bruken av Nødnett har vi kontaktet forsvarsavdelinger som ikke tidligere har brukt systemet. Det gjør at Forsvarets logistikkorganisasjon nå tester bruk av Nødnett før og under Cold Response, sier Bjørn Morten Skudsveen, seksjonsleder i avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.

Ifølge Forsvarets logistikkorganisasjon kan systemet bidra til bedre samordning i situasjoner der mange aktører må samarbeide samtidig.

– Nødnett styrker operativ logistikk ved å knytte totalforsvaret og Forsvaret tettere sammen. Dette gjør at nødvendig koordinering blir enklere i sanntid samtidig som det etablerer situasjonsforståelse mellom aktørene, sier generalmajor Anders Jernberg.

Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer peker DSB også på at Norge kan få en viktig rolle som transittland for allierte styrker. Nødnett er allerede koblet til nødnettene i Sverige og Finland, slik at nødetater og beredskapsaktører kan kommunisere direkte på tvers av landegrensene.

Erfaringene fra testingen under Cold Response og andre aktiviteter i det såkalte totalforsvarsåret i 2026 skal også brukes i arbeidet med å utvikle neste generasjon Nødnett.

Sørlandet sykehus avlyser planlagt helgestenging av akutt gastro- og traumekirurgi ved Sørlandet sykehus Arendal kommende helg.

Forrige helg ble pasienter innen gastrokirurgi og traumekirurgi sendt til Kristiansand på grunn av alvorlig personellmangel ved Kirurgisk avdeling.

Ifølge konstituert klinikkdirektør Susanne Hernes er situasjonen nå forbedret etter at bemanningen er styrket, og sykehuset mener det er tilstrekkelig personell til å opprettholde tilbudet gjennom helgen.

Sykehuset understreker samtidig at det fortsatt er usikkert om bemanningen fremover vil være tilstrekkelig til å holde gastrokirurgi og traumekirurgi åpent døgnet rundt.

Administrerende direktør Nina Mevold sier det ikke er ønskelig å måtte omorganisere tilbudet slik som forrige helg, men at tiltaket da var nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten.

Et lovforslag fra Danmarks transportminister Thomas Danielsen får kritikk fra landets regioner. Forslaget skal gjøre det lettere for førere av utrykningskjøretøy å unngå prikker i førerkortet etter hendelser under utrykning. Det skriver Ekstra Bladet.

Bakgrunnen er blant annet en sak der en paramedic ble dømt til bot, prikk i førerkortet og betinget inndragning etter en ulykke da han kjørte over rødt lys under utrykning.

I høringssvaret fra de prehospitale organisasjonene i regionene heter det at endringen ikke løser det viktigste problemet. Ifølge regionene er det sjelden at førere av prehospitale utrykningskjøretøy får prikker i førerkortet etter ulykker.

Det avgjørende er i stedet at ansatte fortsatt risikerer betinget eller ubetinget tap av førerretten dersom det skjer en hendelse under utrykning.

Transportminister Thomas Danielsen avviser kritikken. Han sier lovforslaget følger opp et ønske fra fagforeningene om å fjerne prikker i førerkortet for mindre overtredelser, men at alvorlige overtredelser fortsatt må behandles etter vanlige trafikkregler.

Målet er at de nye reglene skal tre i kraft 1. juli, skriver Ekstra Bladet.

En 27 år gammel ambulansearbeider i Italia er under etterforskning etter mistanke om at flere eldre pasienter kan ha blitt drept under ambulanseoppdrag.

Ifølge italienske påtalemyndigheter undersøker politiet minst fem dødsfall som skjedde under eller kort tid etter transport av pasienter i området rundt Forlì i Nord-Italia. Pasientene var eldre og ble fraktet mellom sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og omsorgsboliger.

Etterforskningen startet etter dødsfallet til en 85 år gammel kvinne som fikk hjertestans under transport i 2025. Familien ba om obduksjon, noe som førte til at påtalemyndigheten åpnet sak.

Ifølge etterforskerne kan pasientene ha fått i seg skadelige stoffer under transporten. Politiet undersøker nå om flere lignende dødsfall kan knyttes til den samme ambulansearbeideren.

Mannen arbeidet for den italienske Røde Kors-organisasjonen og er suspendert fra tjeneste mens etterforskningen pågår. Han er foreløpig ikke pågrepet, og advokaten hans avviser anklagene.

Påtalemyndigheten utelukker ikke at etterforskningen kan bli utvidet dersom flere mistenkelige dødsfall dukker opp, ifølge AOL.

Administrerende direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, tar selvkritikk etter NRKs avsløring om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i Finnmark.

I et innlegg publisert på helseforetakets nettsider skriver Hope at Finnmarkssykehuset har nulltoleranse for seksuell trakassering.

– La meg først slå fast at atferd som innebærer uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering er fullstendig uakseptabel, skriver han.

NRK har de siste dagene publisert den første av flere saker om hvordan alvorlige varsler i ambulansetjenesten i Finnmark er blitt håndtert. Flere av varslene gjelder ifølge NRK ledere som skal ha trakassert yngre kvinnelige ansatte.

Hope skriver at han er «spesielt rystet» over saker der det fremstår som skjeve maktforhold mellom erfarne menn og yngre kvinnelige ansatte.

– Der erfarne menn, i noen tilfeller ledere, har trakassert yngre kvinner. Det skal rett og slett ikke skje.

Samtidig erkjenner direktøren at oppfølgingen av varslere ikke alltid har vært god nok.

– Dessverre har vi ikke i alle tilfeller klart å holde varsleren informert om fremdrift og avslutning av saken. Det har helt sikkert bidratt til usikkerhet om hvorvidt varslene faktisk er fulgt opp, skriver Hope.

En tidligere ambulansevikar i Finnmark varslet Finnmarkssykehuset HF etter hendelser hun beskriver som press til sex fra en leder i ambulansetjenesten. I dag jobber hun ikke lenger i yrket. Det kommer fram i en omfattende gjennomgang NRK har publisert.

Kvinnen arbeidet som lærling og senere tilkallingsvikar ved en ambulansestasjon i Finnmark. Lederen hun varslet om var tidligere veilederen hennes og senere hennes overordnede.

Ifølge NRK sendte hun et varsel til Finnmarkssykehuset der hun beskrev hendelser hun opplevde som press til seksuelle handlinger.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at varselet skulle gjøre det verre for meg, sier hun til NRK.

I et møte med arbeidsgiveren ble hun spurt om hun hadde følt seg tvunget til å ha sex. Ifølge møtereferatet svarte hun ja. Hun opplevde senere at det var vanskelig å forstå hvorfor saken likevel ikke ble stoppet eller tatt videre som en mulig straffbar hendelse.

Tre måneder senere fikk hun brev om at saken var behandlet. Finnmarkssykehuset opplyste at det var innført tiltak overfor lederen, men har ikke opplyst hva disse besto av.

Varslingsekspert Birthe Maria Eriksen sier til NRK at saken, slik den er beskrevet, kan indikere misbruk av stilling og burde vært vurdert for politianmeldelse.

Finnmarkssykehuset opplyser til NRK at de av hensyn til taushetsplikt ikke kan kommentere enkeltsaker, men at varsler behandles i tråd med lovverk og interne rutiner.

Les hele saken hos NRK.

Et pilotprosjekt i Storbritannia har testet røntgenundersøkelser hjemme hos pasienter etter utrykninger.

Prosjektet er gjennomført av South East Coast Ambulance Service i samarbeid med Ashford and St Peter’s Hospitals NHS Foundation Trust. I forsøket rykket en avansert paramedic sammen med en radiograf ut til utvalgte nødoppdrag, ofte etter fallskader, med bærbart røntgenutstyr.

I løpet av den fire måneder lange piloten ble 38 pasienter undersøkt hjemme. Av disse kunne 25 bli værende hjemme etter undersøkelsen. Hos 21 ble det ikke funnet brudd, mens fire hadde mindre brudd som kunne behandles uten sykehusinnleggelse.

Bildene ble sendt digitalt til St Peter’s Hospital for vurdering. Ordningen sparte også 34,5 timer ambulansekapasitet, opplyser Emergency Services Times.

Etter pilotperioden utvides tilbudet til fem dager i uken fra februar til mai.

En ny funksjon fra bilprodusenten Skoda skal varsle bilførere om ambulanser, politi og andre utrykningskjøretøy før de selv kan se blålys eller høre sirener. Det skriver Elbil24.

Løsningen heter Approaching Emergency Vehicle Alert og er integrert i bilens infotainmentsystem gjennom appen Traffication. Når et utrykningskjøretøy aktiverer varsellys, sendes posisjonen til en skybasert plattform. Systemet kan deretter varsle førere i nærheten om at et utrykningskjøretøy nærmer seg bakfra.

Varslingen skjer på bilens skjerm og kan blant annet vise avstand og retning til kjøretøyet. Ifølge Skoda er målet å gi bilister noen ekstra sekunder til å reagere og skape plass i trafikken.

Systemet kan også vise animasjoner som veileder føreren til å danne redningskorridor. Teknologien bygger på samarbeid med Safety Cloud-plattformen fra HAAS Alert, ifølge Elbil24.

Det er foreløpig ikke kjent når funksjonen eventuelt blir tilgjengelig i Norge.

IT-kostnadene i Helse Midt-Norge RHF er på vei ned etter flere år med høye investeringer knyttet til innføringen av Helseplattformen.

Ifølge Helsedirektoratets rapport Ressursbruk på IKT i helse- og omsorgstjenesten 2024 utgjorde IT-kostnadene 7,8 prosent av de totale driftskostnadene i regionen i 2022. I 2024 var nivået redusert til 6,5 prosent.

Direktør for teknologi og digitalisering i Helse Midt-Norge, Bjørn K. Villa, sier utviklingen viser en normalisering etter perioden med innføring av nytt journalsystem.

Rapporten viser samtidig at kostnader til driftsovervåking, tjenestekontinuitet og digital sikkerhet har økt kraftig i hele helsetjenesten. Siden 2020 har slike kostnader økt med 85 prosent nasjonalt.

Helse Midt-Norge opplyser også at bruken av innleid IT-kompetanse nå er på sitt laveste nivå siden 2018, samtidig som andelen faste IT-årsverk har økt.

Sørlandet sykehus flytter akutt gastro- og traumekirurgi fra Arendal til Kristiansand kommende helg på grunn av kritisk bemanningssituasjon.

Omleggingen gjelder ved Sørlandet sykehus Arendal fra fredag 6. mars klokken 12.00 til mandag 9. mars klokken 08.00. Pasienter med behov for gastrokirurgi eller traumekirurgi vil i denne perioden bli transportert til Sørlandet sykehus Kristiansand.

Ifølge konstituert klinikkdirektør Susanne Hernes dreier det seg erfaringsmessig om rundt 13 pasienter i løpet av en helg.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at endringen også vil påvirke ambulansetjenesten.

– Vi vil måtte sette inn ekstra ambulansekapasitet for å kjøre pasienter fra Østre Agder til Kristiansand, sier hun.

Andre kirurgiske behandlinger ved sykehuset i Arendal skal gå som normalt, opplyses det i en pressemelding fra Sørlandet Sykehus HF. Sykehuset vil etter helgen evaluere situasjonen og vurdere om tiltaket må videreføres.

Stortinget har vedtatt at Forsvaret skal overta som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø.

Overtakelsen er planlagt når kontrakten med dagens sivile operatør utløper, og det tas sikte på at Forsvaret overtar ansvaret i løpet av 2030. Vedtaket følger opp et tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget om å forberede en slik overgang.

Samtidig har Stortinget vedtatt en tilleggsbevilgning i statsbudsjettet for 2026 på 688 millioner kroner til redningshelikoptertjenesten. Midlene skal blant annet gjøre det mulig å utløse en opsjon på kjøp av nye redningshelikoptre og dekke gjennomføringskostnader.

Stortinget har også gitt Justis- og beredskapsdepartementet fullmakt til å pådra staten forpliktelser på inntil 4,177 milliarder kroner for anskaffelse av to nye redningshelikoptre og tiltak knyttet til operatørskiftet.

Et forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe fire nye redningshelikoptre fikk ikke flertall.

Paramedic er blant dem som har en av de mest krevende jobbene i USA, ifølge en ny meningsmåling omtalt av New York Post.

Undersøkelsen, gjennomført blant 2000 yrkesaktive voksne, viser hvilke yrker folk oppfatter som mest fysisk og psykisk krevende. I rangeringen havner paramedic på sjetteplass.

På topp av listen står brannmann, etterfulgt av politi og bygningsarbeidere.

Respondentene peker særlig på tre forhold som gjør jobber krevende: å stå på beina hele dagen (40 prosent), arbeid i alle typer vær (38 prosent) og håndtering av traumatiske eller belastende situasjoner (34 prosent).

Tre av fire mener dessuten at det å stå hele dagen kan få konsekvenser for helsen på lang sikt.

Dette oppfattes som de mest krevende jobbene i USA:

1. Brannmann

2. Politi

3. Bygningsarbeider

4. Gruve- eller oljearbeider

5. Sykepleier

6. Paramedic

7. Landbruks- eller gårdsarbeider

8. Lege

9. Taktekker

10. Helseassistent / omsorgsarbeider

Ifølge undersøkelsen oppgir 57 prosent at den vanskeligste delen av jobben deres noen ganger er hvor mye tid de må stå. Seks av ti sier de har hatt smerter i føttene etter lange arbeidsdager, mens 59 prosent opplever ryggplager.

Undersøkelsen er gjennomført av OnePoll, og publisert i New York Post.