Redningsskøyte tatt ut av drift i Bergen

ESSEX/STORBRITANIA: Dashbordkameraet i en ambulanse har bidratt til å straffeforfølge to sjåfører som ble tatt for farlig råkjøring med hastigheter opptil 201 kilometer i timen.

BBC skriver om hendelsen som skjedde 25. august på A133 i Clacton-on-Sea, Essex, da ambulanseteamet varslet nødsentralen etter å ha sett to biler, en Audi og en Ford Focus, kjøre i feil kjørefelt med ekstremt høy hastighet.

Ifølge Essex-politiet viste analyser av opptakene at den ene bilen holdt en hastighet på mellom 193 kilometer i timen og 201 km/t kilometer i timen, mens den andre oppnådde en gjennomsnittshastighet på 162 kilometer i timen på en vei med fartsgrense på 96 kilometer i timen.

De to mennene som erkjente straffskyld for farlig kjøring, ble diskvalifisert fra å kjøre bil og dømt til 200 timer samfunnsstraff som må fullføres innen 12 måneder. For å få førerkortet tilbake må begge avlegge en utvidet førerprøve. De ble også pålagt å betale saksomkostninger.

Se video fra kameraet i ambulansen hos BBC

Spesialenheten for politisaker iverksatte har ikke satt i gang etterforsking etter politiets håndtering av en person som døde under et helseoppdrag.

Politiet fikk melding om svært beruset person på offentlig sted. Framme på stedet besluttet politiet å fremstille vedkommende for lege, men tilstanden til vedkommende ble raskt forverret i transporten til legevakten og ambulanse ble tilkalt. Vedkommende ble forsøkt fraktet til sykehus, men døde i ambulansen på vei dit.

Spesialenheten opplyser at det var ikke sannsynlig at politiet opptrådte straffbart. De skriver i sin vurdering at tjenestepersonene som gjennomførte oppdraget forsøkte livreddende tiltak og tilkalte ambulanse og helsepersonell øyeblikkelig da personen mistet bevisstheten. De påpeker at det er ikke holdepunkter for at de håndterte situasjonen på en slik måte at det influerte på dødsfallet, og at oppdraget ble løst i tråd med de omsorgsforpliktelser politiet har etter politiloven. Saken er derfor henlagt uten etterforsking.

Tusen dager med krig i Ukraina har drevet millioner av mennesker til bristepunktet. Mens krigens tredje vinter setter inn er sivile hjem og infrastruktur, hjelpearbeidere og ambulanser under angrep.

– Frykt, utmattelse og vilkårlig vold ødelegger liv i Ukraina, advarer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en pressemelding fra Flyktningehjelpen. Egeland har vært på besøk i Ukraina denne uken.

– Sivilbefolkningen terroriseres av endeløse, daglige salver av russiske droner og missiler. Menneskene jeg har møtt denne uken i Kherson og Odessa, er under konstant angrep. Stadig oftere må de flykte inn i bomberom, noen ganger flere ganger daglig. Mange fryser denne vinteren, og alle snakker om utmattelse og frykt, sier Egeland.

Nødhjelpsarbeidet blir i økende grad utfordret av regelmessige angrep og mangel på sikkerhet. Dette betyr at mange av de mest sårbare menneskene risikerer å bli avskåret fra en livsviktig livbøye.

– I Kherson så jeg droner fly over byen konstant, noe som etterlater både innbyggere og hjelpearbeidere i en tilstand av konstant frykt og spenning. Siden starten av året har over 50 hjelpearbeidere blitt drept eller skadet i Ukraina, de fleste i eller rundt Kherson. Det er totalt uakseptabelt at nødhjelp hindres i å nå frem til dem som trenger det, sier Egeland.

Siden midten av juli har Kherson og nabolandsbyene blitt utsatt for mer enn 9.500 angrep med små droner. Minst 37 mennesker er blitt drept og hundrevis såret. Angrepene har også ofte direkte rammet nødhjelpsarbeidet og hjelpearbeidere. Nylig ble et distribusjonssenter truffet, noe som resulterte i skader og dødsfall blant hjelpearbeiderne og de sivile som befant seg der.

– De økende angrepene har forferdelige konsekvenser for lokalsamfunnene jeg har møtt denne uken. De siste månedene har antallet sivile som er blitt skadet eller drept, nådd det høyeste nivået siden oktober 2022. Millioner av familier har blitt drevet på flukt fra hjemmene sine og fratatt levebrødet sitt. Kampen for sikkerhet og et normalt liv overskygger alt annet. Mange har, midt i denne kalde vinteren, mistet forsyningene de hadde av vann, mat og brensel til oppvarming, sier Egeland.

Ødeleggelser fra luftangrepene har ført til at mange familier nå i økende grad ikke har anledning til å beholde lys og varme på i hjemmene sine. Målrettede angrep på energiinfrastruktur, som er en forbrytelse i henhold til folkeretten, skaper umulige forhold for eldre, funksjonshemmede og barnefamilier. Som følge av de målrettede angrepene har Ukraina mistet 60 prosent av sin kraftproduksjonskapasitet. Nylig førte massive russiske angrep over hele landet til at over én million ukrainere ble uten strøm. Skadene på energiinfrastrukturen har også ført til at folk blir avskåret fra livsviktige vannforsyninger og tilgang til oppvarming – i en tid med temperaturer under frysepunktet.

Angrepene fortsetter å begrense tilgangen til nødhjelp, og lokalsamfunn og mennesker som har blitt drevet på flukt, har i økende grad ingen steder å vende seg. I Kherson har hele 70 prosent av de mest sårbare ingen sparepenger igjen.

– Akkurat nå står folk i Kherson, så vel som i andre deler av Ukraina, overfor umulige valg. De kan prøve lykken på steder der det deles ut nødhjelp – som i økende grad er blitt mål for droneangrep, eller de kan klare seg så godt de kan på egen hånd. Nesten halvparten av ukrainerne vi møter i vårt arbeid, har fortalt oss at de for å overleve kutter ned på utgifter til helsetjenester og oppvarming, samtidig som de i økende grad opparbeider seg gjeld hos familie og naboer. Vi må kunne gi dem den hjelpen de trenger, sier Egeland.

– Denne uken har jeg vært vitne til konsekvensene av at en moderne krigsmaskin rettes mot sivile områder og infrastruktur. Det er avgjørende at befolkningen beskyttes, og at vi er i stand til å nå frem til dem som trenger hjelp. Alle parter i konflikten må snarest trappe ned krigføringen og sørge for at hjelpearbeid kan foregå i trygge og sikre rammer.

De ansatte ved Storfjord ambulansestasjon feirer innflytting i nye og moderne lokaler. Stasjonskoordinator Guttorm Rognli beskriver for Framtid i Nord fasilitetene som en enorm oppgradering, med bedre lagerplass, hygieniske soner og treningsmuligheter.

Prosjektet er et samarbeid mellom UNN og Målseveiendom, med støtte fra kommunen, og gjør det nå mulig å ta inn lærlinger. Seksjonsleder Veronica Heika Karlsen mener stasjonen sikrer arbeidsplasser og øker kommunens attraktivitet.

Avdelingsleder Per Øyvind Sørgård roser forbedringene som styrker arbeidsforholdene for ambulansepersonellet i regionen. Ifølge seksjonsleder Veronica Heika Karlsen har stasjonen nå kapasitet til å ta inn lærlinger, takket være et ekstra soverom i lokalene.

– Dette er et viktig steg for å sikre arbeidsplasser og gjøre Storfjord til en mer attraktiv kommune for arbeidstakere, sier hun til avisen.

Helse Møre og Romsdal skal redusere kostnadene med 200 millioner kroner neste år, noe som tilsvarer rundt 200 stillinger. Dette er en del av helseforetakets innsparingstiltak for å nå tilbake til nivået før pandemien.

Et av de mulige sparetiltakene som er blitt kjent er en alternativ bemanningsplan for leger på ambulansefly, der lege har aktiv tid til stede på dagtid på sykehuset.

Administrerende direktør Olav Lødemel legger ansvaret for innsparingene til de ulike klinikkene, med få detaljer om hvordan kuttene konkret skal gjennomføres. Lødemel påpeker at tiltakene er nødvendige, men understreker at ytterligere planer må utvikles for å møte utfordringene.

Avisen skriver at de største kuttene rammer Ålesund sjukehus, som får en nedgang på 21,5 prosent, og klinikk for psykisk helse og rus, med 21,3 prosent. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal vil også oppleve kutt på 20,4 prosent, med ytterligere reduksjoner planlagt i 2026. Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling, som tidligere var skjermet for kutt, får nå også betydelige reduksjoner. Ved Volda sjukehus vurderes det å fjerne tilbudet for respiratorpasienter, mens Ålesund sjukehus planlegger justeringer i vaktplaner og bedre koordinering av operasjonskapasitet.

Kommuneoverlege Håkon Furu advarer mot konsekvensene av en mulig omorganisering av ambulansetjenesten på Nordmøre i forbindelse med åpningen av det nye sykehuset Nordmøre og Romsdal i 2025.

Lokalavisen Driva skrivar at under Sunndals kommunestyremøte uttrykte Furu bekymring over helseforetakenes mangelfulle transportanalyse og dårlig involvering av kommunene i prosessen. Furu påpekte at dagens analyse ikke tar hensyn til utfordringer som stengte veier, ekstremvær og Sunndals geografiske størrelse. Han understreket behovet for å sikre at de to ambulansebilene i Sunndal opprettholdes, da samtidighetskonflikter allerede er en utfordring.

Avisen skriver videre at ommunestyret vedtok enstemmig å sende innspill til helseforetakene Helse Møre og Romsdal og St. Olavs hospital, med krav om bedre informasjon og vurdering av lokale behov. Ordfører Ståle Refstie støttet initiativet, og Furu oppfordret til videre politisk engasjement for å sikre en robust ambulansetjeneste.

Den kombinerte passasjer- og ambulansebåten «Liv» er midlertidig tatt ut av drift grunnet tekniske problemer. Situasjonen skaper utfordringer for dagpendlere, da reservebåten kun har plass til fire passasjerer per tur, skriver Vestlandsnytt.

Båten har hatt en utvidet rute gjennom høsten som følge av stengt ferjekai på Larsnes. Ferjekaien forventes å åpne igjen 20. desember, ifølge fylkeskommunen.

Forslaget om å legge ned ambulansestasjonen på Vannøya møter sterk motstand. Parabaran Rajalingam advarer i et leserinnlegg på iTromsø om at en nedleggelse vil sette liv i fare og dramatisk svekke beredskapen i Karlsøy kommune.

Ifølge Rajalingam vil en nedleggelse føre til at mindre enn halvparten av kommunens innbyggere vil få ambulansehjelp innen 25 minutter – et kritisk mål som allerede er vanskelig å oppnå i distriktene.

– Karlsøy risikerer å bli den kommunen i fylket med dårligst responstid, skriver han i leserinnlegget som er publisert hos iTromsø.

Karlsøy kommune har en krevende geografi og stor avstand mellom befolkningssentrene. Rajalingam peker på at Vannøya, med fylkets største øybefolkning uten fastlandsforbindelse, allerede er sårbar. Han mener værforholdene i Nord-Norge, som stormer og sjøis, ytterligere forsterker behovet for en lokal ambulansestasjon.

– Når været hindrer rask transport, kan forsinkelser bety forskjellen mellom liv og død, skriver han.

Rajalingam argumenterer også for at en nedleggelse ikke bare svekker helsetilbudet, men kan føre til avfolking og en svekket samfunnsstruktur. Han frykter at fravær av grunnleggende tjenester vil gjøre det vanskelig å tiltrekke nye arbeidstakere og familier til øya.

I innlegget oppfordrer Rajalingam Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til å ta samfunnsansvaret sitt på alvor og opprettholde ambulansestasjonen på Vannøya. Han påpeker at erfaringer fra andre distrikter har vist at sentralisering av akuttberedskap kan føre til flere unødvendige dødsfall.

Karlsøy kommunestyre har tidligere uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av en mulig nedleggelse og krevd en grundig konsekvensutredning fra UNN før beslutningen fattes.

– Ambulansestasjonen på Vannøya er en investering i tryggheten, helsen og livene til befolkningen, skriver Rajalingam og avslutter med en klar oppfordring:

– Bevar ambulansestasjonen – før det er for sent.

Det norske programvareselskapet Omda har gjennomført oppkjøpet av det svenske selskapet Predicare, kjent for sin triageløsning RETTS, som brukes til prioritering av akuttpasienter, skriver Medwatch.

Oppkjøpet, som ble annonsert i oktober, styrker Omdas posisjon innen programvare for akuttmedisin i Norden. Predicare leverer RETTS til 80 prosent av svenske sykehus og 65 prosent av norske sykehus, noe som gir Omda en betydelig utvidelse av sin akuttportefølje.

– Begge selskapene deler en dyp kunnskap om akuttmedisin, og Predicares spesialiserte triageløsninger vil gi verdifulle tillegg til våre eksisterende produkter, sier Sverre Flatby, administrerende direktør i Omda, i en børsmelding.

Oppkjøpet har en verdi på 24,2 millioner kroner. Predicare, med base i Göteborg og ti ansatte, omsatte for 13,9 millioner kroner i 2023. Omda har nå 250 ansatte og kunder i 27 land, med en sterk forankring i innovasjon fra Helse Sør-Øst.

En ambulansehelikopter landet på myrterreng i Vemdalsskalet i Sverige for å hente en skadet pasient. Under landingen sank ett av hjulene ned i bakken, og helikopteret satt fast i myra. Pasienten ble deretter fraktet videre med en bilambulanse.

– Ingen personer kom til skade, men helikopteret måtte bli værende på stedet i flere timer, sier Roger Solheim, pressekontakt for operatøren Avincis til Östersunds-Posten.

Redningstjenesten og flere bergingsbiler ble tilkalt for å løse situasjonen, men det viste seg å være utfordrende å få helikopteret løs. Ifølge Östersunds-Posten ble det gjort flere mislykkede forsøk med to kranbiler før en tredje bil ble sendt til stedet.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende, og det gjør jeg nok ikke igjen, sier innsatsleder Pärra Jönsson til avisen.

Sent samme kveld lyktes bergingsarbeidet, og helikopteret ble transportert til en vedlikeholdsstasjon.

Siden Russlands fullskala invasjon i 2022 har WHO registrert 2176 angrep på helsevesenet i Ukraina. Til tross for tydelig merking av sanitetskjøretøy og medisinske fasiliteter, fortsetter angrepene. Kirurg Anna Tribis, som jevnlig reiser til Ukraina, beskriver situasjonen som stadig mer alvorlig, med mangel på kritisk medisinsk utstyr og direkte målretting av helsearbeidere.

Stiftelsen HMM Helsehjelp Ukraina, som har levert medisinsk utstyr til en verdi av over 150 millioner kroner, melder at også deres mobile operasjonsenheter har blitt rammet av angrep. For å beskytte helsearbeidere utvikler stiftelsen nå robuste evakueringskjøretøy og underjordiske stabiliseringspunkter, samt utstyr som dronejammere for å forstyrre fiendtlige angrep.

WHO og Røde Kors advarer om en global trend der angrep på helsepersonell i konfliktområder øker. WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebryesus sier at slike angrep er i ferd med å bli en norm, og understreker at de bryter med internasjonal lov. Globalt har 28 ansatte i Røde Kors blitt drept så langt i 2024, en kraftig økning fra ni året før. Organisasjonen krever bedre vern om helsepersonell i konfliktområder.

Tribis uttrykker bekymring for hvordan angrepene påvirker både helsearbeidere og pasienter.

– Hvis leger, sykepleiere og paramedics blir drept, hvem skal redde liv, spør hun. Til tross for utfordringene, sier hun at ukrainske helsearbeidere og frivillige ikke gir opp kampen for å redde liv, sier Anna Tribis til NRK.

En trafikkulykke i sentrum av Stokmarknes lørdag ettermiddag involverte en ambulanse og en personbil. Politiet melder at alle de involverte var bevisste og klarte å komme seg ut av kjøretøyene uten hjelp.

Ifølge politiet tyder foreløpige undersøkelser på at ett av kjøretøyene kan ha kommet over i motsatt kjørefelt. Begge kjøretøyene har fått skader, med omfattende skader i fronten på ambulansen. Politiet har startet etterforskning og opprettet sak.

Det er uklart om ambulansen var på utrykning da ulykken skjedde. Bilene er fjernet fra veien, og trafikken flyter nå som normalt, skriver Lofotposten.

Selvmord og psykiske kriser setter store krav til frontlinjeyrker som ambulansearbeidere, politi, brannvesen og psykiske helsetjenester. Fra tragiske utrykninger til oppfølging av pårørende, møter de ansatte situasjoner som utfordrer både faglig kompetanse og emosjonell styrke.

Ambulansearbeider Maren Verpe fra Farsund forteller til Lister24 at hennes jobb ofte innebærer å håndtere mennesker i alvorlige psykiske kriser. Hun sier videre at noen ganger kommer hjelpen for sent, og da blir pårørende en del av ansvarsområdet.

– Å ivareta pårørende i krise er kanskje den vanskeligste delen av jobben, sier Verpe til avisen. Hun etterlyser et bedre krisetilbud på kvelder og i helger.

Behovet for tidlig innsats og tilgjengelig hjelp for de som sliter, trekkes frem av psykiske helsetjenester i Lister-regionen. Nødetatene rapporterer en økning i antall henvendelser om psykiske kriser, særlig blant menn. Flere peker på at stigma rundt psykisk helse og selvmord fortsatt hindrer mange i å søke hjelp.

Vi må normalisere samtaler om vanskelige temaer og vise at det finnes hjelp," sier enhetsleder Linn Berstad ved distriktspsykiatrisk senter.

Åpenhet, bedre samarbeid mellom instanser og tilgjengelige lavterskeltilbud trekkes frem som viktige tiltak for å forebygge selvmord.

– Det er vårt felles ansvar å bry oss og ta kontakt når vi ser at noen sliter,sier gravferdskonsulent Erik Landeg til avisen.

Selvmordstallene har holdt seg stabile i Norge, med over 650 dødsfall årlig de siste fem årene. Flere instanser mener at å bryte tabuene rundt temaet kan redde liv.

En fersk rapport fra Sintef som er bestilt av Fagforbundet viser at ambulansearbeidere er den yrkesgruppen som opplever mest vold og trusler på jobb. Hele 70 prosent har blitt truet det siste året, og mer enn hver tredje har opplevd fysisk vold. Hendelser som dette har blitt en del av hverdagen, forteller Jon Gaute Klubben, verneombud ved Sentrum ambulansestasjon i Oslo.

I slutten av november opplevde Klubben og hans makker en situasjon der de alene måtte håndtere en psykisk ustabil pasient omringet av en gruppe rusede mennesker. Først senere ankom politiet.

– Det er dessverre en del av hverdagen, sier Klubben til Fagbladet som omtaler saken. Han sier at slike situasjoner medfører et konstant underliggende stress for ambulansearbeidere, som alltid må være forberedt på det uventede.

Rus og psykiatri er gjengangere i episodene som gjør hverdagen farligere. Fagbladet skriver at det rapporteres om pasienter som slår, spytter og utagerer, samt rusa personer som forsøker å stjele ambulansen. Morten Marthinsen, hovedtillitsvalgt for prehospitale tjenester ved Oslo Universitetssykehus, sier at dette kan skje selv på oppdrag som fremstår harmløse.

Oslo Universitetssykehus har hittil i år registrert 101 voldsepisoder, men mørketallene er store. Det er primært fysisk vold som rapporteres, mens trusler ofte forblir uregistrert. Klubben anslår at stasjonen opplever minst én voldsepisode i uken. Både Klubben og Marthinsen etterlyser mer kunnskap og bedre forebyggende tiltak for å håndtere utagerende situasjoner. Tidligere hadde ambulansearbeidere tilgang til SIPA-kurs (Sikkerhet i prehospitalt arbeid), som blant annet lærte teknikker for å trekke seg unna farlige situasjoner.

En ny Sintef-rapport viser at unge arbeidstakere i helsevesenet, inkludert ambulansepersonell, har et betydelig høyere sykefravær enn eldre kolleger. Hele 86 prosent av ansatte under 30 år har hatt sykefravær de siste seks månedene, og for mange skyldes fraværet arbeidsforholdene.

Blant ambulansepersonell og helsefagarbeidere er muskel- og skjelettlidelser den største årsaken til sykefravær, en utfordring som skyldes både fysisk belastende arbeid og høyt arbeidstempo.

Sintef-forsker Solveig Osborg Ose peker på at de yngste sliter mest med stress og emosjonelle krav, noe som gjør dem mer utsatt for utbrenthet.

– De yngste arbeidstakerne møter et høyt stressnivå i arbeidslivet, samtidig som de kan være mindre forberedt på arbeidstempoet og kravene, sier Ose til Fagbladet.

Markus Isaksen, som har erfaring som ambulansearbeider, bekrefter funnene.

– Fysiske og psykiske belastninger har ført til at jeg har måttet ta egenmeldingsdager og til og med sykmelding. Mange unge går på en smell fordi de ikke vet hva de kan kreve, for eksempel å si fra om urealistiske arbeidslister, sier han.

Rapporten viser også at arbeidsmiljøet for mange unge preges av høyt arbeidstempo og lite kontroll, noe som kan forverres av mangelen på arbeidskraft i sektoren. Sintef anbefaler økt fokus på forebygging, blant annet gjennom bedre HMS-tiltak og bevisstgjøring om rettigheter og krav.

Legevaktsentralen ved Sogn lokalmedisinske senter har nylig fått en etterlengtet oppgradering med det nye AkuttMedisinsk InformasjonSystem (AMIS 3.0) og en splitter ny legevaktsbil. Oppgraderingene beskrives på nettsiden til Lærdal kommune som viktige tiltak for å styrke legevakttjenesten i området.

– Med AMIS 3.0 blir arbeidet langt enklere og mer effektivt, forteller Åge Bøyum, seniorrådgiver for helse og omsorg i Lærdal kommune. Systemet inkluderer nye funksjoner som kartlesing, som gjør det mulig å lokalisere innringers adresse på et kart, forutsatt at telefonnummeret er registrert.

– Dette styrker også samarbeidet med AMK-sentralen, legger Bøyum til, på nettsiden.

Den nye legevaktsbilen, en elektrisk Volvo CX30, markerer også et viktig skritt for miljøprofilen til kommunen.

– Den gamle bilen var moden for utskifting, og vi trenger solide kjøretøy. Elbilen gir fordeler som jevn kupétemperatur og gode lagringsforhold for medisinsk utstyr, sier Bøyum.

Sykehuset Telemark HF topper listen, mens Helse Møre og Romsdal HF ligger lavest, med en differanse på 17,2 prosent i fødsler uten komplikasjoner.

Sykehuset Telemark HF presterer best, mens Helse Møre og Romsdal HF ligger lavest

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at Helse Sør-Øst har den laveste risikoen for komplikasjoner under fødsler i Norge. Spesielt utmerker Sykehuset Telemark og Sykehuset i Vestfold seg som de med høyest andel fødsler uten komplikasjoner blant førstegangsfødende.

– Dette er et bevis på at det er trygt å føde ved sykehusene våre, sier fagdirektør i Helse Sør-Øst, Ulrich Spreng. Han trekker frem godt og systematisk kvalitetsarbeid over tid som nøkkelen til suksessen.

Ved Sykehuset Telemark, som topper statistikken med 79,7 % komplikasjonsfrie fødsler, understrekes det at jordmødrenes tilstedeværelse og fokus på naturlige fødsler er avgjørende.

– Målet vårt er at kvinnen skal oppleve mestring og få en god fødselsopplevelse. Dette har stor betydning for både psykisk og fysisk helse, sier Astrid Nesse, seksjonsleder ved føde- og barselavdelingen.

Klinikksjef Torhild Fredheim fremhever at det å redusere fødselsrifter ved vaginale fødsler også har vært en prioritet. Resultatet er at Telemark nå har lavest forekomst av rifter blant alle sykehusene i landet.

Som mange andre aviser, har Lindesnes Avis rangert hvem som ligger på inntektstoppen. En ingeniør kommer på topp, og på tredjeplass er en ambulansearbeider med inntekt på 2,63 millioner kroner, ifølge skattelistene. Les mer hos Lindesnes Avis.

Fire personer omkom i drukningsulykker i november, ifølge Redningsselskapets statistikk. Totalt har 88 personer druknet i Norge så langt i 2024. Det er en økning på 11 prosent sammenlignet med i fjor. Redningsselskapet sammenligning i en pressemelding med trafikken, der 84 personer har mistet livet i trafikken i år.

– Hittil i år har flere mistet livet i drukningsulykker enn i trafikken.Regjeringen lanserte en nullvisjon for drukning i fjor, men uten en konkret handlingsplan eller økte midler i statsbudsjettet står visjonen på stedet hvil. Det er skuffende at drukningsforebygging ikke prioriteres høyere, sier generalsekretær Grete Herlofson i Redningsselskapet.

Drukningsulykker i november:

De fire drukningsulykkene i november viser forskjellige årsaker:

• Rogaland: En 59 år gammel mann omkom etter et fall i en elv i Vindafjord.
• Vestland: En mann i 40-årene ble funnet død i Vågen i Bergen etter å ha falt fra land.
• Nordland: En mann i 30-årene druknet i en småbåthavn i Lurøy kommune, der han hadde en seilbåt fortøyd.
• Trøndelag: En 29 år gammel mann mistet livet da tankbilen han kjørte havnet i Heimsjøen i Snåsa.

Alle ofrene var voksne menn, noe som reflekterer trenden for 2024, der 76 av de 88 druknede var menn.

Agder topper statistikken med 20 drukningsulykker hittil i år, mens Vestland og Nordland har hatt 10 hver. Troms er det eneste fylket uten registrerte drukningsulykker i 2024.

Redningsselskapet påpeker at manglende tiltak og ressurser svekker arbeidet med drukningsforebygging. En konkret handlingsplan for å oppfylle nullvisjonen og økte midler til sikkerhetsarbeid er nødvendig for å redusere antall ulykker.

Herlofson oppfordrer til økt innsats for å sikre bedre opplæring, øke sikkerheten på og rundt vannet, og å styrke holdningsskapende arbeid for å hindre drukningsulykker.

Politiet i Harstad har i år brukt 1,1 millioner kroner på transport av psykiatriske pasienter til Tromsø for tvangsinnleggelse. Politistasjonssjef Ronny Kristoffersen mener dette svekker politiets beredskap, da slike oppdrag binder ressurser i flere timer. Han foreslår et akuttpsykiatrisk tilbud i regionen, enten i Harstad eller Narvik, som en løsning.

Ordfører i Harstad, Kari-Anne Opsal ønsker å bruke samhandlingsmidler til et pilotprosjekt i samarbeid mellom kommunale og spesialiserte helsetjenester.

Harstad Tidende skriver at UNN per i dag begrensede lokale ressurser i Sør-Troms, med en psykiater i full stilling og ambulerende psykiatere som besøker Harstad ukentlig. Transportene utføres av en ledsagertjeneste eller ambulanser, men de totale kostnadene for disse oppdragene er ukjente. Politiets oppfordring er et tydelig signal om behovet for å redusere den omfattende ressursbruken på langdistanse syketransporter og styrke den lokale beredskapen.