New York har fått sin første prehospitale blodtransfusjonstjeneste

Omleggingen av akutt- og døgntilbudet ved sykehuset i Mosjøen gir Helgelandssykehuset en beregnet årlig ekstrakostnad på 14,2 millioner kroner for ambulansetjenesten, skriver Helgelendingen.

Akutt- og døgnfunksjoner er flyttet fra Mosjøen til Mo i Rana og Sandnessjøen. Omstillingen skulle opprinnelig gi en årlig besparelse på 45,8 millioner kroner, men økte kostnader til blant annet ambulanse og pasientreiser reduserer den faktiske innsparingen.

For ambulansetjenesten er den beregnede merkostnaden 1,2 millioner kroner i måneden. Ved utgangen av august var merforbruket kommet opp i 8,8 millioner kroner. I tillegg er økte kostnader til pasientreiser beregnet til fire millioner kroner i året.

Ifølge virksomhetsrapporten opprettholder ambulansetjenesten i Vefsn et høyt og krevende kjørenivå. Bare i august kjørte Mosjøen-ambulansen 17.173 kilometer.

Helgelandssykehuset hadde hittil i år spart 22,4 millioner kroner etter omstillingen. I august var innsparingen tre millioner kroner, mot opprinnelig beregnede 3,8 millioner kroner per måned.

Tallene framgår av virksomhetsrapporten som styret i Helgelandssykehuset skal behandle i dag, onsdag 23. september

Forsvarets sanitet (FSAN) og Folkehelseinstituttet (FHI) har inngått en samarbeidsavtale som skal styrke kunnskapsdeling, samhandling og beredskap.

Samarbeidet skal gjelde både i normalsituasjonen og ved krise eller krig. FHI har sentrale roller i den nasjonale CBRN-beredskapen, og partene vil blant annet samarbeide om beredskap mot biologiske helsetrusler, fra naturlige smitteutbrudd til uhell og tilsiktede hendelser.

– Når vi samtidig ikke vet hvilke helsetrusler vi vil møte i fremtiden, er samarbeidet med FHI svært viktig for oss, sier sjef for Forsvarets sanitet, brigader Petter Iversen.

Partene trekker også fram infeksjonsovervåking og evnen til å oppdage og forstå unormale mønstre før de utvikler seg til en krise. Tettere kontakt mellom fagmiljøene skal bidra til å styrke dette arbeidet.

Avtalen legger opp til årlige møter for å identifisere nye samarbeidsområder og ble signert av FHI og Forsvarets sanitet i begynnelsen av september, opplyser Forsvaret.

Jehovas vitner har endret sitt standpunkt til bruk av flere blodprodukter. Det enkelte medlem skal nå selv avgjøre om vedkommende vil motta røde blodceller, hvite blodceller, plasma eller blodplater, opplyser trossamfunnet.

Endringen ble kunngjort av Jehovas vitners styrende råd fredag 18. september og innebærer at avgjørelsen om å motta de fire hovedbestanddelene i blod heretter skal være et individuelt samvittighetsspørsmål.

Standpunktet til transfusjon av fullblod er ikke endret. Jehovas vitner avviser fortsatt transfusjon av fullblod av religiøse grunner.

– Vi anerkjenner at medisinske avgjørelser som involverer blodets bestanddeler, er et samvittighetsspørsmål mellom det enkelte vitne og deres Gud, Jehova, sier Paul Gillies, internasjonal talsmann for Jehovas vitner i en pressemelding.

Trossamfunnet viser til at det tidligere er gjort endringer som har overlatt avgjørelser om enkelte blodfraksjoner og bruk av pasientens eget blod under medisinske inngrep til det enkelte medlem. Den samme vurderingen utvides nå til røde blodceller, hvite blodceller, plasma og blodplater.

Endringen gjelder også blodgivning. Hvert enkelt medlem skal selv avgjøre om vedkommende vil donere blod med formål om at blodets bestanddeler eller fraksjoner skal brukes av andre.

Jehovas vitner understreker samtidig at menighetene ikke skal blande seg inn i slike individuelle avgjørelser.

– Menighetene blander seg ikke inn i personlige avgjørelser som hviler på den enkeltes samvittighet. Vi vil fortsette å respektere og støtte våre trosfellers personlige avgjørelser, fortsetter Gillies i pressemeldingen.

Det finnes ifølge Jehovas vitner over ni millioner medlemmer fordelt på mer enn 200 land. Jehovas vitner oppgir at trossamfunnet har 12.096 aktive forkynnere fordelt på 161 menigheter i Norge.

Planene om å redusere ambulanseberedskapen ved flere mindre ambulansestasjoner i Nordlandssykehuset skaper stor bekymring blant de ansatte, sier Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, til Bladet Vesterålen.

Nordlandssykehuset vurderer blant annet å endre beredskapen for døgnambulansen på Åse i Andøy. Ringlund reagerer på at dette vurderes samtidig som samfunnet ellers er opptatt av å styrke beredskapen.

– Når alle andre er opptatt av å styrke beredskap, sender det dårlige signaler å ta ned ambulanser, sier Ringlund til avisen.

Hun mener redusert beredskap ved én stasjon kan få konsekvenser også andre steder dersom ambulanser må flyttes for å dekke områder hvor beredskapen er redusert. Ringlund kritiserer også informasjonen til de ansatte og sier flere tillitsvalgte har fått kjennskap til prosessen gjennom mediene.

Klinikksjef Arne Johansen ved prehospital klinikk sier vurderingene ikke bare handler om økonomi. Han viser blant annet til høy overtidsbruk og belastning på deler av personellet.

– Lav aktivitet betyr derfor ikke at en ressurs er uten verdi. Samtidig må vi som helseforetak vurdere den samlede beredskapen i hele området og hvordan tilgjengelige ressurser best kan disponeres, sier Johansen.

Han erkjenner at ansatte og tillitsvalgte kunne vært informert tidligere. Det skal gjennomføres ROS-analyser før det tas beslutninger om de aktuelle tiltakene, og lokale tillitsvalgte og verneombud skal delta i arbeidet.

En ambulanse og en personbil kolliderte på Vestvågøy i Nordland lørdag. Fire personer var involvert i møteulykken, melder VG.

De to personene i personbilen ble fraktet til sykehus. Ambulansearbeiderne ble undersøkt av helsepersonell på stedet. Politiet hadde ikke opplysninger om skadegrad.

– Det er en personbil og en ambulanse som har kollidert. Begge bilene har store materielle skader, sier operasjonsleder May Wenche Hansen til VG.

Det var foreløpig uklart om ambulansen var under utrykning da ulykken skjedde, melder avisen.

En beredskapsøvelse med blant annet ambulanse, politi og brannvesen på Jørstadmoen militærleir utenfor Lillehammer gikk over i en reell hendelse da en røykgranat eksploderte i hånden på en ansatt, melder Gudbrandsdølen Dagningen.

Cyberforsvaret og de sivile nødetatene var samlet for å øve på samhandling ved kriser. Scenarioet omfattet eksplosjoner og giftig gass.

Under iscenesettelsen av øvelsen eksploderte en røykgranat uventet mens en ansatt håndterte den.

– Han fikk raskt helsehjelp av medisinsk personell på Jørstadmoen og det går etter forholdene bra. Hendelsen var ubehagelig og krevde rask skylling og rengjøring av øynene, sier øvelsesleder Carl Erik Bjørgemoen ved sanitetsavdelingen i Cyberforsvaret.

Øvelsen ble gjennomført i samarbeid mellom Cyberforsvaret, politi, brannvesen, ambulanse, legevakt og Røde Kors. Forsvaret skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen for at noe lignende skjer igjen.

Nordlandssykehuset vurderer å endre beredskapen for døgnambulansen på Åse i Andøy kommune. Det er foreløpig ikke besluttet hvordan en eventuell endring skal utformes, melder Bladet Vesterålen.

Før en beslutning tas skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse, der kommunen, lokale tillitsvalgte og verneombud inviteres til å delta.

– Det konkrete tiltaket vi utreder er ei mulig justering av beredskapen for døgnbilen på Åse. Derfor er det Andøy kommune vi har dialog med om dette tiltaket. En endring er ikke besluttet, sier klinikksjef Arne Johansen ved prehospital klinikk til Bladet Vesterålen.

I vurderingen skal Nordlandssykehuset blant annet bruke data om aktivitet, beredskapstid, samtidighet og utnyttelsesgrad. Muligheten for å bruke andre ambulanser gjennom aktiv flåtestyring og samhandlingen med legevakt og øvrige akuttmedisinske ressurser skal også vurderes.

På spørsmål om befolkningen fortsatt vil bli nådd innenfor krav til responstid, svarer Johansen at det ikke finnes et absolutt krav om at ambulansen skal være framme innen et bestemt antall minutter i alle oppdrag.

– Responstid er likevel en viktig kvalitetsindikator og vil inngå i vurderingen, sier Johansen.

Dersom ROS-analysen avdekker uakseptabel risiko, opplyser han at Nordlandssykehuset må vurdere risikoreduserende tiltak før en eventuell endring gjennomføres.

Air Ambulance Victoria i Australia har tatt i bruk sju nye håndholdte blodanalyseapparater som kan gi prøvesvar fra noen få dråper blod i løpet av ett til tre minutter, melder Ambulance Victoria.

Fem av apparatene er plassert i ambulansehelikoptre, ett i et ambulansefly og ett i en bil som brukes av MICA flight paramedics.

Apparatene kan blant annet analysere blodgasser, elektrolytter og laktat.

– Tradisjonelt kunne mange viktige blodprøver først tas etter at pasienten kom til sykehus. Disse blodanalyseapparatene gjør avgjørende klinisk informasjon tilgjengelig i løpet av minutter, i stedet for én eller to timer, sier Andy McKenzie, Senior Team Manager i Ambulance Victoria Helicopter Emergency Medical Service.

Ved traumer kan apparatene blant annet måle hemoglobin og hematokrit. Ambulance Victoria opplyser at resultatene, sammen med klinisk undersøkelse og ultralyd på stedet, kan bidra i vurderingen av blant annet indre blødninger og behov for erytrocyttkonsentrat.

Blodgassanalyse brukes også ved respiratorbehandling av pasienter etter RSI for å kunne tilpasse ventilasjonen.

De nye apparatene erstatter eldre utstyr for blodgassanalyse og utvider tilgangen til moderne pasientnær diagnostikk i Air Ambulance Victoria.

Ambulansehelikopteret i Kirkenes er uten bemanning i nær tre døgn denne uken etter at piloten er flyttet til en annen base på grunn av sykdom, melder NRK.

Luftambulansetjenesten HF opplyser at beslutningen om å flytte piloten fra Kirkenes er basert på en helhetsvurdering der blant annet oppdragsvolum og muligheten for å bruke ambulansefly, redningshelikopter og bilbaserte tjenester er vektlagt. Kirkenes har også et begrenset befolkningsgrunnlag sammenlignet med de øvrige 12 ambulansehelikopterbasene.

Medisinsk leder for ambulansehelikopteret i Kirkenes, Thomas Wilson, er bekymret for konsekvensene.

– Det er absolutt en risiko for at liv kan gå tapt her, sier Wilson til NRK.

Legebil og ambulansefly brukes som kompenserende ressurser, og ambulansehelikopteret fra Banak kan bistå. Mandag var imidlertid både Kirkenes- og Banak-helikopteret ute av beredskap samtidig i noen timer.

Kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, sier at ambulansefly kan bruke rundt én time lengre enn helikopter på transport fra Vadsø til Kirkenes.

– Hos en tidskritisk pasient teller hvert eneste minutt, sier Mehmi.

Yorkshire Ambulance Service i England skal gi opplæring i førstehjelp, HLR og bruk av hjertestarter i to lokalsamfunn som er valgt ut på bakgrunn av blant annet helsebehov, betydelige helseforskjeller og høy etterspørsel etter ambulansetjenester.

Prosjektet gjennomføres i Manningham i Bradford og Goldthorpe i Barnsley, melder Yorkshire Ambulance Service.

– Vi jobber med lokalsamfunn som vi ikke har hatt kontakt med tidligere, til tross for at etterspørselen etter tjenestene våre er høy og helseresultatene er blant de dårligste i regionen, sier Lewis Etoria, Senior Community Engagement Manager i Yorkshire Ambulance Service.

Ambulansetjenesten vil også gi deltakerne kompetanse og trygghet til selv å lære opp andre. Prosjektet skal samtidig øke kjennskapen til jobb- og frivillighetsmuligheter i ambulansetjenesten.

Tiltaket finansieres gjennom Yorkshire Ambulance Service Charity og skal blant annet støtte en egen stilling for samfunnskontakt og beredskap i to år.

Nødetatene rykket tirsdag ut med store ressurser til Kuben videregående skole i Oslo etter melding om knivstikking. Hendelsen ble definert som PLIVO, pågående livstruende vold, melder flere medier.

Politiet fikk melding om hendelsen klokken 12.12. Situasjonen var da uavklart, og politiet hadde mottatt mange nødtelefoner fra området. En antatt gjerningsperson ble pågrepet fem minutter senere.

– Da er det bedre å rykke ut med for mye styrke enn for få. Det er for å forhindre ytterligere skade, sier innsatsleder Tonje Brandrud til TV 2 om PLIVO-responsen.

En elev ble alvorlig skadet og fraktet til sykehus. Både den skadde og den pågrepne er elever ved skolen.

Politiet søkte etter eventuelle flere skadde, men fant ingen. Klokken 12.39 meldte politiet at de hadde kontroll på stedet, ifølge VG.

Kuben videregående skole har rundt 1800 elever, og mange var til stede da hendelsen skjedde.

Mandag 14. september klokken 12 ble driften flyttet fra den gamle ambulansestasjonen i Drammen til den nye stasjonen på Bangeløkka, melder Vestre Viken HF.

106 ansatte og 19 kjøretøy tilhører den nye stasjonen. Overgangen ble markert ved at ambulanser og legebil kjørte samlet fra den gamle stasjonen gjennom Drammen sentrum til Bangeløkka.

– Forskjellen på den nye stasjonen og den gamle er enorm. Det er som natt og dag, sier konstituert ambulansesjef Svend Espeseter.

Den nye stasjonen er på 2100 kvadratmeter, mot rundt 720 kvadratmeter ved den tidligere stasjonen, i tillegg til telt- og brakkeløsninger. Den har blant annet innendørs garasje for ni ambulanser og én legebil, desinfeksjons- og vaskehall, carport for åtte kjøretøy, simuleringsrom og 11 hvilerom.

Plasseringen på Bangeløkka ble blant annet valgt på grunn av nærheten til E134 og E18 og beskrives av Vestre Viken som viktig i beredskapssammenheng.

Den offisielle åpningen av ambulansestasjonen skjer 1. oktober.

Ambulansetjenesten Indianapolis EMS har gjennomført 50 blodtransfusjoner på skadested siden prehospital blodtransfusjon ble innlemmet i 911-systemet i Marion County i juni 2025, melder JEMS.

Av de 50 pasientene er 40 utskrevet fra sykehus eller forventes å bli utskrevet.

Programmet startet i 2022 i samarbeid med Eskenazi Health Transfusion Services. Spesialtrente paramedisinere fikk mulighet til å gi blod på skadested, og den første vellykkede transfusjonen ble gjennomført i 2024.

Ifølge Indianapolis EMS har programmet redusert tiden fra skade til blodtransfusjon med rundt 50 prosent sammenlignet med å vente til pasienten kommer til sykehus.

– Resultatene fra det prehospitale blodprogrammet understreker betydningen av å ha nødvendige ressurser og personell med riktig opplæring tilgjengelig, sier Patrick Sarette, medisinsk leder for spesialoperasjoner i Indianapolis EMS.

Etter at programmet ble en del av 911-systemet, er protokollen utvidet til også å omfatte skader som følge av stump vold og indre blødninger.

En ambulanse i Kherson ble søndag 13. september truffet direkte av en russisk drone. En 49 år gammel sjåfør og en 44 år gammel paramedisiner ble skadet, melder Ukrinform.

Ambulansen tok fyr og ble fullstendig ødelagt. De to skadde ble fraktet til sykehus. En kvinnelig pasient som ble transportert i ambulansen da den ble angrepet, ble også evakuert til sykehus.

Angrepet skjedde to dager etter at en annen ambulanse ble angrepet med drone i Kherson. Tre ambulansearbeidere på 63, 61 og 49 år ble skadet mens de var på vei ut på et oppdrag i Korabelnyi-distriktet, melder UNN, Ukrainian National News.

De tre befant seg i ambulansen da angrepet skjedde og fikk hjernerystelse og skader etter eksplosjonen.

Opplysningene om angrepet 13. september kommer fra lederen for den regionale militæradministrasjonen i Kherson, Oleksandr Prokudin. Opplysningene om angrepet 11. september kommer fra byrådet i Kherson og påtalemyndigheten i Kherson-regionen.

Thailand har 1790 paramedisinere og mangler tilstrekkelige standardiserte akuttmedisinske enheter i 2574 distrikter. En arbeidsgruppe i det thailandske senatet vil øke antallet paramedisinere til 7500 i løpet av fem år, melder Khaosod English.

Tall for 2025 viser at 4861 distrikter, tilsvarende 65,38 prosent, hadde standardiserte medisinske responsenheter, mens 2574, eller 34,62 prosent, ikke hadde tilstrekkelig dekning.

Landet har 5521 godkjente medisinske responsenheter, blant dem 4372 grunnenheter og 1102 avanserte enheter. I gjennomsnitt er det 1,76 avanserte enheter per 100.000 innbyggere.

Arbeidsgruppen peker blant annet på manglende dekning, for få avanserte enheter og mangel på personell, særlig paramedisinere.

For å øke antallet paramedisinere fra dagens 1790 til 7500 i løpet av fem år, vil arbeidsgruppen fremskynde utdanningen gjennom prosjektet «Paramedic Sandbox». Planen omfatter også flere utdanningssentre og utvikling av Community First Responders i områder som mangler akuttmedisinske responsenheter.

Forslagene skal nå behandles videre i det thailandske senatet.

Den nye ambulansestasjonen på Bangeløkka i Drammen ble overlevert til klinikk for prehospitale tjenester 7. september. Mandag 14. september flyttes driften fra den gamle stasjonen til den nye, melder Vestre Viken.

Stasjonen er på 2100 kvadratmeter, mot rundt 720 kvadratmeter ved den tidligere stasjonen, i tillegg til telt- og brakkeløsninger.

Den nye stasjonen har innendørs garasje med plass til ni ambulanser og én legebil, desinfeksjons- og vaskehall, carport for åtte kjøretøy og simuleringsrom. Den har også 11 hvilerom, kjøkken, pauseområder, kontorer og garderober.

Drammen ambulansestasjon er den største ambulansestasjonen i Vestre Viken og har et tjenesteområde på rundt 130.000 innbyggere. Over hundre ansatte har arbeidstilknytning til stasjonen.

Bygget eies av Ticon Eiendom. Vestre Viken har inngått en leieavtale på 20 år med opsjon på ytterligere ti år.

Mulige kutt i ambulansetjenesten i Nordland kan svekke beredskapen på en måte som ikke kommer fram i statistikken over antall oppdrag, skriver Maria Strandås, faggruppeleder for helseberedskap og akutt behandling ved Nord universitet, i Avisa Nordland.

Hun viser i innlegget i avisen til at først Saltdal og nå Meløy har fått signaler om mulige kutt i ambulansetjenesten.

– Beredskap kan ikke vurderes ut fra antall oppdrag alene, skriver Strandås.

Hun peker på at en ambulanse i mange distriktskommuner kan være borte i flere timer når den frakter en pasient til sykehus. Store geografiske områder kan dermed i perioder stå uten tilgjengelig ambulanse. Dersom det samtidig skjer en ny alvorlig hendelse, må hjelpen komme fra en nabokommune.

Strandås mener også at redusert ambulansekapasitet kan føre til at mer ansvar skyves over på kommunale helse- og omsorgstjenester.

Nordlandssykehuset har ifølge innlegget sagt at eventuelle endringer skal vurderes gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Strandås mener analysene blant annet må ta hensyn til samtidige hendelser, lange transportavstander, værforhold, næringsaktivitet og den samlede beredskapen i kommunene.

– Det avgjørende spørsmålet er hva som skjer dersom ressursene ikke er tilgjengelige når behovet oppstår, skriver Strandås i Avisa Nordland.

Fire helseforetak går sammen om anskaffelsen av seks nye syketransportbiler. Sykehusinnkjøp har lyst ut konkurransen på vegne av St. Olavs hospital, Helse Møre og Romsdal, Helse Førde og Sykehuset i Vestfold.

Anskaffelsen omfatter totalt seks kjøretøy til pasienttransport. I konkurransen er kjøretøyene klassifisert både som ambulanser og kjøretøy til pasienttransport.

Bilene skal leveres til helseforetak i fire fylker: Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestland og Vestfold. Konkurransen gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse og ble kunngjort 7. september.

Det er ikke oppgitt noen estimert verdi på kontrakten. Anskaffelsen har en oppgitt varighet på 48 måneder, men er ikke en rammeavtale.

Interesserte leverandører har frist til 9. oktober klokken 12 med å levere tilbud. Tilbudene skal være bindende i seks måneder etter tilbudsfristen.

Kilde: Doffin.

Mer enn 30 kvinner har fortalt det irske aktualitetsprogrammet RTÉ Prime Time at de har opplevd seksuell trakassering, kvinnefiendtlige holdninger, mobbing eller trusler mens de arbeidet i landets nasjonale ambulansetjeneste.

Kvinnene er nåværende og tidligere paramedisinere og akuttmedisinske teknikere. Flere uttaler seg anonymt fordi de fortsatt arbeider i ambulansetjenesten.

En kvinne forteller at en mannlig kollega oppførte seg upassende mot henne tidlig i karrieren, samtidig som han hadde innflytelse på om hun fikk godkjent praksisperioden. En annen tidligere ansatt forteller at en senior kollega berørte henne på en upassende måte. Da hun vurderte å varsle, skal hun ha fått beskjed om at det ikke ville føre til noe.

Ifølge The Irish Times har Prime Time også fått tilgang til en upublisert intern gjennomgang fra det irske helsevesenet HSE. Den skal ha reist bekymring rundt kulturen og ledelsen i ambulansetjenesten, blant annet knyttet til mobbing og trakassering.

RTÉ har selv omtalt granskningen og bekrefter at HSE nå oppretter et eget program for å håndtere bekymringer om mobbing, diskriminering, trakassering og manglende tillit i NAS. Arbeidet skal ledes uavhengig av den pensjonerte generalmajoren Maureen O’Brien.

HSE skriver til de ansatte at slik oppførsel ikke har noen plass i organisasjonen. I løpet av de neste seks månedene skal det blant annet gjennomføres en undersøkelse blant ansatte, intervjuer, workshops og besøk ved arbeidssteder.

National Ambulance Service har over 2400 ansatte, ifølge The Irish Times.