23 trafikkdrepte så langt i år – økning

En møteulykke skjedde på Kjøkøysund bru lørdag ettermiddag etter at en ambulanse kom på utrykning, ifølge Fredriksstad Blad.

– En bil stanser for å slippe frem ambulansen. Da kjører bilen bak over i motgående felt og kolliderer med møtende bil, opplyser operasjonsleder Henrik Larsen i politiet til avisen.

Ulykken ble meldt av Øst 110-sentralen. Politiet opplyste at veien ble fysisk sperret, og at ambulansen var først på stedet. Det oppsto lange køer i begge retninger.

Føreren som kjørte over i motgående felt fikk førerkortet beslaglagt på stedet, ifølge avisen. Lokalavisen opplyser at en person ble kjørt til Kalnes for sjekk, mens den andre ble fulgt opp ved legevakt. Ingen fremsto som hardt skadd, opplyser oppdragsleder Kristian Rasmussen i Øst politidistrikt.

En avvikling av Helseplattformen kan koste 14,2 milliarder kroner og ta opptil sju år. Det opplyser Helse Midt-Norge RHF.

Vurderingen er gjort i en ekstern rapport fra konsulentselskapet Sopra Steria, som er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse Midt-Norge advarer samtidig om at en avvikling vil få store konsekvenser for drift og pasientbehandling.

– Jeg anerkjenner kritikken knyttet til innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge og at løsningen er krevende å bruke, spesielt for leger, sier administrerende direktør Jan Frich.

Ifølge rapporten vil et systemskifte innebære en omfattende prosess med parallell drift, opplæring og koordinering mellom sykehus og kommuner, med mulig ferdigstillelse først rundt 2032–2033.

Styret i Helse Midt-Norge mener et slikt systemskifte ikke er tilrådelig nå, og understreker at eventuelle merkostnader må kompenseres fullt ut dersom en avvikling blir besluttet.

Helse Møre og Romsdal vurderer å kutte 20 millioner kroner i ambulansetjenesten. Det skaper uro lokalt, skriver NRK.

Hvor kuttene vil komme er ikke avklart, men i Sunndal frykter både ansatte og lokale myndigheter konsekvensene.

– Vi er bekymra for jobbane våre, men kanskje mest for befolkninga. Det er jo pasientsikkerheita dette vil gå ut over, sier ambulansearbeider Ingrid Helene Moe Tangen til NRK.

Ordfører Ståle Refstie (Ap) reagerer også og kaller mulige kutt uakseptable.

– Ambulansetenesta er vår livslinje til sjukehusa, sier han.

Bakgrunnen er en krevende økonomisk situasjon i helseforetaket, som totalt skal spare over 400 millioner kroner i år. I et lengre perspektiv skal det kuttes opptil én milliard kroner.

Klinikksjef for prehospitale tjenester, Lars Erik Sjømæling, sier alle deler av tjenesten vurderes.

– Her skal alle under same lupe, og vi skal finne dei plassane der ein kan redusere beredskapen, sier han til NRK.

Ambulansepersonell i området mener det er behov for to døgnambulanser, blant annet på grunn av store avstander og risiko for samtidige hendelser.

Regjeringen har besluttet å forlenge ordningen med medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til ut 2027.

Siden august 2022 har Norge gjennomført nærmere 200 flyoperasjoner og evakuert 2850 pasienter. Av disse har 512 fått behandling ved norske sykehus.

– Norges innsats med å evakuere sårede er en bærebjelke i den europeiske Medevac-støtten til Ukraina, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Pasientene transporteres først ut av Ukraina til et knutepunkt i Polen, før de flys videre til sykehus i Europa, ofte med fly operert av SAS i samarbeid med Forsvaret.

– Hver enkelt person som kan evakueres og tilbys helsehjelp betyr mye for den enkelte og er viktig i den store sammenhengen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Ordningen er et samarbeid mellom blant annet helseforetakene, Forsvaret, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og inngår i EUs sivile beredskapssamarbeid.

Les mer på Regjerigen.no.

Ansatte ved ambulansetjenesten i Vadsø varsler om det de beskriver som alvorlige arbeidsforhold, med manglende renhold, slitte bygg og tekniske problemer med ambulanser.

Ifølge iFinnmark må personell ved 15 av 17 stasjoner i Finnmark selv stå for renholdet. Flere opplyser at de vasker toaletter og dusjer i samme uniform som brukes i pasientbehandling.

– Vi drar med oss bakterier fra alle miljøer inn på stasjonen, og så tar vi dem med oss hjem til våre egne familier, sier en ansatt til avisen.

Ansatte beskriver også mangelfulle fasiliteter for vask av uniformer, blant annet vaskemaskin plassert i garasje uten skille mellom rene og urene soner.

I tillegg opplyses det at ambulansepersonell selv må utføre oppgaver som dekkskift og enklere vedlikehold på kjøretøy.

Verneombud Arne-Willy Aune-Henriksen sier til avisen at ansatte i årevis har forsøkt å få profesjonelt renhold på anbud.

Finnmarkssykehuset skriver i en kommentar at renholdet kvalitetssikres gjennom foretakets hygiene- og smittevernrutiner, og at praksisen også finnes ved andre stasjoner med lav aktivitet.

Statens vegvesen advarer mot konsekvensene av varslede kjør sakte-aksjoner på E18 og E39 fredag før palmehelgen.

Aksjonene er planlagt på flere strekninger, blant annet E39 mellom Kvinesdal og Mandal og E18 mellom Arendal og Lillesand. Samtidig er dette en av årets største utfartsdager, med høy trafikk og kø.

– Fremkommeligheten er viktig for alle som ferdes på vegene, men E39 og E18 er viktige veger for blålysetatene. For politi, brannvesen og ambulanser teller hvert sekund når de kjører utrykning. At trafikken går i 40 km/t vil kunne hindre at de kommer raskt frem, sier avdelingsdirektør Marianne Øhrn i Statens vegvesen.

Vegvesenet uttrykker bekymring både for trafikksikkerhet og fremkommelighet.

– Når mange er på vegen samtidig kan små feil fort bli alvorlige. En kjør sakte-aksjon kan gi mange frustrerte trafikanter som ikke kommer seg dit de skal, sier Øhrn.

Statens vegvesen oppfordrer trafikanter til å vurdere alternative reisetidspunkt for å unngå kø og forsinkelser.

Vegvesenet har samarbeidet med politiet og Norges Lastebileier-Forbund i forkant av aksjonene.

Luftambulansetjenesten HF forbereder en ny offentlig anskaffelse av ambulanseflytjenester, ifølge en veiledende kunngjøring på Doffin.

Anskaffelsen omfatter en komplett operasjon ved luftambulansebaser, inkludert luftfartøy, drift, bemanning, vedlikehold, beredskap og trening. Operasjonen skal omfatte ni ambulansefly.

Avtalen er foreløpig satt til å gjelde fra1. juli 2030 til 30. juni 2036, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år.

Som del av forarbeidet ber oppdragsgiver om innspill fra markedet, blant annet om tidsplan, valg av luftfartøy og kostnader. Det bes også om innspill til om jetfly i kategori 2 kan erstattes med turboprop med tilsvarende kapasitet.

Det planlegges ikke store endringer i kvalitet sammenlignet med dagens tjeneste. Fristen for innspill er satt til 30. mars 2026.

93 prosent av pasientene oppgir at de i høy eller svært høy grad er fornøyde med den prehospitale hjelpen i Danmark. Det viser en nasjonal spørreundersøkelse omtalt av Beredskapsinfo.

Totalt har 12.133 pasienter svart på undersøkelsen, som omfatter både 1-1-2-henvendelser og planlagt pasienttransport.

Tilfredsheten er høyest i Region Nordjylland med 95 prosent, mens Region Sjælland og Region Hovedstaden ligger lavest med 92 prosent.

Pasientene gir høyest score til ambulancepersonellets væremåte. Spørsmålet om hvorvidt ambulansepersonellet var vennlige og imøtekommende får en gjennomsnittsscore på 4,71 av 5.

Også trygghet og informasjon scorer høyt. Pasientene oppgir blant annet 4,64 i snitt på trygghet i håndteringen og 4,61 på informasjon underveis.

Samlet sett gir pasientene en vurdering på 4,52 av 5 for hele forløpet fra 112-samtale til overlevering på sykehus, opplyser Beredskapsinfo.

Fire ambulanser tilhørende den frivillige jødiske organisasjonen Hatzola ble natt til mandag påtent i Golders Green i Nord-London, skriver The Guardian.

Ifølge politiet behandles saken som mulig antisemittisk hatkriminalitet. Brannen oppsto ved en synagoge, og nødetatene rykket ut etter melding om hendelsen rundt klokken 01.40 lokal tid.

Ingen personer er rapportert skadet, men flere kjøretøy ble ødelagt i brannen. Politiet opplyser at de er på jakt etter tre personer i forbindelse med hendelsen.

Forekomsten av hjerneslag i Norge har gått ned med 36 prosent de siste 20 årene. Samtidig øker forekomsten av hjerneinfarkt blant unge menn. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Totalt ble det registrert 229 857 nye slagtilfeller i perioden 2001 til 2021. Nedgangen gjelder både hjerneinfarkt, hjerneblødning og uspesifisert hjerneslag, og gjelder for befolkningen samlet.

– Jevnt over ser vi mye positivt. Når vi ser på alle aldersgrupper samlet, går forekomsten ned for alle slagtyper, sier postdoktor Elisabeth Kvalvaag ved FHI.

Ifølge studien skyldes nedgangen særlig en tydelig reduksjon blant personer over 55 år. Færre røyker, og bedre forebygging og behandling av risikofaktorer som høyt blodtrykk og kolesterol trekkes frem som mulige forklaringer.

Samtidig viser studien en annen utvikling blant yngre. For kvinner og menn i alderen 35–54 år har forekomsten av hjerneinfarkt vært stabil de siste årene. Blant menn i alderen 15–34 år er det derimot en økning.

– Vi ser en bekymringsfull økning i hjerneinfarkt hos yngre menn, sier Kvalvaag.

Hjerneslag i ung alder er fortsatt sjeldent. Hvert år rammes rundt 30–40 menn i denne aldersgruppen. Økningen tilsvarer om lag 1,6 prosent årlig, noe som utgjør omtrent et halvt til ett nytt tilfelle mer per år.

Studien har ikke undersøkt årsaken til økningen. Forskerne peker likevel på at enkelte risikofaktorer har økt i befolkningen, blant annet overvekt og fedme, lite fysisk aktivitet og bruk av sentralstimulerende rusmidler.

Tidligere studier fra forskergruppen viser også økning i atrieflimmer blant unge menn, som er en kjent risikofaktor for hjerneslag.

Studien er basert på data fra Norsk pasientregister, historiske sykehusdata og Dødsårsaksregisteret, og omfatter alle personer over 15 år bosatt i Norge i perioden 2001 til 2021.

Ringerike ambulansestasjon har fått tre nye ambulanser. De ansatte peker på bedre plass, bedre oversikt og mindre belastning i arbeidshverdagen. Det skriver Ringerikes Blad.

De nye bilene er av typen Mercedes-Benz Sprinter 4x4, og erstatter mindre ambulanser basert på blant annet Volvo XC90 og Volkswagen Amarok.

– Det er helt supert å få nye biler. Her har vi større plass og bedre oversikt, sier sykepleier Espen Nesheim Nordstrøm til avisen.

Ifølge paramedisiner Veronika Berg gir de nye bilene også bedre arbeidsforhold ved pasienten.

– Før hadde vi manuelle bårer. De nye er bedre for pasienten og mindre belastende for oss, sier hun.

Ambulansene er større og registrert som lett lastebil, noe som krever C1-førerkort for personellet.

– Dette blir nok gullstandarden fremover, sier Nordstrøm.

Ifølge stasjonsledelsen har de ansatte ventet på oppgraderingen i lang tid, og bilene er nå satt i drift ved stasjonen, som har tre operative ambulanser og to reservebiler.

Leder i LHL Møre og Romsdal frykter konsekvensene dersom Helse Møre og Romsdal gjennomfører kutt i ambulansetjenesten. Det skriver Tidens Krav.

Bakgrunnen er at helseforetaket har varslet kommunene om et arbeid med å redusere kostnadene i båt- og bilambulansetjenesten. Målet er å spare 20 millioner kroner i 2026.

Ifølge helseforetaket tilsvarer dette om lag to døgnambulanser. Én døgnambulanse utgjør rundt åtte årsverk og har en årlig kostnad på cirka ti millioner kroner.

– Når responstidsmålene allerede ikke nås, er det vanskelig å forstå at løsningen skal være å svekke beredskapen ytterligere, sier fylkesleder Rolf Kåre Sæther i LHL til avisen.

Tall fra Helsedirektoratet viser at 69 prosent av akutte hendelser i tettbygde strøk i Helse Midt-Norge hadde responstid innen 12 minutter i 2024. Målet er 90 prosent.

Sæther peker også på at det nye sykehuset på Hjelset har gitt lengre reisevei til sykehus for mange.

– Når avstanden til sykehus øker, må beredskapen utenfor sykehuset være sterkere – ikke svakere, sier han.

I 2024 rykket ambulanse ut til 4921 hendelser i grisgrendte strøk og 2330 i tettbygde strøk i fylket. Gjennomsnittlig responstid var 13,8 minutter i grisgrendte strøk og 11 minutter i tettbygde områder.

Helseforetaket har opprettet en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan innsparingene kan gjennomføres og hvilke konsekvenser det vil få. Rapporten skal sendes til kommunene før eventuelle vedtak.

12 helsearbeidere ble drept da et primærhelsetilbud i Sør-Libanon ble rammet av et israelsk angrep. Det skriver nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge Reuters opplyser Verdens helseorganisasjon at tolv helsearbeidere ble drept i angrepet på et primærhelsetilbud i landsbyen Burj Qalawiya i Bint Jbeil-distriktet.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver at tolv helsearbeidere ble drept i angrepet. Uttalelsen er omtalt av Reuters.

Reuters skriver at de drepte var medisinsk personell ved helsesenteret.

Også avisen The Guardian omtaler hendelsen. Ifølge avisen ble et helsesenter i Sør-Libanon truffet av et israelsk angrep der tolv helsearbeidere mistet livet.

Ifølge Reuters opplyser libanesiske helsemyndigheter at angrepet rammet et primærhelsetilbud i landsbyen Burj Qalawiya nær grensen til Israel.

Spanias utenriksdepartement omtaler også hendelsen. I en uttalelse skriver departementet at den spanske regjeringen fordømmer angrepet på en medisinsk institusjon i Bint Jbeil-området i Sør-Libanon og at tolv medlemmer av medisinsk personell ble drept.

Ifølge Reuters opplyser libanesiske helsemyndigheter også at et annet angrep samme dag rammet et paramedisinsk senter i en annen landsby i Sør-Libanon, der to paramedisinere ble drept.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus skriver ifølge Reuters at angrep på helsepersonell og helseinstitusjoner må opphøre.

En mann i 50-årene er dømt til fengsel etter å ha befølt en ambulansearbeider under transport til sykehus i Drammen. Det skriver Drammens Tidende.

Hendelsen skjedde en kveld i fjor vår da ambulansetjenesten rykket ut til en mann som var så beruset at han ikke klarte å ta vare på seg selv. Mannen ble lagt på båre og fraktet til sykehus for helsesjekk.

Ifølge ambulansearbeideren la mannen hånden på låret hennes under transporten. Hun fjernet hånden, men mannen tok kontakt igjen. Senere kløp han henne i brystet. Hun måtte til slutt holde hendene hans for å hindre at han tok på henne igjen.

Den kvinnelige ambulansearbeideren forklarte i retten at hun ble svært satt ut av hendelsen, og at hun aldri tidligere hadde opplevd noe lignende i jobben.

Retten i Drammen fant ingen grunn til å tvile på forklaringen hennes og dømte mannen for seksuell handling.

Mannen ble dømt til 95 dagers fengsel. Han er også dømt for flere andre forhold, blant annet vold og knivbæring, skriver Drammens Tidende.

Vestre Viken HF har inngått en ny samarbeidsavtale med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om såkalte grønne transporter. Avtalen innebærer at frivillige kan bistå med planlagte pasienttransporter som ikke krever akuttmedisinsk behandling.

Det kan for eksempel være transport fra sykehus til sykehjem eller hjem til pasientens bolig.

Ifølge helseforetaket skal ordningen bidra til å frigjøre ambulanser til akutte oppdrag.

– Ved å bruke frivillige på grønne transporter kan vi konsentrere oss om kjerneoppgavene våre, akuttmedisin og behandling, sier ambulansesjef Lillian Solbakken i Vestre Viken HF.

Avtalen regulerer hvilke typer oppdrag som kan utføres, hvordan transportene skal rekvireres og hvilke krav som stilles til mannskap og utstyr.

Representanter for Røde Kors og Norsk Folkehjelp sier samarbeidet gjør det tydeligere hvordan de frivillige organisasjonene kan bidra i helsetjenesten.

Partene ønsker også å styrke samarbeidet gjennom mer dialog og felles øvelser.

Ifølge Vestre Viken kan samarbeidet få særlig betydning i større eller langvarige hendelser, der frivillige ressurser kan bidra til å avlaste ambulansetjenesten.

Finnmarkssykehuset vil gjennomføre en ekstern faktaundersøkelse etter at NRK de siste dagene har publisert flere saker om håndteringen av varsler i ambulansetjenesten.

Granskingen skal belyse hvordan saker om blant annet uønsket seksuell oppmerksomhet er blitt håndtert i foretaket de siste årene.

– Vi ser svært alvorlig på det som har kommet frem. Vi skal ha nulltoleranse for seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet i foretaket. Hvis ansatte opplever eller ser noe som ikke er greit, skal de vite at det er riktig og viktig å si fra, sier administrerende direktør Ole Hope i en pressemelding.

Undersøkelsen lyses ut gjennom Sykehusinnkjøps rammeavtale for gransking og faktaundersøkelser. Den skal blant annet vurdere om sakene som nå er omtalt i media, er blitt håndtert på en faglig forsvarlig måte.

Samtidig etablerer Finnmarkssykehuset flere tiltak. Foretaket oppretter en ekstern varslingskanal som skal fungere parallelt med den interne ordningen.

Sykehuset etablerer også et eget nettverk for kvinnelige ansatte. Nettverket skal bidra til at erfaringer med uønsket oppmerksomhet og maktubalanse i relasjoner blir kjent og fulgt opp.

Som første tiltak inviteres alle kvinnelige ansatte i prehospitale tjenester til en digital samling kommende uke. Senere skal tilbudet utvides til hele foretaket.

NRK har i en serie saker undersøkt hvordan Finnmarkssykehuset har håndtert varsler fra ansatte i ambulansetjenesten gjennom flere år.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil styrke bruken av Nødnett i totalforsvaret. Under øvelsen Cold Response tester Forsvaret nye måter å bruke systemet på, blant annet i logistikkarbeid knyttet til mottak av allierte styrker.

Nødnett brukes i dag av nødetater, kommuner og en rekke sivile beredskapsaktører. Deler av Forsvaret benytter også systemet når de bistår sivile myndigheter, for eksempel gjennom militærpoliti, Heimevernet eller Forsvarets sanitet.

DSB mener imidlertid at Nødnett kan brukes mer aktivt også når sivile aktører støtter militære operasjoner. Det kan blant annet gjelde koordinering mellom statsforvaltere, nødetater, havner, Statens vegvesen, Mattilsynet og andre aktører som er involvert i mottak av allierte styrker og materiell til Norge.

– For å utvide bruken av Nødnett har vi kontaktet forsvarsavdelinger som ikke tidligere har brukt systemet. Det gjør at Forsvarets logistikkorganisasjon nå tester bruk av Nødnett før og under Cold Response, sier Bjørn Morten Skudsveen, seksjonsleder i avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.

Ifølge Forsvarets logistikkorganisasjon kan systemet bidra til bedre samordning i situasjoner der mange aktører må samarbeide samtidig.

– Nødnett styrker operativ logistikk ved å knytte totalforsvaret og Forsvaret tettere sammen. Dette gjør at nødvendig koordinering blir enklere i sanntid samtidig som det etablerer situasjonsforståelse mellom aktørene, sier generalmajor Anders Jernberg.

Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer peker DSB også på at Norge kan få en viktig rolle som transittland for allierte styrker. Nødnett er allerede koblet til nødnettene i Sverige og Finland, slik at nødetater og beredskapsaktører kan kommunisere direkte på tvers av landegrensene.

Erfaringene fra testingen under Cold Response og andre aktiviteter i det såkalte totalforsvarsåret i 2026 skal også brukes i arbeidet med å utvikle neste generasjon Nødnett.

Sørlandet sykehus avlyser planlagt helgestenging av akutt gastro- og traumekirurgi ved Sørlandet sykehus Arendal kommende helg.

Forrige helg ble pasienter innen gastrokirurgi og traumekirurgi sendt til Kristiansand på grunn av alvorlig personellmangel ved Kirurgisk avdeling.

Ifølge konstituert klinikkdirektør Susanne Hernes er situasjonen nå forbedret etter at bemanningen er styrket, og sykehuset mener det er tilstrekkelig personell til å opprettholde tilbudet gjennom helgen.

Sykehuset understreker samtidig at det fortsatt er usikkert om bemanningen fremover vil være tilstrekkelig til å holde gastrokirurgi og traumekirurgi åpent døgnet rundt.

Administrerende direktør Nina Mevold sier det ikke er ønskelig å måtte omorganisere tilbudet slik som forrige helg, men at tiltaket da var nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten.

Et lovforslag fra Danmarks transportminister Thomas Danielsen får kritikk fra landets regioner. Forslaget skal gjøre det lettere for førere av utrykningskjøretøy å unngå prikker i førerkortet etter hendelser under utrykning. Det skriver Ekstra Bladet.

Bakgrunnen er blant annet en sak der en paramedic ble dømt til bot, prikk i førerkortet og betinget inndragning etter en ulykke da han kjørte over rødt lys under utrykning.

I høringssvaret fra de prehospitale organisasjonene i regionene heter det at endringen ikke løser det viktigste problemet. Ifølge regionene er det sjelden at førere av prehospitale utrykningskjøretøy får prikker i førerkortet etter ulykker.

Det avgjørende er i stedet at ansatte fortsatt risikerer betinget eller ubetinget tap av førerretten dersom det skjer en hendelse under utrykning.

Transportminister Thomas Danielsen avviser kritikken. Han sier lovforslaget følger opp et ønske fra fagforeningene om å fjerne prikker i førerkortet for mindre overtredelser, men at alvorlige overtredelser fortsatt må behandles etter vanlige trafikkregler.

Målet er at de nye reglene skal tre i kraft 1. juli, skriver Ekstra Bladet.