Reagerer etter fergevedtak: – Helt sjokkerende

Fem av de 66 som har fått tilbud om plass på Politihøgskolens nye årsstudium i etterforskning, har utdanningsbakgrunn innen samlegruppen medisin, odontologi, helse- og sosialfag.

Studiet skal gjøre det mulig for personer uten politiutdanning å kvalifisere seg til stillinger som sivile etterforskere i politiet. Totalt søkte 1919 personer, hvorav 1547 oppfylte opptakskravene.

Den største gruppen blant dem som fikk tilbud om studieplass, har bakgrunn fra samfunnsfag og psykologi, med 20 personer. Politihøgskolen opplyser at målet er å styrke politiets etterforskningsarbeid ved å rekruttere personer med kompetanse fra flere fagområder.

Færder kommune skal bruke 18,2 millioner kroner på å oppgradere ferga til Veierland etter krav fra Sjøfartsdirektoratet. Likevel blir det ikke plass til å frakte ambulanse om bord. Det skriver NRK.

For å få plass til en ordinær ambulanse måtte ferga vært forlenget med to meter. Det ville kostet ytterligere 2,5 millioner kroner, men kommunen har sagt nei.

Det vekker reaksjoner blant de fastboende på den bilfrie øya. Velforeningen mener manglende plass til ambulanse svekker beredskapen og vurderer nå en kronerulling for å finansiere forlengelsen.

Ordfører Tom Mello (H) viser til en presset kommuneøkonomi og sier kommunen ikke har råd til den ekstra investeringen. Han mener samtidig at bruk av helikopter kan veie opp for at ambulanser ikke kan fraktes med ferga.

Ifølge NRK har Veierland rundt 85 fastboende, mens øya kan ha opptil 5.000 besøkende på sommerdager.

Kommuneoverlege Berit Grandaunet har sendt en bekymringsmelding til Helse Nord-Trøndelag om ambulansetjenesten og den akutte helseberedskapen i Indre Namdal og Nærøysund. Statsforvalteren i Trøndelag har fått kopi av brevet. Det skriver Namdalsavisa.

Bakgrunnen er at leger flere ganger har måttet håndtere akutte pasienter uten at ambulanse var til stede. I ett tilfelle ble en pasient med mulig hjertestans fraktet til legekontoret i brannbil og observert av lege og sykepleiere i 45 minutter før ambulansen kom.

Grandaunet mener et lite antall ambulanser dekker et stort geografisk område, og advarer om at responstiden kan bli lang når flere ressurser er bundet opp samtidig. Hun frykter også at økonomiske innsparinger i Helse Nord-Trøndelag kan svekke akuttberedskapen ytterligere.

I bekymringsmeldingen etterlyser kommuneoverlegen blant annet risikoanalyser, tydeligere samarbeid mellom kommunene og helseforetaket og avklaringer om ansvar, bemanning og finansiering i den akuttmedisinske beredskapen.

Fungerende fagdirektør Paul Georg Skogen i Helse Nord-Trøndelag bekrefter overfor Namdalsavisa at helseforetaket har mottatt bekymringsmeldingen og opplyser at spørsmålene vil bli besvart etter ferieavviklingen.

Avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Telemark sykehus, Knut Inge B. Skoland, mener ambulansetjenesten trenger en dimensjoneringsforskrift – ikke lovfestede responstider. Det sier han til Rjukan Arbeiderblad.

Skoland viser til at 86,2 prosent av ambulanseoppdragene i grisgrendte områder i Telemark nådde det veiledende målet på 25 minutter i 2025, og sier fylket er «best i Helse Sør-Øst i grisgrendt strøk».

Han er samtidig kritisk til LHLs kampanje for forskriftsfestede responstider. Ifølge Skoland anbefalte en nasjonal utredning i Helsedirektoratet i 2022 at responstider ikke burde forskriftsfestes. Han peker på at ambulansen er ett av flere ledd i den akuttmedisinske kjeden, og at responstidsmålingene ikke tar hensyn til blant annet luftambulanse og legevaktbil som kan være først på stedet.

I stedet mener han Norge bør innføre en dimensjoneringsforskrift, tilsvarende den brannvesenet har, der antall ambulanser bestemmes ut fra blant annet innbyggertall, risikoområder og avstand til sykehus.

– Det jeg mener at vi trenger i Norge er en dimensjoneringsforskrift, lignende det brannvesenet har, sier Skoland til avisen.

Verneombud Terje Holen, som representerer rundt 40 ambulanseansatte i Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll, advarer om at usikkerheten rundt foreslåtte kutt i ambulansetjenesten påvirker både arbeidsmiljøet og beredskapen. Det skriver Tidens Krav.

Holen mener den langvarige usikkerheten stjeler oppmerksomhet fra den faglige jobben, og frykter økt sykefravær, dårligere rekruttering og at erfarne ansatte søker seg bort.

Han peker særlig på forslaget om å fjerne dagambulansen i Kristiansund. Ifølge Holen vil det øke risikoen for samtidighetskonflikter når flere pasienter trenger hjelp samtidig, og føre til at ambulanser fra nabostasjoner må dekke opp.

Verneombudet er også kritisk til planene om enredder-løsninger enkelte steder i fylket. Han mener slike løsninger vil være sårbare og en stor belastning for de ansatte.

– For at vi skal kunne gi trygghet til innbyggerne når de trenger akutt hjelp, må vi først ha trygghet og forutsigbarhet på jobb, sier Holen til Tidens Krav.

Sør-Øst politidistrikt har besluttet å fase ut sin MC-tjeneste. Det opplyser justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i et skriftlig svar til Stortinget, omtalt av Politiforum.

Ifølge statsråden disponerer Sør-Øst politidistrikt i dag én motorsykkel. Hun opplyser samtidig at MC-tjenesten er redusert i flere politidistrikter de siste ti årene, og at flere distrikter enten bruker motorsykler sporadisk eller har avviklet tjenesten.

I dag er MC-tjenesten organisert som en nasjonal ressurs i Utrykningspolitiet, mens seks politidistrikter fortsatt har egen MC-tjeneste.

Stortingsrepresentant Helene Røsholt (H) tok opp saken etter bekymring for utviklingen i Sør-Øst politidistrikt. Hun peker blant annet på lange avstander, populære motorsykkelstrekninger og betydningen av MC-tjenesten for trafikksikkerhet, beredskap og synlighet.

Sju personer mistet livet i trafikken i løpet av de seks første dagene av juli. Statens vegvesen frykter at sommeren 2026 kan utvikle seg til en ny tragediesommer på norske veier.

Så langt i år har 52 personer omkommet i trafikken. Det er seks flere enn på samme tid i fjor. Tre av de sju som har omkommet i juli var motorsyklister.

– Vi ser en utvikling som gjør oss både bekymret og fortvilte. Hver eneste dødsulykke etterlater seg mennesker som må leve videre med et tap resten av livet. Når dødstallene øker samtidig som vi går inn i sommerens mest trafikkerte periode, er det umulig å ikke kjenne på uro, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Pasienter har i enkelte tilfeller måttet bruke hørselsvern under ambulansetransport fordi støyen fra dårlige veier har vært så kraftig. Det opplyser klinikksjef Eli Aunøien i Helse Nord-Trøndelag til NRK.

Ifølge helseforetaket er enkelte ambulanser også blitt etterisolert, og ansatte har fått spesialtilpassede ørepropper for å redusere belastningen under transport.

Opplysningene kommer fram i en NRK-reportasje om hvordan dårlig veistandard påvirker ambulansetjenesten flere steder i landet. Kartleggingen viser at utfordringene ikke bare handler om komfort, men også om pasientbehandling, utstyr og beredskap.

Finnmarkssykehuset opplyser at telehiv, hull og ujevne veier fører til lengre transporttid, økt belastning for pasientene og større slitasje på ambulanser. Sykehuset viser også til at dette gir høyere vedlikeholdskostnader. I tillegg opplyser sykehuset at det er etablert praksis å spørre pasienter om de kan kjøre i møte med ambulansen når det vil gi raskere kontakt med helsepersonell.

Helse Sør-Øst opplyser på sin side at rystelser fra dårlige veier kan føre til skader på medisinsk-teknisk utstyr, og at fartsdumper flere steder gjør at ambulansene må redusere hastigheten betydelig – også under akuttoppdrag.

Bakgrunnen for NRKs kartlegging er blant annet historien om en pasient i Karasjok som beskriver en ambulansetransport på en hullete vei som «verdens undergang». Han forteller at ristingen var så kraftig at han ikke kunne ligge på båren, men måtte sitte mens ambulansepersonellet utførte undersøkelser.

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, mener ambulansepersonell i større grad bør registrere avvik når dårlig veistandard påvirker oppdrag eller fører til skader på utstyr. Hun mener dette vil gi helseforetakene et bedre grunnlag for å dokumentere problemene overfor veimyndighetene.

Les hele saken hos NRK.

Ambulansepersonell i Canberra i Australia opplevde mer enn 190 tilfeller av vold og trusler i regnskapsåret 2025–2026, tilsvarende mer enn én hendelse annenhver dag. Det opplyser ACT Ambulance Service, ifølge australske ABC News.

Ifølge ambulansesjef David Dutton har flere hendelser de siste månedene ført til at ambulansepersonell selv har måttet behandles på sykehus.

– Ingen skal måtte bli utsatt for skjellsord, spytting, trusler eller slag på jobb. Når ambulansepersonell ikke er trygge, kan det også gå ut over pasientsikkerheten, sier Dutton.

ABC News skriver at ambulansetjenesten samtidig har utfordringer med bemanning, noe fagforeningen mener forsterker belastningen på tjenesten.

Kun tre norske badestrender har bemannede strandlivreddere i sommer, og alle ligger i Oslo. Det skriver NRK.

Ifølge Norges Livredningsselskap er det behov for strandlivreddere flere steder i landet, særlig etter at drukningstallene har økt. Samtidig er tilbudet redusert i Oslo, der to strender og fem livredderstillinger er kuttet sammenlignet med i fjor.

Oslo kommune peker på at det ikke er mulig å bemanne alle badeplasser, og understreker at kommunene selv må vurdere behovet. Regjeringen har ingen planer om å øremerke midler til strandlivreddere, men viser til at drukningsforebygging også handler om svømmeopplæring, holdningsarbeid og beredskap.

Den omkomne redningsdykkeren Adrian Willyson Brask er tildelt FNs sjøfartsorganisasjons (IMO) pris IMO Award for Exceptional Bravery at Sea 2026.

Brask var redningsdykker og overstyrmann i Redningsselskapet. Han får utmerkelsen for innsatsen under redningsaksjonen i Nappstraumen i Lofoten 26. september 2025, da han gikk i vannet for å lete etter en savnet jente etter at en turistbåt kantret. Brask mistet selv livet under redningsforsøket.

Brask ble nominert av Norge og Den internasjonale skipsførerføderasjonen (IFSMA). Tildelingen ble godkjent av IMOs råd, og prisen deles ut under møtet i IMOs sjøsikkerhetskomité i London 14. desember.

– Adrian Willyson Brask utviste et mot og en selvoppofrelse det står dyp respekt av. Denne internasjonale anerkjennelsen er en verdig heder til hans innsats og minne, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim i en pressemelding.

En ambulansearbeider i Cleveland County i delstaten North Carolina i USA omkom mandag etter at ambulansen hun arbeidet i ble påkjørt bakfra under transport av en pasient.

Ifølge lokale medier arbeidet Ashley Moore med pasienten i behandlingsrommet da ambulansen veltet etter kollisjonen. Hun ble kastet ut av kjøretøyet og døde på stedet, melder Shelby Star.

Politiet opplyser at føreren av bilen som traff ambulansen er siktet for blant annet andregradsdrap, promillekjøring, hensynsløs kjøring og manglende bruk av bilbelte. Ifølge politiet kjørte bilen i høy hastighet da den traff ambulansen bakfra.

Moore hadde arbeidet i Cleveland County EMS i ni år og var også veileder for nye medarbeidere. Pasienten og de øvrige involverte overlevde ulykken.

Tokyo Fire Department registrerte 24 tilfeller av vold, trusler eller skadeverk mot ambulansepersonell i 2025 – det høyeste antallet de siste fem årene. Allerede ved utgangen av mai i år var det registrert 15 nye hendelser, melder The Japan Times.

I 2025 omfattet 11 av sakene fysisk vold mot ansatte, mens 11 gjaldt skadeverk på blant annet ambulanser og utstyr. I to tilfeller ble redningsarbeidet hindret av truende oppførsel.

I en hendelse i mai ble en ambulansearbeider slått og sparket gjentatte ganger av en pasient, som også fremsatte drapstrusler. To ambulansearbeidere måtte behandles på sykehus, og hendelsen satte ambulanseteamet ut av drift i om lag fem timer.

Tokyo brannvesen opplyser at de ikke vil nøle med å anmelde vold og trusler mot ambulansepersonell. Samtidig peker etaten på at antallet ambulanseoppdrag økte til over 930.000 i 2025, blant annet som følge av en aldrende befolkning og flere varmerelaterte sykdomstilfeller.

Sykehuset Telemark styrker ambulanseberedskapen i Kragerø med en ekstra ambulanse på lørdager og søndager i juli. Endringen kommer etter en evaluering av fjorårets sommersesong, skriver Kragerø Blad Vestmar.

Ifølge ambulansesjef Knut Inge Brekka Skoland må helseforetaket dekke kostnaden innenfor eget budsjett. Til tross for at befolkningen i Kragerø øker fra rundt 10.500 til opptil 60.000 i sommermånedene, utløser ikke sesongturismen ekstra statlige midler.

Skoland mener samtidig at dagens responstidsmål er et dårlig styringsverktøy for ambulansetjenesten. Han tar til orde for en egen dimensjoneringsforskrift, etter modell fra brannvesenet, der bemanningen i større grad baseres på innbyggertall, sesongvariasjoner, avstand til sykehus og lokale forhold – fremfor responstid alene.

Helse Sør-Øst opplyser til avisen at de har tillit til at helseforetakene tilpasser ambulansedekningen etter sesongvariasjoner

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for en ambulansearbeider? Det forsøker Drammens Tidende å gi et innblikk i gjennom en reportasje der avisen fulgte ambulansearbeider Merete Eidal Olsen og makkeren Ingrid Kristensen gjennom en tolv timers vakt.

I løpet av vakten rykket de blant annet ut til en pasient som hadde falt om, en pasient med brystsmerter og flere transportoppdrag. Ifølge Olsen består arbeidshverdagen av langt mer enn blålys og alvorlige ulykker.

– De fleste tror nok at vi kjører mer blålys og at det er flere stygge ulykker og død. Men det blir en del transportoppdrag. Jeg tror ikke så mange vet at vi holder på med sånt, sier hun til avisen.

Ifølge statistikk Drammens Tidende har fått tilgang til, håndterer ambulansetjenesten i Drammen i gjennomsnitt rundt 15 akuttoppdrag med blålys, 13 hasteoppdrag og åtte transportoppdrag i døgnet.

Olsen peker også på at arbeidet krever stor evne til å tilpasse seg ulike pasienter og situasjoner, og at de mest alvorlige oppdragene kan sette spor. Samtidig understreker hun betydningen av å snakke sammen og støtte hverandre etter krevende hendelser.

South Western Ambulance Service (SWASFT) mottok 3.941 nødanrop onsdag, det høyeste antallet tjenesten noen gang har registrert. Rekorden kommer under den pågående hetebølgen i Sørvest-England, melder BBC.

Ifølge ambulansetjenesten var antallet henvendelser rundt 1.000 høyere enn på samme dag i fjor. Mange av oppdragene gjaldt fallulykker, pustevansker, besvimelser og bevisstløse personer. Det ble også registrert en del henvendelser om solbrenthet.

Operasjonsdirektør Wayne Darch beskriver aktivitetsnivået som «ikke bærekraftig» og opplyser at ambulansetjenesten må prioritere de mest alvorlig syke pasientene, noe som kan gi lengre ventetid for andre.

Fagforeningen Unison oppfordrer samtidig arbeidsgivere til å tilpasse arbeidsforholdene under ekstremvarmen, blant annet ved å sørge for drikkevann, pauser og kjøling av ambulansekjøretøyene. Kilde: BBC.

LHL Møre og Romsdal ber Helse Møre og Romsdal redegjøre for når den akuttmedisinske beredskapen ikke lenger kan anses som faglig forsvarlig.

I et leserinnlegg i Tidens Krav viser fylkesleder Rolf K. Sæther til at helseforetaket omtaler beredskapen som «trygg og fagleg forsvarleg», samtidig som han peker på at 56 prosent av ambulansene i fylket når målet om å være framme innen 12 minutter i tettbygde strøk.

Sæther spør hvor grensen går for det helseforetaket vil anse som faglig uforsvarlig, og om Helse Møre og Romsdal opererer med andre krav til akuttmedisinsk beredskap enn de nasjonale målene.

En ny studie basert på data fra Nasjonalt traumeregister og Reseptregisteret viser at de fleste norske traumepasienter ikke får utlevert opioider verken før eller etter en skade. Etter traumet øker opioidutleveringene, men hovedsakelig som korttidsbehandling, og nivået faller med om lag 70 prosent fra første til andre kvartal etter skaden.

Studien omfatter pasienter registrert i Nasjonalt traumeregister fra 2015 til 2018 og fulgte opioidutleveringer fra seks måneder før til to år etter skaden.

Forskerne fant samtidig at omtrent halvparten av dem som brukte opioider langvarig etter skaden, ikke hadde vært langtidsbrukere før traumet. Samtidig hadde rundt to tredeler av langtidsbrukerne allerede brukt opioider før skaden, noe som ifølge forskerne tyder på at tidligere opioidbruk er en viktig risikofaktor.

Den vanligste årsaken til langvarig opioidbruk etter traume var langvarige smerter. Forskerne mener funnene understreker behovet for en rasjonell opioidbehandling som tar hensyn til pasientens opioidbruk før skaden og bygger på en tydelig medisinsk indikasjon.

Studien er omtalt av NKT-Traume og publisert i British Journal of Anaesthesia.

Tre styremedlemmer i Helse Nord måtte fratre da styret behandlet tidligere unntatte styredokumenter om økt betaling til operatøren av de norske ambulanseflyene. Det skriver Nord24.

Ifølge avisen vedtok Helse Nord og de øvrige regionale helseforetakene å øke den årlige betalingen til Avincis Aviation Norway med 115,5 millioner kroner etter at en gjennomgang viste store underskudd på kontrakten. Det ble samtidig vurdert som en betydelig risiko at operatøren kunne gå konkurs eller miste driftstillatelsen dersom det ikke ble funnet en løsning.

De tre styremedlemmene ble vurdert som inhabile fordi de har styreverv eller nære relasjoner til ledelsen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som ble vurdert som en mulig alternativ operatør dersom Avincis ikke kunne videreføre driften.

Ifølge Nord24 skal Helse Nord dekke 69,6 prosent av den økte kostnaden.