Tiltalt for å ha lyst med laser mot luftambulanse i Bergen

Antallet varsler om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten har mer enn doblet seg siden 2020. I fjor mottok Statens helsetilsyn 2011 varsler, melder NRK. Mange av hendelsene kunne vært unngått, ifølge Helsetilsynet.

NRK skriver at en ny rapport peker særlig på utfordringer i den prehospitale delen av helsetjenesten, inkludert legevaktsentraler og AMK. Hvert år mottar AMK om lag 800 000 henvendelser, mens legevaktene håndterer over tre millioner. I fjor førte rundt 150 av disse til varsler om alvorlige hendelser.

Helsetilsynet identifiserer tre gjennomgående sviktområder. For det første misforståelser mellom innringer og operatør, der viktig informasjon ikke fanges opp eller tolkes feil. For det andre overses tegn på alvorlig sykdom, ofte omtalt som «røde flagg». I halvparten av fjorårets varslingssaker var slike tegn ikke fanget opp. For det tredje forsvinner kritisk informasjon i samhandlingen mellom ulike deler av tjenesten, som mellom AMK og legevakt.

Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, sier til NRK at forbedringsarbeidet må rettes mot systemene rundt operatørene, ikke bare individene. Hun peker på behov for bedre bemanning, mer stabile stillinger, tydeligere nasjonale standarder og bedre tekniske løsninger for informasjonsdeling i den medisinske nødmeldetjenesten.

Ifølge Helsetilsynet betyr økningen i varsler ikke nødvendigvis at det skjer flere alvorlige hendelser, men at varslingsplikten er bedre kjent. Samtidig understrekes det at mange av hendelsene kunne vært forebygget gjennom bedre systemer, kompetanse og samhandling i den prehospitale tjenesten.

En nasjonal studie omtalt av NKT-Traume avdekker flere svakheter i helseberedskapen ved norske traumesykehus ved masseskadehendelser og katastrofer. Studien omfatter både traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon, og viser stor variasjon i hvordan beredskapsarbeidet er organisert og fulgt opp.

Ifølge studien mangler mange sykehus formell beredskapskompetanse hos beredskapsansvarlige, og det er begrenset trening og kursing i katastrofemedisin. Kun et mindretall av sykehusene har gjort beregninger av maksimal kapasitet ved større hendelser, såkalt surge capacity, de siste årene.

Undersøkelsen viser også manglende standardisering i arbeidsmetoder under beredskap, ulik praksis for triage ved masseskader og varierende rutiner for beredskapslager og evaluering etter øvelser og reelle hendelser.

Forfatterne konkluderer med at det finnes flere forbedringsområder i helseberedskapen ved norske traumesykehus, og peker på behov for tydeligere nasjonale standarder, minimumskrav og bedre oppfølging av beredskapsarbeidet.

En ny studie basert på data fra det svenske traumeregisteret SweTrau viser tydelige endringer i hvilke typer alvorlige skader som behandles ved store svenske traumesentre. I perioden 2013–2021 økte andelen pasienter utsatt for penetrerende vold fra 12,4 til 19,6 prosent ved Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm og Akademiska sjukhuset i Uppsala. Samtidig gikk andelen trafikkrelaterte skader ned.

Studien omfatter 10 587 alvorlig skadde pasienter og viser at økningen i penetrerende vold hovedsakelig skyldes flere kniv- og skuddskader. Overfall økte fra 14,7 til 21,4 prosent i løpet av perioden. Pasienter med penetrerende skader var i gjennomsnitt yngre, oftere menn og hadde lavere skadealvorlighet målt med NISS enn pasienter utsatt for stump vold.

Til tross for økningen i vold forble den samlede tretti dagers mortaliteten relativt stabil gjennom hele studieperioden. Studien viser også at innleggelser på intensivavdeling gikk ned i flere pasientgrupper, særlig fra 2020 og utover. Forfatterne peker på at funnene dokumenterer et skifte i skadeårsakene blant alvorlig skadde pasienter i Sverige, med økende andel voldsskader og færre trafikkulykker.

Studien er publisert som fagfellevurdert artikkel med tittelen Penetrating trauma on the rise – nine-year trends of severe trauma in Sweden, basert på data fra det svenske traumeregisteret SweTrau. Funnene er også omtalt av NKT-Traume.

Prehospital klinikk og Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten er tildelt Nordlandssykehusets Pasientsikkerhetspris 2025 for prosjektet «Trygg akuttmedisin». Prisen ble delt ut under direktørens juletale torsdag.

– Jeg kjenner at jeg er skjelven i knærne. Dette er stort og betyr veldig mye, sa prosjektleder Ragnhild Hegg Bergan da hun mottok prisen.

Pasientsikkerhetsprisen har vært delt ut årlig siden 2013 og går til forbedringsprosjekter som har ført til bedre pasientsikkerhet i Nordlandssykehuset. Årets pris ble delt ut av viseadministrerende direktør Beate Sørslett.

– Jeg vil si vi har mange vinnere her i dag, men årets vinner er en klar favoritt fra brukersiden, sa Sørslett før hun ropte opp «Trygg akuttmedisin» som vinner.

Prosjektet «Trygg akuttmedisin» er et kvalitetsforbedringsprosjekt som skal styrke den akuttmedisinske håndteringen av sepsis, hjerteinfarkt og hjerneslag i hele Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten. Målet er at alle ledd i den akuttmedisinske kjeden, fra hjemmetjeneste og legevakt til ambulansetjenesten, AMK og sykehus, skal arbeide etter standardiserte pasientforløp og en felles kommunikasjonsprotokoll i nødnett.

Prosjektet skal redusere variasjon i praksis, gi mer presis og strukturert beslutningsstøtte og bidra til raskere og tryggere pasientforløp ved tidskritiske tilstander.

Juryen begrunner tildelingen med at prosjektet har bidratt til tydelige praksisendringer på tvers av nivåene i helsetjenesten, hatt bred involvering av samarbeidspartnere og brukermedvirkning, og rettet innsatsen direkte mot faktorer som har betydning for pasientutfall.

Nordlanssykehuset opplyser på deres nettside at totalt var fem prosjekter nominert til årets pris. I fjor gikk Pasientsikkerhetsprisen til «Simuleringsdager i Nordlandssykehuset».

Styret i Helse Midt-Norge RHF har besluttet å utsette godkjenningen av konseptfasen og lånesøknaden for nye akuttmottak ved sykehusene i Levanger og Namsos. Saken vil bli behandlet på nytt i løpet av 2026.

Styret anerkjenner at utvidelse og ombygging av akuttmottakene er viktig for videre drift og utvikling av sykehusene i Helse Nord-Trøndelag, men viser til en krevende økonomisk situasjon og begrenset handlingsrom i regionen. Helse Nord-Trøndelag HF bes derfor om å intensivere omstillingsarbeidet gjennom 2026 for å oppnå økonomisk balanse og nødvendig bæreevne for investeringene.

En oppdatert konseptrapport skal legges fram for styret i Helse Midt-Norge RHF i oktober 2026, med sikte på investeringsbeslutning og søknad om statlig lån samme år.

Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt å samlokalisere ambulansebiltjenesten i Sømna og Brønnøysund ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland. Vedtaket ble fattet onsdag, med én stemme imot.

I vedtaket understreker styret at det forventes tett dialog og samhandling mellom prehospital klinikk og Sømna kommune om den videre utviklingen av den akuttmedisinske beredskapen i kommunen.

Saken ble behandlet som del av styremøtet i Helgelandssykehuset.

En ung mann er tiltalt for vold mot ambulansearbeider etter en hendelse på et oppdrag i Stavanger i januar. Ifølge tiltalen skal mannen ha tatt tak i armen til ambulansearbeideren og bitt ham, før han deretter forsøkte å bite en gang til uten å treffe.

Forholdet er tiltalt etter straffeloven paragraf 286, som gjelder bruk av vold for å påvirke yrkesutøvelsen til personer i særlig utsatte yrkesgrupper. Strafferammen er inntil tre års fengsel.

Saken er berammet for Sør-Rogaland tingrett i januar, med én rettsdag, melder RA Stavanger.

Fra 1. januar 2026 slår avdeling for DPS Sunnmøre sammen ACT- og allmennteamene i både Volda og Ålesund. De nye teamene skal arbeide etter FACT-modellen, som innebærer fleksibel og aktiv oppsøkende behandling.

Helse Møre og Romsdal opplyser at sammenslåingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene og tydeligere ansvar for pasientforløpene til pasienter med psykoselidelser. Omstillingsarbeidet har pågått siden august, og beslutningen ble tatt i starten av november.

Foretaket understreker at ingen pasienter mister tilbudet sitt ved årsskiftet. Overgangen til FACT-modellen skal skje gradvis, men kan på sikt føre til endringer i omfanget eller nivået på enkelte tjenester. Samtidig vil Klinikk for psykisk helsevern og rus si opp samarbeidsavtalene om kommunal medbetalingsplikt fra 1. januar 2026.

Etter et skriftlig spørsmål fra Fremskrittspartiets Anette Carnarius Elseth slår helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fast at regjeringen ikke vil åpne for særskilte unntak fra taushetsplikten som gir politiet tilgang til informasjon om pasientutfall etter livreddende innsats. Spørsmålet ble reist med bakgrunn i politiets behov for læring og bearbeiding etter psykisk belastende hendelser, der helsevesenet overtar pasienten.

I sitt svar viser Vestre til at pasientopplysninger er underlagt streng taushetsplikt etter helsepersonelloven, og at adgangen til å dele slike opplysninger er snever. Regjeringen har nylig foreslått endringer i regelverket om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger, men ingen av forslagene åpner for deling med politiet i situasjoner som de Elseth beskriver. Ministeren understreker at han ikke har planer om å igangsette nytt lovarbeid for et slikt unntak.

Vestre peker samtidig på at pasienter eller pårørende kan samtykke til deling av opplysninger. Og at spørsmål om informasjonsutveksling kan tas opp i lokalt samarbeid mellom politi og helsetjeneste. Han viser også til at læring og bearbeiding kan gjennomføres på systemnivå uten deling av personidentifiserbare opplysninger, blant annet gjennom anonymisert informasjon og faglig oppfølging fra helsepersonell.

Les spørsmål og svar i sin helhet (ekstern lenke til Stortinget)

Finnmarkssykehuset HF styrer mot budsjettbalanse i 2025 etter et positivt resultat på 12,7 millioner kroner i november. Det er fjerde måned på rad med overskudd, og prognosen per november tilsier økonomisk balanse ved årets slutt.

Ifølge foretaket er det samlede negative resultatet for 2025 redusert til minus 16,3 millioner kroner, en forbedring på nær 68 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Redusert innleie fra bemanningsbyråer og lavere driftskostnader trekkes fram som viktige årsaker.

Samtidig rapporteres det om kortere ventetider, færre fristbrudd og økt aktivitet. Antallet langtidsventende pasienter er redusert betydelig, og flere pasienter får behandling gjennom digitale konsultasjoner. Finnmarkssykehuset omtaler i en pressemelding utviklingen som den beste økonomiske situasjonen siden 2016, og peker på 2026 som et år for konsolidering og videre utvikling.

Hjelpeaksjonen «Håp for ukrainere» sender en ambulanse fra Gjøvik til Ukraina, der den skal knyttes til et lokalt sykehus i Lviv-regionen. Det melder Telen.

Ambulansen er kjøpt for 106 000 kroner ved hjelp av et lån fra en anonym, lokal bidragsyter. Ifølge aksjonsleder Ragnar Engebretsen er kjøretøyet i god stand og har fortsatt lang levetid, til tross for høy kjørelengde. Tidligere har aksjonen også sendt både brannbil og tankbil til Ukraina.

Hjelpesendingen går fra Notodden i januar, og i tillegg til ambulansen tas det med nødhjelpsutstyr og klær til sivile i krigsrammede områder, skriver Telen.

Helse Møre og Romsdal må kutte 410 millioner kroner i 2026 for å få økonomien i balanse. Det går fram av saksdokumentene til styremøtet 17. desember, som NRK omtaler.

Ifølge oversikten skal Klinikk for prehospitale tjenester redusere bemanningen med sju årsverk neste år. Kuttene skjer i en situasjon der tillitsvalgte allerede peker på marginal bemanning og høy belastning i flere deler av helseforetaket. Totalt planlegges det å spare 275 årsverk på tvers av klinikkene i 2026.

Administrerende direktør Olav Lødemel advarer om at det fortsatt mangler konkrete tiltak for deler av innsparingene, og at risikoen er høy for ytterligere grep dersom målene ikke nås, melder NRK.

En beruset mann ble søndag formiddag innbrakt til arrest på Eg i Kristiansand etter å ha forstyrret ambulansepersonell under arbeid med en pasient.

Ifølge politiet skal mannen ha opptrådt forstyrrende mens ambulansepersonell utførte oppdraget. Han blir anmeldt for ordensforstyrrelse, opplyser operasjonsleder Ronny Aateigen Andersen i Agder politidistrikt til Avisen Kristiansand.

Forprosjektrapporten for nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus Kristiansand er ferdigstilt og legges fram for styrebehandling 18. desember. Administrerende direktør Nina Mevold anbefaler at prosjektet videreføres og at Helse Sør-Øst bes om lånefinansiering.

Ifølge Sørlandet sykehus er prosjektet innenfor kostnadsrammen og gir løsninger som styrker pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og samhandling mellom akuttfunksjonene. Akuttbygget skal samlokaliseres med Kristiansand kommunes helsehus, med ferdigstillelse planlagt i mai 2029.

Forprosjektet viser at byggeperioden blir seks måneder lengre enn tidligere antatt, blant annet fordi byggingen skal skje parallelt med ordinær drift i sykehuset. Den totale prosjektkostnaden er beregnet til 1839 millioner kroner, innenfor en styringsramme på 1884 millioner kroner.

Direktoratet for medisinske produkter advarer mot risiko for alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall, dersom traneksamsyre ved en feil gis intratekalt eller epiduralt. Legemiddelet er kun godkjent til intravenøs bruk.

Ifølge direktoratet har det forekommet tilfeller der traneksamsyre er blitt forvekslet med lokalbedøvelse til injeksjon og gitt via feil administrasjonsvei. Slike feil har ført til alvorlige pasientskader, forlenget sykehusinnleggelse og dødsfall. Rapporterte bivirkninger inkluderer sterke smerter, kramper, generaliserte anfall og hjertearytmier.

Preparatomtale og pakningsvedlegg er nå oppdatert med tydeligere advarsler. I tillegg er det sendt ut et «Kjære helsepersonell»-brev til anestesileger, anestesisykepleiere, sykehusapotek og sykehusfarmasøyter. Direktoratet understreker behovet for tydelig merking av sprøyter med teksten «kun til intravenøs bruk» og at traneksamsyre oppbevares atskilt fra lokalanestetika for injeksjon.

Direktoratet for medisinske produkter oppfordrer helsepersonell til å utvise stor forsiktighet ved håndtering og administrering av traneksamsyre, og til å melde mistenkte bivirkninger for å sikre kontinuerlig overvåking av legemidlets nytte og risiko. Les mer hos Direktoratet for medisinske produkter.

Ambulanser i USA blir stjålet oftere enn før, og nye hendelser viser at situasjonen har blitt mer alvorlig. Ifølge EMS1 skjer det nå i snitt et tyveri omtrent annenhver uke. De siste tilfellene omfatter blant annet stjålne ambulanser med både pasienter og ambulansearbeidere i bakrommet, bilforfølgelser med skudd, og ulykker som har ført til skader og omfattende materielle ødeleggelser.

I Michigan ble en ambulanse tatt fra et skadested mens både en paramedic og en pasient var inne i bilen. I Illinois ble en stjålet ambulanse forfulgt av politiet under live skuddveksling før den krasjet. Hendelser i Oklahoma, South Carolina, Tampa og San Diego viser samme mønster, at kjøretøy tas mens de står åpne, ubevoktet og med motoren i gang.

Ifølge EMS1 er tekniske løsninger som startsperrer, automatisk låsing, nøkkelfri immobilisering og krav til at fører må være beltefestet for å starte kjøretøyet både rimelige og tilgjengelige. Flere amerikanske fagmiljøer mener derfor at manglende sikring av ambulanser nå er i ferd med å bli et spørsmål om systemsvikt, ikke enkelthendelser.

En 26 år gammel mann er dømt til 18 års fengsel for drapet på ambulansearbeider Helena Löfgren i Harmånger i september. Det melder svenske medier, blant dem TV4, Vårdfokus og Sveriges Radio.

Mannen ringte selv nødnummeret og ba om hjelp. Til tross for at han tre dager tidligere hadde angrepet ambulansearbeider Per Brinkberg med et baseballbat, ble det sendt en ambulanse uten politifølge. Da Helena Löfgren og en kollega kom til boligen hans, gikk mannen til angrep med kniv. Löfgren døde av skadene.

Hälsinglands tingsrätt dømte mannen til 18 års fengsel for drap og for vold mot tjenestemann etter angrepet på Brinkberg. Retten viser til at det ikke kunne bevises at han fullt ut handlet med hensikt om å drepe, og gav derfor tidsbestemt straff i stedet for livstid.

Drapet har rystet svensk beredskapstjeneste. Ambulansförbundet mener hendelsen kunne vært unngått og etterlyser et system for å flagge farlige pasienter. Per Brinkberg sier til Vårdfokus at han er preget av hendelsen og kritisk til at informasjon om den tidligere volden ikke ble videreformidlet.

Sveriges Radio melder at ambulansearbeider Tobias Andersson i Mariestad er fornøyd med straffeutmålingen, men at saken har gjort ham mer forsiktig på oppdrag.

Justis- og beredskapsdepartementet har forlenget opsjonsfristen for kjøp av flere AW101 SAR Queen-redningshelikoptre med to måneder. Ifølge pressemeldingen skal forlengelsen sikre tid til å vurdere alle alternativer og kostnader knyttet til redningshelikopterbasen i Tromsø.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har tidligere understreket at det haster å få militære redningshelikoptre på plass ved basen, som i 2021 ble vedtatt overført til Forsvaret.

Luftambulansedagene 2026 arrangeres i midten av mars i Oslo, med totalforsvar og beredskap som hovedtema. Luftambulansetjenesten HF og Oslo universitetssykehus står bak konferansen, som samler aktører fra nødetater og helsetjenesten i en tid preget av økt usikkerhet.

Programmet inneholder innlegg fra blant andre helsedirektør Cathrine Marie Lofthus om helseberedskap i krise og krig, og Jonny Brodersen fra Helse Nord om beredskap i en mørkere verden. Det blir også operative og medisinske parallellseksjoner, med temaer som fysiologistyrt AHLR og bruk av tvang på luftambulanseoppdrag.

Konferansen er gratis, men krever påmelding, og arrangørene minner i en oppdatering på Luftambulanse.no om at fjorårets arrangement ble fulltegnet.