Ambulansepersonell rammet i massivt angrep mot Kyiv

Sigurd Mydske disputerer 29. januar 2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Active external rewarming in prehospital accidental hypothermia. Avhandlingen tar for seg hvordan nedkjølte pasienter best kan behandles utenfor sykehus, særlig i ambulansetjenesten, luftambulansetjenesten og redningstjenesten, skriver Universitetet i Bergen på deres nettside.

Funnene viser at aktiv tilførsel av varme bidrar mindre enn forventet til å øke kjernetemperaturen, men kan redusere ytterligere temperaturfall ved bevegelse, såkalt «afterdrop». Studien peker også på at bruk av dampsperre som innerste lag ved innpakking kan gi raskere oppvarming av hud og bedre effekt av øvrige materialer. Samtidig advares det mot at enkelte varmetepper kan bli så varme at de kan gi brannskader dersom de legges direkte på huden.

Avhandlingen bygger på fire arbeider fra tre studier med utgangspunkt i Haukeland universitetssjukehus, inkludert to randomiserte kontrollerte studier og én laboratoriestudie.

Sykehuset Innlandet har hevet beredskapen ved sykehusene på Gjøvik og Lillehammer til grønt nivå, melder Oppland Arbeiderblad. Opptrappingen skjedde fredag 2. januar, og situasjonen vurderes fortløpende videre. Det bekrefter Eivind Opsahl, som er midlertidig avdelingssjef for akuttmedisin ved de to sykehusene.

Bakgrunnen er høyt pasientbelegg og stor tilstrømning av både medisinske og kirurgiske pasienter. Grønn beredskap er et nivå over ordinær drift og innebærer økt ledelsesberedskap når hendelser ikke kan håndteres innenfor vanlige rammer. Enkelte funksjoner kan også forsterkes, ifølge informasjon på helseforetakets egen hjemmeside. Opsahl opplyser til Oppland Arbeiderblad at det allerede er gjort flere tiltak, blant annet endringer i pasientflyten mellom sykehusene i regionen, bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten og bemanningsmessige grep.

– Vi har tatt konkrete skritt for å hjelpe på situasjonen, sier Opsahl til Oppland Arbeiderblad.

Ambulansepersonell i Sandviken varslet politiet natt til mandag etter at det ble avfyrt fyrverkeri mot ambulansen de rykket ut med. Politiet har sikret spor på stedet, og det er opprettet anmeldelse for sabotasje mot blålysvirksomhet.

Hendelsen skjedde like før klokken 01.00. Ingen personer er så langt pågrepet. Det melder TV4.se.

Foreløpige tall viser at 111 personer mistet livet på norske veier i 2025. Det er en kraftig økning fra året før, da 87 mennesker omkom i trafikken. Ifølge Trygg Trafikk gjør utviklingen det krevende å nå det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i trafikken innen 2030.

I desember alene omkom ni personer. Ser man året under ett, er menn sterkt overrepresentert i ulykkesstatistikken. Av de 111 omkomne var 94 menn og 17 kvinner. Ikke siden 2016 har så mange menn mistet livet i trafikken.

– Det er trist å se at vi igjen har en betydelig økning i antall drepte. Det nasjonale målet om maksimalt 50 drepte i 2030 skal holde hardt med denne utviklingen i feil retning, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Trygg Trafikk peker på at menn kjører mer enn kvinner og tilbringer flere kilometer bak rattet hvert år. Samtidig viser tidligere dybdeanalyser at for høy fart etter forholdene, uoppmerksomhet, ruspåvirkning og manglende førerdyktighet ofte er medvirkende faktorer i dødsulykker.

– Det er for tidlig å si hva som førte til dødsulykkene i 2025, men erfaringene fra tidligere år gir grunn til bekymring, sier Johansen.

Nesten halvparten av de omkomne i 2025 var trafikanter uten beskyttende karosseri. Ubeskyttede trafikanter utgjorde 47 prosent av de drepte. Antallet omkomne syklister økte til 11, mens 10 fotgjengere mistet livet. I tillegg omkom fire personer på ATV og to på elsparkesykkel.

Antallet motorsykkelulykker gir også grunn til bekymring. I 2025 mistet 24 MC-førere livet. Siden 2022 har antallet MC-drepte ligget stabilt høyt, rundt 20 personer årlig.

Det var store fylkesvise forskjeller i ulykkestallene. Vestland hadde flest trafikkdrepte med 16 personer, etterfulgt av Innlandet med 14. Finnmark og Østfold hadde færrest, med henholdsvis to og tre omkomne.

Kraftig uvær og strømbrudd førte i helgen til at Helgelandsbrua ble stengt, etter at vindvarslingsanlegget sluttet å fungere. For å sikre at ambulanser likevel kunne krysse brua, stilte Alstahaug brannvesen med tankbil og eskorterte ambulansebilene side om side over brua.

Ifølge iSandnessjøen fungerte tankbilen som et skjold mot vindkast på over 30 meter per sekund. Brannvesenet gjennomførte totalt seks eskorteoppdrag lørdag, blant annet mellom Mosjøen, Leirfjord og Sandnessjøen. Ordningen er etablert prosedyre og ble koordinert via AMK-sentralen.

Enhetsleder i Ytre Helgeland Brann og Redning opplyser at eskorteringen ikke gikk på bekostning av øvrig beredskap, og understreker at tiltaket er viktig for å opprettholde akuttberedskapen når værforholdene gjør normal trafikk uforsvarlig.

Fra 1. januar 2026 blir ketamin og esketamin ført opp på den norske narkotikalisten. Bakgrunnen er økende beslag og ulovlig bruk, både i Norge og internasjonalt. Endringen innebærer strengere kontroll med import, eksport og medbringelse på reise.

For forskrivere endres ikke regelverket. Ketamin og esketamin forblir i reseptgruppe A og kan fortsatt brukes i medisinsk behandling, blant annet innen anestesi, akuttmedisin og psykiatri. Samtidig får stoffene formelt narkotikastatus. Esketamin er en variant av ketamin som brukes som legemiddel, blant annet i behandling av pasienter med behandlingsresistent depresjon, og gis under tett medisinsk oppfølging.

Innføringen skjer parallelt med at norsk spesialisthelsetjeneste har åpnet for bruk av ketamin ved behandlingsresistent depresjon. Dette har utløst debatt om balansen mellom behovet for innovativ behandling og risikoen for misbruk, skriver Healthtalk.

Nordlandssykehuset følger situasjonen tett etter at Leknes lufthavn ikke kan ta imot ambulansefly som følge av ødelagte vindmålere etter uvær.

Ifølge beredskapssjef Janne Sofie Øyesvold ivaretas akuttberedskapen foreløpig ved at redningshelikopteret SAR Queen kan lande, og ved behov kan ambulansefly benytte Svolvær lufthavn. Hun opplyser at situasjonen per nå er rolig, men at beredskapen vil bli trappet opp dersom antall hendelser øker.

Leknes lufthavn ventes å være stengt i flere dager. Flyplassen kan fortsatt ta imot helikoptre, men verken rutefly eller ambulansefly kan lande. Helse Nord opplyser at det søndag ettermiddag ikke var registrert driftsforstyrrelser i helsetjenesten, og at det derfor ikke er iverksatt egne tiltak, skriver Lofot-Tidende.

Helse Nord har satt av midler til videre drift av vandrende blodbank i Finnmark gjennom hele 2026. Det opplyser spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Helse Nord, Bent-Ove Jamtli til Sykepleien.

Ordningen videreføres i Alta, Vadsø og Berlevåg, og gjør det mulig å gi nødblod lokalt ved akutte situasjoner når transport til sykehus tar tid eller luftambulanse ikke kan benyttes. Også Longyearbyen på Svalbard har vandrende blodbank.

Sykepleien skriver at Helse Nord har samtidig varslet at konseptet skal gjennom en helhetlig vurdering, og peker på behovet for en mer langsiktig og forutsigbar finansieringsordning.

Ambulanseforum har nylig omtalt hvordan Karasjok er neste kommune ut med egen vandrende blodbank, etter et omfattende arbeid med rekruttering, opplæring og kvalitetssikring av frivillige nødblodgivere og tappere i lokalsamfunnet.

En mann i 20-årene er tiltalt for brudd på strålevernloven etter at han i juli skal ha rettet laserlys mot et ambulansehelikopter i Bergen. Ifølge tiltalen ble helikopterbesetningen utsatt for risiko for blending og distraksjon under flyging.

Samme dag ble også flere sivile fly på vei til og fra Bergen lufthavn Flesland truffet av laserlys. Lufthavndirektør Helge Eidsnes har tidligere uttalt at slike handlinger kan sette flysikkerheten, samt liv og helse, i alvorlig fare.

Saken er berammet for Hordaland tingrett i mars, melder NRK.

Antallet varsler om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten har mer enn doblet seg siden 2020. I fjor mottok Statens helsetilsyn 2011 varsler, melder NRK. Mange av hendelsene kunne vært unngått, ifølge Helsetilsynet.

NRK skriver at en ny rapport peker særlig på utfordringer i den prehospitale delen av helsetjenesten, inkludert legevaktsentraler og AMK. Hvert år mottar AMK om lag 800 000 henvendelser, mens legevaktene håndterer over tre millioner. I fjor førte rundt 150 av disse til varsler om alvorlige hendelser.

Helsetilsynet identifiserer tre gjennomgående sviktområder. For det første misforståelser mellom innringer og operatør, der viktig informasjon ikke fanges opp eller tolkes feil. For det andre overses tegn på alvorlig sykdom, ofte omtalt som «røde flagg». I halvparten av fjorårets varslingssaker var slike tegn ikke fanget opp. For det tredje forsvinner kritisk informasjon i samhandlingen mellom ulike deler av tjenesten, som mellom AMK og legevakt.

Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta, sier til NRK at forbedringsarbeidet må rettes mot systemene rundt operatørene, ikke bare individene. Hun peker på behov for bedre bemanning, mer stabile stillinger, tydeligere nasjonale standarder og bedre tekniske løsninger for informasjonsdeling i den medisinske nødmeldetjenesten.

Ifølge Helsetilsynet betyr økningen i varsler ikke nødvendigvis at det skjer flere alvorlige hendelser, men at varslingsplikten er bedre kjent. Samtidig understrekes det at mange av hendelsene kunne vært forebygget gjennom bedre systemer, kompetanse og samhandling i den prehospitale tjenesten.

En nasjonal studie omtalt av NKT-Traume avdekker flere svakheter i helseberedskapen ved norske traumesykehus ved masseskadehendelser og katastrofer. Studien omfatter både traumesentre og akuttsykehus med traumefunksjon, og viser stor variasjon i hvordan beredskapsarbeidet er organisert og fulgt opp.

Ifølge studien mangler mange sykehus formell beredskapskompetanse hos beredskapsansvarlige, og det er begrenset trening og kursing i katastrofemedisin. Kun et mindretall av sykehusene har gjort beregninger av maksimal kapasitet ved større hendelser, såkalt surge capacity, de siste årene.

Undersøkelsen viser også manglende standardisering i arbeidsmetoder under beredskap, ulik praksis for triage ved masseskader og varierende rutiner for beredskapslager og evaluering etter øvelser og reelle hendelser.

Forfatterne konkluderer med at det finnes flere forbedringsområder i helseberedskapen ved norske traumesykehus, og peker på behov for tydeligere nasjonale standarder, minimumskrav og bedre oppfølging av beredskapsarbeidet.

En ny studie basert på data fra det svenske traumeregisteret SweTrau viser tydelige endringer i hvilke typer alvorlige skader som behandles ved store svenske traumesentre. I perioden 2013–2021 økte andelen pasienter utsatt for penetrerende vold fra 12,4 til 19,6 prosent ved Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm og Akademiska sjukhuset i Uppsala. Samtidig gikk andelen trafikkrelaterte skader ned.

Studien omfatter 10 587 alvorlig skadde pasienter og viser at økningen i penetrerende vold hovedsakelig skyldes flere kniv- og skuddskader. Overfall økte fra 14,7 til 21,4 prosent i løpet av perioden. Pasienter med penetrerende skader var i gjennomsnitt yngre, oftere menn og hadde lavere skadealvorlighet målt med NISS enn pasienter utsatt for stump vold.

Til tross for økningen i vold forble den samlede tretti dagers mortaliteten relativt stabil gjennom hele studieperioden. Studien viser også at innleggelser på intensivavdeling gikk ned i flere pasientgrupper, særlig fra 2020 og utover. Forfatterne peker på at funnene dokumenterer et skifte i skadeårsakene blant alvorlig skadde pasienter i Sverige, med økende andel voldsskader og færre trafikkulykker.

Studien er publisert som fagfellevurdert artikkel med tittelen Penetrating trauma on the rise – nine-year trends of severe trauma in Sweden, basert på data fra det svenske traumeregisteret SweTrau. Funnene er også omtalt av NKT-Traume.

Prehospital klinikk og Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten er tildelt Nordlandssykehusets Pasientsikkerhetspris 2025 for prosjektet «Trygg akuttmedisin». Prisen ble delt ut under direktørens juletale torsdag.

– Jeg kjenner at jeg er skjelven i knærne. Dette er stort og betyr veldig mye, sa prosjektleder Ragnhild Hegg Bergan da hun mottok prisen.

Pasientsikkerhetsprisen har vært delt ut årlig siden 2013 og går til forbedringsprosjekter som har ført til bedre pasientsikkerhet i Nordlandssykehuset. Årets pris ble delt ut av viseadministrerende direktør Beate Sørslett.

– Jeg vil si vi har mange vinnere her i dag, men årets vinner er en klar favoritt fra brukersiden, sa Sørslett før hun ropte opp «Trygg akuttmedisin» som vinner.

Prosjektet «Trygg akuttmedisin» er et kvalitetsforbedringsprosjekt som skal styrke den akuttmedisinske håndteringen av sepsis, hjerteinfarkt og hjerneslag i hele Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten. Målet er at alle ledd i den akuttmedisinske kjeden, fra hjemmetjeneste og legevakt til ambulansetjenesten, AMK og sykehus, skal arbeide etter standardiserte pasientforløp og en felles kommunikasjonsprotokoll i nødnett.

Prosjektet skal redusere variasjon i praksis, gi mer presis og strukturert beslutningsstøtte og bidra til raskere og tryggere pasientforløp ved tidskritiske tilstander.

Juryen begrunner tildelingen med at prosjektet har bidratt til tydelige praksisendringer på tvers av nivåene i helsetjenesten, hatt bred involvering av samarbeidspartnere og brukermedvirkning, og rettet innsatsen direkte mot faktorer som har betydning for pasientutfall.

Nordlanssykehuset opplyser på deres nettside at totalt var fem prosjekter nominert til årets pris. I fjor gikk Pasientsikkerhetsprisen til «Simuleringsdager i Nordlandssykehuset».

Styret i Helse Midt-Norge RHF har besluttet å utsette godkjenningen av konseptfasen og lånesøknaden for nye akuttmottak ved sykehusene i Levanger og Namsos. Saken vil bli behandlet på nytt i løpet av 2026.

Styret anerkjenner at utvidelse og ombygging av akuttmottakene er viktig for videre drift og utvikling av sykehusene i Helse Nord-Trøndelag, men viser til en krevende økonomisk situasjon og begrenset handlingsrom i regionen. Helse Nord-Trøndelag HF bes derfor om å intensivere omstillingsarbeidet gjennom 2026 for å oppnå økonomisk balanse og nødvendig bæreevne for investeringene.

En oppdatert konseptrapport skal legges fram for styret i Helse Midt-Norge RHF i oktober 2026, med sikte på investeringsbeslutning og søknad om statlig lån samme år.

Styret i Helgelandssykehuset har vedtatt å samlokalisere ambulansebiltjenesten i Sømna og Brønnøysund ved Distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland. Vedtaket ble fattet onsdag, med én stemme imot.

I vedtaket understreker styret at det forventes tett dialog og samhandling mellom prehospital klinikk og Sømna kommune om den videre utviklingen av den akuttmedisinske beredskapen i kommunen.

Saken ble behandlet som del av styremøtet i Helgelandssykehuset.

En ung mann er tiltalt for vold mot ambulansearbeider etter en hendelse på et oppdrag i Stavanger i januar. Ifølge tiltalen skal mannen ha tatt tak i armen til ambulansearbeideren og bitt ham, før han deretter forsøkte å bite en gang til uten å treffe.

Forholdet er tiltalt etter straffeloven paragraf 286, som gjelder bruk av vold for å påvirke yrkesutøvelsen til personer i særlig utsatte yrkesgrupper. Strafferammen er inntil tre års fengsel.

Saken er berammet for Sør-Rogaland tingrett i januar, med én rettsdag, melder RA Stavanger.

Fra 1. januar 2026 slår avdeling for DPS Sunnmøre sammen ACT- og allmennteamene i både Volda og Ålesund. De nye teamene skal arbeide etter FACT-modellen, som innebærer fleksibel og aktiv oppsøkende behandling.

Helse Møre og Romsdal opplyser at sammenslåingen skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene og tydeligere ansvar for pasientforløpene til pasienter med psykoselidelser. Omstillingsarbeidet har pågått siden august, og beslutningen ble tatt i starten av november.

Foretaket understreker at ingen pasienter mister tilbudet sitt ved årsskiftet. Overgangen til FACT-modellen skal skje gradvis, men kan på sikt føre til endringer i omfanget eller nivået på enkelte tjenester. Samtidig vil Klinikk for psykisk helsevern og rus si opp samarbeidsavtalene om kommunal medbetalingsplikt fra 1. januar 2026.

Etter et skriftlig spørsmål fra Fremskrittspartiets Anette Carnarius Elseth slår helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fast at regjeringen ikke vil åpne for særskilte unntak fra taushetsplikten som gir politiet tilgang til informasjon om pasientutfall etter livreddende innsats. Spørsmålet ble reist med bakgrunn i politiets behov for læring og bearbeiding etter psykisk belastende hendelser, der helsevesenet overtar pasienten.

I sitt svar viser Vestre til at pasientopplysninger er underlagt streng taushetsplikt etter helsepersonelloven, og at adgangen til å dele slike opplysninger er snever. Regjeringen har nylig foreslått endringer i regelverket om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger, men ingen av forslagene åpner for deling med politiet i situasjoner som de Elseth beskriver. Ministeren understreker at han ikke har planer om å igangsette nytt lovarbeid for et slikt unntak.

Vestre peker samtidig på at pasienter eller pårørende kan samtykke til deling av opplysninger. Og at spørsmål om informasjonsutveksling kan tas opp i lokalt samarbeid mellom politi og helsetjeneste. Han viser også til at læring og bearbeiding kan gjennomføres på systemnivå uten deling av personidentifiserbare opplysninger, blant annet gjennom anonymisert informasjon og faglig oppfølging fra helsepersonell.

Les spørsmål og svar i sin helhet (ekstern lenke til Stortinget)

Finnmarkssykehuset HF styrer mot budsjettbalanse i 2025 etter et positivt resultat på 12,7 millioner kroner i november. Det er fjerde måned på rad med overskudd, og prognosen per november tilsier økonomisk balanse ved årets slutt.

Ifølge foretaket er det samlede negative resultatet for 2025 redusert til minus 16,3 millioner kroner, en forbedring på nær 68 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Redusert innleie fra bemanningsbyråer og lavere driftskostnader trekkes fram som viktige årsaker.

Samtidig rapporteres det om kortere ventetider, færre fristbrudd og økt aktivitet. Antallet langtidsventende pasienter er redusert betydelig, og flere pasienter får behandling gjennom digitale konsultasjoner. Finnmarkssykehuset omtaler i en pressemelding utviklingen som den beste økonomiske situasjonen siden 2016, og peker på 2026 som et år for konsolidering og videre utvikling.