Ambulanseleder i USA kåret til en av årets kvinner i Japan

Tobias Halland Johannessen kolliderte med en ambulanse under Tour de France etter at en tilskuer smalt inn i bilen, som måtte bråbremse. Halland Johannessen syklet rett inn i den.

– Helvete ass. Jeg krasjet, sier Halland Johannessen når han møter støtteapparatet sitt etter hendelsen.

Han forteller at han har vondt i høyre skulder, men beroliger TV 2s reporter med at han fortsetter rittet.

– Jeg lå bak en ambulanse. Så var det en tilskuer som klinte til ambulansen, og den bråbremset. Jeg klinte inn i ambulansen.

– Hjelpen var jo ganske nærme da, kan du si. Så de fikk stablet meg opp på sykkelen igjen, sier Halland Johannessen til TV 2.

Politiet etterforsker tyveriet av en medisinveske fra en ambulanse på Brekstad i Ørland natt til onsdag. Politistasjonssjef Hallgeir Stjern i Fosen politistasjonsområde sier til Fosna-Folket at ambulansepersonellet oppdaget at vesken var borte.

– Noen har tatt seg inn i ambulansen og tatt medisinvesken med seg. Det som er i kofferten kan være farlig for tredjeperson som ikke vet hva stoffene er, sier Stjern i Fosna-Folkets papiravis.

Politiet har fått inn observasjoner av to personer som var i nærheten av ambulansen i det aktuelle tidsrommet. De ber om tips fra publikum i saken.

Ambulansetjenesten i Indre Østfold advarer mot forslaget om å stoppe brøyting og vedlikehold av private veier. I et høringssvar til kommunen uttrykker de bekymring for at forslaget vil svekke pasientsikkerheten.

– Effektiv akuttmedisinsk respons forutsetter rask tilgang til pasienter, uavhengig av geografisk beliggenhet, skriver seksjonsleder Geir Kristiansen og verneombud Frida Solem Ruberg ved Ambulansetjenesten Indre Østfold til Fredrikstad Blad.

De frykter dårligere fremkommelighet og økt risiko, særlig vinterstid, og mener det i ytterste konsekvens kan gjøre enkelte områder utilgjengelige for utrykningskjøretøy. De anbefaler derfor sterkt at veinettet forblir offentlig.

Ambulansesjef og hovedverneombud Emil Skoglund slår alarm om en akutt bemanningskrise i Stockholm. Ifølge Dagens Nyheter var det tirsdag kveld bare én ambulanse i drift i hele indre by.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende, ikke engang under pandemien. Det finnes rett og slett ingen biler, sier Skoglund til avisen.

Han forteller at det ikke fantes ambulanser tilgjengelig ved en drukningsulykke i Nord-Stockholm. Kolleger har måttet rykke ut alene til hjertestans. Skoglund peker på sommerferier og en omorganisering av ambulansetjenesten som årsak. Etter at tjenesten ble lagt under det regionale ambulanseselskapet AISAB 1. mai, har startlønnen sunket, og flere ferdigutdannede spesialsykepleiere har avslått fast ansettelse.

Etter at Skoglund publiserte et varsel i sosiale medier, ble han kontaktet av regionråd Talla Alkurdi fra Socialdemokraterna. Ifølge Dagens Nyheter ble det holdt krisemøte onsdag.

Også Kristdemokraterna og Moderaterna i regionen reagerer kraftig. Kristoffer Tamsons (Moderaterna) sier det handler om liv og død, og krever en akutt kriseplan.

Les hele artikkelen hos Dagens Nyheter

En og en halv time etter at de første riene startet, kom lille Sara til verden i en ambulanse på en bensinstasjon i Sysle. Familien rakk ikke fram til sykehuset , men ble møtt av ambulanse og jordmor i siste liten, skriver NRK.

Det var ambulansepersonellet fra Noresund og Drammen, sammen med jordmor Trine Bache-Gabrielsen, som tok imot jenta i ambulansen mandag ettermiddag. Mor Trifa Abdulkader hadde tidligere hatt lange fødsler og trodde ikke jordmoren da hun sa fødselen var nært forestående.

– Jeg trodde ikke på henne. Men bare 2–3 minutter etter at hun kom, så fødte jeg, sier Trifa.

Ambulanselærling Georg forteller at han aldri hadde vært med på en fødsel i ambulanse tidligere.

– Det var et nydelig øyeblikk. En av de beste dagene jeg har hatt på jobb, sier han til NRK.

Lille Sara ble født 21. juli klokken 13:47 og fikk med seg en knallgul lue fra ambulansen. Når hun blir eldre, skal familien ta henne med tilbake til bensinstasjonen der hun ble født – og gi henne lua på nytt.

Ambulansetjenesten i Wales innfører i vinter en ny «oransje» hastegrad for det som der er 999-anrop, spesielt rettet mot pasienter med hjerneslag og visse typer hjerteinfarkt (STEMI). Målet er å gi raskere og mer målrettet behandling.

Pasienter med disse tilstandene har tidligere blitt klassifisert i den brede «gule» kategorien, som omfatter rundt 70 prosent av alle nødanrop. Med den nye ordningen vil spesialutdannede sykepleiere og paramedisinere vurdere innringerne for å identifisere dem som trenger rask innsats og spesialisert behandling før innleggelse.

Helseminister Jeremy Miles sier til BBC at tiltaket er avgjørende. Selv om det ikke er knyttet konkrete responstidskrav til «oransje»-kategorien, vil gjennomsnittlig og lengste responstid bli registrert og overvåket.

Samtidig prøves det ut en videobasert triage-ordning i fem områder, der ambulansepersonell kan rådføre seg med slageksperter ved sykehuset i sanntid.

Endringen skjer parallelt med en bredere omlegging av det walisiske systemet for prioritering av nødanrop. Blant annet er det innført en ny «lilla» kategori for pasienter i hjertestans og en «rød» for livstruende hendelser som større traumer.

En sykepleier ved Skien legevakt er sagt opp etter en rekke klager fra pasienter, pårørende og helsepersonell, skriver Telemarksavisa. Avisen skriver at hun skal ha opptrådt uforsvarlig i samtaler med innringere og gitt medisinske råd som lå utenfor kompetanse. Kommunen mener oppførselen har vært en direkte fare for pasientsikkerheten.

Blant episodene er tilfeller der pasienter i sterke smerter ble avvist over telefon, samt at pårørende og hjemmesykepleie ble møtt med uforskammet tone og avvisning. Sykepleieren ble tidligere advart og innkalt til samtale, men klagene fortsatte. Telemarksavisa skriver at referatet fra samtalen står det blant annet at hun «fremstår skråsikker og gir medisinske råd ikke legevakten kan stå inne for.»

Kommunen har nå meldt henne til Statsforvalteren, som vurderer to separate tilsynssaker. En av sakene er allerede oversendt Statens helsetilsyn, som skal vurdere om hun kan få en administrativ reaksjon, i ytterste konsekvens tap av autorisasjon.

Yuliia Pakhushcha er utdannet ambulanselege fra Ukraia. Hun har jobbet i akuttmedisinen under krigen i hjemlandet. Nå bor hun i Levanger, men får ikke jobb i helsevesenet. Dette til tross for at hun har fått midlertidig lisens, skriver Adresseavisen.

– Jeg søkte om opptak til paramedic-utdanning her i Norge. Det betyr at jeg mister legeautorisasjonen permanent og blir paramedic-student, sier hun i tirsdagens papiravis.

Utdanningen hennes er fra et land utenfor EU/EØS, og selv med lisens opplever hun, som mange andre ukrainske leger, at arbeidsgivere ikke griper muligheten til å ansette. Helsedirektoratet har oppfordret helseforetakene til å ta i bruk personell med lisens, men foreløpig har hun ikke fått napp.

– Vi har stor erfaring. Vi kan ikke sitte hjemme, sier Yuliias svigerfar Viktor Topolenko, som også er lege.

Sammen med ektefellen og flere andre leger i Levanger har de sendt hundrevis av søknader, uten å få jobb.

Nye studier fra UiT Norges arktiske universitet viser at alvorlig nedkjølte pasienter kan ha hjertestans i flere timer og likevel overleve, fordi kroppen bruker betydelig mindre oksygen ved lav temperatur.

– Det viktigste funnet er at en kan være klinisk død mye lenger når en er alvorlig nedkjølt, sammenlignet med ved normal kroppstemperatur, sier lege og ph.d.-stipendiat Torstein Lindahl Schanche til NRK.

Forskningen er utført på forsøksdyr og viser at det er mulig å få hjertet i gang igjen etter opptil tre timer med hjerte-lungeredning. Til sammenligning er det normale tidsvinduet kun 20 minutter ved vanlig kroppstemperatur. Målet med studiene har vært å skaffe kunnskap som kan brukes i livreddende behandling av mennesker i for eksempel ulykker, skiturer eller drukningssituasjoner.

– Når temperaturen synker, reduseres behovet for oksygen. Det gir oss mer tid til å få pasienten til sykehus, forklarer professor emeritus Torkjel Tveita, som har ledet forskningsprosjektet, til NRK.

Ifølge Universitetssykehuset Nord-Norge er det kun noen få pasienter årlig som trenger oppvarming med hjerte-lungemaskin, som finnes på større sykehus.

Politiet i Nordland rykket mandag ut til det som først ble meldt som en trafikkulykke i Velfjord. Alarmen viste seg å stamme fra en mobiltelefon som hadde falt ned fra et biltak.

– Det er trolig mobiltelefonen som har ringt politiet automatisk når den falt fra høyde, sier operasjonsleder Ina Selfors til Brønnøysunds Avis i papiravisen.

Meldingen kom via bilens eCall-system, som automatisk varsler nødetatene med posisjon ved ulykker. Hendelsen ble raskt avklart , og politiet fikk kontakt med noen som fant mobilen.

– Det er ganske ofte folk legger mobil eller lommebok på taket av bilen og glemmer det. Dette er andre gang i dag det skjer, sier Selfors.

Også tidligere på dagen rykket politiet ut til en lignende melding, hvor telefonen enten falt ned eller ble kjørt over. Hendelsen i Velfjord skjedde ved Sandbukta nær Hommelstø.

En medisinkoffert ble natt til onsdag meldt stjålet fra en ambulanse på Brekstad i Ørland kommune. Politiet i Fosen etterforsker saken og advarer om at innholdet kan være farlig i feil hender.

– Noen har tatt seg inn i ambulansen og tatt kofferten med seg, sier politistasjonssjef Hallgeir Stjern til Fosna-Folket.

Det skal ikke være gjort innbrudd, men Stjern understreker at det uansett ikke er akseptabelt å gå inn i et utrykningskjøretøy.

– Det som er i kofferten kan være farlig for tredjeperson som ikke vet hva stoffene er, sier han til Fosna-Folket.

Politiet har fått inn observasjoner av to personer i nærheten av ambulansen i det aktuelle tidsrommet og ber publikum om tips.

Sørlandet sykehus HF har ansatt to nye klinikkdirektører. Ansettelsene skjer i en tid med store utfordringer knyttet til økonomi, vedlikeholdsetterslep og kapasitetsbehov.

Administrerende direktør Nina Mevold opplyser at den medisinske serviceklinikken (MSK) er blitt delt i to: Klinikk for medisinsk diagnostikk og klinisk service (DKS) og Klinikk for intern service og eiendom (ISE). Samtidig er kommunikasjonsavdelingen lagt direkte under foretaksledelsen.

– Vedlikeholdsetterslepet er på 4,3 milliarder kroner, og vi jobber med å etablere et nytt akuttbygg. Endringene er nødvendige for å styrke ledelsen i en krevende situasjon, sier Mevold.

Therese Ademola (49) blir ny direktør for DKS. Hun er utdannet fysioterapeut og har ledererfaring fra det britiske helsevesenet. I dag leder hun en stor klinikk i East Sussex Healthcare NHS Trust med 1300 ansatte.

– Hun har erfaring med akuttjenester og brukerinvolvering, og kommer inn med solid lederbakgrunn og pasientfokus, sier Mevold.

Rune Berntsen (58) tiltrer som direktør for ISE. Han er sivilingeniør fra NTNU og har hatt lederroller i Kruse Smith Eiendom og Rambøll Norge.

– Berntsen har erfaring med store byggeprosjekter og vil være sentral i arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet og utvikle internservice-funksjonene, sier Mevold.

Begge direktørene tiltrer i løpet av høsten, skriver Sørlandet Sykehus HF i en pressemelding.

Ambulansestasjonen i Kongsvinger mangler både tilstrekkelig garasjeplass og nødvendige fasiliteter for mannskapet. Oslo universitetssykehus, som har ansvaret for stasjonen, ønsker å utvide dagens lokaler, men har fått avslag fra kommunen på grunn av fare for flom. Som følge av det kan stasjonen bli nødt til å flytte. Avisen Glåmdalen skriver at ambulansestasjonen i dag verken har egnede fasiliteter for ambulansebilene eller ansatte.

– Behovet er akutt, men så lenge det er uenighet, får vi ikke justert tingene våre ansatte har behov for, sier ambulansesjef Ola Borstad til Glåmdalen. Han viser til at bygget ikke oppfyller Arbeidstilsynets krav til arbeidsmiljø og fasiliteter.

Ambulansetjenesten har ønsket å ta i bruk et tilstøtende lokale som ny garasje, men kommunen har avslått søknaden med henvisning til at eiendommen ligger i en 1000-års flomsone. Ifølge kommunen må bygg for samfunnskritisk infrastruktur som ambulanse, brann og politi ligge utenfor slike soner. Oslo universitetssykehus mener på sin side at utstyr og biler raskt kan evakueres ved en eventuell flom, og har foreslått alternative midlertidige løsninger.

– En forflytning vil være dyrt, ha lang prosjekteringstid og bety at vi ikke kan oppfylle kravene før om lenge, sier Borstad.

Dispensasjonssøknaden er avslått etter anbefalinger fra både NVE, Statsforvalteren og Innlandet fylkeskommune. Kongsvinger kommune mener at flomsikkerheten må veie tyngst, og at fordelene ved utvidelse ikke overstiger ulempene. Dermed står ambulansetjenesten overfor et krevende valg, enten finne ny lokasjon, eller vente på en mulig løsning som fortsatt lar vente på seg, skriver Glåmdalen.

Det norske rederiet GulenSkyss er solgt til InfraRed Capital Partners, en internasjonal aktør innen infrastrukturinvesteringer med base i London. Maritimt Magasin skriver at oppkjøpet omfatter hundre prosent av virksomheten og markerer et strategisk steg for InfraRed inn i det norske transportmarkedet. Transaksjonen er gjennomført gjennom et value-add fond forvaltet av InfraRed.

GulenSkyss driver i dag en flåte på 15 fartøy, inkludert hurtigbåter, bilferger, losbåter og ambulansebåter. Selskapet har konsesjonsbaserte kontrakter med offentlige oppdragsgivere, og tilbyr kritiske transport- og beredskapstjenester langs den norske kysten. Et nytt fartøy er også under bygging.

Ifølge InfraRed skal oppkjøpet danne grunnlag for videre ekspansjon i det norske markedet. Selskapet fremhever GulenSkyss’ regionale forankring, driftssikkerhet og erfarne ledelse som sentrale styrker. I løpet av det siste året har GulenSkyss vunnet viktige anbud, blant annet for bilferjesambandene Breistein–Valestrand og Solfjellsjøen–Vandve.

– Dette er en spennende investering i en etablert virksomhet med betydelig vekstpotensial, sier Sven Stubican, partner i InfraRed til Maritimt Magasin. Han viser til selskapets erfaring fra lignende investeringer, som Vancouver Island Ferries i Canada.

GulenSkyss’ administrerende direktør Frode Sønstabø betegner oppkjøpet som en unik mulighet til å videreutvikle selskapet.

– Vi ser frem til et tett samarbeid med InfraRed for å levere enda bedre resultater for kunder og ansatte, sier han til Maritimt Magasin.

Klinikksjef Lena Heimvik ved Stavanger universitetssjukehus mener norsk helsevesen mangler tydelige føringer for hvordan sykehusene skal rustes for krig og kriser. I et debattinnlegg i Dagens Medisin 14. juli peker hun på behovet for nasjonale standarder, øremerkede midler og bedre samordning mellom sivil og militær helsetjeneste.

– Skal vi lykkes med å forberede helsevesenet på krig, kan ikke beredskap overlates til lokale vurderinger og driftsbudsjetter, skriver Heimvik i innlegget.

Hun viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i stortingsmelding 23 (2024–2025) ber helseforetakene kartlegge sin beredskap i lys av en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Ifølge Heimvik er dette et viktig initiativ, men hun advarer mot at kartleggingen kan gi svært ulike resultat uten nasjonale krav og forventninger å støtte seg på.

I innlegget etterlyser hun konkrete tiltak som:

– Nasjonale krav til materiellberedskap i de prehospitale tjenestene

– En plan for forsterket bemanning og reservepersonell ved krise

– Bedre samordning mellom helsevesenet og Forsvaret

– Egne budsjettmidler til øvelser, utstyr og opplæring

Heimvik viser til at norsk beredskap ofte evalueres grundig etter store hendelser, men at gjennomføring uteblir når tiltak ikke er finansiert.

– Forutsetningen om at beredskap skal dekkes innenfor ordinære rammer, svekker gjennomføringsevnen, skriver hun.

Klinikksjefen trekker fram eksempler fra Finland og USA der egne beredskapslagre og personellreserver er etablert som en del av totalforsvaret. WHO og NATO fremhever også verdien av sivilt-militært samarbeid gjennom felles øvelser og strukturer.

For å styrke helseberedskapen, foreslår Heimvik fire grep: tydelige nasjonale standarder, øremerkede midler, kvantifiserte krav til materiell og lager, samt etablering av bemanningsreserver. Hun mener det haster med en tydelig retning og reell vilje til å investere.

– Helseberedskap handler ikke om frykt, men om ansvar. Skal vi ha et helsevesen som tåler det utenkelige, må vi bygge det nå, konkluderer hun i innlegget i Dagens Medisin.

Den danske telebransjen har innført et nytt sikkerhetstiltak som skal sikre at 112-anrop alltid kan gjennomføres, også ved delvis nettutfall hos en mobiloperatør. Tiltaket kommer som følge av en hendelse 28. november 2024, da det oppsto problemer i TDC NETs nettverk og enkelte brukere ikke fikk ringt nødnummeret.

Eksisterende løsninger dekker i dag fullstendig nettutfall, ved blant annet automatisk roaming til andre operatørers nettverk og fallback fra 4G til 2G. Men når nettet delvis fungerer – slik at telefonen fortsatt er koblet til operatørens nett – aktiveres ikke disse sikkerhetsmekanismene. Det nye tiltaket gir derfor operatørene mulighet til å blokkere 112-trafikk i sitt eget kjernenett i krisesituasjoner, slik at anropene tvinges over på andre operatørers nettverk.

– Terminalen vil da tro at nettet er utilgjengelig og automatisk koble seg på et annet nettverk hvor 112-anrop kan gjennomføres, heter det i kunngjøringen fra Teleindustrien.

Tiltaket er et supplement til dagens løsninger og skal sikre uavbrutt tilgang til nødnummeret. Alle operatører i Danmark har sluttet seg til ordningen og akseptert at deres nett kan benyttes ved behov. Den tekniske løsningen for 4G er allerede klar, og felles prosedyre for aktivering skal være implementert innen 1. august 2025. En av grunnene til at 112-nummeret ble utilgjengelig under utfallet i november var at utfallet ikke var totalt. Dermed ble ikke roaming-løsningen som skal sørge for at 112-samtaler blir rutet til andre operatørers nettverk aktivert.

En ny analyse fra Trygg Trafikk og MA - Rusfri Trafikk viser at sommermånedene er særlig utsatt for dødsulykker i trafikken der rus er en medvirkende faktor. Hele 35 prosent av slike ulykker skjer i juni, juli og august, til tross for at disse månedene kun utgjør 25 prosent av året.

– Tallene viser at sommeren er en utsatt periode når det gjelder ruspåvirket kjøring og trafikksikkerhet generelt. Det skjer uforholdsmessig mange dødsulykker med rus nettopp i sommermånedene, sier Anders Havdal, generalsekretær i MA - Rusfri Trafikk i en pressemelding.

Tallene er hentet fra Statens vegvesens ulykkesanalyserapporter fra 2017 til 2023. I 2023 inntraff 58 prosent av rusulykkene i løpet av sommeren, og året før var andelen 48 prosent. I snitt over sju år skjer én av tre dødsulykker med rus i løpet av sommeren.

– Når så mange dødsulykker med rus skjer i løpet av sommeren, må vi erkjenne at dette er et konkret sommerproblem, ikke bare en generell trafikksikkerhetsutfordring, sier Marianne Mittet Solbraa, regionleder i Trygg Trafikk Innlandet.

Sommeren er preget av feriereiser, sene kvelder og ofte alkoholbruk. I tillegg til mer trafikk og ukjente veier, øker også risikoen når mange kjører med barn i bilen og har lange kjørestrekninger.

Politiets KUPP-undersøkelser viser at promillekjøring er mest utbredt på morgenen i helgene, noe som tyder på at enkelte setter seg bak rattet for tidlig etter fest.

Nøkkeltall fra analysen (UAG 2017–2023):

Gjennomsnitt: Av alle dødsulykker gjennom året skjer 35% i sommermånedene (juni, juli, august).

Av alle dødsulykker (januar-desember), har ca 20 % rus som medvirkende faktor de siste årene.

Det betyr: 35% av rusulykkene skjer på 25% av året.

2023: 11 av 19 rusulykker skjedde i sommeren = 58 %

2022: 10 av 21 rusulykker skjedde i sommeren = 48 %

2021: 2 av 14 rusulykker skjedde på sommeren = 14 %

2020: 8 av 23 rusulykker skjedde på sommeren 35 %

2019: 4 av 20 rusulykker skjedde på sommeren 20%

2018: 8 av 34 rusulykker skjedde på sommeren 24 %

2017: 9 av 20 rusulykker skjedde i sommeren = 45 %

Kilde: Trygg trafikk

Etter et besøk i Ukraina sender helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ut et oppdrag til alle landets helseforetak: De skal kartlegge kapasitet og behov for helseberedskap i tilfelle krig. Målet er å styrke spesialisthelsetjenestens evne til å håndtere en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon – også med militære behov for helsetjenester.

– Vi kan ikke være naive. Norge må være forberedt på at krig kan ramme oss, sier Vestre til VG. Han har besøkt blant annet et bombet barnesykehus og skadde soldater i Ukraina, og kaller inntrykkene han tar med seg «grusomme».

Oppdraget består av to deler. Det ene er å kartlegge dagens beredskap, rollefordeling og logistikkbehov mellom sykehus og helseregioner. Det andre er å vurdere hvordan norske helseinstitusjoner kan samarbeide tettere med ukrainske aktører, og bidra med kompetanse og utstyr. Vestre understreker at erfaringene fra Ukraina bør brukes til å styrke norsk planverk.

Finnmark nevnes spesielt som et område med store avstander og tidligere utfordringer med intensivkapasitet. I Tromsø skriver at Helse Nord får derfor et mer målrettet oppdrag, blant annet knyttet til å sikre kapasiteten ved akuttsykehusene i Kirkenes og Hammerfest og videreutvikle klinikk Alta.

Vestre varsler at oppdraget kan få konsekvenser for ressursfordeling og prioriteringer i helsetjenesten fremover, også innenfor kommunehelsetjenesten. – Det er alvor nå. Dette er den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier han.

I en lederartikkel publisert 4. juli retter lokalavisen Selbyggen søkelyset mot ambulansearbeidernes sentrale rolle i helseberedskapen. Med utgangspunkt i en sak fra Østfold, der en 15-åring med åpenbart brukket arm ble oversett i akuttmottaket, løfter avisen frem hvordan en forbipasserende ambulansearbeider grep inn og sørget for at gutten fikk nødvendig hjelp.

Avisen peker på at ambulansepersonell ofte er de første til å møte pasientene, med ro, kunnskap og evne til å gi behandling allerede før sykehuset overtar.

– De er ikke bare transportører, men høyt utdannede fagfolk med kompetanse som i mange tilfeller redder liv, skriver redaksjonen i lederartikkelen.

Selbyggen etterlyser politisk vilje til å satse på ambulansetjenesten og peker på erfaringer fra andre land, der ambulanser fungerer som mobile akuttmottak.

– Ambulansearbeiderne er de urokkelige bærerne av vår akuttberedskap. Der helsevesenet svikter, stiller de opp, heter det i lederen, som avsluttes med en klar beskjed: Hjelpen starter idet nøkkelen vris om og motoren starter.