Mosjøen: Statsråden sier besparelsene holder

Norske Redningshunder markerer i dag sitt 70-årsjubileum. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1956 på Finse under navnet Foreningen Norske Lavinehunder.

Siden oppstarten har arbeidet utviklet seg fra lavineberedskap til også å omfatte ettersøkning og urban søk- og redning (USAR). I dag har organisasjonen flest godkjente ekvipasjer innen ettersøkning.

Jubileet markeres blant annet med en film som løfter fram historien fra lavinehunden Heidi, hjelpekorpsmannen Kaare Skalstad og miljøet som grunnla foreningen, til dagens beredskap med hunder og mannskaper over hele landet. Filmen er en hyllest til hundeførere, instruktører, operative ledere og øvrige frivillige som gjennom 70 år har stilt opp for mennesker i nød.

Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune har signert kontrakt med Veidekke om bygging av nytt akuttbygg og helsehus på Eg i Kristiansand. Kontrakten har en verdi på 1,644 milliarder kroner, og byggearbeidet starter umiddelbart.

Totalrammen for prosjektet er på 2,503 milliarder kroner. Nybygget skal samle flere av sykehusets og kommunens akuttfunksjoner under samme tak og gi et mer samordnet tilbud til pasienter og ansatte. Bygget skal blant annet romme akuttmottak, intensiv, operasjonsstuer og nyfødtintensiv, samt landingsplass for redningshelikopter på taket. Helsehuset skal blant annet inneholde legevakt, øyeblikkelig hjelp døgntilbud og korttidsplasser.

Ifølge Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune skal samarbeidet omfatte både drift, utstyr, teknologi og kompetansedeling. Målet er at pasientene skal oppleve bedre sammenheng i tjenestene og tryggere overganger mellom sykehus og kommune.

Nybygget er planlagt ferdigstilt i mai 2029, med ombyggingsarealer klare senere samme år. Om lag 500 ansatte fra sykehuset og rundt 100 fra kommunale tjenester skal få arbeidsplass i de nye byggene. På det meste vil 200 til 250 personer være i arbeid på byggeplassen samtidig.

Paramedisinstudenter ved OsloMet oppnådde sterke resultater da de for første gang tok samme nasjonale deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi som sykepleierstudentene.

Av 62 studenter som møtte til eksamen fikk 22 karakteren A og like mange fikk B. Kun én student strøk. Til sammenligning var den nasjonale strykprosenten for sykepleierstudentene 27, skriver Sykepleien.

Undervisere ved paramedisinutdanningen ved OsloMet opplyser til fagmagasinet at studentene er motiverte og legger ned betydelig innsats gjennom semesteret. De viser også til at mindre studentgrupper gir bedre mulighet for tett oppfølging, og at studiet bruker jevnlige tester og fokusoppgaver for å følge progresjonen og justere undervisningen underveis.

Studentene har blant annet hatt «passeringsprøver» for å avdekke utfordringer tidlig, og arbeidet med oppgaver som knytter teori til praksisnære pasientsituasjoner. Opptak til studiet krever gode karakterer og bestått fysisk opptaksprøve.

Bachelorutdanningen i paramedisin ved OsloMet ble etablert i 2014. Dette er første gang studentene ved studiet har gjennomført samme nasjonale deleksamen som sykepleierstudentene.

En tidligere lærling i ambulansetjenesten forteller til Tønsbergs Blad at vedkommende ikke følte seg ivaretatt i opplæringsperioden og til slutt sluttet. Lærlingen, som er anonymisert i avisen, opplyser at vedkommende startet med stor motivasjon, men etter hvert opplevde et arbeidsmiljø preget av lite veiledning og manglende inkludering.

Ifølge avisen beskriver lærlingen at tonen fra veileder ble mer kritisk over tid, og at tryggheten forsvant. Vedkommende forteller at det etter hvert førte til usikkerhet, søvnproblemer og sykemelding. Under et møte med arbeidsgiver ble det foreslått å skrive under på oppsigelse etter at lærlingen selv nevnte at vedkommende hadde vurdert å slutte.

Lærlingen sier til avisen at hensikten med å stå fram er å belyse et systemproblem, og at lærlinger i et presset yrke er avhengige av tydelig veiledning og støtte for å kunne lære.

Avdelingssjef Christoffer Strandly og klinikksjef Else-Marie Ringvold ved Sykehuset i Vestfold sier til Tønsbergs Blad at det er leit at vedkommende har hatt denne opplevelsen, og at de mener det finnes flere sider ved saken enn det som kommer fram. De ønsker ikke en offentlig dialog i avisen, men sier de gjerne tar en samtale med den tidligere lærlingen for å finne ut hva som har skjedd og om noe kunne vært gjort annerledes.

Alexander M. Grande fra Voss er i ferd med å bytte karriere etter flere år som ambulansearbeider. Til sommeren er han ferdig utdannet toller, skriver avisa Hordaland.

35-åringen tok fagbrev som ambulansearbeider i 2016 etter å ha vært lærling i to år. Han har arbeidet i ambulansetjenesten i Bergen, men har også hatt tre opphold i Florida der han jobbet som servitør i Disney World. I 2023 startet han på bachelorstudiet Toll, vareførsel og grensekontroll ved Universitetet i Stavanger.

Grande sier til avisen at ønsket om nye utfordringer og inspirasjon fra venner i Tolletaten bidro til karrierevalget. Han trekker også fram likheter mellom ambulanseyrket og tollarbeid, blant annet arbeid for å bidra til samfunnet og behovet for god kommunikasjon med mennesker i ulike situasjoner.

Når utdanningen er fullført, ønsker han å få fast jobb i Tolletaten, helst på Vestlandet.

Fødende i Alta skal likevel få tilbud om å føde lokalt i sommer. Det opplyser Finnmarkssykehuset i en pressemelding.

– Vi har spesielt merket oss at vårt opprinnelige forslag har skapt uro og usikkerhet blant de som har termin i sommermånedene. Derfor har vi kommet frem til at de fortsatt skal få mulighet til å føde i Alta. Det løser vi ved å sette inn ekstra personell, sier administrerende direktør Ole Hope.

I forrige uke la Finnmarkssykehuset fram et forslag om at jordmødre ved fødestuen i Alta skulle jobbe noen uker ved fødeenheten i Hammerfest for å øke kompetansen. Forslaget innebar at rundt ti planlagte fødsler i den aktuelle perioden skulle overføres til Hammerfest, mens svangerskapskontroller og annen oppfølging skulle gå som normalt i Alta.

Ifølge foretaket har klinikkledelsen i Alta nå kommet opp med en løsning som sikrer at alle fødsler kan gjennomføres som planlagt i Alta. Samtidig skal jordmødrene få gjennomført kompetansehevende tiltak i tråd med nasjonale retningslinjer.

– Målet med dette forslaget er å styrke kompetansen i fødetilbudet i Finnmark. Det er viktig at våre dyktige jordmødre i Alta får erfaring med flere og mer kompliserte fødsler, sier Hope.

Det reviderte forslaget skal behandles videre med involvering av tillitsvalgte og verneombud før endelig drøfting på foretaksnivå.

Ifølge Finnmarkssykehuset fødes det årlig rundt 690 barn i fylket, hvorav cirka 390 i Hammerfest og 70 i Alta. Om lag 200 fødende fra altaregionen føder hvert år i Hammerfest.

Drammen sykehus har gått i gul beredskap etter vedvarende problemer med telefoniløsningen ved sykehuset. Ifølge Drammens Tidende ble problemene oppdaget onsdag kveld og var fortsatt ikke løst fredag morgen.

– Det betyr at vi kan gjennomføre omdisponeringer eller kalle ut ekstra ressurser i et begrenset omfang, sier kommunikasjonssjef i Vestre Viken, Hege Frostad Dahle, til avisen.

Også ledelsen og teknologiavdelingen i Vestre Viken har gått i gul beredskap, mens øvrige sykehus i helseforetaket er satt i grønn beredskap for å kunne bistå. Det kan innebære at andre sykehus må ta imot pasienter som ellers ville blitt behandlet i Drammen.

Telefonproblemene påvirker både innkommende henvendelser fra pasienter og intern kommunikasjon mellom ansatte. Sykehuset har innført nødrutiner og oppfordrer pasienter til å ringe via sentralbordet i Vestre Viken for å bli satt over til riktig avdeling. Situasjonen kan vare gjennom helgen.

MDG vil ikke støtte Senterpartiets forslag om å instruere regjeringen til å opprettholde ortopedisk avdeling ved Lærdal sjukehus. Partiet varsler i stedet et eget forslag om responstider for ambulansetjenesten, skriver Ytre Sogn.

Helsepolitisk talsperson i MDG, Marius Dalin, sier til avisen at partiet vil fremme forslag om hvordan ambulansetjenestene i distriktene kan utvikles. Han peker spesielt på Ytre Sogn som bakgrunn for at partiet ser på nye løsninger.

Ifølge Dalin har kravene fra Arbeidstilsynet til kasernerte vakter og ambulansestasjoner blitt så omfattende og kostbare at det er vanskelig å finne gode løsninger for dekning og responstid i distriktene. MDG ser for seg en modell med «load and go», der ambulanser med basal førstehjelp kan kjøre mer utrustede ambulanser i møte. Dalin mener en slik løsning kan redusere tiden fra nødnummeret ringes til pasient transporteres til sykehus, og samtidig bidra til å opprettholde kompetanse i tjenesten.

MDG varsler at de vil stemme for to av punktene i Senterpartiets forslag, blant annet om å sikre barseltilbud og skadepoliklinikk i Lærdal og på Nordfjordeid.

Statsforvalteren i Nordland har bedt Vefsn kommune fatte et nytt vedtak i saken om Helgelandssykehuset sin planlagte ambulansegarasje ved sykehuset i Mosjøen, ifølge Helgelendingen.

Formannskapet avslo i august 2025 en dispensasjonssøknad fra sykehuset om å bygge 90 centimeter over en kommunal byggegrense. Avslaget ble blant annet begrunnet med at prosjektet ville ta parkeringsplasser og stride mot bestemmelser i en kommunedelplan. Sykehuset klaget, og etter at klagen ble avvist lokalt havnet saken hos Statsforvalteren, som nå mener kommunen gjorde en mangelfull vurdering av fordeler og ulemper.

Enhetsleder for plan og utvikling i Vefsn kommune, Oddrun Sofie Bårdgård, sier til Helgelendingen at administrasjonen vil levere et saksframlegg med mer teknisk og saklig begrunnelse. Hun understreker at det fortsatt er mulig for politikerne å lande på både ja og nei, men at vedtaket må begrunnes innenfor det Statsforvalteren etterspør.

Formannskapet skal på befaring ved sykehuset 24. februar. Selve saksbehandlingen skjer i formannskapsmøte 13. mars.

En ambulanse med pasient om bord ble stjålet i Wisconsin i USA tirsdag kveld, noe som utløste en 40 minutter lang politijakt.

Ambulansen sto parkert mens brann- og ambulansepersonell behandlet en pasient ved en bolig i Wisconsin Rapids. To paramedisinere befant seg i pasientrommet da en person hoppet inn i førersetet og kjørte av gårde. Begge måtte forlate kjøretøyet av hensyn til egen sikkerhet, mens pasienten fortsatt lå fastspent på båren i ambulansen.

Politiet fulgte etter ambulansen i rundt 18 miles før den ble stanset ved hjelp av piggstrips i Pittsville. Sjåføren, identifisert som Benjamin Feltz, ble pågrepet uten at verken han eller pasienten ble skadet.

Mannen er siktet for blant annet kjøretøytyveri og ordensforstyrrelse. Ambulansen fikk mindre materielle skader, ifølge FOX6 News.

En ambulanse under utrykning kjørte onsdag kveld av fylkesvei 84 i Spansdalen i Lavangen og havnet i Spanselva. Det opplyser politiet i Troms, ifølge Nordlys.

Ifølge operasjonsleder Christian Andreassen var det ikke pasient i ambulansen da ulykken skjedde. To personer befant seg i kjøretøyet og ble kjørt til sykehus etter hendelsen.

Politiet omtaler ikke skadene som alvorlige.

Vegvesenet stengte veien etter ulykken, men ett kjørefelt ble senere åpnet. Politiet har iverksatt etterforskning av trafikkuhellet.

Det er sendt forespørsel om gransking og tilsyn etter nedleggelsen av akuttfunksjonene ved Mosjøen sykehus 1. oktober 2025.

I et leserinnlegg i Helgelendingen opplyser Atle Jørgensen i For Vefsn Tverrpolitiske Parti at han har bedt Statsforvalteren, Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Nord og Helgelandssykehuset vurdere om omleggingen av akuttberedskapen på Helgeland er i tråd med lovkravene til forsvarlige helsetjenester.

Han ber blant annet om at beslutningsgrunnlaget for nedleggelsen og organiseringen av pasienttransporten etterpå blir gjennomgått. Jørgensen mener forutsetningene om styrket prehospital beredskap og pasienttransport ikke er fullt ut oppfylt, og at dette kan ha svekket beredskapen for befolkningen i regionen.

I innlegget vises det også til at det er bedt om vurdering av om det foreligger systemsvikt, og om det er grunnlag for videre tilsyn eller gransking.

Ambulanseforum har nylig omtalt flere sider ved situasjonen i Mosjøen, blant annet økt belastning på ambulansetjenesten, lengre transporter og utfordringer knyttet til stasjonsfasiliteter og arbeidsforhold etter omleggingen av akuttberedskapen.

Helse Bergen viderefører reduksjonen i ambulansetilbudet ved Knarvik ambulansestasjon etter at tiltaket ifølge foretaket ikke har ført til store konsekvenser for beredskapen. Det skriver Nordhordland.

Avdelingssjef for akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen, Tommy Nybakk, sier til avisen at reduksjonen har vært gjeldende i to år uten at den generelle responstiden er påvirket eller at det er dokumentert økt pasientrisiko.

Kuttet innebærer at det er én ambulanse om natten ved Knarvik ambulansestasjon mandag til torsdag. Fredag til søndag er det fortsatt to ambulanser i beredskap om natten. Ifølge Nybakk har antallet ambulanseoppdrag i området gått ned, og ved behov har ambulanse fra Åsane eller nærmeste enhet blitt sendt ut.

Helse Bergen opplyser til Nordhordland at det fortsatt gjøres løpende vurderinger av konsekvensene av redusert beredskap, blant annet gjennom møter med legekontoret i Knarvik og oppfølging av hendelser i ambulansetilbudet.

Vest-Finnmarkrådet ber Finnmarkssykehuset involvere kommunene tettere i arbeidet med fremtidens prehospitale tjenester og endringer i fødetilbudet i Alta.

I en pressemelding uttrykker rådsleder Jan Morten Hansen bekymring for manglende tidlig dialog med kommunene i arbeidet med reorganiseringsprogrammet og revisjon av opptrappingsplanen for ambulanseavdelingen. Kommunene mener de ikke er involvert verken politisk, administrativt eller gjennom kommuneoverlegene, og viser til at tidlig dialog er en forutsetning i samhandlingsavtalen.

Vest-Finnmarkrådet reagerer også på uttalelser om framtidig organisering av prehospitale tjenester som er gitt i media før styret har behandlet saken. De ber om en skriftlig redegjørelse for prosessen, og om at videre arbeid skjer med tidlig involvering av kommunene og bred forankring før eventuelle endringer i beredskap og tilbud.

En bilfører er ilagt forelegg etter å ha fulgt tett bak en ambulanse under utrykning på E16 fra Dale til Voss.

Ifølge Vaksdalposten la føreren seg bak ambulansen og fulgte etter i samme fart gjennom trafikken, og kjørte også forbi andre biler mens ambulansen var under utrykning. Politiet fikk stanset kjøretøyet på Voss. Føreren er meldt og har fått et forelegg på 10.750 kroner.

Politiet understreker for lokalavisen at det er forbudt å legge seg på hjul etter utrykningskjøretøy og opplyser at de ser alvorlig på hendelsen. De peker også på at slik kjøring kan skape farlige situasjoner for både ambulansepersonell og andre trafikanter.

En person ble oppdaget hengende på utsiden av en ambulanse i fart på motorveien I-90 i Spokane i delstaten Washington.

Ifølge EMS1 ble ambulansepersonellet varslet av andre bilister som oppdaget personen på baksiden av kjøretøyet tidlig om morgenen. Mannskapet stanset deretter ambulansen på en trygg måte og varslet AMK-sentralen. Politiet ble kontaktet, men personen forlot stedet før patruljen ankom.

Ambulansetjenesten AMR opplyser i en uttalelse at hendelsen er «svært sjelden», og understreker at sikkerheten til pasienter, mannskap og publikum alltid har høyeste prioritet. Identiteten til personen er foreløpig ukjent, ifølge EMS1.

Tiden fra symptomer på alvorlig hjerteinfarkt til pasienter kommer til sykehus har ikke blitt kortere de siste 20 årene. Det viser en svensk studie av nær 90.000 pasienter.

Studien er basert på data fra kvalitetsregisteret SWEDEHEART og omfatter pasienter med ST-elevasjonsinfarkt mellom 1998 og 2017. Resultatene viser at tiden fra symptomdebut til sykehus i gjennomsnitt er rundt to timer og tretti minutter, ifølge forskerne.

Forskerne peker på at behandlingskjeden inne i sykehus er blitt mer effektiv, men at den største forsinkelsen fortsatt skjer før pasienten kontakter helsevesenet. Lengre tid til sykehus var også knyttet til økt dødelighet. For hver ekstra time økte risikoen for å dø med om lag to prosent de første 14 dagene og rundt én prosent på lengre sikt.

Ifølge studien brukte kvinner, eldre og personer med diabetes i gjennomsnitt rundt 30 minutter lengre tid før de kom til sykehus. Funnene omtales av Örebronyheter, som viser til forskning basert på SWEDEHEART-registeret.

Styret i Helse Sør-Øst har godkjent forprosjektet for nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus Kristiansand. Dermed kan planleggingen av bygget gå videre, opplyser helseforetaket.

Det nye bygget skal blant annet romme nytt akuttmottak, intensiv- og intermediæravdeling, postoperativ enhet og skadepoliklinikk. Ifølge Helse Sør-Øst skal bygget gi bedre pasientflyt, økt kapasitet og mer moderne behandlingsrom innen akutt- og intensivmedisin. Det planlegges blant annet 29 plasser i akuttmottaket og 16 intensiv- og intermediærplasser.

Prosjektet har en styringsramme på 1 884 millioner kroner og er planlagt ferdigstilt i løpet av 2029. Sørlandet sykehus og Kristiansand kommune samarbeider om utviklingen av både akuttbygget og et nytt helsehus som bygges vegg i vegg.

Planlagt stenging av Tromsøbrua fra 7. april til 1. november skaper bekymring for framkommelighet for nødetatene, melder NRK. Politikere i Tromsø frykter at ambulanse, politi og brann kan få utfordringer dersom også Tromsøysundtunnelen skulle bli stengt i samme periode.

Troms fylkeskommune planlegger å stenge brua i sju måneder for vedlikehold og utvidelse av sykkelfelt. Busser skal kunne passere i rushtiden, mens øvrig biltrafikk må gå via tunnelen. Frps gruppeleder i Tromsø, Bjørn-Gunnar Jørgensen, mener en så lang stenging kan få alvorlige konsekvenser for beredskapen i byen.

Fylkeskommunen opplyser til NRK at det er gjort vurderinger av beredskap og framkommelighet, og at arbeidet er nødvendig av hensyn til sikkerheten både for trafikanter og nødetater. Politikerne har bedt om flere avklaringer og vil få saken tilbake til behandling i formannskapet.