Ti omkom i trafikken i januar – åtte i møteulykker

Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykker sterk bekymring etter rapporter om angrep på helsepersonell, helseinstitusjoner og prehospitale tjenester i Iran. I et innlegg på X skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus at helsearbeidere er blitt angrepet, og at minst fem leger er pågrepet mens de behandlet skadde pasienter.

Ifølge Ghebreyesus har WHO bekreftet at Khomeini-sykehuset i Ilam ble angrepet tidligere i januar. Han viser også til skader på prehospitale akuttposter flere steder i landet. Ti prehospitale enheter skal være rammet, mer enn 50 paramedikere skadet og over 200 ambulanser ødelagt. Det er i tillegg rapportert om bruk av tåregass ved Sina-sykehuset i Teheran.

WHO-sjefen understreker at helseinstitusjoner og helsepersonell må beskyttes, og at de må kunne levere kritiske helsetjenester uten hindringer. «Helse skal aldri være et mål», skriver han. Kilde: Tedros Adhanom Ghebreyesus, innlegg på X.

Flertallet i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har sagt nei til et forslag fra Fremskrittspartiet om å etablere døgnåpent PCI-tilbud i Bodø og Ålesund. I dag er PCI-senteret ved Nordlandssykehuset i Bodø kun åpent på dagtid.

Fylkesrådsleder i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H), reagerer kraftig på vedtaket og retter kritikk også mot sitt eget parti. I en pressemelding, omtalt i Avisa Nordland, sier hun at komiteen hadde mulighet til å rette opp det hun omtaler som en åpenbar urett, men at denne sjansen ikke ble tatt. Kvensjø mener flertallet svikter pasientene i Nordland og Møre og Romsdal.

I stedet for å støtte forslaget om døgnåpent PCI-tilbud, samlet Høyre, Arbeiderpartiet og SV flertall for å be regjeringen gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge, med sikte på en nasjonal plan bedre tilpasset norske forhold.

Kvensjø sier hun vil følge saken videre fram mot behandling i Stortingets plenum, og peker på at manglende døgnåpent tilbud kan få alvorlige konsekvenser. Hun retter også kritikk mot helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), som hun mener har det overordnede ansvaret for at utredningen gjennomføres raskt.

Ordfører Rune Krutå i Vefsn mener det er alvorlig at avbøtende tiltak ikke er på plass etter at akuttfunksjonene ved sykehuset i Mosjøen ble flyttet til Sandnessjøen og Mo i Rana.

Til Helgelendingen sier Krutå at verken bemanning og antall operative ambulanser, ny ambulansestasjon, intermediær sengepost eller planlagt rehabiliteringstjeneste er etablert slik det ble forutsatt. Han viser til vedtak i Helse Nord, der det heter at nødvendig styrking av pre- og inhospital beredskap skulle være på plass før akutt- og døgnfunksjonene ble flyttet.

Også tillitsvalgte og verneombud i ambulansetjenesten i Mosjøen har sendt bekymringsmelding til sykehusledelsen. Tidligere styremedlem i Helse Nord, Kari Baadstrand Sandnes, har uttalt at styrkingen av den prehospitale tjenesten ikke var ment å begrenses til én ekstra ambulanse.

Krutå sier til Helgelendingen han vil følge saken opp politisk, og understreker at Helgelandssykehuset må levere i tråd med vedtakene som er fattet.

Fagforeningen Hennepin County Association of Paramedics and EMTs advarer om at økt føderal tilstedeværelse knyttet til immigrasjonskontroller legger betydelig press på den akuttmedisinske beredskapen i Minneapolis og omegn.

I en uttalelse til EMS1 skriver fagforeningen, som organiserer paramedics, EMT-er og medisinske nødoperatører i Hennepin EMS, at de opplever en markant økning i oppdragsmengde. Ifølge foreningen henger dette sammen med pågående føderale operasjoner fra Immigration and Customs Enforcement, demonstrasjoner og bruk av tåregass og pepperspray.

Fagforeningen peker på at noen innbyggere utsetter eller unngår å søke helsehjelp av frykt, samtidig som ambulansepersonell må håndtere flere potensielt farlige situasjoner uten tilstrekkelig samvirke med politi. Dette, skriver foreningen, påvirker både responsevne og grunnleggende akuttmedisinske tjenester i hverdagen.

HCAPE understreker at deres medlemmer skal yte helsehjelp til alle, uavhengig av bakgrunn, men advarer om at dagens situasjon gjør dette arbeidet stadig mer krevende.

MDG-representant Marius Langballe Dalin har stilt skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om konsekvensene av å legge ned konvensjonelle, bakkebaserte navigasjonssystemer ved norske lufthavner.

Bakgrunnen er et vedtak i Vestland fylkesting, som uttrykker bekymring for økt sårbarhet i luftfarten som følge av forstyrrelser i satellittbasert navigasjon (GNSS). I vedtaket pekes det særskilt på konsekvenser for kortbanenettet og ambulanseflytjenesten, og fylkestinget ber om at videre nedlegging av konvensjonelle navigasjonssystemer stanses inntil konsekvensene er grundig utredet og lagt fram for Stortinget.

I sitt svar skriver samferdselsministeren at GNSS-forstyrrelser i Norge per i dag i hovedsak er begrenset til Øst-Finnmark. Han opplyser at Avinor som følge av dette har revidert sine planer for utfasing av navigasjonsutstyr i dette området, og at det arbeides med en nasjonal navigasjonsplan som skal revideres i lys av endrede sikkerhetspolitiske rammer. Planen skal godkjennes av Luftfartstilsynet.

Nygård viser videre til at Avinor har gjennomført risikovurderinger i samarbeid med flyselskapene, og at konklusjonen er at flysikkerheten skal være like god også der enkelte konvensjonelle anlegg fases ut. Samtidig understrekes det at alternative navigasjonskilder og prosedyrer skal være tilgjengelige i tilstrekkelig grad, basert på risikovurderinger, også for flyoperasjoner til kortbaneflyplasser.

Når det gjelder økonomi, opplyser statsråden at Avinor har beregnet en innsparing på om lag 500 millioner kroner over ti år ved utfasing av bakkebasert navigasjonsutstyr. En stans i denne prosessen vil, ifølge Nygård, kunne få betydning for de planlagte innsparingsgevinstene.

Samferdselsministeren skriver også at Avinor ikke har registrert betydelige problemer knyttet til GNSS-forstyrrelser ved andre lufthavner enn i Finnmark, og understreker at flysikkerhet og beredskap, inkludert ambulanseflyoperasjoner, fortsatt er høyeste prioritet.

Les spørsmål og svar i sin helhet her (ekstern lenke)

Framtida til AMK-sentralen i Namsos skal nå utredes. Sykehusledelsen i Helse Nord-Trøndelag har bestilt en rapport som skal vurdere fordeler og ulemper ved å videreføre lokal drift av 113-sentralen, sammenlignet med en regional organisering av AMK-tjenesten i Midt-Norge, med mulig samlokalisering i Trondheim.

Utredningen skjer samtidig som helseforetaket står overfor betydelige økonomiske utfordringer. For å få realisert planene om nye akuttmottak i Namsos og Levanger, har Helse Midt-Norge stilt krav om omfattende økonomisk omstilling innen juni 2026. Mandatet for prosjektet, kalt AMK – vegen videre, legger derfor opp til å vurdere mer ressurseffektive løsninger.

Klinikksjef for prehospitale tjenester, Eli Aunøien, opplyser for Namdalsavisa at kartleggingen skal ferdigstilles i løpet av våren 2026. Hun peker på endrede forutsetninger som redusert oppdragsmengde etter at legevakttelefonene er flyttet til kommunene, begrenset tilgang på kompetanse framover og strammere økonomiske rammer.

Tillitsvalgte ved Sykehuset Namsos uttrykker bekymring for konsekvensene av en eventuell regionalisering. De advarer mot tap av lokalkunnskap, styring og fagkompetanse, og mener dette kan svekke både utviklingen av AMK-tjenesten og den akuttmedisinske beredskapen i regionen. Kartleggingen skal beskrive både fordeler og ulemper ved de ulike modellene, og danne grunnlag for eventuelle videre beslutninger skriver Namdalsavisa.

Nødetater over hele landet opplever at bilister kjører for fort forbi ulykkessteder, til tross for tydelig markering med blålys, ulykkesskilt og midlertidig nedsatt fartsgrense. Det går fram av en sak publisert av NRK.

Utrykningsleder Andreas Røsche i Grenland Brann og Redning sier mannskaper ofte jobber med svært små marginer når biler passerer bare én til to meter unna i høy fart. Også brann- og redningsledere i Trøndelag, Bergen, Kristiansand og Vestfold beskriver en negativ utvikling, med mer uoppmerksomme bilister og mindre respekt for midlertidige fartsgrenser.

Trygg Trafikk advarer mot at høy fart forbi ulykkessteder kan føre til nye ulykker og utgjør en alvorlig HMS-risiko for nødetatene. Også Statens vegvesen peker på at manglende etterlevelse av fartsgrensene kan hindre nødetatene i å utføre livreddende arbeid.

– Når de ser nødetatene, bør det være et tydelig signal om at her skal farten ned, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen til NRK.

Brannmannskapet i Lavik og Vadheim har besluttet å trekke den kollektive oppsigelsen som ble levert i november, og fortsetter i stillingene sine også etter 1. februar. Det opplyser leder for Høyanger brannvesen avdeling Lavik/Vadheim, Frode Akse, til Ytre Sogn.

Oppsigelsen ble begrunnet med manglende fremdrift i flere saker, blant annet kjøp av ny brannbil og usikkerhet rundt den videre driften av døgnambulansen i Lavik. Akse sier beslutningen om å fortsette henger sammen med at de ansatte nå opplever økt fremdrift fra kommunen.

Ordfører i Høyanger, Petter Sortland, sier kommunen er glad for avklaringen og viser til at det jobbes både med ny brannbil og med å legge press på Helse Førde i ambulansesaken. Akse håper samtidig at utviklingen kan munne ut i et felles beredskapsbygg i Lavik, som kan huse både brannvesen og prehospitale tjenester.

– Vi er innstilt på å trekke den kollektive oppsigelsen. Nå har det begynt å skje mye i kommunal sammenheng, og ting blir tatt tak i, sier Akse til Ytre Sogn.

Finnmarkssykehuset styrker ambulanseberedskapen i Alta. Den tidligere dagambulansen settes i døgnkontinuerlig drift. Det betyr at Alta fra nå av har tre ambulansebiler operative 24 timer i døgnet, sju dager i uken.

Ifølge assisterende klinikksjef i prehospital avdeling, Jan Arne Moen, har manglende sengeplasser ved stasjonen vært hovedårsaken til at ordningen har latt vente på seg. En ny leieavtale med Helsebadet, like ved ambulansestasjonen, har gjort det mulig å etablere tilstrekkelige soverom for mannskap på døgnvakt.

Tillitsvalgt for Delta i Alta bilambulanse, Lars Clemens, sier til Kronstadposten at dette er en etterlengtet styrking av tjenesten.

– Dette har vi jobbet for i mer enn 20 år. Nå er vi endelig i mål, sier han til avisen.

Uenighet mellom Harstad kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge gjør at pasienter nå fraktes rundt 150 meter med ambulanse eller taxi mellom Helsehuset og sykehuset i Harstad. Gangen mellom byggene er ferdig frem til sykehusveggen, men arbeidet står stille på grunn av strid om kostnadsfordelingen.

Ifølge senterleder for drift og eiendom ved UNN, Gina Johansen, skal kommunen dekke hele regningen på rundt 15 millioner kroner. Hun viser til en tomtekjøpsavtale som slår fast at kommunen har ansvar for tiltak som knytter Helsehuset fysisk til sykehuset.

Kommunedirektør Lasse Hagerupsen avviser at dette er avklart. Han sier til NRK at partene ikke har avtalt noe konkret om kostnadsfordelingen, og at dette nå er gjenstand for forhandlinger.

Det svenske arbeidsmiljøverket (Arbetsmiljöverket) retter kraftig kritikk mot Region Gävleborgs arbeidsmiljøarbeid etter ambulansedrapet i Harmånger, der ambulansearbeider Helena Löfgren ble drept. Ifølge SVT Nyheter mener tilsynsmyndigheten at regionen ikke har gjort tilstrekkelige undersøkelser av de bakenforliggende arbeidsmiljøfaktorene.

Arbeidsmiljøverket varsler overtredelsesgebyr på til sammen 300.000 svenske kroner dersom regionen ikke gjennomfører pålagte tiltak. I sitt vedtak skriver Arbeidsmiljøverket at regionen i for stor grad har fokusert på individuelle forhold, og i for liten grad på systemsvikt og forebyggende tiltak.

Videre kritiseres regionen for ikke å ha iverksatt konkrete tiltak som på kort sikt kan redusere risikoen for nye alvorlige voldshendelser mot ambulansepersonell. Arbeidsmiljøverket avviser også regionens henvisning til pasientsekretess, og understreker at arbeidsmiljøloven må oppfylles parallelt med annet regelverk.

Region Gävleborg har frist til 23. februar med å gjennomføre en grundig årsaksanalyse. Dersom dette ikke skjer, kan regionen ilegges et gebyr på 100.000 kroner. Ytterligere 200.000 kroner kan ilegges dersom det innen 23. mars ikke er gjennomført en risikovurdering og utarbeidet en handlingsplan for å forebygge vold og trusler, melder SVT Nyheter.

En mann i 30-årene fra Vestfold er dømt for å ha sendt en alvorlig trussel til ansatte i psykisk helsevern ved Sykehuset i Vestfold. Trusselen ble sendt via Helsenorge i august 2024, og var rettet mot helsepersonell ved klinikk for psykisk helse.

I meldingen skrev mannen blant annet at han ville drepe de ansatte dersom han ikke fikk utredning og behandling. Retten slår fast at meldingen utgjorde en klar og alvorlig trussel mot en særlig utsatt yrkesgruppe, og at den kunne skape frykt blant de ansatte.

Mannen erkjente straffskyld i retten, men forklarte at han var i en vanskelig livssituasjon og angret umiddelbart. Retten la vekt på lang saksbehandlingstid og at mannen nå får oppfølging i helsevesenet og Nav. Straffen ble satt til 24 dagers betinget fengsel med to års prøvetid, skriver Tønsbergs Blad.

Seks ordførere i kommunene rundt Sognefjorden advarer mot planene om å legge ned døgnbemanningen ved ambulansestasjonen i Lavik. I et felles debattinnlegg i Sogn Avis skriver ordførerne i Høyanger, Hyllestad, Gulen, Sogndal, Askvoll og Fjaler at en nedleggelse vil svekke pasientsikkerheten og den prehospitale beredskapen i regionen.

De viser til Helse Førde sin saksutredning og tilhørende risiko- og sårbarhetsanalyser, som ifølge ordførerne dokumenterer lengre responstid, lavere kapasitet og økt sårbarhet i alle alternative løsninger som er vurdert. Spesielt pekes det på risiko for samtidighetskonflikter og betydelig økt responstid ved akutte oppdrag.

Ordførerne ber styret i Helse Førde holde fast ved vedtaket fra 2021 om fullverdig ambulansestasjon i Lavik, og ber om at saken eventuelt utsettes og vurderes på nytt i samarbeid med kommunene.

– Når alle alternativene er dårligere enn dagens løsning, mener vi det er uforsvarlig å gå videre med en nedleggelse, skriver ordførerne i innlegget i Sogn Avis.

Helse Førde vurderer å legge ned døgnbemanningen ved ambulansestasjonen i Lavik. Dersom dette vedtas, vil Høyanger ambulansestasjon få ansvar for hele området fra Balestrand til Hyllestad.

Forslaget har skapt sterke reaksjoner lokalt. Varaordfører i Sogndal, Frode Bøthun, advarer mot økte responstider og mener konsekvensene for innbyggerne i Balestrand og omkringliggende områder ikke er godt nok utredet. Over tusen innbyggere i Sogndal kommune kan bli berørt av endringen.

Ifølge Helse Førde-direktør Arve Varden vurderes tiltaket som del av nødvendige kostnadsreduksjoner. Han sier til Sogn Avis at endringen innebærer risiko for beredskapen, men at helseforetaket mener løsningen er gjennomførbar. Det foretrukne alternativet gir en beregnet innsparing på rundt 5,6 millioner kroner.

Sogndal kommune er ikke formell høringspart i saken, men Helse Førde opplyser at kommunen har vært i dialog med foretaket, og at et eventuelt vedtak skal evalueres i etterkant.

– Det er nok at ambulansen i Høyanger er på oppdrag, så har vi ikke ambulanse. Dette må jo bare legges vekk. Vi får hjerteinfarkt i Balestrand også, faktisk. Da trenger vi ambulanse, sier varaordfører Frode Bøthun til Sogn Avis.

Fremskrittspartiets forslag om døgnåpen PCI-behandling ved Nordlandssykehuset i Bodø og etablering av et nytt PCI-tilbud ved Ålesund sjukehus får trolig ikke flertall i Stortinget, ifølge NRK. SV varsler at partiet neppe vil støtte forslaget, som nå behandles i helse- og omsorgskomiteen.

I dag er det sju sykehus i Norge som tilbyr døgnkontinuerlig PCI-behandling ved akutt hjerteinfarkt. Nordlandssykehuset i Bodø utfører PCI kun på dagtid i ukedager. Utenom åpningstid må pasienter flys til Tromsø, noe som ifølge NRK kan forsinke behandlingen med flere timer. Pasienter i Møre og Romsdal må i dag transporteres til Trondheim for tilsvarende behandling.

Fremskrittspartiet har foreslått å etablere døgnåpent PCI-tilbud i Bodø og et nytt PCI-senter i Ålesund. Forslaget har fått støtte fra blant andre Senterpartiet og Rødt, men SV skriver til NRK at partiet mener det er feil at Stortinget peker ut konkrete sykehus uten en samlet faglig utredning.

Arbeiderpartiet, Høyre og SV har samlet flertall på Stortinget, og kan dermed stanse forslaget. Samtidig har helseminister Jan Christian Vestre bedt Helsedirektoratet utarbeide nasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt, noe Frp mener kan brukes til å utsette en politisk beslutning.

Fagmiljøer, blant annet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, har tidligere advart mot at flere PCI-sentre kan gi for lavt pasientvolum og svekket kompetanse. Den norske legeforening skriver i sitt høringssvar at PCI er en høyt spesialisert tjeneste som bør vurderes i sammenheng med den samlede akuttmedisinske beredskapen, ifølge NRK.

Redningsselskapet gjennomførte 767 søk- og redningsoppdrag (SAR) i 2025. Det er en nedgang på nær 14 prosent sammenlignet med året før, da det ble registrert 888 slike oppdrag.

Samtidig økte aktiviteten knyttet til ambulansebåt. Redningsselskapet opererer fire ambulansebåter i Nordland. Disse fartøyene alene stod for 2491 ambulansebåtoppdrag i fjor. Det tilsvarer en økning på over 13 prosent fra året før.

SAR-oppdragene utgjør kun én del av Redningsselskapets virksomhet. Når losoppdrag og ambulansebåtoppdrag tas med, økte det samlede antallet oppdrag fra 9657 i 2024 til 10.167 i 2025. Uten los- og ambulansebåtoppdrag var det derimot en svak nedgang i det totale antallet utrykninger.

Geografisk var det flest oppdrag i Vestfold og Østfold, med henholdsvis 750 og 690 oppdrag i løpet av året. Agder fulgte med 614 oppdrag. Nordland skilte seg ut med høy aktivitet knyttet til ambulansebåttjenesten.

Redningsselskapet peker på at selv om antallet klassiske søk- og redningsaksjoner gikk ned, er behovet for maritim beredskap fortsatt stort. Økningen i ambulansebåtoppdrag understreker betydningen av sjøbasert prehospital tjeneste, særlig i områder med lange avstander og begrenset veiforbindelse.

Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å redusere antall styremedlemmer i fem helseforetak i regionen. Bakgrunnen er krav om effektivisering i statsbudsjettet for 2026.

Styrene i Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuspartner HF og Sørlandet sykehus HF reduseres fra elleve til åtte medlemmer når nye styrer oppnevnes i februar. Totalt innebærer vedtaket 15 færre styremedlemmer i regionen, kommer det fram av en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Flere helseforetak beholder elleve styremedlemmer. Det gjelder Sykehuset Innlandet HF, Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF, som ifølge Helse Sør-Øst står foran store omstillinger.

Skatteetaten mottok over 11.000 tips om feil adresse i Folkeregisteret i 2025. Nå har etaten gjort det enklere å varsle om personer som står registrert på feil bosted, noe som også har betydning for ambulansetjenesten og andre nødetater.

Ifølge Skatteetaten er korrekt adresse avgjørende for at helsevesenet og nødetatene raskt skal finne fram i en nødsituasjon. Feil opplysninger kan føre til tap av verdifull tid når ambulanse eller andre ressurser rykker ut.

– Hvis vi ikke har riktig adresse på befolkningen, kan dette få store konsekvenser. For eksempel er det viktig for helsevesenet og nødetatene å vite hvor du bor, slik at de ikke mister verdifull tid i en nødsituasjon, sier avdelingsdirektør Roar Sellevoll.

Både offentlige virksomheter og privatpersoner kan melde fra om avvik i Folkeregisteret. Skatteetaten understreker at flytting skal meldes senest åtte dager etter at man har flyttet, og at det er gratis å gjøre dette direkte via Skatteetaten eller Posten.

Foreløpige tall fra Redningsselskapet viser at 49 personer mistet livet i drukningsulykker i Norge i 2025. Det er en nedgang på 48 prosent sammenlignet med 2024, da 95 personer omkom. Nedgangen er den største som er registrert siden Redningsselskapet overtok den nasjonale drukningsstatistikken i 2017.

– Nedgangen i 2025 er positiv, men den forplikter. Skal vi klare å holde drukningstallene nede over tid, må det forebyggende arbeidet styrkes og videreføres, sier fagsjef for drukningsforebygging Tanja Krangnes.

Som tidligere år er menn og eldre mest utsatt. 88 prosent av de omkomne var menn, og 57 prosent var 61 år eller eldre. Ingen barn under sju år mistet livet i drukningsulykker i 2025, for første gang siden 2018. Juli var måneden med flest drukningsulykker, mens resten av året hadde uvanlig lave tall.

Vestland hadde flest drukningsulykker med 11 omkomne, mens den største nedgangen kom i Agder, der antallet sank fra 21 i 2024 til fem i 2025.