Sør-Aurdal: – Klokt å bygge med ambulanse

Et redningshelikopter av typen SAR Queen fra 330 skvadron, avdeling Bodø, landet onsdag for første gang på Jan Mayen. Turen på 486 nautiske mil tok fire timer over åpent hav.

– Det er krevende, og det er ikke mange minutter hvor man sitter uvirksom på en slik tur, sier fartøysjef Remi Olsen til Forsvarets forum.

Flyvningen var planlagt dagen før, men måtte utsettes på grunn av tåke. For å spare drivstoff ble helikopteret fløyet med én av tre motorer nedstengt – ifølge Olsen første gang dette er gjort med SAR Queen.

Forsvaret understreker at dette ikke blir en standard operasjon, men at forsøket viser at medisinsk evakuering og søk- og redning rundt Jan Mayen kan gjennomføres med riktig planlegging.

Mimi Bing Øverlie (93) har viet store deler av livet til Ullevål sykehus – 48 år som ansatt i administrasjon og ledelse, og senere frivillig ved museet. Nå står hun på liste for det nystartede partiet Redd Ullevål sykehus foran høstens stortingsvalg.

– De kan ikke legge ned Ullevål. Det er en umulighet det, sier Øverlie til Journalen.

Planen er å legge ned sykehuset rundt 2031, når nybygg på Aker og Rikshospitalet står klare. Men partiet mener kampen langt fra er over, og har både rettssak og valgkamp på gang.

Journalen skrivar at ifølge pressevakt ved Oslo universitetssykehus, Anders Bayer, vil endringene gi «mer moderne lokaler og bedre løsninger for pasienter og ansatte». Partiet på sin side hevder konsekvensene kan bli stordriftsulemper og dårligere pasientflyt.

Under en utrykning i Arnatveit landet luftambulansen på en parkeringsplass rett ved huset til Geir Ove Borge. Rotorvinden virvlet opp bark fra hagen hans og spredte den over plenen, terrassen, bilen og vinduene til papiravisen Bygdanytt.

– Jeg har full forståelse for at hvert sekund teller, men skulle ønske helikopteret landet 10–15 meter lenger unna, sier Borge, som er sykepleier. Han brukte åtte timer på å rydde opp og har sendt en skriftlig klage til Helse Bergen.

Vakthavende flyger Øyvind Fjeld beklager ulempen og understreker at helikopteret kun lander så nært når det anses som livreddende.

Den eldre pasienten som utløste utrykningen, ble fraktet videre til Haukeland sykehus med ambulanse.

Malwina Elina Olsen (17) flyttet fra Harstad til Finnfjordbotn for å følge drømmen om å bli ambulansearbeider. Hun går nå ambulansefag ved Senja videregående skole det eneste stedet i Troms med dette tilbudet.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å hjelpe mennesker, og ønsker en variert og meningsfull arbeidshverdag, sier hun til Folkebladet.

Men i fjor høst vurderte Troms fylkeskommune å legge ned linja, til tross for at den hadde rundt 80 søkere til 15 plasser. Det vakte reaksjoner fra både elever, ansatte og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Generalsekretær Stephen Sollid og sjeflege Hilde Wara mente utdanningen må bevares og ikke kan erstattes av paramedisin.

Malwina Elina Olsen er en av mange som har flyttet hjemmefra for å gå ambulansefag.

– Jeg er villig til å flytte hvor enn jeg må for denne drømmen, sier hun til Folkebladet.

Tirsdag denne uken åpnet et nytt akuttmottak for rusavhengige ved Nye Drammen sykehus på Brakerøya. Pasienter i Vestre Viken får nå et spesialisert tilbud tett integrert med somatikk og psykiatri, med lav terskel for hjelp.

Mottaket skal ta imot pasienter i akutt ruskrise – som alvorlige abstinenser, rusutløst psykose eller farlig høyt alkoholinntak. Pasienter kan komme frivillig eller henvises fra blant annet legevakt og ambulansetjenesten.

– Dette er en viktig milepæl, aller mest for pasientene og deres pårørende, sier seksjonsleder Elisabeth Tande på nettsiden til Vestre Viken HF.

33 ansatte fra legevakta og ambulansetjenesten i Moss stiller til start når Soon Tryathlon arrangeres 6. september, melder Vestby Avis.

Initiativet kom fra sykepleier i ambulansetjenesten, Øistein Johansen, som ønsket å gjøre noe sosialt på tvers av tjenestene. Legevakta og ambulansen i Moss har fått mye oppmerksomhet for sitt tette samarbeid, ofte omtalt som «Mossemodellen». Nå tas samarbeidet til nye høyder – i våtdrakt, sykkelshorts og løpesko.

– Som team building er dette helt topp. Vi blander kjønn og faggrupper på alle lagene, sier Johansen til avisa.

Triatlonet i Son samler både mosjonister og elite, og for helsepersonellet er målet først og fremst å delta.

Dårlige fylkesveier handler ikke bare om humpete kjøring for folk flest – det handler om beredskap, fremkommelighet og sikkerhet for utrykningskjøretøy. Når ambulanser ikke kommer raskt nok fram, kan det stå om liv.

Over 1500 nordmenn har allerede nominert sin kandidat til «Norges dårligste fylkesvei», melder Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Fristen for å sende inn forslag går ut 29. august.

– Dette er et kraftig varsku. Når så mange tar seg tid til å melde inn sin vei, viser det hvor frustrerende situasjonen på landets fylkesveier er. Her handler det ikke bare om asfalt – når politibiler, ambulanser eller Forsvaret ikke kommer frem, står det om liv og sikkerhet, sier Torill Eidsheim i OFV i en pressemelding.

Noen av hovedfunnene fra rapporten:

• Verst tilstand er målt i Nordland, Vestland og Buskerud
• Over én av ti fylkesveier mangler fast dekke i Østfold, Innlandet, Agder og Trøndelag
• I Troms og Innlandet har over 20 prosent så lav bæreevne at tunge kjøretøy må redusere lasten
• I Vestland og Rogaland er over 20 prosent av veiene så smale og svingete at kjøretøylengden må begrenses
• Rundt 2000 km av veinettet har over 5000 kjøretøy i døgnet – særlig i Akershus, Rogaland, Vestland og Vestfold

Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er en del av initiativet Norgesveier.no. De skriver i pressemeldingen at kåringen skjer i september, etter at en fagjury har vurdert forslagene.

Etter dødsulykken på fylkesveg 60 i Hornindal 7. juni har Helse Møre og Romsdal sendt avviksmelding. Den handler om hvordan vitner og pårørende ble ivaretatt på ulykkesstedet, og om belastningen for ambulansepersonell.

En mann i 60-årene fra Østlandet omkom, mens en annen motorsyklist ble hardt skadet. Ambulansearbeiderne fikk i tillegg ansvar for tolv motorsyklister i reisefølget og en barnefamilie som var vitne til ulykken, skriver Fjordabladet i deres papiravis.

I avviksmeldingen beskrives hvordan ambulansepersonell, sammen med brannvesenet, forsøkte å få de involverte til kommunehuset på Grodås der kriseteamet ventet. Men politiet holdt dem igjen på ulykkesstedet i over to og en halv time for vitneavhør.

– Vi opplevde at vitner og pårørende ble holdt igjen altfor lenge, heter det i meldingen, som gjengis i Fjordbladet.

Dermed måtte ambulansearbeiderne selv ivareta de pårørende, i tillegg til pasientbehandling og samarbeid med øvrige nødetater. Kriseteamet i Volda kommune kunne ikke møte, og legevakt og ambulansepersonell måtte fungere som kriseteam.

Visepolitimester Ingmar Farstad erkjenner i sitt svar at dette ble en stor belastning, og at særlig familien som var vitne burde fått komme til en samleplass tidligere.

Når Drammen sykehus skal flytte alle inneliggende pasienter til det nye sykehuset på Brakerøya 5. oktober, skal det skje på én dag. Rundt 100 pasienter skal forflyttes, med ambulanse, i løpet av få timer.

For å teste planene gjennomførte sykehuset nylig en detaljert prøveflytting. Tre pasientscenarier ble simulert: en sengeliggende pasient, et prematurt barn i kuvøse og en intensivpasient på respirator. Flyttingen krevde både avansert medisinsk utstyr, koordinering mellom leger, sykepleiere og ambulansepersonell, og millimeterpresisjon i logistikken, skriver Vestre Viken HF på deres nettside.

En kanadisk konsulentgruppe, HCR, som har deltatt i mer enn 500 sykehusflyttinger globalt, overvåket generalprøven. Hver bevegelse, hver stopp og hvert oksygenbytte ble notert ned for å finjustere planen. Ifølge rådene fra HCR skal pasientene fraktes i et kontinuerlig løp, én pasient hvert tredje til femte minutt. Totalt vil 14 ambulanser være i sving, hvorav fire er dedikert til intensiv- og kuvøsetransporter.

Målet er at alle pasientene skal være trygt overført til Brakerøya tidlig på ettermiddagen. Samtidig skal akuttberedskapen opprettholdes – etter klokken 05.00 denne dagen vil alle akutte pasienter kjøres direkte til det nye sykehuset.

En gjennomgang Fagbladet har gjort viser at ambulansearbeidere skiller seg ut fra andre helsearbeidere når det gjelder årsaker til tap av autorisasjon.

Mens «annen atferd utenfor yrkesutøvelsen» står bak 38,5 prosent av sakene for ambulansearbeidere, gjelder dette bare 10,5 prosent i resten av helsevesenet. Det betyr at hendelser på fritida får langt større konsekvenser for dem som jobber i ambulansetjenesten enn for andre helsearbeidere.

I tillegg er rusmiddelbruk og legemiddeltyveri en hyppig grunn til avskilting.

Hele 54 prosent av tilfellene blant ambulansearbeidere skyldes dette, sammenlignet med 41,5 prosent i andre helsefaglige yrker.

Ifølge Helsetilsynet er årsaken til tap av autorisasjon alltid en konkret vurdering, men felles for alle sakene er at handlingene svekker tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Tall fra Helsetilsynet og Helsedirektoratet viser at det i perioden 2018–2024 var 22 ambulansearbeidere som mistet autorisasjonen. Fagbladet skriver i artikkelen at over tre firedeler av disse var menn, og de fleste var i alderen 20 til 51 år.

Ålesund kommune har godkjent planer om ny ambulansestasjon i Smibakken 1, der et tidligere bilverksted skal bygges om til hovedstasjon for ambulansetjenesten i byen. Det skriver Sunnmørsposten.

Bygget, som tidligere huset Voldsund Motor AS, skal delvis rives og erstattes med nybygg. Stasjonen blir dimensjonert for fem ambulanser og døgnkontinuerlig bemanning, med overnattingsmuligheter for vakthavende personell.

Plasseringen har vært omdiskutert. Både Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunens egne etater har pekt på trafikale utfordringer i krysset Smibakken–Lerstadvegen. Det er registrert ni trafikkulykker i området de siste 22 årene. Etter åpningen av den nye E136 Breivika–Lerstad skal Lerstadvegen imidlertid nedklassifiseres til kommunal vei, og trafikkmengden ventes å bli redusert.

Sykehusinnkjøp HF har på vegne av Helse Midt-Norge inngått avtale med Veibust AS om bygging av stasjonen. Den vil erstatte dagens base i Lerstadvegen 519.

Mandag møttes Helse Nord og styret i Helgelandssykehuset til foretaksmøte om oppfølging av sykehusstrukturen på Helgeland, skriver Avisa Hemnes. Temaet var oppdrag og tydeliggjøring etter strukturvedtakene fra 2024 og 2025.

Fra 1. oktober flyttes døgn- og akuttvirksomheten i Mosjøen til Mo i Rana og Sandnessjøen. Pasienter fra Vefsn, Grane og Hattfjelldal skal tas imot ved de to akuttsykehusene.

I en pressemelding opplyser Helgelandssykehuset at opptrapping av prehospitale tjenester er i sluttfasen:

– Nye ambulanser er på plass, og ambulansepersonell til å bemanne de nye bilene er ansatt. Prosedyrearbeid og opplæring pågår, og ambulansetjenesten skal være godt forberedt til økt aktivitet og ny struktur 1. oktober.

Foretaksmøtet bekreftet også at Helgelandssykehusets ledelse og administrasjon skal ha sitt hovedarbeidssted i Sandnessjøen. En plan for hvordan dette skal realiseres skal legges frem innen 1. november.

Administrerende direktør Lena Nielsen sier at planleggingsarbeidet startet før sommeren, og at ledelsen samarbeider med tillitsvalgte og vernetjeneste før endelig plan skal styrebehandles i oktober.

Debatten om fødetilbud og sykehus i Alta fortsetter. Arbeiderpartiet på fylkesnivå mener døren ikke er helt stengt for verken fødeavdeling eller beredskapssykehus.

– Finnmark Ap har krevd at Klinikk Alta blir beredskapssykehus. Helseministeren har bedt Helse Nord om å kartlegge beredskapssituasjonen med særlig fokus på Finnmark. Vi forventer en helhetlig analyse som omfatter både fredstid og krise/krig, sier andrekandidat Sigurd Kvammen Rafaelsen til Altaposten.

Han får støtte fra førstekandidat Marianne Sivertsen Næss og Altas ordfører Monica Nielsen, som begge står bak budskapet om at Klinikk Alta skal få styrket beredskapsfunksjon. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere avvist et tredje sykehus i Finnmark, men Rafaelsen avviser at dette betyr et nei til beredskapssykehus i Alta.

Regjeringen har øremerket 40 millioner kroner årlig til utvikling av Klinikk Alta. Ap lover samtidig å sikre og forbedre spesialisthelsetjenester i Alta, Hammerfest, Kirkenes og Karasjok.

London Ambulance Service (LAS) har redusert sine responstider til nødanrop, viser nye tall fra NHS England.

I juli 2025 nådde tjenesten pasienter i kategori to, blant annet slag, pustevansker og brystsmerter med åtte minutter raskere enn i juli 2024. For kategori én, som er livstruende hendelser som hjertestans var responstiden omtrent 30 sekunder raskere.

I samme måned mottok LAS nesten 192 000 nødtelefoner til 999, en økning på rundt sju prosent sammenlignet med året før. Det tilsvarer 400 flere samtaler daglig.

Gjennomsnittlig responstid på kategori én var i juli 2025 seks minutter og 56 sekunder, mot sju minutter og 25 sekunder året før.

LAS opplyser at forbedringen blant annet skyldes endringer i hvordan utstyr klargjøres, raskere pasientoverlevering til sykehus og økt telefonvurdering for å henvise pasienter til riktig helsehjelp. I juli ble 27 500 pasienter behandlet over telefon av LAS-klinikere, mot 22 700 året før.

– Våre ansatte har hatt stort fokus på å nå de sykeste pasientene enda raskere, til tross for en sommer med økt pågang, sier LAS-sjef Jason Killens til BBC.

En betydelig andel av luftambulansetjenestens oppdrag i Sør-Norge er knyttet til transport av hjertepasienter fra Møre og Romsdal til behandling i Trondheim. Det skriver lokalavisen Driva i papiravisen. Tall fra basene viser at omtrent hver femte pasient som flys med ambulansefly i regionen, er en hjertepasient fra fylket.

Ambulansehelikopteret i Ålesund har årlig rundt hundre transporter av pasienter med mistenkt eller bekreftet hjerteinfarkt. Ambulanseflyet på Vigra har om lag 400 slike oppdrag i året. Mange av pasientene sendes til Trondheim for vurdering og eventuell PCI-behandling.

Seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre ved Vigra-basen påpeker for Driva at dagens organisering betyr at en stor del av kapasiteten brukes til disse transportene. Han understreker at mange pasienter heller ikke får anbefalt behandling innen anbefalt tidsvindu. Ifølge Vestre ville etablering av et PCI-senter i Møre og Romsdal kunne gitt raskere behandling for pasientene lokalt, samtidig som det ville frigjort betydelige ressurser i luftambulansetjenesten til andre akutte oppdrag.

Kartverket har satt opp en ny vannstandsmåler i Drammensfjorden som gir kommunen mer presise data når flom truer. Tidligere målte Drammen kun vannstanden i elva, men nå kan beredskapen følge utviklingen i fjorden separat.

For nødetatene, inkludert ambulansetjenesten, betyr dette bedre grunnlag for å planlegge ruter når veier står i fare for å bli oversvømt. Kombinasjonen av målere i elv og fjord gir et mer komplett bilde av flomrisikoen, og dataene er tilgjengelige i sanntid via Kartverkets Se havnivå-tjeneste.

– Det viktige er å vite hvor og når flommen blir verst, og hvor høyt vannet kommer til å stå. Da kan vi vurdere om flomvernene er tilstrekkelige, sier beredskapssjef Sten Petter Aamodt i Drammen kommune.

Da Christian Vik fant moren sin livløs i juli 2020, ringte han 113 og startet hjerte- og lungeredning. Ambulanse og lege ankom, men livet sto ikke til å redde. Etter at politiet hadde avklart at det ikke lå noe kriminelt bak, fikk han beskjed om å kontakte begravelsesbyrå selv skriver Nettavisen.

Ambulansepersonellet forlot stedet, og legen dro da politiet kom. Christian og forloveden ble stående alene med moren til begravelsesbyrået ankom.

– Jeg er ikke ute etter å peke på noen, men det ser ut som det er behov for en mer lik praksis for hvordan pårørende følges opp i slike situasjoner, sier Vik i en artikkel som også er gjengitt i Telemarksavisa.

Assisterende ambulansesjef ved Stavanger Universitetssykehus, Robert Egeland, sier at ambulansens oppdrag normalt avsluttes når pasienten er erklært død, og at videre oppfølging som regel ivaretas av fastlege eller legevakt. Han legger til at ambulansepersonell kan tilby støtte og hjelpe med å kontakte begravelsesbyrå dersom familien ønsker det.

Brannsjef Thoralf Bjørnbakk Juva i Østre Agder brannvesen opplyser at de stadig oftere er først på ulykkessteder i Vegårshei og Tvedestrand. Oppdragene omfatter blant annet hjertestans, slag og andre alvorlige hendelser. Mange av utrykningene skjer med deltidsansatte brannkonstabler, som ifølge Juva får mindre tid til å trene på brannfaglig arbeid.

Ordfører Marianne Landaas (H) mener stasjonering av ambulanse, for eksempel ved Grenstøl, kunne avhjulpet situasjonen. Hun peker på ulykkesbelastningen på E18 og strekningen til Vinterkjærkrysset. Fylkesordfører Arne Thomassen (H) sier han vil følge opp saken overfor statlige myndigheter.

Avdelingsleder for ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus, Martin Hauge, opplyser at ambulansestasjonene er plassert for å nå flest mulig innbyggere, og at nærmeste ledige ambulanse tar oppdraget. Han understreker for Agderposten at brannvesenet er representert i hver kommune og derfor kan være raskere på stedet enn andre nødetater.

I en ny fagartikkel i Sykepleien trekkes det frem hvordan feil i legemiddelhåndtering, dokumentasjon og kommunikasjon kan få alvorlige følger – også i akuttmedisinske situasjoner. Mange av feilene skyldes ikke enkeltpersoner, men komplekse arbeidsforhold, tidspress og systemsvikt.

Artikkelen beskriver blant annet hendelser der overdosering, uteglemt dokumentasjon av forverrede symptomer eller manglende registrering av legemiddelallergier har ført til kritiske situasjoner. Når viktige opplysninger ikke dokumenteres eller formidles korrekt, øker risikoen for forsinket behandling eller livstruende reaksjoner.

Sjekklister og feilrapporteringssystemer løftes frem som effektive verktøy for å forebygge slike feil. Effekten er størst når sjekklistene er tilpasset den kliniske hverdagen, brukes systematisk og kombineres med en åpen rapporteringskultur der målet er læring, ikke skyld.

Ifølge artikkelen kan dette være avgjørende både i sykehus og prehospitalt arbeid – i alt fra legemiddelhåndtering og pasientovervåkning til strukturert overlevering mellom team.