Danmark: Advarer mot å opprette ny yrkesgruppe i ambulansetjenesten

Line Okkenhaug, leder for AMK ved Nordlandssykehuset, har sagt opp stillingen sin. Samtidig har AMK-lege Rune Åsheim bedt om permisjon.

Det melder NRK, som har vært i kontakt med Okkenhaug. Hun ønsker ikke å kommentere oppsigelsen.

Til Bodø Nu bekrefter Åsheim at permisjonssøknaden har sammenheng med den pågående kuttprosessen i ambulansetjenesten.

Nordlandssykehuset vurderer å redusere ambulanseberedskapen i fem kommuner som følge av store økonomiske underskudd.

Roger Østensen, ambulansearbeider og klinikktillitsvalgt i Delta ved Bodø ambulansestasjon, beskriver en krevende situasjon.

– Stemningen begynner å bli ganske dårlig, og det er lite informasjon fra ledelsen. Ansatte opplever at ting lekker til media før vi får vite det internt, sier Østensen til Bodø Nu.

Det er ikke kjent om Okkenhaugs oppsigelse har sammenheng med de planlagte kuttene.

Innbyggere og næringsliv på øyene utenfor Ålesund har tatt i bruk sosiale medier i kampen mot planlagte endringer i ambulansetjenesten. Gjennom korte filmer på Facebook og Instagram forteller de om frykten for å miste den lokale ambulansen, skriver NRK.

Helse Møre og Romsdal har vedtatt å erstatte ambulansene på Harøy, Midsund og i Geiranger med såkalte énredderressurser. Disse kan gi behandling på stedet, men ikke transportere pasienter.

Veronica Norvoll Longva fra Haramsøya er blant dem som deltar i filmene. Hun forteller om da sønnen på åtte år ble akutt syk, og hvor viktig det var at ambulansen kom raskt fram.

– En kan lure på om det skal gå liv før de skjønner alvoret, sier hun i en av filmene.

Også lokale bedrifter har bidratt økonomisk til kampanjen.

Klinikksjef Lars Erik Sjømæling i Helse Møre og Romsdal avviser at helseforetaket ikke lytter til innbyggernes bekymringer. Han understreker at foretaket har møter med berørte kommuner for å sikre et forsvarlig tilbud.

– Vi får mange tilbakemeldinger på pasientopplevelser, både gode og vonde, og det gjør inntrykk, sier Sjømæling til NRK.

Ambulansene i New York bruker stadig lengre tid på å nå pasientene. En ny rapport viser at responstiden ved livstruende medisinske hendelser har økt fra 9 minutter og 19 sekunder i 2015 til 13 minutter og 9 sekunder i 2026.

Det tilsvarer en økning på 41 prosent, ifølge en rapport publisert 16. oktober av New Yorks kommunale kontrollør, Mark Levine.

For mindre alvorlige hendelser er utviklingen enda mer markant. Her har gjennomsnittlig responstid økt fra 13 minutter og 48 sekunder til 28 minutter og 37 sekunder i samme periode.

Rapporten peker på flere årsaker, blant annet bemanningsutfordringer, færre tilgjengelige ambulanser og lengre tid før ambulansene kan forlate sykehusene etter pasientlevering.

Samtidig har antallet livstruende medisinske hendelser økt med nesten 23 prosent siden 2015, mens antallet paramedisinere har holdt seg omtrent uendret.

Rapporten avdekker også store utfordringer med å beholde personell. I perioden 2019–2026 forlot rundt 4300 ambulanseansatte sine stillingskategorier. Mange gikk over til andre stillinger i brannvesenet, der lønningene er betydelig høyere.

Etter fem og et halvt års tjeneste tjener en EMT i New York 68 700 dollar i grunnlønn, mot 105 146 dollar for en brannkonstabel.

Kontrolløren anbefaler betydelige lønnsøkninger for ambulansepersonellet for å redusere gjennomtrekken og sikre en mer stabil og erfaren arbeidsstyrke.

En 64 år gammel ambulansefører mistet livet i et russisk flyangrep mot den ukrainske byen Kherson lørdag 17. oktober. En kvinnelig paramedisiner ble også skadet i angrepene.

Det melder ukrainske Pravda og den ukrainske allmennkringkasteren Suspilne, som viser til opplysninger fra lederen for Khersons militæradministrasjon, Jaroslav Sjanko.

Ifølge myndighetene ble Korabelnyi-distriktet i Kherson angrepet med styrte flybomber. Paramedisineren ble skadet i et nytt angrep mot det samme området, omtalt som et såkalt dobbeltangrep.

Den 64 år gamle ambulanseføreren pådro seg dødelige skader. Det er ikke opplyst nærmere om omstendighetene rundt dødsfallet.

Også flere sivile ble skadet, blant dem en elleve år gammel jente og en familie med et én måned gammelt spedbarn. Familien befant seg i leiligheten sin da angrepet rammet.

Ifølge de siste opplysningene fra militæradministrasjonen ble én person drept og 13 skadet, inkludert to barn, i russiske angrep mot Kherson-området.

Flere LO-topper reagerer kraftig på regjeringens beslutning om å gjennomføre en ny konkurranse om ambulanseflytjenesten. De frykter konsekvenser for beredskapen, særlig i Nord-Norge, skriver FriFagbevegelse.

– Vi kan ikke gamble med pasientsikkerheten og helseberedskapen. Dette er en uklok beslutning som kan føre til nye kriser i beredskapen i Nord-Norge, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

LOs førstesekretær Ingerid Marie Utvik mener beslutningen bryter med Arbeiderpartiets partiprogram, mens Norsk Flygerforbund etterlyser en mer varig organisering av tjenesten.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre viser til at regjeringen har vurdert både statlig overtakelse og direktetildeling. Sistnevnte har imidlertid ikke vist seg mulig for ambulanseflyene. Han understreker at anskaffelsesprosessen må starte nå for å sikre ny operatør innen 2030.

Ansatte i Laerdal Medical skal gjennomføre en sammenhengende HLR-stafett i 24 timer, fra Brasil til Stavanger. Markeringen starter torsdag 15. oktober klokken 17 og avsluttes ett døgn senere, i forbindelse med verdensdagen for gjenoppliving og åpningen av selskapets nye hovedkontor.

Stafetten går gjennom en rekke land, blant annet USA, Australia, Japan, India, Kina og flere europeiske land. Ansatte skal utføre brystkompresjoner på treningsdukker, og hele stafetten sendes direkte internt i selskapet.

– Vi ville ikke at dette skulle være en feiring som bare tilhører Stavanger. Vi ville lage noe som samler kollegene våre over hele verden, og som samtidig minner alle på hvor enkelt det faktisk er å hjelpe noen, sier konsernsjef Alf-Christian Dybdahl i en pressemelding.

Den norske delen av stafetten foregår fredag mellom klokken 08 og 15, både ved fabrikken på Forus og i det nye hovedkontoret i Stavanger.

Stafetten avsluttes fredag klokken 17 under den offisielle åpningen, der nærmere 600 ansatte og gjester skal delta.

Fra 14. oktober har Region Västerbotten og Region Västernorrland tatt i bruk ordningen Sms-livräddare. Frivillige med opplæring i hjerte-lunge-redning kan dermed varsles om mistenkt hjertestans i nærheten.

Når nødsentralen SOS Alarm mottar en melding om mulig hjertestans, kan opptil 30 frivillige i området få varsel gjennom en app. Den viser både veien til pasienten og hvor nærmeste hjertestarter finnes. Målet er å få startet HLR før ambulansen og redningstjenesten kommer fram.

Ved oppstarten onsdag hadde rundt 3700 personer registrert seg i Västerbotten, melder SVT.

– Vi har mye spredt bebyggelse i regionen og lange avstander mellom ressursene. Både redningstjenesten og ambulansene har lang utrykningstid. Derfor er det svært positivt om så mange som mulig melder seg, sier Stian Kvalvik, leder for ambulansetjenesten i Västerbotten, til SVT.

Alle over 18 år med kunnskap om HLR kan registrere seg som frivillige.

Med de to nye regionene er 17 svenske regioner tilknyttet ordningen. Ifølge Region Västerbotten omfatter systemet dermed nærmere 90 prosent av Sveriges befolkning. Over 150.000 frivillige er registrert på landsbasis.

Ansatte ved ambulansestasjonen i Svolvær advarer mot forhastede nedskjæringer i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset. Selv om Lofoten ikke er berørt av de foreslåtte strakstiltakene, frykter de at nye kuttforslag kan ramme området neste år.

Nordlandssykehuset vurderer reduksjoner i ambulansetilbudet i Saltdal, Steigen, Tverlandet og Meløy, samt nedleggelse av ambulansestasjonen på Åse i Andøy.

Til Lofotposten forteller ansatte ved stasjonen i Åvika at de støtter kollegene som nå står i fare for å miste beredskapsressurser.

– Man føler seg aldri trygg. For to år siden var det oss i Lofoten, før det var det sykehusets akuttfunksjon. Nå etter et par år kommer det en lignende argumentasjon for å spare, ved å fjerne biler, sier ambulansearbeider Mattias Hörnquist til avisen.

Lofoten har rundt 50 ansatte som bemanner fem ambulanser i døgnberedskap, fordelt på Svolvær, Gravdal og Moskenes.

De ansatte peker på lange avstander, krevende værforhold og økende turisttrafikk. De understreker også at ambulansene må dekke opp for hverandre når flere oppdrag skjer samtidig.

Anne-Mari Vågsholm forteller at det nylig måtte bemannes opp to reserveambulanser fordi samtlige ambulanser i Lofoten var opptatt med oppdrag.

Nordlandssykehuset skal utarbeide en ny prehospital utviklingsplan neste år. De ansatte ber om at konsekvensene for beredskapen vurderes grundig før nye endringer gjennomføres.

Pasienter med dokumentert sepsismistanke prehospitalt fikk antibiotika tidligere i akuttmottaket enn pasienter uten slik dokumentasjon. Det viser en retrospektiv studie fra universitetssykehuset i Wien, publisert i Wiener klinische Wochenschrift 13. oktober.

Forskerne undersøkte 134 voksne pasienter som ble brakt til sykehuset med ambulansetjenesten og fikk en sepsisdiagnose i akuttmottaket mellom januar 2022 og juni 2025. Hos 30 pasienter, tilsvarende 22 prosent, var sepsismistanke dokumentert i den prehospitale journalen.

I denne gruppen fikk 63,3 prosent antibiotika innen én time etter ankomst, mot 19,2 prosent blant pasientene uten dokumentert sepsismistanke. Median tid til antibiotikabehandling var henholdsvis 32 og 124,5 minutter. Sammenhengen besto etter at forskerne tok hensyn til alder, kjønn og sykdomsalvorlighet målt med qSOFA.

Forskerne fremhever betydningen av systematisk sepsisscreening prehospitalt og av å formidle sepsismistanke tydelig ved overlevering til akuttmottaket.

Studien viser en sammenheng, men fastslår ikke årsak og virkning. Den er gjennomført ved ett sykehus, og muntlig formidlet sepsismistanke uten dokumentasjon kunne ikke fanges opp. Forskerne fant ingen signifikant forskjell i overlevelse, men studien var ikke dimensjonert for å undersøke dødelighet.

En dansk studie fra ambulansetjenesten i Region Midtjylland viste at en alternativ metode for defibrillering reduserte tiden uten brystkompresjoner fra 12,6 til 7,6 sekunder. Nå har to tyske fagpersoner gjennomgått dokumentasjonen og forklarer hvorfor metoden likevel ikke anbefales som rutine.

Metoden kalles «precharging» og innebærer at defibrillatoren lades før hjerterytmen analyseres. Hensikten er å redusere antallet avbrudd i brystkompresjonene under hjerte-lunge-redning.

Ved vanlig avansert HLR stoppes brystkompresjonene kort for å analysere hjerterytmen. Dersom rytmen er sjokkbar, fortsetter kompresjonene mens defibrillatoren lades. Deretter stoppes kompresjonene på nytt for å gi støt.

Med precharging lades defibrillatoren allerede mot slutten av den to minutter lange HLR-syklusen, mens brystkompresjonene fortsetter. Når kompresjonene stoppes for rytmeanalyse, er apparatet dermed klart til å gi støt umiddelbart dersom rytmen er sjokkbar.

På denne måten kan to korte avbrudd erstattes av ett.

I den danske studien fra 2021 ble metoden innført gjennom et strukturert opplæringsprogram i ambulansetjenesten. Resultatene viste en betydelig reduksjon i tiden uten brystkompresjoner.

Men det er fortsatt ikke dokumentert at metoden gir bedre overlevelse eller nevrologisk utfall. Forskerne påpeker også at den danske studien ble gjennomført før brystkompresjoner under lading var innført i den vanlige prosedyren. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til dagens praksis.

I en fagkommentar publisert i Notfall + Rettungsmedizin 13. oktober skriver Alexander Patrick Tabor og Felix Girrbach, begge tilknyttet German Resuscitation Council, at metoden krever god trening og koordinering.

Verken European Resuscitation Council (ERC) eller International Liaison Committee on Resuscitation (ILCOR) anbefaler precharging som rutine. Metoden kan likevel være aktuell i ambulansetjenester der den er systematisk innført og personellet trener regelmessig.

En mann i 30-årene fra Trøndelag er politianmeldt og ekskludert fra hjelpeorganisasjonen Ukraine Frontline Emergency Aid (UFEA) etter en omstridt handel med en ambulanse, skriver Trønder-Avisa.

Mannen bekrefter overfor avisen at han mottok 120.000 kroner på sin private bankkonto fra en svensk-ukrainsk frontsoldat. Pengene skulle gå til en firehjulsdrevet Amarok-ambulanse, men kjøretøyet ble aldri levert til kjøperen.

Saken har sammenheng med en svenskregistrert ambulanse som i september ble funnet forlatt ved Sjøåsen i Namsos, skriver Trønder-Avisa. Mannen bekrefter at han satte fra seg denne ambulansen, men avviser at det ble gjort for å skjule bevis.

UFEA opplyser at organisasjonens navn og dokumenter skal ha blitt brukt i en kjøretøytransaksjon som ikke var avklart med ledelsen, og at betalingen ikke gikk gjennom organisasjonens kontoer.

– Styret har enstemmig vedtatt at forholdet politianmeldes, sier daglig leder Fabian Falch til Trønder-Avisa.

Mannen sier at pengene fortsatt står på kontoen hans, og at han vil tilbakebetale et restbeløp etter at utgifter og utlegg er trukket fra. Partene er uenige om hva som var avtalt og hvilken rolle hjelpeorganisasjonen hadde i handelen.

En ambulansesjåfør og en paramedisiner ble skadet da en russisk drone traff en ambulanse på vei til et oppdrag i Sumy-regionen i Ukraina søndag morgen.

Hendelsen skjedde rundt klokken 05 i Jampil-området. Ambulansemannskapet var på vei til et oppdrag i Svesa da kjøretøyet ble truffet, melder det ukrainske nyhetsbyrået Ukrinform.

Ifølge lederen for den regionale militæradministrasjonen, Oleh Hryhorov, klarte mannskapet å komme seg ut av den skadde ambulansen på egen hånd.

Et annet ambulanseteam rykket deretter ut og evakuerte kollegene, til tross for faren for et nytt droneangrep.

Den 44 år gamle sjåføren og den 59 år gamle paramedisineren fikk medisinsk behandling. Skadene ble foreløpig vurdert som lettere.

Opplysningene er også gjengitt av Ukrainska Pravda og Interfax-Ukraina, som viser til den regionale militæradministrasjonen.

Alle kjøretøyene til den prehospitale tjenesten i Region Nordjylland skal utstyres med såkalte viltfløyter. Bakgrunnen er at tjenesten opplever en del påkjørsler av dyr under utrykningskjøring gjennom skog- og naturområder, skriver BeredskabsInfo.

Viltfløytene er små plastfløyter som monteres utvendig på kjøretøyene. Når ambulansen kjører, presses luft gjennom fløytene. Ifølge Den Præhospitale Virksomhed skaper dette en høyfrekvent lyd som mennesker ikke kan høre, men som skal skremme dyr bort fra veien på avstand.

Fløytene drives dermed av luftstrømmen under kjøring og krever verken strøm eller betjening fra ambulansepersonellet.

Den prehospitale tjenesten håper tiltaket kan redusere antallet farlige situasjoner under utrykning. Dyrepåkjørsler kan både utgjøre en risiko for personer i kjøretøyet og føre til skader på kjøretøy og dyr.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal undersøke om torsdagens omfattende feil i Telenors mobilnett har sammenheng med tidligere hendelser som har rammet nødnumrene.

Nkom varslet torsdag tilsyn med Telenor etter at problemer med taletrafikken førte til at mange fikk problemer med å kontakte nødetatene.

– En del av tilsynet vil være å undersøke om det finnes sammenhenger mellom denne hendelsen og tidligere hendelser i Telenors nett, inkludert tidligere feil som har påvirket nødmeldingstjenesten, opplyser Nkom.

Fire ganger høsten 2024 var nødnumrene helt eller delvis utilgjengelige i store deler av landet, ifølge NTB.

Nkom skal nå innhente dokumentasjon fra Telenor og undersøke blant annet hendelsesforløpet, årsaken til feilen, hvorfor konsekvensene ble så omfattende og om selskapet har oppfylt kravene i regelverket.

Det er fortsatt ikke kjent hvor mange kunder som ble rammet, eller hvor mange nødanrop som eventuelt ikke kom fram. Årsaken til feilen er heller ikke fastslått. Nkom opplyser at det foreløpig ikke er noe som tyder på en bevisst eller ondsinnet handling.

Torsdag omtalte Ambulanseforums nyhetsstudio en ny undersøkelse fra fagforbundet UNISON, der 59 prosent av ambulansearbeiderne oppga at de har opplevd at pasienter blir dårligere mens de venter på å bli overlevert til akuttmottaket.

Nå viser vinterplanen til East Midlands Ambulance Service (EMAS) at utfordringene ventes å fortsette gjennom vinteren. Ambulansetjenesten kan ikke forsikre om at pasienter konsekvent vil bli overlevert til sykehus innen maksimalt 45 minutter.

Målet er at ambulansepersonellet skal kunne overlevere pasienten innen 15 minutter, og at ingen overleveringer skal ta mer enn 45 minutter. EMAS har prosedyrer og eskaleringsrutiner på plass, men skriver at de ikke er sikre på at 45-minuttersgrensen kan overholdes ved alle sykehus. PB-26-171_-_Winter_Plan_2026-27.pdf

Forsinkelser ved sykehusene trekkes fram som en av de viktigste risikoene for ambulansetjenesten kommende vinter, sammen med blant annet økt 999-etterspørsel, sykefravær og utmattelse blant ansatte og dårlig vær.

EMAS har derfor endret turnusene slik at flere ambulanseressurser er tilgjengelige senere på dagen, når forsinkelsene ved sykehusene er størst. Tjenesten planlegger også 20 ekstra bemannede ambulanser gjennom hele natten i vinterperioden.

Vinterplanen gjelder fra 1. november til 31. mars.

LO og Fagforbundet reagerer kraftig på regjeringens beslutning om å gjennomføre en ny konkurranse om ambulanseflytjenesten. Regjeringen begrunner valget med at en direktetildeling innebærer betydelig juridisk risiko. LO og Fagforbundet mener tjenesten bør drives i statlig eller ideell regi.

– Vi kan ikke gamble med en så sentral del av vår helseberedskap, sier Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok.

Organisasjonene viser til problemene ved forrige anbudsrunde i 2018 og 2019, da ambulansefly sto på bakken og staten måtte sette inn tiltak for å sikre beredskapen.

LO og Fagforbundet trekker også fram eierskapet i dagens operatør Avincis. De mener internasjonalt eierskap gir utfordringer med innsyn, og viser til luftambulansetjenestens betydning ved krise eller krig.

De viser samtidig til Arbeiderpartiets partiprogram for 2025–2029, hvor det ifølge Fagforbundet står at partiet vil gjennomføre statlig overtakelse av luftambulansen og se på modeller for samarbeid med ideell sektor.

– Det regjeringa nå gjør er stikk i strid med Arbeiderpartiets eget program, sier Skeibrok.

LO og Fagforbundet ber Stortinget gripe inn for å sikre statlig drift og kontroll over luftambulansetjenesten.

Telenor-kunder fikk torsdag problemer med å ringe nødnumrene etter en omfattende feil i mobilnettet. Både politiet og Helsedirektoratet meldte om store problemer med å få kontakt med nødetatene via mobiltelefon, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Feilen oppstod klokken 15.15 og rammet taletrafikken. Først klokken 17.25 gikk trafikken normalt igjen. SMS, mobildata og bredbånd var ikke berørt, ifølge Telenor.

Nødnettet, som brukes til kommunikasjon internt i nødetatene og med andre beredskapsaktører, fungerte som normalt under hendelsen.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet beskriver hendelsen som alvorlig og varsler tilsyn med Telenor.

– Ekstra alvorlig er det når folk ikke når gjennom til nødetatene, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure.

Årsaken til feilen er foreløpig ikke kjent. Nkom opplyser at ingenting tyder på at problemene skyldtes en villet handling.

Forskningsprofessor Haakon Bryhni ved SimulaMet sier til NRK at et mobilnett skal ha reservesystemer som automatisk tar over dersom det oppstår feil.

– Dette bør løses automatisk på sekunder, sier Bryhni.

Nkom skal nå undersøke hendelsesforløpet og hvilke tiltak som må gjennomføres for å hindre tilsvarende feil.

Fagforeningen Victorian Ambulance Union foreslår at pasienter som er aggressive mot ambulansepersonell, kan få ambulansemedlemskapet sitt suspendert eller avsluttet. Forslaget skal bidra til å redusere vold og trusler mot ambulansepersonell i den australske delstaten Victoria.

Fagforeningsleder Danny Hill mener det i dag er få konsekvenser for personer som angriper, truer eller trakasserer ambulansepersonell.

– Jeg mener virkelig at det finnes mennesker der ute som utgjør en så stor risiko for våre medlemmer at de aldri burde få ambulanse igjen, sier Hill til ABC Radio Melbourne.

Forslaget innebærer at aggressive pasienter kan miste medlemskapet i Ambulance Victoria. ABC omtaler foreløpig forslaget som et initiativ fra fagforeningen.

Dansk Præhospital Selskab støtter planene om en ny bachelorutdanning i paramedisin og prehospitalt arbeid, men reagerer på at de ferdigutdannede skal få tittelen akutbehandler i stedet for paramedisiner.

Selskapet, som er et faglig selskap for ambulanseutdannede i Danmark, hadde ønsket at bachelorutdanningen skulle innebære en videreutvikling av det eksisterende paramedisinerfaget.

– Dansk Præhospital Selskab har ønsket en opkvalifisering og videreutvikling av paramedisinerfaget, ikke etableringen av et nytt og parallelt fag, skriver selskapet, ifølge BeredskabsInfo.

Selskapet peker også på at betegnelsen akutbehandler allerede brukes om andre funksjoner, blant annet personer med ulike former for utvidet førstehjelps- og akuttkurs. De frykter derfor at den nye beskyttede tittelen kan skape uklarhet om kompetanse og faglig identitet.

Den danske regjeringen vil etablere akutbehandler som en ny autorisert faggruppe knyttet til den planlagte bachelorutdanningen. Dersom lovendringen blir vedtatt, vil Danmark dermed få tre autoriserte faggrupper på det prehospitale området: ambulansebehandlere, paramedisinere og akutbehandlere.

Dansk Præhospital Selskab vil nå ta spørsmålet om autorisasjonsmodellen og tittelen opp med danske myndigheter.